@ 'n
  1. dialektform for han
@ -'
  1. brukt for å erstatte eiendomsuffikset -s hos substantiv hvis substantivet slutter på bokstaven s, x eller z.
@ -a
  1. Artikkel som gjør et hunkjønnssubstantiv til bestemt form entall, f. eks. jenta, jakka.
  2. Artikkel som gjør et intetkjønnssubstantiv til bestemt form flertall, f. eks. husa, borda.
@ -abel
  1. Et adjektivssuffiks som henspeiler på at noe er mulig eller i stand til å være mottager av en handling (der handlingen er verbet som sammenstilles med suffikset)
@ -aktig
  1. betegner at noe likner på noe, minner om noe
  2. sjeldnere: at noe er beheftet med noe
@ -an
  1. (organisk kjemi) Endelse som sier at stoffet er et alkan; et mettet hydrokarbon, innen organisk nomenklatur.
@ -ande
  1. Brukt til å lage preteritum partisipp av verb, i ord som liggande, sovande
  2. Brukt til å lage adverb av substantiv og adjektiv, i ord som bekande
  3. Brukt til å danne ordenstall som sjuande, niande
@ -ane
  1. Artikkel som gjør et substantiv til bestemt form flertall, f. eks. betydningane, fiskane.
@ -ar
  1. Artikkel som gjør et substantiv til ubestemt form flertall, f.eks. bilar, fobiar.
@ -ast
  1. brukt for å danne passiv av verb, f.eks. gjerast.
  2. brukt for å danne resiprokt verb av et annet, f.eks. møtast, snakkast
@ -bar
  1. suffiks som lager adjektiv av substantiv (fruktbar), verb (sammenlignbar) og adjektiv (åpenbar)
@ -bygg
  1. Brukt for å danne demonym (innbyggernavn) av stedsnavn, f.eks. malvikbygg og selbygg.
@ -børing
  1. Brukt for å danne demonym (innbyggernavn) av stedsnavn, f.eks. askerbøring og skaubøring. Mest forekommende i området nordvest i Oslofjorden.
@ -cen
  1. (geologi) relatert til den geologiske æraen kenozoikum; nåværende geologiske æra; alle geologiske epoker innenfor denne æraen har fått navn som slutter på -cen, slik som f.eks. holocen
@ -dom
  1. suffiks som danner substantiv av adjektiv
  2. suffiks som danner substantiv av substantiv
@ -else
  1. Suffiks som danner substantiv av verbrøtter
@ -en
  1. Artikkel som gjør et hankjønnssubstantiv til bestemt form entall, f. eks. bilen, musikken.
  2. (organisk kjemi) Endelse som sier at stoffet er et alken, innen organisk nomenklatur.
@ -ende
  1. Brukt til å lage preteritum partisipp av verb, i ord som liggende, sovende
  2. Brukt til å lage adverb av substantiv og adjektiv, i ord som bekende
  3. Brukt til å danne ordenstall som sjuende, niende
@ -ene
  1. Artikkel som gjør et substantiv til bestemt form flertall, f. eks. husene, bilene.
@ -ens
  1. Suffiks som danner abstrakte substantiv, slik som dissens, frekvens, immanens, valens
@ -er
  1. Suffiks som danner substantiv av verb, som f.eks. lære --> lærer, fiske --> fisker
  2. Artikkel som gjør substantiv til ubestemt form flertall, f. eks. biler, jenter.
@ -et
  1. Artikkel som gjør et intetkjønnssubstantiv til bestemt form entall, f. eks. dokumentet, galleriet.
@ -ferdig
  1. brukt for å lage adjektiv av substantiv: å være klar for, som i gifteferdig
  2. brukt for å lage adjektiv av substantiv: være gjennomsyret av, som i kunstferdig
  3. brukt for å lage adjektiv av adjektiv: å være tilbøyelig til, å fare slik fram, som i stillferdig
  4. brukt for å lage adjektiv av verb: å være klar for eller på grensen til, som i segneferdig
  5. brukt for å lage adjektiv av substantiv: kvaliteten å være dyktig når det gjelder …
  6. brukt å lage adjektiv av verb: kvaliteten å være kapabel til
@ -før
  1. Brukt å lage adjektiv av verb: kvaliteten å være i stand til å gjøre noe, som i talefør.
@ -heit
  1. suffiks som gir adjektiv en substantivisk mening.
@ -het
  1. suffiks som gir adjektiv en substantivisk mening.
  2. suffiks som gir mengdeord en substantivisk mening
  3. suffiks som gir substantiv en annen mening
@ -i
  1. Artikkel som gjør et hunnkjønnssubstantiv til bestemt form entall, f.eks. soli.
  2. Artikkel som gjør et intetkjønnssubstantiv til bestemt form flertall, f. eks. brødi, hjuli.
@ -ing
  1. Brukt for å danne verbale substantiv av verb, som i sykling.
  2. Brukt for å danne substantiv av adjektiv, som i slemming.
  3. Brukt for å danne substantiv av andre substantiv, som i viking
  4. Brukt for å danne substantiv (innbyggernavn) av stedsnavn, f.eks. bæring, elverumsing, østfolding.
@ -inne
  1. suffiks som angir en kvinnelig eller hunkjønnet versjon av et substantiv.
@ -isere
  1. Brukt for å produsere verb av adjektiv, betyr å lage.
@ -isk
  1. suffiks brukt for å danne adjektiv av substantiv, ofte i tyske ord el. etter tysk mønster, i ord som britisk, dyrisk og jordisk.
@ -isme
  1. Betegner tilstand eller forhold, som i analfabetisme eller organisme.
  2. Betegner ideologi eller religiøs retning, som i marxisme eller gnostisisme.
  3. (negativt) Betegner politisk eller sosial holdning, som i rasisme.
  4. Betegner kunstnerisk retning eller klassifisering, som i surrealisme eller klassisisme
  5. Brukt for å danne substantiv av språk; betegner språklig påvirkning, som i anglisisme.
@ -itet
  1. Suffiks som former substantiver og karakteriserer en egenskap, tilstand eller et fenomen.
  2. Suffiks som former substantiver som karakteriserer gjenstanders art eller beskaffenhet.
  3. Suffiks som former substantiver som karakteriserer institusjoner eller tilknytning.
@ -laus
  1. suffiks som lager adjektiv av substantiv: noe som mangler, er fri for det som er beskrevet i forleddet
@ -ledes
  1. brukt for å danne adjektiv, adverb eller pronomen
@ -leg
  1. Suffiks som danner adjektiv av substantiv, f.eks. oversiktleg.
  2. Suffiks som danner adjektiv av verb, f.eks. brukeleg.
  3. Suffiks som danner adjektiv av adverb, f.eks. austleg
  4. Suffiks som danner adjektiv av adjektiv, med den egenskap første del nevner, f.eks. kjærleg.
  5. Suffiks som danner adverb, f.eks. gladeleg, visseleg.
@ -lig
  1. Suffiks som danner adjektiv av substantiv, f.eks. oversiktlig.
  2. Suffiks som danner adjektiv av verb, f.eks. brukelig.
  3. Suffiks som danner adjektiv av adverb, f.eks. østlig
  4. Suffiks som danner adjektiv av adjektiv, med den egenskap første del nevner, f.eks. kjærlig.
  5. Suffiks som danner adverb, f.eks. gladelig, visselig.
@ -logi
  1. læren eller vitenskapen om det som omtales i første delen av ordet som dannes, f.eks. biologi, teknologi
@ -løs
  1. suffiks som lager adjektiv av substantiv: noe som mangler, er fri for det som er beskrevet i forleddet
@ -makeri
  1. (i sammensetninger) plass hvor man lager noe, verksted og / eller utsalgssted
  2. (i sammensetninger) det å lage noe, sette noe sammen eller gjøre noe
@ -messig
  1. Suffiks som danner adjektiv av substantiv, f.eks. fagmessig, hensiktsmessig, tidsmessig
@ -metri
  1. Suffiks som danner substantiv relatert til målenheter og måling.
@ -ning
  1. Brukt istedenfor -ing i ord der stammen ender på n, f.eks. likning.
  2. Brukt for å danne ord med annen betydning enn den tilsvarende med -ing, f.eks. brytning, setning.
  3. Brukt for å danne verbale substantiv av verb med konkret betydning, som i bygning, krysning, skapning.
  4. Brukt for å danne verbale substantiv av verb med abstrakt betydning som alternativ til -ing, som i ridning, dyrkning.
  5. Brukt for å danne substantiv av andre substantiv, som i slektning
  6. Brukt for å danne substantiv (innbyggernavn) av stedsnavn, f.eks. totning.
  7. Særlig nynorsk: Brukt for å danne substantiv av adjektiv, som i halvning.
@ -s
  1. suffiks brukt for å danne eieform av substantiv, f.eks. menneskets, Pers.
  2. brukt for å danne passiv av verb, f.eks. lokaliseres.
  3. brukt for å danne resiprokt verb av et annet, f.eks. møtes, snakkes
@ -sjon
  1. suffiks som danner substantiv av verb; som regel av verb som har rot i latin, som f.eks. informasjon, substitusjon
@ -sk
  1. brukt for å lage adjektiv av substantiv som er navn på innbyggere, nasjonaliteter og navn på geografiske områder, i ord som dansk, svensk og visse andre ord som bondsk og himmelsk.
  2. brukt for å lage adjektiv av visse verb, som i glemsk, spotsk
  3. brukt for å lage adjektiv av visse adjektiv, som i hedensk, ilsk.
@ -skap
  1. brukt for å danne substantiv
@ -verk
  1. resultatet av fokusert aktivitet, arbeid
  2. industriell fasilitet
@ -vis
  1. Suffiks brukt for å danne adverb av adjektiv og substantiv, som i tydeligvis.
@ -yl
  1. (organisk kjemi) Endelse som sier at stoffet er et alkyl, innen organisk nomenklatur.
@ -yn
  1. (organisk kjemi) Endelse som sier at stoffet er et alkyn, innen organisk nomenklatur.
@ -øs
  1. brukt for å danne adjektiv, i ord som nervøs, sjenerøs
@ 1. Joh
  1. Forkortelse for Johannes' første brev, bok i Bibelen.
@ 1. Kong
  1. Forkortelse for Første kongebok, bok i Bibelen.
@ 1. Kor
  1. Forkortelse for Paulus' første brev til korinterne, bok i Bibelen.
@ 1. Krøn
  1. Forkortelse for Første Krønikebok, bok i Bibelen.
@ 1. Mos
  1. Forkortelse for Første Mosebok, bok i Bibelen.
@ 1. Pet
  1. Forkortelse for Peters første brev, bok i Bibelen.
@ 1. Sam
  1. Forkortelse for Første Samuelsbok, bok i Bibelen.
@ 1. Tess
  1. Forkortelse for Paulus' første brev til tessalonikerne, bok i Bibelen.
@ 1. Tim
  1. Forkortelse for Paulus' første brev til Timoteus, bok i Bibelen.
@ 1. verdenskrig
  1. første verdenskrig
@ 2. Joh
  1. Forkortelse for Johannes' andre brev, bok i Bibelen.
@ 2. Kong
  1. Forkortelse for Andre kongebok, bok i Bibelen.
@ 2. Kor
  1. Forkortelse for Paulus' andre brev til korinterne, bok i Bibelen.
@ 2. Krøn
  1. Forkortelse for Andre Krønikebok, bok i Bibelen.
@ 2. Mos
  1. Forkortelse for Andre Mosebok, bok i Bibelen.
@ 2. Pet
  1. Forkortelse for Peters andre brev, bok i Bibelen.
@ 2. Sam
  1. Forkortelse for Andre Samuelsbok, bok i Bibelen.
@ 2. Tess
  1. Forkortelse for Paulus' andre brev til tessalonikerne, bok i Bibelen.
@ 2. Tim
  1. Forkortelse for Paulus' andre brev til Timoteus, bok i Bibelen.
@ 3. Joh
  1. Forkortelse for Johannes' tredje brev, bok i Bibelen.
@ 3. Mos
  1. Forkortelse for Tredje Mosebok, bok i Bibelen.
@ 4. Mos
  1. Forkortelse for Fjerde Mosebok, bok i Bibelen.
@ 5. Mos
  1. Forkortelse for Femte Mosebok, bok i Bibelen.
@ A : m.
  1. språklyden
  2. bokstaven, grafemet
@ ADSL
  1. Teknologi for høyhastighetstransport av data over telefonlinje, hvor asymmetrisk overføring benyttes.
@ AFP
  1. avtalefestet pensjon
  2. alfa-fetoprotein, glykoprotein naturlig forekommende i fostre
@ AIDS
  1. Feilstaving av aids.
@ AMK
  1. akuttmedisinsk kommunikasjonssentral
@ AS
  1. Forkortelse for aksjeselskap.
@ Aa
  1. Norsk etternavn
@ Aabel
  1. Norsk etternavn
@ Aabenraa
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Aaberg
  1. Norsk etternavn
@ Aaby
  1. Norsk etternavn
@ Aadland
  1. Norsk etternavn
@ Aae
  1. Norsk etternavn
@ Aagaard
  1. Norsk etternavn
@ Aagesen
  1. Norsk etternavn
@ Aagot
  1. Norsk kvinnenavn
@ Aakre
  1. Norsk etternavn
@ Aakvik
  1. Norsk etternavn
@ Aaland
  1. Norsk etternavn
@ Aalberg
  1. Norsk etternavn
@ Aalborg
  1. Kommune i regionen Nordjylland i Danmark
@ Aalvik
  1. Norsk etternavn
@ Aam
  1. Norsk etternavn
@ Aamodt
  1. Norsk etternavn
@ Aamot
  1. Norsk etternavn
@ Aandal
  1. Norsk etternavn
@ Aanensen
  1. Norsk etternavn
@ Aanerud
  1. Norsk etternavn
@ Aanes
  1. Norsk etternavn
@ Aanestad
  1. Norsk etternavn
@ Aanonsen
  1. Norsk etternavn
@ Aanstad
  1. Norsk etternavn
@ Aardal
  1. Norsk etternavn
@ Aarflot
  1. Norsk etternavn
@ Aarhus
  1. Norsk etternavn
@ Aarnes
  1. Norsk etternavn
@ Aarrestad
  1. Norsk etternavn
  2. Stedsnavn i Norge, blant annet i Undheim i Time, Helleland i Eigersund og Hauge i Dalane.
@ Aarsand
  1. Norsk etternavn
@ Aarset
  1. Norsk etternavn
@ Aarseth
  1. Norsk etternavn
@ Aarskog
  1. Norsk etternavn
@ Aarsland
  1. Norsk etternavn
@ Aarstad
  1. Norsk etternavn
@ Aarum
  1. Norsk etternavn
@ Aarvik
  1. Norsk etternavn
@ Aas
  1. Norsk etternavn
@ Aasberg
  1. Norsk etternavn
@ Aase
  1. Norsk kvinnenavn
  2. Norsk etternavn
@ Aasen
  1. Norsk etternavn
@ Aaserud
  1. Norsk etternavn
@ Aaseth
  1. Norsk etternavn
@ Aasgaard
  1. Norsk etternavn
@ Aasheim
  1. Norsk etternavn
@ Aasland
  1. Norsk etternavn
@ Aaslund
  1. Norsk etternavn
@ Aass
  1. Norsk etternavn
@ Aasta
  1. Norsk kvinnenavn
@ Abbas
  1. Norsk etternavn
@ Abdi
  1. Norsk etternavn
@ Abdullah
  1. Norsk etternavn
@ Abelsen
  1. Norsk etternavn
@ Aberdeen
  1. by i Skottland
@ Abessinia
  1. Historisk navn på Etiopia.
@ Abkhasia
  1. Autonom republikk i Georgia.
@ Abraham
  1. Norsk mannsnavn
  2. (bibelsk person)
@ Abrahamsen
  1. Norsk etternavn
@ Acre
  1. delstat i Brasil
  2. by i Israel, også kjent som Akko
@ Adam
  1. Norsk mannsnavn.
  2. (bibelsk person) I følge Bibelen og Koranen, den første mannen og stamfaren til menneskerasen.
@ Aden
  1. Norsk etternavn
@ Adolf
  1. Norsk mannsnavn
@ Adolfsen
  1. Norsk etternavn
@ Adonis
  1. (gresk mytologi) En vakker, ung mann elsket av Afrodite
@ Adrian
  1. Norsk mannsnavn
@ Adsjaria
  1. Autonom republikk i Georgia.
@ Afghanistan : [afga:´nistan]
  1. (land) en stat i Asia
@ Afrika
  1. kontinent og verdensdel sør for Middelhavet og øst for Atlanterhavet.
@ Afrika-Eurasia
  1. Afrika og Eurasia som ett kontinent
@ Afzal
  1. Norsk etternavn
@ Aga
  1. Norsk etternavn
@ Agdenes
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Aglen
  1. Norsk etternavn
@ Agnes
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ahlsen
  1. Norsk etternavn
@ Ahmad
  1. Norsk etternavn
@ Ahmadi
  1. Norsk etternavn
@ Ahmed
  1. Norsk etternavn
@ Aina
  1. Norsk kvinnenavn
@ Aker
  1. Norsk etternavn
@ Akershus
  1. fylke i Norge
@ Akershus'
  1. bøyningsform av Akershus
@ Akhtar
  1. Norsk etternavn
@ Akko
  1. by i Israel
@ Akram
  1. Norsk etternavn
@ Aksdal
  1. Norsk etternavn
@ Aksel
  1. Norsk mannsnavn
@ Akselsen
  1. Norsk etternavn
@ Aksnes
  1. Norsk etternavn
@ Akterstavnen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Akterstemnen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Alabama
  1. En delstat i USA.
@ Alagoas
  1. delstat i Brasil
@ Alaska
  1. En delstat i USA.
@ Albania
  1. (land) land i Europa
@ Albert
  1. Norsk mannsnavn
@ Albertsen
  1. Norsk etternavn
@ Albertslund
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Albrigtsen
  1. Norsk etternavn
@ Aleksander
  1. Norsk mannsnavn
@ Aleksandersen
  1. Norsk etternavn
@ Alexander
  1. Norsk mannsnavn
@ Alexandersen
  1. Norsk etternavn
@ Alexandra
  1. Norsk kvinnenavn
@ Alf
  1. Norsk mannsnavn
@ Alfheim
  1. Norsk etternavn
@ Alfhild
  1. Norsk kvinnenavn
@ Alfild
  1. Norsk kvinnenavn
@ Alfred
  1. Norsk mannsnavn
@ Alfredsen
  1. Norsk etternavn
@ Alfsen
  1. Norsk etternavn
@ Alger
  1. hovedstaden i Algerie
@ Algerie
  1. (land) Stat i det nordvestlige Afrika
@ Ali
  1. Norsk etternavn
@ Alice
  1. Norsk kvinnenavn
@ Aline
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Allerød
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Allum
  1. Norsk etternavn
@ Alma
  1. Norsk kvinnenavn
@ Almaas
  1. Norsk etternavn
@ Alme
  1. Norsk etternavn
@ Almli
  1. Norsk etternavn
@ Alnes
  1. Norsk etternavn
@ Alsaker
  1. Norsk etternavn
@ Alstad
  1. Norsk etternavn
@ Alstahaug
  1. kommune i Nordland
@ Alsvik
  1. Norsk etternavn
@ Alta
  1. kommune i Finnmark
@ Altaret
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Alteret
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Alutor
  1. Et urfolk som lever i kamchatkahalvøyen i vest-sibir.
  2. (språk) Et tsjukotko-kamtsjatkansk språk som snakkes av Alutor folket
@ Alvdal
  1. kommune i Hedmark
@ Alver
  1. Norsk etternavn
@ Alvestad
  1. Norsk etternavn
@ Alvheim
  1. Norsk etternavn
@ Am
  1. Forkortelse for Amos, bok i Bibelen.
@ Amalie
  1. Norsk kvinnenavn
@ Amanda
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Amazonas
  1. delstat i Brasil
  2. provins i Colombia
  3. region i Peru
  4. delstat i Venezuela
  5. Amazonområdet
  6. Amazonaselva
@ Amble
  1. Norsk etternavn
@ Amdal
  1. Norsk etternavn
@ Amerika
  1. (kontinent) Nord-Amerika og Sør-Amerika
  2. Amerikas forente stater, USA
@ Amerikas forente stater
  1. (land) et land i Nord-Amerika som betstår av 50 delstater, som grenser mot Canada og Mexico, strekker seg fra Atlanteren til Stillehavet. Inkluderer også Alaska og Hawaii
@ Amin
  1. Norsk etternavn
@ Amlie
  1. Norsk etternavn
@ Amos
  1. Trettiende bok i Bibelen, omfatter ni kapitler
  2. Navn i pastor Tekua
@ Amsterdam
  1. Hovedstad i Nederland.
@ Amundsen
  1. Norsk etternavn
@ Anda
  1. Norsk etternavn
@ Andalucía
  1. En av Spanias autonome regioner, den mest befolkede og geografisk plassert lengst sør, med hovedstaden Sevilla.
@ Andalusia
  1. En av Spanias autonome regioner, den mest befolkede og geografisk plassert lengst sør, med hovedstaden Sevilla.
@ Andebu
  1. kommune i Vestfold
@ Anders
  1. Norsk mannsnavn
@ Andersen
  1. Norsk etternavn
@ Anderson
  1. Norsk etternavn
@ Anderssen
  1. Norsk etternavn
@ Andersson
  1. Norsk etternavn
@ Andes
  1. fjellkjede langs vestkysten av Sør-Amerika
@ Andhra Pradesh
  1. Delstat i India, med Hyderabad som hovedstad.
@ Andorra
  1. (land) land i Europa
@ Andorsen
  1. Norsk etternavn
@ Andre
  1. Norsk mannsnavn
@ Andre Krønikebok
  1. Fjortende bok i Bibelen, omfatter trettiseks kapitler
@ Andre Mosebok
  1. Andre bok i Det gamle testamentet i Bibelen, andre bok i Toráen.
@ Andre kongebok
  1. Tolvte bok i Bibelen, omfatter tjuefem kapitler
@ Andrea
  1. Norsk kvinnenavn
@ Andreas
  1. Norsk mannsnavn
@ Andreassen
  1. Norsk etternavn
@ Andresen
  1. Norsk etternavn
@ Andrine
  1. Norsk kvinnenavn
@ Andromeda
  1. (gresk mytologi) Datter av Kefeus og Kassiopeia, konge og dronning av Eritrea, reddet fra å bli ofret til et sjøuhyre av Persevs som giftet seg med henne; mor til Perses, konge av Persia.
  2. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Andvik
  1. Norsk etternavn
@ Andøy
  1. kommune i Nordland
@ Anelise
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Anette
  1. Norsk kvinnenavn
@ Anfinsen
  1. Norsk etternavn
@ Angell
  1. Norsk etternavn
@ Angelsen
  1. Norsk etternavn
@ Angeltveit
  1. Norsk etternavn
@ Angola
  1. (land) Stat i Afrika
@ Angvik
  1. Norsk etternavn
@ Anita
  1. Norsk kvinnenavn
@ Anja
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ankara
  1. Tyrkias hovedstad
@ Ann
  1. Norsk kvinnenavn
@ Anna
  1. Norsk kvinnenavn
@ Anne
  1. Norsk kvinnenavn
  2. fransk variant av kvinnenavnet Anna
@ Anne-Lise
  1. Norsk kvinnenavn
@ Anne-Marie
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Annelen
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Anneline
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Annemette
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Annemor
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Annette
  1. Norsk kvinnenavn
@ Anngerd
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Anniken
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Annita
  1. Norsk kvinnenavn
@ Annmarie
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Anny
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Anthonsen
  1. Norsk etternavn
@ Anti
  1. Norsk etternavn
@ Antigua og Barbuda
  1. land i Karibia
@ Anton
  1. Norsk mannsnavn
@ Antonie
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Antonsen
  1. Norsk etternavn
@ Anwar
  1. Norsk etternavn
@ Ap
  1. Forkortelse for det norske partiet Arbeiderpartiet
@ Apeland
  1. Norsk etternavn
@ Apg
  1. Forkortelse for Apostlenes gjerninger, bok i Det nye testamentet i Bibelen.
@ Apostlenes gjerninger
  1. Femte bok i Det nye testamentet, omfatter 28 kapitler
@ Aragon
  1. En av Spanias autonome regioner, ligger nordøst i landet, hovedstad Zaragoza.
@ Arctander
  1. Norsk etternavn
@ Are
  1. Norsk mannsnavn
@ Aremark
  1. kommune i Østfold
@ Arendal
  1. kommune i Aust-Agder
@ Argentina
  1. (land) land i Sør-Amerika
@ Arild
  1. Norsk mannsnavn
@ Arizona
  1. En delstat i USA.
@ Arkansas
  1. En delstat i USA.
@ Armenia
  1. (land) land i Asia
@ Arne
  1. Norsk mannsnavn
@ Arneberg
  1. Norsk etternavn
@ Arnesen
  1. Norsk etternavn
@ Arnestad
  1. Norsk etternavn
@ Arnhild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Arnold
  1. Norsk mannsnavn
@ Arntsen
  1. Norsk etternavn
@ Arntzen
  1. Norsk etternavn
@ Aron
  1. (bibelsk person) (kristendom og jødedom) Moses' eldre bror i Andre Mosebok.
  2. Norsk mannsnavn
@ Aronsen
  1. Norsk etternavn
@ Arris
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Arshad
  1. Norsk etternavn
@ Arthur
  1. Norsk mannsnavn
@ Arvesen
  1. Norsk etternavn
@ Arvid
  1. Norsk mannsnavn
@ Asbjørn
  1. Norsk mannsnavn
@ Aserbajdsjan
  1. (land) land i Asia
@ Asheim
  1. Norsk etternavn
@ Ashraf
  1. Norsk etternavn
@ Asia
  1. Verdensdel som består av den østlige delen av kontinentet Eurasia.
@ Ask
  1. Norsk etternavn
@ Aske
  1. Norsk etternavn
@ Askeland
  1. Norsk etternavn
@ Askepott
  1. Kjent folkeeventyr om ung pike som fratas posisjonen sin etter sin fars død, men ender opp med å gifte seg med landets prins; finnes i flere versjoner, hvorav den franske (nedskrevet av Charles Perrault) er mest kjent.
  2. Hovedpersonen i dette eventyret.
@ Asker
  1. kommune i Akershus
@ Askildsen
  1. Norsk etternavn
@ Askim
  1. kommune i Østfold
  2. Norsk etternavn
@ Askvik
  1. Norsk etternavn
@ Askvoll
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Askøy
  1. kommune i Hordaland
@ Aslak
  1. Norsk mannsnavn.
@ Aslaksen
  1. Norsk etternavn
@ Aslam
  1. Norsk etternavn
@ Aslaug
  1. Norsk kvinnenavn
@ Asp
  1. Norsk etternavn
@ Aspaas
  1. Norsk etternavn
@ Aspelund
  1. Norsk etternavn
@ Aspen
  1. Norsk etternavn
@ Aspenes
  1. Norsk etternavn
@ Asphaug
  1. Norsk etternavn
@ Assens
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Asta
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Astri
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Astrid
  1. Norsk kvinnenavn
@ Astrup
  1. Norsk etternavn
@ Atlas
  1. en skikkelse i gresk mytologi
  2. en av planeten Saturns måner
  3. Afrikas lengste fjellkjede, Atlasfjellene
@ Atlasfjellene
  1. fjellkjede nordvest i Afrika
@ Auchwits
  1. Feilstaving av Auschwitz.
@ Auchwitz
  1. Feilstaving av Auschwitz.
@ Aud
  1. Norsk kvinnenavn
@ Audnedal
  1. kommune i Vest-Agder
@ Auestad
  1. Norsk etternavn
@ Augestad
  1. Norsk etternavn
@ August
  1. Norsk mannsnavn
@ Aukland
  1. Norsk etternavn
@ Aukra
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Aulie
  1. Norsk etternavn
@ Aunan
  1. Norsk etternavn
@ Aune
  1. Norsk etternavn
@ Aurdal
  1. Norsk etternavn
@ Aure
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Aurland
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Aurskog-Høland
  1. kommune i Akershus
@ Aurstad
  1. Norsk etternavn
@ Auschwits
  1. Feilstaving av Auschwitz.
@ Auschwitz
  1. berømt konsentrasjonsleir og symbol for det onde i nazismen
@ Aushwitz
  1. Feilstaving av Auschwitz.
@ Ausland
  1. Norsk etternavn
@ Aust-Agder
  1. fylke i Norge
@ Aust-Timor
  1. alternativ skrivemåte av Øst-Timor
@ Austad
  1. Norsk etternavn
@ Austerrike
  1. (land) land i Europa
@ Austevoll
  1. kommune i Hordaland
@ Austlandet
  1. Den austlegste landsdelen i Sør-Noreg, omfattar fylkane Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark.
@ Austnes
  1. Norsk etternavn
@ Australia
  1. (land) land i Oseania
  2. kontinent
@ Austrheim
  1. kommune i Hordaland (nord), drygt seks mil nord for Bergen, tre mil frå Knarvik og Frekhaug.
@ Auswits
  1. Feilstaving av Auschwitz.
@ Auswitz
  1. Feilstaving av Auschwitz.
@ Averøy
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Avogadros lov
  1. fysisk lov for gasser; lov som sier at antall partikler i et gitt volum i gassform er uavhengig av størrelsen og massen av dem
@ Axelsen
  1. Norsk etternavn
@ Aziz
  1. Norsk etternavn
@ B : m.
  1. språklyden
  2. bokstaven, grafemet; andre bokstav i det norske alfabetet
@ BH
  1. (klesplagg) Forkortelse for brystholder
@ Ba
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Babben
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Badakhshan
  1. Provins i Afghanistan.
@ Baden-Württemberg
  1. Delstat i Tyskland, med Stuttgart som hovedstad.
@ Bahamas
  1. (land) land i Nord-Amerika, lokalisert i Vest-India
@ Bahrain
  1. (land) land i Asia
@ Balestrand
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Ballangen
  1. kommune i Nordland
@ Ballerup
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Balsfjord
  1. kommune i Troms
@ Bamble
  1. kommune i Telemark
@ Bangkok
  1. Hovedstad i Thailand
@ Bangladesh
  1. (land) land i Asia
@ Barbados
  1. (land) en øystat i Vestindia
@ Barbro
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Barcelona
  1. En by in Spania, hovedstad i regionen Catalonia
@ Bardu
  1. kommune i Troms
@ Bayern
  1. Delstat i Tyskland, med München som hovedstad.
@ Bačka
  1. område i Serbia, Ungarn og Kroatia
@ Beate
  1. Norsk kvinnenavn
@ Begeret
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Beiarn
  1. kommune i Nordland
@ Beirut
  1. Hovedstad i Libanon
@ Belarus
  1. en stat i Europa, frem til 2022 offisielt kalt Hviterussland på norsk.
@ Belgia
  1. (land) land i Europa
@ Belize
  1. (land) en stat i Mellom-Amerika
@ Benedicte
  1. Norsk kvinnenavn
@ Benedikte
  1. Norsk kvinnenavn
@ Benin
  1. (land) Stat i Afrika
@ Benjamin
  1. Norsk mannsnavn
@ Bente
  1. Norsk kvinnenavn
@ Beograd
  1. Hovedstaden i Serbia.
@ Berendina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Berenikes hår
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Berg
  1. kommune i Troms
@ Bergen
  1. by og kommune i Hordaland
  2. by i Nord-Holland, Nederland
  3. by i Limburg, Nederland
@ Bergens
  1. bøyningsform av Bergen
@ Bergly
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Berina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Berit
  1. Norsk kvinnenavn
@ Berlevåg
  1. kommune i Finnmark
@ Berlin
  1. hovedstaden i Tyskland og administrativ delstat i Tyskland.
@ Bern
  1. Hovedstaden i Sveits.
@ Bernhard
  1. Norsk mannsnavn
@ Bernt
  1. Norsk mannsnavn
@ Bertha
  1. Norsk kvinnenavn; feminin form av Bert eller Bertil
@ Berthea
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Betlehem
  1. (by) By i oldtidens Israel, i dag palestinsk, kjent som Jesu fødeby.
@ Bhutan
  1. land i Asia
@ Bibelen
  1. en samling av kanoniske skrifter innen jødisk og kristen religion
@ Big Bang
  1. (fysikk) Den kosmiske hendelsen som henviser til begynnelsen av tid og den pågående utvidelsen av rom og det synlige universet. Universets evolusjon siden dette begynnelsespunktet er beskrevet ved big-bang-teorien.
@ Bihar
  1. Delstat i India, med Patna som hovedstad.
@ Bildehoggaren
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Bilethoggaren
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Billedhuggeren
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Billund
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Bindal
  1. kommune i Nordland
@ Birger
  1. Norsk mannsnavn
@ Birgit
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Birgitte
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Birkenes
  1. kommune i Aust-Agder
@ Bjarkøy
  1. kommune i Troms
@ Bjarne
  1. Norsk mannsnavn
@ Bjelke
  1. norsk (og dansk) etternavn
@ Bjerkreim
  1. kommune i Rogaland
@ Bjugn
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Bjørg
  1. Norsk kvinnenavn
@ Bjørn
  1. Norsk mannsnavn
@ Bjørnepassaren
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Bjørnevokteren
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Bodil
  1. Norsk kvinnenavn
@ Bodø
  1. kommune i Nordland
  2. en by, fylkeshovedstad i Nordland fylke, pop. 45,000.
@ Bokn
  1. kommune i Rogaland
@ Bolivia
  1. (land) land i Sør-Amerika
@ Bordet
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Borghild
  1. Norsk kvinnenavn
@ Borgny
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Bornholm
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Bosnia-Hercegovina
  1. (land) land i Europa
@ Bosnia-Herzegovina
  1. Feilstaving av Bosnia-Hercegovina.
@ Botswana
  1. (land) Stat i Afrika
@ Brandenburg
  1. Delstat i Tyskland, med Potsdam som hovedstad.
@ Brasil
  1. (land) land i Sør-Amerika
@ Bratislava
  1. Hovedstaden i Slovakia.
@ Bremanger
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Bremen
  1. Tysk by.
  2. Delstat i Tyskland, med Bremen (1) som hovedstad og som i tillegg (bare) omfatter byen Bremerhaven.
@ Brit
  1. Norsk kvinnenavn
@ Brita
  1. Norsk kvinnenavn
@ Britt
  1. Norsk kvinnenavn
@ Brummundal
  1. Feilstaving av Brumunddal.
@ Brummunddal
  1. Feilstaving av Brumunddal.
@ Brumundal
  1. Feilstaving av Brumunddal.
@ Brunei
  1. (land) en stat i Asia
@ Brussel
  1. Hovedstaden i Belgia.
@ Brøndby
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Brønderslev-Dronninglund
  1. Kommune i regionen Nordjylland i Danmark
@ Brønnøy
  1. kommune i Nordland
@ Budapest
  1. Hovedstaden i Ungarn.
@ Bugøynes
  1. tettsted og fiskevær i Sør-Varanger kommune i Finnmark
@ Bulgaria
  1. (land) land i Europa
@ Burkina Faso
  1. (land) Stat i Afrika
@ Burundi
  1. (land) Stat i Afrika
@ Buskerud
  1. fylke i Norge
@ Bygland
  1. kommune i Aust-Agder
@ Bykle
  1. kommune i Aust-Agder
@ Bysants
  1. den antikke greske byen ved Bosporos, senere kjent som Konstantinopel, og nå som Istanbul
@ Båtsfjord
  1. kommune i Finnmark
@ Bærum
  1. kommune i Akershus
@ Bø
  1. kommune i Telemark
  2. kommune i Nordland
@ Bømlo
  1. kommune i Hordaland
@ CD : m.
  1. (informatikk, musikk) Lagringseining for digitale data. Kompaktplate; plate av rund form, brukes ofte til musikkavspilling og/eller lagring av digitale data.
@ CT
  1. (medisin) forkortelse for computertomografi
@ California
  1. En delstat i USA.
@ Camilla
  1. Norsk kvinnenavn
@ Canada
  1. (land) land i Nord-Amerika, grenser til Alaska og Amerikas forente stater
@ Carina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Carl
  1. Norsk mannsnavn
@ Caroline
  1. Norsk kvinnenavn
@ Cathrine
  1. Norsk kvinnenavn
@ Cecilie
  1. Norsk kvinnenavn
@ Celina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Celine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Charlotte
  1. Norsk kvinnenavn
@ Chatrin
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Chatrine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Chile
  1. (land) land i Sør-Amerika
@ Chișinău
  1. Hovedstaden i Moldova
@ Christian
  1. Norsk mannsnavn
@ Christin
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Christina
  1. Norsk kvinnenavn
@ Christine
  1. Norsk kvinnenavn
@ Christoffer
  1. Norsk mannsnavn
@ Colorado
  1. En delstat i USA.
@ Connecticut
  1. En delstat i USA.
@ Costa Rica
  1. (land) land i Nord-Amerika
@ Coventry
  1. by i West Midlands i England.
@ Cuba
  1. (land) øystat i Nord-Amerika
@ DNA
  1. deoksyribo nucleic acid, deoksyribonukleinsyre, nesten alle former for livs genetiske materiale
  2. Forkortelse for Det norske Arbeiderparti.
@ DTED
  1. Forkortelse for Digital Elevation Data; dataformat tatt fram av det amerikanske National Geospatial-Intelligence Agency som beskriver høydedata på jordoverflaten
@ DVD : m.
  1. Lagringsenhet for digitale data, musikk eller film.
  2. Spesielt om DVD med film lagret på.
@ Dag
  1. Norsk mannsnavn
@ Dagmar
  1. Norsk kvinnenavn
@ Dagny
  1. Norsk kvinnenavn
@ Dan
  1. Forkortelse for Daniel, bok i Bibelen.
@ Daniel
  1. Norsk mannsnavn
@ Danmark : [da`nmark]
  1. (land) land sør i Skandinavia, i Nord-Europa.
@ De
  1. Høflig tiltale. Sjelden i vanlig bruk.
@ De Forente Arabiske Emirater
  1. Feilstaving av De forente arabiske emirater.
@ De britiske øyene
  1. Feilstaving av De britiske øyer.
@ De forente arabiske emirater
  1. (land) land i Asia
@ Dei sameinte arabiske emirata
  1. alternativ skrivemåte av De forente arabiske emirater
@ Delaware
  1. En delstat i USA.
@ Delfinen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Den arabiske halvøy
  1. Betegnelse på den store halvøyen utenfor det nordøstlige Afrika. Ligger i Sydvest-Asia, mellom Rødehavet i vest, Persiabukten og Omanbukten i øst og Adenbukten og Arabiahavet i syd.
@ Den demokratiske republikken Kongo
  1. land i Afrika
@ Den hellige ånd
  1. (kristendom) Én del av den hellige treenigheten; Guds ånd. De andre to delene kalles Faderen og Sønnen (Jesus).
@ Den iberiske halvøy
  1. Betegnelse på halvøyen sørvest i Europa som omfatter Portugal og Spania.
@ Den lille hund
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Den lille løve
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Den nordlige krone
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Den sentralafrikanske republikk
  1. land i Afrika
@ Den store krigen
  1. første verdenskrig
@ Den sørlege fisken
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den sørlege himmelhalvkula.
@ Den sørlege vasslangen
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den sørlege himmelhalvkula.
@ Den sørlige fisken
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Den sørlige krone
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Den sørlige vannslangen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Dere
  1. Eldre folkeleg høvisk tiltaleform.
@ Det fjerne østen
  1. (historisk) Øst-Asia
@ Det gamle testamentet
  1. Sett i bøker i Bibelen enn går i Første Mosebok på Malaki
@ Det nye testamentet
  1. Sett i bøker i Bibelen enn går i Matteus på Åpenbaring
@ Det sørlege triangelet
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den sørlege himmelhalvkula.
@ Det sørlige triangelet
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Devon
  1. Fylke i England, med Exeter som hovedstad.
@ Djibouti
  1. (land) Stat i Afrika
@ Dom
  1. Forkortelse for Dommerne, bok i Bibelen.
@ Dommerne
  1. syvende bok i Bibelen, omfatter tjueen kapitler
@ Douglas
  1. Hovedstaden på øya Man.
@ Dovre
  1. kommune i Oppland
@ Dragen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Dragør
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Draken
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Drammen
  1. kommune i Buskerud
@ Drangedal
  1. kommune i Telemark
@ Drenthe
  1. provins i Nederland
@ Dua
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den sørlege himmelhalvkula.
@ Dublin
  1. Hovedstaden i Irland.
@ Duen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Dunkerque
  1. by nordvest i Frankrike, nær grensen til Belgia
@ Dusjanbe
  1. Hovedstad i Tadsjikistan
@ Dyrøy
  1. kommune i Troms
@ Dønna
  1. kommune i Nordland
@ EDB
  1. elektronisk databehandling
@ EU
  1. Forkortelse for den europeiske union; et traktatfestet statsforbund inngått mellom 28 demokratiske nasjonalstater i Europa..
@ Edel
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Edit
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Edith
  1. Norsk kvinnenavn
@ Edme
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Edrikke
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Edvard
  1. Norsk mannsnavn
@ Ef
  1. Forkortelse for Paulus' brev til efeserne, bok i Bibelen.
@ Efeserne
  1. Tiende bok i Det nye testamentet, omfatter seks kapitler
@ Egedal
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Egil
  1. Norsk mannsnavn
@ Egypt
  1. (land) land i Afrika
@ Eid
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Eide
  1. tidligere kommune i Møre og Romsdal fylke
  2. tidligere kommune i tidligere Aust-Agder fylke
  3. tettsted i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal fylke
  4. grunnkrets i Nore og Uvdal kommune i Viken fylke
  5. grunnkrets i Karmøy kommune i Rogaland fylke
  6. grunnkrets i Lund kommune i Rogaland fylke
  7. grunnkrets i Vindafjord kommune i Rogaland fylke
  8. grunnkrets i Kvinnherad kommune i Vestland fylke
  9. grunnkrets i Ullensvang kommune i Vestland fylke
  10. grunnkrets i Voss kommune i Vestland fylke
  11. grunnkrets i Alver kommune i Vestland fylke
  12. grunnkrets og tidligere herregård i Gloppen kommune i Vestland fylke
  13. grunnkrets i Stryn kommune i Vestland fylke
  14. grunnkrets i Molde kommune i Møre og Romsdal fylke
  15. grunnkrets i Vanylven kommune i Møre og Romsdal fylke
  16. grunnkrets i Fjord kommune i Møre og Romsdal fylke
  17. grunnkrets i Heim kommune i Trøndelag fylke
  18. grunnkrets i Ørland kommune i Trøndelag fylke
  19. vanlig norsk etternavn; (8 400 personer i 2020 ifølge SSB)
@ Eidfjord
  1. kommune i Hordaland
@ Eidsberg
  1. kommune i Østfold
@ Eidskog
  1. kommune i Hedmark
@ Eidsvoll
  1. kommune i Akershus
@ Eigersund
  1. kommune i Rogaland
@ Eilif
  1. Norsk mannsnavn
@ Einar
  1. Norsk mannsnavn
@ Einhjørningen
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den sørlege himmelhalvkula.
@ Eirik
  1. Norsk mannsnavn
@ Eirin
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Eivind
  1. Norsk mannsnavn
@ Ekvatorial-Guinea
  1. (land) land i Afrika
@ Eleonora
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Elfenbenskysten
  1. land i Afrika
@ Eli
  1. Norsk kvinnenavn
@ Elias
  1. Norsk mannsnavn
@ Elin
  1. Norsk kvinnenavn
@ Elind
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Elinda
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Eline
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Elisabet
  1. Norsk kvinnenavn
@ Elisabeth
  1. Norsk kvinnenavn
@ Elise
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ella
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ellen
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ellinor
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Elsa
  1. Norsk kvinnenavn
@ Else
  1. Norsk kvinnenavn
@ Elselill
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Elverum
  1. kommune i Hedmark
@ Emil
  1. Norsk mannsnavn
@ Emilie
  1. Norsk kvinnenavn
@ Emma
  1. Norsk kvinnenavn
@ Enebakk
  1. kommune i Akershus
@ Engerdal
  1. kommune i Hedmark
@ England
  1. (land) den største og mest folkerike av de fire nasjonene som utgjør Storbritannia
@ Enhjørningen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Erik
  1. Norsk mannsnavn
@ Erika
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Erikke
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Eritrea
  1. (land) land i Afrika
@ Erlend
  1. Norsk mannsnavn
@ Erling
  1. Norsk mannsnavn
@ Erna
  1. Norsk kvinnenavn
@ Erzgebirge
  1. (geografi) mellomeuropeisk fjellområde som ligger sørøst i Tyskland og nordvest i Tsjekkia
@ Esaias
  1. Norsk mannsnavn.
@ Esbjerg
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Esek
  1. Forkortelse for Esekiel, bok i Bibelen.
@ Esekiel
  1. Tjuesjette bok i Bibelen, omfatter førtiåtte kapitler
@ Espen
  1. Norsk mannsnavn
@ Esra
  1. Femtende bok i Bibelen, omfatter ti kapitler
@ Est
  1. Forkortelse for Ester, bok i Bibelen.
@ Ester
  1. Norsk kvinnenavn
@ Esther
  1. Norsk kvinnenavn
@ Estland
  1. (land) land i Europa, offisielt Republikken Estland
@ Etiopia
  1. (land) land i Afrika
@ Etne
  1. kommune i Hordaland
@ Etnedal
  1. kommune i Oppland
@ Eurasia
  1. kontinent som omfatter verdensdelene Europa og Asia, eller en del av superkontinentet Eurafrasia
@ Europa
  1. Verdensdel, subkontinent.
  2. Kvinneskikkelse i gresk mytologi.
  3. (astronomi) Måne, Jupiters fjerde største
@ Europas
  1. bøyningsform av Europa
@ Eva
  1. (bibelsk person) I følge Bibelen og Koranen, den første kvinnen og moren av menneskerasen; Adams hustru.
  2. Norsk kvinnenavn
@ Evelyn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Even
  1. Norsk mannsnavn
@ Evenes
  1. kommune i Nordland
@ Evje og Hornnes
  1. kommune i Aust-Agder
@ Evy
  1. Norsk kvinnenavn.
@ EØS
  1. det europeiske økonomiske samarbeidsområde
@ Faaborg-Midtfyn
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Fanø
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Far
  1. (bibelsk) Navn på Herren (Gud).
@ Farsund
  1. kommune i Vest-Agder
@ Fauske
  1. kommune i Nordland
@ Favrskov
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Faxe
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Fedje
  1. kommune i Hordaland
@ Femte Mosebok
  1. Femte bok i Det gamle testamentet i Bibelen, femte bok i Toráen.
@ Fennoskandia
  1. en betegnelse som samler Norge, Sverige (den skandinaviske halvøya), Kolahalvøya, Finland og Karelen (i Russland).
@ Fet
  1. kommune i Akershus
@ Fil
  1. Forkortelse for Paulus' brev til filipperne, bok i Bibelen.
@ Filem
  1. Forkortelse for Paulus' brev til Filemon, bok i Bibelen.
@ Filemon
  1. Attende bok i Det nye testamentet, med bare ett kapitel, omfatter tjuefire vers
  2. Person nevnt i Det nye testamentet; mottaker av Paulus' brev og ansett som helgen av flere kirkesamfunn
  3. Hankjønn guttenavn
@ Filip
  1. Et mannsnavn
@ Filipperne
  1. Ellevte bok i Det nye testamentet, omfatter bare fire kapitler
@ Filippinene
  1. (land) land i Asia
@ Finland
  1. (land) land i Europa, offisielt navn Republikken Finland (finsk Suomen tasavalta; svensk Republiken Finland)
@ Finn
  1. Norsk mannsnavn
@ Finnmark
  1. fylke i Norge
@ Finnmarks
  1. bøyningsform av Finnmark
@ Finnsnes
  1. by i Troms
@ Finnøy
  1. kommune i Rogaland
@ Firfisla
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den nordlege himmelhalvkula.
@ Firfislen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Fiskane
  1. alternativ skrivemåte av Fiskene
@ Fiskene
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
  2. (astrologi) Stjernetegn i dyrekretsen, dekker 23. august – 22. september (latin Virgo).
@ Fitjar
  1. kommune i Hordaland
@ Fjaler
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Fjell
  1. kommune i Hordaland
@ Fjerde Mosebok
  1. Fjerde bok i Det gamle testamentet i Bibelen, fjerde bok i Toráen.
@ Fjordane
  1. (geografi) distrikt i den nordlige delen av Sogn og Fjordane
@ Flakstad
  1. kommune i Nordland
@ Flatanger
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Flekkefjord
  1. kommune i Vest-Agder
@ Flesberg
  1. kommune i Buskerud
@ Floden
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Flora
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Florida
  1. En delstat i USA.
@ Fluen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Flygefisken
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Flå
  1. kommune i Buskerud
@ Folkerepublikken Kina
  1. (land) en stat i Øst-Asia; Kina utenom Republikken Kina (Taiwan)
@ Folldal
  1. kommune i Hedmark
@ Fork
  1. Forkortelse for Forkynneren, bok i Bibelen.
@ Forsand
  1. kommune i Rogaland
@ Fosen
  1. et landskap i Nord- og Sør-Trøndelag, løselig bestående av kommunene Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen i Sør-Trøndelag og Leksvik i Nord-Trøndelag.
@ Fosnes
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ FrP
  1. Forkortelse for det norske politiske partiet Fremskrittspartiet
@ Frank
  1. Norsk mannsnavn
@ Frankrike
  1. (land) land i Europa
@ Fredensborg
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Fredericia
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Frederiksberg
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Frederikshavn
  1. Kommune i regionen Nordjylland i Danmark
@ Frederikssund
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Frederiksværk-Hundested
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Fredrik
  1. Norsk mannsnavn
@ Fredrikstad
  1. kommune i Østfold
  2. by i Østfold
@ Frei
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Frida
  1. Norsk kvinnenavn
@ Frode
  1. Norsk mannsnavn
@ Frogn
  1. kommune i Akershus
@ Froland
  1. kommune i Aust-Agder
@ Frosta
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Fræna
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Frøya
  1. Kommune og øy i Sør-Trøndelag.
  2. Øy i Bremanger i Sogn- og Fjordane.
  3. Gudinne for fruktbarhet og kjærlighet i norrøn mytologi.
  4. Norsk kvinnenavn.
@ Furesø
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Fusa
  1. kommune i Hordaland
@ Fyresdal
  1. kommune i Telemark
@ Færøyene
  1. øygruppe nord for Skottland
@ Føllet
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Førde
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Første Krønikebok
  1. Trettende bok i Bibelen, omfatter tjueni kapitler
@ Første Mosebok
  1. Første bok i Det gamle testamentet i Bibelen, første bok i Toráen.
@ Første kongebok
  1. Ellevte bok i Bibelen, omfatter tjueto kapitler
@ G
  1. giga
@ GB
  1. gigabyte
@ Gabon
  1. (land) land i Afrika
@ Gal
  1. Forkortelse for Paulus' brev til galaterne, bok i Bibelen.
@ Galaterne
  1. Niende bok i Det nye testamentet, omfatter seks kapitler
@ Gambia
  1. (land) land i Afrika
@ Gamvik
  1. kommune i Finnmark
@ Gaular
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Gaupen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Gausdal
  1. kommune i Oppland
@ Geir
  1. Norsk mannsnavn
@ Gentofte
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Georg
  1. Norsk mannsnavn
@ Georgia
  1. (land) land i Asia
  2. delstat i USA
@ Gerd
  1. Norsk kvinnenavn
@ Gerda
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ghana
  1. (land) land i Afrika
@ Gibostad
  1. tettsted i Lenvik kommune i Troms
@ Gildeskål
  1. kommune i Nordland
@ Giske
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Gjemnes
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Gjerdrum
  1. kommune i Akershus
@ Gjerstad
  1. kommune i Aust-Agder
@ Gjertrud
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Gjesdal
  1. kommune i Rogaland
@ Gjøvik
  1. kommune i Oppland
@ Gladsaxe
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Gloppen
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Glostrup
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Glåma
  1. (geografi) Norges lengste elv
@ Gol
  1. kommune i Buskerud
@ Golfstrømmen
  1. Varm havstrøm som fører vann fra Det karibiske hav mot nordøst tvers over Atlanterhavet. På grunn av Golfstraumen får Noreg 4-5 grader varmare klima enn andre land som ligg like langt mot nord. Vannmassen kan bruke opptil femten hundre år på turen fra Nordatlanteren til midten av Stillehavet. Straumen når Europa ved øya Irland.
@ Gran
  1. kommune i Oppland
@ Gran Canaria
  1. spansk øy i øygruppen Kanariøyene utenfor den nordvestlige kysten av Afrika
@ Grane
  1. kommune i Nordland
@ Granka
  1. (spøkef., neds.) Gran Canaria
@ Granvin
  1. kommune i Hordaland
@ Gratangen
  1. kommune i Troms
@ Grete
  1. Norsk kvinnenavn
@ Grethe
  1. Norsk kvinnenavn
@ Greve
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Gribskov
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Grimstad
  1. kommune i Aust-Agder
@ Gro
  1. Norsk kvinnenavn
@ Grong
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Groningen
  1. Nederlandsk provins.
  2. Nederlandsk by, provinshovedstad i provinsen Groningen.
@ Grue
  1. kommune i Hedmark
@ Gry
  1. Norsk kvinnenavn
@ Gudrun
  1. Norsk kvinnenavn
@ Guinea
  1. (land) land i Afrika
@ Guinea-Bissau
  1. (land) land i Afrika
@ Gujarat
  1. Delstat i India, med Gandhinagar som hovedstad.
@ Guldborgsund
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Gulen
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Gulle
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Gunda
  1. Norsk kvinnenavn
@ Gunhild
  1. Norsk kvinnenavn
@ Gunn
  1. Norsk kvinnenavn
@ Gunnar
  1. Norsk mannsnavn
@ Gunnhild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Gunvor
  1. Norsk kvinnenavn
@ Guri
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Guro
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Gustav
  1. Norsk mannsnavn
@ H
  1. Forkortelse for det norske politiske partiet Høyre
@ HIV
  1. Feilstaving av hiv.
@ HMS
  1. Forkortelse for Helse, miljø og sikkerhet, har med arbeidsmiljø å gjøre
  2. Forkortelse for Hjelpemiddelsentral, del av Trygdeetaten fram til 2006, deretter av NAV.
@ HMT
  1. Forkorting for Helse, miljø og tryggleik, har med arbeidsmiljø å gjere
@ Hab
  1. Forkortelse for Habakkuk, bok i Bibelen.
@ Habakuk
  1. Trettifemte bok i Bibelen, omfatter bare tre kapitler
  2. Navn i profet i Gud
@ Haderslev
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Hadsel
  1. kommune i Nordland
@ Hag
  1. Forkortelse for Haggai, bok i Bibelen.
@ Haggai
  1. Trettisyvende bok i Bibelen og antenest sist bok i Det gamle testamentet, omfatter bare to kapitler
  2. Navn i profet enn har advart dem folk på rekonstruere dem tempel
  3. Hankjønn guttenavn
@ Halden
  1. kommune i Østfold
@ Haldis
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Hals
  1. bydel i Vefsn
  2. bygd i Aure kommune
  3. norsk etternavn
@ Halsa
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Halvor
  1. Norsk mannsnavn
@ Hamar
  1. kommune i Hedmark
@ Hamarøy
  1. kommune i Nordland
@ Hamburg
  1. By og administrativ delstat i Tyskland.
@ Hamilton
  1. Hovedstaden på Bermuda.
@ Hammerfest
  1. kommune i Finnmark
@ Hamneidet
  1. lite sted i Nordreisa kommune i Troms
@ Hanna
  1. Norsk kvinnenavn
@ Hannah
  1. Norsk kvinnenavn
@ Hanne
  1. Norsk kvinnenavn
@ Hans
  1. Norsk mannsnavn; kortform av Johannes
@ Hans og Grete
  1. Tysk folkeeventyr om en fattig mann som etterlater barna sine, Hans og Grete i skogen fordi han ikke har nok mat, hvorpå de kommer til en heks (som bor i et hus av pepperkaker og godteri), men til slutt klarer å rømme fra henne og finne veien hjem igjen.
@ Harald
  1. Norsk mannsnavn
@ Haram
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Hardangerfjeld
  1. Gammel skrivemåte for Hardangervidda.
@ Hardangerfjell
  1. Gammel skrivemåte for Hardangervidda.
@ Hareid
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Harry
  1. Norsk mannsnavn
@ Harstad
  1. kommune i Troms
@ Hasvik
  1. kommune i Finnmark
@ Hattfjelldal
  1. kommune i Nordland
@ Haugesund
  1. kommune i Rogaland
@ Haus
  1. tidligere kommune i Hordaland
@ Hawaii
  1. En delstat i USA.
@ Hebr
  1. Forkortelse for Brevet til hebreerne, bok i Bibelen.
@ Hebreerne
  1. Nittende bok i Det nye testamentet, omfatter tretten kapitler
@ Hedda
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Hedensted
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Hedmark
  1. tidligere fylke i Norge, fra 01.01.2020 en del av Innlandet fylke sammen med tidligere Oppland fylke.
@ Hedvig
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Hege
  1. Norsk kvinnenavn
@ Heidi
  1. Norsk kvinnenavn
@ Helen
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Helena
  1. Norsk kvinnenavn
@ Helene
  1. Norsk kvinnenavn
@ Helga
  1. Norsk kvinnenavn
@ Helge
  1. Norsk mannsnavn
@ Hellas
  1. (land) land i Europa
@ Helsingfors
  1. Helsinki, Finlands hovedstad
@ Helsingør
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Helsinki
  1. Hovedstaden i Finland.
@ Hemne
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Hemnes
  1. kommune i Nordland
@ Hemsedal
  1. kommune i Buskerud
@ Henny
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Henriette
  1. Norsk kvinnenavn
@ Henrik
  1. Norsk mannsnavn
@ Henrikke
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Henry
  1. Norsk mannsnavn
@ Herlev
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Herning
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Herre
  1. (kristendom) tiltale til Gud eller Jesus; brukes for å implisere at man anser Gud som sin herre
@ Herøy
  1. kommune i Møre og Romsdal
  2. kommune i Nordland
@ Hessen
  1. Delstat i Tyskland, med Wiesbaden som hovedstad.
@ Hilda
  1. Norsk kvinnenavn
@ Hilde
  1. Norsk kvinnenavn
@ Hildegunn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Hildur
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Hillerød
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Hilma
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Hitra
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Hjalmar
  1. Norsk mannsnavn
@ Hjartdal
  1. kommune i Telemark
@ Hjelmeland
  1. kommune i Rogaland
@ Hjørdis
  1. Norsk kvinnenavn
@ Hjørring
  1. Kommune i regionen Nordjylland i Danmark
@ Hobøl
  1. kommune i Østfold
@ Hof
  1. kommune i Vestfold
  2. tidligere kommune i Hedmark
@ Hol
  1. kommune i Buskerud
@ Holbæk
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Hole
  1. kommune i Buskerud
@ Holmestrand
  1. kommune i Vestfold
@ Holstebro
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Holtålen
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Honningsvåg
  1. et tettsted i Nordkapp kommune i Finnmark
@ Hordaland
  1. tidligere fylke i Norge, nå del av Vestland fylke
@ Hornindal
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Horsens
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Horten
  1. kommune i Vestfold
@ Hos
  1. Forkortelse for Hosea, bok i Bibelen.
@ Hoseas
  1. Tjueåttende bok i Bibelen, omfatter fjorten kapitler
  2. Nittende og sist konge i Israel
@ Hovedstaden
  1. Region i Danmark
@ Hulda
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Hurdal
  1. kommune i Akershus
@ Hurum
  1. kommune i Buskerud
@ Hvaler
  1. kommune i Østfold
@ Hvidovre
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Hviterussland
  1. tidligere norsk navn på en stat i Europa, offisielt kalt Belarus på norsk siden 2022.
@ Hyllestad
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Hå
  1. kommune i Rogaland
@ Håkon
  1. Norsk mannsnavn
@ Håvard
  1. Norsk mannsnavn
@ Hægebostad
  1. kommune i Vest-Agder
@ Høje-Taastrup
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Hørsholm
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Høyanger
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Høylandet
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Høyre
  1. (politikk) norsk politisk parti
@ Høys
  1. Forkortelse for Høysangen, bok i Bibelen.
@ Høysangen
  1. Tjueandre bok i Bibelen, omfatter åtte kapitler
@ IKT
  1. informasjons- og kommunikasjonsteknologi
@ IP-adresse : f.
  1. talladresse som representerer én eller flere datamaskiner på Internett.
@ IQ
  1. intelligenskvotient
@ IT
  1. informasjonsteknologi
@ Ibestad
  1. kommune i Troms
@ Ida
  1. Norsk kvinnenavn
@ Idaho
  1. En delstat i USA.
@ Ikast-Brande
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Illinois
  1. En delstat i USA.
@ Inderøy
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ India
  1. landområdet øst for elven Indus og sør for Himalaya-fjellene, tidligere kjent som Hindustan
  2. (land) land i Asia, offisielt Republikken India
  3. bokstaven I (gemen: i) i det fonetiske alfabet
@ Indiahavet
  1. Havet som skiller Afrika, sørlige Asia, Australia og Antarktika.
@ Indiana
  1. En delstat i USA.
@ Indonesia
  1. (land) land i Asia
@ Inga
  1. Norsk kvinnenavn
@ Inge
  1. norsk mannsnavn
  2. norsk kvinnenavn
@ Ingebjørg
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ingeborg
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ingelinn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Inger
  1. Norsk kvinnenavn
@ Inger-Lise
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ingerlill
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ingerlin
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ingerline
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Inggerd
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Inggjerd
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ingine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ingjerd
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ingrid
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ingunn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ingvald
  1. Norsk mannsnavn
@ Ingvild
  1. Norsk kvinnenavn
@ Internett
  1. verdensomspennende datanettverk
@ Iowa
  1. En delstat i USA.
@ Irak
  1. (land) land i Asia
@ Iran
  1. (land) land i Asia
@ Iren
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Irene
  1. Norsk kvinnenavn
@ Iris
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Irland
  1. øy plassert helt vest i Europa, ved siden av øya Storbritannia
  2. (land) republikk i Europa dekkende mest av øya
  3. Flere historiske stater, inkludert:
@ Irun
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Irunn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Iselin
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Iseline
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Iselinn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ishøj
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Islamabad
  1. Hovedstad i Pakistan
@ Island
  1. (land) øystat i Europa
@ Israel
  1. (land) (offisielt Staten Israel) land i Asia, geografisk plassert i Midtøsten, ved den østlige kyststripen av Middelhavet.
  2. Israels land, en region som omtrentlig er på samme størrelse som Israel.
  3. En nasjon som omtrentlig var i området i oldtiden.
  4. Et oldtidsrike i den nordlige delen av dette område.
  5. Norsk mannsnavn
  6. (bibelsk) Navn gitt til Jakob (Første Mosebok 32:28)
  7. Jødene, kollektivt sett.
@ Italia
  1. (land) land i Europa
@ Ivar
  1. Norsk mannsnavn
@ Iveland
  1. kommune i Aust-Agder
@ Jacobine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Jahve
  1. Israels gud, navnet på Gud i hebraiske skrifter.
@ Jak
  1. Forkortelse for Jakobs brev, bok i Bibelen.
@ Jakob
  1. Norsk mannsnavn
@ Jamaica
  1. (land) øystat i Nord-Amerika, lokalisert i Det karibiske hav
@ Jammerbugt
  1. Kommune i regionen Nordjylland i Danmark
@ Jan
  1. Norsk mannsnavn
@ Jane
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Janfrid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Janhild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Janne
  1. Norsk kvinnenavn
@ Jannicke
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Jannike
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Japan
  1. (land) Land i Øst-Asia som befinner seg på en kjede av øyer ved Stillehavet, øst for den koreanske halvøy.
@ Jarle
  1. Norsk mannsnavn
@ Jeanette
  1. Norsk kvinnenavn
@ Jemen
  1. (land) land i Asia
@ Jenny
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Jens
  1. Norsk mannsnavn
@ Jentine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Jer
  1. Forkortelse for Jeremia, bok i Bibelen.
@ Jeremias
  1. Tjuefjerde bok i Bibelen, omfatter femtito kapitler
@ Jerevan
  1. hovedstaden i Armenia
@ Jerusalem
  1. hovedstaden i Israel
@ Jes
  1. Forkortelse for Jesaja, bok i Bibelen.
@ Jesenia
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Jesu
  1. bøyningsform av Jesus
@ Jesus : m.
  1. (bibelsk person) Jesus fra Nasaret, en jødisk mann som kristne har gitt navn Jesus Kristus, da de tror han er Messias.
  2. mannlig fornavn, spesielt i spanske kulturer
  3. En kristen frelser
  4. En kunstnerisk fremstilling av en kristen frelser
@ Jesus Kristus
  1. Et navn for Jesus fra Nasaret, en jødisk mann som ifølge kristen lære er Messias eller Kristus.
@ Jevnaker
  1. kommune i Oppland
@ Jinda
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Joakim
  1. Norsk mannsnavn
@ Joakime
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Job
  1. Forkortelse for Jobs bok, bok i Bibelen.
@ Joel
  1. Tjueniende bok i Bibelen, omfatter bare tre kapitler
  2. Navn i sønn Petuel
@ Joh
  1. Forkortelse for Johannes' evangelium, bok i Det nye testamentet i Bibelen.
@ Johan
  1. Norsk mannsnavn
@ Johanna
  1. Norsk kvinnenavn
@ Johanne
  1. Norsk kvinnenavn
@ Johannes
  1. Norsk mannsnavn
@ John
  1. Norsk mannsnavn
@ Jomfruen : [jå`mfru´(ə)n]
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
  2. (astrologi) Stjernetegn i dyrekretsen, dekker 23. august – 22. september (latin Virgo).
@ Jon
  1. Norsk mannsnavn
  2. Forkortelse for Profeten Jonas, bok i Det nye testamentet i Bibelen.
@ Jonas
  1. Norsk mannsnavn
@ Jondal
  1. kommune i Hordaland
@ Jordan
  1. (land) land i Asia
@ Jorid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Jorsal
  1. Arkaisk form av Jerusalem
@ Jorun
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Jorunn
  1. Norsk kvinnenavn
@ Jos
  1. Forkortelse for Josva, bok i Bibelen.
@ Josefine
  1. Norsk kvinnenavn
@ Jossi
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Jossie
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Josva
  1. Sjette bok i Det gamle testamentet i Bibelen, omfatter tjuefire kapitler
@ Jud
  1. Forkortelse for Judas' brev, bok i Bibelen.
@ Judas
  1. Nest sist bok i Bibelen, med bare ett kapitel, omfatter tjuefem vers
@ Judit
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Judith
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Julia
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Julie
  1. Norsk kvinnenavn
@ Julius
  1. Et mannsnavn; feminine former: Julia, Julie.
@ Jupiter
  1. (astronomi) Den femte planeten fra Sola i solsystemet, symbol ♃.
  2. (romersk mytologi) Den mektigste guden i romersk mytologi, gud for tillit og rettferdighet.
@ Jølster
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Jørgen
  1. Norsk mannsnavn
@ Jørn
  1. Norsk mannsnavn
@ Jøssingfjorden
  1. fjord i Sokndal kommune i Rogaland fylke
@ Kaare
  1. Norsk mannsnavn
@ Kabul
  1. Hovedstaden i Afghanistan.
  2. Provins i Afghanistan.
@ Kairo
  1. Hovedstad i Egypt
@ Kaja
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kalundborg
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Kambodsja
  1. (land) land i Asia
@ Kameleonen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Kamerun
  1. (land) land i Afrika
@ Kamilla
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kanada
  1. Synonym av Canada
@ Kansas
  1. En delstat i USA.
@ Kapp Verde
  1. land i Afrika
@ Karasjok
  1. kommune i Finnmark
@ Karen
  1. Norsk kvinnenavn
@ Karete
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Karethe
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Karette
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kari
  1. Norsk kvinnenavn
@ Kariane
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kariann
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Karianne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Karijanne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Karin
  1. Norsk kvinnenavn
@ Karina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Karita
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Karl
  1. Norsk mannsnavn
@ Karlsøy
  1. kommune i Troms
@ Karmøy
  1. kommune i Rogaland
@ Karnataka
  1. Delstat i India, med Bangalore som hovedstad.
@ Karoline
  1. Norsk kvinnenavn
@ Kasakhstan
  1. (land) land i Asia
@ Katarina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kathrine
  1. Norsk kvinnenavn
@ Katrin
  1. Norsk kvinnenavn
@ Katrine
  1. Norsk kvinnenavn
@ Kaukasus
  1. en fjellkjede som strekker seg fra østkysten av Svartehavet til vestkysten av Kaspihavet, på grensen mellom Europa og Asia
@ Kenneth
  1. Norsk mannsnavn
@ Kent
  1. Fylke i England, med Maidstone som hovedstad.
@ Kentauren
  1. stjernebilde på den sørlige himmelvelvingen
@ Kentucky
  1. En delstat i USA.
@ Kenya
  1. (land) land i Afrika
@ Kerteminde
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Kiberg
  1. et tettsted i Vardø kommune i Finnmark
@ Kielce
  1. by i Polen
@ Kiev
  1. Synonym av Kyiv; hovedstaden i Ukraina.
@ Kim
  1. Norsk mannsnavn
@ Kina
  1. et land i Øst-Asia, som siden 1949 er delt i Folkerepublikken Kina (fastlandskina + de «spesielle administrative regioner» Hongkong og Macao) og Republikken Kina (Taiwan)
  2. kort for Folkerepublikken Kina
@ Kine
  1. Norsk kvinnenavn
@ Kinikinik
  1. by i Colorado, USA
@ Kirgisistan
  1. (land) land i Asia
@ Kirsten
  1. Norsk kvinnenavn
@ Kirsti
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kjell
  1. Norsk mannsnavn
@ Kjellaug
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kjersti
  1. Norsk kvinnenavn
@ Kjerstin
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kjetil
  1. Norsk mannsnavn
@ Klag
  1. Forkortelse for Klagesangene, bok i Bibelen.
@ Klagesangene
  1. Tjuefemte bok i Bibelen, omfatter fem kapitler
@ Klara
  1. Norsk kvinnenavn
@ Klepp
  1. kommune i Rogaland
@ Klæbu
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Knut
  1. Norsk mannsnavn
@ Kol
  1. Forkortelse for Paulus' brev til kolosserne, bok i Bibelen.
@ Kolding
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Kolosserne
  1. Tolvte bok i Det nye testamentet, omfatter bare fire kapitler
@ Komorene
  1. land i Afrika
@ Kondopoga
  1. by i republikken Karelia i Russland.
@ Kongeriket Noreg
  1. det offisielle navnet til Kongeriket Noreg, også kalt Noreg
@ Kongeriket Norge
  1. det offisielle navnet til kongeriket Norge, også kalt Norge
@ Kongo
  1. Ett av flere historiske og nåværende riker med ulike navnevarianter av Kongo; i dag enten Republikken Kongo eller Den demokratiske republikken Kongo.
  2. En stor elv i det sentrale Afrika.
@ Kongo-Kinshasa
  1. land i Afrika, annet navn for Den demokratiske republikken Kongo
@ Kongsberg
  1. kommune i Buskerud
@ Kongsvinger
  1. kommune i Hedmark
@ Konnerud
  1. bydel i Drammen
@ Kontraskjæret
  1. område i Oslo ved Akershus festning
@ Korinterne
  1. Bok i Det nye testamentet omfatter to brever:
@ Kosovo
  1. land i Europa
@ KrF
  1. Forkortelse for det norske politiske partiet Kristelig Folkeparti.
@ Kragerø
  1. kommune i Telemark
@ Krepsen
  1. (astronomi) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
  2. (astrologi) Stjernetegn i dyrekretsen, dekker 22. juni – 22. juli (latin Cancer).
@ Krestine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kristi
  1. bøyningsform av Kristus
@ Kristian
  1. Norsk mannsnavn
@ Kristiana
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kristiane
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kristianna
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kristianne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kristiansand
  1. kommune i Vest-Agder
@ Kristiansund
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Kristin
  1. Norsk kvinnenavn
@ Kristina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kristine
  1. Norsk kvinnenavn
@ Kristinn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Kristoffer
  1. Norsk mannsnavn
@ Kroatia
  1. (land) land i Europa
@ Krødsherad
  1. kommune i Buskerud
@ Kuba
  1. Feilstaving av Cuba.
@ Kuwait
  1. (land) land i Asia
@ Kvalsund
  1. kommune i Finnmark
@ Kvam
  1. kommune i Hordaland
@ Kvinesdal
  1. kommune i Vest-Agder
@ Kvinnherad
  1. kommune i Hordaland
@ Kviterussland
  1. en stat i Europa
@ Kviteseid
  1. kommune i Telemark
@ Kvitsøy
  1. kommune i Rogaland
@ Kvæfjord
  1. kommune i Troms
@ Kvænangen
  1. kommune i Troms
@ Kyiv
  1. Hovedstaden i Ukraina.
@ Kypros
  1. land i Asia (geografisk) / Europa (kulturelt)
@ Kåfjord
  1. kommune i Troms
@ Kåre
  1. Norsk mannsnavn
@ Köln
  1. en by i Tyskland
@ København
  1. Hovedstaden i Danmark.
  2. Kommune i region Hovedstaden i Danmark
@ Køge
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Køln
  1. tidligere norsk språkform for Köln, en by i Tyskland
@ L.A.
  1. Los Angeles
@ LA
  1. levealder
  2. (også L.A.) Los Angeles
  3. (også La.) Louisiana
@ LO
  1. Landsorganisasjonen
@ La
  1. lantan
@ La.
  1. (også LA) Louisiana
@ Laila
  1. Norsk kvinnenavn
@ Langeland
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Laos
  1. (land) land i Asia
@ Lardal
  1. kommune i Vestfold
@ Lars
  1. Norsk mannsnavn
@ Larsine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Larvik
  1. kommune i Vestfold
@ Latvia
  1. (land) land i Europa
@ Laudith
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Laura
  1. Norsk kvinnenavn
@ Laurine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lava
  1. skandinavisk kvinnenavn
@ Lavangen
  1. kommune i Troms
@ Lea
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lebesby
  1. kommune i Finnmark
@ Leif
  1. Norsk mannsnavn
@ Leikanger
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Leirfjord
  1. kommune i Nordland
@ Lejre
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Leka
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Leksvik
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Lemvig
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Lena
  1. Norsk kvinnenavn
@ Lene
  1. Norsk kvinnenavn
@ Lenvik
  1. kommune i Troms
@ Leny
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lesja
  1. kommune i Oppland
@ Lesotho
  1. (land) land i Afrika
@ Levanger
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Leviken
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Libanon
  1. (land) land i Asia
@ Liberia
  1. (land) land i Afrika
@ Libya
  1. (land) land i Afrika
@ Liechtenstein
  1. (land) land i Europa
@ Lier
  1. kommune i Buskerud
@ Lierne
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Liliann
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lill
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lille bjørn
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Lilleba
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lillehammer
  1. kommune i Oppland
@ Lillemor
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lillen
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lillesand
  1. kommune i Aust-Agder
@ Lillian
  1. Norsk kvinnenavn
@ Lilliann
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lillianne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lillun
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lillunn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lilly
  1. Norsk kvinnenavn
@ Lina
  1. Norsk kvinnenavn
@ Linda
  1. Norsk kvinnenavn
@ Lindesnes
  1. kommune i Vest-Agder
@ Lindås
  1. kommune i Hordaland
@ Line
  1. Norsk kvinnenavn
@ Linette
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Linn
  1. Norsk kvinnenavn
@ Linnea
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lisa
  1. Norsk kvinnenavn
@ Lisabet
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lisabeth
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lisbeth
  1. Norsk kvinnenavn
@ Lisboa
  1. Hovedstaden i Portugal.
@ Lise
  1. Norsk kvinnenavn
@ Lisebeth
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lisen
  1. Norsk kvinnenavn. Navnet Lisen er et meget flott navn, navnedagen er 14. Februar.
@ Lisken
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lissabon
  1. Tidligere navn på Lisboa, hovedstaden i Portugal.
@ Lissbeth
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lita
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Litauen
  1. (land) land i Europa
@ Liv
  1. Norsk kvinnenavn
@ Live
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Livny
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ljubljana
  1. Hovedstaden i Slovenia.
@ Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch
  1. landsby i Anglesey i Wales; betyr St. Marias kirke i senkningen ved den hvite hasselen nær en sterk virvelstrøm og St. Tysilios kirke nær den røde hulen.
@ Lofoten
  1. et område i Nordland
@ Loke
  1. Norsk mannsnavn
  2. En æse i norrøn mytologi
@ Lolland
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Lom
  1. kommune i Oppland
@ Lommedalen
  1. Dal og boligområde i Bærum kommune i Akershus.
@ London
  1. hovedstaden i England og Storbritannia
@ Loppa
  1. kommune i Finnmark
@ Lotte
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lottelise
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Louise
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Louisiana
  1. En delstat i USA.
@ Lovinda
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lovise
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ludvig
  1. Norsk mannsnavn
@ Ludvikke
  1. Et (uvanlig) norsk kvinnenavn; feminin form av Ludvig.
@ Ludvine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Luk
  1. Forkortelse for Lukas' evangelium, bok i Det nye testamentet i Bibelen.
@ Lukas
  1. Norsk mannsnavn
@ Lund
  1. kommune i Rogaland
@ Lunner
  1. kommune i Oppland
@ Lurøy
  1. kommune i Nordland
@ Lusie
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lusine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lussi
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lussie
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Luster
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Luxembourg
  1. (land) land i Europa
  2. det lands hovedstad
@ Lydia
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lyngby-Taarbæk
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Lyngdal
  1. kommune i Vest-Agder
@ Lyngen
  1. kommune i Troms
@ Lynvingen
  1. norsk namn på den amerikanske teikneseriefiguren Batman
@ Lyssy
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Lærdal
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Læsø
  1. Kommune i regionen Nordjylland i Danmark
@ Lødingen
  1. kommune i Nordland
@ Lørenskog
  1. kommune i Akershus
@ Løten
  1. kommune i Hedmark
@ Løven : [lø:`v(ə)n]
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
  2. (astrologi) Stjernetegn i dyrekretsen, dekker 23. juli – 22. august (latin Leo).
@ M
  1. mann, menn
  2. (på biler) Malta
  3. (romertall) 1000
  4. (myntenhet) mark
  5. mach
  6. mega-
  7. (skolekarakter) meget godt
  8. medium
  9. makering av nedgang til metrostasjon (bl.a. i Moskva og Paris)
  10. (kjemi) molaritet
@ MA
  1. (på biler) Marokko
  2. (økonomi) materialadministrasjon
  3. (også Mass.) Massachusetts
  4. mental alder
  5. Motorførernes Avholdsforbund
@ MB
  1. mellombølge
@ Madagaskar
  1. (land) øystat i Afrika
@ Madelen
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Madhya Pradesh
  1. Delstat i India, med Bhopal som hovedstad.
@ Madrid
  1. hovedstaden i Spania
@ Mads
  1. Norsk mannsnavn
@ Magdalena
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Magga
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Magna
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Magne
  1. Norsk mannsnavn
@ Magnhild
  1. Norsk kvinnenavn
@ Magnus
  1. Norsk mannsnavn
@ Magrit
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Maharashtra
  1. Delstat i India, med Mumbai som hovedstad.
@ Maibrit
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Maibritt
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Maigunn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mailill
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mailis
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mailiss
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Maine
  1. En delstat i USA.
@ Mainy
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Maivor
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Maja
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Majbrit
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Majbritt
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Majlis
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Majvor
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Makedonia
  1. klassisk gresk kongedømme nord for Thessalia
  2. tidligere navn på Nord-Makedonia, et land i Europa
@ Mal
  1. Forkortelse for Malaki, bok i Bibelen.
@ Malaki
  1. Trettiniende bok i Bibelen og sist bok i Det gamle testamentet, omfatter bare fire kapitler
  2. Sist i profeter mindreåriger i Det gamle testamentet
@ Malawi
  1. (land) land i Afrika
@ Malaysia
  1. (land) land i Asia
@ Maldivene
  1. (land) land i Asia
@ Malene
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mali
  1. (land) land i Afrika
@ Malin
  1. Norsk kvinnenavn
@ Malta
  1. (land) øystat i Europa
@ Malvik
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Mandal
  1. kommune i Vest-Agder
@ Marcus
  1. Norsk mannsnavn
@ Maren
  1. Norsk kvinnenavn
@ Marga
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Margaret
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Margareta
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Margareth
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Margit
  1. Norsk kvinnenavn
@ Margith
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Margitt
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Margrethe
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mari
  1. Norsk kvinnenavn
@ Maria
  1. Norsk kvinnenavn
@ Mariagerfjord
  1. Kommune i regionen Nordjylland i Danmark
@ Mariann
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Marianne
  1. Norsk kvinnenavn
@ Marie
  1. Norsk kvinnenavn
@ Marit
  1. Norsk kvinnenavn
@ Marita
  1. Norsk kvinnenavn
@ Marius
  1. Norsk mannsnavn
@ Mark
  1. Forkortelse for Markus' evangelium, bok i Det nye testamentet i Bibelen.
@ Marker
  1. kommune i Østfold
@ Markus
  1. Norsk mannsnavn
@ Marlaug
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Marnardal
  1. kommune i Vest-Agder
@ Marokko
  1. (land) land i Afrika
@ Mars
  1. (astronomi) den fjerde planeten fra Solen i solsystemet, symbol ♂
  2. (romersk mytologi) krigsguden i romersk mytologi
@ Marta
  1. Norsk kvinnenavn
@ Marte
  1. Norsk kvinnenavn
@ Martha
  1. Norsk kvinnenavn
@ Marthe
  1. Norsk kvinnenavn
@ Martin
  1. Norsk mannsnavn
@ Martine
  1. Norsk kvinnenavn
@ Mary
  1. Norsk kvinnenavn
@ Maryland
  1. En delstat i USA.
@ Masfjorden
  1. kommune i Hordaland
@ Massachusetts
  1. En delstat i USA.
@ Mathea
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mathias
  1. Norsk mannsnavn
@ Mathilde
  1. Norsk kvinnenavn
@ Matias
  1. Norsk mannsnavn.
@ Mats
  1. Norsk mannsnavn
@ Matt
  1. Forkortelse for Matteus' evangelium, bok i Det nye testamentet i Bibelen.
@ Matteus
  1. Norsk mannsnavn
  2. bibelsk person, evangelist
  3. Første bok i Det nye testamentet, omfatter tjueåtte kapitler
@ Mattias
  1. Norsk mannsnavn.
@ Mauritania
  1. (land) land i Afrika
@ Mauritius
  1. (land) øystat i Afrika
@ May
  1. Norsk kvinnenavn
@ May-Britt
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Maybrit
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Maybritt
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mayliz
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mayotte
  1. øy og et fransk oversjøisk område nord-vest for Madagaskar
@ Mecklenburg-Vorpommern
  1. Delstat i Tyskland, med Schwerin som hovedstad.
@ Meland
  1. kommune i Hordaland
@ Melborg
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Meldal
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Melhus
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Meløy
  1. kommune i Nordland
@ Menneskesønnen
  1. Navn Jesus ofte brukte på seg selv.
@ Merete
  1. Norsk kvinnenavn
@ Merethe
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Merkur
  1. (astronomi) Nærmeste planet til Sola, symbol ☿.
  2. (romersk mytologi) Gud for handel, reising og inntjening.
@ Meråker
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Mesopotamia
  1. Område mellom elvene Eufrat og Tigris, kjent som område for flere tidlige sivilisasjoner, tilsvarer deler av dagens Irak, Syria og Iran.
@ Messias
  1. (kristendom) Jesus
@ Metta
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mette
  1. Norsk kvinnenavn
@ Mexico
  1. (land) land som ligger i Nord-Amerika, grenser til Amerikas forente stater
@ Mi
  1. Forkortelse for Mika, bok i Bibelen.
@ Mia
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Michael
  1. Norsk mannsnavn
@ Michelle
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Michigan
  1. En delstat i USA.
@ Middelfart
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Middelhavet
  1. Hav som skiller Europa fra Afrika, knyttet til Atlanterhavet, Svartehavet og Rødehavet ved ulike stred og kanaler.
@ Midsund
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Midtjylland
  1. Region i Danmark
@ Midtre Gauldal
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Midtøsten
  1. Region bestående av land rundt østlige del av Middelhavet og lenger øst, samt landene ved Persiabukta, ikke helt klart avgrenset område, i dag et sentralt område og region for en del økonomiske, politiske, kulturelle og religiøse uenigheter.
@ Mika
  1. Trettitredje bok i Bibelen, omfatter syv kapitler
@ Mikael
  1. Norsk mannsnavn
@ Mikaline
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mikine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mikkel
  1. Norsk mannsnavn
@ Mikkeline
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Milda
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Milde
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Milred
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Milrid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mina
  1. Norsk kvinnenavn
@ Minde
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Minnesota
  1. En delstat i USA.
@ Minsk
  1. Hovedstaden i Hviterussland.
@ Miriam
  1. (bibelsk person) Søster av Moses og Aron, omtalt i Andre mosebok.
  2. Norsk kvinnenavn.
@ Mirjam
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mississippi
  1. En delstat i USA.
@ Modalen
  1. kommune i Hordaland
@ Modum
  1. kommune i Buskerud
@ Molde
  1. kommune i Møre og Romsdal
  2. en by i Møre og Romsdal
@ Moldova
  1. land i Europa
@ Mona
  1. Norsk kvinnenavn
@ Monaco
  1. (land) land i Europa
@ Mongo
  1. by i Tsjad
@ Mongolia
  1. (land) land i Asia
@ Monica
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Monika
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Monsine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Montana
  1. En delstat i USA.
@ Montenegro
  1. (land) land i Europa
@ Morsø
  1. Kommune i regionen Nordjylland i Danmark
@ Morten
  1. Norsk mannsnavn
@ Mosambik
  1. (land) land i Afrika
@ Moses
  1. (bibelsk person) Patriark som ledet jødene ut fra slaveriet i Egypt, bror av Aron og Miriam, omtalt i Andre mosebok.
@ Moskenes
  1. kommune i Nordland
@ Moskva
  1. Hovedstaden i Russland.
@ Moss
  1. kommune i Østfold
@ Mossa
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Mosvik
  1. Tidligere kommune i Nord-Trøndelag
@ Motorhaube
  1. (bil) panser, motorlokk
@ Murmansk
  1. By nordvest i Russland, nær grensen mot Norge i Finnmark
@ Myanmar
  1. (land) land i Asia
@ Myrthild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Målselv
  1. kommune i Troms
@ Måne
  1. Guden som førte månen over himmelen i norrøn mytologi.
@ Måsøy
  1. kommune i Finnmark
@ Møre og Romsdal
  1. fylke i Norge
@ München
  1. by i Tyskland
@ NAV
  1. Norges arbeids- og velferdsforvaltning
@ NES
  1. Forkortelse for videospillkonsollen Nintendo Entertainment System
@ NRG
  1. Norsk referansegrammatikk
@ NS
  1. initialord for partiet Nasjonal Samling
  2. initialord for Norsk Standard
@ Nah
  1. Forkortelse for Nahum, bok i Bibelen.
@ Nahum
  1. Trettifjerde bok i Bibelen, omfatter bare tre kapitler
  2. Navn i elkoshite
@ Namdalseid
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Namibia
  1. (land) land i Afrika
@ Namsos
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Namsskogan
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Nanina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nanna
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nanne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nannestad
  1. kommune i Akershus
@ Narvik
  1. kommune i Nordland
@ Nasaret
  1. En antikk by i Midtøsten, nå i staten Israel.
@ Natal
  1. (hovedstad) hovedstaden i delstaten Rio Grande do Norte i Brasil
  2. tidligere navn på provinsen KwaZulu-Natal i Sør-Afrika
@ Natalie
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nathalie
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Naustdal
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Nebraska
  1. En delstat i USA.
@ Nederland
  1. (land) land i Europa
@ Nedre Eiker
  1. kommune i Buskerud
@ Neh
  1. Forkortelse for Nehemja, bok i Bibelen.
@ Nehemja
  1. Sekstende bok i Bibelen, omfatter tretten kapitler
  2. Navn i sønn Hakalja
@ Nelborg
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Neleta
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nelfrid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nelia
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nellfrid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nelly
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nenne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nepal
  1. (land) land i Asia
@ Neptun
  1. (astronomi) Den åttende planeten fra Sola i vårt solsystem, symbol ♄.
@ Nes
  1. kommune i Akershus
  2. kommune i Buskerud
  3. tidligere kommune i Hedmark, nå en del av Ringsaker kommune.
  4. tidligere kommune i Vest-Agder, nå en del av Flekkefjord kommune.
  5. tidligere kommune i Sør-Trøndelag, nå en del av Bjugn kommune.
  6. gammel herregård på Torsnes i Fredrikstad kommune
  7. et sted og en kommune på Færøyene
@ Nesna
  1. kommune i Nordland
@ Nesodden
  1. kommune i Akershus
@ Nesseby
  1. kommune i Finnmark
@ Nesset
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Nevada
  1. En delstat i USA.
@ New Hampshire
  1. En delstat i USA.
@ New Jersey
  1. En delstat i USA.
@ New Mexico
  1. En delstat i USA.
@ New South Wales
  1. En av Australias seks delstater, ligger sørøst i landet.
@ New York State
  1. En delstat i USA.
@ New Zealand
  1. (land) land i Oseania
@ Nicholai
  1. Norsk mannsnavn.
@ Nidkjær
  1. (bibelsk) Et av Herrens navn.
@ Niedersachsen
  1. Delstat i Tyskland, med Hannover som hovedstad.
@ Niger
  1. (land) land i Afrika
@ Nigeria
  1. (land) land i Afrika
@ Nikolai
  1. Norsk mannsnavn.
@ Nilfrid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nils
  1. Norsk mannsnavn
@ Nilsine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nina
  1. Norsk kvinnenavn
@ Nissedal
  1. kommune i Telemark
@ Nittedal
  1. kommune i Akershus
@ Nome
  1. kommune i Telemark
@ Nora
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Nord-Amerika
  1. kontinent på den vestlige halvkule
@ Nord-Aurdal
  1. kommune i Oppland
@ Nord-Carolina
  1. En delstat i USA.
@ Nord-Dakota
  1. En delstat i USA.
@ Nord-Fron
  1. kommune i Oppland
@ Nord-Korea
  1. (land) land i Asia
@ Nord-Makedonia
  1. et land i Europa
@ Nord-Noreg
  1. Landsdel/region beliggende nord i Norge, omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
@ Nord-Norge
  1. Landsdel/region beliggende nord i Norge, omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
@ Nord-Odal
  1. kommune i Hedmark
@ Nord-Trøndelag
  1. fylke i Norge
@ Nord-Trøndelags
  1. bøyningsform av Nord-Trøndelag
@ Norddal
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Norddjur
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Nordfyn
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Nordjylland
  1. Region i Danmark
@ Nordkapp
  1. kommune i Finnmark
@ Nordland
  1. fylke i Norge
@ Nordlands
  1. bøyningsform av Nordland
@ Nordlege krone
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den nordlege himmelhalvkula.
@ Nordre Land
  1. kommune i Oppland
@ Nordreisa
  1. kommune i Troms
@ Nordrhein-Westfalen
  1. Delstat i Tyskland, med Düsseldorf som hovedstad.
@ Nordsjøen
  1. Den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør.
@ Nore og Uvdal
  1. kommune i Buskerud
@ Noreg
  1. (land) Kongeriket Noreg er et skandinavisk land vest på den skandinaviske halvøy.
@ Noregs
  1. bøyningsform av Noreg
@ Norge
  1. (land) land i Europa, lokalisert vest på den skandinaviske halvøy.
@ Norges
  1. bøyningsform av Norge
@ Norid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Noril
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Norild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Norill
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Norny
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Notodden
  1. kommune i Telemark
@ Nyborg
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Nærøy
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Næstved
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Nøtterøy
  1. kommune i Vestfold
@ OCA
  1. Forkortelse for Office for Contemporary Art Norway
@ OK
  1. Svarord som bekrefter eller godkjenner.
@ Ob
  1. Forkortelse for Obadja, bok i Bibelen.
@ Obadias
  1. Trettiførste bok i Bibelen, med bare ett kapitel, omfatter tjueen vers.
  2. Mannsnavn av bibelsk opprinnelse
@ Oda
  1. Norsk kvinnenavn
@ Odalen
  1. et dalføre i Hedmark med elva Glåma i sør, innsjøen Storsjøen i nord og åa Oppstadåa imellom
@ Odd
  1. Norsk mannsnavn
@ Odda
  1. kommune i Hordaland
@ Odder
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Oddlaug
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Oddny
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Oddrun
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Oddvar
  1. Norsk mannsnavn
@ Odense
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Odsherred
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Ohio
  1. En delstat i USA.
@ Ohms lov
  1. (elektrisitet) Loven som sier at spenning tilsvarer resistans multiplisert med strøm (volt tilsvarer ohm multiplisert med ampere). Loven gjengis ofte som «U=R*I», hvor U = spenning, R = resistans og I = strøm.
@ Oklahoma
  1. En delstat i USA.
@ Ola
  1. Norsk mannsnavn
@ Olaf
  1. Norsk mannsnavn
@ Olaug
  1. Norsk kvinnenavn
@ Olav
  1. Norsk mannsnavn
@ Olava
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ole
  1. Norsk mannsnavn
@ Oleane
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Oleanna
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Oleanne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olefine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Oleif
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olette
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olevine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olga
  1. Norsk kvinnenavn
@ Olgine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olgunn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olianna
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olianne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olin
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Oline
  1. Norsk kvinnenavn
@ Olinn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olise
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Oliver
  1. Norsk mannsnavn
@ Olivia
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ollaug
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olly
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Olufine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Oman
  1. (land) land i Asia
@ Oppdal
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Oppegård
  1. kommune i Akershus
@ Oppland
  1. tidligere fylke i Norge, fra 01.01.2020 en del av Innlandet fylke sammen med tidligere Hedmark fylke.
@ Ordsp
  1. Forkortelse for Salomos ordspråk, bok i Bibelen.
@ Ordspråkene
  1. Tjuende bok i Bibelen, omfatter trettién kapitler
@ Oregon
  1. En delstat i USA.
@ Orkdal
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Orkenøyene
  1. Feilstaving av Orknøyene.
@ Orknøyene
  1. øygruppe nord for Skottland
@ Os
  1. kommune i Hedmark
  2. kommune i Hordaland
@ Oscar
  1. Norsk mannsnavn
@ Oseania
  1. Verdensdel som består av Australia og flere øyer og øygrupper i Stillehavet
@ Osen
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Oskar
  1. Norsk mannsnavn
  2. bokstaven O (minuskel: o) i det fonetiske alfabet
@ Oslo : [ùslu], [ùʃlu]
  1. by, kommune og fylke i Norge; Norges hovedstad
@ Oslos
  1. bøyningsform av Oslo
@ Osterøy
  1. kommune i Hordaland
@ Otto
  1. Norsk mannsnavn
@ Ovarda
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ove
  1. Norsk mannsnavn
@ Ovedia
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ovedie
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Overhalla
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ PC : m.
  1. datamaskin til personlig bruk
@ PR : m.
  1. omtale, reklame
@ Pakistan
  1. (land) land i Asia
@ Panama
  1. (land) land i Nord-Amerika
@ Paris
  1. hovedstaden i Frankrike
@ Patricia
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Paul
  1. Norsk mannsnavn
@ Paula
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Paulfrid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Pauline
  1. Norsk kvinnenavn
@ Paulus
  1. (bibelsk person) Én av Jesu Kristi apostler og forfatter av flere brev i Bibelen.
@ Pb.
  1. Forkortelse for postboks
@ Peder
  1. Norsk mannsnavn
@ Pedrikke
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Pegasus
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Pennsylvania
  1. En delstat i USA.
@ Pentagon
  1. hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet
@ Peolive
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Per
  1. Norsk mannsnavn
@ Perda
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Perdis
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Perdy
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Pergot
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Pergunn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Perine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Pernhild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Pernille
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Perny
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Peroline
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Peter
  1. Norsk mannsnavn.
@ Peternella
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Peternelle
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Petra
  1. Norsk kvinnenavn
@ Petrea
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Petrikke
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Petrina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Petrine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Petronella
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Petronelle
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Petronille
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Petter
  1. Norsk mannsnavn
@ Philip
  1. Et mannsnavn
@ Pia
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Polen
  1. (land) land i Europa
@ Porsanger
  1. kommune i Finnmark
@ Porsgrunn
  1. kommune i Telemark
@ Portugal
  1. (land) land i Europa
@ Prag
  1. Tidligere navn på Praha, hovedstaden i Tsjekkia.
@ Praha
  1. Hovedstaden i Tsjekkia.
@ Preikaren
  1. Tjueførste bok i Bibelen, omfatter tolv kapitler
@ Pål
  1. Norsk mannsnavn
@ Qatar
  1. (land) land i Asia, offisielt Staten Qatar
@ Queensland
  1. En av Australias seks delstater, ligger nordvest i landet.
@ Radøy
  1. kommune i Hordaland
@ Ragna
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ragnar
  1. Norsk mannsnavn
@ Ragnhild
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ragnvald
  1. Norsk mannsnavn
@ Rajasthan
  1. Delstat i India, med Jaipur som hovedstad.
@ Rakel
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Rakkestad
  1. kommune i Østfold
@ Rana
  1. kommune i Nordland
@ Randaberg
  1. kommune i Rogaland
@ Randers
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Randi
  1. Norsk kvinnenavn
@ Randine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Rangdi
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ranghild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Rangrid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ranni
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Rannveig
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ranny
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ranveig
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Rapunsel
  1. Tysk eventyr om jente som blir holdt fanget i et tårn, hvor heksen som holder henne fanget og senere prinsen som redder henne bruker håret hennes for å komme seg opp til henne.
  2. Hovedpersonen i dette eventyret.
@ Rasmine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Rasmus
  1. Norsk mannsnavn
@ Rauma
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Ravnen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Re
  1. tidligere kommune i Vestfold; nå del av Tønsberg i Vestfold og Telemark fylke
@ Rebecca
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Rebekka
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Rebild
  1. Kommune i regionen Nordjylland i Danmark
@ Redna
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Reidar
  1. Norsk mannsnavn
@ Reidun
  1. Norsk kvinnenavn
@ Renate
  1. Norsk kvinnenavn
@ Rendalen
  1. kommune i Hedmark
@ Renhild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Rennebu
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Rennesøy
  1. kommune i Rogaland
@ Republikken Kina
  1. (land) offisiellt navn på Taiwan
@ Reykjavik
  1. Islands hovedstad.
@ Rheinland-Pfalz
  1. Delstat i Tyskland, med Mainz som hovedstad.
@ Rhode Island
  1. En delstat i USA.
@ Riga
  1. Hovedstaden i Latvia.
@ Rigmor
  1. Norsk kvinnenavn
@ Rikke
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Riksarkivet
  1. institusjon underlagt Arkivverket, med ansvar for å bevare arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen
@ Rindal
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Ringebu
  1. kommune i Oppland
@ Ringerike
  1. kommune i Buskerud
@ Ringkøbing-Skjern
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Ringsaker
  1. kommune i Hedmark
@ Ringsted
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Rissa
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Risør
  1. kommune i Aust-Agder
@ Rita
  1. Norsk kvinnenavn
@ Roan
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Roar
  1. Norsk mannsnavn
@ Robert
  1. Norsk mannsnavn
@ Robin
  1. Norsk mannsnavn
@ Rogaland
  1. fylke i Norge
@ Rogalands
  1. bøyningsform av Rogaland
@ Roger
  1. Norsk mannsnavn
@ Rolf
  1. Norsk mannsnavn; kortform av Rudolf
@ Rollag
  1. kommune i Buskerud
@ Rolv
  1. Norsk mannsnavn
@ Rom
  1. byen Roma
  2. Forkortelse for Paulus' brev til romerne, bok i Bibelen.
@ Rom ble ikke bygget på én dag
  1. ting tar tid, du må nok vente litt
@ Roma
  1. hovedstaden i Italia
@ Romania
  1. (land) land i Europa
@ Romerne
  1. Sjette bok i Det nye testamentet, omfatter seksten kapitler
@ Ronja
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ronny
  1. Norsk mannsnavn
@ Roskilde
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Roy
  1. Norsk mannsnavn
@ Rudersdal
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Rune
  1. Norsk mannsnavn
@ Russland
  1. (land) verdens største land; grenser mot Norge, Finland, Estland, Latvia, Hviterussland, Litauen, Polen (via Kaliningrad-enklaven), Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kina, Mongolia og Nord-Korea, offisielt navn Den russiske føderasjon.
@ Rut
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ruth
  1. Norsk kvinnenavn
  2. Bok i Bibelen og Tanákh
@ Rutine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Rwanda
  1. (land) land i Afrika
@ Rygge
  1. kommune i Østfold
@ Råde
  1. kommune i Østfold
@ Rælingen
  1. kommune i Akershus
@ Rødovre
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Rødøy
  1. kommune i Nordland
@ Rømskog
  1. kommune i Østfold
@ Røros
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Røst
  1. kommune i Nordland
@ Røyken
  1. kommune i Buskerud
@ Røyrvik
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ SMS-språk : n.
  1. (lingvistikk) slang som har utbredt seg på tekstmeldinger sendt mellom mobiler
@ SNL
  1. Store norske leksikon
@ SOSI
  1. Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon; dataformat som er en Norsk standard, utviklet av Statens kartverk for utveksling av digitale kartdata
@ SSB
  1. Statistisk sentralbyrå - den sentrale norske institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk
@ ST
  1. Sør-Trøndelag
@ SV
  1. Forkortelse for det norske politiske partiet Sosialistisk Venstreparti.
@ Saarland
  1. Delstat i Tyskland, med Saarbrücken som hovedstad.
@ Sachsen
  1. Delstat i Tyskland, med Dresden som hovedstad.
@ Sachsen-Anhalt
  1. Delstat i Tyskland, med Magdeburg som hovedstad.
@ Sak
  1. Forkortelse for Sakarja, bok i Bibelen.
@ Sakarias
  1. Trettiåttende bok i Bibelen og nest sist bok i Det gamle testamentet, omfatter fjorten kapitler
@ Sal
  1. Forkortelse for Salmenes bok, bok i Bibelen.
@ Salangen
  1. kommune i Troms
@ Salmene
  1. Nittende og største bok i Bibelen, omfatter hundre og femti kapitler, delt inn i fem bøker:
@ Saltdal
  1. kommune i Nordland
@ Samnanger
  1. kommune i Hordaland
@ Samsø
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Samuel
  1. Bok i Bibelen omfatter to bøger:
  2. Navn i profet i Gud enn smøre David hvordan konge i Israel
@ San Marino
  1. land i Europa
@ Sande
  1. kommune i Møre og Romsdal
  2. kommune i Vestfold
  3. kommunesenter i Gaular kommune i Sogn og Fjordane
@ Sandefjord
  1. kommune i Vestfold
@ Sander
  1. Norsk mannsnavn
@ Sandnes
  1. kommune i Rogaland
@ Sandra
  1. Norsk kvinnenavn
@ Sandrine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sandøy
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Sankt Helena
  1. en øy i Atlanterhavet, og er en del av det britiske oversjøiske territoriet St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha
@ Sanna
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sara
  1. Norsk kvinnenavn
@ Sarah
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sareptas krukke
  1. Bilde på noe uutømmelig, som ikke går tomt; bilde fra bibelhistorie der Elias velsigner krukkene til enken han tar inn hos i byen Sarepta, slik at de ikke går tomme.
@ Sarpsborg
  1. kommune i Østfold
@ Saturn
  1. (astronomi) Den sjette planeten fra Sola i solsystemet, symbol ♄.
@ Sauda
  1. kommune i Rogaland
@ Saudi-Arabia
  1. (land) land i Asia
@ Sauherad
  1. kommune i Telemark
@ Schleswig-Holstein
  1. Delstat i Tyskland, med Kiel som hovedstad.
@ Sebastian
  1. Norsk mannsnavn
@ Sedsel
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sef
  1. Forkortelse for Sefanja, bok i Bibelen.
@ Sefanias
  1. Trettisjette bok i Bibelen, omfatter bare tre kapitler
  2. Navn på sønn av Kusi, sønnesønn av Gedalias, sønnesønns sønn av Amarias og sønnesønns sønnesønn av Esekias
@ Seil
  1. øy i øygruppa Slate Islands i de Indre Hebridene vest i Skottland.
@ Sel
  1. kommune i Oppland
@ Selbu
  1. en kommune i Sør-Trøndelag
@ Selja
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Selje
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Seljord
  1. kommune i Telemark
@ Sella
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Selma
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Senegal
  1. (land) land i Afrika
@ Serbia
  1. (land) land i Europa
@ Serianna
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Serianne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Seychellene
  1. (land) land i Afrika
@ Siam
  1. tidligere navn på Thailand (navnebytte i 1939, endret tilbake til Siam i 1945, og deretter endret i 1949 frem til i dag)
@ Sidsel
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sierra Leone
  1. (land) land i Afrika
@ Sigdal
  1. kommune i Buskerud
@ Sigga
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Signe
  1. Norsk kvinnenavn
@ Sigrid
  1. Norsk kvinnenavn
@ Sigrun
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sigrunn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sigurd
  1. Norsk mannsnavn
@ Siljan
  1. kommune i Telemark
@ Silje
  1. Norsk kvinnenavn
@ Silkeborg
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Silsand
  1. tettsted i Lenvik kommune i Troms
@ Simen
  1. Norsk mannsnavn
@ Simon
  1. Norsk mannsnavn
@ Sindre
  1. Norsk mannsnavn
@ Sine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Singapore
  1. (land) land i Asia
@ Sion
  1. Metaforisk navn på Jerusalem.
@ Sirdal
  1. kommune i Vest-Agder
@ Siri
  1. Norsk kvinnenavn
@ Siriann
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sirianna
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sirianne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Siril
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sirild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sirill
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Siss
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sissel
  1. Norsk kvinnenavn
@ Sissi
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sissil
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Siv
  1. Norsk kvinnenavn
@ Siw
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sjasmin
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sjælland
  1. Region i Danmark
@ Skanderborg
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Skaun
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Skedsmo
  1. kommune i Akershus
@ Ski
  1. kommune i Akershus
@ Skien
  1. kommune i Telemark
@ Skippern
  1. norsk namn på den amerikanske teikneseriefiguren Popeye
@ Skiptvet
  1. kommune i Østfold
@ Skive
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Skjerstad
  1. kommune i Nordland
@ Skjervøy
  1. kommune i Troms
@ Skjåk
  1. kommune i Oppland
@ Skodje
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Skorpionen : [skårpio:´nən]
  1. (astronomi) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
  2. (stjernebilde) Stjernetegn i dyrekretsen, dekker 23. oktober – 22. november (Scorpio).
@ Skottland
  1. (land) Eit land i nordvest-Europa, nord for England og ein del av Storbritannia.
@ Skule
  1. Norsk mannsnavn
@ Skytten
  1. (astronomi) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
  2. (astrologi) Stjernetegn i dyrekretsen, dekker 22. november – 21. desember (latin Sagittarius).
@ Skånland
  1. kommune i Troms
@ Slagelse
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Slangen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Slovakia
  1. (land) land i Europa
@ Slovenia
  1. (land) land i Europa
@ Smelteomnen
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den sørlege himmelhalvkula.
@ Smelteovnen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Smøla
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Snefryd
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Snehvit
  1. Kjent eventyr, mest kjent fra Brødrene Grimm; hovedpersonen er en vakker prinsesse som må rømme fra stemoren sin, og blir tatt vare på av noen dverger.
  2. Hovedpersonen i dette eventyret.
@ Snikende Ullteppe
  1. spøkefullt indianernavn. Danna etter mønster av kjente indianernavn som Sitting Bull.
@ Snillfjord
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Snåsa
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Sofia
  1. Hovedstaden i Bulgaria.
  2. Norsk kvinnenavn.
@ Sofie
  1. Norsk kvinnenavn
@ Sogn
  1. (geografi) distrikt rundt Sognefjorden i den sørlige delen av Sogn og Fjordane
  2. (geografi) et boligstrøk i Bydel Nordre Aker i Oslo
@ Sogn og Fjordane
  1. fylke i Norge
@ Sogndal
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Sokndal
  1. kommune i Rogaland
@ Sola
  1. kommune i Rogaland
@ Solbritt
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Solfrid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Solfryd
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Solgull
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Solin
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sollin
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Solrød
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Solund
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Solveig
  1. Norsk kvinnenavn
@ Solør
  1. landskap i Hedmark fylke som i dag utgjøres av Brandval sogn i Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. I eldre tid hørte også Vinger og Eidskog med.
@ Somalia
  1. (land) land i Afrika
@ Sondre
  1. Norsk mannsnavn
@ Songdalen
  1. kommune i Vest-Agder
@ Sonja
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sortland
  1. kommune i Nordland
  2. by i Nordland
  3. øy i Nordland
@ Sorø
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Sp
  1. Forkortelse for det norske politiske partiet Senterpartiet.
@ Spa
  1. by i Belgia, opphavet til ordet spa
  2. kort for Circuit de Spa-Francorchamps – en racingbane beliggende nær byen Spa i Belgia
@ Spania
  1. (land) land i Europa, geografisk plassert på Den iberiske halvøy.
@ Spydeberg
  1. kommune i Østfold
@ Sri Lanka
  1. (land) øystat i Asia
@ St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha
  1. britisk oversjøisk territorium Atlanterhavet - fram til 1. september 2009 kjent som St. Helena og avhengige områder
@ Stange
  1. kommune i Hedmark
@ Stavanger
  1. kommune i Rogaland
  2. største by i Rogaland, og fjerde største by i Norge
@ Stavangers
  1. bøyningsform av Stavanger
@ Steigen
  1. kommune i Nordland
@ Stein
  1. Norsk mannsnavn
@ Steinar
  1. Norsk mannsnavn
@ Steinbukken
  1. (astronomi) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
  2. (astrologi) Stjernetegn i dyrekretsen, dekker 22. desember – 20. januar (latin Capricornus).
@ Steinkjer
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Stendhals syndrom
  1. psykosomatisk lidelse som forårsaker økt hjerterytme, svimmelhet, forvirring og til og med hallusinasjoner når individet opplever kunst, vanligvis når kunsten er spesielt vakker eller store mengder kunst er samlet på en plass.
@ Stevns
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Stian
  1. Norsk mannsnavn
@ Stig
  1. Norsk mannsnavn
@ Stillehavet
  1. Hav som omfatter en tredjedel av jordens overflate.
@ Stin
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Stina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Stine
  1. Norsk kvinnenavn
@ Stjørdal
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Stockholm
  1. Hovedstaden i Sverige.
@ Stokke
  1. kommune i Vestfold
@ Stor-Elvdal
  1. kommune i Hedmark
@ Storbritannia
  1. øy i Europa som består av landene, England, Skottland og Wales
  2. (land) også brukt om Det forente kongerike, selv om dette begrepet formelt også inkluderer Nord-Irland
@ Stord
  1. kommune i Hordaland
@ Stordal
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Store bjørn
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Store hund
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Storebjørn
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Storfjord
  1. kommune i Troms
@ Strand
  1. kommune i Rogaland
  2. gate i London
@ Stranda
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Struer
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Stryn
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Sudan
  1. (land) Stat i Afrika
@ Sukkertoppen
  1. fjell i Rio de Janeiro i Brasil med form som en sukkertopp
@ Sula
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Suldal
  1. kommune i Rogaland
@ Sund
  1. kommune i Hordaland
@ Sunndal
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Sunniva
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Surnadal
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Susanne
  1. Norsk kvinnenavn
@ Sussan
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sussi
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Svana
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den nordlege himmelhalvkula.
@ Svanen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Svanhild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Svanhvit
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Svartehavet
  1. Innlandssjø mellom sørøstlige Europa, Kaukasus og Lilleasia.
@ Svein
  1. Norsk mannsnavn
@ Sveio
  1. kommune i Hordaland
@ Sveits
  1. (land) land i Europa
@ Svelvik
  1. kommune i Vestfold
@ Svendborg
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Sverige
  1. (land) land i Europa; offisielt Kongeriket Sverige, på svensk Konungariket Sverige
@ Sverre
  1. Norsk mannsnavn
@ Swaziland
  1. (land) land i Afrika
@ Syddanmark
  1. Region i Danmark
@ Syddjurs
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Syden
  1. (i Norge) Alt syd for Danmark
@ Sykkylven
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Sylvei
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sylvi
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Sylvia
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Synne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Synnøve
  1. Norsk kvinnenavn
@ Syrene
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Syria
  1. land i Asia
@ Syverine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ São Tomé og Príncipe
  1. land i Afrika
@ Søgne
  1. kommune i Vest-Agder
@ Sømna
  1. kommune i Nordland
@ Sønderborg
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Søndre Land
  1. kommune i Oppland
@ Sør-Afrika
  1. (land) land i Afrika
@ Sør-Amerika
  1. kontinent på den vestlige halvkule
@ Sør-Aurdal
  1. kommune i Oppland
@ Sør-Australia
  1. En av Australias seks delstater, ligger sør, mellom Victoria og New South Wales.
@ Sør-Carolina
  1. En delstat i USA.
@ Sør-Dakota
  1. En delstat i USA.
@ Sør-Fron
  1. kommune i Oppland
@ Sør-Korea
  1. (land) land i Asia
@ Sør-Odal
  1. kommune i Hedmark
@ Sør-Sudan
  1. land i Afrika
@ Sør-Trøndelag
  1. fylke i Norge
@ Sør-Trøndelags
  1. bøyningsform av Sør-Trøndelag
@ Sør-Varanger
  1. kommune i Finnmark
@ Sørfold
  1. kommune i Nordland
@ Sørkorset
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Sørkrossen
  1. alternativ skrivemåte av Sørkorset
@ Sørlandet
  1. Uoffisiell landsdel/region beliggende sør i Norge, omfatter Aust-Agder og Vest-Agder (Agder-fylkene).
@ Sørlege krone
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den sørlege himmelhalvkula.
@ Sørreisa
  1. kommune i Troms
@ Sørum
  1. kommune i Akershus
@ Sørøysund
  1. tidligere kommune i Finnmark
@ TV-slave : m.
  1. person som ser svært mye på TV
@ Tadsjikistan
  1. (land) land i Asia
@ Taiwan
  1. en øy i Asia, utenfor kysten av Kina, Folkerepublikken Kina anser øyen for å tilhøre dem, men formelt sett er øyen selvstyrt.
@ Tallinn
  1. Hovedstaden i Estland.
@ Talvik
  1. tidligere kommune i Finnmark, nå en del av Alta
@ Tamil Nadu
  1. Delstat i India, med Chennai som hovedstad.
@ Tana
  1. kommune i Finnmark
  2. grenseelv mot Finland
@ Tanganyika
  1. tidligere britisk koloni og afrikansk republikk, slo seg i 1964 sammen med Zanzibar for å danne staten Tanzania
  2. en innsjø som befinner seg på grensen mellom Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo
@ Tanja
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tanzania
  1. (land) land i Afrika, dannet i 1964 ved sammenslåingen av Tanganyika og Zanzibar
@ Taran
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tasmania
  1. En av Australias seks delstater, øy sør for fastlandet.
@ Telemark
  1. fylke i Norge
@ Teleskopet
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Tellus
  1. Vitenskapelig, latinsk navn på Jorda.
  2. (romersk mytologi) Gudinne for Jorda, fruktbarhet, mødre og gravide.
@ Tennessee
  1. En delstat i USA.
@ Teodine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Terje
  1. Norsk mannsnavn
@ Terra
  1. Jorda
@ Tessalonikerne
  1. Bok i Det nye testamentet omfatter to brever:
@ Texas
  1. En delstat i USA.
@ Thailand
  1. (land) land i Asia
@ Thea
  1. Norsk kvinnenavn
@ Thelma
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Therese
  1. Norsk kvinnenavn
@ Thina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Thiril
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Thisted
  1. Kommune i regionen Nordjylland i Danmark
@ Thomas
  1. Norsk mannsnavn
@ Thomine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Thone
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Thonje
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Thor
  1. Norsk mannsnavn
@ Thora
  1. Norsk kvinnenavn
@ Thorvald
  1. Norsk mannsnavn
@ Thrine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Thuva
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Thüringen
  1. Delstat i Tyskland, med Erfurt som hovedstad.
@ Tigerstaden
  1. (litterært, spøkef.) Oslo
@ Time
  1. kommune i Rogaland
@ Timoteus
  1. Bok i Det nye testamentet omfatter to brever:
@ Tina
  1. Norsk kvinnenavn
@ Tine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tingvoll
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Tinn
  1. kommune i Telemark
@ Tiril
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tit
  1. Forkortelse for Paulus' brev til Titus, bok i Bibelen.
@ Titus
  1. Syttende bok i Det nye testamentet, omfatter bare tre kapitler
@ Tjeldsund
  1. kommune i Nordland
@ Tjøme
  1. kommune i Vestfold
  2. øy i Vestfold
@ Tobias
  1. Norsk mannsnavn
@ Togo
  1. (land) land i Afrika
@ Tokke
  1. kommune i Telemark
@ Tolga
  1. kommune i Hedmark
@ Toline
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tolline
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tom
  1. Norsk mannsnavn
@ Tomasine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tomine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tommy
  1. Norsk mannsnavn
@ Tomter
  1. tettsted i Hobøl kommune i Østfold
@ Tone
  1. Norsk kvinnenavn
@ Tonelise
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tonetta
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tonette
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tonje
  1. Norsk kvinnenavn
@ Tor
  1. Norsk mannsnavn
  2. tordenguden i norrøn mytologi
@ Tora
  1. Norsk kvinnenavn.
  2. Det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.
@ Torbjørn
  1. Norsk mannsnavn
@ Tordine
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tordis
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tordy
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tore
  1. Norsk mannsnavn
  2. (uvanlig) Et kvinnenavn; variant av Tora
@ Torhild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Toril
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Torild
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Torill
  1. Norsk kvinnenavn
@ Tornerose
  1. Kjent eventyr, der hovedpersonen er en vakker prinsesse som stikker seg på en tein og faller i en søvn som varer i hundre år, hvorpå hun blir vekket av en prins med et kyss som bryter fortryllelsen.
  2. Hovedpersonen i dette eventyret.
@ Torrid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Torsken
  1. kommune i Troms
@ Torunn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tove
  1. Norsk kvinnenavn
@ Trana
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den sørlege himmelhalvkula.
@ Tranen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Tranøy
  1. kommune i Troms
@ Tredje Mosebok
  1. Tredje bok i Det gamle testamentet i Bibelen, tredje bok i Toráen.
@ Triangelet
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Trine
  1. Norsk kvinnenavn
@ Troms
  1. fylke i Norge
@ Tromsø
  1. kommune i Troms
@ Tromsøs
  1. bøyningsform av Tromsø
@ Trond
  1. Norsk mannsnavn
@ Trondheim
  1. by og kommune i Sør-Trøndelag
@ Trondheims
  1. bøyningsform av Trondheim
@ Trude
  1. Norsk kvinnenavn
@ Trygve
  1. Norsk mannsnavn
@ Trysil
  1. kommune i Hedmark
@ Træna
  1. kommune i Nordland
@ Trøgstad
  1. kommune i Østfold
@ Trøndelag
  1. Midterste landsdel i Norge, omfatter fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag.
@ Tsjad
  1. (land) land i Afrika
@ Tsjekkia
  1. (land) land i Europa
@ Tukanen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Tunis
  1. hovedstaden i Tunisia
@ Tunisia
  1. (land) land i Afrika
@ Turid : /²tʉːriː/
  1. Norsk kvinnenavn
@ Turkmenistan
  1. (land) land i Asia
@ Tustna
  1. en øy og tidligere kommune i Møre og Romsdal
@ Tutta
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tutti
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tuva
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Tvedestrand
  1. kommune i Aust-Agder
@ Tvillingene
  1. (astronomi) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
  2. (astrologi) Stjernetegn i dyrekretsen, dekker 21. mai – 20. juni (latin Gemini).
@ Ty
  1. guden som rådde over hvem som vant i strid, gud for kyr, trolig også for rettferdighet og tinget i norrøn mytologi
@ Tydal
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Tynset
  1. kommune i Hedmark
@ Tyr
  1. guden som rådde over hvem som vant i strid, gud for kyr, trolig også for rettferdighet og tinget i norrøn mytologi
  2. (by) en antikk fønikisk by i dagens Libanon på kysten av Middelhavet
@ Tyren
  1. (astronomi) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
  2. (astrologi) Stjernetegn i dyrekretsen, dekker 20. april – 21. mai (latin Taurus).
@ Tyrkia
  1. (land) land helt øst i Middelhavet
@ Tysfjord
  1. kommune i Nordland
@ Tyskland
  1. (land) land i Europa
@ Tysnes
  1. kommune i Hordaland
@ Tysvær
  1. kommune i Rogaland
@ Tårnby
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Tønder
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Tønsberg
  1. kommune i Vestfold
@ Uganda
  1. (land) land i Afrika
@ Ukraina
  1. (land) land i Europa
@ Ullensaker
  1. kommune i Akershus
@ Ullensvang
  1. kommune i Hordaland
@ Ulrikke
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Ulstein
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Ulven
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Ulvik
  1. kommune i Hordaland
@ Ungarn
  1. (land) land i Europa
@ Unn
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Unni
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ur
  1. en historisk by i det sydlige Mesopotamia
@ Uranus
  1. (astronomi) Den sjuende planeten fra Sola i solsystemet, symbol ⛢ og ♅.
@ Uret
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Usbekistan
  1. (land) land i Asia
@ Utah
  1. En delstat i USA.
@ Utsira
  1. øy og kommune i Rogaland
@ Uttar Pradesh
  1. Delstat i India, med Lucknow som hovedstad.
@ V
  1. Forkortelse for det norske politiske partiet Venstre.
@ VFF
  1. forkortelse for Verdipapirfondenes Forening
@ Vadsø
  1. Kommune i Finnmark.
@ Vaduz
  1. hovedstad i Liechtenstein
@ Vaksdal
  1. kommune i Hordaland
@ Valborg
  1. Norsk kvinnenavn, tilsvarende det danske Valborg.
@ Valle
  1. kommune i Aust-Agder
@ Vallensbæk
  1. Kommune i regionen Hovedstaden i Danmark
@ Vang
  1. kommune i Oppland
@ Vannmannen
  1. (astrologi) Stjernetegn i dyrekretsen, dekker 20. januar – 18. ferbuar (latin Aquarius).
@ Vannslangen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde hovedsakelig på den sørlige himmelhvelving, med noen stjerner rett nord for himmelekvator.
@ Vanylven
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Varanger
  1. et område i Finnmark
@ Varde
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Vardø
  1. kommune i Finnmark
@ Varna
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Vasslangen
  1. (stjernebilde) Stjernebilete hovudsakleg på den sørlege himmelhalvkula, med nokre stjerner nord for himmelekvator.
@ Vaterland
  1. område i Oslo mellom Grønland og sentrum
@ Vatikanstaten
  1. (land) land i Europa
@ Vefsn
  1. kommune i Nordland
@ Vega
  1. kommune i Nordland
@ Vegard
  1. Norsk mannsnavn.
@ Vegårshei
  1. kommune i Aust-Agder
@ Vejen
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Vejle
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ Vekten : [ve´kt(ə)n]
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
  2. (astrologi) Stjernetegn i dyrekretsen, dekker 23. september – 21. oktober (latin Libra).
@ Velinda
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Veline
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Venedig
  1. by i Italia
@ Venevil
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Venlo
  1. by og kommune i provinsen Limburg i Nederland
@ Vennesla
  1. kommune i Vest-Agder
@ Venstre
  1. (politikk) norsk politisk parti. Navnet har sitt opphav i en litt annerledes aksetenkning enn dagens.
@ Venus
  1. (astronomi) Den andre planeten fra Sola i solsystemet, symbol ♀
  2. (romersk mytologi) Gudinne for skjønnhet og kjærlighet.
@ Verdal
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Verfassung
  1. tilstand, forfatning
  2. grunnlov, forfatning
@ Vermont
  1. En delstat i USA.
@ Veronica
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Veronika
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Verran
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Vesla
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Vesle hund
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Vesle løve
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Vessa
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Vest-Agder
  1. tidligere fylke i Norge
  2. valgkrets (Stortingsvalg) i Norge
@ Vest-Australia
  1. En av Australias seks delstater, omfatter hele Australias vestkyst.
@ Vest-Bengal
  1. Delstat i India, med Kolkata som hovedstad.
@ Vest-Virginia
  1. En delstat i USA.
@ Vestby
  1. kommune i Akershus
@ Vesterhavet
  1. (Vikingtiden) havområdene som grovt regnet ligger vest av Norge, dvs. Nordsjøen og det nordlige Atlanterhavet.
@ Vesterålen
  1. et område i Nordland
@ Vestfold
  1. fylke i Norge
@ Vesthimmerland
  1. Kommune i regionen Nordjylland i Danmark
@ Vestlandet
  1. Den vestligste landsdelen i Norge, omfatter fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.
@ Vestnes
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Vestre Slidre
  1. kommune i Oppland
@ Vestre Toten
  1. kommune i Oppland
@ Vestvågøy
  1. kommune i Nordland
@ Vevelstad
  1. kommune i Nordland
@ Vibeke
  1. Norsk kvinnenavn
@ Viborg
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Victoria
  1. Norsk kvinnenavn; alternativ staving av Viktoria
  2. En av Australias seks delstater, sørligste delstat på fastlandet.
@ Vidar
  1. Norsk mannsnavn
@ Vietnam
  1. (land) land i Asia
@ Vigdis
  1. Norsk kvinnenavn
@ Vik
  1. kommune i Sogn og Fjordane
  2. sentrum i Ulsteinvik kommune i Møre og Romsdal
@ Viken
  1. Historisk område rundt Oslofjorden
  2. Planlagt fylkeskommune, omfatter tidligere Østfold, Akershus og Buskerud
@ Vikna
  1. kommune i Nord-Trøndelag
@ Viktoria
  1. Norsk kvinnenavn; feminin form av Viktor.
@ Vilde
  1. Norsk kvinnenavn
@ Vildis
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Vildrid
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Vilnius
  1. Hovedstaden i Litauen.
@ Vindafjord
  1. kommune i Rogaland
@ Vinje
  1. kommune i Telemark
@ Vinkelhaken
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den sørlige himmelhvelving.
@ Virginia
  1. En delstat i USA.
@ Visp
  1. distrikt den sveitsiske kantonen Wallis
  2. by i samme distrikt
@ Viviann
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Volda
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Vordingborg
  1. Kommune i regionen Sjælland i Danmark
@ Voss
  1. kommune i Hordaland
@ Vuku
  1. Tettsted i Verdal kommune.
@ Vulgata
  1. Den latinske oversettelsen av Bibelen (fra hebraisk og gresk) gjort av Hieronymus
@ Vågan
  1. kommune i Nordland
@ Vågsøy
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Vågå
  1. kommune i Oppland
@ Våler
  1. kommune i Østfold
  2. kommune i Hedmark
@ Væren : [væ:rən]
  1. (stjernebilde) stjernebilde på den nordlige himmelhvelving
  2. (astrologi) stjernetegn i dyrekretsen, dekker 21. mars – 20. april (latin Aries).
@ Værøy
  1. kommune i Nordland
@ Vêren
  1. (stjernebilde, stjernetegn) alternativ skrivemåte av Væren
@ W
  1. forkortelse for watt
@ WHO
  1. Akronym for World Health Organization, Verdens helseorganisasjon
@ Waina
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Wainy
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Wales
  1. (land) Et av rikene i Storbritannia, på vestsiden.
@ Walgerd
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Warszawa
  1. Hovedstaden i Polen.
@ Washington
  1. delstat i USA
@ Wenche
  1. Norsk kvinnenavn
@ Wien
  1. hovedstad i Østerrike
@ Wigdis
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Wikipedia
  1. internasjonal internettbasert encyklopedi
  2. (wsjargong) Versjon av denne encyklopedi på et gitt språk.
@ Wikipediaer
  1. ubestemt flertall av Wikipedia
@ Wikipedias
  1. bøyningsform av Wikipedia
@ Wiktionary
  1. Et samarbeidsprosjekt drevet av Wikimedia Foundation for å produsere en fri og komplett ordbok i ethvert språk.
  2. Ordboka som er resultatet av dette samarbeidet.
  3. Ei fri, wiki-basert ordbok.
@ Wilde
  1. Norsk kvinnenavn.
@ Wisconsin
  1. En delstat i USA.
@ Wyoming
  1. En delstat i USA.
@ Yvonne
  1. Norsk kvinnenavn.
@ ZAR
  1. sørafrikanske rand
@ Zagreb
  1. Hovedstaden i Kroatia.
@ Zambia
  1. (land) land i Afrika
@ Zimbabwe
  1. (land) land i Afrika
@ a : m.
  1. språklyden
  2. bokstaven, grafemet
  3. dialektform for hun / ho
  4. foran personnavn, fremhever at vi snakker om en kvinnelig person
@ a cappella
  1. (musikk) Fremført av en solist eller et kor uten akkompagnement av instrumenter.
@ a cappella-sang : m.
  1. (musikk) en sang som er utført a cappella; uten instrumenter
@ a jour
  1. Feilstaving av à jour.
@ a konto
  1. (regnskap) på regning, på avdrag
@ a konto-betaling : m.
  1. forhåndsbetaling av en del av en avtalt kjøpesum
@ a posteriori
  1. (filosofi, vitenskap) Om kunnskap, basert på erfaringer og eksperimenter.
  2. (filosofi, vitenskap) Om kunnskap, basert på erfaringer og eksperimenter; gjort på en slik måte.
@ a priori
  1. (filosofi, vitenskap) Om kunnskap, basert på hypoteser og teorier heller enn eksperimenter.
  2. (filosofi, vitenskap) Om kunnskap, basert på hypoteser og teorier heller enn eksperimenter; gjort på en slik måte.
@ a-
  1. uttrykker benektelse/negasjon
@ a-menneske : /ˈɑː.mɛnː(ə)skə/ n.
  1. person som våkner tidlig om morgenen og generelt sett føler seg mest opplagt den første del av dagen
@ a-mollkonsert : m.
  1. (musikk) klassisk musikkstykke i tonearten a-moll
@ aa : m. & aaen
  1. (utellelig) lavamark med ru overflate
@ aaben
  1. Alderdommelig form av åpen.
@ aabenbar
  1. Alderdommelig form av åpenbar.
@ aabenbare
  1. Alderdommelig form av åpenbare.
@ aabenbarelse : m.
  1. Arkaisk form av åpenbarelse
@ aabenhed : m.
  1. Arkaisk form av åpenhet
@ aabenhjertet
  1. Alderdommelig form av åpenhjertig.
@ aataminomena : /ˈɑːtɑminˌomenɑ/, [ˈɑ̝ːt̪ɑ̝minˌo̞me̞nɑ̝]
  1. (anatomi) adamseple
@ ab.prov.
  1. (medisin) forkortelse for abortus provocatus; provosert abort; framkalt abort
@ abakeleg
  1. Vanskelig å komme til, utafor allfarveg.
  2. Vanskelig å håndtere
@ abakus : [a:´bakus] m.
  1. (matematikk) kuleramme
  2. (arkitektur) Den øvre, plateformede delen av kapitélet på en søyle, som benyttes som opplagringspunkt for bjelker.
@ abalienerer
  1. Presens av abalienere
@ abandoner
  1. Imperativ av abandonere.
@ abandonere : /abandɔˈneːrə/, /abaŋdɔˈneːrə/ & abandonera & abandonert & abandonerte
  1. forlate
@ abandonerer
  1. Presens av abandonere
@ abbed : /a`b:əd/, /ˈabːəd/ m.
  1. (kristendom) leder for et større, selvstendig munkekloster
@ abbedi : /abəˈdiː/ n.
  1. (kristendom) kloster ledet av en abbed eller en abbedisse
@ abbedisse : /ˌɑbːəˈdɪsːə/ f. & abbedissa
  1. nonne som er forstander i et større, selvstendig kloster.
@ abbonemang
  1. Feilstaving av abonnement.
@ abbonement
  1. Feilstaving av abonnement.
@ abbonere
  1. Feilstaving av abonnere.
@ abbonert
  1. Feilstaving av abonnert.
@ abbor : /ˈabːɔr/ m.
  1. (fisk) piggfinnet ferskvannsfisk, vitenskapelig navn Perca fluviatilis; individ av denne arten
@ abbortjern : n.
  1. tjern hvor man (først og fremst) kan finne fiskeslaget abbor
@ abbreviasjon : m.
  1. forkortelse
@ abbreviatur : m.
  1. forkortelse, forkortingstegn
@ abbrevier
  1. Imperativ av abbreviere.
@ abbreviere
  1. Å forkorte; å gjøre noe kortere eller enklere
@ abbrevierer
  1. Presens av abbreviere
@ abc : f.
  1. lærebok i staving og lesing
  2. elementære kunnskaper
@ abc-bok : f.
  1. Lærebok i staving og lesing
@ abc-krigføring : /ɑːbɛˈseːkɾiɡføːɾɪŋ/ f.
  1. (foreldet) Samlebegrep for ukonvensjonell krigføring der atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen er tatt i bruk.
@ abdikasjon : [abdikaʃo:´n] m.
  1. frasigelse av embete eller verdighet, særlig brukt om tronfrasigelse
@ abdiser
  1. Imperativ av abdisere.
@ abdisere & abdisera & abdiserte
  1. gå av tronen, tre tilbake
@ abdiserer
  1. Presens av abdisere
@ abdisering : f.
  1. forvanskning av abdikasjon
@ abdisert
  1. Perfektum partisipp av abdisere
@ abdominal
  1. (anatomi) som har med buken å gjera
@ aber : n.
  1. ulempe, uheldig forhold, hake
@ aberrasjon : m.
  1. avvik, avvikelse
  2. (astronomi) avvik i en stjernes avbildede posisjon relativ til dens sanne posisjon.
  3. (optikk) avbildningsfeil i linser og speil.
  4. (biologi) endring i et kromosom mens celledeling pågår.
@ abessinier : m.
  1. (demonym) Person fra Abessinia; eldre betegnelse på etiopier.
@ abiotisk
  1. del av eit økosystem som ikkje er levande, som består av uorganiske komponentar
@ abjudiserer
  1. Presens av abjudisere
@ abkhasar : m.
  1. (demonym) person fra Abkhasia, en autonom republikk i Georgia
@ abkhaser : /abˈkɑːsər/, [abka:´sər] m.
  1. (demonym) person fra Abkhasia, en autonom republikk i Georgia
@ abkhasisk : mn.
  1. (språk) et kaukasisk språk som snakkes i Georgia og Tyrkia; offisielt språk i den sjølstyrte republikken Abkhasia i Georgia
  2. noe som hører hjemme i Abkhasia eller har med abkhasisk språk å gjøre
@ ablasjon : m.
  1. (fysikk) Det å fjerne et materiale fra overflaten av et objekt ved fordampning eller andre erosjonsprosesser.
@ ablativ : m.
  1. (grammatikk) et kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd, bl.a. på finsk
@ ablegerer
  1. Presens av ablegere
@ ablegøye
  1. morsomt påfunn; spillopper
@ ablutofobi : m.
  1. (fobi) Angst for å vaske seg eller å bade.
@ abnorm
  1. som avviker fra det normale, særlig brukt om sykdom
@ abnormitet : m. & abnormitetar & abnormiteter & abnormitetane & abnormitetene
  1. En unormal egenskap, for eksempel en skavank
@ abnormiteten
  1. bestemt entall av abnormitet
@ abolisjon : m.
  1. avskaffelse av en bestemt praksis, som ved frigivelse av slaver
  2. opphør av slavedrift
  3. opphør av handel med slaver
  4. (jus) det å frafalle forfølgelse av en straffbar handling
@ abonnemang
  1. Feilstaving av abonnement.
@ abonnement : n.
  1. Ordning for å motta et produkt regelmessig hvor betaling ofte blir gjort per periode og ikke per leveranse. Vanlig måte å betale for aviser på.
@ abonnementet
  1. bøyningsform av abonnement
@ abonnent : m.
  1. person som eier et abonnement
@ abonner
  1. Imperativ av abonnere.
@ abonnere & abonnera & abonnerte
  1. betale eit fast beløp for å få noko med jamne mellomrom.
@ abonnerer
  1. bøyningsform av abonnere
@ abonnert
  1. Perfektum partisipp av abonnere
@ aborderer
  1. Presens av abordere
@ aborigin : m.
  1. urinnvåner, særlig australsk sådan
@ abort : m. & abortar & aborter & abortane & abortene
  1. foster som fødes dødt før den naturlige svangerskapsperioden er omme
  2. foster som fjernes fra mors liv for å avbryte et svangerskap
  3. medisinsk inngrep som inebærer å fjerne et foster
@ abortere & aborter & abortera & aborterte
  1. (medisin) miste fosteret; spontanabortere
  2. (medisin) fjerne fosteret fra livmoren
@ aborterer
  1. presens av abortere
@ abortert
  1. Perfektum partisipp av abortere
@ abortiv : n.
  1. middel som utløser svangerskapsavbrudd
  2. legemiddel som avbryter en sjukdom i startfasen
  3. medikament som kaller fram en sjukdom
  4. (om sjukdom) som stanser før den får utvikle seg
  5. som er ufullstendig utvikla
  6. som utløser svangerskapsavbrudd
  7. som blir født før tida
@ abortklinikk : m.
  1. En klinikk der det utføres aborter.
@ abortkur : m.
  1. medisinering for å framkalle abort.
@ abortlov : m.
  1. lov som regulerer framprovoserte svangerskapsavbrudd
@ abortmotstander : m.
  1. person som ønsker å fjerne kvinners mulighet til å ta abort etter eget ønske
  2. person som oppfatter framprovosert abort som moralsk forkastelig
@ abortsøker : m.
  1. kvinne som søker assistanse til å utføre et abortinngrep
@ aborttilhenger : m.
  1. person som støtter lov om selvbestemt abort
@ abrakadabra : [a:´bra kada:´bra] n.
  1. magisk ord som har blitt tillagt sterke krefter
@ abrodd : m.
  1. aromatisk plante i malurtfamilien
@ abrogerer
  1. Presens av abrogere
@ abrot : m.
  1. aromatisk plante i malurtfamilien
@ abrupt
  1. (noe) som er prega av brudd og bråe skift
@ abscess : [apse´s:] m.
  1. (medisin) ansamling av puss; byll
@ abscisse : m.
  1. den første koordinaten til eit punkt i eit koordinatsystem. Abscisse kalles X-koordinaten i et kartesisk koordinatsystem.
@ absenterer
  1. Presens av absentere
@ absint : m.
  1. (mat, utellelig) Sterk krydret alkoholholdig drikk; malurt; tørket malurt
  2. (mat, tellelig) Ett glass av ovenstående.
@ absolusjon : m.
  1. autorisert syndsforlatelse
@ absolutisme : m.
  1. enevelde
@ absolutt : n. & absolutter
  1. sikker
  2. helt, fullstendig
  3. Et absolutt krav.
  4. et begrep som er entydig.
@ absoluttere & absolutter & absoluttera & absolutterte
  1. gjøre absolutt
@ absolutterer
  1. Presens av absoluttere
@ absoluttert
  1. Perfektum partisipp av absoluttere
@ absolutthet : f. & absoluttheta & absoluttheten & absoluttheter & absolutthetene
  1. Egenskapen å være absolutt.
  2. Resultatet av å være absolutt.
@ absoluttverdi : m.
  1. (matematikk) Den numeriske verdien til et reelt tall uten hensyn til fortegnet. Absoluttverdien av et tall x skrives |x|.
@ absolvere : /ɑbsɔlˈʋeːrə/ & absolvera & absolverte
  1. gi syndsforlatelse
@ absolverer
  1. Presens av absolvere
@ absolvert
  1. Perfektum partisipp av absolvere
@ absorbent : m.
  1. stoff eller ting som har evnen til å ta noe opp i seg
@ absorbere & absorber & absorbera & absorberte
  1. suge opp, ta til seg noe slik at det forsvinner, f.eks. om fuktighet eller væske
  2. (fysikk, kjemi) ta til seg kinetisk energi og omgjøre til statisk energi
  3. (overført) bli fylt av noe, ta til seg, observere intenst
  4. (overført) bli oppslukt av omgivelsene, forsvinne ved assimilering
@ absorberer
  1. Presens av absorbere
@ absorbert
  1. Perfektum partisipp av absorbere
@ absorpsjon : m.
  1. det å absorbere
@ abstinens : m.
  1. avhold fra noe, eksempelvis narkotika eller tobakk
@ abstinensvanske : m.
  1. vansker med å avbryte noe en er vant til eller er avhengig av
  2. symptomer og plager som oppstår når et vanedannende middel forsvinner
@ abstinent
  1. avholdende, avholds, nykter
@ abstrahere & abstraher & abstrahera & abstrahert & abstraherer & abstraherte & abstraherande & abstraherende
  1. trekke fram visse vesentlige egenskaper ved noe, og se bort fra andre mer uvesentlige
@ abstrahering : f.
  1. det å abstrahere
@ abstraksjon : m.
  1. det å abstrahere
  2. tanke, forestilling el.lign. som ser bort fra underordnede og uvedkommende detaljer
  3. tomt begrep
@ abstraksjonsnivå : n.
  1. hvor abstrakt man gjør noe
@ abstrakt : n.
  1. Enkelte fenomener eller egenskaper sett isolert fra de fysiske sammenhengene de normalt opptrer i
  2. Ord som beskriver en abstrakt egenskap.
  3. Kort introduksjon eller sammendrag; brukes for å presentere f.eks. en vitenskapelig artikkel eller et foredrag.
@ abstrakthet : f.
  1. det at noe er abstrakt
@ abstraktheta
  1. bøyningsform av abstrakthet
@ abstraktheten
  1. bøyningsform av abstrakthet
@ absurd
  1. som ikke gir mening, som ikke er til å forstå
  2. absurdistisk: der en tilsynelatende mangel på mening er et viktig stilelement
@ absurdisme : m.
  1. retning innen filosofi, litteratur og kunst der man fastslår at man aldri kan finne meningen med livet fordi menneskelivet i seg selv er meningsløst (absurd)
@ absurdist : m.
  1. kunstner i den absurde sjangeren
@ absurditet : m.
  1. (utellelig) Det å være absurd.
  2. (tellelig) en bestemt absurd handling - herunder uttalelse - eller begivenhet
@ acappellasang : m.
  1. Musikksjanger der det ikke brukes instrumenter
@ acetat : n.
  1. (kjemi) salt eller ester av eddiksyre
@ aceton : n.
  1. (kjemi) en fargeløs væske med karakteristisk «organisk-aromatisk» lukt - kanskje mest kjent som ingrediens i neglelakkfjerner
@ acetyl : n.
  1. (kjemi) en funksjonell gruppe innen organisk kjemi. Acetyl er avledet av eddiksyre
@ acetylen : n.
  1. etyn; C2H2, hydrokarbon med trippel forbindelse mellom karbonatomene
@ achluofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for mørke.
@ actinium : n.
  1. et radioaktivt grunnstoff som tilhører aktinoidene
@ action : m.
  1. (film) actionfilm
@ acyl : n.
  1. (kjemi) gruppe av organiske radikaler
@ ad
  1. (foreldet, unntatt i faste uttrykk) gjennom, via
  2. (i latinske uttrykk)til, ved
@ ad absurdum
  1. inntil det absurde.
@ ad lib
  1. legg til fritt
@ ad undas : [adu´ndas]
  1. Nord og ned, til helvete, til grunne
@ adagio : mn.
  1. (musikk) tempobetegnelse: rolig, langsom
  2. (musikk) Stykke som spilles i adagio (adv.).
@ adam : m.
  1. menneskenaturen; arvesynda; kroppslige behov og dyriske lyster
@ adamseple : n.
  1. (anatomi) et område på strupehodet dannet av skjoldbruskkjertelens to sideplater, og som er mer fremtredende på halsen hos menn enn hos kvinner
@ adapsjon : m.
  1. tilpasing til et annet medium
@ adaptasjon : [adaptaʃo:´n] m.
  1. tilpasning
@ adapter : m. & adaptere
  1. (elektronikk) overgang fra et format til et annet, mest brukt om gjenstander som er spesielt laget med dette for øye
  2. bøyningsform av adaptere
@ adaptere & adaptera & adapterer & adapterte
  1. tilpasse
@ adaptert
  1. Perfektum partisipp av adaptere
@ adde
  1. legge til, særlig brukt i sosiale medier
@ addend : m.
  1. (matematikk) Et av to eller flere tall som skal adderes.
@ addere & addera & adderte
  1. (matematikk) legge sammen
@ adderer
  1. Presens av addere
@ addert
  1. Perfektum partisipp av addere
@ addisjon : m.
  1. (matematikk) Det å addere/legge sammen
  2. tillegg
@ addresse
  1. Feilstaving av adresse.
@ adekvat
  1. noe som er korrekt, presis eller riktig
@ adel : m.
  1. en samfunnsklasse med særskilte juridiske privilegier
@ adeleg
  1. som har med adel å gjøre, eller som tilhører adelen
@ adelgod
  1. om trær som inneholder adelved
@ adelig : [a:`d(ə)li]
  1. som har med adel å gjøre, eller som tilhører adelen
@ adelskalender : m.
  1. trykt register som utkommer med visse mellomrom og inneholder fortegnelse over levende etterkommere av folk som er blitt adlet eller slekter der eldste kjente mann var adelig
  2. (sport) rekordliste over de beste utøverne innen en sport
  3. (sport) rangering av løpere etter personlige rekorder på bestemte distanser innen hurtigløp på skøyter
@ adelsmann : m.
  1. mann av adelig herkomst
@ adelved : m.
  1. kjerneved, den indre og fastere veden (oftest om nåletrær)
@ adenin : n.
  1. (kjemi, cytologi) nukleobase, én av de fire basene man kan finne i et DNA, avledet av et purin
@ adenomyose : m.
  1. (medisin) En tilstand kjennetegnet ved forekomst av ektopisk kjertelvev i de omkringliggende muskler, speiselt om endometrialt vev i livmor i myometrium, det midtre sjikt i livmorveggen.
@ adferd
  1. måte å opptre på, både om dyr og menneser
@ adgang : m.
  1. mulighet eller tillatelse til å komme inn
  2. veien inn
@ adherere & adherera & adhererte
  1. henge eller holde fast ved
@ adhererer
  1. Presens av adherere
@ adherert
  1. Perfektum partisipp av adherere
@ adjektiv : [a`djektiv], [a´djektiv] n. & adjektiva & adjektiver & adjektivene
  1. (ordklasse) Ordklasse som beskriver et substantiv, bøyes i kjønn og tall, kan gradbøyes.
  2. (kjemi, om fargestoff) som behøver å behandles med en beis for at fargen skal feste seg
@ adjektivet
  1. bestemt entall av adjektiv
@ adjektivfrase
  1. (grammatikk) frase som fungerer som et adjektiv, bestående av et adjektiv sammen andre ord
@ adjektivi
  1. bestemt flertall av adjektiv
@ adjektiviserer
  1. Presens av adjektivisere
@ adjektivisk : [a`djektivisk]
  1. som brukes som et adjektiv
@ adjudiserer
  1. Presens av adjudisere
@ adjungerer
  1. Presens av adjungere
@ adjutant : m.
  1. en militær rådgiver, sekretær eller assistent for en høyere offiser, deriblant fyrstelige, kongelige og andre statsoverhoder med militære funksjoner
@ adjø : [adjø:´] n.
  1. avskjedsord
  2. en avskjed
@ adle : [a:`dlə] & adla & adlar & adler & adlet
  1. tildele en person, og gjerne dennes etterkommere, høy, adelig rang
  2. forbedre, foredle
@ adledd : m.
  1. (lingvistikk) ord som beskriver et overledd og står til dette
@ administrasjon : m.
  1. (vanligvis utellelig) ledelsen, styret, forvaltningen i en gitt organisasjon
  2. (jus, utellelig) det at et selskap ell. organisasjon kan være midlertidig eller permanent fratatt sin råderett over egne aktiva på grunn av en uavklart, juridisk eller finansiell situasjon
  3. (mest om amerikanske forhold) regjeringen i en gitt presidents periode som leder
@ administrasjonsbo : n.
  1. skattesubjekt som administrerer et bo
@ administrasjonsbu
  1. skattesubjekt som administrerer et bu
@ administrasjonsenhet : m.
  1. avdeling i en bedrift som har ansvar for administrasjonen
@ administrasjonskapasitet : m.
  1. måte å organisere en virksomhet på
@ administrasjonskonsulent : m.
  1. (yrke) konsulent som arbeider med administrasjon
@ administrasjonskostnad : m.
  1. Kostnader forbundet med administrasjon.
@ administrasjonsomkostning : m.
  1. utgifter som medgår til å utføre nødvendig administrativt arbeid i et firma
@ administrativ
  1. som har med administrasjon å gjøre
@ administrere & administrera & administrerte
  1. styre, lede
@ administrerer
  1. Presens av administrere
@ administrert
  1. Perfektum partisipp av administrere
@ admiral : m.
  1. (militært) en militær grad i krigsflåter, tilsvarende general i land- og luftstyrker.
  2. (insekt) en dagsommerfugl - Vanessa atalanta
@ admirer
  1. Imperativ av admirere.
@ admirere & admirera & admirerte
  1. Å beundre; å se opp til med undring og behag.
  2. Å se opp til med en forhøyet følelse av førnøyelse, som noe som gir bifall, aktelse, kjærlighet eller ærefrykt.
  3. Å verdsette eller prise høyt.
@ admirerer
  1. Presens av admirere
@ admirert
  1. Perfektum partisipp av admirere
@ admitterer
  1. Presens av admittere
@ adonis : m.
  1. en vakker, ung mann (fra Adonis, som var elsket av Afrodite)
@ adopsjon : m.
  1. det å adoptere noe(n)
@ adopter
  1. Imperativ av adoptere.
@ adoptere & adoptera & adopterte
  1. ta til seg et barn som sitt
  2. (sjakk) vinne 10 partier på rad mot samme motstander i en og samme turnering
@ adopterer
  1. Presens av adoptere
@ adoptert
  1. Perfektum partisipp av adoptere
@ adoptivbarn : n.
  1. (familie) Barn som er lovlig adoptert av andre foreldre enn sine egne, biologiske foreldre.
@ adr.
  1. Forkortelse for adresse.
@ adrenalin : n.
  1. hormon som dannes i binyrenes marg
@ adressant : m.
  1. avsenderen til et brev, en pakke osv; den som har adressert brevet/pakken
@ adressat : m.
  1. mottakeren av et brev, en pakke osv; den som brevet/pakken er adressert til
@ adresse : f. & adresser
  1. tekst som entydig angir en persons eller en organisasjons geografiske tilhold; postadresse
  2. URL
  3. e-postadresse, e-mailadresse
  4. (edb) IP-adresse
  5. (elektronikk) internminne-adresse
@ adresseendring : f.
  1. korrigering av en adresse, informasjon om dette
@ adressekalender : m.
  1. (historisk) fortegnelse over diverse innbyggere, selskap, foreninger etc på et gitt sted; etter hvert erstattet av telefonkataloger
@ adresseliste : f.
  1. oversikt over adresser; dokument som inneholder adresser
@ adresseløs
  1. uten adresse, ikke adressert
@ adressere & adresser & adressera & adresserte
  1. sette adresse på, angi hvor noe skal sendes
  2. (overført, oftest i passiv form) være myntet på; være rettet til
  3. ta opp, sette fokus på
@ adresserer
  1. Presens av adressere
@ adressert
  1. Perfektum partisipp av adressere
@ adsjarer : [adʃa:´rər] m.
  1. (demonym) person fra Adsjaria, en autonom republikk i Georgia
@ adskille
  1. holde fra hverandre
  2. danne et skille
  3. skjelne, se forskjell på
@ adsorbere & adsorber & adsorbera & adsorbert & adsorberer & adsorberte
  1. akumulere et stoff på overflaten av et annet
@ adsorpsjon : m.
  1. (kjemi) binding av gass- eller væskemolekyl til overflaten av et fast stoff
@ adstadig
  1. som viser lite tegn til aktivitet
  2. sindig og rolig
@ adstadighet : f.
  1. Som er sedat.
@ adstringerer
  1. Presens av adstringere
@ advare & advar & advarende
  1. melde fra om fare
  2. råde til ikke å gjøre
@ advarende
  1. som kan tolkes som et råd om å la være
@ advarsel : m.
  1. alternativ skrivemåte av åtvaring
@ advent
  1. Det å vente.
  2. (religion, kristendom) Den første eller andre forventningen til Jesu komme.
  3. (religion, kristendom) De fire ukene som kommer før julefeiringen, preget av forberedelser og forventning til jul.
@ adventist : m.
  1. (kristendom) Tilhenger av adventistene (kirkesamfunn)
@ adventivknopp : m.
  1. (botanikk) en knopp som dannes et annet sted enn i bladhjørne eller skuddspiss.
@ adventivrot
  1. (botanikk) rot som skyter ut fra adventivknopp utenfor rotvevet
@ adventivskudd
  1. (botanikk) skudd som skyter fra en adventivknopp på røtter.
@ adventskalender : m.
  1. Kalender for å telle ned dagene i adventstida i desember fram til og med julaften, ofte forbundet med noe du skal gjøre hver dag, f.eks. åpne en luke.
@ adventskonsert : m. & adventskonsertar & adventskonserten & adventskonserter & adventskonsertane & adventskonsertene
  1. (musikk) konsert avholdt i forbindelse med adventstiden
@ adverb : [advæ´rb] n.
  1. (ordklasse) ordklasse som beskriver et verb, et adjektiv eller et annet adverb; angir måte eller grad noe gjøres på
@ adverbfrase
  1. (grammatikk) frase som fungerer som et adverb, som beskriver grad, tid, måte eller lignende
@ adverbial : n.
  1. med funksjon som et adverb
  2. del av en setning som fungerer som et adverb
@ adverbium : n.
  1. (ordklasse) Ordklasse som beskriver et verb, bøyes ikke.
@ advis : m.
  1. et stykke oversendt informasjon, ei melding
@ advisere & advisera & advisert & adviserer
  1. sende melding om
@ adviserte
  1. Preteritum av advisere
@ advokat : m.
  1. (yrke) En som har utdannelse i lov og rett, kan gi råd om dette og kan føre saker for domstolene
  2. En som forsvarer noe ivrig
@ advokatbakgrunn : m.
  1. tidligere arbeid som advokat før skifte av yrkeskarriere
@ advokatbevilling
  1. bevilling til å arbeide som advokat
@ advokere & advokera & advokert
  1. Å argumentere for noen andre.
  2. Å tilskynde støtte for noe.
@ advokerer
  1. Presens av advokere
@ advokerte
  1. Preteritum av advokere
@ adyg : [ady:g] m.
  1. (demonym) person fra Adygia, en republikk i Russland
@ aeroakrofobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for åpne plasser i høyden.
@ aerobic : m.
  1. (sport)
@ aerodrom : m.
  1. område brukt til å lande på og ta av fra for fly; inkludert flyplasser, men også f.eks. militære områder, sjøen ved sjøflyplasser, osv.
@ aerofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for gjennomtrekk eller å svelge luft.
@ aeronausifobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for å spy som en følge av luftsyke.
@ aeroplan : n.
  1. fly, flyvemaskin (alderdommelig)
@ aerosol : m.
  1. fint oppløst stoff i en gass, spray
  2. sprayboks med 1
@ afar : mn.
  1. (språk) et kusjittisk språk som snakkes i Etiopia, Eritrea og Djibouti
@ afasi : m.
  1. tap av språkevna på grunn av hjerneskade eller sjukdom
@ afatikar : m.
  1. alternativ skrivemåte av afatiker
@ afatiker : m.
  1. person som lider av afasi
@ afatisk
  1. som lider av afasi; som har språkvansker etter en hjerneskade
  2. som har med afasi å gjøre
@ affeksjon : m.
  1. forkjærlighet for noe
  2. sjukelig tilstand
@ affekt : m.
  1. brå endring i sinnstilstand
@ affektasjon : m.
  1. unaturlig, tilgjort opptreden, skaperi
@ affektere & affektera & affektert & affekterte & affekterende
  1. late som, gi seg ut for
@ affekterer
  1. Presens av affektere
@ affektert & affekterte
  1. tilgjort, unaturlig
@ affiks : n.
  1. (lingvistikk, grammatikk) Samnevning for prefiks, suffiks og infiks
@ affin
  1. (matematikk) Om en funksjon, som kan skrives som (lineært uttrykk + en konstant).
@ affinitet : m.
  1. kraft som får visse grupper av atomer til å binde seg til hverandre
  2. gjensidig attraksjon, sympati
@ affisere & affisera & affisert
  1. virke inn på
  2. gjøre inntrykk på
@ affiserer
  1. Presens av affisere
@ affiserte
  1. Preteritum av affisere
@ affrikat : m.
  1. (lingvistikk) Språklyd som er satt sammen av en plosiv og en frikativ uttalt på samme sted.
@ affære : m.
  1. sak, hending
  2. kjærlighetshistorie; utenfor faste forhold
  3. innretning
@ afghan : m.
  1. (demonym) person frå Afghanistan, ein stat i Asia
@ afghanar : m.
  1. (demonym) person frå Afghanistan, ein stat i Asia
@ afghaner : [afga:´nər] m.
  1. (demonym) person fra Afghanistan, en stat i Asia
  2. hunderase; afghansk mynde
  3. (klesplagg) type lammeskinns pelsfrakk med pelsen inn og skinnsiden ut; afghanpels/afghanerpels, populær blant hippier
@ afghansk
  1. som hører hjemme i eller relaterer seg til Afghanistan
@ aforisme : m.
  1. kort og presis setning som uttrykker en tanke
@ aforistisk
  1. knapt og fyndig formulert
@ afrikaans : mn.
  1. (språk) et germansk språk som snakkes i det sørlige Afrika; offisielt språk i Sør-Afrika og Namibia
@ afrikan : m.
  1. (demonym) person frå Afrika
@ afrikanar : m.
  1. (demonym) person frå Afrika
@ afrikaner : m.
  1. (demonym) person fra Afrika
@ afrikanisere & afrikanisera & afrikanisert
  1. gjøre mer afrikansk
@ afrikaniserer
  1. Presens av afrikanisere
@ afrikaniserte
  1. Preteritum av afrikanisere
@ afrikansk
  1. noe fra eller relatert til Afrika
@ afrodisi : m.
  1. unaturlig sterk kjønnsdrift
@ afrofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Frykt for eller misliking av afrikanere eller afrikansk kultur.
@ aften : m.
  1. (tidsregning) periode av døgnet mellom dag og natt
@ aftenavis : m.
  1. dagsavis som bringer nyheter som er inntruffet senere på dagen enn at morgenavisene får dem med seg.
@ aftenfalk : m.
  1. (fugl) Rovfuglart som bare sjelden er observert Norge. (lat. Falco vespertinus)
@ aftensmat : m. & aftensmaten
  1. Et måltid inntatt om kvelden, gjerne rett før leggetid
@ agalaus
  1. selvrådig
@ agaleg
  1. fryktelig, forferdelig
@ agape : m.
  1. åndeleg eller broderleg kjærleik
@ agat : m.
  1. halvedelsten, kryptokrystallinsk variant av mineralet kvarts; anvendes som smykkesten
@ agateofobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for sinnsykdom.
@ age : m. & ag & aga & agar & ager & aget & agande & agende
  1. vørdnad, respekt, blanda med frykt
  2. styring med sin egen eller andres atferd, disiplin
  3. å skape age
  4. å skape frykt
  5. å skape mot
@ agenda : m.
  1. dagsorden eller saksliste, noe som er planlagt å gjøre
@ agens : mn.
  1. i naturvitenskap/kjemi: noe som driver eller holder gående en prosess
  2. i språkvitenskap: den eller det som utfører verbalhandlingen i en setning
@ agent : m.
  1. (yrke) Representant for et firma som driver salg; som har lov til å selge på vegnet av dette firma.
  2. (yrke) Person som driver etterretning, ofte hemmelig.
  3. (yrke) Person som representerer og assisterer enkeltpersoner (f.eks. idrettsutøvere, forfattere, etc.) ved forhandlinger og lignende.
  4. (programmering) Program som utfører forhåndsbestemte prosedyrer ut fra et sett med regler.
@ agentur : n.
  1. salgsvirksomhet på vegne av et firma
@ agere & agera & agert
  1. handle
  2. opptre som, te seg som
@ agerer
  1. Presens av agere
@ agerte
  1. Preteritum av agere
@ agg : f. & agga
  1. uro i hugen, motvilje, nag
@ agga
  1. nage, engste, forurolige
@ aggene : sykkel m. & sykla & syklar & sykler & syklane & syklene & sykkelen
  1. (tellelig) fremkomstmiddel, vanligvis med to hjul, drevet av muskelkraft. Se typer under hyponymer nedenfor.
  2. (sport, utellelig) idrettsgren der deltagerne bruker sykkel
@ agget
  1. bestemt entall av agg
@ aggi
  1. bestemt flertall av agg
@ agglomerat : n.
  1. bergart satt sammen av vulkanske blokker
@ agglomerere & agglomerera & agglomerert
  1. pakke sammen flere deler til en masse
@ agglomererer
  1. Presens av agglomerere
@ agglomererte
  1. Preteritum av agglomerere
@ agglutinerer
  1. Presens av agglutinere
@ aggregat : n.
  1. samling av enkeltdeler
  2. maskinsett
  3. sammensatt jordpartikkel eller mineral
@ aggregattilstand : m.
  1. (fysikk, kjemi) tilstander stoffer/materialer kan opptre i, de vanligste fast form (forkortet (s), av lat. solidus), flytende (forkortet (l), av lat. liquidus) og gass (forkortet (g), av lat. gaseus).
@ aggregerer
  1. Presens av aggregere
@ aggresiv
  1. Feilstaving av aggressiv.
@ aggresjon : m.
  1. oppførsel som har til hensikt å forårsake skade eller smerte
  2. væpna overfall
@ aggressiv
  1. (reaksjon) stridslysten, truende
  2. (adferd) angripende
@ aggressivitet : m.
  1. trang til aggresjon
@ aggressor : m.
  1. aggressiv person, person som utøver vold, angriper
@ agitasjon : m.
  1. virksomhet for å spre et standpunkt, oppildne massene eller fremme en sak
@ agitator : m.
  1. person som sprer et standpunkt, oppildner massene eller fremmer en sak
@ agitatorisk
  1. (om en person) som argumenterer heftig og med meninger som kan oppfattes som farlige eller som oppfordrer til oppvigleri.
@ agitere & agitera & agitert
  1. drive propaganda
@ agiterer
  1. Presens av agitere
@ agiterte
  1. Preteritum av agitere
@ agje
  1. alternativ skrivemåte for age
@ agn : n, f. & agna & agnen & agner & agnet & agnene
  1. lokkemat til å fange fisk
  2. (botanikk) dekkblad på gressplanter
@ agne & agna & agner & agnet
  1. Å sette på agn (lokkemat)
  2. Jeg fikk ikke noe fisk før jeg agnet med mark.
@ agnestei : n.
  1. et slags brudesmykke
@ agnhald : n.
  1. mothake; en tilbakevendt spiss på siden av en fiskekrok, som skal holde agnet fast
@ agni
  1. bestemt flertall av agn
@ agnor : n.
  1. en tilbakevendt spiss på en fiskekrok, som skal holde agnet fast; mothake
@ agnoscerer
  1. Presens av agnoscere
@ agnostikar
  1. som tror på agnostismen, som ikke har noen visshet om Guds eksistens.
@ agnostiker : m.
  1. som tror på agnostismen, som ikke har noen visshet om Guds eksistens.
@ agnostisisme : m.
  1. tankeretning som avviser at mennesket kan ha sikker viten om det oversanselige
@ agnostisk
  1. som har med agnostisisme å gjøre
@ agorafobi : [agorafobi:´] m.
  1. (fobi, utellelig) Frykten for store, åpne plasser og rom.
@ agrafobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for seksuelle overgrep.
@ agrar : m.
  1. jordbruker
  2. medlem av et bondeparti
@ agrarisk
  1. som har med landbruk å gjøre
@ agreerer
  1. Presens av agreere
@ agresiv
  1. Feilstaving av aggressiv.
@ agressiv
  1. Feilstaving av aggressiv.
@ agrizoofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for ville dyr.
@ agronom : m.
  1. (yrke) Person med jordbrukseksamen.
  2. (yrke) Konsulent i jordbruksspørsmål.
@ agronomi : m.
  1. jordbruksfag
@ agronomisk
  1. som har med agronomi, landbrukslære, å gjøre
@ agurk : m.
  1. (grønnsak) Spiselig grønnsak fra planten Cucumis sativus
@ agurken
  1. bestemt entall av agurk
@ agurktid : f.
  1. sesong på året der nyhetsmediene har få håndfaste nyheter å rapportere, og der mindre nyheter får relativt større plass.
@ agurkurt : m.
  1. (botanikk) en krydder- og medisinplante, vitenskapelig navn Borago officinalis
@ agyrofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for gater eller å krysse gaten.
@ ah
  1. et uttrykk for velvære
  2. et uttrykk for at en skjønner noe, noe går opp for en
@ aha
  1. uttrykk for overraskelse
  2. uttrykk for at en plutselig forstår noe
@ ahål
  1. stygg og avsides plass
@ ai
  1. (gjentakende) Uttrykk for overraskelse
@ aichmofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for nåler og spisse objekter.
@ aids : m.
  1. (sykdom) Sykdom som angriper immunsystemet hos mennesker.
@ aids-problematikk : m.
  1. (utellelig) helheten av problemer knyttet til aids
@ ailurofobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for katter.
@ ainu : m.
  1. (språk) et isolert språk som ble talt av ainuene i Japan og på Sakhalin i Russland.
  2. (språk) et tyrkisk språk - nært beslektet med uigurisk - som snakkes i Xinjiang, en autonom region i det nordvestlige Kina
@ aircondition : n.
  1. anlegg for luftavkjøling
@ ajour
  1. Feilstaving av à jour.
@ ajourføre
  1. føre à jour, få noe til ikke lenger å være foreldet, fortelle om alle hendelser som har skjedd til dags dato.
@ ajourinnfattet
  1. (om smykker, juveler etc.) innfattet slik at både den øvre og den nedre del er synlig og fri
@ ajournere & ajournera & ajournert
  1. utsette
@ ajournerer
  1. Presens av ajournere
@ ajournerte
  1. Preteritum av ajournere
@ akademi : [akademi:´] n. & akademia & akademier & akademiet & akademiene
  1. Utdanningsinstitusjon for høyere læring innenfor ulike disipliner som vitenskap eller kunst.
  2. Forening til støtte for høyere utdanningsinstitusjon som ovenfor.
@ akademia : n.
  1. Samlebegrep for fellesskap av studenter og lærde innenfor høyere utdanning og forskning.
  2. Den kulturelle samlingen av kunnskap, dens utvikling og overføring gjennom generasjonene.
@ akademiker : m.
  1. student, medlem eller annen person med tilknytning til et eller flere akademier
@ akademisk
  1. relatert til akademier
  2. uten praktisk betydning eller forbindelse til virkeligheten; noe som kun er av teoretisk interesse
@ akademisk kvarter : n.
  1. (innen akademia) det første kvarteret av hver forelesningstime innen undervisningen begynner og til den reelt begynner
  2. (overført) sosialt akseptabelt tid å komme for sent, i forhold til opprinnelig tidspunkt
@ akan : mn.
  1. (språk) niger-kongo-språk som snakkes i Ghana
@ akantus : m.
  1. (plante) planteslekt i akantusfamilien (Acanthaceae).
  2. (arkitektur) Stilistisk motiv basert på blad og bladnerver hos planter i akantusfamilien.
@ akarafobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for kløe eller insekter som forårsaker kløe.
@ akasiane
  1. bestemt flertall av akasie
@ akasie : m. & akasiar & akasier & akasiene
  1. (tresort) planteslekt i erteblomstfamilien som vokser i tropiske og subtropiske strøk.
@ akasien
  1. bestemt entall av akasie
@ ake & ak & aker
  1. skli nedover en bakke, sklie, el., gjerne i sittende stilling
@ akeleie : f.
  1. (botanikk) plante i akeleieslekta
@ aker : m.
  1. dyrket område
@ akerofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for sur- og bitterhet.
@ akevitt : m.
  1. skandinavisk brennevin
@ akhaier : m.
  1. (demonym) person fra Akhaia, et landskap i Hellas
@ akilleshæl : m.
  1. uttrykk for et sårbart punkt på noe som ellers er robust og usårlig
@ akk
  1. Uttrykk for vemod, sorg
@ akkar
  1. blekksprut
@ akkedere & akkedera & akkedert
  1. forhandle eller prute, gjerne i en litt opphetet stemning
@ akkederer
  1. Presens av akkedere
@ akkederte
  1. Preteritum av akkedere
@ akklamasjon : m.
  1. bifall
  2. sterk applaus for å markere bifall
@ akklimatisasjon : m.
  1. det å akklimatisere noe
@ akklimatisere & akklimatiser & akklimatisera & akklimatisert & akklimatiserer & akklimatiserte & akklimatiserande & akklimatiserende
  1. tilpasse seg et nytt klima
  2. (overført) finne seg til rette
@ akklimatisering : f.
  1. om levende organismer, tilpasning som følger etter forflytning til andre klimatiske forhold
@ akkommodasjon : m.
  1. (biologi) tilpasning; om organer i kroppen, deres evne til å tilpasse seg nye forhold
  2. øyets evne til å endre linsens form for å fokusere på forskjellige avstander
  3. (psykologi) hjernens evne til å organisere nye ideer; tilpasning av mentale strukturer etter nye erfaringer
@ akkommodere & akkommodera & akkommodert & akkommoderer & akkommoderte
  1. tilpasse
@ akkompagnere & akkompagnera & akkompagnert
  1. spille musikk til noe
@ akkompagnerer
  1. Presens av akkompagnere
@ akkompagnerte
  1. Preteritum av akkompagnere
@ akkord : m.
  1. Overenskomst, avtale, forlik (ofte om lønn)
  2. (musikk) Treklang, flere toner som klinger sammen
@ akkordere & akkordera & akkordert
  1. forhandle
@ akkorderer
  1. Presens av akkordere
@ akkorderte
  1. Preteritum av akkordere
@ akkreditere & akkreditera & akkreditert
  1. gi fullmakt
@ akkrediterer
  1. bøyningsform av akkreditere
@ akkrediterte
  1. Preteritum av akkreditere
@ akkumulasjon : m.
  1. opphoping
@ akkumulere & akkumuler & akkumulert & akkumulerer & akkumulerte & akkumulerande & akkumulerende
  1. samle sammen
@ akkurat
  1. slik som definert eller forklart
  2. nøyaktig
  3. nettopp
@ akkusativ : m.
  1. (grammatikk) kasus som skiller direkte objekt fra subjekt i en setning, angir hvilket ord som handlingen utføres med eller er gjenstand for handlingen; også på noen språk brukt i preposisjonsforbindelser
@ akkviescere
  1. finne seg i
@ akkvirere & akkvirera & akkvirert
  1. verve
@ akkvirerer
  1. Presens av akkvirere
@ akkvirerte
  1. Preteritum av akkvirere
@ akkvisisjon : m.
  1. Det å anskaffe eller tilegne seg noe; ofte brukt i sammenheng med kjøp av eiendom.
@ akrobat : [a`kroba:t], [akroba:´t] m.
  1. en som gjør vanskelige og imponerende manøvre, oftest for å underholde. Finnes ofte på sirkus.
  2. (muntlig, spøkef.) akkurat
@ akrobatikk : m.
  1. imponerande kroppslege øvingar
@ akrobatisk
  1. som har med akrobatikk eller akrobater å gjøre
  2. som utøver akrobatikk, tilhører eller ligner på slike øvelser
@ akrofobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for høyder.
@ akronym : n.
  1. et initialord (forkortelse) som blir lest og uttalt som et vanlig ord, altså ikke bokstav for bokstav
@ akropolis : m.
  1. betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, spesielt om akropolis i Aten
@ akryl : mn.
  1. syntetisk stoff
@ aks : n.
  1. (botanikk) en blomsterstand der blomstene sitter uten skaft på en forlenget midtakse - som f.eks. hos ulike kornsorter og gress
@ akse : m.
  1. linje som noe grupperer seg symmetrisk rundt
  2. linje som noe dreier rundt
  3. linje mellom sentrale punkter i en gruppering
@ aksel : m, f.
  1. (mekanikk) senterstangen i et roterende hjul, skive, tannhjul eller et ledd, eller også en roterende stang som mellomledd for kraftoverføring fra et objekt til et annet
  2. (anatomi) skulder
@ akselerasjon : m. & akselerasjoner & akselerasjonene
  1. (utellelig) Det å øke farten, i motsetning til retardasjon.
  2. (fysikk) hastighetsforandring pr. tidsenhet; det å akselerere; innen fysikken markert med symbolet a
@ akselerasjonane
  1. bestemt flertall av akselerasjon
@ akselerasjonar
  1. ubestemt flertall av akselerasjon
@ akselerasjonen
  1. bestemt entall av akselerasjon
@ akselerere & akselerera & akselerert
  1. sette opp farta, få større fart
@ akselererer
  1. Presens av akselerere
@ akselererte
  1. Preteritum av akselerere
@ aksellerasjon
  1. Feilstaving av akselerasjon.
@ aksellerere
  1. Feilstaving av akselerere.
@ aksent : m.
  1. Det at hvordan man snakker på ett språk, blir påvirket av et annet, gjerne morsmål; ikke helt korrekt uttale i forhold til språket på grunn av dette.
  2. (lingvistikk) Trykk, fremhevning av vokallyd i et ord.
  3. Merke som markerer aksent (2), trykk i et ord.
@ aksentuere & aksentuera & aksentuert
  1. betone
@ aksentuerer
  1. Presens av aksentuere
@ aksentuerte
  1. Preteritum av aksentuere
@ aksept : m.
  1. det å akseptere
@ akseptabel
  1. mulig å akseptere
@ akseptere & akseptera & akseptert
  1. godkjenne; godta, gå med på
  2. skrive navnet sitt på en veksel og dermed binde seg til å betale
@ aksepterer
  1. Presens av akseptere
@ aksepterte
  1. Preteritum av akseptere
@ aksesserer
  1. Presens av aksessere
@ aksial
  1. langs en akse
@ aksiom : n.
  1. en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann
@ aksje : m.
  1. (økonomi) fast andel i et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap
@ aksjekapital : m.
  1. (økonomi) summen av pålydende verdi på samtlige aksjer i et (allmenn)aksjeselskap
@ aksjeselskap : [a´kʃəselskap] n. & aksjeselskaper & aksjeselskapene
  1. et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på et antall aksjer
@ aksjeselskapa
  1. bestemt flertall av aksjeselskap
@ aksjeselskapet
  1. bestemt entall av aksjeselskap
@ aksjeselskapi
  1. bestemt flertall av aksjeselskap
@ aksjon : m.
  1. Handling/hendelse.
  2. Energisk virksomhet.
  3. I biologi: ladningsforskjellen mellom indre og ytre cellemembran som utgjør en nerveimpuls kalles aksjonspotensial.
@ aksjonere & aksjonera & aksjonert
  1. gå til aksjon, demonstrere; gå aktivt inn for å løse et politisk problem
@ aksjonerer
  1. Presens av aksjonere
@ aksjonerte
  1. Preteritum av aksjonere
@ aksjonist : m.
  1. person som tyr til en oppsiktsvekkende symbolsk handling for å oppnå et mål
@ aksjonspotensial : n.
  1. kortvarig variasjon i det elektrisk potensialet innenfor og utenfor cellemembranen, spres via nerve- eller muskelfibre, brukes for å sende signaler mellom celler
@ aksjonær : m.
  1. (økonomi) Noen som har aksjer innen et foretak.
@ aksle
  1. ikle seg noe over skulderene
  2. -seg, trekke på skuldrene
@ aksling : m.
  1. (mekanikk) Roterende stang som mellomledd for kraftoverføring fra et objekt til et annet. Noen ganger synonymt med aksel men betegner også en undergrupe av denne der akselen inneholder en stang som overfører kraften til et annet sted i innretningen den betjener
@ akt : f. & akter
  1. (kunst) sjanger i billedkunsten hvor man fremstiller et verk som avbilder et (eventuelt nesten) nakent menneske
  2. (teater) er en del av en teaterforestilling.
  3. en saksdokumenter i en rettssak.
  4. (måleenhet) Romersk lengdemål, tilsvarende 35,5 meter.
@ aktar
  1. bøyningsform av akte
@ akte & akta & akter & aktet
  1. vise respekt, vørdnad for
  2. passe seg for, vokte
  3. tenke seg til, planlegge
  4. bøyningsform av ake
@ aktelse : m.
  1. positivt omdømme en person kan ha blant andre mennesker
@ aktenfor
  1. Bak eller bakover i fartøyet, vanligvis bakenfor midten av fartøyet.
  2. Bakenfor et gitt punkt.
@ aktenom
  1. Bakenfor, akterut i et sjøfartøy
@ akter
  1. (sjøfart) bak på et skip
@ akterdekk : n. & akterdekkene
  1. (sjøfart) bakre del av dekket på et skip
@ akterdekka
  1. bestemt flertall av akterdekk
@ akterdekker
  1. ubestemt flertall av akterdekk
@ akterdekket
  1. bestemt entall av akterdekk
@ akterdekki
  1. bestemt flertall av akterdekk
@ akterende : m.
  1. bakerste delen av en båt
@ akterspeil : n.
  1. (sjøfart) Plan eller svakt konveks flate på tvers av lengderetningen helt akter på enkelte båt- eller skipsskrog.
  2. (overført, spøkef.) Bakende på menneske el. dyr.
@ akterstavn : m. & akterstavnen
  1. (sjøfart) Bjelke i akterenden på en båt.
  2. Generelt om hele akterenden på en båt.
@ aktin : n.
  1. (fysiologi) trådformet protein, deltar i prosessen som foregår når en muskel trekker seg sammen
@ aktivere & aktivera & aktivert
  1. gjøre virksom
  2. (handel) Føre opp som eiendel i regnskapet.
@ aktiverer
  1. Presens av aktivere
@ aktiverte
  1. Preteritum av aktivere
@ aktivisere & aktivisera & aktivisert
  1. gjøre aktiv
@ aktiviserer
  1. Presens av aktivisere
@ aktiviserte
  1. Preteritum av aktivisere
@ aktivist : m.
  1. (politikk) Person som er politisk aktiv, særlig dersom han deltar i politiske kampanjer.
@ aktivt forsvar : n.
  1. (jus) når etterforskning i straffesaker foretas på selvstendig basis av forsvarerne, istedenfor å overlates til påtalemyndigheten
@ aktivum : n. & aktiva
  1. eiendel i balansen i et regnskap
  2. ressurs
@ aktor : m.
  1. den juristen som representerer påtalemyndigheten i en straffesak; anklager
@ aktorat : n.
  1. Anklagerens verv i en offentlig straffesak.
@ aktorerer
  1. Presens av aktorere
@ aktpågivende
  1. det å ha sin oppmerksomhet rettet mot det en skal gjøre
@ aktpågivenhet : f.
  1. (utellelig) Det å utvise forsiktighet; være oppmerksom på mulig fare eller negative konsekvenser
@ aktsam
  1. Som viser aktsemd, gjer det som er naudsynleg for å unngå eller avverge tap, ulempe eller skade.
@ aktsom
  1. Som viser aktsomhet, gjør det som er nødvendig for å unngå eller avverge tap, ulempe eller skade.
@ aktsomhet : f. & aktsomheta & aktsomheten
  1. det å være aktsom
@ aktstykke : n.
  1. dokument som har historisk interesse
@ aktualisere & aktualisera & aktualisert
  1. gjøre aktuell; sette på dagsordenen
@ aktualiserer
  1. Presens av aktualisere
@ aktualiserte
  1. Preteritum av aktualisere
@ aktualitet : m.
  1. (utellelig) det at noe er aktuelt, interesse i samtiden
  2. (tellelig) sak, gjenstand eller lignende som er aktuelt
@ aktuar : m.
  1. en som arbeider med forsikringsmatematikk
@ aktuerer
  1. aktuere
@ aktverdig
  1. Som bør aktes, respekteres; respektabel.
@ akustikk : m.
  1. hvordan et rom påvirker lyden, lydforhold
@ akustisk
  1. Som har med akustikk å gjøre.
  2. Som avgir lyd, instrumenter som ikke er elektrisk forsterket eller behandlet.
@ akvakulturkriminalitet : m.
  1. (utellelig) kriminalitet i forbindelse med oppdrett av fisk
@ akvarell : m.
  1. maleri laget av vannfarger
@ akvariefisk : m.
  1. fisk som holdes i akvarium
@ akvarium : n.
  1. Vannbeholder med det formål å vise fram undervannsliv.
  2. Bygning som inneholder mange akvarier.
@ akvedukt : m.
  1. kunstig kanal konstruert for å føre vann fra et sted til et annet
@ alabast : m.
  1. et mineral - en finkornet tett, gjennomskinnelig hvit el. marmorert type gips (kalsiumsulfat), mye brukt i prydgjenstander, skulpturer, armaturer o.a.
@ alano : m.
  1. Stor hund av molossertype, stammer fra nordlige Spania.
@ alarm : m.
  1. varsel, faresignal; ofte i form av lyd, men også brukt i overført betydning
@ alarmere : [alarme:´rə] & alarmera & alarmert
  1. varsle, advare
@ alarmerer
  1. presens av alarmere
@ alarmerte
  1. Preteritum av alarmere
@ alasker : m.
  1. (demonym) person fra Alaska, en delstat i USA
@ albaner : m.
  1. (demonym) person fra Albania
@ albansk : mn.
  1. (språk) et språk som utgjør ei egen grein av den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes på Balkan og er offisielt språk i Albania, Kosovo og Makedonia
  2. av, fra eller hentyder til Albania, albanere eller språket albansk
@ albinisme : m.
  1. (utellelig) Medfødt (arvelig) tilstand hos virveldyr; gendefekt som gir hvit hud, pels eller fjærdrakt på grunn av manglende eller redusert evne til å danne pigment.
@ albino : m.
  1. Menneske eller dyr som mangler normal pigmentering, resultert i at hud og hår er unormalt hvitt eller melkefarget.
  2. Plante som mangler klorofyll
@ alboge
  1. tidligere skriveform av albue
@ albue : m.
  1. (anatomi) ledd på armen; ledd mellom skulder og håndledd
  2. bruke albuene for å komme seg fram
@ album : n. & albumet
  1. (musikk) Samling av flere musikkinnspillinger på grammofon- eller CD-plate; musikkalbum.
  2. Bok med samling av et emne, eksempelvis fotoalbum, frimerkealbum, etc.
@ albuminurofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for leversykdommer.
@ aldehyd : n. & aldehyda & aldehyder & aldehydet & aldehydene
  1. (organisk kjemi) Organisk forbindelse karakterisert ved at den har en aldehydgruppe, skrevet R-CHO; en karboksylgruppe bundet til en H på ene siden og en karbonkjede på den andre.
@ alder : m. & aldre
  1. tiden som har gått fra en persons eller organismes fødsel, eller en gjenstands tilblivelse
  2. (biologi) tiden en art har eksistert som selvstendig art, tiden som har gått siden gruppens siste felles stamart har levd
  3. (særlig i sammensetninger) del av et menneskes liv, alderskategori, som f.eks. i skolealder
  4. (geologi) tidsperiode av Jordas historie; del av en epoke
  5. (særlig i sammensetninger) lengre periode, tidsalder, som f.eks. i steinalderen
@ alderdom : m.
  1. høy alder
@ alderdommelig
  1. gammeldags, gammel
  2. utdatert
  3. gammeldags
@ aldersforskjell : m.
  1. Forskjell i alder mellom to eller flere personer.
@ aldersskilnad : m.
  1. Skilnad i alder, i kor gamal ein er.
@ alderstrygd : f.
  1. Penger mottatt fra staten, gis fra en viss alder, for å gi eldre som ikke kan jobbe økonomisk støtte.
@ aldose : m.
  1. Et monosakkarid (sukker) med et aldehyd eller et hemiacetal som funksjonell gruppe.
@ aldre & aldrende
  1. Gjøre eldre, gjøre gammel.
@ aldri
  1. tidspunkt for noe som ikke har skjedd; angir at noe, ikke på noe tidspunkt i historien, har funnet sted
@ aleine
  1. alternativ skrivemåte av alene
@ aleksandrin : m.
  1. versemål mykje brukt i brukt i skodespel, særleg i den klassiske franske tidebolken. Ei verselinje inneheld to gonger seks jambar med eit kvilepunkt i mellom.
@ aleksandriner : m.
  1. alternativ skrivemåte av aleksandrin
@ alektorofobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for kyllinger.
@ alen : m.
  1. foreldet norsk måleenhet, av varierende lengde i de tidsepoker enheten var i bruk. Tilsvarte 62,74 cm i 1875
  2. generell måleenhet av omtrent samme lengde som ovenstående, brukt i mange historiske kulturer og samfunn; avstanden fra albueledd til fingerspiss hos en voksen mann
@ alene
  1. uten andre menneskers selskap; For seg selv, enslig
  2. ensom
@ aleneforelder : m.
  1. En mor eller far som oppfostrer sitt barn uten hjelp fra den andre forelderen.
@ aleut : m.
  1. (demonym) person fra Aleutene, en øygruppe i Stillehavet
@ alfa : [a´lfa] m.
  1. (bokstav) Den første bokstaven i det greske alfabet (etterfulgt av beta)
  2. Lederen i en flokk
  3. Bokstaven A (minuskel: a) i det fonetiske alfabet.
@ alfa og omega
  1. metafor for først og sist, alt i alt eller det fundamentale
@ alfabet : n.
  1. En sortert rekke bokstaver brukt i et skriftspråk
  2. I matematikk, en endelig mengde tegn i et formelt språk.
@ alfabetiser
  1. Imperativ av alfabetisere.
@ alfabetisere & alfabetisera & alfabetisert
  1. ordne i alfabetisk orden
@ alfabetiserer
  1. Presens av alfabetisere
@ alfabetiserte
  1. Preteritum av alfabetisere
@ alfabetisk
  1. ordna etter bokstavenes rekkefølge i alfabetet
@ alge : m.
  1. (biologi) fellesnavn for vannlevende organismer som har fotosyntese
@ algebra : m.
  1. (matematikk) bokstavregning
  2. (matematikk) metode for å løse ligninger
@ algebraisk
  1. (matematikk) relatert til algebra
  2. (matematikk, om uttrykk, ligning eller funksjon) som kun inneholder tall, bokstaver og aritmetiske operatorer.
  3. (sjakk, om notasjon) det å beskrive sjakkruter ved hjelp av et koordinatsystem i stedet for ved å notere hvilken brikke som til en hver tid befinner seg der.
@ algebraisk struktur : m.
  1. (matematikk) En mengde der det er definert en eller flere binære operasjoner, bestemt av valgte aksiomer, slik som f.eks. grupper, ringer og kropper.
@ algerier : m.
  1. (demonym) person fra Algerie
@ algerisk
  1. Av, fra eller relatert til Algerie eller algeriere.
@ algofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for smerte.
@ algoritmar
  1. ubestemt flertall av algoritme
@ algoritme : m. & algoritmer & algoritmane & algoritmene
  1. (matematikk) Presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem.
@ algoritmen
  1. bestemt entall av algoritme
@ alias : n.
  1. Et annet navn, dekknavn
  2. med annet navn, som eksempel et kallenavn eller et pseudonym.
@ alibi : n.
  1. Et bevis for at en person har oppholdt seg et annet sted under en forbrytelse og derfor ikke kan være gjerningsmannen. Ofte snakker man om at en persons alibi er vanntett (sikkert).
@ alikevel
  1. Feilstaving av allikevel.
@ alkaloid : n.
  1. (kjemi) nitrogenholdig organisk molekyl med farmakologisk virkning på mennesker og dyr
@ alkan : n.
  1. (organisk kjemi) Hydrokarbon bestående av enkeltbindinger i åpne kjeder; betegnes som mettet, dvs. uten dobbelt- eller trippelbindinger; utgjør mesteparten av bensin.
@ alke : f. & alken & alkene
  1. (fugl) Fellesbetegnelse på flere sjøfugler i alkefamilien, kjennetegnet ved svart og hvit fjærdrakt, med svart nebb, hode, vinger og rygg. Alca torda.
@ alken : n.
  1. Hydrokarbon med minst én dobbeltbinding, strukturert i åpne kjeder.
@ alkis : m.
  1. Hverdagslig/slang for alkoholiker.
@ alkohol : [alkoho:´l], [a´lkohol] m.
  1. et kjemisk stoff; stoffer som har en hydroksylgruppe
  2. en drikk som innehelde alkohol; etanol
  3. (utellelig) mengde, selve stoffet i øl, bøyes bare i entall
@ alkoholholdig
  1. som inneholder alkohol
@ alkoholiker : m.
  1. Person som er avhengig av alkohol
@ alkoholisere & alkoholisera & alkoholisert
  1. tilsette alkohol
@ alkoholiserer
  1. Presens av alkoholisere
@ alkoholiserte
  1. Preteritum av alkoholisere
@ alkoholisk
  1. som inneholder alkohol
@ alkoholisme : m.
  1. avhengighet av alkohol
@ alkoholmisbruk : mn.
  1. misbruk av alkohol, overdrevent skadelig inntak
@ alkove : m.
  1. Et lite, åpent rom i, men likevel noe adskilt fra, et større rom. Ofte brukt til sengeplass.
@ alkyl : n.
  1. Hydrokarbon som sitter på en annen hydrokarbongruppe.
@ alkymi : m.
  1. Prehistorisk form av kjemi, hvor laboratorie-eksperiment ble kombinert med intuitive, figurative og religiøse opplevelser om naturen og mennesket. I materie, f.eks. metaller, søkte alkymister etter "Guds Hemmelighet". På 1600-tallet gikk utviklinga av alkymi mot det vi kjenner som moderne kjemi i dag. På folkemunne ofte brukt i forestillinger om å transmutere bly om til gull og De Vises Stein.
@ alkymist : m.
  1. En som bedriver alkymi
@ alkyn : n.
  1. Hydrokarbon med én eller flere trippelbinding/trippelbindinger, strukturert i åpne kjeder.
@ all
  1. Alt av en hel masse, spesielt om utellelige substantiv.
@ all slags
  1. alternativ skrivemåte av allslags
@ all ting
  1. Omfatter en helhet; alle ting, alt
@ alla prima
  1. malemåte, der en gjør et kunstverk (maleri, vanligvis med oljefarger) ferdig i en vending, mens fargene ikke er stivnet
@ alle veier fører til Rom
  1. brukes i alminnelighet i situasjoner hvor man mener alle løsninger er like gode eller alle fremgangsmåter vil gi et godt resultat
@ allegorisk
  1. billedlig
@ allegro
  1. (musikk) tempomarkering: hurtig
@ allehånde : m.
  1. (krydder, utellelig) Krydderblanding av kryddernellik, pepper, kanel, muskat og eventuelt andre krydre.
@ aller
  1. i høyeste grad
@ allerede
  1. Beskriver at en hendelse har skjedd i fortiden
  2. Beskriver at en hendelse har skjedd fortere enn ventet
@ allereie
  1. om noko som har hendt på på eit tidleg, gjerne uventa tidleg, tidspunkt
@ allergen : n.
  1. antigen som forårsaker allergi
@ allergi : [alærgi:´] m.
  1. (medisin) Overdreven immunreaksjon mot ufarlige substanser, f.eks pollen.
@ allergiker : m.
  1. Person som lider av allergi.
@ allfarvei : m.
  1. alminnelig brukt vei
@ allianse : m.
  1. Et forbund med noe/noen.
@ alliere & alliert
  1. inngå forbund
@ alliert
  1. som er medlem av en allianse
@ alligator : m.
  1. Gruppe reptiler, del av krokodillefamilien, vitenskapelig navn Alligator.
@ alligerer
  1. Presens av alligere
@ allikevel
  1. ikke desto mindre, likefullt
@ allitterasjon : m.
  1. bokstavrim
@ allitterere & allitterera & allitterert
  1. lage bokstavrim
@ allittererer
  1. Presens av allitterere
@ allittererte
  1. Preteritum av allitterere
@ alliumfobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for hvitløk.
@ allmakt : f.
  1. Innflytelse overalt
  2. Evne til å gjøre alt.
@ allmektig
  1. Med ubegrenset makt eller kraft.
@ allmenn
  1. vanlig
  2. for alle
  3. offentlig
  4. (slang) navn på studiespesialiserende linje i norsk videregående skole, tidligere Allmenne, økonomiske og administrative fag
@ allmennhet : f.
  1. (oftest i bestemt form entall) Publikum, offentligheten
@ allmenning : m.
  1. fellesområde, eit stykke land som alle, eller eit særskild kollektiv, har bruksrett til, uavhengig av eierforholda
@ allmenntilstand : m.
  1. kroppens generelle tilstand med tanke på sykdom, hvor frisk eller syk man er
@ allmisse
  1. Feilstaving av almisse.
@ allmuen
  1. bestemt entall av allmue
@ allodoksafobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for meninger.
@ allokere
  1. tildele
@ allokerer
  1. Presens av allokere
@ allroundspiller : m.
  1. (sport) spiller som kan brukes på mange plasser i et lag
@ allsidig
  1. med ferdigheter på mange områder
@ allslags
  1. alle typer/slag
@ alltid
  1. til alle tider
  2. utan unntak
@ alltids
  1. om noko som mest sannsynleg lar seg gjere
@ allting
  1. Omfatter en helhet; alle ting, alt
@ alludere
  1. sikte til
@ alluderer
  1. Presens av alludere
@ allusjon : m.
  1. (retorikk) en hentydning til eller et skjult sitat fra en annen tekst; forekommer i større og mindre grad i alle litterære sjangere og i film. Bibelen er den enkeltteksten det oftest alluderes eller hentydes til.
@ alluvial
  1. som gjelder det jordsmonnet en elv avleirer mens vannet flyter nedover
@ allvetande
  1. som veti alt
@ allvitende
  1. som vet alt
@ allvitenhet : f.
  1. Evne til å vite alt
@ allviter : m.
  1. En lærd person med usedvanlig brede kunnskaper innen de forskjelligste områder
@ allé : m.
  1. Gate eller vei med trær på hver side av veien.
@ alm : m.
  1. (tresort) Vanlig treslag i Norge, løvtre, Ulmus glabra.
@ almindelig
  1. Allmenn, om gjelder for alle.
  2. Vanlig, normal
@ alminnelig
  1. allmenn, som gjelder for alle.
  2. vanlig, normal, som gjelder for mange
@ alminnelighet : m.
  1. (utellelig) det å være alminnelig; det å gjøre slik de fleste gjør
  2. (tellelig) generelle utsagn, likegyldige påstander som gjelder for mange
@ almisse : f.
  1. gave til de fattige
@ alpakka : m.
  1. (pattedyr) domestisert kameldyr fra Sør-Amerika. (lat. Vicugna pacos)
  2. nysølv
@ alpelue : f.
  1. Myk lue av ull med flat, rund pull og uten lueskygge eller brem.
@ alpeluve : f.
  1. Myk lue av ull med flat, rund pull og uten lueskygge eller brem.
@ alpinnasjon : m.
  1. (sport) nasjon med tradisjon innen alpin skisport
@ alpinski : mf.
  1. ski til bruk for kjøring i skibakker, med faste bindinger for skivstøvlene både i tå og hæl
@ alskens
  1. (ofte nedsettende) av alle mulige slag
@ alt : m. & altar & alter
  1. intetkjønn av all
  2. allerede
  3. (musikk) Musikalsk stemme lavere enn sopran og høyere enn tenor; mørk gutte- eller kvinnestemme.
  4. Person som synger denne stemmen.
  5. verdensrommet, universet
@ altan : [alta:´n] m.
  1. Utbygg med stolper på et hus, fortinnsvis med rekkverk.
@ altar : n.
  1. Bord som inngår i religiøse ritualer, i ikke-kristen betydning et sted hvor man la gaver til en gud, ofret eller gjorde andre kulthandlinger; offerbord, offersted
  2. I kristendommen et bord i koret i kirken, der flere kirkelige handlinger blir utført
@ altaværing : [a´ltaværiŋ] m.
  1. (demonym) person fra Alta i Finnmark
@ alter : n. & alteret
  1. Bord som inngår i religiøse ritualer, i ikke-kristen betydning et sted hvor man la gaver til en gud, ofret eller gjorde andre kulthandlinger; offerbord, offersted,
  2. I kristendommen; et bord i koret i kirken, der flere kirkelige handlinger blir utført
@ alterert
  1. Opphisset, opprørt, oppkavet, oppskaket, oppskjørtet. Tidligere vanlig uttrykk i Bergen.
@ alternativ : n.
  1. som er en av flere muligheter
  2. Som ikke er den nevnte løsningen på noe, en annen mulighet
  3. (2) i vitenskapelig sammenheng, som gir en annen forklaring enn vitenskapen tilsier
  4. en av flere muligheter
@ alternere
  1. veksle på
@ alternerer
  1. Presens av alternere
@ altetende
  1. som spiser alt (som regel som motstykke til dyr som spiser kun enten kjøtt eller planter)
@ altfor
  1. I for stor grad.
@ altmuligmann : m.
  1. person som er dyktig i mange slags håndverk
  2. (yrke) person ansatt for å gjøre ulike, forefallende håndverksjobber, gjerne småoppdrag
@ altofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for høyder.
@ altruisme : m.
  1. etisk doktrine og filosofi som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener (minst) en annen eller samfunnet som helhet
@ aluminium : mn.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Al; lett, sølvaktig metall, brukes bl.a. i emballasje og flykropper (legeringer)
@ alv : m.
  1. eit mytologisk vesen med samband til naturen, (gjerne) form for levande skapnader som liknar menneske
  2. (norrøn mytologi) type gudar som ein blota til for grøde
@ alvdøl : m.
  1. (demonym) person fra Alvdal i Hedmark
@ alveolar : m.
  1. (biologi) relatert til alveolene, små blærer i biologisk vev
  2. (lingvistikk) om en språklyd, dannet ved at den fremste delen av tunga presses opp mot ganen
  3. (lingvistikk) språklyd dannet ved at den fremste delen av tunga presses opp mot ganen
@ alvor : n.
  1. viktig, betydningsfullt, ikke for gøy
@ alvorleg
  1. Med alvor, som innebærer eller medfører dette.
@ alvorlig
  1. Med alvor, som har eller medbringer alvor.
@ alvorsprat : m.
  1. alvorlig samtale mellom to eller flere parter, oppdragende samtale mellom foreldre og barn
@ amaksofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for bilkjøring.
@ amalgam : n.
  1. Metallegering som tidligere ble brukt i tannfyllinger.
@ amalgamere
  1. blande sammen
@ amasone : f.
  1. krigersk kvinne
@ amathofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for støv.
@ amatørstatus : m.
  1. (sport, utellelig) status blant idrettsutøvere som innebærer at de ikke er profesjonelle, gjerne med amatørlisens
@ ambassade : m.
  1. den offisielle, permanente representasjonen til en stat hos en annen
  2. kontoret til ambassadøren
@ ambassadefunksjonær : m.
  1. ansatt i en ambassade uten ambasadørtittel, med kontorarbeid som arbeidsoppgave
@ ambassaderåd : m.
  1. (yrke) erfaren medarbeider ved en ambassade, men på lavere nivå enn ambassadør og uten ambassadørtittel
@ ambassadesekretær : m.
  1. (yrke) ansatt i en ambassade uten ambasadørtittel, formelt med lavere rang enn ambassaderåd men med omtrent samme arbeidsoppgaver
@ ambassadør : m.
  1. Person som er utsendt av en regjering til et annet land for å representere sitt land, noe viktigere enn en konsul.
@ ambisjon : m.
  1. målsetning, drøm om hva som kan gjennomføres
@ ambivalens : m.
  1. Følelse som oppstår når man har to motstridende følelser eller holdninger samtidig.
@ ambivalent
  1. følelsesmessig motstridende
@ ambod : f.
  1. arbeidsreiskap
@ ambolt : m.
  1. (verktøy) blokk av stål til å hamre ut metall på; ste, smieste
  2. (anatomi) det midtre av tre små bein i mellomøret
@ ambrosia : m.
  1. (gresk mytologi) det gudene spiste
@ ambulanse : m.
  1. utrykningskjøretøy som transporterer skadde eller syke mennesker til sykehus
@ ambulere
  1. gå omkring
@ ambulerer
  1. Presens av ambulere
@ ambulofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for å spasere.
@ amen
  1. Avslutningsord etter bønn eller tale/preken; sannelig, la det skje!
@ amerikabåt : m.
  1. skip som trafikerer mellom Europa og USA eller Canada
@ amerikanar : m.
  1. (demonym) person frå Amerika
  2. (demonym) person frå USA
@ amerikaner : m.
  1. (demonym) person fra Amerika
  2. (demonym) person fra USA
@ amerikanisere & amerikanisera & amerikanisert
  1. gjøre mer amerikansk
@ amerikaniserer
  1. Presens av amerikanisere
@ amerikaniserte
  1. Preteritum av amerikanisere
@ amerikansk & amerikanske
  1. noe som er fra eller henspiller til Amerikas forente stater
  2. noe som er fra eller henspiller til Amerika
@ amerikarørdrum : m.
  1. Fugl i hegrefamilien, vitenskapelig navn Botaurus lentiginosus
@ amerikarøyrdrum : m.
  1. Fugl i hegrefamilien, vitenskapelig namn Botaurus lentiginosus
@ amfi : n.
  1. amfiteater
  2. øverste, bakerste og billigste tilskuerplasser i et teater
@ amfibisk
  1. som kan leve både i vann og på land
@ amfidromisk punkt : n.
  1. (oseanografi) punkt innenfor et tidevannssystem hvor tidevannsforskjellen er omtrent null fordi tidevannsbølger i ulik fase utligner hverandre på dette stedet
@ amharisk : mn.
  1. (språk) et semittisk språk som tales i Etiopia, hvor det også er offisielt språk
@ aminosyre : mf.
  1. Et hvilket som helst molekyl som inneholder både en aminogruppe og en carboxylsyregruppe, en viktig byggesten i proteiner.
@ amme : f. & am & amm & amma & ammar & ammen & ammer & ammet & ammene & ammande & ammende
  1. en som ammer, gjerne andre enn sine egne barn
  2. gi melk til baby fra sine egne bryster
@ ammoniumklorid : m.
  1. salt med kjemisk formel NH4Cl, hvitt pulver i ren form; blir brukt blant annet i rengjøringsmidler og søtsaker
@ ammunisjon : m.
  1. materiale som skytes med våpen mot et mål
@ amnesi : m.
  1. (psykologi) Tap av evne til å huske.
@ amnesti : n.
  1. beslutningen der et lands myndigheter vedtar at en person eller gruppe personer ikke skal straffeforfølges for en gitt gruppe handlinger. Dette innebærer bl.a. benådning hvis en allerede pådømt straff ikke er ferdig sonet.
@ amnion : [a´mniån] m.
  1. (anatomi) indre fosterhinne
@ amorin : [amori:´n] m.
  1. liten kjærlighetsgud, typisk romersk
@ amorterer
  1. Presens av amortere
@ amortisere & amortisera & amortisert
  1. betale tilbake gjeld ved faste avdrag
@ amortiserer
  1. Presens av amortisere
@ amortiserte
  1. Preteritum av amortisere
@ amper
  1. litt sinna, om noka som lett kan utvikla seg til sinne
@ amputere
  1. fjerne et lem
@ amputerer
  1. Presens av amputere
@ amusi : [amusi:´] m.
  1. (utellelig) (medisin) Manglende evne til å frembringe eller gjenkjenne melodier.
@ amøbe : m. & amøbar & amøben & amøber & amøbane & amøbene
  1. et encellet dyr, uten fast kroppsform
@ an
  1. som verbalpartikkel og sammensettningsforledd i faste uttrykk som gå an, komme an på, anse, etc.
  2. (bokføring) markerer tilhørighetsforhold på en kontos debetside; til
@ anablefobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for å se opp.
@ anagram : n.
  1. (lingvistikk) Et ord eller et uttrykk som er satt sammen ved å stokke om bokstavene i et annet ord eller uttrykk
@ anal
  1. Som gjelder anus
@ analfabet : m.
  1. person over en viss alder som ikke kan skrive og lese
@ analfabetisme : m.
  1. når en person i moden alder ikke er lesekyndig, hvilket vil si at hun eller hen eller han eller de eller vedkommende ikke kan lese eller skrive på noe språk
@ analog informasjon : m.
  1. kvantitativ variabel som kan endres langs en kontinuerlig (trinnløs) skala
@ analogi : m.
  1. noko som svarar til eller har ein grad av likskap med noko anna
  2. når (1) vert danna
@ analyse : m.
  1. (tellelig) En prosess der man plukker noe fra hverandre eller adskiller bestanddelene slik at man kan studere funksjon, natur eller betydning.
  2. (tellelig) Resultatet av en slik prosess.
  3. (matematikk, utellelig) det matematiske studiet av funksjoner, sekvenser, serier, grenseverdier, deriverte funksjoner og integraler
  4. (logikk, utellelig) bevis ved hjelp av deduksjon fra kjente sannheter
@ analysere & analysera & analysert
  1. granske, gjennomføre en analyse
@ analyserer
  1. Presens av analysere
@ analyserte
  1. Preteritum av analysere
@ analytisk
  1. relatert til analyse
  2. (matematikk) basert på rene matematikk argumenter og utregninger; i motsetning til f.eks. numerisk eller statistisk
  3. (matematikk) Om en funksjon; at den er komplekst deriverbar innen et gitt område.
@ ananas : m.
  1. (frukt) Frukt fra ananasplanten, gjerne rosettformet med stive blader og gult fruktkjøtt.
@ anarki : [anarki:´] n.
  1. (politikk, utellelig) styreform der det er fravær av noen form for politisk autoritet og/eller sosialt hierarki
  2. (politikk, tellelig) stat som styres på denne måten
  3. (samfunn, utellelig) fravær av styrende prinsipper, som for eksempelvis felles standarder og formål
@ anarkist : m.
  1. person som tror på anarkisme, som søker et styresett uten regjering
@ anatolier : m.
  1. (demonym) person fra Anatolia i Tyrkia
@ anbefale
  1. Uttrykke at man tror andre (også) kan få glede av noe.
  2. (foreldet) overdra, overgi (til ens omsorg); betro
  3. (foreldet) melde seg som frivillig (til å utføre noe)
  4. (foreldet) ha som sitt fortrinn
@ anbefaling : f.
  1. Et tilfelle (at man sier eller skriver noe) der man anbefaler noe.
@ anbod : n.
  1. skriftlig tilbud om å levere en vare eller tjeneste mot et bestemt vederlag
@ anbud : n.
  1. skriftlig tilbud om å levere en vare eller tjeneste mot et bestemt vederlag
@ and : f.
  1. (fugl) Svømmefugl, gruppe fugler i andefamilien (Anatinae); individ av art i denne gruppen.
  2. hunnfugl av samme familie, i motsetting til andrik og stegg.
  3. avisskrøne
@ andakt : f.
  1. Stille og høytidelig sinnsstemning i respekt for noe.
  2. Enkel form for gudstjeneste som kristne, enkeltvis eller i gruppe, oppfordres til å holde daglig.
@ andalusier : m.
  1. (demonym) person fra Andalusia, et landskap i Spania
@ andebusokning : [a`n:əbusåkniŋ] m.
  1. (demonym) person fra Andebu i Vestfold
@ andektighet : f. & andektigheta & andektigheten
  1. Egenskapen å være andektig.
  2. Resultatet av å være andektig.
@ andlet
  1. (anatomi) Forsida av hovudet, der øya, nesa og munnen sitt.
  2. (geometri) sideflate, avgrensing av eit polyeder
@ andorraner : m.
  1. (demonym) Person fra Andorra, en stat i Europa
@ andre
  1. Ordenstall til to.
@ andre verdenskrig : m.
  1. den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945
@ andrefiolin : m.
  1. fiolinstemme nummer to i et orkester
  2. person som er nest best blant to, mindre viktig person enn en annen i samme gruppe
@ andregradspolynom : n.
  1. (matematikk) polynom av andre grad
@ andreplass : m.
  1. plassering nr. 2 i en konkurranse
@ andrespråk : n.
  1. (lingvistikk) ethvert språk man lærer etter morsmålet; L2
@ andrik : m.
  1. hannfugl av and
@ androfobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for menn.
@ andværing : m.
  1. (demonym) person fra Andøy i Nordland
@ andøve
  1. holde båten stille med årene
@ ane : m. & an & ant
  1. (i flertall) forfedre
  2. skimte noe, se noe svakt
  3. vite, særlig brukt benektende
@ anerkjenne
  1. Godta som riktig, eller sant
  2. Uttrykke respekt, for eksempel ved å gi påskjønnelse, ros eller bifall
@ anestesere & anestesera & anestesert
  1. Å bedøve; å gi ufølsomhet eller ubevissthet ved bruk av narkotisk substans, vanligvis enten alkohol eller farmasøytiske medikamenter.
@ anesteserer
  1. Presens av anestesere
@ anesteserte
  1. Preteritum av anestesere
@ anfall : [a`nfal], [a´n-fal] n.
  1. plutselig utbrudd av sykdom eller sykdomslignende tilstand
@ anføre
  1. lede, stå eller være i spissen for
  2. nevne, fremføre som argument eller vesentlig punkt i en sak
  3. (bokføring) bokføre, regnskapsføre
  4. (foreldet) gjenta, gjengi
@ anførselstegn : n.
  1. tegn som brukes for å uttrykke tale eller sitater eller for å vise noe som blir omtalt på en spesiell måte; sitattegn
@ angel : m.
  1. (fiskeredskap) fiskekrok
@ anger : m. & angrar & angrer
  1. fornuftig (og/eller følelsesmessig) ubehag overfor personlige handlinger og oppførsel fra fortiden
@ angivelig
  1. som påstås å være
@ angiver : m.
  1. person som gir en myndighet beskjed om at noen har begått en forbudt handling
@ anglifisere & anglifisera & anglifisert
  1. Å gjøre engelsk når det gjelder vaner, kultur, uttale eller stil.
  2. Å dubbe eller oversette til engelsk.
  3. Å bli engelsk.
@ anglifiserer
  1. Presens av anglifisere
@ anglifiserte
  1. Preteritum av anglifisere
@ anglikaner : m.
  1. medlem av den anglikanske kirke.
@ anglikansk
  1. Noe som er fra eller henspiller til den anglikanske kirke.
@ anglisere
  1. gjøre mer engelsk
@ anglisisme : m.
  1. (lingvistikk) ord eller uttrykk som har sitt opphav i engelsk
@ anglofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for England eller engelsk kultur.
@ angolaner : m.
  1. (demonym) person fra Angola, en stat i Afrika
@ angre : [a`ŋrə] & angra & angrar & angrer & angret
  1. (transitivt) Føle anger, ønske at en ikke hadde gjort noe.
    1. (refleksivt) som ovenfor, men ofte om mer "øyeblikkelig" anger, oftere uten spesifikasjon av hva det angres på
  2. (edb) Endre opplysninger i en datafil som setter denne tilbake til den tilstanden den var i på et tidligere tidspunkt
  3. (transitivt) Forandre mening om noe man har sagt, gjort e.l. eller unnlatt å gjøre.
@ angripe
  1. foreta et fysisk overfall
@ angst : m.
  1. kompleks kombinasjon av følelse av frykt, engstelse og bekymring som ofte blir fulgt av fysiske fornemmelser som hjertebank, brystsmerte og stundom pustevanskeligheter
@ angå
  1. Som har interesse eller betydning for
  2. gjelde, dreie seg om
@ anholde : [a´nhål:ə]
  1. (foreldet) spørre, formelt, om en gunstbevisning; be
  2. på myndighetenes vegne frata noen friheten
@ animaliserer
  1. Presens av animalisere
@ animere
  1. oppmuntre
  2. gjøre levende, brukes særlig om tegnefilmer
@ animerer
  1. Presens av animere
@ anion : n.
  1. (fysikk) negativt ladet ion
  2. (kjemi) ion som i elektrolyse beveger seg til anoden
@ anis : m.
  1. (plante) Ettårig urteplante, 30–50 cm høy, latinsk navn Pimpinella anisum.
  2. (krydder, utellelig) Frøene fra denne, brukt som krydder.
@ anisaldehyd : n.
  1. (kjemi) Det aromatiske aldehydet 4-metoksybenzaldehyd som har en sterk duft av anis eller lakris; brukes som smakstilsetning i matindustrien og i organisk syntese
@ anke : m.
  1. klagemål, spesielt ved rettsak
  2. klage, føre frem en anke
@ ankel : m.
  1. leddet mellom leggen og foten
@ ankenesværing : [a`ŋkənesværiŋ] m.
  1. (demonym) person fra Ankenes i Nordland
@ anker : n.
  1. (sjøfart) redskap man kaster ut fra en båt for å la feste i havbunnen slik at båten ikke driver bort fra der man er
  2. (overført) et holdepunkt, noe sikkert og vedvarende
@ anklage : f.
  1. påstand om at noen har gjort noe galt
@ ankre opp
  1. kaste anker, stoppe en båt fra å bevege seg ved å feste den med et anker
@ anledning : f.
  1. noko som tjener som eit påskudd
  2. ei spesiell eller viktig hending
  3. et godt høve
@ anlegg : n. & anlegga & anleggene
  1. evne, ha talent for å gjøre noe
  2. større virksomhet
  3. konstruksjon
  4. kort for stereoanlegg o.l.
@ anlegget
  1. bestemt entall av anlegg
@ anleggi
  1. bestemt flertall av anlegg
@ anliggende : [a´nlig(ə)nə] n.
  1. affære, sak man ønsker å fremme, eksempelvis ved å ytre seg i en offentlig debatt.
@ anløpe & anløpende
  1. (om skip) komme seilende til et sted og legge til
  2. (om metall) oksidere
@ anmode
  1. be
@ ann
  1. Feilstaving av an.
@ annamitt : m.
  1. (demonym) person fra Annam i Vietnam
@ annamme
  1. (foreldet, humoristisk, transitivt) Ta imot.
  2. (transitivt) Forstå.
  3. (transitivt) Måle opp og merke tømmer på vegne av en som kjøper dette.
@ annan & andre
  1. vanleg, normal
  2. ikkje det same
  3. ikkje den same som subjektet
  4. fleire av samme slaget
  5. den som ikkje er den første av to
  6. rekkjetalet (ordenstalet) til to
@ annbefale
  1. Feilstaving av anbefale.
@ anneks : n.
  1. et sogn (ikke hovedsogn) i et prestegjeld med tilhørende annekskirke
  2. en sidebygning til en større hovedbygning
@ annektere
  1. okkupere, innlemme (med makt)
@ annekterer
  1. Presens av annektere
@ annen & anna & andre
  1. (mest brukt i flertall) vanleg, normal
  2. (mest brukt i flertall) ikkje den same som subjektet
  3. ordenstall til to
  4. ikkje det same
  5. ikkje den same som subjektet
  6. fleire av samme slaget
  7. den som ikkje er den første av to
  8. rekkjetalet (ordenstalet) til to
@ annenfiolin : m.
  1. fiolinstemme nummer to i et orkester
  2. person som er nest best blant to, mindre viktig person enn en annen i samme gruppe
@ annenplass : m.
  1. plassering nr. 2 i en konkurranse
@ annerkjenne
  1. Feilstaving av anerkjenne.
@ annerledes
  1. ikkje likt noko spesifikt anna
  2. generelt ikkje likt noko anna
  3. ulikt - ofte betre enn - anna av samme slag
@ annetsteds
  1. på eller til andre steder, til andre områder
@ annihilere
  1. tilintetgjøre
  2. (kvantemekanikk) Om partikler og antipartikler, spesifikt prosess; å kollidere, utslette hverandre for å bli omdannet til energi.
@ annihilering : f.
  1. (kvantemekanikk) Det å annihilere; det at én partikkel og én antipartikkel kommer i nærheten av hverandre, utsletter hverandre og omdannes til energi.
@ annleis
  1. ikkje likt noko spesifikt anna
  2. generelt ikkje likt alt anna
  3. betre enn anna av samme slag
@ annonsere
  1. kunngjøre
@ annuitetslån : n.
  1. (økonomi) Lån som nedbetales med like store terminbeløp helt til lånet er innfridd.
@ annulere
  1. Feilstaving av annullere.
@ annullere & annullera & annullert
  1. gjøre ugyldig
@ annullerer
  1. Presens av annullere
@ annullerte
  1. Preteritum av annullere
@ anode : m.
  1. den positivt ladede av to elektroder som forbindes med transport av elektrisk likestrøm
@ anodisere & anodisera & anodisert
  1. Å elektrolytisk belegge overflaten til et metall med et oksyd, enten for beskyttelse eller dekorasjon.
@ anodiserer
  1. Presens av anodisere
@ anodiserte
  1. Preteritum av anodisere
@ anomali : [anomali:´] m.
  1. avvik fra regel
@ anonym
  1. Som ikke røper sin identitet.
@ anonymisere & anonymisera & anonymisert
  1. Å gjøre anonym
@ anonymiserer
  1. Presens av anonymisere
@ anonymiserte
  1. Preteritum av anonymisere
@ anonymitet : m.
  1. det å være anonym
@ anorexi
  1. Feilstaving av anoreksi.
@ ansatt
  1. (brukt substantivert) person som har en arbeidsavtale med en arbeidsgiver
  2. bøyningsform av ansette
@ ansettelse : m.
  1. det å ansette noen
@ ansikt : n. & ansikta & ansikter & ansiktet & ansiktene
  1. (anatomi) forsiden av hodet med øynene, nese og munn og tilstøtende områder
  2. (geometri) sideflate, avgrensning av et polyeder
@ ansiktskrem : m.
  1. fuktighetskrem spesielt beregnet til ansiktet
@ anskuelig
  1. tydelig, lett å oppfatte
@ anskueliggjøre & anskueliggjør & anskueliggjort & anskueliggjorde & anskueliggjørende
  1. Gjøre mulig å oppfatte.
@ anskuelsesundervisning : f.
  1. (pedagogikk) Undervisningsmåte basert på iaktagelse (istedenfor å bli fortalt noe).
@ anslag : n.
  1. rundelig vurdering av omfang, tid, vekt eller annet mål
  2. det å støte mot noe
  3. angrep; attentat
  4. trykk på en tangent, tast eller noe annet ment for berøring
  5. hemmelig plan, især om noe som er ment å gjøre skade
@ anslagsenergi : m.
  1. gjennomtrengningskraften et objekt i bevegelse har når det treffer et annet objekt; blant annet anvendt om prosjektiler (patroner), gitt ved masse og hastighet etter formelen
@ anspenthet : f. & anspentheta & anspentheten
  1. Egenskapen å være anspent.
@ anspore
  1. tilskynde til en bestemt handling eller adferd
@ anstendig & anstendige
  1. ordentlig, som det passer for en gitt standard eller verdighet
  2. sømmelig, høvelig, som er innenfor en moralsk standard
@ anstendigheit : f.
  1. alternativ skrivemåte av anstendighet
@ anstendighet : f. & anstendigheten
  1. det å være anstendig
@ anstendigheta : ensomhet f. & ensomheta & ensomheten
  1. Om person, uten andre i nærheten.
  2. Om person, følelsen av å være forlatt av andre.
  3. Om sted, et sted der mennesker ikke ferdes; ødemark.
@ anstrenge
  1. legge inn ekstra innsats for å oppnå noe
  2. bli sliten av fysisk aktivitet
@ anstrøk : n.
  1. preg eller egenskap som bare såvidt er til stede
@ anstå
  1. (gammeldags) være passende
@ ansvar : n.
  1. oppgave, oppdrag, aktivitet, arbeidsområde og lignende
  2. forpliktelse til å gjøre eller unnlate noe i moralsk, etisk og/eller juridisk forstand
  3. risiko i betydningen å bære konsekvenser av en uventet utvikling: vanligvis om det negative, det vil si å bli bebreidet, gjøre merarbeid, dekke utgifter og annet, men også om det positive, å få ros og annet som er fordelaktig
  4. (jus) strafferettslig ansvar innebærer å være over den kriminelle lavalder og tilregnelig
  5. (jus) konstitusjonelt ansvar: statsråders, stortingsrepresentanters og medlemmer av Høyesteretts strafferettslige ansvar for forhold i embetet, gjennom brudd på ansvarlighetsloven eller Grunnloven
@ ansvarlig
  1. som har ansvaret for noe; som må svare for (om) noe (blir gjort); som har noe som oppgave
  2. som pleier å kjenne sitt ansvar; ansvarsbevisst; pålitelig
@ ansvarsfraskrivelse : m.
  1. det å peke på andre når en selv har hele eller delen av ansvaret for at noe går galt
  2. (jus) type kontraktsvilkår som gjør at den ene part helt eller delvis ikke kan holdes ansvarlig i tilfelle av kontraktsbrudd
@ ansvarsfull
  1. som innebærer (mye) ansvar
@ ansvarsløs
  1. som ikke tar ansvar
@ anta
  1. gå ut fra, forutsette
  2. godta, godkjenne
@ antageligvis
  1. noe man antar vil skje
@ antake
  1. gå ut fra, forutsette
  2. godta, godkjenne
@ antall : n. & antallet
  1. ei tellbar mengde
@ antecedere & antecedera & antecedert
  1. Å gå foran; komme foran
  2. Å antedatere eller forutdatere
@ antecederer
  1. Presens av antecedere
@ antecederte
  1. Preteritum av antecedere
@ antedatere & antedatera & antedatert
  1. sette en tidligere dato en den riktige
@ antedaterer
  1. Presens av antedatere
@ antedaterte
  1. Preteritum av antedatere
@ anten
  1. Binder sammen to alternativer, der man må velge det ene (utelukkende alternativ).
@ antependium : n.
  1. Tøystykke som blir brukt til å dekke og pryde alteret i kristne kirker.
@ antesipere
  1. foregripe
@ antesiperer
  1. Presens av antesipere
@ anti-
  1. imot, motsatt
@ antigen : n.
  1. molekyl som kan fremkalle en immunologisk respons, især dannelse av antistoffer
@ antiguanar : m.
  1. (demonym) person fra Antigua og Barbuda, en stat i Karibien
@ antiguaner : m.
  1. (demonym) person fra Antigua og Barbuda, en stat i Karibien
@ antikisere & antikisera & antikisert
  1. Lete etter eller handle antikviteter.
@ antikiserer
  1. Presens av antikisere
@ antikiserte
  1. Preteritum av antikisere
@ antikommuterer
  1. Presens av antikommutere
@ antikvar : m.
  1. person som samler, forsker på eller er ekspert på eldre tiders materielle kultur
  2. innehaver av et antikvariat; butikk som kjøper og selger gamle bøker
@ antikvitet : m.
  1. eldre, kulturhistorisk interessant ting
@ antilope
  1. (pattedyr) hjorteliknende oksedyr
@ antipati : m.
  1. Negativ instilling eller motvilje.
@ antipatien
  1. bestemt entall av antipati
@ antipatiene
  1. bøyningsform av antipati
@ antipatier
  1. bøyningsform av antipati
@ antipode : m.
  1. (geografi) sted på jordens overlate som ligger diametralt motsatt på kloden
  2. person som bor på diametralt motsatt side av kloden
  3. person med fullstendig motsatt(e) holdning(er)/standpunkt(er)
@ antonym : n.
  1. Om et ord, motsatt (av)
  2. et ord som betyr det motsatte av et annet ord. (lat. )
@ antrekk : n.
  1. sammensetning av klær og tilbehør, påkledning
@ antropo-
  1. relatert til mennesket
@ antropocen : m.
  1. påvirket av mennesker eller menneskeheten
  2. som er relatert til eller har med antropocen (substantiv) å gjøre
  3. (geologi) foreslått geologisk periode, basert på påvirkning av menneskelig aktivitet
@ antropologi : m.
  1. (utellelig) læren om mennesket
@ antropomorfisme : m.
  1. det å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper
@ antrozoologi : m.
  1. Studiet av samhandlinger mellom mennesker og dyr.
@ antyde
  1. uttrykke indirekte; la forstå
  2. nevne flyktig
@ anvende
  1. ta i bruk, gjøre nytte av noe
@ anvendelse : m.
  1. måte man kan bruke eller benytte noe
@ aortakompresjon : m.
  1. (medisin) håndgrep som kan utføres på kvinne som nettopp har født og som opplever at underlivsblødningene ikke stopper av seg selv; utføres ved å presse en knyttneve på magen rett over navlen og trykke hardt nok til at blodgjennomstrømningen reduseres betydelig
@ apanasje : m.
  1. kongelig avlønning
@ aparte
  1. uvanlig; spesiell, sjelden
@ apati : m.
  1. Mangel på følelser, motivasjon eller entusiasme.
@ ape : f. & apende
  1. (pattedyr) fellesbetegnelse for en rekke primater som lever i trærne og er i slekt med mennesker
  2. person som ter seg som en ape (1)
@ apekopper
  1. (sykdom) smittsom sykdom forårsaket av apekoppviruset som kan forekomme hos visse dyr, inkludert mennesker
@ apeks : m.
  1. (astronomi) Punktet på himmelsfæren mot hvilket solen later til å bevege seg relativt til nærliggende stjerner
  2. høgdepunkt, spiss topp
  3. (anatomi) term for ein spiss ende på eit organ, til dømes tungespiss
  4. kjegleforma hovudplagg, nytta av romerske prestar
  5. lengdeteikn over ein vokal
@ apeloff
  1. (slang) banan
@ apetitt
  1. Feilstaving av appetitt.
@ apoapsis : m.
  1. (astronomi) punktet i en bane hvor man er lengst fra objektet banen går rundt
@ apokalypse : m.
  1. (kristendom) tegn på dommedag, åpenbaring av at dommedag nærmer seg, gitt til noen få
  2. omfattende katastrofal hendelse
@ apokope
  1. bortfall av vokaler eller stavelser i slutten av et ord
@ apologetikk : m.
  1. teologisk forsvar av kristendommen som den sanne religion
@ apologetisk
  1. som forsvarer en overbevisning
@ aporem : n.
  1. stridsspørsmål
  2. vanskelig oppgave
@ aporí : m.
  1. fingert tvil eller rådløyse.
@ apostel : m.
  1. Vanlig betegnelse på de tolv menn som Jesus valgte til sine medarbeidere, brukes også om enkelte andre markante skikkelser i kirkehistorien.
@ apostolisk
  1. Som kommer fra apostlene, har med apostlene å gjøre.
@ apotek
  1. Butikk hvor det selges legemidler.
@ apoteker : m.
  1. (yrke) person som driver et apotek
  2. bøyningsform av apotek
@ apoteoserer
  1. Presens av apoteosere
@ apparat : n.
  1. Komplekst instrument eller maskin.
  2. System bestående av flere mindre deler som samvirker.
@ appell : m. & appeller
  1. (utellelig) tilslutning, autoritet
  2. (tellelig) ein kort tale, sterk oppmoding
  3. (utellelig) kor flink ein hund er til å lystra
  4. (tellelig) anke
  5. (tellelig) slag med foten mot underlaget bruka under sport og marsjering
  6. (militært, tellelig) oppstilling, samling
  7. (militært, tellelig) militært signal om oppstilling
@ appellere & appeller & appellera & appellert & appellerande & appellerende
  1. henvende seg til om et anliggende eller med en oppfordringer
  2. virke positivt, tiltalende
@ appellerer
  1. Presens av appellere
@ appellerte
  1. Preteritum av appellere
@ appelsin : m.
  1. (frukt) (tellelig) Gul, søt sitrusfrukt, rik på C-vitamin. Frukt av appelsintreet.
  2. (tresort) (utellelig) Appelsintreet, Citrus sinesis
@ appelsinskall : n.
  1. skall av appelsin, særlig brukt om det ytterste laget; anvendes i matlaging, baking og i drinker
@ appetit
  1. Feilstaving av appetitt.
@ appetitt : n.
  1. lyst på mat
@ applaudere & applauder & applaudera & applaudert & applauderar & applauderer & applauderte
  1. klappe for
@ applauderet
  1. Feilstaving av applauderte.
  2. Feilstaving av applaudert.
@ applikere & appliker & applikera & applikert & applikerar & applikerer & applikerte & applikerande & applikerende
  1. feste
@ applikeret
  1. Feilstaving av applikerte.
  2. Feilstaving av applikert.
@ applisere & applisera & applisert
  1. anvende
@ appliserer
  1. Presens av applisere
@ appliserte
  1. Preteritum av applisere
@ apportere
  1. om hund: hente
@ appretere
  1. gi appretur, et middel som brukes til å behandle vevde stoffer
@ approbasjon : m.
  1. offentlig myndighets godkjennelse av vedtak gjort av en annen offentlig myndighet
@ approbere
  1. godkjenne
@ apr.
  1. Forkortelse for måneden april.
@ aprikos : m.
  1. (frukt) Søt tropisk frukt, frukt av aprikostreet.
  2. (tresort) Aprikostreet, Prunus armeniaca
  3. (farge) Fargen med samme kulør som frukten aprikos
@ april : m.
  1. fjerde måned i året
@ aprildag : m.
  1. dag i april
@ aprilmåned : m.
  1. måneden april
@ aprilsnarr : m.
  1. godtroende person som blir lurt 1. april
  2. aprilspøk
@ aprilvær : n.
  1. været i en aprilmåned
@ apropos : n.
  1. når vi nå snakker om saken
  2. beleilig
  3. passende, beleilig kommentar til noe man snakker om
@ aquafobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for vann.
@ ar : n.
  1. (måleenhet) flatemål som tilsvarer 100 kvadratmeter
@ araber : m. & arabere & araberen & araberne
  1. (demonym) person fra Arabia
  2. person med etnisk arabisk opprinnelse
  3. (hesterase) fullblodshest av rasen araber
  4. (demonym, spøkef.) person fra Haugesund
@ arabisk : /ɑrɑːbɪsk/ mn.
  1. noe som refererer til eller er fra Den arabiske verden, arabere, det arabiske alfabetet eller språket arabisk
  2. (språk) semittisk språk med opphav fra den arabiske halvøy, i dag snakket som morsmål i store deler av Midtøsten og Nord-Afrika
@ arachibutyrofobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for at peanøttsmør skal sette seg fast i ganen.
@ aragonar : m.
  1. (demonym) person fra Aragón, et landskap i Spania
@ aragoner : m.
  1. (demonym) person fra Aragón, et landskap i Spania
@ aragonesisk : mn.
  1. (språk) romansk språk, snakkes i Aragón i Spania
@ araknofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for edderkopper.
@ arameisk : mn.
  1. (språk) språk i den semittiske språkgruppen
  2. som gjelder arameere eller landet Aram (nå Syria)
@ arbe
  1. dialektform av arbeid
@ arbeid : n. & arbeidet & arbeidene
  1. ein fast lønna aktivitet
  2. slitsom verksemd
  3. målretta verksemd
  4. (utellelig) resultatet av (2 eller 3)
@ arbeidar : m.
  1. alternativ skrivemåte av arbeider
@ arbeide & arbeidet & arbeidande & arbeidende
  1. utføre arbeid, slite
  2. være ansatt
  3. alternativ skrivemåte av arbeid
@ arbeidende
  1. Som arbeider.
  2. (næringsliv) Som arbeider i stedet for å gjøre andre ting man heller forbinder med rollen.
@ arbeider : m. & arbeidere & arbeideren & arbeiderne
  1. En som gjør et arbeid
  2. bøyningsform av arbeide
@ arbeiderpartikvinne : f.
  1. kvinne som støtter opp om, er medlem av og/eller stemmer på partiet Arbeiderpartiet
@ arbeidsdag : m.
  1. Dag hvor man går til arbeidet, ofte synonymt med hverdag.
  2. Den delen av dagen hvor man arbeider.
@ arbeidskraft : m.
  1. (økonomi) Fysisk og/eller psykisk arbeidsinnsats - bl.a. det arbeidsgiveren kjøper og arbeidtakeren selger ved lønnsarbeid
  2. (økonomi) Den styrke man har av mennesker som kan utføre et arbeid. -> arbeidsstyrke
@ arbeidsledig
  1. som ikke har lønnet arbeid eller annen sysselsetning
@ arbeidsledighet : f. & arbeidsledigheta & arbeidsledigheten
  1. (økonomi, politikk, utellelig) En situasjon der det er større tilbud av arbeidskraft enn det som etterspørres
  2. Det at en gitt person som ønsker å jobbe ikke klarer å skaffe seg arbeid
@ arbeidsløs
  1. som ikke har arbeid
@ arbeidsløshet : m.
  1. Egenskapen å være arbeidsløs, ikke ha noen jobb, spesielt der den det gjelder ønsker å arbeide.
  2. Resultatet av å være arbeidsløs.
@ arbeidsmarked : n.
  1. (økonomi) markedet for arbeidskraft i en lokal, nasjonal eller regional økonomi
@ arbeidsom
  1. som arbeider mye, står på
@ arbeidsredskap : mn.
  1. materielle eller immaterielle verktøy til å utføre et arbeid med
@ arbeidssky
  1. Som ikke liker/unngår arbeid.
@ arbeidssom
  1. Feilstaving av arbeidsom.
@ arbeidsstyrke : m.
  1. (økonomi) de menneskene som er tilgjengelige for å utføre arbeid. På virksomhetsnivå: De ansatte, arbeidsstokk. Regionalt, f.eks. på landsbasis: Sysselsatte + arbeidsledige
@ arbeidsudyktig
  1. som ikke er i stand til å utføre noe arbeid; arbeidsufør
@ areal : n.
  1. flate. Eks. Hagen hadde et areal på to mål
@ arealbruk : mn.
  1. utnyttelse av et gitt område
@ areale
  1. Feilstaving av areal.
@ arealmessig
  1. med tanke på arealet
@ aremarking : m.
  1. (demonym) person fra Aremark i Østfold
@ arendalitt : m.
  1. (demonym) person fra Arendal i Aust-Agder
@ arg
  1. sint, sinna
@ argentiner : m.
  1. (demonym) person fra Argentina, en stat i Sør-Amerika
@ argon : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Ar.
@ argument : n.
  1. grunnlag for noe - f.eks. en konklusjon eller et standpunkt.
  2. (matematikk) betingelse
  3. (matematikk, programmering) Mulige inntastninger til en funksjon.
@ argumenter
  1. Imperativ av argumentere.
@ argumentere & argumentera & argumentert
  1. Gi argumenter for noe, begrunne noe
@ argumenterer
  1. Presens av argumentere
@ argumenterte
  1. Preteritum av argumentere
@ argusøyne : n.
  1. Den som har «argusøyne» er i overført betydning svært vaktsom og årvåken. Å følge noe med «argusøyne» vil si å observere meget nøye og svært mistenksomt. Argusøynene er ofte kritiske
@ arianer : m.
  1. (kristendom) tilhenger av arianisme
@ ariansk
  1. Noe som er fra eller henspiller til arianisme.
@ aristokrat : m.
  1. medlem av et aristokrati; person med arvelige privilegier; adelig
@ aristokrati : [aristokrati:´] n.
  1. (politikk, utellelig) styreform hvor makten ligger hos de adelige
  2. (politikk, tellelig) høyeste klasse i et visst samfunn, spesielt de som holder arvelige titler
  3. (politikk, tellelig) stat som styres på denne måten
@ aristokratisk
  1. Som har med eller gjelder aristokratiet å gjøre.
  2. Som tilhører aristokratiet.
@ aritmetikk : m.
  1. (matematikk) den gren av (eller forløperen for) matematikken som omhandler elementære operasjoner på tall
  2. lærebok i (1)
@ aritmetisk
  1. (matematikk) Som endres ved at differansen mellom et punkt og det neste er konstant, altså ved pluss eller minus (ikke multiplikasjon eller divisjon).
@ ark : n.
  1. firkantet stykke papir
  2. kiste der jødenes hellige pakt ble oppbevart
  3. båt(type) brukt av Noa under storflommen
  4. utbygg på tak
@ arkadier : m.
  1. (demonym) person fra Arkadia, et landskap i Hellas
@ arkaisere & arkaisera & arkaisert
  1. etterlikne gammeldags stil
@ arkaiserer
  1. Presens av arkaisere
@ arkaiserte
  1. Preteritum av arkaisere
@ arkaisme : m.
  1. bevisst bruk av en gammel form eller bøyningsmåte av et ord, som har falt ut av dagligtalen
@ arkanum : n.
  1. En dyp hemmelighet, et mysterium.
  2. Detaljkunnskap som er hinsides forståelse for gjennomsnittsmennesket.
  3. Et legemiddel med hemmelig sammensetning, en eliksir.
@ arkeolog : m. & arkeologar & arkeologen & arkeologer & arkeologane & arkeologene
  1. (yrke) Person som har arkeologi som utdannelse.
@ arkeologi : m.
  1. studiet av menneskelig aktivitet, primært gjennom erverv, dokumentasjon og analyse av menneskers materielle kultur slik som artefakter, biofakter og menneskelige levninger
@ arkipelag : n.
  1. (geografi) Kjede eller klynge av øyer. Feilaktig bruk av arkipel.
@ arkitektur : m.
  1. (utellelig) kunsten og vitenskapen om å designe og konstruere bygninger og annen struktur for menneskelig bruk og husly
  2. (utellelig) det ferdige resultatet av (1)
  3. (tellelig) utforming av generelle prossessystemer på forskjellige områder, bl.a. innen IKT
@ arkiv : n. & arkiver
  1. samling av dokument, ofte systematisk ordna
  2. (bygning) bygning eller rom med arkiv
  3. institusjon som fungerer som fungerer som arkiv, f.eks. Riksarkivet
@ arkivar : [arkiva:´r] m.
  1. (yrke) En person som arkiverer og beholder arkivposter
@ arkivere & arkiver & arkivera & arkivert
  1. legge i et arkiv
@ arkiverer
  1. Presens av arkivere
@ arkiverte
  1. Preteritum av arkivere
@ arm : m. & arme & armt & armar & armen & armer & armane & armene
  1. som det er synd på: stakkars, særlig i uttrykk arme meg, arme små.
  2. fattig
  3. (anatomi) forlem på hver side av kroppen hos mennesker og andre organismer; kroppsdel fra skulder til hånd
  4. mekanisme på apparater, maskiner og verktøy, som ligner en arm, til å holde gjenstander og lignende
@ armbandsur
  1. ur som festes rundt håndleddet ved hjelp av en lenke eller en lærrem
@ armbåndsur : n.
  1. ur som festes rundt håndleddet ved hjelp av en lenke eller en lærrem
@ arme & arm & arma & armar & armer & armet & armande & armende
  1. gjera nokon eller noko vesal, svak og maktlaus, trøyte ut, svekkje
@ armener : m.
  1. (demonym) person fra Armenia, en stat i Asia
@ armenier : m.
  1. (demonym) person fra Armenia, en stat i Asia
@ armensk : mn.
  1. som er fra, av eller relatert til Armenia, armenere eller språket armensk
  2. (språk) et språk som utgjør ei egen grein av den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Kaukasus og er offisielt språk i Armenia
@ armere & armera & armert
  1. forsterke
@ armerer
  1. Presens av armere
@ armerte
  1. Preteritum av armere
@ armhule : f.
  1. (anatomi) hulrom under leddet mellom arm og skulder
@ armstol : m.
  1. stol med armlener
@ armé : m. & arméen & arméer & arméene
  1. ståande hær, krigsmakt til lands
  2. ein mengde enkeltindivid, ein hærskare
@ aroma : m.
  1. behagelig duft; lukt av krydder og vekster; lukten av en tings bestanddeler
@ aromatisere & aromatisera & aromatisert
  1. gi aroma
@ aromatiserer
  1. Presens av aromatisere
@ aromatiserte
  1. Preteritum av aromatisere
@ aromatisk
  1. som har med aroma å gjøre, med mye og/eller god smak
@ aromatiske
  1. bøyningsform av aromatisk
@ arr : n.
  1. varig merke i huden, typisk etter et sår som har grodd dårlig
  2. (botanikk) del av blomst på enkelte planter, den delen som skal fange opp pollen i forbindelse med bestøving
@ arrangement : n.
  1. Det å arrangere.
  2. En samling ting som har blitt arrangert.
  3. Måte noe er arrangert eller ordnet på.
  4. (musikk) noter for flere instrumenter samtidig, satt sammen slik at de passer passer på en bestemt måte
@ arrangere
  1. ordne, organisere eller sette opp
  2. (musikk) sette sammen musikalsk presentasjon
  3. satt opp kunstig eller feilaktig, som gir et inntrykk som ikke gjenspeiler sannheten
@ arresterer
  1. Presens av arrestere
@ arresterte
  1. Preteritum av arrestere
@ arrete
  1. Med mange arr, dekket av arr.
@ arrighet : f. & arrigheta & arrigheten
  1. Egenskapen å være arrig.
  2. Resultatet av å være arrig.
@ arrivere
  1. ankomme
@ arrogant
  1. Ei holdning prega av at ein sjølv (trur ein) veit best.
@ arrogante
  1. bøyningsform av arrogant
@ arrondere
  1. avrunde
@ arsen : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol As.
@ art & arter
  1. (biologi) Grunnleggende enhet innen biologi, mellom organisme (individ) og slekt.
@ arterie : m.
  1. (anatomi) Blodåre som fører blod fra kretsløpet i kroppen tilbake til hjertet.
@ artianer : m.
  1. en person som skal ta eller har tatt examen artium
@ artighet : f. & artigheta & artigheten
  1. Egenskapen å være artig.
  2. Resultatet av å være artig.
@ artikkel : m. & artiklar & artikler & artiklane & artiklene & artikkelen
  1. Grammatisk klasse, ordklasse, som rommar dei småorda gjev eit substantiv kjøn og bunden eller ubunden form.
  2. Enkeltpunkt eller avsnitt i ei liste - til dømes i ei lov (underpunkt av paragraf)
  3. Ein avslutta, frittståande tekst i eit blad eller anna tekstsamling.
  4. Vareslag.
@ artikklene
  1. Feilstaving av artiklene.
@ artikkler
  1. Feilstaving av artikler.
@ artikulasjonspunkt : n.
  1. (grafteori) Et hjørne/en node i en graf som er slik at dersom denne fjernes fra grafen vil dette skape to usammenhengende komponenter.
@ artikulere & artikulera & artikulert
  1. uttale, bevege munnen for å si lyder
@ artikulerer
  1. Presens av artikulere
@ artikulerte
  1. Preteritum av artikulere
@ artisjokk : m.
  1. flerårig tistel og grønnsaksplante (Cynara cardunculus)
  2. (mat) grønnsaken fra (1)
@ artist : m.
  1. person som utøver kunst, kunstner
  2. person som jobber på sirkus
  3. person som utøver musikk, som spiller og/eller synger
@ arveløs
  1. som mister tiltenkt arv
@ arveord : n.
  1. (lingvistikk) ord som har utviklet seg fra tidligere utviklingstrinn til språket det blir brukt på
@ arvesynd : f.
  1. (kristendom) den syndige naturen mennesket ifølge kristen tankegang er født med siden syndefallet
@ ase
  1. gjære, ese, svelle
  2. ståke, bråke
  3. streve, kave
@ aserbajdsjanar : m.
  1. (demonym) person fra Aserbajdsjan i Asia
@ aserbajdsjaner : m.
  1. (demonym) person fra Aserbajdsjan i Asia
@ aserbajdsjansk : mn.
  1. Som har med Aserbajdsjan, språket aserbajdsjansk eller aserbajdsjanere å gjøre.
  2. (språk) et tyrkisk språk i den altaiske språkfamilien; snakkes i Kaukasus og Iran og er offisielt språk i Aserbajdsjan.
@ asfalt : [asˈfalt] m.
  1. brunsvart, seig masse; brukes til veidekke
@ asfaltbarn : n.
  1. barn som oppholder seg mye i byområder; som vokser opp i byen og sjeldent reiser ut fra den
@ asfaltere & asfaltera & asfaltert
  1. legge asfalt
@ asfalterer
  1. Presens av asfaltere
@ asfalterte
  1. Preteritum av asfaltere
@ asfaltungdom : n.
  1. ungdom som oppholder seg mye i byområder, med hverdagsliv og fritidsaktiviteter basert i byen
@ asiat : [asia:´t] m.
  1. (demonym) person fra Asia
@ asimutal
  1. (geometri) relatert til asimuter; gitt i horisontalkoordinater
  2. (kartografi) som gir en kartprojeksjon der alle punkter defineres ut fra avstanden til ett eller to gitt(e) punkt(er)
@ ask : m.
  1. et løvtre, vitenskapelig navn: Fraxinus excelsior
@ aske
  1. det som blir tilbake av brennbare materialer etter en fullstendig forbrenning
@ askebeger
  1. beholder for aske og stumper som blir til overs ved tobakksrøyking
@ askefast
  1. (nyord) at man er forhindret fra å reise med flytrafikk på grunn av askepartikler i luften.
@ asker
  1. bøyningsform av ask
@ askerbøring : m.
  1. (demonym) person fra Asker kommune i Akershus
@ askiming : m.
  1. (demonym) person fra Askim i Østfold
@ askvolling : m.
  1. (demonym) person fra Askvoll i Sogn og Fjordane
@ askøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Askøy i Hordaland
@ asorer : m.
  1. (demonym) person fra Asorene, ei øygruppe i Atlanterhavet
@ asosial
  1. Som trekker seg unna samhold med andre mennesker.
  2. Som ikke ønsker å ta del i et samfunn.
@ asp : m.
  1. (fisk) ferskvannsfisk i karpefamilien. (lat. Aspius aspius)
@ asparges : m.
  1. (mat) grønnsak, gulhvitt eller grønt ungt skudd av Asparagus officinalis
  2. (botanikk) plante av slekten Asparagus, herunder A. officinalis som [1] høstes fra
@ aspekt
  1. (grammatikk) Formkategori som viser korleis ei handling går føre seg, til dømes med omsyn på utstrekning i tid eller synsvinkelen til talaren.
  2. (astronomi) Relasjon mellom himmellekamer.
  3. (astronomi) Astrologisk varsel, forutseiing etter teikn på himmelen
  4. Ei side av ei sak eller ei framstilling.
@ aspeløv : n.
  1. løv fra aspetreet
@ aspirere & aspirera & aspirert
  1. strebe etter
@ aspirerer
  1. Presens av aspirere
@ aspirerte
  1. Preteritum av aspirere
@ ass : m.
  1. Kort for altså, brukt forsterkende.
  2. (musikk) Tone som ligger et halvt trinn lavere enn A.
@ assasiner : m.
  1. (historisk) tilhenger av Hassan-i Sabbah; medlem av gren innen ismaili sjiaislam
@ assimilere & assimilera & assimilert
  1. gjøre lik
@ assimilerer
  1. Presens av assimilere
@ assimilerte
  1. Preteritum av assimilere
@ assistent : m.
  1. (med)hjelper
@ assisterer
  1. Presens av assistere
@ assisterte
  1. Preteritum av assistere
@ assortere & assortera & assortert
  1. forsyne med varer
@ assorterer
  1. Presens av assortere
@ assorterte
  1. Preteritum av assortere
@ assosiasjon : m.
  1. Samanslutning
  2. Samband mellom to tankar.
@ assosiativt
  1. (matematikk) Som opererer eller fungerer på en assosiativ måte; uavhengig av rekkefølge.
@ assosiere & assosiera & assosiert
  1. forbinde med
@ assosierer
  1. Presens av assosiere
@ assosierte
  1. Preteritum av assosiere
@ assurere
  1. å betale for å sikre seg i tilfelle ulykke eller annen form for katastrofe: forsikre
@ astat : n.
  1. grunnstoff med kjemisk symbol At og atomnummer 85
@ asterisk : m.
  1. tegnet *, brukt til å merke et ord eller en setning, ofte som fotnote
@ astmamedisin : m.
  1. et medikament brukt mot lidelsen astma
@ astrologi : m.
  1. stjernenetyding; magisk eller esoterisk lære om himmellegemenes innflytelse på jordiske personer og hendelser
@ astrologisk
  1. Som har med astrologi å gjøre.
@ astronomi : m.
  1. Det vitenskapelige studiet av himmellegemer og fenomener utenfor jordens atmosfære.
@ astronomisk
  1. som har med astronomi å gjøre
@ astronomisk navigasjon : m.
  1. navigasjon etter solen, månen og bestemte stjerner
@ asturier : m.
  1. (demonym) person fra Asturia, et landskap i Spania
@ asyklisk
  1. ikke syklisk, som ikke forekommer i sykluser
  2. (grafteori) ikke syklisk, som ikke inneholder sykler
@ asylsøker : m.
  1. person som søker asyl, som ankommer og søker om beskyttelse i et annet land på grunnlag av etterfølgelse i landet man tidligere oppholdt seg i
@ asymmetri : m.
  1. fravær av symmetri; mangel på asymmetriske egenskaper
@ asymmetrisk
  1. ikke symmetrisk; ofte systematisk
@ asymptomatisk
  1. (medisin) uten symptomer, uten at man kan observere sykdom direkte
@ asymptote : m.
  1. (matematikk) En rett linje som grafen til en matematisk funksjon gradvis nærmer seg, men aldri møter eller krysser.
@ at
  1. innledningsord i leddsetninger
  2. i utrop som uttrykk for forbauselse, ergrelse, sorg etc.
  3. Foreldet form av å.
  4. suffiks for Internett-domene for Østerrike
@ atakere
  1. Feilstaving av attakkere.
@ atakkere
  1. Feilstaving av attakkere.
@ ateist : m.
  1. person uten gudstro.
@ atener : m.
  1. (demonym) person fra Aten, en by i Hellas
@ atlas : n, m.
  1. Bok eller oppslagsverk med kart i, oppslagsverk, samling av kart.
  2. (anatomi) første (øverste) halsvirvel
@ atmosfære : m.
  1. gassfullt område rundt et himmellegeme (vanligvis rundt en planet)
  2. enhet for trykk, tilsvarende trykket i atmosfæren like ved jordoverflaten, 101,325 kPa
  3. stemning (sosialt)
@ atnedøl : m.
  1. (demonym) person fra Atnedalen i Hedmark
@ atoll : m.
  1. En eller flere, ofte ringformede, koralløyer som helt eller delvis omkranser en grunn lagune.
@ atom : n.
  1. (fysikk) minste del av et grunnstoff med en kjerne bestående av ett eller flere protoner og null eller flere nøytroner, med elektroner som går i bane rundt.
@ atombombe : f.
  1. Et masseødeleggelsesvåpen som får sin destruktive energi fra kjernespaltning (fisjon)
@ atomisere
  1. løse opp i minst tenkelige bestanddeler, egentlig referanse til det som skjer når væske blir knust i en sprayfordeler
@ atomnummer : n.
  1. (fysikk, kjemi, grunnstoff) Nummer tilsvarende antall protoner i en atomkjerne, unikt for hvert enkelt grunnstoff. Symbol: Z
@ atpåtil
  1. Feilstaving av attpåtil.
@ atrieflimmer : n.
  1. (medisin) Medisinsk tilstand der elektriske impulser i atriene utløses mye raskere enn vanlig; kjennetegnes blant annet av mye høyere puls enn normalt.
@ atrium : n.
  1. åpen plass eller rom, omgitt av én eller flere bygninger; opprinnelig brukt om romerske bygninger
  2. (fysiologi) forkammer
@ att
  1. tilbake
  2. igjen
  3. Feilstaving av at.
@ att på til
  1. Feilstaving av attpåtil.
@ attachere
  1. tilsette som attaché
@ attakere
  1. Feilstaving av attakkere.
@ attakkere & attakkera & attakkert
  1. angripe
  2. (litterært) forsøke å overbevise noen på en energisk måte
@ attakkerer
  1. Presens av attakkere
@ attakkerte
  1. Preteritum av attakkere
@ atten
  1. attende tall i tallrekken (grunntall 18).
@ attentat : n.
  1. Et planlagt mord på en politiker eller annen innflytelsesrik person, eller forsøk på dette.
@ atter
  1. igjen, en gang til
@ atterdekk : n. & atterdekka & atterdekket
  1. (sjøfart) bakre del av dekket på eit skip
@ atterdekki
  1. tidligere bøyningsform av atterdekk
@ atterlet : n.
  1. anger, saknad, sorg, omsut, omsorg, otte, uro
@ attestere
  1. bekrefte
@ atto-
  1. (måleenhet) SI-prefiks som representerer 10-18, symbol a.
@ attpå
  1. (like) etter
  2. i tilllegg (til), på kjøpet
@ attpåklatt : m.
  1. barn født lenge etter sine søsken
@ attpåtil
  1. I tillegg, og så; Og attpåtil en diger dram!
@ attrahere
  1. tiltrekke
@ attribusjon : m.
  1. det å gi en spontan årsaksforklaring av en eller flere hendelser
@ attributiv
  1. (lingvistikk) brukt som attributt; i direkte tilknytning til noe
@ attråverdig
  1. tiltrekkende
@ atypisk
  1. ikke vanlig
@ au
  1. Uttrykk for smerte.
  2. Uttrykk for uventet skuffelse eller lei overraskelse
  3. også, òg
@ au pair : m.
  1. En person som bor hos en familie i et fremmed land for å lære om landets kultur.
@ audio-
  1. som gjelder hørsel og det å høre
@ audmjuke
  1. såre noens verdighet og/eller selvrespekt
@ aug.
  1. Forkortelse for måneden august.
@ auga : n.
  1. alternativ skrivemåte av auge
@ auge : n. & auga
  1. (anatomi) organ til å sjå med
  2. opning, hol, midtpunkt
  3. rundt merke (på terning, potet m.m.)
@ augo
  1. bunde og ubunde fleirtal av auge
@ august : m.
  1. åttende måned i året
@ augustdag : m.
  1. dag i august
@ augustmåned : m.
  1. måneden august
@ augustvær : n.
  1. været i en augustmåned
@ auksjonere
  1. selge ved auksjon
@ aula : m.
  1. stor festsal på universitet ell. skole
@ aur : m.
  1. Grov sand og grus blandet med småsten.
@ aura
  1. strålekrans, glorie; et felt som omgir kroppen
@ aure : m.
  1. (fisk) laksefisk, Salmo trutta
@ aurgjelding : m.
  1. (demonym) person fra Aure i Møre og Romsdal
@ aurikkel : m.
  1. (blomst) blomst i nøkleblomfamilien
  2. (fysiologi) ytre del av øret; øremusling, pinna, ytterøre
  3. (fysiologi) fremste del av veggen i hjertets forkamre, formet som et øre
@ aurlending : m.
  1. (demonym) person fra Aurland i Sogn og Fjordane
@ aurskoging : [æu´rskogiŋ], [ø´rskæviŋ (lokalt)] m.
  1. (demonym) person fra Aurskog-Høland kommune i Akershus
@ aursunding : m.
  1. (demonym) person fra Aursunden i Sør-Trøndelag
@ aust
  1. én av de fire himmelretningene, motsatt av vest. Retningen Jorden roterer om sin egen akse. Soloppgangsretningen ved ekvator
@ austafjells
  1. aust for fjellene; i Norge særlig brukt om området aust for Langfjella
@ austafor
  1. i posisjon aust for
@ austavind
  1. Vind som blåser fra aust.
@ austeuropear : m.
  1. (demonym) person frå Aust-Europa
@ austeuropeer
  1. (demonym) person fra Øst-Europa
@ austevolling : m.
  1. (demonym) person fra Austevoll i Hordaland
@ austfrå
  1. frå austleg retning
@ austkyst
  1. del av et land som grenser mot havet i aust
@ austlending
  1. (demonym) Person fra Austlandet i Norge.
@ austover
  1. mot aust, i austlig retning
@ australiar : m.
  1. (demonym) person fra Australia et land i Oseania
@ australier : m.
  1. (demonym) person fra Australia et land i Oseania
@ austre
  1. Som er mot aust.
@ austrheiming : m.
  1. (demonym) person fra Austrheim i Hordaland
@ austside
  1. alternativ skrivemåte av østside
@ autarki : n.
  1. (økonomi) det at et land, eller en annen økonomisk enhet, er fullstendig selvforsynt
@ autentisitet : m.
  1. ekthet
@ autisme : m.
  1. (psykologi, utellelig) Samlebetegnelse for beslektede typer gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (GUF).
@ autoantonym : n. & autoantonymet & autoantonymene
  1. et ord som har to motsatte betydninger.
@ autodafe : m.
  1. den avsluttende, offentlige delen av en rettssak mot mistenkte kjettere, utført av den spanske inkvisisjonen (1481–1834) og den portugisiske inkvisisjonen (1536–1821)
  2. offentlig brenning av skrifter og bøker
@ autodafé : m.
  1. den avsluttende, offentlige delen av en rettssak mot mistenkte kjettere, utført av den spanske inkvisisjonen (1481–1834) og den portugisiske inkvisisjonen (1536–1821)
  2. offentlig brenning av skrifter og bøker
@ autodidakt : m.
  1. Selvlært person, person som selv har opparbeidet kunnskap uten undervisning.
@ autoerotisme : m.
  1. Seksuell aktivitet med seg selv som omfatter masturbasjon og autoerotisk asfyksi.
@ automatisere
  1. å få noe til å bli gjort automatisk
@ autonom & autonomt
  1. som bestemmer over seg selv
@ autonome
  1. bøyningsform av autonom
@ autonomi : [æutonomi:´] m.
  1. (politikk) sjølvstyre
@ autorisere & autorisera
  1. godkjenne
@ autoriserer
  1. Presens av autorisere
@ autorisert : attakkere & attakkera & attakkert
  1. angripe
  2. (litterært) forsøke å overbevise noen på en energisk måte
@ autorisert
  1. Som innehar løyve eller annen godkjenning til å utøve et yrke el.l.
@ autoriserte
  1. Preteritum av autorisere
@ autoritarisme : m.
  1. styresett med sterkt preg av frihetsinnskrenkninger for borgerne og sentralisert statsmakt
@ autoritet : m.
  1. myndighet
@ av
  1. om et utgangspunkt; en tenkt bevegelse
  2. i uttrykk: bli av
  3. om opprinnelse
  4. foran logisk subjekt
  5. grunnlaget for noe; årsaken til noe
  6. om stoff, art, måte
  7. i genetivsforhold
  8. med hensyn til
  9. uttrykk for det tidligere ble brukt ad
  10. med verbal: ta av
  11. i tidsutregning: fra i dag av
  12. oversettelse av tysk ab und zu: av og til
@ av og til
  1. noen ganger men definitivt ikke bestandig
@ avanse : m. & avansar & avansen & avanser & avansane & avansene
  1. differansen mellom salgspris og innkjøpspris+innkjøpskostnader; bruttofortjeneste
@ avansere & avanser & avansera & avansert & avanserer & avanserte & avanserande & avanserende
  1. rykke fram; bli mer avansert
@ avansert & avanserte
  1. langt framme i utvikling
  2. innfløkt
  3. velutstyrt; (med utstyr som) som kan utføre mye;
@ avarisk : mn.
  1. (språk) et kaukasisk språk som snakkes i Kaukasus; offisielt språk i republikken Dagestan i Russland
@ avbaklig
  1. avsidesliggende; som ligger avsides til
  2. tungvint
@ avbryte
  1. stoppe noe (en tale, samtale, et dataprogram eller annen prosess)
@ avbrytelse : m.
  1. det at noe stopper opp (helt eller midlertidig), som i å hindre eller avslutte et tiltenkt handlingsforløp før det er fullført
@ avbyråkratisering : f.
  1. (utellelig) Politisk prosess med formål å redusere antall offentlig ansatte, spesielt kontoransatte.
@ avdeling : f.
  1. selvstendig del av større enhet
@ avdelingssykepleier : m.
  1. sykepleier som arbeider som leder av sin avdeling
@ avdrager : m.
  1. (verktøy) en innretning som brukes til å demontere komponenter som ikke er mulig å få løs med håndmakt
@ aveny : m. & avenyar & avenyen & avenyer & avenyane & avenyene
  1. bred gate; egentlig bred gate i en bestemt retning (mot sentrum). Se også boulevard, sirkelrettet gate som omkretser bysentrum
@ avertere
  1. kunngjøre
@ averøying : m.
  1. (demonym) person fra Averøy i Møre og Romsdal
@ avestisk : mn.
  1. et utdødd iransk språk
@ avfall : n.
  1. søppel; noe som kastes
@ avfeldig
  1. sterkt svekket av alderdom
@ avfeldighet : f.
  1. det å være avfeldig
@ avferdige
  1. avvise
  2. avfeie; anse som for uviktig til å ta noen notis av
@ avfyre
  1. (om skytevåpen) skyte, løsne skudd, gi ild
@ avføde
  1. fremkalle; bli årsak til
@ avføring : f.
  1. (oftest brun og halvfast) masse som slippes ut av anus etter at maten har passert gjennom hele tarmsystemet
@ avgi
  1. gi fra seg, slippe ut
  2. gi fra seg; gjøre/bearbeide noe og levere fra seg resultatet
@ avgjøre
  1. ta avgjørelse, bestemme mellom flere ting, beslutte
@ avgjørelse : m.
  1. bestemmelse
  2. fullmakt
@ avgjørende
  1. som avgjør noe, er bestemmende for
@ avgrunn : m.
  1. en overveldende åpning, tilsynelatende bunnløs, et stup eller ei slukt, i et ellers flatt landskap
@ avgå
  1. (om transportmidler) starte, ha sin avgang
@ avhending
  1. (jus) når noe går over fra en eier til en annen eier, særlig ved en aktiv handling eller disposisjon
@ avhenge
  1. være betinget av; komme an på
@ avhengig & avhengige
  1. som ikkje kan greie seg på eiga hand.
  2. som man vanskelig kan klare gjøremål uten
  3. som har ein sterk trang til eller ei lengt etter noko.
  4. om landområder: som ikke er en selvstendig stat; underlagt
@ avhengighet : f. & avhengigheta & avhengigheten & avhengigheter & avhengighetene
  1. det å være avhengig
  2. (medisin) et syndrom, en tilstand preget av fysiologiske, kognitive og adferdsmessige fenomener der bruken av en substans, en klasse av substanser eller en adferd, som en gitt person gir en høyere prioritet til fortrengning av annen adferd som hen tidligere syntes hadde stor verdi.
@ avhjelpe
  1. bøte på, utbedre, gjøre så noe ubehagelig minskes eller forsvinner; råde bot på
@ avholdenhet : m. & avholdenheta & avholdenheten
  1. det å være avholdende, holde seg borte fra noe
@ avind
  1. misunnelse, misunning
@ aviofobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for å fly; flyskrekk.
@ avionikk
  1. Luftfartøys elektroniske komponenter.
@ avis : f. & aviser
  1. (journalistikk) skriftlig nyhetsmedium som utkommer jevnlig
@ avkastning : m.
  1. (økonomi) Vinning i forhold til kapitalinnsats og tid, i virksomheter, bedrifter.
@ avkjøring : f.
  1. det å kjøre av fra en vei
  2. det å kjøre utfor veien
  3. (trafikk) sted på en vei der man kan kjøre av
@ avkjøringsrampe : f.
  1. (trafikk) veianlegg som forbinder to ulike nivå i et motorveikryss el.l.
@ avlasting : f.
  1. Det å ta unna arbeid eller lignende, for å gjøre noe lettere for noe(n) annet/andre.
@ avlastning : f.
  1. Det å ta unna arbeid eller lignende, for å gjøre noe lettere for noe(n) annet/andre.
@ avlat : m.
  1. ettergivelse av straff for syndige handlinger, spesielt kjent fra Den katolske kirke i middelalderen
@ avlede
  1. lede bort
  2. (overført, fra ovenstående) lede bort fra noe
  3. danne som resultat; slutte
@ avlegger : m.
  1. (botanikk) stikling fra en plante som er satt i vann eller jord for å slå rot
@ avleggs
  1. som ikke er i bruk mer; som ikke er tidsmessig
@ avlegs
  1. Feilstaving av avleggs.
@ avlyse
  1. beslutte og meddele, gjerne offentlig, at noe planlagt likevel ikke finner sted
@ avmektighet : f.
  1. erkjennelsen av ikke å ha noe å stille opp med, som når man ikke kan endre tingenes tilstand eller avverge en ubehagelig utvikling
@ avokado : m.
  1. (frukt) grønn knudrete frukt, med høyt fettinnhold
@ avrette
  1. ta livet av en som er dødsdømt
  2. trene opp et dyr til å lyde
  3. (transitivt) gjøre rett
@ avrop : m.
  1. Bestilling av en vare eller tjeneste som en tidligere har inngått avtale (rammeavtale) om.
@ avsavn : n.
  1. (jus) tap eller bortfall av bruksrett for et objekt
  2. (lett foreldet) det å unnvære eller gi avkall på ting som er vesentlige for menneskelig trivsel
@ avsi
  1. (jus) om rettsavgjørelser: gjøre kjent/offentlig
@ avskjed : [a:`vʃed] m.
  1. (litterært) det å skilles fra noe eller noen
  2. (litterært) det å si farvel til noe eller noen
  3. (oftest om høyere stillinger i det offentlige) slutte i, eller miste, jobben sin
@ avskjedige
  1. gi en person beskjed om at dennes ansettelsesforhold opphører
@ avskrekkende
  1. skremmende, som holder en fra å gjøre noe, skaffe seg noe
@ avskrudd
  1. som er i passiv tilstand, er skrudd av av noen
@ avsky : m.
  1. negativ følelse som framkalles av en bestemt person eller et fenomen; trang til å sky denne tingen
  2. Å ha sterk motvilje mot noen eller noe.
@ avskyte
  1. å plukke ut individer fra en dyreflokk og drepe disse for å desimere populasjonen eller flokken på en kontrollert måte
@ avslappa
  1. Rolig, avspent.
@ avslappet
  1. Rolig, avspent.
@ avslutning : f.
  1. det å avslutte, gjøre noe ferdig; slutt, ende, konklusjon
  2. avslutningsfest
@ avslutningsfase : m.
  1. den siste fase av noe
@ avslutningsfest : m.
  1. den siste festen for noen som skal slutte et sted
@ avslutningskamp : m. & avslutningskampar & avslutningskampen & avslutningskamper & avslutningskampane & avslutningskampene
  1. (sport) den siste kampen i en serie i en gitt sesong
@ avslutte
  1. Å gjøre ferdig; ferdigstille; gjøre opp.
@ avslå
  1. si nei til noe
@ avsnitt : n.
  1. et stykke tekst som er adskilt fra resten av teksten ved å begynne på ny linje, av og til også med innrykk
  2. en kortere del av en tekst e.l. - ofte atskilt fra resten med egen overskrift/tittel
  3. en enkelt, kort(ere) film i en (TV-)serie av flere korte filmer; episode
@ avspeile
  1. gi et speilbilde av
  2. (overf.) vise, formidle en følelse eller et forhold som i kraft av denne eller dette klart kommer til uttrykk
@ avspenningsperiode : m.
  1. internasjonal situasjon hvor tidligere fiendtlige stater nærmer seg hverandre med hensyn til aksept og toleranse for den andre part og dennes standpunkt
@ avstand : m.
  1. numerisk beskrivelse av hvor langt to punkter er fra hverandre
@ avstandsbedømmelse : m.
  1. bedømmelse av avstanden mellom to punkter
@ avstandsberegning : f.
  1. beregning av avstanden mellom to punkter eller to steder
@ avstandsinnstilling : f.
  1. innstilling, regulering av avstanden mellom to føremål
  2. innstilling for å tilpasse eit apparat til ein gitt avstand
@ avstedkomme
  1. medføre, lede til
@ avstengningsventil : m.
  1. ventil for avstengning av et apparat eller tilkoblingen til dette
@ avstraffelsesmetode : m. & avstraffelsesmetoden & avstraffelsesmetoder & avstraffelsesmetodene
  1. en bestemt metode tatt i bruk for å avstraffe noen
@ avtal
  1. Imperativ av avtale.
@ avtale : f.
  1. det at man er enige om noe
  2. å inngå en avtale, bli enige om noe
@ avtalepartner : m.
  1. den ene av flere som har blitt enige om en avtale
@ avtaleregulering : f. & avtalereguleringa & avtalereguleringar & avtalereguleringen & avtalereguleringer & avtalereguleringane & avtalereguleringene
  1. bestemmelse i en avtale som sier noe om hvordan denne skal reguleres over tid eller dersom nye momenter skulle oppstå
  2. regulering, justering av en ingått avtale når nye forhold inntreffer
@ avtrede : n.
  1. Sted eller rom der man kan gjøre fra seg, tre av («på naturens vegne»)
@ avvenningskur : m. & avvenningskurar & avvenningskuren & avvenningskurer & avvenningskurane & avvenningskurene
  1. en kur skreddersydd for noen som lider av avhengighet av et rusmiddel (eksempelvis alkohol) og som har til hensikt å venne dem av med tvangsbruk av dette middel
@ avvente & avvent
  1. vente på noe før man gjør noe. "Noe" er her gjerne informasjon, eller gunstigere betingelser for
@ avventende frispark
  1. (fotball) situasjon der dommeren mener et lag skal ha frispark men velger å avvente fordi laget ikke nødvendigvis vil lide av å la spillet gå.
@ avvising
  1. det å avvise
@ avvisning : m.
  1. det å avvise
@ axel : m.
  1. (sport) hopp innen kunstløp
@ b : m.
  1. språklyden
  2. bokstaven, grafemet; andre bokstav i det norske alfabetet
@ ba : be & ber & bedd & bedt
  1. Å anmode noen om (å få) noe
  2. Å holde bønn (til Gud), gå i forbønn
  3. Å invitere noen
@ ba : bede & bed & beda & bedd & bedd & bedt
  1. alternativ skrivemåte av be
@ babord
  1. (sjøfart, luftfart) venstre side av et fartøy sett bakfra
  2. (sjøfart, luftfart) på, i, ved eller i retning mot babords side
@ baby : [bæi´bi], [be:´bi] m.
  1. spedbarn, lite barn
  2. (overført) ung, søt jente
@ babybag : m.
  1. bærbar, avstiva bag som et spedbarn kan sove og fraktes i
@ babyboom : m.
  1. (demografi) en periode der det fødes flere barn enn vanlig.
@ babydoll : m.
  1. en kort, noen ganger ermeløs, løstsittende nattkjole eller neglisjé til bruk som nattøy for kvinner
@ bacon : n.
  1. kjøtt fra siden og baken av en gris, normalt saltet eller røykt. Brukes mye i matlagning og er en populær frokostfavoritt i mange land.
@ bad : n. & bada & badet & badene
  1. det å bade
  2. rom i huset hvor man kan gå på do, vaske seg, el.l.
  3. offentlig sted med bassenger, steder man kan bade
@ bad : be & ber & bedd & bedt
  1. Å anmode noen om (å få) noe
  2. Å holde bønn (til Gud), gå i forbønn
  3. Å invitere noen
@ bad : bede & bed & beda & bedd & bedd & bedd & bedt
  1. alternativ skrivemåte av be
@ bade & bada & badar & bader & bades & badet & badast & badande & badende
  1. Dyppe kroppen i vann, for å vaske seg eller for rekreasjon
  2. (Vanligvis frivillig) Omgi seg med noe, vanligvis vann, så man har det på alle kanter.
  3. (overført) Ha veldig mye av noe.
@ badeand : f.
  1. Et leketøy som ligner en andunge, vanligvis laget slik at den kan flyte, av gummi eller lignende materialer. Beregnet for å lekes med av barn i badekaret.
@ badeball : m.
  1. lett, oppblåsbar ball til å leke i vannet med
@ badebukse : mf.
  1. bukse brukt ved bading
@ badeby : m.
  1. (mindre) by med badestrender, kurbad eller andre fasiliteter for bading; badested; turistby spesialisert mot badeturisme
@ badegjest : m.
  1. en person som besøker en badeplass
  2. (spøkef.) en sleip type; en fin en
@ badekar : n.
  1. (møbel) Et kar som fylles med vann, vanligvis for å vaske seg over hele kroppen.
@ badenymfe : mf.
  1. (spøkef.) jente eller ung kvinne som er spesielt glad i å bade
@ badestrand : mf.
  1. en strand ved en badeplass, strand egnet til bading
@ badevann : n.
  1. vann hvor man kan bade (badesjø)
  2. vann til å bade i (badekar)
@ bading : f.
  1. det å bade
@ badmintonbane : m.
  1. plass som er merka opp eller skilt ut for å spille ballspillet badminton
@ badmintonbanen
  1. bøyningsform av badmintonbane
@ badmintonbanene
  1. bøyningsform av badmintonbane
@ badmintonbaner
  1. bøyningsform av badmintonbane
@ bagasje : m.
  1. kofferter, bager og andre oppbevaringsenheter for eiendelene til en person på reise
  2. innholdet i slike oppbevaringsenheter
  3. personlige erfaringer, opplevelser som preger en
  4. forstand, mental utrustning
@ bagasjebærer : m.
  1. Person som bærer bagasjen for andre, foreksempel på et hotell
@ bagatell : m.
  1. liten, ubetydelig sak
@ bagatellisere
  1. gjøre uvesentlig
@ bahai
  1. Feilstaving av bahá'í.
@ bahamaner : m.
  1. (demonym) person fra landet Bahamas
@ bahá'í : m.
  1. person som bekjenner seg til til den religiøse trosretningen bahá'í
@ bajas : m.
  1. (opprinnelig) klovn, narr
  2. en som oppfører seg som en klovn, som lager spillopper og framkaller latter
@ bak : m.
  1. plassert på motsatt side av et objekt i forhold til betrakteren
  2. plassert på motsatt side av et objekts forside
  3. om noe som er i den bakre delen av noe
  4. tilbake eller langsommere i fremgang/utvikling
  5. kroppsdelen man sitter på, bakenden
  6. del av klesplagg som dekker bakenden
@ bak lås og slå
  1. (om straffedømt) i fengsel
@ bakar : m.
  1. (yrke) Person som baker og selger brød, kaker og lignende.
@ bakende : m.
  1. den bakerste del av noe
  2. (anatomi) rumpe
@ bakenforliggende
  1. som ligger plassert bakenfor noe annet
  2. (overf.) som er skjult av noe annet og som er av større betydning enn det som skjuler det
@ baker : m.
  1. (yrke) Person som baker og selger brød, kaker og lignende.
@ bakeri : n.
  1. Butikk hvor man baker og selger bakverk; stedet hvor en baker jobber.
@ bakevja
  1. bøyningsform av bakevje
@ bakevje : mf. & bakevjen & bakevjer & bakevjene
  1. område rett etter en skarp yttersving i en elv der vannet mister hastighet og kan renne i sakte sirkler motstrøms
  2. (overført) område der lite eller ingen ting skjer
@ bakgrunn : m.
  1. det som er bak noe som er i fokus, lengre borte i forhold til ens eget ståsted
  2. (tellelig, om elektroniske enheter) bilde som vises på skjermen, bak ikoner og programmer som kjører
  3. (utellelig) forholdene som ligger bak noe, årsaker
  4. (utellelig) fortiden til en person, det en person har opplevd
@ bakhjulsdrift : f.
  1. det at et kjøretøy har sin fremdrift på de to bakre av fire hjul
@ bakholdsangrep : n.
  1. (militært) taktikk som går ut på å gjemme seg, legge seg i bakhold og så angrepe i det fienden passerer, uvitende.
@ bakhun : m.
  1. første og siste planke som sages av en tømmerstokk - m.a.o. en planke som bare har én skjæreflate
@ baking : f.
  1. det å bake
@ bakk : [bak:] m.
  1. (sjøfart) fremre overbygg (dekk) på et skip; strekker seg fra forstavnen og akterover
@ bakke : m.
  1. skrånande landskap
  2. få et fartøy til å gå bakover
@ bakkeklaring : f.
  1. den korteste avstand mellom et flatt underlag og en hvilken som helst del av undersiden på et kjøretøy — bortsett fra dekkene — som står på dette underlaget
@ bakkerekord : m.
  1. (sport) Det lengste stående skihoppet offisielt registrert i en hoppbakke, eventuelt lengste hopp av en utøver i en bestemt kjønns- eller aldersklasse.
@ bakom
  1. plassert på motsatt side av et objekt i forhold til betrakteren
  2. plassert på motsatt side av et objekts forside eller front
@ bakover
  1. (om bevelgelse) i motsatt retning av den naturlige
@ bakrunn
  1. Feilstaving av bakgrunn.
@ baksete : n.
  1. Sete som befinner seg bak i et kjøretøy.
@ bakside : f.
  1. siden som er bak på noe, som vender motsatt av det man kan se på som foran
  2. side av dalen som får minst sol, i Norge tilsvarende sydsiden
  3. (overført) negativ konsekvens
@ baksnakk : mn.
  1. negativ omtale av andre uten vedkommendes kjennskap til det
  2. bøyningsform av baksnakke
@ baksnakke
  1. det å snakke negativt og nedlatende om en person som ikke er til stede
@ baktale
  1. snakke nedlatende om noen som ikke er til stede
@ baktanke : m.
  1. uuttalt hensikt som påvirker det noen sier eller gjør; skjult motiv
@ bakterie : m.
  1. (biologi) en encellet organisme som mangler cellekjerne
@ bakterieart : m.
  1. (biologi) art innen bakterieriket
@ bakteriefamilie : m.
  1. (biologi) familie innen bakterieriket
@ bakterieklasse : m.
  1. (biologi) klasse innen bakterieriket
@ bakterierekke : f.
  1. (biologi) rekke innen bakterieriket
@ bakterierike : n.
  1. (biologi) riket av bakterier; fellesnevner for alle organismer som regnes som bakterier
@ bakterieriket
  1. bøyningsform av bakterierike
@ bakterieslekt : m.
  1. (biologi) slekt innen bakterieriket
@ bakvaskelse : m. & bakvaskelsen & bakvaskelser & bakvaskelsene
  1. falsk, negativ omtale av en annen person med hensikt å sette vedkommende i dårlig lys
@ bakverk : n.
  1. (mat) Produkt av baking, gjerne søtt/dessert.
@ balansepris : m.
  1. (økonomi)
  2. (økonomi, oftest i tale om petroleumsfelt) prisen en produsent av en vare behøver å oppnå for å gå i økonomisk balanse og dessuten skaffe seg en viss kapitalforrentning
@ balansere
  1. holde i likevekt
@ balestrending : m.
  1. (demonym) person fra Balestrand kommune i Sogn og Fjordane
@ balg : mf.
  1. hylster til fektevåpen
@ balkanisere
  1. dele en stat opp i små stater
@ balkong : m.
  1. Frittstående utbygg på et hus, fortrinnsvis med rekkverk.
  2. Galleri på et teater, kino.
@ ball : m, n.
  1. Rund ting av lær, gummi, plast eller annet (for kasting eller sparking i lek eller sport).
  2. Stilfullt dansearrangement
@ balle : m. & balla
  1. (dagligtale, oftest i flertall) testikkelpung, skrotum
@ ballespreng : m.
  1. (dagligtale, spøkef.) smerter i penis, testikler og prostataregionen som følge av langvarig ereksjon eller en lengre periode uten seksuell aktivitet og som ikke avtar før etter sædavgang («utløsning»)
@ ballong : m.
  1. myk beholder fyllt med gass, luft, helium eller hydrogen
@ ballongbukse : f. & ballongbuksa & ballongbuksen & ballongbukser & ballongbuksene
  1. (klesplagg) type vide knebukser med strikk nederst, hvilket gir plagget et karakteristisk utseende
@ ballottere & ballottera
  1. ha hemmelig avstemning
@ ballotterer
  1. Presens av ballottere
@ ballottert
  1. Perfektum partisipp av ballottere
@ ballotterte
  1. Preteritum av ballottere
@ ballsko : m.
  1. sko til å ha på ball, ofte forseggjorte og (for damer) spesielt høyhælte
@ balltre : n.
  1. (sport) trestokk brukt til å slå en ball med, i baseball og mer uformelle sporter, som slåball
@ balsam
  1. Bløtgjørende middel til å ha i håret ved hårvask, lukker hårskjellene.
  2. Velduftende væske som består av harpiks og eteriske oljer.
  3. (overført) noe som er deilig/behagelig.
@ balsamere
  1. behandle med balsam, særlig om lik, slik at de ikke skal råtne
@ balsfjording : m.
  1. (demonym) person fra Balsfjord i Troms
@ balustrade : n.
  1. rekkverk
@ bamse : [ba`msə] m.
  1. leketøy for barn; teddybjørn
  2. Betegnelse for hannbjørn (motsatt av binne); bjørn
  3. sterk og kraftig person, av hankjønn
  4. Homofil subkultur for store, hårete menn - og de som liker dem.
@ banal
  1. vanlig, ordinær på en kjedelig måte; som ikke ikke inneholder noe nytt eller ukjent
@ banalisere & banalisera & banalisert
  1. gjøre banalt
@ banaliserer
  1. Presens av banalisere
@ banaliserte
  1. Preteritum av banalisere
@ banan : m.
  1. (frukt) Avlang, krum frukt med søt smak og mye stivelse. Skallet er grønt når bananen er umoden, gult når frukten er moden. Den finnes i flere varianter og størrelser.
@ band : n. & bandet
  1. musikkgruppe
@ banda
  1. bestemt flertall av band
@ bandasjere & bandasjera & bandasjert
  1. legge bandasje på
@ bandasjerer
  1. Presens av bandasjere
@ bandasjerte
  1. Preteritum av bandasjere
@ bande : m.
  1. gruppe med kriminelle; negativt ladet ord for flokk med personer
@ bandkorsnebb
  1. en fugl i finkefamilien (lat. Loxia leucoptera)
@ bandt
  1. Preteritumsformen av binde
@ bane : m. & banane
  1. Fastsatt rute (vei, spor) for noe.
  2. Idrettsplass, område for utøvelse av sport.
  3. (fysikk) Den ruten et legeme følger, gitt av fysikkens lover; både om himmellegemers og andre legemers bevegelser.
  4. Død, dødsfall, det at en dør.
  5. Det som feller en og forårsaker dødsfallet, gjør at en dør
  6. å brøyte, rydde seg frem
@ banemann : m.
  1. (litterært, gammeldags) drapsmann
@ banesykkel : m.
  1. (tellelig) En racersykkel spesielt konstruert for bruk på velodrom, med kun ett gir med høy utveksling, lett ramme, ingen frikrans eller bremser, oftest spesielle eiker og som gir minimal luftmotstand.
  2. (sport, utellelig) Idrettsgren der man bruker ovennevnte sykkel.
@ bange & bangere & bangest
  1. (foreldet) redd, nå kun brukt i superlativ form i faste uttrykk
@ banjo : m.
  1. (musikkinstrument) strengeinstrument
@ bank : m.
  1. finansiell institusjon som låner penger til eller av kunder
  2. juling
@ bankboks : m.
  1. låsbar kasse i en bank der kunder kan oppbevare verdisaker
@ banke : m.
  1. Forhøyning i havbunnen; kan være både under og over vann, i siste tilfelle gjerne omgitt av vann som en øy.
  2. Havområdet over en slik forhøyning.
@ banke opp
  1. (transitivt) Å gi juling til
@ bankivahøne : f.
  1. ville jungelhøns på Java
  2. hodyr av (1).
@ banne
  1. Å uttrykke seg muntlig og skriftlig med ord eller metaforer som henspiller på sosiale tabuer.
@ banne i kirken
  1. (nå mest overf.) spotte noe hellig; begå et brudd på takt og tone
@ banneord : [ba`n:əo:r] n.
  1. Ord som er ansett som støtende eller uhøflig å bruke.
@ banning : m.
  1. Det å uttrykke seg muntlig og skriftlig med ord eller metaforer som henspiller på sosiale tabuer.
@ bannskap : m.
  1. Det å uttrykke seg muntlig og skriftlig med ord eller metaforer som henspiller på sosiale tabuer.
@ banshee : m.
  1. dødsvarslende kvinneskikkelse fra irsk og skotsk folklore
@ bantamhøne : f.
  1. dverghøns, opphaveleg frå Bantam på Java
  2. hodyr av (1).
@ bar : m, n. & bara & bare & bart
  1. Serveringssted med skjenkeløyve for brennevin.
  2. bladene på bartrær
  3. kvister med bar på
  4. (fysikk) enhet for trykk
  5. uten noe dekke, naken
@ bar : bere & ber
  1. (transitivt) halde noko oppe
  2. (transitivt) ha på seg klede
  3. føre seg på ein særs måte
  4. (transitivt) vere gravid /drektig
  5. gå i ei viss lei
  6. klage
@ bar : bære & bær
  1. (transitivt) halde noko oppe
  2. (transitivt) ha på seg klede
  3. føre seg på ein særs måte
  4. (transitivt) være gravid / drektig
  5. gå i ei viss lei
  6. klage
@ barbere & barberer
  1. rake seg; fjerne skjegg med kniv, høvel eller barbermaskin
@ barberer : m.
  1. (yrke) Person som barberer eller har som yrke å barbere andre.
@ barberskum : n.
  1. substans som smøres på huden før barbering
@ bard : m.
  1. det som går tett ved eller inntil noe; kant, bredd
@ barde : m.
  1. profesjonell historieforteller i gælisk og britonsk kultur
  2. sillignende spiseorgan som er særegent for bardehvaler
  3. alternativ skrivemåte av bard
@ bardehval : m.
  1. (pattedyr) en av to hovedgrupper med hvaler. (lat. Mysticeti)
@ bardudøl : m.
  1. (demonym) person fra Bardu i Troms
@ bardus
  1. som kommer brått på en; med raske overganger
  2. (om person) veldig rask til å si sin mening; fremfus
@ bare
  1. begrensende, kun
  2. Gir dempende effekt
  3. Gir forsterkende effekt
  4. Gir en sitatfunksjon, særlig i muntlig språk.
@ baris
  1. (fortrinnsvis om gutter eller menn) bar overkropp
@ barista : m.
  1. en som lager espressokaffe på en kaffebar
@ bark : m.
  1. (utellelig) ytterste lag på stamme og grener hos de fleste tresorter og mange typer busker
  2. en slags båt
@ barkasse : m.
  1. (sjøfart) den største skipsbåten som hører til et orlogsfartøy
@ barmhjertig
  1. (litterært) Som utviser godhet, er velvillig og omsorgsfull uten at det er forventet.
@ barmhjertighet : f. & barmhjertigheta & barmhjertigheten
  1. det å være barmhjertig; ha medlidenhet
@ barn : n. & barna & barnene
  1. (biologi) Lite menneske, mindreårig menneske.
  2. (familie) Avkommet til foreldrene, sønn eller datter.
@ barndom : [ba:`rndåm] m.
  1. de første årene i et menneskes liv
  2. den første perioden av noe, mens noe utvikles
@ barnebarn : n. & barnebarnene
  1. Slektsrelasjon som beskriver forholdet mellom en person og dennes barns barn.
@ barnebarna
  1. bestemt flertall av barnebarn
@ barnebarnet
  1. bestemt entall av barnebarn
@ barnebarni
  1. bestemt flertall av barnebarn
@ barnebillett : n.
  1. billett som gjelder for barn, selges ofte til lavere pris enn for voksne
@ barnebok : f.
  1. bok skrevet for barn
@ barnefar : m.
  1. (om eldre forhold) den biologiske far til en ugift mors barn
  2. far til et nyfødt barn
@ barnehage : m.
  1. institusjon for barn under skolepliktig alder
@ barnehagementalitet : m.
  1. (nedsettende) oppførsel som man kan forvente av barn, dårlig oppførsel, beskyldning om å ikke oppføre seg voksent
@ barnemat : m.
  1. mat beregnet for barn
  2. (overført) noe som er veldig enkelt
@ barnemishandling : f.
  1. mishandling av barn; omfatter fysiske, psykiske og seksuelle overgrep
@ barnemunn : m.
  1. et barns munn
  2. (overført) det et barn sier
@ barnepike : f.
  1. jente som passer småbarn for andre
@ barneskole : m.
  1. (i norsk sammenheng) skole man går på som barn, før man går over til ungdomsskole; omfatter 1.–7. klasse
  2. bygning som utgjør en slik skole
@ barnestol : m. & barnestolar & barnestolen & barnestoler & barnestolane & barnestolene
  1. (møbel) stol med storleik som høver til eit barn
@ barnet
  1. bøyningsform av barn
@ barnevern : n.
  1. (utellelig) myndighetenes vern og inngripen i forhold der den normale omsorgen overfor barn svikter
@ barnevernspedagog : m.
  1. Person som jobber med barn og unge i ulike instutisjoner, ofte rettet mot spesielt utsatte barn og familier (innen barnevern).
@ barnevernstjeneste : m.
  1. statlig institusjon som arbeider med barnevern
@ barokk
  1. (oftest i bestemt form; «Barokken») en stilart og en epoke innen europeisk kunst, i hovedsak knyttet til 1600- og 1700-tallet
  2. som er preget av stilarten barokk
  3. komisk overdreven i sin fremtoning
@ baroklinitet : m.
  1. (meteorologi, oseanografi) Mål på lagdelinga i atmosfæren eller i havet.
@ barometer : n.
  1. (meteorologi) instrument for å måle lufttrykk
@ baron : m.
  1. (adel) Adelig tittel av forholdsvis lav rang.
@ barre : m.
  1. et materiale, vanligvis av metall, støpt i en form for videre prosessering
@ barrikadere
  1. sette opp sperring
@ barselpsykose : m.
  1. en type psykose som kan inntreffe hos en kvinne som nylig har født barn
@ bart : m.
  1. Skjeggvekst i ansiktet, mellom nese og munn.
@ bas : m.
  1. leder for et lite arbeidslag
@ base : m.
  1. (kjemi) kjemisk forbindelse med høy pH-verdi
  2. område som huser materiell og personell - særlig militært eller i forbindelse med (fjellkatrings)ekspedisjoner
  3. leke, herje
@ basere & basera & basert
  1. bygge på, legge til grunn for videre antagelser
@ baserer
  1. Presens av basere
@ baserte
  1. Preteritum av basere
@ basilikum : m.
  1. Slekt ettårige planter med hvite eller svakt rosalilla blomster som dufter nektar, latinsk navn Ocimum.
  2. Bestemt plante innen denne slekta. (lat. Ocimum basilicum)
  3. (krydder, utellelig) Tørkede blader av denne planten, brukt til krydder.
@ basill : m.
  1. gruppe stavbakterier, bakterie i slekten Bacillus
  2. (hverdagslig) enhver type bakterie; spesielt, men ikke begrenset til, stavformede bakterier
@ basjkirsk : mn.
  1. (språk) et tyrkisk språk i den altaiske språkfamilien; snakkes i Øst-Europa og Sentral-Asia og er offisielt språk i republikken Basjkortostan i Russland
@ basket : m.
  1. (sport, utellelig, pseudoanglisisme) Ballidrett som spilles mellom to lag av fem spillere som forsøker å få så mange poeng som mulig (og flere poeng enn motstanderlaget) ved å kaste en ball med hendene gjennom en (korgliknende) målring med nett opphengt på motstanderlagets side av banen
@ baskisk : mn.
  1. som har med Baskerland, baskere eller språket baskisk å gjøre
  2. (språk) et isolert språk som tales i Baskerland, en spansk-fransk grenseregion ved Atlanterhavskysten
@ bass : m.
  1. (musikkinstrument) elektrisk gitar med med dypere klang enn vanlig gitar; bassgitar
  2. (musikk) den dypeste sangstemmen i et flerstemt kor
  3. (musikk) en person som synger denne stemmen.
@ basse : m.
  1. stor og sterk mann
@ bassengvann : n.
  1. vann i et basseng (f. eks. i et svømmebasseng)
@ bassist : m.
  1. person som spiller bass
@ basta
  1. stopp, punktum, slik er det!
@ bastardskilpadde : f.
  1. utrydningstruet underart i skilpaddefamilien, omfatter to varianter; (lat. Lepidochelys kempii) og (lat. Lepidochelys olivacea)
@ bastion : m.
  1. (militært) fremskutt plattform for artilleri i en befestning eller en forsvarslinje på eldre befestninger
@ bataljon : [bataljo:´n] m.
  1. militær enhet, som består av flere kompanier, batterier eller eskadroner (avhengig av våpenart)
@ batymeter : m.
  1. instrument for måling av dybder i hav og sjøer
@ batymetri
  1. tilsvarer topografi, men beskriver forhold under vann
@ baug : m.
  1. (sjøfart) den forreste delen på et skip eller en båt
  2. kant, side
@ bavian : m.
  1. (pattedyr) gruppe aper i smalneseapefamilien. (lat. Papio)
  2. (nedsettende) dum person
@ be & ber & bedd & bedt
  1. Å anmode noen om (å få) noe
  2. Å holde bønn (til Gud), gå i forbønn
  3. Å invitere noen
@ be for sin syke mor
  1. be for seg mens man later som om man ber for andre
  2. (overf.) ha en agenda; gi inntrykk av at man har et helt annet mål enn det man sier høyt
@ be om
  1. anmode noen om å få eller gjøre noe
  2. Å øke sannsynligheten ved å fortsette å gjøre noe; å invitere til noe
@ be-
  1. brukes sammen med verb for å muliggjøre direkte tilknytning til objekt (uten preposisjon)
  2. brukes til å avlede verb av adjektiv
  3. brukes til å danne verb av substantiv
  4. brukes til å avlede partisipp-dannelser av substantiv og verb
  5. uten funksjon, der 2. leddet ikke betyr noe for seg selv (disse ordene er ofte direkte fra middelnedertysk eller tysk)
@ bearbeide
  1. videreutvikle noe fra en tidligere tilstand
@ bebreidelse : m.
  1. kritikk, irettesettelse, anklage
@ bebyggelse : m.
  1. samling av bygninger
  2. område som er bebygget
@ bed : n.
  1. avgrenset jordstykke som brukes til å dyrke pryd- eller nytteplanter
@ bede & bed & beda & bedd & bedd & bedd & bedd & bedt
  1. alternativ skrivemåte av be
@ bedehus : n.
  1. Bygning brukt til kristen møtevirksomhet, typisk av lavkirkelig lekmannsbevegelse.
@ bedekke
  1. (om hanndyr hos visse husdyr, gjerne om større dyr) pare seg med et hunndyr
@ bedervet
  1. (om matvarer) råtten; med preg av forråtnelse
  2. (foreldet, om person) fordervet; syndefull, moralsk ødelagt
@ bedra
  1. Gi falske forestillinger om
@ bedrag : n.
  1. Det å bli bedratt; å bli lurt.
@ bedre
  1. Å gjøre bedre; forbedre.
  2. bøyningsform av bra
  3. bøyningsform av god
@ bedre føre var enn etter snar
  1. Det er bedre å være forsiktig enn å måtte rette opp sine feil senere.
@ bedre føre vàr enn etter snar
  1. Det er bedre å være forsiktig enn å måtte rette opp sine feil senere.
@ bedre halvdel : m. & bedre halvdeler
  1. (familie, dagligdags) En persons ektefelle eller kjæreste; ofte brukt humoristisk eller som tegn på respekt.
@ bedreviter : m.
  1. (neds.) person som fremstår som en som vet alt så meget bedre enn alle andre
@ bedrift
  1. forretning, selskap, økonomisk virksomhet som produserer tjenester og/eller varer
  2. noe som er godt utført, noe stort, dåd
@ bedriten & bedritent
  1. dårlig, elendig
  2. lavmåls
  3. som har med drit å gjøre
@ bedritent
  1. lumpent, dumt, dårlig gjort, dårlig
@ bedyre & bedyr & bedyra & bedyrt & bedyrar & bedyrer & bedyres & bedyret & bedyrte & bedyrast & bedyrande & bedyrende
  1. forsikre om; hevde eller understreke kraftig
@ bedøve
  1. lamme nervene i en del av kroppen
  2. gjøre bevisstløs for en tid
@ bedøvelse : m.
  1. Stoff el. som bedøver noe, gjør så noe blir bedøvet.
  2. Det å bedøve eller bli bedøvet.
@ befal : n.
  1. samlenavn for offiserer
@ befale & befal & befalt & befaler & befalte & befalande
  1. bestemme, gi ordre
@ befestet
  1. innenfor festningsmurer e.l.
  2. sterk; som har fått godt feste
@ befinne
  1. være på et sted, ofte for en gitt tid, fysisk være tilstede
@ befolkningskrymp
  1. det motsatte af befolkningsvekst
  2. folkemord
@ befolkningsmessig
  1. med tanke på befolkningen
@ befolkningstetthet : f.
  1. graden av urbanitet i et område. Måles vanligvis i antall innbyggere per km²
@ begave
  1. (gammeldags) utstyre noen med spesielle, medfødte evner eller egenskaper
@ begavelse : m.
  1. (psykologi) intellektuell evne betydelig over gjennomsnittet
@ begavet
  1. med høy intelligens
  2. talentfull
  3. talentfullt
@ begeret
  1. bestemt entall av beger
@ begersvinger : m.
  1. (spøkef.) person som drikker mye alkohol
@ begge
  1. (om personer, dyr, ting eller begrep) både den ene og den andre av to som opptrer sammen naturlig eller i en bestemt sammenheng
@ begivenhet : f.
  1. noe som skjer eller finner sted, spesielt om noe viktig eller bemerkelsesverdig
@ begjær : n.
  1. sterk lengsel etter noe, det å begjære
  2. bøyningsform av begjære
@ begjærlig : [bejæ:´rli]
  1. som har lyst til å eie eller få mer av noe
@ begndøling : m.
  1. (demonym) person fra Begndalen i Oppland
@ begning : m.
  1. (demonym) person fra Bagn i Oppland
@ begravelse : m.
  1. en seremoni i forbindelse med en persons død; gjerne med innslag av ritualer, musikk og tekstopplesning.
  2. (typografi) feil i trykt tekst der ett eller flere ord er uteglemt; jfr. bryllup
@ begravelsesagent : m.
  1. (yrke) Person som arbeider i et begravelsesbyrå; person som arbeider med begravelser og kremasjoner
@ begrense
  1. Sette grenser (for)
  2. redusere noe i omfang eller mengde
  3. (sørge for å) holde seg innenfor visse grenser; legge en demper på sine utfoldelser
@ begrenset
  1. med små ressurser
  2. som har grenser
@ begrensning : f.
  1. Øvre eller nedre grense som ikke skal krysses.
  2. manglende evne til å utføre visse ting; utilstrekkelighet
  3. manglende mulighet til å gjøre visse ting;
@ begrep : n.
  1. Ei eining ein kan tenke noko om. Noko som lar seg navngje.
  2. Ei klart definert førestelling.
@ begrepsmessig
  1. som har med begreper å gjøre, som angår formelle definisjoner
@ begripe
  1. forstå, ha anelse om
  2. gripe om
@ begynne & begynte & begynner & begynnende
  1. starte på noe, ta det første skrittet
@ begynnelse : m. & begynnelsen & begynnelser & begynnelsene
  1. den første delen av noe som fortsetter
@ begynner : m. & begynnere & begynneren & begynnerne
  1. noen som akkurat har begynt med noe
@ begynnte
  1. Feilstaving av begynte.
@ behagelig
  1. som gir en følelse av å ha det bra, føle seg komfortabel
  2. om gemytt: vennlig, tiltalende
@ behaglig
  1. Feilstaving av behagelig.
@ behandle
  1. oppføre seg (som enkeltperson eller gruppe) mot et annet menneske
  2. gjøre ting å kurere sykdom eller skade
  3. bearbeide et stoff eller materiale, f.eks. med såpe eller vaskemetode
@ behandling : f. & behandlinga & behandlingar & behandlingen & behandlinger & behandlingane & behandlingene
  1. kur
  2. diskusjon
  3. Måten noe eller noen blir tatt i eller behandlet på.; Måten noen tar i noe eller behandler noe på.
@ behandlingi
  1. tidligere bøyningsform av behandling
@ behende
  1. (foreldet) behendig
@ behendig
  1. smidig, fingernem, rutinert
@ beherske
  1. Lære, studere et tema, emne, område slik at man blir dyktig i det; mestre, seire over, råde over.
  2. Utvise moderasjon, legge bånd på seg.
@ beherskelse : m.
  1. det å beherske seg
  2. mestring, kontroll, herredømme
@ behjelpelighet : m. & behjelpeligheta & behjelpeligheten
  1. Egenskapen å være behjelpelig, villig til å hjelpe andre.
  2. Resultatet av å være behjelpelig.
@ behov : n.
  1. Noe en trenger; etterspørsel.
@ behøve
  1. Ha behov for, trenge
@ beiarværing : m.
  1. (demonym) person fra Beiarn i Nordland
@ bein & beint
  1. (anatomi) kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med
  2. Del av klesplagg som dekker beinet (1).
  3. (overført) del av en ting som tingen står på, ofte flere ting
  4. (anatomi) del av et indre skjelett; knokkel
  5. (anatomi) kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet
  6. rak, rett
@ beingrind
  1. skjelett
@ beist : n.
  1. Vilt dyr, utemmet dyr.
  2. (overført) Person eller dyr som oppfører seg som et vilt dyr.
@ beit : bite & bit & bitt & biter & bitande & bitende
  1. Bruke tennene til å rive løs, spise eller lignende
  2. Virke, fungere, gjøre inntrykk, stikke (om skarpe redskaper men også i overført betydning)
  3. et stykke mat (som bites av)
@ beiteplukk : m.
  1. Norsk folkelig kortspill om penger
@ beitstøing : m.
  1. (demonym) person fra Beitstad i Nord-Trøndelag
@ bek : n.
  1. svartbrent tjære
@ bekende
  1. forsterkende: helt, svært - særlig i forbindelse med svart, mørkt og annet med farge som likner bek
@ bekjenne & bekjenn
  1. Erklære, vedkjenne seg sin religiøse eller politiske tro, overbevisning.
  2. Innrømme sin skyld, tilstå.
  3. (kristendom) Skrifte, fortelle om sine synder til en prest for å få syndsforlatelse.
@ bekjent : m.
  1. Som man vet om.
  2. Person man vet hvem er, uten at man nødvendigvis kjenner vedkommede.
@ bekjentgjøre
  1. gjøre noe kjent; kunngjøre
@ bekk : m. & bekken
  1. Et smalt løp av rennende vann, smalere enn en elv
@ bekken : [be´k:(ə)n] n.
  1. (anatomi) en del av skjelettet hos virveldyr
  2. (medisin) en rund eller avlang beholder som brukes til vannlating for sengeliggende pasienter
  3. (musikkinstrument) et tallerkenformet slaginstrument
  4. (geografi) en stor fordypning i terrenget, ofte det samme som nedbørsfelt
@ bekkeniøye : m.
  1. (fisk) En 11 til 17 cm lang ferskvannsart i gruppen niøyer. Den eneste rene ferskvannsarten blant niøyene i norske farvann. (lat. Lampetra planeri)
@ bekkerøye : f.
  1. (fisk) Røyefisk i laksefamilien. Stammer opprinnelig fra de østlige traktene av Nord-Amerika og sør-Canada men satt ut flere steder i Sør-Norge Lat: Salvelinus fontinalis.
@ beklagelig
  1. som kan beklages; på mange måter ikke slik man skulle ønske
@ beklager
  1. Uttrykk man sier for å beklage noe, si unnskyld for noe.
@ beklemthet : f. & beklemtheta & beklemtheten & beklemtheter & beklemthetene
  1. ikke føle seg vel til rette; otte
  2. resultatet av å være beklemt
@ bekvemmelighet : f. & bekvemmeligheten
  1. Egenskapen å være bekvemmelig.
  2. Resultatet av å være bekvemmelig.
@ bekvemmeligheta
  1. bøyningsform av bekvemmelighet
@ bekymra
  1. bøyningsform av bekymre
@ bekymre & bekymr & bekymrer & bekymrende
  1. (refleksivt) uroe, engste seg.
  2. (transitivt) forårsake at noen uroer/engster seg.
@ bekymret
  1. engstelig, som viser bekymring for noe
  2. bøyningsform av bekymre
@ bekymringsfull
  1. (om sinnstemning) urolig; preget av uro, f.eks bekymring over en bekymringsverdig situasjon.
@ bekymringsmelding : f.
  1. et varsel til det offentlige om noe man mener gir grunn til uro
@ bekymringsverdig
  1. som vekker bekymring, som man bør uroe seg for
@ belarusisk : m.
  1. (språk, utellelig) Et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Øst-Europa og er offisielt språk i Belarus og i noen fylker i Polen.
@ belegg : n.
  1. lag
@ beleire
  1. å avskjære en by, en befestning eller et landområde fra omverdenen ved hjelp av en militær aksjon og i den hensikt å erobre området
@ belest
  1. som har lest mye, har tilegnet seg mye kunnskap gjennom lesing; lærd
@ beleven
  1. verdensvant
@ belgfrukt : f.
  1. (botanikk, frukt) frukt dannet av kun ett fruktblad, med søm på oversiden og undersiden som åpnes. Vanlig hos planter i erteblomstfamilien (Fabaceae)
@ belte : n.
  1. (klesplagg) Bånd som er festet rundt livet, som en del av klærne, primært for å holde deler av klærne oppe, brukes også til pynt.
  2. En geografisk region kjent for bestemte fenomener eller produkter.
@ belyse
  1. lyse opp
  2. anskueliggjøre
@ belære & belærende
  1. korrigere en feilaktig oppfatning hos noen, gjerne på en nedlatende måte
@ belærende
  1. instruerende, doserende
@ beløp : n.
  1. en tallfestet mengde penger
@ bemektige
  1. ta, eller overta, råderetten over noe som i utgangspunktet ikke er ens eget
@ bemerke
  1. legge merke til, bli oppmerksom på, merke
  2. si, uttale seg om, ytre, kommentere
@ bemling : m.
  1. (demonym) person fra Bamble i Telemark
@ ben : n. & bent
  1. (anatomi) Kroppsdel som brukes til forflytning, til å gå med.
  2. Del av klesplagg som dekker benet (1).
  3. (overført) Del av en ting som tingen står på, ofte flere ting.
  4. (anatomi) Del av et indre skjelett, emne av beinmasse (5).
  5. (anatomi, utellelig) Kalkholdig materiale som bygger opp skjelettet.
  6. rak, rett
@ benauet
  1. (alderdommelig) sjenert, overveldet ell. forlegen, gjerne fordi man har vært vitne til noe veldig imponerende eller beundringsverdig
@ benflørting : f.
  1. en form for kurtisering i form av rent kroppslig, fysisk berøring av en annen persons ben, oftest med ens eget ben
@ bengali
  1. (språk, utellelig) et indoarisk språk som snakkes i India og Bangladesh; offisielt språk i Bangladesh og de indiske delstatene Vest-Bengal og Tripura
@ benk : m.
  1. Møbel med større overflate, brukt til å sitte på eller arbeide på.
@ benklær
  1. bukse(r)
@ bensin : m.
  1. (utellelig) Drivstoff utvunnet av olje i et raffineri. Brukes til eksplosjons-motorer blant annet i kjøretøy og aggregat.
@ bensinstasjon : m.
  1. Utsalgssted som omsetter drivstoff til motoriserte kjøretøy, vanligvis diesel og bensin.
@ benthisk
  1. ordet som brukes i økologien for å beskrive organismer som er knyttet til bunnen i ferskvann og hav. Dyr blir omtalt som bunndyr, zoobenthos, bunnplanter som phytobentos
@ benytte
  1. Å bruke
  2. Å gjøre bruk av
@ berde : mf.
  1. diger, grovbygd skapning
@ bere & ber
  1. (transitivt) halde noko oppe
  2. (transitivt) ha på seg klede
  3. føre seg på ein særs måte
  4. (transitivt) vere gravid /drektig
  5. gå i ei viss lei
  6. klage
@ berede
  1. gjøre klar, rede; forberede, førebu
@ beredskapsplan : m.
  1. plan for hvordan et land eller gruppe kan ivareta livsviktige funksjoner i en krisesituasjon
@ beregne
  1. kalkulere
  2. planlegge
@ bereist
  1. som har reist mye, vidfaren
@ beretning : f.
  1. redegjørelse, historie
@ berette & beretter
  1. fortelle, rapportere
@ beretter : m.
  1. forteller, oppleser
@ berg : n.
  1. sammenhengende steinmasser (bergarter), som regel med hensyn til fjell eller fjellgrunn
  2. uspesifisert høydeformasjon. Kan omfatte både åser, små fjell og andre formasjoner.
  3. synlig grunnfjell, f.eks. svaberg eller en bratt fjellvegg
@ bergensar : m.
  1. (demonym) Person med Bergen som hjemsted
@ bergenser : m.
  1. (demonym) person fra Bergen by i Hordaland
@ bergensk
  1. som angår Bergen eller bergensere
  2. dialekten talt i Bergen
@ bergirisk : m.
  1. en fugl i finkefamilien (lat. Carduelis flavirostris)
@ bergsværing : m.
  1. (demonym) person fra Berg i Troms
@ berike
  1. gjøre økonomisk rikere
  2. endre sammensetningen av et stoff, spesielt om grunnstoffer og næringsmidler
  3. skaffe seg egen vinning, gjerne implisitt på en måte andre kunne finne uakseptabel
@ berlevåging : m.
  1. (demonym) person fra Berlevåg i Finnmark
@ berliner : m.
  1. (demonym) person fra den tyske byen Berlin
@ berme
  1. Grumsen og bunnavfallet som blir igjen etter at oliven, druer eller andre frukter har blitt presset for juice eller olje
  2. Betegnelse på gruppe personer som oppfører seg på en måte som ikke regnes som helt akseptert
@ bero
  1. hvile på, avhenge av
  2. befinne seg
  3. komme av
  4. forbli uavklart, uavgjort
  5. i uttrykk (ligge i bero): forbli som det er, uten forandring - og (stille i bero): utsette, la det forbli som det er
@ berre
  1. som er avgrensa til, ikkje fleire enn, ikkje meir enn eller noko anna enn
  2. på vilkår av at
  3. eg skulle ønskje, eg ville lika
@ berserk
  1. vill tilstand
  2. en person i vill tilstand. Brukt i viking-tiden om "ville krigere" som skal ha spist fluesopp for å oppnå sinns-tilstanden.
@ berte
  1. person av hokjønn
  2. utadvendt, tilstedeværende person av hokjønn
@ beryktet
  1. kjent (og kanskje fryktet) for dårlige egenskaper
@ beryllium : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Be.
@ berylliumet
  1. bestemt entall av beryllium
@ berømt
  1. som mange vet om, har kjennskap til, ofte i positiv forstand
@ berømthet : m.
  1. (tellelig) berømt person, kjendis
  2. (utellelig) det å være berømt
@ berøringsangst : m.
  1. angst for å ta på noe, komme i tett kontakt med andre
  2. (overf.) redsel for å komme i befatning med konfliktfylte tema eller sakskompleks
@ berøve
  1. ta noe fra noen (spesielt om noe verdifullt eller immaterielt)
@ besegle
  1. bekrefte noe
  2. gjøre noe irreversibelt
  3. utstyre med et segl
@ besettelse : m.
  1. (religion, mytologi) det å være besatt; at en ånd tar bolig i noe eller noen
  2. det å være besatt; i overkant opptatt av noe
  3. okkupasjon
  4. det å besette, sette noen til noe
@ besinne
  1. å beherske seg og samle tankene slik at man følger fornuft mer enn følelser; overveie og vurdere hvordan man skal handle i en situasjon
@ besitte
  1. ha eiendomsret eller rådighet over
  2. være utstyrt med en bestemt egenskap
@ beskhet : m. & beskheta & beskheten
  1. (utellelig) Egenskapen å være besk, ha en besk, emmen smak.
  2. Resultatet av å være besk.
  3. (tellelig) En besk eller bitter kommentar, ytring.
@ beskjed : m. & beskjeda & beskjedar & beskjeden & beskjeder & beskjedane & beskjedene
  1. lite stykke ordlagt kunnskap, levert frå ein mann til ein annan; tidend, melding, notis
@ beskjeden : [beʃe:´d(ə)n], [beʃe:´ən, beʃe:´d(ə)n] & beskjede & beskjedi & beskjedne & beskjedent
  1. forsikig, tilbakeholden
  2. ubetydelig
@ beskjedenhet : f. & beskjedenheta & beskjedenheten
  1. Egenskapen å være beskjeden.
  2. Resultatet av å være beskjeden.
@ beskrive & beskrev & beskriv & beskrevet & beskriver & beskrivende
  1. skildre
  2. (geometri) bevege seg i en bestemt bane
@ beskrivelse : m.
  1. Ord som forklarer hva eller hvordan noe er; redegjørelse for de viktigste egenskapene til noe.
@ beskylde : [beʃy´l:ə]
  1. Påstå at noen er skyldig i noe.
@ beskyttelse : m.
  1. det å beskytte noe eller noen
@ beskyttelsestoll : m.
  1. toll som tar sikte på å verne innenlandsk produksjon ved å gjøre utenlandske, konkurrerende varer dyrere, hvis internasjonale lovverk er regulert av WTO
@ beslektet & beslektede & beslektete
  1. (familie) som er slektning til
  2. (overf.) Noen eller noe er relatert til noen eller noe annet.
  3. bøyningsform av beslekte
@ beslutning : f.
  1. resultat av at noen beslutter noe; utfall av at noen tar et valg mellom flere alternativer
@ beslutte
  1. finne ut hva man skal gjøre med noe
@ besluttsomhet : m.
  1. Egenskapen å være besluttsom, ha handlekraft.
  2. Resultatet av å være besluttsom.
@ best : [best] n.
  1. Vilt dyr, utemmet dyr.
  2. (overført) Person eller dyr som oppfører seg som et vilt dyr.
@ best : bra
  1. som oppfyller et eller annet kvalitetskrav
  2. (om person, oftest en kvinne) seksuelt attraktiv
@ best : god & gode
  1. smakfull
  2. kjærlig og omsorgsfull
  3. som har gode evner, er flink til noe
  4. som har høy status eller høy kvalitet, kommer bedre ut av det sammenlignet med andre / annet
@ bestalling : m.
  1. Dokument med utnevnelse til en embedsstilling.
@ bestanddel : m.
  1. en av de delene som noe består av
@ bestandig
  1. for alltid
  2. alltid
@ beste
  1. bøyningsform av god
  2. bøyningsform av bra
@ bestefar : m. & bestefaren & bestefedre & bestefedrar & bestefedrane & bestefedrene
  1. (familie) faren til en persons far eller mor
@ besteforelder : m. & besteforeldre
  1. forelder til en forelder
@ bestemme & bestem
  1. avgjøre, styre
  2. fastslå, klassifisere
  3. (refleksivt) komme fram til en avgjørelse
@ bestemmelsesnøkkel : m.
  1. Skjema for å finne løsningen på noe, består av spørsmål der svarene leder til neste spørsmål; særlig brukt innen biologi for å finne frem til riktig art, planteslag eller lignende.
@ bestemor : f.
  1. (familie) moren til en persons far eller mor
@ bestikk : [besti´k:] n, m.
  1. kniv, skje og gaffel; spisebestikk
  2. (sjøfart) beregning av et fartøys posisjon ut fra kurs, fart, kart o.l.
  3. (sjøfart, vanligvis utellelig) kortform av bestikklugar
@ bestikke
  1. betale penger eller gi gaver for å overse en forbrytelse
@ bestikklugar : m.
  1. (sjøfart) lugar på skip der et skips posisjon og retning bestemmes
@ bestille
  1. gi beskjed om at man ønsker å kjøpe eller motta noe på et senere tidspunkt; avtale en handel
  2. ha med å gjøre, utføre, gjøre
@ bestyrke
  1. gjøre en overbevisning, fornemmelse, antagelse, el.lign. sterkere
@ bestå & besto & bestod & består & bestått & beståande & bestående
  1. være; fortsette å eksistere
  2. ha som materiale, ingrediens
  3. klare en prøve; ikke stryke
@ besvare
  1. svare på
@ besvarelse : m.
  1. Resultatet av det å svare på noe, det å besvare.
@ besvart
  1. som er tatt imot eller svart på
  2. bøyningsform av besvare
@ besøk : n. & besøka & besøket & besøkene
  1. tilfelle at man tilbringer tid et sted utenom der man selv bor
@ besørge
  1. passe på at noe kommer i orden, utføre en arbeidsoppgave
@ bet : m.
  1. (utellelig) (kortspill) bot i form av straffeinnsats for å tape en runde i kortspill
  2. (utellelig) (kortspill) å ikke greie å ta så mange stikk som en har meldt
  3. (utellelig) det å mislykkes, være eller komme i vanskeligheter
@ bet : bite & bit & bitt & biter & bitande & bitende
  1. Bruke tennene til å rive løs, spise eller lignende
  2. Virke, fungere, gjøre inntrykk, stikke (om skarpe redskaper men også i overført betydning)
  3. et stykke mat (som bites av)
@ betale & betal & betala & betalt & betalar & betaler & betalte & betalande & betalende
  1. gi penger for å erverve noe
  2. (overført) svi for
  3. lønne seg; gi et utbytte som minst svarer til de omkostninger eller det besvær man har hatt
@ betalingsmur : m.
  1. en teknikk enkelte nettsteder benytter for å blokkere sider for lesere som ikke betaler for tilgangen til disse
@ betenke
  1. være nølende til, tenke igjennom for å se mulige negative konsekvenser
@ betenkelig
  1. som man betenker, anser som farlig eller risikabel
@ betenkelighet : m.
  1. elementer man anser som risikable eller farlige, ting som gjør at man nøler med noe
@ betenksom
  1. (om person) som tenker på og tar hensyn til andre
  2. som utviser sindighet
@ betimelig
  1. slik det bør være, riktig etter gitte forhold
  2. tidlig, i god tid
@ betle
  1. (om tidligere forhold) spørre fremmede om mat og penger, tigge
@ betler : m.
  1. (historisk) Person som betler (bedriver tigging)
@ betong : [betå´ŋ:] m.
  1. byggemateriale laget ved å blande sement og vann med sand, stein og andre tilsetningsstoffer
@ betrakte : [betra´ktə] & betrakta & betraktar & betrakter & betraktet
  1. se på, studere
  2. anse, vurdere
@ betraktelig
  1. Stor/I stor grad.
@ betrakter : m.
  1. person som ser grundig eller lenge på noe eller noen
@ betre
  1. bøyningsform av god
  2. bøyningsform av bra
  3. bøyningsform av godt
  4. Gjere betre, forbetre
@ betreffe
  1. angå
@ betro
  1. (transitivt) overlate noe(n) i andres varetekt
  2. fortelle andre om ting man ikke ønsker skal bli allment kjent
  3. (refleksivt) som (2)
@ betrodd
  1. som er gitt en ansvarsfull jobb eller stilling
@ bety & betød & betydd & betytt & betydde
  1. Stå for eller betegne noe
  2. Spille en rolle, ha en verdi
@ betydelig
  1. Som er av betydning.
  2. I stor grad, som har noe å si eller utgjør stor forskjell fra noe annet.
@ betydning : f. & betydninga & betydningar & betydningen & betydninger & betydningane & betydningene
  1. innflytelse, påvirkning
  2. hvor viktig noe er, hvor mye noe har å si, viktighet
  3. hva noe betyr, f.eks. en setning eller et ord; mening, tyding
@ betydningi
  1. tidligere bøyningsform av betydning
@ betyr
  1. Presens av bety
@ beundre
  1. å like eller se opp til
@ beundring : f.
  1. det å anse, synes eller kjenne at noen eller noe har gode egenskaper (intelligens, kompetanse, begavelse, etc.); det å beundre
@ beundringsverdig
  1. som fortjener respekt og anerkjennelse; som man bør beundre
@ bevandret
  1. med kunnskap innen et bestemt område, spesielt når den er omfattende og bred
@ bevare : [beva:´rə]
  1. ta vare på
@ beve
  1. riste ufrivillig
@ bevege
  1. flytte på, røre
  2. gjøre følelsesmessig inntrykk
  3. Flytte sitt eget legeme.
  4. Skifte stilling.
@ bevegelig
  1. som kan beveges
@ bevegelighet : f. & bevegeligheta & bevegeligheten
  1. Egenskapen å være bevegelig.
  2. Resultatet av å være bevegelig.
@ bevegelse : m.
  1. Fysisk endring av plassering mellom punkter i rom.
  2. En trend eller retning innen forskjellige felter eller sosiale kategorier.
@ beveget
  1. følelsesmessig påvirking, å være rørt
@ beveggrunn : m.
  1. motiv, drivkraft, grunn for ens handlinger
@ bever : m. & bevre & bevere & beverar & beverne & bevrene & beverane
  1. (dyr) Stor gnager med sterk hale, lever i vann og bygger demninger til hus. (lat. Castor fiber)
  2. (klesplagg) Kåpe eller pelsverk av ovennevnte.
@ beveren
  1. bestemt entall av bever
@ bevilge
  1. tildele eller tillate noe
@ bevilling
  1. tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss type virksomhet.
@ bevis : n.
  1. Element eller argument som underbygger eller fullstendig overbeviser om at noe er sant.
  2. (matematikk) (logikk) Argumentkjede som viser at noe stemmer, og hvorfor det stemmer.
@ bevise & bevis
  1. å vise at noe er sant; gjøre det åpenbart for noen at en påstand er riktig
  2. (logikk, matematikk) vise at en sats holder ved hjelp av en rekke logiske argumenter
@ bevisst
  1. Gjort med mening; forsettlig.
  2. Ved bevissthet.
  3. Med hensikt eller viten; ikke tilfeldig.
@ bevissthet : f.
  1. (psykologi) Egenskap ved sinnet som i alminnelighet anses å romme slike kvaliteter som subjektivitet, selvbevissthet, sansing og klokskap samt evnen til å oppfatte forholdet mellom en selv og ens miljø.
@ bevisthet
  1. Feilstaving av bevissthet.
@ bevre
  1. Skjelve svakt.
@ bi
  1. mest i uttrykk og som prefiks: hos
@ bi-
  1. ved siden av, hos, som i bilag, bidrag
  2. av mindre betydning, som i birolle, biinntekt.
  3. to-, dobbelt-, som i bilateral, bigami
@ biaksial
  1. som går langs to akser; som gjelder i to, ofte i kontrast mot tre, dimensjoner
@ bibel : m.
  1. (kristendom) et eksemplar av Bibelen
  2. (figurativt) en bok som ansees som spesielt viktig av en person eller gruppe
@ bibelfeste
  1. henvise til bibelvers, si med referanse til hvordan det står i Bibelen
@ bibelsk : [bi:´bəlsk]
  1. som står i, hører til, referer til, hentyder til eller vedrører Bibelen
@ bibliofil : m.
  1. som vedrører bibliofili; som elsker bøker.
  2. om bokutgave som er spesielt vakkert utforma; skapt for bibliofile
  3. Person som samler på bøker.
@ bibliotek : n.
  1. institusjon som oppbevarer bøker og andre media og lagret informasjon, til utlån for det offentlige eller visse grupper mennesker.
  2. en stor boksamling eller samling av andre former for media, ofte på individuell basis
  3. stedet - rommet eller bygningen - der en boksamling blir oppbevart
@ bibliotekar : m.
  1. (yrke) Person som jobber ved bibliotek.
  2. (yrke) Person med utdannelse i bibliotek- og informasjonsvitenskap.
@ biblotek
  1. Feilstaving av bibliotek.
@ bibringe : m.
  1. (matlaging, utellelig) bestemt stykningsdel på storfekjøtt etter norsk storfepartering; sidebryststykke (bringen) på høyde med de nederste ribbenene
  2. meddele; få noen til oppfatte noe
@ bidet : n.
  1. (møbel) lav vaskeservant, et lite badekar, vaskebekken eller en kum i porselen med vannkran for å vaske føttene, rumpa og kjønnsorganene.
@ bidra : [bi:`dra]
  1. Yte sin hjelp, medvirke.
@ bidragsytar : m.
  1. Ein som bidrar med noko.
@ bidragsyter : m.
  1. En som bidrar med noe.
@ bie : f. & bi & bia & bien & bier & bitt & bidde & biene & biende
  1. (insekt) En gruppe gule/oransje og svarte flyvende insekt, nært beslektet med vepser og maur, kjent for sin rolle innen pollenspredning og for å produsere honning og bivoks; vitenskapelig navn Anthophila.
  2. Det å vente / bie.
  3. (foreldet) vente
  4. (gjelder ikke vente som er dekket av bie-verbet ovenfor)
@ biennal
  1. som varer i to år; toårig
  2. (hendelse) som skjer annethvert år
@ bigami : n.
  1. togifte, å være gift med to ektefeller samtidig
@ bikkje : f.
  1. hund, kjøter
@ bikkjekald
  1. svært kald (vanligvis om temperaturen utendørs)
@ bikube : m.
  1. bolig for honningbier
@ bil : m. & bilar & bilen & biler & bilane & bilene
  1. Motorisert framkomstmiddel med fire hjul.
@ biladministrasjonsselskap : n.
  1. virksomhet som driver med administrasjon, drift og finansiering av bilflåter til kunder
@ bilbombe : f.
  1. sprengladning plassert i bil, buss e.l. ment å drepe eller skade den eller de som befinner seg i kjøretøyet, eller å ramme omgivelsene
@ bilde : n. & bilder
  1. (fotografi, tellelig) En trykket fremstilling av et motiv som er fotografert.
  2. En todimensjonal, visuell fremstilling av noe.
  3. (kunst, tellelig) Et maleri.
  4. (overført, lingvistikk, tellelig) Et fenomen brukt som språklig erstatning for et annet.
@ bildekort : n.
  1. (kortspill) spillkort som har et bilde (i tillegg til symbolet for fargen). I en vanlig kortstokk er dette konge, dronning og knekt i hver av de fire fargene.
@ bilete : n.
  1. ei synleg, todimensjonal attergjeving
  2. (overført) ei formulering som lar ei ovring stå i stadan for ei anna
@ bilett
  1. Feilstaving av billett.
@ bille
  1. (insekt) en gruppe insekter som vanligvis har hardt hudskjellett, men som varierer mye i utseende og størrelse
@ billett : m.
  1. stykke papir som gir adgang til buss, båt, kino o.l.
  2. stykke papir med en beskjed e.l. - særlig som svar på annonser
@ billettluke : f.
  1. Liten boks med vindu som kan åpnes, der en sitter og selger billetter til reisende, særlig brukt om der det selges billetter til tog.
@ billig
  1. Som koster lite; som man kan betale lite for.
  2. som holder lave priser
  3. lettvint, lettkjøpt
  4. (nedsettende) (gjerne om jenter) lett å få seksuell kontakt med
@ billigelse : m. & billigelsen & billigelser & billigelsene
  1. bifall, aksept, godkjennelse
@ billighetserstatning
  1. erstatning for «tort og svie»; en økonomisk godtgjørelse som kan gis i tilfeller der man lider tap som det ellers ikke finnes muligheter til å få erstattet direkte etter lover og regler
@ billion
  1. grunntall 1 000 000 000 000 / 1 million millioner.
@ bilmodell : m.
  1. en bestemt utgave av et bilmerkes forskjellige produkter
@ bilring : m.
  1. bilhjul, bildekk
  2. (spøkef.) synlig fettlag rundt midjen hos en person
@ bind : [bin:] n.
  1. bok som er en del av et større verk, i en serie av flere bøker
  2. tøystykke, langt stykke tøy brukt til å binde noe
  3. sanitetsprodukt for menstruasjon
  4. bøyningsform av binde
@ bindaling : m.
  1. (demonym) person fra Bindal i Nordland
  2. dialekt som blir brukt i Bindal i Nordland
  3. benevnelse på 10-krone fra 80-tallet (tykkere type 10-krone)
@ binde & bitt & binder
  1. feste eller tjore noe (med tau, snor e.l.)
  2. utførelse av flere typer arbeid
  3. holde sammen, holde festet
  4. bli knyttet til noe
  5. forplikte
  6. i uttrykket binde an med: angripe, gi seg i kast med
@ binder : m.
  1. person eller maskin som utfører binding
  2. murstein som legges på tvers av murflaten for å forhindre utrasninger
@ bindevev : n.
  1. (biologi) Nettverk av kollagen og andre fibre som binder celler og ulike typer vev sammen
@ bindingsentalpi : m.
  1. (kjemi) Varmen som skal til for å bryte en kjemisk binding.
@ bindingstid : f.
  1. minimum gyldighetsperiode for en avtale; den tiden en kunde forplikter seg til ikke å kunne avbryte et kundeforhold uten å betale fullt ut for hele avtaleperioden
@ bindsterk
  1. (om leksikon, faglig verk, roman etc.) bestående av mange bind
@ bingovinge : m.
  1. (spøkef., vanligvis i flertall) løs og fettholdig hud på undersiden av overarmene, lokalisert ved triceps.
@ binær
  1. Som kan deles i to, kan være en av to mulige enheter, tofoldig.
  2. (matematikk, informatikk) Som kan ta én av to mulige verdier, f.eks. 0 og 1.
  3. (matematikk, programmering) Om en operator, operasjon funksjon eller prosedyre, som tar to argumenter eller parametre; hvis domene er todimensjonalt.
  4. (programmering) Om filer, som består av kodede verdier; ikke lesbar som vanlig tekst, brukes bl.a. for kildekode og for komprimering.
@ binær operator
  1. (matematikk, programmering) En operator som tar to argumenter og gir svar av samme type; en funksjon * : S × S → S.
@ biograf : m. & biografar & biografen & biografer & biografane & biografene
  1. en som skriver biografier
  2. (foreldet) kino
@ biografere & biografer & biografera & biografert & biograferer & biograferte & biograferande & biograferende
  1. skrive en biografi
@ biografi : m. & biografiar & biografien & biografier & biografiane & biografiene
  1. sjanger innen litteratur og andre medier som forteller om et enkeltmenneskes liv
  2. en enkelt livsskildring (i sjangeren ovenfor)
@ biologi : m.
  1. Vitenskapen om levende organismer og deres samspill.
@ biologisk : [biolå:´gisk]
  1. som har med biologi å gjøre
@ biom : n.
  1. (økologi) større regionale områder som omfatter et gitt miljø og de levende organismene som lever der, slik som regnskog, ørken eller tundra; kan igjen bli delt inn i økoregioner
@ biomimetikk : m.
  1. studiet av naturlige fenomener og bruk av dette; kunstig imitasjon av naturlige systemer og elementer
@ biomimetisk
  1. relatert til biomimetikk
@ biring : m.
  1. person fra Biri i Oppland
@ birkenesing : m.
  1. (demonym) person fra Birkenes kommune i Aust-Agder
@ biryani : m.
  1. (mat) En krydret matrett av ris blanda med kjøtt og/eller grønnsaker, opprinnelig fra Iran.
@ birøkter : m.
  1. en person som holder honningbier for produksjon av honning og bivoks og spredning av pollen
@ bisarr : [bisa´r:]
  1. som skiller seg ut, er meget spesiell
@ biskop : m.
  1. regionalt, administrativt overhode i kristne kirkesamfunn
@ bislama : m.
  1. (språk) et kreolspråk som snakkes på Vanuatu og Ny-Caledonia
@ bisp : [bisp] m.
  1. biskop; regionalt, administrativt overhode i kristne kirkesamfunn
@ bispestav : m.
  1. stav brukt som et verdighetstegn av en biskop eller annen prelat
@ bispestol : m. & bispestolen
  1. stilling eller embete som biskop i eit kyrkjesamfunn
  2. plassen der biskopen held til
  3. stolen som biskopen sit på i kyrkja
@ bistandsadvokat : m.
  1. (jus) advokat som ivaretar offerets interesser i voldtektssaker og saker om overgrep
@ bister : [bi´stər]
  1. sint, sammenbitt og utilnærmelig
@ bistå : [bi:`stå]
  1. hjelpe
  2. stå ved siden av (i tilfelle hjelp skulle bli nødvendig)
@ bit : [bi:t], [bit:] m. & biter
  1. et (lite) stykke av noe.
  2. en avtagbar metalldel med mønster av sekskantnøkkel, Torx eller lignende, til å feste ytterst på en elektrisk skrutrekker eller en drill; brukes til å skru inn skruer eller muttere.
  3. (matematikk, edb) et binært siffer, generelt representert ved 1 eller 0.
  4. (edb) den minste lagringsenhet i en datamaskin, representert ved et binært siffer.
@ bite & bit & bitt & biter & bitande & bitende
  1. Bruke tennene til å rive løs, spise eller lignende
  2. Virke, fungere, gjøre inntrykk, stikke (om skarpe redskaper men også i overført betydning)
  3. et stykke mat (som bites av)
@ bite i det sure eple
  1. (idiomatisk) Å måtte godta noe man finner ubehagelig.
@ bite i det sure eplet
  1. (idiomatisk) Å måtte godta noe man finner ubehagelig.
@ bite i gresset
  1. gi seg over, dø
  2. tape, måtte oppgi ære
@ bite merke i
  1. (overf.) hefte seg ved; legge merke til
@ bite tennene sammen
  1. presse tennene i over- og underkjeven sammen, for eksempel som uttrykk for smerte
  2. (overf.) utholde smerte eller en vanskelig situasjon
@ bitt : n.
  1. Merke etter noe som har bitt.
  2. Den relative posisisjonen mellom over- og undertennene i munnen.
  3. Det å bite, spesielt om fiskeforholdene et bestemt sted.
@ bitter
  1. (følelse) sur, fornærmet, hatefull
  2. hard, vanskelig
  3. (smak) en av de fem grunnleggende smakene; besk, skarp ofte oppfatta som ubehagelig
@ bitterhet : f.
  1. bitter smak
  2. (vedvarende og uforsonlig) sinne og skuffelse, gjerne som følge av opplevd motgang og forurettelser
@ bivirkning : m.
  1. uønsket sideeffekt man kan få når man for eksempel tar en medisin
@ bivoks : mn.
  1. voks som bier lager, for å senere lage honning av den
@ bivuakkere & bivuakkera & bivuakkert
  1. ligge i bivuakk, en leir under åpen himmel
@ bivuakkerer
  1. Presens av bivuakkere
@ bivuakkerte
  1. Preteritum av bivuakkere
@ bjarkøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Bjarkøy i Troms
@ bjart
  1. som skin eller er ljos og fager
@ bjeff : n.
  1. (om hunder) uttrykt lyd
  2. lyd produsert av hund
@ bjeffe
  1. (om hunder) lage korte, adskilte lydstøt
@ bjelke : m.
  1. en komponent i en bygningsstruktur som ligger horisontalt og bærer vertikale laster
  2. et heraldisk bilde som består av et vannrett felt – gjerne fra sidekant til sidekant – i et våpenskjold
@ bjelldøl : m.
  1. (demonym) person fra Bjelland i Vest-Agder
@ bjelle : [bje`l:ə] f.
  1. en liten - ofte lukket - klokke med en kule eller liknende inni, som ringer ved bevegelse
  2. (spøkef.) skrotum; pungen
@ bjelleklang : m.
  1. lyden av bjeller som klinger
  2. (spøkef.) smerten eller ubehaget en mann kan føle ved slag eller treff mot testiklene
@ bjerk : f.
  1. (tresort) Løvtre med sort og hvit bark, slekt innen bjørkefamilien, vitenskapelig navn Betula.
  2. Ved av dette treslag.
@ bjerkefink : m.
  1. (fugl) en fugl i finkefamilien (Fringilla montifringilla)
@ bjerkreimsbu : m.
  1. (demonym) Person fra Bjerkreim i Rogaland.
@ bjugning : m.
  1. (demonym) person fra Bjugn i Sør-Trøndelag
@ bjølle : f.
  1. en liten, lukket klokke med en kule eller liknende inni, som ringer ved bevegelse
@ bjønnfitte
  1. stor pelslue som dekker ørene, vanlig i militæret og i Russland
@ bjørk : f.
  1. (tresort) Løvtre med sort og hvit bark, slekt innen bjørkefamilien, vitenskapelig navn Betula.
@ bjørkefink : m.
  1. (fugl) en fugl i finkefamilien (Fringilla montifringilla)
@ bjørn : m.
  1. (dyr) stort dyr i ursusfamilien (lat. Ursidae)
@ bjørnebær : n. & bjørnebæra & bjørnebærene
  1. (frukt) blåsorte søte bær, ligner mye på bringebær
@ bjørnebæret
  1. bestemt entall av bjørnebær
@ bjørnebæri
  1. tidligere bøyningsform av bjørnebær
@ bjørnetjeneste : m.
  1. en velment tjeneste som får negative konsekvenser for mottakeren.
@ bjørnunge : m.
  1. Ung eller nyfødt bjørn.
@ bl.a.
  1. Forkortelse for blant annet/blant anna.
  2. Forkortelse for blant andre.
@ blad : n.
  1. (botanikk) organ hos planter som er konstruert for fotosyntese ved absorbsjon av lys og gassutveksling. Mer omfattende enn løv.
  2. Stykke papir.
  3. Den skarpe delen av en kniv eller et sverd. Jf. egg
  4. Mindre trykksak.
  5. Tidsskrift.
  6. (grafteori) en node i en graf med kun én tilstøtende node; node med grad 1
@ bladfyk : m.
  1. (spøkef.) økenavn på journalist.
@ bladnode : m.
  1. (grafteori) en node i en graf med kun én tilstøtende node; node med grad 1
@ bladsmører : m.
  1. (spøkef.) økenavn på journalist.
@ blafre
  1. å bevege seg, slå i lufta, etter vind
@ blakk
  1. (farge) blekgul eller blekt brunaktig
  2. (slang) som mangler penger
@ blakk som en kirkerotte
  1. (simile) lutfattig; uten penger
@ blanda tall
  1. (matematikk) Tall som består både av heltall og brøk, f.eks. .
@ blande : [bla`n:ə]/[b`La`n:ə]
  1. røre sammen flere ting, bevisst eller ubevisst
@ blandet tall : n. & blandede tall
  1. (matematikk) Tall som består både av heltall og brøk, f.eks. .
@ blanding : [bla`n:iŋ]/[b`La`n:iŋ] f.
  1. noe som er dannet ved at ulike bestanddeler er blitt blandet
@ blandingsmisbruk : mn.
  1. misbruk av både alkohol og narkotika
@ blandingsøkonomi : m.
  1. (økonomi) Et økonomisk system der beslutninger om hva som skal produseres, i hvilken mengde og hva det skal koste delvis styres av markedskrefter, delvis blir statlig regulert; anses som en blanding av markedsøkonomi og planøkonomi.
@ blandt
  1. Feilstaving av blant.
@ blankett : m.
  1. skjema med en del ferdig utfylt tekst og en del som skal fylles ut av den som skal bruke skjemaet
@ blant
  1. tilsamans med, i lag med
@ blaut & blautt & blautare & blautast
  1. alternativ skrivemåte av bløt
@ blaute : /²blæʉ̯tə/, /²bløːtə/, [²bɽøːtə]
  1. bøyningsform av blaut
@ blautkake : f.
  1. Kake bestående av flere lag sukkerbrød skilt med krem og fyll, til slutt dekket med pisket krem.
@ ble : [ble:]/[b`Le:]
  1. bla i ei bok
  2. leite ut, sortere
@ blei : m.
  1. en kile til å kløyve eller spalte noe med
  2. hoven, ubehagelig person
@ bleiekake : f.
  1. Skulptur som er oppbygd av bleier, formet som en kake, og brukes som dekorasjon og gave i en babyshower.
@ bleig
  1. blei
@ blek
  1. Fargetone, med lite farge.
  2. Spesifikt om farge på kroppen eller i ansiktet.
@ blekk : n.
  1. (utellelig) Flytende væske som brukes til å skrive, tegne, eller trykke med, har oftest sort eller mørk farge.
  2. (utellelig) Flytende væske av melanin og slim som finnes i de fleste blekkspruter.
@ blendahvit
  1. (spøkef.) etnisk norsk eller av vesteruropeisk opprinnelse
  2. (overf.) om noe som er rensket for deltagelse av andre enn ovennevnte
  3. av mange oppfattet som et rasistisk uttrykk om ovennevnte
@ blendingsgardin
  1. lystett gardin beregnet på å skjule lys fra innsiden av en bolig, brukt i krigslignende situasjoner for ikke å hjelpe fienden til å treffe sine bombemål
@ blendverk : n.
  1. noe som er konstruert for å lure eller avlede; narrespill
@ blev
  1. Arkaisk form av ble.
@ bli & ble & blei & blidt & blitt & blivende
  1. fortsette å være, forbli, være i ro
  2. begynne eller gå over til å være
  3. hjelpeverb, brukes til å danne passiv form sammen med hovedverb i perfektum partisipp
  4. (arkaisk) drukne
@ blid
  1. glad, fornøyd, tilfreds
  2. mild, lys
@ blidfis : m.
  1. kallenavn på glad og fornøyd baby eller lite barn
@ blind & blinde & blindt
  1. Som helt mangler syn; som ikke kan se
  2. (overført) som mangler innsikt i noe; ukritisk
  3. Uten mål og mening.
  4. kritkkløst
  5. uten resultat
@ blinde
  1. gjøre (varig) blind
@ blindemann : m. & blindemenn & blindemannen & blindemenner & blindemennene
  1. (kortspill) Den spilleren i bridge og enkelte andre kortspill som legger alle sine kort på bordet før spillet begynner.
@ blindeskrift : f.
  1. Skriftsystem for synshemmede, består av opphøyde punkter som kan føles med fingrene.
@ blindgate : f.
  1. (trafikk) Gate man bare kan kjøre inn i - og ut fra - i den ene enden.
  2. (overf.) Løsning eller prosess som viser seg ikke å lede til ønsket resultat.
@ blindhet : [blin:he:t]/[b`Lin:he:t] f. & blindheta & blindheten
  1. Egenskapen å være blind, ikke kunne se.
@ blindt
  1. uten å se (etter); uten å vurdere (mange nok) andre alternativer
  2. (poker) uten så se på de utdelte kortene
@ blindveg
  1. (trafikk) Vei eller gate man bare kan kjøre inn i - og ut fra - i den ene enden.
  2. (overført) Løsning eller prosess som viser seg ikke å lede til ønsket resultat.
@ blindvei : m.
  1. (trafikk) Vei eller gate man bare kan kjøre inn i - og ut fra - i den ene enden.
  2. (overført) Løsning eller prosess som viser seg ikke å lede til ønsket resultat.
@ blings : m.
  1. en (tykk) brødskive med pålegg
  2. et feilgrep
  3. bøyningsform av blingse
@ blinke : [bli`ŋkə]/[b`Li`ŋkə]
  1. gjøre slik at lyset skrus av og på, i et jevnt, relativt raskt mønster
  2. bruke funksjon for å indikere tiltenkt retning når man kjører
  3. (foreldet) blunke
  4. sette merke (blink) på et tre
@ blinke ut
  1. velge, peke ut
@ blinklys : n.
  1. anordning på bil eller annet motorkjøretøy med funksjonalitet for å gi tegn til å svinge eller skifte kjørefelt, på moderne kjøretøy bestående av blinkende orange lamper på henholdsvis venstre og høyre side
@ blir
  1. Presens av bli
@ blive
  1. (foreldet) å bli
@ blivende
  1. i ferd med å bli noe bestemt, endre status til dette noe.
@ blod : n.
  1. den røde væsken som finnes i kroppen til mennesker og dyr og er en del av transportsystemet i disse
@ blod er tykkere enn vann
  1. Familiebånd er sterkere enn bånd til mennesker man ikke er i familie med.
@ blodbad : [blo:`ba:d]/[b`Lo:`ba:d] n.
  1. massakre
@ bloddoping : f.
  1. (medisin) Tilførsel av blod i kroppen som prestasjonsfremmende middel innen idrett.
  2. (medisin) Tilførsel av hormonet EPO i kroppen som prestasjonsfremmende middel innen idrett.
@ blodfan : m.
  1. Usedvanlig engasjert tilhenger av noe, gjerne om tilhengere av en artist eller et idrettslag.
@ blodhevner : m.
  1. Person som hevner drap med drap.
@ blodhund : m.
  1. Stor hunderase fra Belgia, brukt som drivende jakthund eller familiehund.
  2. Blodtørstig person.
@ blodig
  1. som har ustørknet blod på kropp eller klær
  2. (matlaging) om kjøttstykke som er svært lite stekt
@ blodigle : m.
  1. Leddorm med sterke kjever, tidligere brukt i medisin, Hirudo medicinalis
  2. Blodsuger, person som utsuger andre mennesker
@ blodkar : [blo:`ka:r]/[b`Lo:`ka:r] n.
  1. kar som blod flyter gjennom; blodåre
@ blodkreft : m.
  1. (foreldet) kreft i benmarg, lymfeknuter eller andre steder som produserer hvite blodceller; leukemi.
@ blodpengar
  1. (historisk) Betaling mottatt for å drepe, utføre forræderi eller andre uhedelige gjerninger.
  2. (historisk) Bot en drapsmann måtte betale den dreptes slektninger for å avverge blodhevn.
@ blodpenger
  1. (historisk) Betaling mottatt for å drepe, utføre forræderi eller andre uhedelige gjerninger.
  2. (historisk) Bot en drapsmann måtte betale den dreptes slektninger for å avverge blodhevn.
@ blodsuger : m.
  1. Insekt eller dyr som suger blod
  2. (overført) Person som utbytter eller utsuger andre
  3. Vampyr
@ blodtåke : f.
  1. (utellelig) Effekt som soldater kan oppleve i forbindelse med nedslakting av fienden med dertil hørende blodsutgydelse.
  2. (utellelig) Tenkt effekt som rovdyr eller jegere kan oppleve rett etter at et bytte er felt og som gjør at man ikke tenker klart på grunn av opphisselsen som oppstår.
  3. (utellelig) (overført, oftest i bestemt form) Tenkt effekt, som kan oppstå når mange avis- og medieredaksjoner dekker en sak som de opplever som særlig interessant, viktig eller aktuell.
@ blodåre : f.
  1. (anatomi) kar som blodet strømmer gjennom
@ blogg : m. & blogger
  1. (Internett) En nettside publisert av en privatperson, anonymt eller under eget navn. Siden oppdateres jevnlig, ofte med tekst og eventuelt bilder, er som oftest åpen for kommentarer fra lesere; egentlig forkortning av nettlogg eller weblogg.
@ blogger : [blå`g:ər]/[b`Lå`g:ər] m.
  1. (Internett) En som skriver blogg, en form for publikasjon av tekst på internett;
  2. Flere og flere blir bloggere.
@ blokk : mf.
  1. et geografisk område på et lands kontinentalsokkel; oljeblokk
  2. bygning med flere leiligheter, gjerne i høyden; boligblokk
  3. materiale (f.eks. stein) bearbeidet til en kubisk form; steinblokk, treblokk
  4. bunke ark limt sammen i den ene enden, med mulighet for å rive av ark
  5. del av en talje som er en heiseinnretning med blokker og tau, maritim blokk
  6. (informatikk) sekvens av bytes eller bits
  7. bilmotorens største del, plassert under toppstykket; motorblokk
@ blokke & blokk
  1. utvide ved å bruke en blokk
@ blokkere : [blåke:´rə]/[b`ɽåke:´rə] & blokkera & blokkert
  1. føre til eller skape blokkering
  2. stenge, sperre
@ blokkerer
  1. Presens av blokkere
@ blokkerte
  1. Preteritum av blokkere
@ blokkfløyte : f.
  1. (musikkinstrument) Fløyte av tre, bein eller plast med ti fingerhull, holdes loddrett,
@ blokkhav : n.
  1. Område dekket av av mye stein, særlig store, skarpkantede steinblokker.
@ blokkmark : f.
  1. (geografi) Område dekket av av mye stein, særlig store, skarpkantede steinblokker.
@ blome : m.
  1. del av plante
  2. det/de beste av ei gruppe
  3. å bære fram blomar
@ blomst : m. & blomster
  1. (botanikk) Formeringsorgan hos blomsterplanter
  2. (dagligdags) Blomsterplante under blomstring
@ blomsterplante : mf.
  1. (botanikk) frøplante som utvikler blomster, dekkfrøet plante
@ blomsterstand
  1. (botanikk) En gruppe blomster som er festet på en felles akse.
@ blomstervase : m.
  1. vase til å ha blomster i
@ blondine : [blåndi:`nə] f.
  1. Kvinne med lysblondt hår.
  2. (spøkef., nedsettende) Uintelligent kvinne.
@ blottstille
  1. legge bar
  2. (overf.) stille til (alles) skue
@ blund : m.
  1. kort svevn
@ blunder : m.
  1. tabbe, bommert
@ blusa
  1. bøyningsform av bluse
@ bly : n.
  1. (grunnstoff, utellelig) et grunnstoff med kjemisk symbol Pb og atomnummer 82
@ blyant
  1. Skriveredskap, en karbonstift i et trehylster.
@ blyantkvessar : m.
  1. Ein reiskap til å gjera blyantar kvasse med.
@ blyantspisser : m.
  1. Et redskap til å gjøre blyanter spisse med.
@ blyghet : f. & blygheta & blygheten
  1. Egenskapen å være blyg.
  2. Resultatet av å være blyg.
@ blå : [blå:], [bɽå:] & blått
  1. (farge) Lys som spenner over bølgelengder fra om lag 440 til 490 nanometer; lik fargen som en skyfri himmel eller havet
@ blåbærsyltetøy : n.
  1. syltetøy laget av blåbær og sukker
@ blåhane : m.
  1. Voksen orrhane.
@ blåklokke : f.
  1. (blomst) en flerårig plante i klokkefamilien. (lat. Campanula rotundifolia)
@ blåmann : m.
  1. person fra Afrika eller Midt-Østen
@ blåmerke : n.
  1. en blodansamling i organer eller i vev på grunn av blødning
@ blåmyr
  1. bestemt form: havet, Atlanterhavet
@ blåruss : m.
  1. russ som bærer blå luer; avgangselev fra økonomisk gymnas eller økonomisk/administrativ linje fra videregående skole
  2. (neds.) ung politiker som legger overdreven vekt på rent bedriftsøkonomiske vurderinger.
  3. (neds.) leder med kun økonomisk/administrativ bakgrunn, uten teknisk eller faglig forutsetning/innsikt/kompetanse innen det området vedkommende skal lede.
@ blåse : f.
  1. Være luft i strøymande rørsle
  2. (om levende vesen med lungekraft) ved hjelpn av pusten få noe til å bevege seg i en retning
  3. Verte ført av vind eller anna luftstraum
  4. Presse luft ut av lungene
  5. Lage luftstraum med reiskap, td. belg
  6. Få fram tonar med blåseinstrument, td. trompet
  7. (overf.) angi, tyste på
  8. Luftfylt kule som vert brukt til fløyte.
  9. Blære.
@ blåses
  1. passivform av blåse
@ blåveis : m.
  1. (botanikk) Flerårig urt i soleiefamilien. Lat: Hepatica nobilis
  2. (overført) «Blått øye», slag mot øyet som fører til blodutredelse og blått preg rundt øyet.
@ blåøyd
  1. som har blå øyne
  2. (overført) naiv, godtroende
@ bløt : /blæʉ̯t/, /bløːt/, [bɽøːt]
  1. myk
  2. sløv, sinnssvak
  3. veik
  4. fuktig, våt
@ bløtaktig
  1. viljesvak, feig
  2. umandig
@ bløtkake : f.
  1. Kake bestående av flere lag sukkerbrød skilt med krem og fyll, til slutt dekket med pisket krem.
@ bo & bor
  1. ha bosted
@ bobil : m.
  1. en bil med mer eller mindre integrert soverom, kjøkken og toalett
@ boble : f.
  1. blære av luft eller gass, oftest i vann.
  2. (økonomi) sjargong for en økonomi i svært rask vekst, slik at det er fare for en motreaksjon
  3. bilmodell fra Volkswagen som originalt ble produsert fra 1938 til 2003, offisielt kalt Volkswagen Type 1. Kjent som bobla, marihøna, kakerlakken eller lignende navn verden over.
  4. gruppe av mennesker i karantene sammen
  5. om væske: være i bevegelse på grunn av luft eller gass som stiger opp
  6. (hverdagslig) vise positive følelser, være så opprømt at man ikke kan holde det inne
@ bod : m, n. & boden
  1. Lite lagerrom, innendørs i egen bolig eller utendørs.
  2. (i sammensatte ord) Utsalgssted, ofte på størrelse med [1]
  3. melding, beskjed
  4. påbod, t.d. i "Dei ti bod"
  5. pris; tilbod
  6. fråsegn, varsel
  7. Person som fraktar noko (over korte avstandar), t.d. postbod.
@ boden
  1. invitert
@ bodskap : m.
  1. Ei melding, gerne sendt med eit bod, ei tidend, eit informativt einvegs stykke kommunikasjon
  2. innhaldet i ei yttring
@ body mass index
  1. formel som indikerer om en person er er over- eller undervektig eller har normal vekt.
@ bodøværing : m.
  1. (demonym) person fra Bodø i Nordland
@ bofrende : m.
  1. voksen person man deler bosted med uten at man har noe romantisk forhold til vedkommende (i motsetning til samboer)
@ bog : m.
  1. (anatomi, stykningsdel) skulderparti hos større dyr
@ boggi : m.
  1. dreibart hjulunderstell på tog, trikk, eller t-bane
@ bogstek : m.
  1. (matlaging, utellelig) bestemt stykningsdel på storfekjøtt etter norsk storfepartering; kommer fra bogen på dyret.
@ bok : f. & boka & boken
  1. ark samlet mellom to permer
  2. en del av et større skriftverk
  3. (botanikk) bøk (tre)
  4. ved, emne av treet ovenfor
@ bokfink : m.
  1. (fugl) en fugl i finkefamilien (Fringilla coelebs)
@ bokhandel : m. & bokhandler
  1. Butikk der man kjøper bøker og lignende.
@ bokhandler : m. & bokhandlere
  1. (yrke) person som driver en bokhandel
@ bokhylla
  1. bestemt entall av bokhylle
@ bokhylle : f.
  1. (møbel) Hylle beregnet på å ha bøker i.
@ bokklubb : m.
  1. Kommersielt drevet abonnementsordning der medlemmene periodisk kjøper en eller flere bøker, vanligvis månedlig.
@ bokmerke : n.
  1. et stykke at et materiale brukt for å markere en side i en bok
@ bokmål : n.
  1. litteraturspråk
  2. skriftspråket som ble til i Norge i 1938 som en omforming av riksmålet
@ bokn
  1. en kommune i Rogaland
@ boknar : m.
  1. (demonym) person fra Bokn i Rogaland
@ bokorm : m.
  1. person som er veldig glad i å lese bøker
@ boks : m. & bokser
  1. Innretning bestående av en bunn, fire sider festet til denne og hverandre og eventuelt et lokk; brukes for å oppbevare og frakte ting i.
@ boksamling : f.
  1. samling av bøker
@ bokser : [bå`ksər], [bå´ksər] m.
  1. (sport) idrettsutøver som driver med boksing
  2. (klesplagg) undertøy for gutter, tett shorts
  3. (hunderase) alternativ skrivemåte for hunderasen boxer
  4. medlem av det hemmelige kinesiske Selskapet for de rettskafne og harmoniske knyttnever (kort: bokserne)
  5. Feilstaving av bukser.
@ boksing : f.
  1. (sport, utellelig) individuell kampsport der det kun er tillatt med neveslag
@ bokstav : m.
  1. et skrifttegn som brukes til å skrive ord med
@ bokstavere & bokstavera & bokstavert
  1. stave
@ bokstaverer
  1. Presens av bokstavere
@ bokstaverte
  1. Preteritum av bokstavere
@ bolero : m.
  1. (dans, utellelig) En livlig, spansk dans.
  2. (klesplagg, tellelig) En type kort, knappeløs jakke eller bluse, åpen eller kneppet foran.
@ bolide : m.
  1. (astronomi) Ein lyssterk meteor.
@ bolig : m.
  1. bygning eller en del av en bygning som blir benyttet til fast opphold på helårs basis
@ bolle : m.
  1. Bakverk formet rundt og ikke veldig stort.
  2. (overført) i sammensetningen andre boller: Omvendt av tidligere.
  3. Rund klump av spiselig råmateriale.
  4. Rundt fat eller tallerken med dypere bunn enn en asjett.
  5. (spøkefullt) Ha sex.
  6. Kose seg skikkelig.
@ boltit : m.
  1. (fugl) liten fugl i lofamilien. (lat. Eudromias morinellus)
@ bom : m.
  1. en stang eller et stengsel i tre eller metall som sperrer en vei (bomvei), jernbaneovergang eller et ferjeleie
  2. på skip: et langskips rundholt av tre eller metall
  3. (sport) et apparat med en vannrett bjelke hevet over bakkenivå; benyttes i turnøvelser for kvinner
  4. en sammenhengende kjede av tømmer som er plassert for å lede eller samle tømmer under fløting
  5. en valse i en vevstol
  6. godset mellom to riflinger (styrespor) i en rifle eller et annet våpen
  7. (sport) mangel på treff på et mål
@ bombardere
  1. å bombe
@ bombe : f.
  1. eksplosiv anordning, vanligvis i form av en beholder fylt med sprengstoff
  2. angripe med bomber
@ bomme : [bo`m:ə]
  1. Ikke treffe noe
  2. Ta feil, ikke klare noe
  3. (transitivt) slang: få, låne noe
@ bomsemerke : n.
  1. En tatovering eller annen permanent preging på en person som angir vedkommendes tilhørighet til en gjeng.
@ bomull : f.
  1. (utellelig) mykt fiber som vokser rundt frøene til plantearter av slekten Gossypium, brukes som råstoff i tekstilindustrien
@ bonde : m.
  1. (yrke) Person som lever av å dyrke jorda.
  2. (sjakk) sjakkbonde; den vanligste brikken, i startstilling plassert som åtte brikker foran de andre brikkene. Kan bare flytte fremover eller fremover på skrå, for å ta en annen brikke.
@ bonderomantikk : m.
  1. en stil som forherliger det forgangne og det som har med landbruk å gjøre; oftest brukt om innendørs arkitektonisk stil eller fargevalg for bordkledning
@ bondevett : n.
  1. (utellelig) alminnelig sunn fornuft
@ bondevit : n.
  1. alternativ skrivemåte av bondevett
@ bone
  1. dekke et gulv med voks for å beskytte gulvet
@ bonevoks : mn.
  1. voks brukt til boning
@ bongcloud : m.
  1. (sjakk, utellelig) Spesiell åpningsvariant i sjakk, definert ved åpningstrekket 1.e4 e5,
@ boning : f.
  1. det å bone, dekke et gulv med bonevoks
@ bonitere
  1. vurdere kvaliteten av jord eller skog
@ boom : m.
  1. (økonomi) Plutselig og sterk kurs-/prisstigning.
  2. (overført) Plutselig stor mengde av noe, av et fenomen eller en hendelse, f.eks. babyboom.
@ boplikt : f.
  1. (utellelig) Norsk rettsfenomen som innebærer en plikt til at en landbrukseiendom eller et hus skal benyttes til helårs beboelse. Kan innebære personlig eller upersonlig plikt til å bo på eiendommen.
@ bor : n, mn.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol B.
  2. (verktøy) Redskap til å borre med, lage hull med; verktøy.
@ bord : n, m. & borda & bordar & bordene
  1. (møbel) et møbel som brukes til å arbeide på eller spise ved.
  2. et stykke avlangt, tilskjært, trevirke, planke
  3. en gruppe mennesker samlet rundt et bord
  4. langtrukket, oftest gjentagende mønster; dekorativ kant eller et bånd, for eksempel på tekstiler eller i interiører
@ bordane
  1. bestemt flertall av bord
@ borde & borda
  1. (maritimt) Legge sitt skip inntil et annet og gå ombord i dette.
  2. Pynte med border, som på en klokkestreng
  3. Kle med bord, planker.
@ borden
  1. bestemt entall av bord
@ border
  1. bøyningsform av bord
  2. bøyningsform av borde
@ bordet
  1. bestemt entall av bord
@ bordi
  1. tidligere bøyningsform av bord
@ bore : bere & ber
  1. (transitivt) halde noko oppe
  2. (transitivt) ha på seg klede
  3. føre seg på ein særs måte
  4. (transitivt) vere gravid /drektig
  5. gå i ei viss lei
  6. klage
@ bore
  1. lage hull med en bormaskin
  2. presse og vri rundt samtidig
@ borg : f.
  1. Type festningsverk, ofte befestet med murer og tårn, betegnelse spesielt brukt om denne type bygninger fra europeisk middelalder.
  2. (foreldet) Kjøp av en vare mot utsatt betaling; bruke sin eiendom som pant ell. bevis for betalingsdyktighet; krita
@ borgesokning : m.
  1. (demonym) person fra Borge i Østfold
@ borgsokning : m.
  1. (demonym) person fra Borge i Østfold
@ borgynd : m.
  1. (demonym) person fra Borgund i Sogn og Fjordane
@ borhammer : m.
  1. (verktøy) en maskin for å bore hull, og ofte meisle, i mineralske materialer som stein og betong.
@ born : barn n. & barna & barnene
  1. (biologi) Lite menneske, mindreårig menneske.
  2. (familie) Avkommet til foreldrene, sønn eller datter.
@ borna : barn n. & barna & barnene
  1. (biologi) Lite menneske, mindreårig menneske.
  2. (familie) Avkommet til foreldrene, sønn eller datter.
@ bornert
  1. å være trangsynt eller sneversynt
  2. å ha et innskrenket eller rigid syn på nye ideer
@ borni : barn n. & barna & barnene
  1. (biologi) Lite menneske, mindreårig menneske.
  2. (familie) Avkommet til foreldrene, sønn eller datter.
@ borresokning : m.
  1. (demonym) person fra Borre i Vestfold
@ bort : [boʈː/bort]
  1. i en retning vekk fra et sted (mot eller til et annet)
  2. på en måte så noe ikke finnes mer, i hvert fall ikke i samme form eller på samme måte som hittil
@ borte
  1. ikke fysisk til stede
  2. et annet sted enn her
  3. uten bevissthet
  4. (lagsport) om en kamp som spilles på motstanderens arena
@ borte bra, men hjemme best
  1. hjemme er alltid best
@ bortenfor
  1. hinsides; på den andre siden (av noe eller noen)
  2. lenger borte enn
@ bortfall : n.
  1. det at noe faller bort, forsvinner
@ bortom
  1. bakenfor
  2. innom
@ bortover
  1. langs etter.
@ bortvisning
  1. Bortvisning vil si at en utlending nektes adgang til landet eller må forlate landet.
@ bosnisk : m.
  1. (språk, utellelig) Et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes på Balkan og er offisielt språk i Bosnia-Hercegovina
@ bot : f, m.
  1. Offentlig sanksjonering av mindre overtredelser, forseelser eller kriminelle lovbrudd i form av pengegebyr.
  2. Handling for å rette på noe
  3. Verktøy innen databehandling som utfører en oppgave automatisk.
@ botanikar : m.
  1. Person som driver med botanikk.
@ botaniker : [bota:´nikər] m.
  1. (yrke) Person som driver med botanikk.
@ botanikk : [botani´k:] m.
  1. Læren om planter.
@ botanisere & botanisera & botanisert
  1. samle planter for å studere dem
@ botaniserer
  1. Presens av botanisere
@ botaniserte
  1. Preteritum av botanisere
@ botanisk : [bota:´nisk]
  1. Som har med botanikk å gjøre.
@ botn : [bå´t:(ə)n] m.
  1. En hulformet depresjon som er slipt ut i fjell av en isbres øverste del; rund, sirkelaktig fordypning.
  2. nederste del i noe
@ botnett : n.
  1. (Internett) nettverk av datamaskiner infisert av datavirus eller trojanske hester
@ botswaner : m.
  1. (demonym) person fra Botswana
@ bra
  1. som oppfyller et eller annet kvalitetskrav
  2. (om person, oftest en kvinne) seksuelt attraktiv
@ bra nok
  1. av akseptabel kvalitet eller standard, som har kvaliteter nok til å bli godtatt
@ brakk : [brak:]
  1. Som ligger øde.
  2. Saltholdig (om vann)
@ brakkesyke : m.
  1. ekstrem kjedsomhet påført av mye innesitting alene eller i små grupper, som for eksempel ved hjemmekarantene
@ brakkvann : n.
  1. (utellelig) en blanding av ferskvann og saltvann, og dannes hovedsakelig der hvor elver munner ut i havet.
@ brakte
  1. preteritumsformen av bringe
@ bramfri
  1. uten omsvøp
  2. som ikke er preget av sjenerthet, forlegenhet eller tilbakeholdenhet
@ brand : /brænd/ mn, m. & brandene
  1. merkevare, merkevarenavn
  2. Arkaisk form av brann.
@ brandbuing : m.
  1. (demonym) person fra Brandbu i Oppland
@ brande : [bra`n:ə], [bra`ndə] m. & brandar & branden & brander & brandane & brandene
  1. stor og kraftig mann
  2. (handel) Lage en merkevare ut av et produkt.
@ brandvalsokning : m.
  1. (demonym) person fra Brandval i Hedmark
@ brann : [bran:] m. & brannar & brannen & branner & brannane & brannene
  1. Ukontrollert forbrenningsprosess som kjennetegnes av varmeavgivelse ledsaget av røyk, flamme eller gløding.
  2. varme, lidenskap
  3. brenning
  4. soppsykdom på planter
  5. infeksjon; koldbrann, halsbrann
@ branngate : f.
  1. gate som ryddes i skog eller andre steder for å stoppe - eller i hvert fall sinke en brann som nærmer seg
@ brannmann : m.
  1. (yrke) person ansatt for å slukke branner og redde mennesker og eiendom.
@ brannrød
  1. (farge) rød som en flamme
@ brasilianer : [brasilia:´nər] m.
  1. (demonym) person fra Brasil
@ brasiliansk : [brasilia:´nsk]
  1. noe som er relatert til eller kommer fra Brasil
@ brasme : [bra`smə] f.
  1. (fisk) En fiskeart i karpefamilien. Fisken ligner utseendemessig på en annen fisk, flire. Må heller ikke forveksles med saltvannsfisken brosme. Lat: Abramis brama.
@ brattværing : m.
  1. (demonym) person fra Brattvær i Møre og Romssal
@ bravo
  1. I bifallsytring, som uttrykker at noe er bra eller imponerende
@ bravur : m.
  1. på en sikker og overbevisende måte; dyktighet
@ bre : m. & bredde
  1. spre utover
  2. større masse av is og snø; isbre
@ breavsetningsblokkmark : f.
  1. (geografi) Blokkmark/blokkhav dannet ved breavsetning; etter segmentene som blir igjen når en isbre forsvinner.
@ bred
  1. som strekker seg langt utover i en retning eller dimensjon, ofte i forhold til lengde og høyde; fysisk egenskap
  2. som omfatter mange områder
@ bredde : m. & bredden & bredder & breddene
  1. utstrekning fra side til side, vidde
@ breddegrad : m.
  1. en tenkt linje i jordens koordinatsystem som går parallelt med ekvator
@ bredside : m.
  1. (sjøfart) langsiden av et skip eller båt, i motsetning til baugen eller hekken
  2. (militært, om seilskutetiden) at alle kanonene på en skipsside blir fyrt av samtidig mot ett og samme mål
  3. (overf.) tirade av kritiske bemerkninger
@ bregne
  1. en sporeplante med stengel og mange små finner
@ brei
  1. som strekker seg langt utover i en retning eller dimensjon, ofte i forhold til lengde og høyde; fysisk egenskap
  2. som omfatter mange områder
@ breiflabb : m.
  1. (fisk) Saltvannsfisk som lever på eller nære havbunnen og tar til seg føde ved å lokke annen fisk til seg ved hjelp av en omdannet ryggfinne som tjener som agn, Lophius piscatorius.
  2. Storkjeftet person.
@ brekk
  1. Imperativ av brekke.
@ brekke : f. & brakk & brekker
  1. bryte av, få noe til å briste (ufrivillig)
  2. briste
  3. dempe en farge ved å blande den med en annen farge, bearbeide lin og hamp ved valsing
  4. om sjø: bryte
  5. kaste opp, spy
  6. bøye kroppen kraftig forover
  7. stor bratt bakke, bratt del av bakke
@ brekkekkel
  1. Veldig ekkel
@ brekker : m.
  1. Person eller maskin som brekker noe, bryteverktøy
@ brekking : m.
  1. (demonym) person fra Brekken i Sør-Trøndelag
@ brekning : m.
  1. det å brekke (seg)
  2. det å bli brukket
@ brekningsrefleks : m.
  1. at kroppen reagerer med brekninger når man stikker noe i bak i halsen
@ bremnesing : m.
  1. (demonym) person fra Bremnes i Hordaland
@ bremsnesing : m.
  1. (demonym) person fra Bremsnes i Averøy kommune Møre og Romsdal
@ brenne : [bre`n:ə] n, f. & brant & brenn & brent & brenner
  1. (intransitivt) være i brann, stå i flammer
  2. (intransitivt) fortæres av ild
  3. (intransitivt) være eller føles varm (også overført)
  4. (intransitivt) svi, verke
  5. være ivrig opptatt av noe, sterk forkjemper for noe
  6. (transitivt) la være tent, la brenne
  7. (transitivt) tilintetgjøre med ild
  8. (transitivt) behandle med varme
  9. (transitivt) skade med varme
  10. (transitivt) varme sterkt
  11. (transitivt) i idrett: ikke score
  12. (mest litterært) vedbrensel, brensel til et bål
  13. avsvidd stykke i skog eller på fjell
  14. det å brenne inne en fiende
@ brenne på dass
  1. (overf., om situasjon) være svært alvorlig, være kritisk
@ brenner : m.
  1. munnstykke på et koke- eller fyringsapparat hvor brenselet fordeles og forbrenningen foregår
  2. (yrke) tittel for visse arbeidere, spesielt i metallindustrien
@ brennesle : f.
  1. (botanikk) vanlig navn på stornesle. (lat. Urtica dioica)
@ brennevin : n.
  1. en fellesbetegnelse på etanolholdige drikker fremstilt ved destillering av væsker som inneholder svakere konsentrasjoner av etanol, i dagligtale kalt alkohol
@ brennstoff : n.
  1. brensel
@ brensel : n.
  1. noe som brennes i forbindelse med oppvarming, matlaging, kraftproduksjon etc.
@ brent
  1. svidd, skadet av ild
  2. som har blitt brent
@ bresere
  1. (matlaging) steke ved svak varme
@ bretagner : m.
  1. (demonym) person fra Bretagne, i Frankrike.
@ bretonsk : mn.
  1. av, fra eller hentyder til Bretagne eller språket bretonsk
  2. (språk) Et keltisk språk som snakkes i Bretagne (Frankrike).
@ brett : m, n.
  1. kanten som dannes når man bretter sammen noe
  2. plate utformet på en bestemt måte som underlag, redskap el.lign.
@ brette
  1. folde, legge sammen, med skarpe kanter
@ brev : n.
  1. skriftlig meddelelse som sendes til en annen person
@ brevdue : f.
  1. due som på grunn av selektiv avl for konkurranseflygning har utviklet en ekstrem orienteringsevne og utholdenhet, som også inkluderer en sterk drift til alltid å vende tilbake til sin make og redeplass
@ brexit : m.
  1. Storbritannias utmeldelse fra EU
@ bribri
  1. (demonym) en indiansk folkegruppe som holder til sør i Costa Rica
  2. (språk) et chibchansk språk som snakkes av bribrier i tre forskjellige områder i det sørlige Costa Rica.
@ bridge : [britʃ] m.
  1. et kortspill for fire spillere.
@ brife & brifa & brifar & brifer & brifet
  1. orientere på forhånd, oppdatere noen
  2. tøffe seg, prøve å imponere
@ brikke : [bri`k:ə] f.
  1. slags skive eller plate som brukes for å bære ting eller som underlag på et bord ell. l.
  2. (brettspill) lite, gjerne rundt eller figurformet, stykke tre, plastikk el.lign. som symboliserer en verdi eller en spillers råderett
@ briljere
  1. glimre
  2. være dyktig, vise hvor god en er til noe
@ brille : [bri`l:ə] f.
  1. (vanligvis i flertall) korreksjonsglass eller beskyttelse for øynene bestående av slipt glass eller plast, som kan være farget eller ufarget
@ bringe : f, m. & bragt & brakt & bragte & bringa & bringar & bringen & bringer & bringene
  1. (anatomi) Øvre del av buken, brystkassen.
  2. elgokse
  3. flytte noko til ein plass, frakte, framskaffe
@ bringebærsyltetøy : n.
  1. syltetøy laget av bringebær og sukker
@ bringer
  1. presensformen av bringe
@ bris : m. & brisen
  1. (vær) vindstyrke med en hastighet på mellom 3,4 og 10,7 meter pr. sekund
@ brisen
  1. lett beruset
@ brissel : m.
  1. (anatomi) en kjertel i kroppen hos mennesket og flere andre dyr, lokalisert i halsregionen, like bak brystbenet
@ brister
  1. Presens av briste
@ brite : m.
  1. (demonym) person fra Storbritannia
  2. (demonym) person fra De britiske øyer
@ bro : f.
  1. (arkitektur) Konstruksjon laget for kryssing av et vanskelig farbart område i en viss høyde over - som regel mulig å gå, kjøre el. over.
  2. (sjøfart) Overbygg eller annen konstruksjon på et skip der mannskapet har god utsikt over sjøen og kan betjene instrumentpaneler og utstyr innendørs.
  3. (odontologi) Støttekonstruksjon som kan monteres mellom tennene i munnen på mennesker.
  4. (grafteori) En kant som er slik at dersom den fjernes fra en graf skaper dette to usammenhengende komponenter.
  5. (gymnastikk) En kroppsstilling oppnådd ved å bøye seg bakover til man tar imot kroppsvekten med hendene.
@ brockenspekter : n.
  1. forstørret og forvrengt skygge kastet mot tåke eller skyer når man har solen i ryggen
@ brodere : [brode:´rə]
  1. sy prydsøm
@ broderfolk : n.
  1. Innbyggere fra naboland med gjensidig, vennlig hensikt
@ brog
  1. Slang for 'brus'.
@ brokke : m.
  1. en løs bit av noe
@ brom : n.
  1. (grunnstoff, utellelig) et grunnstoff med kjemisk symbol Br og atomnummer 35
  2. metallskrap
@ bronsealder : m.
  1. (vanligvis i bestemt form, «bronsealderen») historisk tidsperiode, mellom steinalderen og jernalderen, i Norden grovt sett mellom 1700 – 500 f.Kr.
@ bronseibis : m.
  1. en fugl i ibisfamilien (lat. Plegadis falcinellus)
@ bronsemedaljevinner : m.
  1. Person som har kommet på 3 plass i en konkurranse.
@ bronsere
  1. male med bronsefarge
@ bror : m. & broren & brødrene
  1. (familie) En gutt eller mann født av samme foreldre som en annet hunn- eller hannkjønn. (Se også søster, halvbror og stebror).
  2. (overført) Person som står svært nær en annen
  3. (i sammensetninger) Medlemmer av samme forening, gjeng, gruppe eller homogoen sammenslutning
@ brorpart : m.
  1. den største delen av noe.
@ brosme : f.
  1. (fisk) Brun eller gulbrun saltvannsfisk i brosmefamilien, en gruppe torskefisker. Kan bli opptil 20 kg. Må ikke forveksles med ferskvannsfisken brasme. Lat: Brosme brosme.
@ bru
  1. Konstruksjon over områder i en viss høyde over, som regel mulig å gå, kjøre eller lignende over.
  2. (grafteori) En kant som er slik at dersom den fjernes fra en graf skaper dette to usammenhengende komponenter.
@ brud : [bru:d] f.
  1. en kvinne som skal gifte seg, eller som nettopp har blitt gift
@ brudekjole : m.
  1. Kjole laget med formålet at en brud skal ha den på seg på bryllupsdagen.
@ bruden
  1. bestemt entall av brud
@ brudgom : m.
  1. en mann som skal gifte seg, eller som nettopp har blitt gift
@ bruk : n, m.
  1. en gård som ikke ligger under et hovedbruk; ikke husmannsplass
  2. (kun i sammensatte ord) en virksomhet
  3. redskap til fangst og fiske
  4. handlingen det innebærer å bruke noe
  5. et behov eller et bestemt bruksområde for noe
  6. sedvane
@ brukbarhet : f. & brukbarheta & brukbarheten
  1. Egenskapen å være brukbar.
@ bruke & bruk & bruka & brukt & bruker & brukte & brukande & brukende
  1. gjere eit objekt nyttig, nytte, utføre ein handling ved hjelp av ein ting
  2. gjere noko til stadig, som regel, så ofte at det vert ei vane
  3. forandre noe slik at det minker eller forsvinner
@ brukelig
  1. som kan brukes
  2. som (stadig) er i bruk: vanlig, alminnelig
@ bruker : m.
  1. person som bruker el. anvender noe
  2. forbruker, konsument
@ brukes
  1. passivform av bruke
    1. være i bruk; bli brukt
@ brukket
  1. med brist eller brudd i et ben
@ bruksrett : m.
  1. særegen rett en person har til å benytte en gjenstand, en eiendom, eller en del av en eiendom
@ brukt
  1. (om ting) som har blitt anvendt av andre tidligere
  2. uren
@ bruktbil : m.
  1. bil som selges videre etter bruk; i motsetning til å bli kjøpt ny fra forhandler
@ bruktes
  1. passivform av bruke
    1. var i bruk; ble brukt
@ brumunddøl : m.
  1. (demonym) person fra Brumunddal i Hedmark
@ brun : [bru:n]
  1. (farge) fargen på bark og brødskorper
  2. (overf., av historiske og tilfeldige årsaker) med politiske sympatier langt inn på den politiske høyreside; nazistisk
  3. full (beruset)
@ brun dverg : m.
  1. (astronomi) Stjerne som ikke har stor nok masse til at fusjonsprosessene noen gang har kommet igang, avgir veldig lite stråling i forhold til andre stjerner.
@ brunlanesing : m.
  1. (demonym) person fra Brunlanes i Larvik kommune i Vestfold
@ brunost : m.
  1. (mat) Meieriprodukt laget av myse, karakterisert av brunfarge, som skyldes karamellisering av melkesukkeret i mysen.
@ brunsisik : m.
  1. en fugl i finkefamilien (lat. Carduelis cabaret)
@ brura
  1. bestemt entall av brur
@ brus : m, n. & bruser & brusene
  1. (utellelig) kolsyrehaldig leskedrikk
  2. (tellelig) flaske, glas o.l. med brus i, ein brus
  3. lyden av noko som brusar, sus, havbrus
@ brusa
  1. bestemt flertall av brus
@ brusane
  1. bestemt flertall av brus
@ brusar
  1. ubestemt flertall av brus
@ brusen
  1. bestemt entall av brus
@ bruset
  1. bestemt entall av brus
@ brusi
  1. bestemt flertall av brus
@ brusk : m.
  1. (anatomi, utellelig) mykt vev (støttevev) som utgjør hele eller deler av skjelettet hos virveldyr
@ brusten
  1. sprukken
@ brustet
  1. Feilstaving av bristet.
@ brutal : [bruta:´l]
  1. hard, rå, motsatt av hensynsfull
@ brutalisere & brutalisera & brutalisert
  1. gjøre mer brutal
@ brutaliserer
  1. Presens av brutalisere
@ brutaliserte
  1. Preteritum av brutalisere
@ bruviking : m.
  1. (demonym) person fra Bruvik i Hordaland
@ bry : n.
  1. (bry seg om) Å ha omsorg for, å bekymre seg for noe.
  2. Å tenke på noe.
@ brydøl : m.
  1. person fra Brydalen i Hedmark
@ brygge : f.
  1. (sjøfart) landfast anlegg på sjøen for å fortøye båter
  2. lage øl
@ bryggeri : /brygeriː/ n.
  1. Fabrikk for ølbrygging.
@ bryggesjauer : m.
  1. havnearbeider involvert i lasting og lossing av gods på brygga.
@ bryllup : n.
  1. fest ved vigsel
  2. (typografi) feil i trykt tekst der ett eller flere ord er oppført to ganger; jfr. begravelse
@ bryllupp
  1. Feilstaving av bryllup.
@ bryllupsdag : m.
  1. dag hvor bryllup blir avholdt
  2. årsdag for inngåelse av ekteskap
@ bryllupskake : f.
  1. type kake laget og servert til bryllup, gjerne med flere etasjer og plassert på toppen små dukker forestillende brud og brudgom.
@ brylupp
  1. Feilstaving av bryllup.
@ brynebu : m.
  1. (demonym) person fra Bryne i Rogaland
@ brysom & brysomt & brysomme
  1. som volder bry
@ bryst : n.
  1. (anatomi, vanligvis utellelig) fremre del av overkroppen; brukt både om mennesker, dyr og fugler
  2. (anatomi, tellelig) på en kvinne, fremhevninger på overkroppen som inneholder melkekjertler; pupper
@ brystkasse : f.
  1. (anatomi) Den delen av kroppen som er mellom hals, skuldre og mave; torso.
@ bryt
  1. Imperativ av bryte.
@ bryte : [bry:`tə] & brutt & brøyt & bryter
  1. dele et sammenhengende, stivt materiale
  2. få noe til å briste
  3. skade et bein i kroppen
  4. fjerne eller overvinne en hindring
  5. avslutte en tilstand
  6. (sport) drive med bryting
  7. (sport, om tennis) vinne et game der motstanderen har serven
@ brytejern : n.
  1. (verktøy) innretning som brukes som alternativ til fellekile under felling av trær; anvendes som vektstang for å drive det fallende tømmeret i ønsket retning
@ bryter : [bry:`tər] m.
  1. noe eller noen som bryter noe
    1. kort for lysbryter, strømbryter
  2. (sport) en som driver med bryting
@ brytningsarbeid : n.
  1. arbeidet som utføres i starten av noe; nye, grunnleggende føringslinjer for videre utvikling
@ brådyp
  1. (om vann, tjern ell. havbunn) som raskt går fra å være grunn til å bli dyp
@ bråk : n.
  1. uønsket - og gjerne høy - lyd
  2. vanskeligheter, problemer, krangling
@ bråkjekk
  1. litt for smart; som raskt har en mening om noe man ikke vet så mye om
@ bråtebrann : m.
  1. Det å kvitte seg med (relativt tørt) plantemateriale ved å brenne det, enten i oppsamlede hauger eller på et område.
@ brød : n. & brødene
  1. (mat) ein slags mat som vert laga ved å elta saman mel og væske, la det gjæra og sidan steike deigen.
  2. i overført tyding, det ein treng for å leva.
  3. (slang) det mannlege kjønnsorganet.
@ brødet
  1. bestemt entall av brød
@ brødi
  1. bestemt flertall av brød
@ brødpolitiker : m.
  1. (spøkef., neds.) politiker som gir seg selv fordeler av sine verv
@ brødrister : m.
  1. (kjøkkenredskap) elektrisk apparat som brukes til å riste brødskiver
@ brødskive : f.
  1. Et stykke avskåret brød, gjerne spist med pålegg eller lignende.
@ brøk : [brø:k] m.
  1. (matematikk) Måte å representere et tall på ved hjelp av divisjon.
@ brøkdel : m.
  1. En liten del av noe.
@ brøkstrek
  1. (matematikk) Strek som brukes til å skille teller og nevner i en brøk, indikerer at telleren skal deles på nevneren.
@ brønn : m.
  1. Menneskeskapt hull i bakken, hvor man får tak i vann, eventuelt mineralolje og gass (oljebrønn).
@ brønnpissing : f.
  1. det å presentere irrelevant og/eller ufordelaktig informasjon om noen i den hensikt å diskredittere eller latterliggjøre denne personen eller dennes troverdighet
@ brønnvann : n.
  1. vann i eller fra en brønn
@ brønnøyfjerding : m.
  1. (demonym) person fra Brønnøy i Nordland
@ brønnøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Brønnøy i Nordland
@ brøt
  1. Preteritumsformen av bryte
@ brøtning : m.
  1. (demonym) person fra Brøttum i Hedmark
@ brøyt : m.
  1. (håndball) et regelbrudd ved at en spiller forsøker å trenge seg fram mellom motstanderne
@ bu & bur & buet
  1. eit lite hus eller rom der ein kan bu mellombels: sjøbu, jaktbu
  2. eit lite hus eller rom der ein kan lagra ting: kjellarbu, matbu
  3. eit lagerhus eller ein salstad, eit hus med mange ting: krambu
  4. heim og hushald
  5. juridisk nemning på all eigedomen til ein person, eit firma eller eit hushald.
  6. bøling, buskapen på ein gard
  7. å halda til fast på ein plass, ha bustad
  8. å gjere klar
  9. Uttrykk for misnøye
@ buaværing : m.
  1. (demonym) person fra Bud i Møre og Romsdal
@ bud : [bu:d] n.
  1. meddelelse, beskjed
  2. påbud, f.eks. i "De ti bud"
  3. pris man sier seg villig til å betale for noe, bl.a. på auksjon eller ved kjøp av leilighet; tilbud
  4. varsel, tegn
  5. Person som frakter noe (over korte avstander), eks. postbud.
@ budaling : m.
  1. (demonym) person fra Budalen i Sør-Trøndelag
@ buddhisme : m.
  1. ikke-teisk verdensreligion og filosofi basert på Buddhas (Siddharta Gautamas) lære
@ budsjettere & budsjettera & budsjettert
  1. sette opp budsjett
@ budsjetterer
  1. Presens av budsjettere
@ budsjetterte
  1. Preteritum av budsjettere
@ budskap : n.
  1. Ei melding, gjerne sendt med eit bod, ei tidend, eit informativt einvegs stykke kommunikasjon
  2. innhaldet i ei ytring
@ budskapsstrategi : m.
  1. den retoriske tankegangen som ligger bak et medieutspill fra en bestemt person ell. organisasjon eller dennes rådgivere
@ budstikke : f.
  1. en stav av jern eller tre som i tidligere tider ble brukt for å formidle viktige nyheter på bygdene i flere nordeuropeiske land
@ budt : by m. & bydd & byen
  1. tettbebygd område av en viss størrelse og/eller viktighet
  2. foreslå at noen skal ta i mot noe
  3. foreslå en viss pris for en vare, oftest i konkurranse med andre interessenter
@ budøl : m.
  1. (demonym) person fra Budalen i Sør-Trøndelag
@ bue : m.
  1. kurve, sving
  2. våpen laget av en bøyelig stang av treverk, glassfiber ell.l med en streng spent opp i hver ende; brukt på jakt og i krig
  3. (arkitektur) bueformet hvelving som spenner over en åpning i en bygning og er båret av pilarer eller søyler
  4. (musikk) redskap man kan stryke over strengene på et strykeinstrument for å frembringe toner; består av en trestokk med en streng av hestehår utspent mellom endene
  5. rope ut høyt for å vise misnøye eller uenighet mot noen eller noe
@ bueminutt : n.
  1. enhet for måling av vinkler, 1/60 del av en grad
@ buesekund : n.
  1. enhet for måling av vinkler, 1/60 del av et bueminutt og 1/3600 del av en grad
@ buet
  1. som danner en bue
@ buferd : f.
  1. Sesongmessig forflytting av bufe til sommerbeite
@ bugøynesværing : m.
  1. (demonym) person fra Bugøynes i Finnmark
@ buk : [bu:k] m.
  1. (anatomi) mage, abdomen
  2. undersiden av et fly
@ bukhinne : f.
  1. (anatomi) En serøs hinne (serosa) som hos høyerestående virveldyr danner bukhulens avgrensning, og som danner en sekk de fleste av bukens indre organer ligger inni.
@ bukk : m.
  1. hanndyr hos flere mindre drøvtyggere, som geit og reinsdyr
  2. betegnelse på en tabbe, blant annet brukt i sjakk
  3. konstruksjon av treverk el.lign. som står på fire ben, brukt som underlag eller støtte for noe
  4. (sport) gymnastikkapparat til hopp, bestående av en kort, lærpolstret kropp med fire justerbare ben
  5. en liderlig mann
  6. kortvarig fremoverbøying av hodet og overkroppen
@ bukkehornkløver : m.
  1. (krydder, utellelig) Plante i erteblomstfamilien. (lat. Trigonella foenum-graecum)
@ bukken
  1. bøyningsform av bukk
@ bukse : f. & buksa & buksen & bukser & buksene
  1. klesplagg som dekker bena og underlivet; beskytter mot kulde, vann og gnagsår, består av to sylindere, forstykke og bakstykke, opprinnelig brukt av ryttere, brukes både i entall og flertall (par) for én bukse.
@ buksere & bukser
  1. slepe et skip med et annet
  2. slepe, slite, streve med å flytte et objekt
@ buksesele : m.
  1. bånd som bæres over skuldrene for å hindre at buksene faller av
@ bukspyttkjertel : m.
  1. (anatomi) kjertel som lagerhormoner som slippes ut i blodet, og fordøyelsesvæsker som slippes ut i tolvfingertarmen
@ buksvoger : m.
  1. (spøkef.) om menn som har hatt sex med samme kvinne
@ bukt : f.
  1. (geografi) bred innskjæring av vann i land
@ bulder : n.
  1. ståk, larm
@ buldrande
  1. om ein høgrøysta og lettare aggressiv person
@ buldrende
  1. alternativ skrivemåte av buldrande
@ bule : f, m. & bula & bular & bulen & buler & bulane & bulene
  1. skjenkested med tvilsomt rykte
  2. hevelse som resultat av betennelse eller slag mot kroppen
@ bulemi
  1. Feilstaving av bulimi.
@ bulgarsk : m.
  1. (språk, utellelig) Et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes på Balkan og er offisielt språk i Bulgaria.
@ bulimi
  1. overopptatthet av mat, periodevis overdrevent stort matinntak, avløst av perioder med selvfremkalte brekninger, faste eller bruk av medikamenter (avføringsmidler, vanndrivende medisiner eller stoffskiftestimulerende medisiner) for å kompensere overspising
@ buljongpar : n.
  1. uinteressant samløp på skøyter
@ bumerang : m.
  1. et kastevåpen opprinnelig laget av trevirke, men nå også lagd i komposittmaterialer.
@ bundet : binde & bitt & binder
  1. feste eller tjore noe (med tau, snor e.l.)
  2. utførelse av flere typer arbeid
  3. holde sammen, holde festet
  4. bli knyttet til noe
  5. forplikte
  6. i uttrykket binde an med: angripe, gi seg i kast med
@ bundet
  1. som ikke er fri, som følger faste regler
  2. (om person) være ufri, sjenert
  3. være knyttet (til)
@ bunn : m.
  1. Nederste del i noe.
@ bunt : /bʉnt/, [bunt] m.
  1. samling ensartede enheter som ligger parallelt
@ burde
  1. (hjelpeverb) indikerer at setningens subjekt tilskyndes til å utføre setningens predikat
  2. (hjelpeverb) vil antagelig (gjøre et eller annet); indikerer at setningens subjekt med stor sannsynlighet vil utføre setningens predikat
@ burkinar : m.
  1. (demonym) person frå Burkina Faso (tidlegare Øvre Volta)
@ burkiner : m.
  1. (demonym) person fra Burkina Faso (tidligere Øvre Volta)
@ burkinsk
  1. som har med Burkina Faso å gjøre
@ burmeser : m.
  1. (demonym) Person fra Burma.
@ bursdag : m.
  1. dagen en person er født på
@ busk : m.
  1. (botanikk) En liten trelignende plante, flerårig
@ buss : m.
  1. kjøretøy til kollektivtransport, minst fire hjul
@ buss-stopp : mn.
  1. alternativ skrivemåte av busstopp
@ busse : m.
  1. kamerat, god venn
@ bussjåfør : m.
  1. (yrke) person som har som jobb å kjøre en buss
@ busskur : n.
  1. Liten bygning (skur) konstruert for å gi ly til mennesker som venter på buss.
@ busstopp
  1. Sted en rutebuss stopper for å ta på og slippe av passasjerer.
@ butan : mn.
  1. Hydrokarbon, alkan med kjemisk formel C4H10.
@ butikk : m.
  1. fast bestemt sted eid av en eller flere personer som bruker stedet til å selge varer
@ butikkdød : m.
  1. viser til at butikker, ofte små og lokale, blir utkonkurrert og må legge ned
@ butterfly : m.
  1. (sport, utellelig) Svømmestil hvor kroppen er lettere foroverbøyd og begge armene simultant føres i en sirkel samtidig som føttene sparkes opp og ned.
@ buttspor : n.
  1. jernbanespor med sporveksel bare i den ene ende; blindspor
@ by : m. & bydd & byen
  1. tettbebygd område av en viss størrelse og/eller viktighet
  2. foreslå at noen skal ta i mot noe
  3. foreslå en viss pris for en vare, oftest i konkurranse med andre interessenter
@ byd
  1. Imperativ av byde.
@ bydde
  1. Preteritumsformen av by, byde
@ bydel : m.
  1. Del av en by, geografisk og administrativt område
@ byder
  1. Presens av byde, by
@ bygd : [bygd] f.
  1. bebygget område med en viss geografisk sammenheng, der ofte bondegårdsbebyggelse har vært selve grunnlaget for samfunnet
  2. sentrum i en slik bygd
@ bygdaing : m.
  1. (demonym) person fra Dalsbygda i Hedmark
@ bygg : n.
  1. slekten av gressfamilien, vitenskapelig navn Hordeum; enhver plante i en art i denne slekten
  2. (kornsort, utellelig) art i denne slekten, kornsort, vitenskapelig navn Hordeum vulgare; plante av denne arten
  3. (mat, utellelig) Føde basert på ovenstående kornsort.
  4. frø fra byggplanten
  5. det å bygge, drive anleggsvirksomhet
  6. bygning som er under oppføring eller som nettopp er blitt ferdig.
  7. stor bygning, særlig i sammensetninger, som f.eks. «Regjeringsbygget»
  8. bøyningsform av bygge
@ bygge & bygd & bygt & bygde & bygger & bygget & byggande & byggende
  1. (transitivt) Sette sammen; sette opp
  2. (transitivt) Få til å vokse
    1. (håndverkerspr.) at en ny bygningsdel får totalen til å endres
  3. (transitivt) Konstruere
@ bygge og bo & bygger og bor
  1. bosette seg, skape seg et hjem
@ byggeplass : m.
  1. sted der et bygg eller annen konstruksjon reises, rives eller repareres
@ byggherre : m.
  1. person eller selskap som får oppført et bygg på vegne av den som skal eie det når det er ferdigstilt
@ byglending : m.
  1. person fra Bygland i Aust-Agder
@ bygning : mf.
  1. En struktur med tak og vegger, slik som et hus, en skole, en butikk eller fabrikk.
@ bykler : m.
  1. (demonym) person fra Bykle i Aust-Agder
@ bylgja
  1. forhøyning på en vannflate
  2. noe som kommer og går
@ bymessig
  1. som har med byen og byområder å gjøre, har trekk man finner igjen i byer
@ byr
  1. bøyningsform av by
  2. bøyningsform av byde
@ byregion : m.
  1. geografisk område som består av en eller flere nærliggende byer og deres omland
@ byrje & byrj & byrja & byrjar & byrjande & byrjarar & byrjaren & byrjarane
  1. gjere den aller første delen av ei lengre handling, gjere slik at noko kjem i gang, endre til ein ny tilstand
  2. gå hardt ut
  3. stappa i seg mat
@ byråkratisere
  1. gjøre byråkratisk
@ byråsjef : m.
  1. Stilling innen den norske offentlige forvaltningen underordnet ekspedisjonssjefen; leder for et departementskontor
@ bysse : f.
  1. kjøkken på en båt
@ byssetelegram : n.
  1. (sjøfart) et rykte
@ bytte : n, f.
  1. Det man får ut av noe man har røvet eller tatt ulovlig.
  2. dyr som jages av rovdyr eller jegere
  3. Gjenstand til å ha sand, vann, jord, etc. i; formet slik at man kan bære den.
  4. det å bytte
  5. Endre rekkefølge eller plassering av noe.
  6. Endre eienskap av gjenstander, der man gir bort en gjenstand og får en igjen.
  7. Spesielt for handelstanden: Levere inn en defekt eller ikke ønsket vare mot en annen.
@ både
  1. dannar saman med og ein konjunksjon som legg vekt på at to ledd er jamnstilte
@ båe : m.
  1. lav klippe eller skjær like under eller over havoverflaten
@ bånd
  1. avlangt stykke materiale i fast form, bøyelig i lengderetning
    1. snøre eller snor brukt til å binde noe fast
    2. stoffremse brukt til å kante eller pynte større stoffstykker
  2. (musikk) kort for tverrbånd, tverrliggende opphøyde strukturer av tre eller metall på gripebrettet til strengeinstrumenter
@ båndkorsnebb : m.
  1. (fugl) en fugl i finkefamilien (lat. Loxia leucoptera)
@ båndsalat : m.
  1. (utellelig) Noe som oppstår når kassettbånd tyter ut av kassetten slik at båndet blir sammensnurret og vanskelig å putte tilbake.
@ båt : m.
  1. farkost som flyter på vann
@ båtflyktning : m.
  1. flyktning som har ankommet et land via båt, vanligvis i en overlastet og farlig båt og via en strabasiøs reise
@ båtfører : m.
  1. (sjøfart) Person som styrer en båt.
  2. (yrke) Person som har som jobb å styre en båt.
@ båtsfjording : m.
  1. (demonym) person fra Båtsfjord i Finnmark
@ bæ
  1. lyd produsert av en sauer og geiter
@ bægjen
  1. Tverr eller sta.
@ bæl-
  1. I sammensetninger; veldig, i stor grad; forekommer i flere dialekter på øst- og vestlandet
@ bær : n. & bæra & bærene
  1. (botanikk) Små frukter.
@ bære & bær
  1. (transitivt) halde noko oppe
  2. (transitivt) ha på seg klede
  3. føre seg på ein særs måte
  4. (transitivt) være gravid / drektig
  5. gå i ei viss lei
  6. klage
@ bære over med
  1. (idiomatisk) vise forståelse, overbærenhet, toleranse el.lign overfor
@ bærekraft : f.
  1. (utellelig) (økologi) en måte å organisere sammfunnet på, slik at man ikke tærer så mye på de ressurser som finnes at man bygger disse ned
@ bæret
  1. bestemt entall av bær
@ bærfis : m.
  1. (insekt) bille i slekten teger, en gruppe av nebbmunner. Pentatomidae.
@ bæri
  1. bestemt flertall av bær
@ bæring : m, f.
  1. (demonym) person fra Bærum i Akershus
  2. Aktiviteten å bære noe på ryggen eller i armene, hendene
@ bærtur : m. & bærturar & bærturen & bærturer & bærturane & bærturene
  1. Ute for å plukke bær.
  2. (overført) Være utenfor sitt naturlige område, ha mistet kontrollen.
@ bæsj : m. & bæsjen
  1. avføring
  2. (dagligdags) (utellelig) enhver substans som er møkkete eller motbydelig
@ bæsje
  1. å slippe avføring ut av endetarmen
@ bæsje på seg
  1. å slippe sin avføring direkte ut i sitt eget tøy; unnlate å ta av seg det nødvendige tøyet før man går på toalettet
@ bø : m, n.
  1. ord brukt for å skremme noen
  2. (foreldet) bondegård, brukt i gårdsnavn
  3. land omkring gårder
  4. ord brukt for å omtale interjeksjonen
@ bød
  1. Preteritumsformen av by, byde
@ bøffel : m.
  1. (dyr) fellesbetegnelse for ulike arter av store partåede hovdyr i kvegfamilien (Bovidae).
    1. individ av en av disse artene
  2. (dagligdags) amerikansk bison
@ bøfjerding : m.
  1. (demonym) person fra Bø i Nordland
@ bøhering : m.
  1. (demonym) person fra Bø i Telemark
@ bøk : m. & bøkar & bøken & bøker & bøkane & bøkene
  1. (tresort) løvtre av slekten Fagus i bøkefamilien
  2. ved, emne av treet ovenfor
@ bøkene : bok f. & boka & boken
  1. ark samlet mellom to permer
  2. en del av et større skriftverk
  3. (botanikk) bøk (tre)
  4. ved, emne av treet ovenfor
@ bøkene : bøk m. & bøkar & bøken & bøker & bøkane
  1. (tresort) løvtre av slekten Fagus i bøkefamilien
  2. ved, emne av treet ovenfor
@ bøker : bok f. & boka & boken
  1. ark samlet mellom to permer
  2. en del av et større skriftverk
  3. (botanikk) bøk (tre)
  4. ved, emne av treet ovenfor
@ bøker : bøk m. & bøkar & bøken & bøkane & bøkene
  1. (tresort) løvtre av slekten Fagus i bøkefamilien
  2. ved, emne av treet ovenfor
@ bøkker : [bø´k:ər] m.
  1. (yrke) tønnemaker
@ bøkling : m.
  1. (mat) saltet, varmrøkt småsild
@ bølge : f.
  1. forhøyning på ei vannflate, vann som regelmessig eller i brå bevegelser går opp og ned
  2. (overført) noe som ligner på en bølge; som følger bølgelignende kurver.
  3. Plutselig mengde av noe som ikke har vært på lenge.
  4. (fysikk) energi som overføres i bølgebevegelse i et medium
  5. (meteorologi) vindfenomen som oppstår når vind passerer et fjell som er endel høyere enn omgivelsene, fjellbølge
  6. bevege seg i bølgebevegelse
  7. bevege seg urolig
@ bølgje
  1. forhøyning på ei vannflate
  2. noe som kommer og går
  3. lage bølgjer
@ bøling : m.
  1. flokk av dyr, oftest om storfe
  2. (neds., om mennesker) stor gruppe
@ bøllefrø : n.
  1. (spøkef.) Et barn som lager ablegøyer eller prøver å yppe seg med de voksne.
@ bømling : m.
  1. (demonym) person fra Bømlo i Hordaland
@ bønn : f.
  1. det å be til høyere makter
  2. det å be om noe
@ bønne : f.
  1. store plantefrø av flere slekter av Erteblomstfamilien, som blir brukt til mat
@ bør : burde
  1. (hjelpeverb) indikerer at setningens subjekt tilskyndes til å utføre setningens predikat
  2. (hjelpeverb) vil antagelig (gjøre et eller annet); indikerer at setningens subjekt med stor sannsynlighet vil utføre setningens predikat
@ bør : f, m.
  1. noe man bærer
  2. så mye som man kan klare å bære
  3. vind, spesielt om medvind
@ børnskap
  1. (sjøfart) fangstutstyr til fiskebåt, spesielt om fiskegarn
@ børs : m.
  1. (økonomi) organisert markedsplass, som oftest med strenge regler for informasjonsflyt og omsetning, vanligvis brukt i sammenheng om valuta og aksjer
@ børs og katedral
  1. problemstilling hvor det står mellom å skaffe profitt og leve opp til andre idealer. Ofte brukt i forbindelse med pressen og forlagsbransjen, hvor det skal gis korrekt dekning av virkeligheten og lages et salgbart produkt.
@ børst : m.
  1. (spøkef.) brennevin
@ børste : m. & børst
  1. Redskap bestående av et skaft med en rekke tråder festet til, brukes for å gjøre rent. Vanligvis noe mindre enn en kost.
  2. Spesielt om redskap til å gre håret med; hårbørste.
  3. Det å bruke en børste på noe, gjøre rent eller pusse noe med en børste.
  4. (om håret, børste håret) gre seg
@ børsværing : m.
  1. (demonym) person fra Børsa i Sør-Trøndelag
@ bøtelegge
  1. ilegge bot, gi bot for noe
@ bøtte : f.
  1. beholder til å ha sand, vann, jord, etc. i; formet slik at man kan bære den, og med ett håndtak i topp
  2. regne i store mengder
  3. drikke noe raskt; tømme et glass
@ bøtteballett : m.
  1. (spøkefullt) vaskepersonal, renholdsmedarbeider
  2. hendelse som krever mye arbeid eller organisasjon
  3. et følge, gruppe mennesker
@ bøtteknott : m.
  1. småvokst gutt eller mann
@ bøye
  1. en flytende, forankret anordning som brukes som sjømerke eller til fortøyning
  2. (transitivt) gjøre noe krumt eller gi det en vinkel
  3. (lingvistikk) endre grunnformen til et ord ut fra betydningen det skal ha i sammenhengen (oftest en setning); enten enkelttilfelle eller alle slike former
  4. bevege overkroppen eller hele kroppen nedover, f.eks. for å plukke opp noe
  5. gjøre noe som er nedverdigende eller som går imot sin vilje
@ bøyelig
  1. Som kan bøyes, myk.
@ bøyelighet : f.
  1. Egenskapen å være bøyelig.
@ bøying : [bøi`iŋ]
  1. det å bøye (gi bue/vinkel
  2. (lingvistikk) form av et ord dannet ved å bøye det
@ bøylehest : m.
  1. (turn, tellelig) apparat brukt av herrer i turn
  2. (turn, utellelig) øvelse i turn der man bruker ovennevnte apparat
@ ca.
  1. forkortelse for cirka; omtrent
@ caligynefobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for vakre kvinner.
@ campingvogn : /ˈkæmpiŋvɔŋn/ f.
  1. (turisme) Vogn laget som et lite hus, med hjul og hengerfeste, slik at man kan feste den til en personbil og kjøre med den, brukes i forbindelse med ferie etc.
@ canadiar : m.
  1. alternativ skrivemåte av kanadier
@ canadier : m.
  1. alternativ skrivemåte av kanadier
@ canasta : m.
  1. (kortspill, utellelig, oftest i ubestemt form) Et spill der man bruker to kortleker, lignende rummy.
  2. (kortspill, tellelig) I ovenstående kortspill: Syv kort av samme valør.
@ canyon : m.
  1. En større dal med steile sider som har oppstått ved at en elv har gravd seg ned gjennom hard berggrunn.
@ cappuccino : m.
  1. kaffedrikk bestående av espresso, varm melk og melkeskum
@ cappucino
  1. Feilstaving av cappuccino.
@ capuccino
  1. Feilstaving av cappuccino.
@ cashback : m.
  1. at en kjøper av et produkt eller tjeneste får penger tilbake i etterkant av kjøpet
@ casino
  1. alternativ skrivemåte av kasino
@ casting
  1. (sport, utellelig) konkurransesport der det kastes med flue- eller haspelstang og målet er presisjonskasting eller å kaste så lang som mulig
  2. (kunst, tellelig) opptaks- eller utvalgsprøve, særlig for artister, skuespillere eller modeller; audition
@ cd : m.
  1. Lagringseining for digitale data. Kompaktplate; plate av rund form, brukes ofte til musikkavspilling og/eller lagring av digitale data.
@ cedille
  1. ( ¸ ) krok lagt til under visse konsonanter som et diakritisk merke for å modifisere bokstavens uttale
@ celebrere
  1. feire
@ celle
  1. (cytologi) bestanddel i levende organismer
  2. rom i fengsel beregnet på fanger, fengselscelle
  3. klostercelle
  4. rute i datatabell
@ cellekjerne : m.
  1. (cytologi) organelle i eukaryote celler som inneholder arvematerialet til cellen
@ cellemembran : m.
  1. membran som omgir alle celler, bestående av et dobbelt lag av fosfolipider med integrerte ionekanaler
@ cellulær
  1. (biologi) som har med celler å gjøre
@ cellulært
  1. bøyningsform av cellulær
@ celsius
  1. Temperaturskala, fastsatt etter smeltepunktet og kokepunktet til vann ved normalt trykk.
@ centimeter : m.
  1. (måleenhet) ei enhet for måling av lengde; 0,01 meter
@ chai : m.
  1. (utellelig) drikke laget av svart te, varm melk og indiske krydder og urter
  2. (utellelig) svart te blandet med indiske krydre og urter; type te i mange (vestlige) land
@ chamorro : m.
  1. (demonym, tellelig) Innbygger av austronesisk folkegruppe på øyene Guam og Nord-Marianene.
  2. (språk, utellelig) Et malayopolynesisk språk talt av ovennevnte folkegruppe.
@ chat : m.
  1. (edb) nettprat, det å føre en kortfattet, skriftbasert samtale på nett eller SMS.
@ chatte
  1. Snakke med andre via dataprogrammer eller tekstmeldinger på mobiltelefon.
@ chevrotere
  1. synge med skjelvende stemme
@ chiaroscuro : [kiaråsko:´rå] m.
  1. (kunst) Maleteknikk som vektlegger kontrasten mellom lys og mørke i et maleri
@ chichewa : m.
  1. (språk) språk av bantuspråkfamilien, i bruk i det sørlige sentral-Afrika
@ chiffer
  1. hemmelig kodet skrift eller tegn
@ chiffrere
  1. kode
@ chili : m.
  1. frukt av enkelte planter i paprikaslekten
  2. krydder laget ved å tørke og knuse disse
@ chille
  1. (slang) slappe av, ta det med ro
@ choke : [ʃå:k] m.
  1. (motordel) spjeld som hindrer lufttilførselen til en forgasser, noe som gir en «fetere» drivstoffblandning og får motoren til å starte lettere
  2. bruke choken
@ chuck : m.
  1. låsemekanisme på en drill eller en bormaskin som skal sikre at en bit eller et bor sitter fast under drilling.
@ cic.
  1. culpa in contrahendo
@ cider
  1. Feilstaving av sider.
@ cirka
  1. omtrent
@ cirkumfleks : m.
  1. Et diakritisk tegn, som ser ut som et lite tak over en bokstav. Uformelt kalles den gjerne for «tak», «møne» eller «hatt».
@ colombianer : m.
  1. (demonym) person fra Colombia
@ comme il faut
  1. slik det bør være, ifølge god skikk
@ computertomografi : m.
  1. (medisin) radiologisk undersøkelse der en rekke snittbilder (tomogramer) settes sammen digitalt for å gi et bilde av ulike organer fra ulike vinkler eller i tre dimensjoner
@ corioliskraft : f.
  1. (fysikk) fiktiv kraft som i fysikken kan innføres for å få et system på jorden til å oppføre seg som et treghetsystem
@ corner : m.
  1. (fotball) hjørnespark
@ cosinus : m.
  1. (trigonometri) I en rettvinklet trekant, om en vinkel: Forholdet mellom hosliggende kant og hypotenusen i en trekant.
@ coulrofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for klovner.
@ cover : n.
  1. plasteske, deksel til en cd el. dvd
  2. forside på et magasin, cd el. dvd
@ crowdsourcing : mf.
  1. neologisme Det å delegere en oppgave til en stor, diffus gruppe, vanligvis uten noen eller noen særlig betaling for oppgaven.
@ cruise : n.
  1. (maritimt) fritidsreise over et lengre tidsrom med passasjerskip
  2. (intransitivt) Seile rundt i båt eller annet kjøretøy med behagelig fart, uten nødvendigvis å skulle noe sted. Også billedlig talt om annen bevegelse uten kjøretøy
  3. (intransitivt) Fly et fly med mest mulig effektivt drivstofforbruk
  4. (transitivt) Praksisen med å oppsøke offentlige plasser for seksualpartnere, spesielt av homoseksulle menn
@ culpa
  1. (jus) uaktsomhet, uforsettlig skyld
@ culpa in contrahendo
  1. beskriver den uaktsomhet en part kan utvise i forbindelse med avtaleinngåelse
@ cup : m.
  1. sportskonkurranse bestående av en rekke organiserte kamper, vanlgvis etter utslagsmetoden
@ cyclofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for sykler.
@ cytologi : m.
  1. studiet av celler, deres struktur og funksjonalitet
@ cytosin : n.
  1. (kjemi, cytologi) nukleobase, én av de fire basene man kan finne i et DNA, avledet av et pyrimidin
@ cøliaki : m.
  1. (sykdom, utellelig) Autoimmun sykdom som angriper tynntarmen ved inntak av gluten, som finnes i de fleste kornsorter, spesielt i hvete.
@ d.d.
  1. Forkortelse for dags dato.
@ da
  1. på den tiden
  2. om tidspunkt i fremtiden
  3. i så fall
  4. enda, likevel, vel, nå
  5. i utrop
  6. konkluderende, forsterkende
  7. om tid, da morgenen kom
  8. (årsak), siden, ettersom, da ingen brydde seg, ga jeg like gjerne opp
@ da så
  1. i så fall, hvis det er tilfelle, den er grei
@ dachshund : m.
  1. hund av typen dachs, brukshund som opprinnelig ble benyttet til grevlingjakt på grunn av de korte bena.
@ dadaisme : m.
  1. (kunst) Nihilistisk og anti-estetisk, kulturell bevegelse fra tiden rundt første verdenskrig.
@ dadaist : m.
  1. tilhenger av dadaismen
@ daddel : m.
  1. (plante) Palmetre som kan bli 15-25 meter høyt; daddelpalme. (lat. Phoenix dactylifera)
  2. (frukt) Daddepalmens frukt.
  3. klage, bebreidelse
@ daddelvedtak : n.
  1. den sterkeste formen for kritikk det norske Stortinget kan avsi overfor en statsråd uten å fremme mistillit
@ daddelverdig
  1. (lett høytidelig) som fortjener kritikk eller bebreidelser
@ dadle
  1. bebreide, klandre, kritisere
@ dag : m. & dagar & dagen & dager & dagane & dagene
  1. (tidsregning) Den tiden av døgnet det er lyst, mellom morgen og kveld.
  2. periode på 24 timer; døgn
  3. den del av døgnet hvor man arbeider eller vanligvis er aktiv
  4. liv; levetid
@ dagbarn : m.
  1. barn som ikke har fast plass i barnehage, -park e.l., men som kan komme visse dager
@ dagbok : f.
  1. privat bok med avtaler; opptegnelser
@ dagbokføre
  1. (transitivt) å skrive noe inn i dagbok¨
@ dagboksopptegnelse : m.
  1. opptegnelse i dagbok
@ dagbot : f.
  1. (jus) bøter for privatpersoner fastsatt etter den dømtes inntekt
  2. (jus) i kontraktsrett; bøter som påløper dersom leverandør er i mislighold, for eksempel ved at den avtale leveranse er forsinket
@ dagbrudd : n.
  1. gruve som drives fra jordoverflaten
@ dagdriver : m.
  1. en som driver dank
@ dagdrøm : m.
  1. (psykologi) ønskedrøm, fantasi
@ dagdrømmer : m.
  1. en som lever delvis i en fantasi-/drømmeverden
@ dagkrem : m.
  1. fuktighetskrem spesielt beregnet til ansiktet; markedsført til bruk om dagen, er gjerne noe lettere enn nattkrem og kan ha UV-filter i seg
@ daglegtale : m.
  1. (utellelig) hverdagsspråk, uttrykk som brukes i vanlig samtale
@ daglig
  1. som skjer hver dag
  2. som foregår på hverdager
@ dagligdags
  1. vanlig, ordinær, som skjer hver dag
@ dagligstue : f.
  1. Den minst formelt møblerte stuen i et hus med flere enn én slike.
@ dagligtale : m.
  1. (utellelig) hverdagsspråk, uttrykk som brukes i vanlig samtale
@ dagligvare : f.
  1. alminnelige varer som de fleste bruker hver dag, i motsetning til spesialvarer
@ dagligvaresektor : m.
  1. den delen av handelen med private forbrukervarer som omsetter dagligvarer
@ dagne
  1. gå mot dag
  2. begynne å forstå
@ dagner
  1. bøyningsform av dagne
@ dagnet
  1. bøyningsform av dagne
@ dagning : f. & dagningar & dagningen & dagninger & dagningane & dagningene
  1. daggry
@ dagpasient : m.
  1. Sykehuspasient som bor hjemme på kvelder og netter.
@ dagpendler : m.
  1. person som pendler til og fra arbeidsstedet hver dag
@ dagsbot : f.
  1. dagmulkt
@ dagsing : f.
  1. tillatt virkemiddel i en arbeidslivskonflikt der de ansatte arbeider mindre enn normale dagsverk og mottar tilsvarende lavere lønn under konflikten
@ dagslysskjerm : m.
  1. dataskjerm med egenskaper som gjør at den kan brukes ute, i dagslysforhold
@ dagsmarsj : m.
  1. den distansen man kan gå på én dag
@ dagsommerfugl : m.
  1. undergruppe av sommerfuglene som er aktiv på dagtid
@ dagsorden
  1. møteplan
  2. agenda for en dag
@ dagstøtt
  1. hver dag
@ dagsverk : n.
  1. så mye arbeid som ett menneske vanligvis klarer å utføre i løpet av én dag
@ daguerreotypi : mn.
  1. (fotografi, utellelig) m den første metode som kunne produsere et fotografi
  2. (fotografi, tellelig) n et bilde fremstilt ved ovennnevnte metode
@ dal : m.
  1. søkk, fordyping i landskapet
@ dale & dal
  1. Å falle sakte.
  2. Å avta.
@ dalføre : m.
  1. fordyping i landskapet; lang dal eller flere sammenhengende daler
@ daling : m.
  1. person fra Dalen i Telemark
@ dalsbygding : m.
  1. (demonym) person fra Dalsbygda i Hedmark
@ dalside : f.
  1. hellende terreng som avgrenser en dal i den ene retningen
@ dalstrøk : n.
  1. område i et land preget av mye fjell og daler
@ dam : m.
  1. vann som har samlet seg pga. en demmet elv/demning
  2. liten mengde vann eller annen væske
  3. et brettspill på sjakkruter
@ dama
  1. bestemt entall av dame
@ dame : f.
  1. Person av hokjønn.
  2. Noens kjæreste
  3. Kort med verdi 12 i kortspel
@ dameklasse : mf.
  1. (sport) konkurranse- eller rennklasse forbeholdt kvinner
  2. skoleklasse der kun kvinner er elever
@ damesykkel : m.
  1. En sykkel spesielt tilpasset kvinner; med senket overramme for lettere påstigning med skjørt eller kjole.
@ dametrener : m.
  1. (sport) en trener for et damelag
@ dandere
  1. ordne
@ dann og vann
  1. (idiomatisk) noen ganger, iblant
@ dans : m. & dansar & danser & dansene
  1. rytmiske bevegelser, ofte til musikk; dansing
@ dansane
  1. bestemt flertall av dans
@ dansar : m.
  1. Person som danser.
  2. (yrke) Person som har dansing som yrke.
@ danse & dansa & dansar & danser & danset
  1. Å bevege seg til musikk
  2. Bevege seg lett og lekent, foreta bevegelser som minner om dans (1)
@ dansen
  1. bestemt entall av dans
@ danser : m.
  1. Person som danser.
  2. (yrke) Person som har dansing som yrke.
@ dansing : f.
  1. Det å danse
@ dansk : mn. & danske & dansken
  1. noe som er relatert til Danmark eller språket dansk
  2. (språk) et germansk språk som snakkes i Nord-Europa; offisielt språk i Danmark, og på Grønland og Færøyene
@ danske : m. & danskar & dansken & dansker & danskane & danskene
  1. (demonym) person fra Danmark
@ dash : /dæˑʂ/ m.
  1. en liten mengde
  2. (dagligdags) bindestrek/minustegn
@ dass : m.
  1. (dagligdags) toalett
@ dat
  1. (foreldet) det
@ data : m. & dataene
  1. (enkelt)opplysning (blant mange). Brukes mest i flertall.
  2. kortord for datateknologi
  3. (dagligdags), (vanligvis i bestemt form entall) datamaskin, PC
@ databehandleravtale : m.
  1. (jus) avtaledokument som regulerer hvordan personopplysninger skal behandles når en part trenger slike opplysninger for å kunne utføre sine tjenester overfor en annen
@ databehandling : f.
  1. registrering, lagring, bearbeiding og presentasjon av data
@ datakyndig
  1. som kan bruke en datamaskin
@ datamaskin
  1. elektronisk regnemaskin som kan brukes til databehandling
@ datateknologi : m.
  1. begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av data (informasjon).
@ datere & datera
  1. sette dato på
  2. finne ut alderen på noe
@ daterer
  1. Presens av datere
@ datert
  1. Perfektum partisipp av datere
@ daterte
  1. Preteritum av datere
@ dativ : m.
  1. (grammatikk) kasus for indirekte objekt, eller den kan være styrt av preposisjoner og adjektiver
@ dato : m.
  1. identifiserer et spesielt døgn i en kalender.
@ datolinje : f.
  1. markeringslinje, som på jorden noenlunde følger 180 grader-meridianen gjennom Stillehavet.
@ datt
  1. Preteritumsformen av dette
@ datter : f.
  1. (familie) Jente som er barnet til noen, jente sett i forhold til foreldrene.
@ datum : mn. & data & dataene & datumet
  1. faktisk opplysning
@ daud
  1. (ingen komparativ eller superlativ) Ikke i live; uten liv; ikke lenger levende
  2. (ingen komparativ eller superlativ) Ødelagt.
  3. (ingen komparativ eller superlativ) (Ballsport, om ballen) Ikke i spill.
  4. flat, uten kullsyre; om øl, brus etc.
@ de
  1. Personlig pronomen, tredje person flertall. Det vil si personer som hverken er taleren eller tilhøreren.
@ de bedre halvdelene : bedre halvdel m. & bedre halvdeler
  1. (familie, dagligdags) En persons ektefelle eller kjæreste; ofte brukt humoristisk eller som tegn på respekt.
@ de blandede tallene : blandet tall n. & blandede tall
  1. (matematikk) Tall som består både av heltall og brøk, f.eks. .
@ de javu
  1. Feilstaving av déjà vu.
@ de sentraldirigerte økonomiene : sentraldirigert økonomi m. & sentraldirigerte økonomiar & sentraldirigerte økonomier
  1. (økonomi, utellelig) Et økonomisk system i et samfunn hvor priser og fordeling av varer og tjenester, hva som skal produseres og i hvilken mengde, osv., bestemmes sentralt (av staten)
  2. (økonomi, tellelig) En stat eller et samfunn der ovennevnte økonomiske system praktiseres
@ debattere
  1. diskutere
@ debitere
  1. føre som gjeld
@ debut : m.
  1. første opptreden
@ debutere & debutera
  1. opptre for første gang
@ debuterer
  1. Presens av debutere
@ debutert
  1. Perfektum partisipp av debutere
@ debuterte
  1. Preteritum av debutere
@ decennium : n.
  1. (tid) Periode på ti år, tiår, dekade.
@ dechiffrere
  1. tyde
@ dedikere
  1. innrette noko etter særlege krav
  2. sette av ein ressurs til eit føremål
@ dedikert
  1. veldig opptatt av en sak, veldig glad i noe, hengiven
  2. Perfektum partisipp av dedikere
@ dedisere & dedisera
  1. tilegne, vie
@ dediserer
  1. Presens av dedisere
@ dedisert
  1. Perfektum partisipp av dedisere
@ dediserte
  1. Preteritum av dedisere
@ defaitisme : m.
  1. troen på at alt er nytteløst, at man har tapt på forhånd; nederlagstro
@ definere & definera
  1. Forklare hva noe er uttrykt ved en bestemt forklaring, definisjon.
@ definerer
  1. Presens av definere
@ definert
  1. Perfektum partisipp av definere
@ definerte
  1. Preteritum av definere
@ definisjon : m.
  1. Presis bestemmelse av betydningsinnholdet i et ord, uttrykk eller begrep.
@ definisjonsmakt : f.
  1. det å være i posisjon til at en ens virkelighetsoppfatning — eller ens begrepsforståelse — får gjennomslag i opinionen
@ definisjonsmengde : n.
  1. (matematikk) alle verdier en funksjon kan ta som argument
@ deflagrasjon : m.
  1. (fysikk) forbrenning av et eksplosivt (krutt)
@ deform
  1. hvis opprinnelige funksjon er ødelagt, ikke fungerer som tiltenkt
@ deformere & deformera
  1. forandre formen på slik at noe mister sin funksjon; misdanne
@ deformerer
  1. Presens av deformere
@ deformert
  1. Perfektum partisipp av deformere
@ deformerte
  1. Preteritum av deformere
@ deg
  1. objektsform av du
  2. refleksivt pronomen, første person entall
@ dehumanisere
  1. gjøre mindre human, og/eller menneskeverdig
@ dei
  1. Personleg pronomen, tredje person fleirtall. Det vil seie ei gruppe som inneheld korkje talaren eller tilhøyraren.
@ dei sentraldirigerte økonomiane : sentraldirigert økonomi m. & sentraldirigerte økonomiar & sentraldirigerte økonomier
  1. (økonomi, utellelig) Et økonomisk system i et samfunn hvor priser og fordeling av varer og tjenester, hva som skal produseres og i hvilken mengde, osv., bestemmes sentralt (av staten)
  2. (økonomi, tellelig) En stat eller et samfunn der ovennevnte økonomiske system praktiseres
@ deie : f.
  1. ei jente som arbeider på ein gard eller i ei hushaldning, tenestejente
  2. være deilig, gjøre seg deilig, posere
@ deilig & deiligst & deiligere
  1. svært behagelig
  2. (om mat) velsmakende
  3. (om barn) vakker, søt, yndig
  4. (om personer, slang) pen, som man tiltrekkes av
@ deilighet : f. & deiligheta
  1. (utellelig, sjeldent) Egenskapen å være deilig.
  2. (tellelig, spøkef.) person, spesielt kvinne eller ung jente, som oppleves som spesielt attraktiv, deilig.
@ deira
  1. noko som tilhøyrer dei, eigedomspronomen for 3. person fleirtal, men ikkje refleksivt, då vert sin nytta.
@ deisme : m.
  1. Filosofi som hevder at det fins en gud som har skapt alt, som er handlende og personlig, men han styrer ikke verden eller åpenbarer seg.
@ deja-vu
  1. Feilstaving av déjà vu.
@ dejavu
  1. Feilstaving av déjà vu.
@ dekade : m.
  1. tiår, periode på ti år
@ dekke : n.
  1. noe som dekker over, ting som skjuler, beskytter
  2. skjule, gjemme, hindre i å bli sett eller oppdaget
  3. kle inn eller legge over, sette servise og lignende utover bord
  4. beskytte, verne
  5. være lik, like stor som
  6. nå ut til et område
  7. dekk! til hund, legg deg.
  8. tilfredsstille
  9. (sport) i ballspill; følge en motspiller tett gjennom en hel kamp
@ deklarasjon : m.
  1. erklæring, kunngjøring, offentliggjøring
  2. melding, oversikt, autorisert spesifikasjon
@ deklarativt språk : n.
  1. (programmering) språk som bruker paradigmer fra deklarativ programmering
@ deklaratorisk
  1. at loven kan fravikes gjennom avtale mellom partene, eller gjennom sedvane, kutyme eller annen handelsbruk
@ dekningskjøp : n.
  1. (jus) et kjøp foretatt fra en annen selger enn den som er kontraktsforpliktet til å levere en vare
  2. (økonomi) et kjøp foretatt fordi man er forpliktet til å kunne selge en vare ell. et verdipapir på en gitt dato i fremtiden
@ dekningssalg : m.
  1. (jus) et salg gjennomført etter et foregående salg der tidligere kjøper ikke har kunnet gjøre opp for seg, og der tidligere kjøper vil måtte betale et eventuelt mellomlegg om det nye salget skjer til en lavere pris enn det første
@ dekorering : f.
  1. det å dekorere
@ del : m. & delar & delane & delene
  1. en mindre enhet av en helhet
@ dele & del & delt & deler & delte & delande & delende
  1. Å skille noe fra hverandre, gjøre slik at noe kommer i flere deler/stykker.
  2. Å gi en del av noe en har til noen andre.
  3. (matematikk) å dividere
@ dele inn i
  1. lage ulike grupper, fordele en gitt mengde inn i gitte kategorier
@ delelig
  1. som kan deles
@ delemangel : m.
  1. en situasjon der leverandøren av en vare ikke kan skaffe reservedeler til denne raskt nok
@ delen
  1. bøyningsform av del
@ delepris : m.
  1. den prisen en kunde skal betale for reservedeler til en gitt vare
@ delfinen
  1. bestemt entall av delfin
@ deling : f.
  1. det å dele noe (opp)
  2. (matematikk) divisjon; binær operasjon på to tall, a / b
@ delmengde
  1. (mengdelære) Samling matematiske elementer som er inneholdt i en større (eller lik) mengde; f.eks. er de naturlige tallene en delmengde av de reelle tallene. Representert symbolsk ved ⊂ eller ⊆.
@ delstat : m. & delstatar & delstaten & delstater & delstatane & delstatene
  1. semi-autonom stat som tilhører en føderasjon
@ delta : m, n. & deltak & deltar & deltek & deltok & delteke & deltakande & deltakende
  1. 4. bokstaven i det greske alfabetet (Δ, δ)
  2. bokstaven D (minuskel: d) i det fonetiske alfabet
  3. (geografi) et landområde som er blitt dannet ved avleiringer ved munningen av en elv
  4. være med på
@ deltagelse : m.
  1. det å være med på en gitt aktivitet
  2. (om sorgbearbeiding) det å vise sin medfølelse
@ deltid : f.
  1. stillingsgrad som innebærer at en arbeidstager ikke arbeider full tid hver dag i uken
@ deltidsarbeider : m. & deltidsarbeidere & deltidsarbeideren & deltidsarbeiderne
  1. en arbeidstager som ikke arbeider i full stilling
@ dem
  1. Personleg pronomen, tredje person fleirtall, objektsform. Det vil seie ei gruppe som inneheld korkje talaren eller tilhøyraren.
@ demi-glace : m.
  1. (matlaging, utellelig) Fyldig brun saus brukt i haute-cuisine i seg selv eller som utgangspunkt for andre sauser; basert på mel, fett (olje eller klaret smør) og redusert (innkokt) kjøttkraft, fortrinnsvis fra kalv.
  2. (matlaging, tellelig) Ulike typer av ovenstående, avhengig av om kalv, lam, fugl, fisk, skalldyr eller annet kjøtt er brukt som proteinbase.
@ democid : n.
  1. drap, helst i større skala, på en gruppe mennesker foretatt av en statsmakt som har makt over disse menneskene
@ demografi : m.
  1. studiet av en befolknings sammensetning og størrelse på et gitt tidspunkt, samt utviklingen av populasjonen ;befolkningslære
@ demokrati : n.
  1. (styreform, utellelig) Styre ved folket, spesielt som en regjering, enten direkte, som i det antikke Hellas, eller ved valgte representanter som i mange moderne samfunn.
  2. (politikk, tellelig) En stat under direkte eller representert styre av folket.
@ demokratisk
  1. Som har demokrati, er folkestyrt.
  2. Som har med demokrati å gjøre.
@ demokratisk underskudd : n.
  1. (politikk) en situasjon der et lands folkevalgte organer har gitt bort eller er blitt lovlig fratatt makt over enkeltområder til byråkratiske organisasjoner utenfor landets egne grenser
@ demolering : f.
  1. det å rive noe (ned), fortrinnsvis brukt om større anlegg, minefelt, eiendommer etc.
@ demonstrasjon : m.
  1. kollektiv samling for å påvirke samfunnet til å gjøre noe
  2. (IT) fremvisning av en programvareløsning som ikke nødvendigvis er satt i produksjon
@ demonstrativ : n.
  1. (grammatikk) Demonstrativer peker ut en bestemt referent i motsetning til andre, mulige referenter. Demonstrativer i norsk er denne/dette/disse (desse) og den/det/de (dei).
  2. protesterende, demonstrerende
  3. På en demonstrerende måte.
@ demonym : n.
  1. (lingvistikk) innbyggernavn; betegnelser som brukes på personer fra et bestemt geografisk område.
@ dempe
  1. roe, redusere
@ demre
  1. dukke opp, komme til syne
  2. bli (gradvis) klarere
@ den
  1. personlig pronomen, tredjepersons entall, hann- og hunnkjønn; omhandler objekter
  2. påpekende pronomen, tredjeperson entall
  3. påpekende artikkel, hannkjønn og hunnkjønn
@ den bedre halvdel : bedre halvdel m. & bedre halvdeler
  1. (familie, dagligdags) En persons ektefelle eller kjæreste; ofte brukt humoristisk eller som tegn på respekt.
@ den bedre halvdelen : bedre halvdel m. & bedre halvdeler
  1. (familie, dagligdags) En persons ektefelle eller kjæreste; ofte brukt humoristisk eller som tegn på respekt.
@ den sentraldirigerte økonomien : sentraldirigert økonomi m. & sentraldirigerte økonomiar & sentraldirigerte økonomier
  1. (økonomi, utellelig) Et økonomisk system i et samfunn hvor priser og fordeling av varer og tjenester, hva som skal produseres og i hvilken mengde, osv., bestemmes sentralt (av staten)
  2. (økonomi, tellelig) En stat eller et samfunn der ovennevnte økonomiske system praktiseres
@ den som ler sist, ler best
  1. Det er ikke alltid lurt å hovere over andres ulykke.
@ den vestlige halvkule
  1. (geografi) geopolitisk betegnelse for det amerikanske kontinent og tilhørende øyer og hav
@ denar : m.
  1. myntenhet i Makedonia, 1 denar = 100 deni
@ dendrittisk struktur : n.
  1. Fin kornform hos metaller, oppstår ved rask avkjøling.
@ denge
  1. slå noen eller noe hardt og vedvarende
@ denna
  1. Pekende pronomen i hankjønn/hunkjønn entall; dialektform av denne.
@ denne
  1. peikande pronomen, gjerne om ting som er innanfor rekkevidda til talaren, ulikt den
@ denotasjon : m.
  1. Ordets eksakte betydning. Til forskjell fra konnotasjon.
@ deportasjon : m.
  1. bortvisning
  2. forvisning
@ deppe
  1. (dagligt.) være lei seg, være nedbrutt
@ der
  1. indikerer plassering lenger borte enn fra utgangspunktet
@ dere
  1. personlig pronomen, andre person, flertall: tiltalepronomen til flere; tiltale til to eller flere personer
@ deres
  1. noe som tilhører dere, eiendomspronomen for 2. person flertall.
  2. noe som tilhører dem, eiendomspronomen for 3. person flertall, men ikke refleksivt, da brukes sin.
@ deretter
  1. etter det som nettopp ble nevnt, etterpå
  2. som er forventet ut fra det som nettopp ble nevnt
@ derfor
  1. av en bestemt grunn, refererer til noe som tidligere er fastslått; på grunn av, for dét
  2. setningsadverbial
@ derivasjon : m.
  1. (matematikk) Det å derivere.
@ derivere & derivera
  1. (matematikk, transitivt) bestemme den deriverte av en funksjon
  2. (transitivt) avlede av noe annet
@ deriverer
  1. Presens av derivere
@ derivert
  1. Perfektum partisipp av derivere
@ derivert funksjon : m.
  1. (matematikk) om en funksjon, en annen funksjon der verdien for hvilken en hver verdi av den uavhengige variabelen er lik stigningskurven til den gitte funksjonen ved denne verdien for den uavhengige variabelen.
@ deriverte
  1. Preteritum av derivere
@ dermed
  1. på grunn av noe, som følge av noe
@ derom
  1. om det
@ derpå
  1. noko skjer etter noko anna vi veit har skjedd
@ dersom
  1. Ord som binder sammen og setter en betingelse for noe; hvis dette, så gir det dette.
@ dert : m.
  1. (slang) en liten mengde
  2. (slang) klatt, liten klump
@ derved
  1. på grunn av noe, som følge av noe
@ des.
  1. Forkortelse for måneden desember.
@ deselerasjon : m.
  1. (fysikk) kraft som blir utført på et legeme i motsatt retning av fartsretning, negativ akselerasjon
@ desember : m.
  1. tolvte måned i året
@ desemberdag : m.
  1. dag i desember
@ desembermåned : m.
  1. måneden desember
@ desembervær : n.
  1. været i en desembermåned
@ desennium : n.
  1. (tid) Periode på ti år, tiår, dekade.
@ desentralisere
  1. Å utflytte makt og kapital fra sentrale områder.
@ desert
  1. Feilstaving av dessert.
@ desidert
  1. Klart, overlegent, avgjort, bestemt, hevet over tvil, uomtvistelig.
@ design : mn.
  1. formgjeving, hvordan noe er utformet
@ desiliter : m.
  1. (måleenhet) ei enhet for måling av volum; 0,10 liter
@ desimal : m.
  1. (matematikk) Fraksjonsdel av et tall, brukt for å dele opp heltall.
@ desimaltal : n.
  1. (matematikk) Tall satt sammen av heltall og desimaler.
@ desimaltall : n.
  1. (matematikk) Tall satt sammen av heltall og desimaler.
@ desimeter : m.
  1. (måleenhet) ei enhet for måling av lengde; 0,10 meter
@ desinfisere & desinfisera
  1. Gjøre desinfisert, bakteriefritt.
@ desinfiserer
  1. Presens av desinfisere
@ desinfisering : f.
  1. Det å desinfisere.
@ desinfisert
  1. Perfektum partisipp av desinfisere
@ desinfiserte
  1. Preteritum av desinfisere
@ deskriptiv
  1. beskrivende; som sier noe om virkeligheten
@ desse
  1. fleirtal av denne
@ dessert : m.
  1. (mat) En rett tiltenkt spist like etter middag eller annen matrett, består gjerne av søt mat
@ dessuaktet
  1. (litterært) tross dette, likevel
@ dessuten
  1. i tillegg til det, i tillegg til noe annet.
@ dessverre
  1. beklageligvis, uheldigvis
@ destillasjon : m.
  1. (kjemi) Det å destillere; prosess der man skiller stoffer i en væskeblanding fra hverandre ved fordampning fulgt av kondensasjon.
@ destillere
  1. (kjemi) Å skille stoffer i en væskeblanding fra hverandre ved fordampning fulgt av kondensasjon; å skille stoffer fra hverandre ved destillasjon.
@ desto : [de´sto]
  1. (brukt foran komparativ) i samme grad; så mye
@ desverre
  1. Feilstaving av dessverre.
@ det
  1. Personleg pronomen, tredje person, eintal, inkjekjønn.
  2. Peikande pronomen; inkjekjønn av den.
  3. Føresett ubestemt artikkel; inkjekjønn av den
@ det blandede tallet : blandet tall n. & blandede tall
  1. (matematikk) Tall som består både av heltall og brøk, f.eks. .
@ det er for sent å snyte seg når nesen er borte
  1. Det er bedre å gjøre med én gang noe man uansett må gjøre enn å vente til det er nytteløst.
@ det er ikke gull alt som glimrer
  1. Ting som ser verdifulle ut behøver ikke nødvendigvis være det.
@ det glatte lag
  1. sterkt kritisk utskjelling
@ det var en gang
  1. vanlig start for eventyr
@ detaljert
  1. rik på detaljer; som omfatter alle, også de mindre, aspektene av noe
@ detaljhandel : m.
  1. salg av varer direkte til forbruker eller husholdninger
@ determinativ
  1. (grammatikk) bestemmelsesord; ord som står til et substantiv og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet
  2. et ideogram som brukes for å markere klasser av ord i piktografisk skrift
@ detonasjon : m.
  1. (fysikk) omsetning av et eksplosiv ved en kraftig trykkbølge som forplanter seg med overlydsfart gjennom stoffet
@ dette & dettet
  1. plutseleg og utan vilje å flytta seg nedover; miste fotfeste, kontakt eller grep
  2. inkjekjønn av denne
@ detter
  1. Presens av dette
@ deus ex machina : m.
  1. noe som griper uventet inn (til hjelp) i en vanskelig situasjon
@ deuterium : n.
  1. (kjemi, utellelig) isotop av hydrogen med ett nøytron, kjemisk formel 1H eller D
@ devise : f.
  1. setning eller noen få ord med et innhold som noen forsøker å etterleve
@ devon : m.
  1. (geologi) Periode i jordens oldtid; begynte for 416 millioner år siden og sluttet for 359 millioner år siden.
@ dhivehi : m.
  1. (språk) indoarisk språk, snakket på Maldivene samt på den indiske øya Maliku
@ di
  1. eieform for hunkjønnsord av du. (Bare unntaksvisbrukt i riksmål.)
  2. dativ av det, nytta i ord som for di/fordi, av di og difor
@ dia-
  1. over, gjennom
@ diabetes : m.
  1. sykdom der man har kronisk høyt blodsukker på grunn av manglende insulinregulering; kortform for diabetes mellitus
@ diabolisme : m.
  1. dyrkelse av djevelen
@ diafyse : m.
  1. (anatomi) rørknokkelens midtstykke, som befinner seg mellom de to metafyser.
@ diagonal : m.
  1. Noe som er satt diagonalt eller tvers igjennom noe.
  2. (geometri) Rett linje fra ett hjørne i en mangekant til et annet, uten at linjen treffer noen side.
  3. skråttløpende; som går på skrått
@ diakake : f.
  1. kake tilpasset diabetikere, slik at ingredienser som påvirker blodsukkeret er tatt bort eller erstattet av andre ingredienser
@ diakon : m.
  1. (yrke) person med høyere utdannelse som arbeider med helsefag i en kirkelig sammenheng
  2. (om eldre forhold) kirkelig tjener som opprinnelig hadde ansvar for de spesielt trengende, som fattige og syke
@ dialekt
  1. talemålsvariant av et språk
@ diamant : m.
  1. klar edelsten, bestående av karbon
@ diameter : m.
  1. (geometri) Linje som går fra et punkt på en sirkels periferi til et annet på den andre siden, gjennom sirkelens sentrum
  2. (geometri) Linje som går fra et punkt på en kules overflate til et annet på den andre siden, gjennom kulens sentrum
  3. (geometri) Lengden på en linje som beskrevet i definisjonene ovenfor.
@ diaré : m.
  1. (sykdom) Lidelse der avføringen skjer hyppig og har en flytende konsistens.
@ dias : n.
  1. lysbilde
@ dickpic
  1. et bilde av en penis, oftest i sammenheng med at noen tar bilde av seg selv og sender til andre
@ die & di & dia & diar & dier & diet & diande & diende
  1. drikke eller gi pupp.
@ diesel : m.
  1. (utellelig) Drivstoff utvunnet av olje i et raffineri. Brukes til eksplosjons-motorer blant annet i kjøretøy og aggregat.
@ diett : m.
  1. regulert matinntak - oftest midlertidig - pga. sykdom eller for å gå ned i vekt
@ diff : m.
  1. kortform av differanse
@ differensialsperre : f.
  1. en mekanisme som låser sammen de to drivakslene ut fra differensialen på et firehjulsdrevet kjøretøy slik at akslene roterer med samme turtall
@ diffus
  1. med konturer som er vanskelig å skjelne fra omgivelsene; med udefinert plassering eller avgrensing; utydelig
  2. (overført) uklar; ikke klart definert; med konturer som er vanskelig å skjelne fra omgivelsene
@ diffusjon : m.
  1. spredning, gjennomtrengning, blanding
  2. (fysikk) uregelmessig spredning av lysstråler fra en ru overflate
  3. (kjemi) væsker og gassers blanding med hverandre på grunn av molekylenes bevegelse
@ difteri : m.
  1. infeksjon i nese og hals
@ dig
  1. (foreldet) deg; objektiv og refleksiv form av du
@ diger & digre
  1. veldig stor
@ digg
  1. bra; deilig
  2. (om person) med et bra utseende; vakker, kjekk
  3. i situasjoner; veldig godt; veldig bra
@ digital informasjon
  1. informasjon basert på en kombinasjon av det binære tallsystemet, 0 og 1
@ diglossi
  1. en forholdsvis stabil språksituasjon innenfor et gitt samfunn eller område, der et høyspråk og et lavspråk lever side om side
@ digraf : m.
  1. (lingvistikk) to bokstaver, som representerer én lyd
@ digresjon : m.
  1. sidesprang fra hovedemne
@ dikkedal : m.
  1. (sjøfart) fortøyning, maritim struktur når eit skip eller fartøy fortøyer med trosse, og legg til når det ikkje er mulig å fortøye til kai, eller kaia er for kort. I samband med tømmerfløyting blir det brukt til fortøyning av tømmerlenser.
@ dikkedarar
  1. unødvendig omsvøp
@ dikkedarer : /dɪkəˈdɑːɾəɾ/
  1. unødvendig omsvøp
@ dikotomi : m.
  1. todeling
  2. (matematikk) deling i to fullstendige og disjunkte underklasser
  3. (botanikk) gaffelforgrening
@ dikt : n. & dikti & diktene
  1. poetisk produkt, kunstnerisk stykke tekst, ofte skrevet med viss rytme og på rim
@ dikta
  1. bøyningsform av dikt
  2. bøyningsform av dikte
@ diktar : m.
  1. alternativ skrivemåte av dikter
@ diktatur : n.
  1. (styreform) stat som styres av en person som ikke er folkevalgt, en diktator
@ dikte
  1. skrive poesi
@ dikter : m.
  1. person som skriver poesi
@ diktere & diktera
  1. beordre, bestemme
  2. lese opp til ordrett avskrift
@ dikterer
  1. Presens av diktere
@ diktert
  1. Perfektum partisipp av diktere
@ dikterte
  1. Preteritum av diktere
@ diktet
  1. bestemt entall av dikt
@ dilettant
  1. (nedsettende) Negativ omtale om en person som utgir seg for å ha fagkunnskap uten å ha dette i tilstrekkelig grad.
  2. Person som liker kunst, men har ingen stor kunnskap om dette.
  3. Begrep om en som kan sidestilles med amatør, en som har interesse og snakker om et fag uten å ha formel utdannelse i faget.
@ dim.
  1. (grammatikk) forkortelse for diminutiv
  2. (musikk) forkortelse for diminuendo
@ diminutiv : [dimi´n:utiv] n.
  1. (grammatikk) et avledet ord som betegner noe mindre (eller yngre) enn ordet det er avledet av; mye brukt i blant annet nederlandsk og tysk, som «Mädchen» eller «meisje» (diminutiv av henholdsvis kvinne og jente)
  2. som virker forminskende
@ din
  1. eieform av deg der objektet er i entall og ikke i intetkjønn
@ dinar : m.
  1. myntenhet i Serbia og Montenegro, 1 dinar = 100 para (serbisk: 1 dinar = 100 para, flertall: dinara)
@ dine
  1. eieform av deg; flertall av din
@ dingsbums : m.
  1. Gjenstand man ikke helt kan eller husker navnet på
@ dinosaur : m.
  1. virveldyr utbredt i de geologiske periodene trias, jura og kritt; dyr som tilhørte kladen Dinosauria
  2. (overført) eldre person
@ diode : m.
  1. (elektronikk) en topolet elektrisk/elektronisk komponent hvor de to polene kalles anode og katode
@ diploid
  1. (genetikk) om celler, som har to sett med kromosomer
@ direkte : [dire´ktə], [di´r:ektə]
  1. uten omveier eller mellomledd
  2. som går rett på sak; uten omsvøp
@ direktør : m.
  1. Toppsjef i en bedrift.
@ dirk : m.
  1. (verktøy) innretning brukt til å åpne en lås uten den nøkkelen som passer i låsen
@ dirke & dirk
  1. åpne en lås med annet verktøy enn den nøkkelen som passer i låsen
@ dis : m.
  1. lett synlig luftfuktighet, lett tåke
@ disco : m.
  1. Kortform av diskotek.
  2. (dans, utellelig) En type musikk og dans populær på diskotek.
@ disig
  1. (om luft) preget av eller fullt av dis
@ disiplin : m.
  1. (utellelig) det at orden opprettholdes, regler følges
  2. delområde, særlig innen vitenskap og sport
@ disiplinere
  1. lære opp til å følge regler, lære disiplin
@ disiplinert
  1. som har lært disiplin, er kjent med og følger gitte regler
@ disippel : m.
  1. læregutt, elev
  2. En som er sterkt påvirket av en annen.
  3. Følger av – eller tilhenger av – person som forkynner en (ny) religiøs lære
    1. (bibelsk) Følger av Kristus.
@ diskret
  1. som ikke merkes så mye, som ikke utmerker seg, som ikke påkaller unødig oppmerksamhet
  2. som kan opptre fortrolig, ettertenksom, stille, dempet
  3. noe som ikke henger sammen med noe annet, som eksisterer for seg selv
  4. (matematikk) punktvis, stegvis, ikke kontinuerlig
  5. (topologi) en mengde hvori hvert punkt har en omgivelse hvis snitt med mengden kun gir det opprinnelige punktet; en mengde der det alltid kan sies å finnes en "minste avstand" (som er større enn null) mellom to punkt
@ diskriminere
  1. behandle nedlatende, forskjellsbehandle, særlig om forhold i samfunnet der enkelte grupper kan oppleve at deres rettigheter ikke ivaretas
  2. skjelne
@ diskré
  1. som ikke merkes så mye, som ikke utmerker seg, som ikke påkaller unødig oppmerksamhet
  2. som kan opptre fortrolig, ettertenksom, stille, dempet
  3. noe som ikke henger sammen med noe annet, som eksisterer for seg selv
  4. (topologi) en mengde hvori hvert punkt har en omgivelse hvis snitt med mengden kun gir det opprinnelige punktet; en mengde der det alltid kan sies å finnes en "minste avstand" (som er større enn null) mellom to punkt
@ diskusjon : m.
  1. meiningsutveksling, samtale der ein kjem med ulike synspunkt og drøftar dei
@ diskutere & diskutera
  1. drøfte og uttrykkje meiningar
@ diskuterer
  1. Presens av diskutere
@ diskutert
  1. Perfektum partisipp av diskutere
@ diskuterte
  1. Preteritum av diskutere
@ disponere
  1. råde over noe og ha rett til å bestemme hvordan det skal brukes
  2. tilrettelegge og bygge opp på en bestemt måte
@ disse
  1. fleirtal av denne
  2. Konstruksjon med ein bevegeleg del som kan svinge fram og tilbake; mest nytta i leik.
  3. Å dirre svakt.
  4. Å gynge att og fram, nytte ei disse (subst.).
  5. Uttale seg nedsetjande om nokon eller noko; rakke ned på.
@ dissekere & dissekera
  1. finskjære med skarp kniv
@ dissekerer
  1. Presens av dissekere
@ dissekert
  1. Perfektum partisipp av dissekere
@ dissekerte
  1. Preteritum av dissekere
@ dissens : m.
  1. avvik fra en flertallsbeslutning, meningsforskjell, uenighet
@ distanse : m.
  1. fysisk avstand, lengde
  2. (overført) avstand, perspektiv; det å kunne se noe utenifra
@ distingvert
  1. som skil seg positvt ut, av ein høgare klasse, fornem
@ distrikt : n.
  1. administrativt område
  2. uformelt definert landområde, område rundt noe
  3. landlige områder; motsatt av tettbebyggelse eller byområder
@ distré
  1. som lett lar seg distrahere, som lett glemmer hva man holder på med
@ dit : /di:t/
  1. i retning lenger bort fra den som snakker
@ ditche
  1. (slang) svikte, forlate
  2. (slang) droppe, ikke være med på
@ dittografi : m.
  1. (Som oftest) feilaktig dobbeltskriving av en bokstav, stavelse eller et ord
  2. Feilene som kommer frem som resultat av dette
@ diuretisk
  1. urindrivende
@ diva
  1. en dyktig og beundret person (gjerne sangerinne eller skuespillerinne) som er klar over sin status og forventer at andre føyer seg etter hennes (el. hans) ønsker og innfall
@ divan : m.
  1. En sofa som skiller seg ut fra konvensjonelle modeller ved ikke å ha ryggstøe eller armlener, normalt dekket av et teppe og/eller store puter.
@ diverse
  1. Som kommer fra forskjellige steder, ikke tilhører en bestemt gruppe, kan brukes som merkelapp eller navn for det som er «til overs».
@ dividere & dividerer
  1. (matematikk) Å utføre en divisjon, dele ett tall på et annet, f.eks. dele 6 på 3.
@ divisjon : m.
  1. (matematikk) Det å dividere; spesielt elementær aritmetikk, motsetning til multiplikasjon.
  2. (militært) innen landmilitær virksomhet, et stort militært forband, vanligvis med rundt 10 000 soldater.
  3. (militært) innen sjøforsvaret, en gruppe fra 2 til 4 fartøy av samme type, under kommando av en divisjonssjef ombord på ett av fartøyene.
  4. (sport) undergruppe i seriesystem for lagsport.
@ divisor : m.
  1. (matematikk) et tall som et annet tall blir delt på.
@ djerv
  1. modig, uredd, dristig
@ do : m.
  1. toalett
  2. (musikk) første tone på durskalaen
@ dobbel
  1. med to ganger så stor mengde av noe
  2. som består av to (like) elementer; som forekommer to ganger
  3. som kan tolkes ell. utledes på to forskjellige måter
@ dobbel bokføring : f.
  1. (økonomi) måte å føre regnskap på, kjennetegnet ved at hver utgiftspost føres som en inntekt på én konto og en utgift på en annen
@ dobbeldans : m.
  1. (langrenn) en skiteknikk innenfor den stilarten som kalle skøyting der løperne bruker begge stavene samtidig i hvert fraspark.
@ dobbelseng
  1. Feilstaving av dobbeltseng.
@ dobbeltbekkasin : m.
  1. (fugl) vadefugl i snipefamilien, noe større enn enkeltbekkasin. (lat. Gallinago media)
@ dobbeltstjerne : f.
  1. (astronomi) En gruppe av to stjerner, som av den innbyrdes tyngdekraften blir holdt fast i lukkede banekretsløp om hverandre.
@ doble
  1. å gjøre noe to ganger så mye som det er
@ dodekaeder : n.
  1. (geometri) et polyeder med 12 sideflater
@ dodo : m.
  1. (fugl) utdødd fugl i drontefamilien, vitenskapelig navn Raphus cucullatus.
@ dog
  1. likevel
  2. like fullt
  3. ikke desto mindre
@ dogge
  1. (sjøfart) (om båt) ligge stille
  2. (udokumentert) Å ha samleie med
@ dogmatisk
  1. Som angår dogmer.
  2. ensidig, dogmebundet, trangsynt, unyansert
@ doktor : m.
  1. person som har tatt doktorgrad ved universitet eller høyskole
  2. (yrke, medisin) fagperson med autorisasjon fra myndighetene og med tittelen cand. med.
@ doktorgrad : m.
  1. Høyeste akademiske grad man kan oppnå ved et universitet.
@ doktrine : m.
  1. Læresetning
@ doktrinær
  1. om en person, som følger en bestemt lære bokstavelig
@ dokument : n. & dokumenter
  1. skriftleg utgreiing, skriftstykke
@ dokumentar : m.
  1. film om faktiske hendelser eller fakta
@ dokumentet
  1. bestemt entall av dokument
@ dolce far niente
  1. det søte slaraffenliv; hvor deilig det er ikke å gjøre noe
@ dolk : m.
  1. kniv med egg på begge sider av bladet
@ dollarglis : n.
  1. stor, amerikansk bil fra 1950-tallet til 1970-tallet
@ dollbord : n.
  1. (sjøfart) solid plankegang ovenpå dekket langs skipssiden og som omslutter spantenes øvre ende
@ dom : m. & domar & dommar
  1. personleg pronomen tredje person fleirtal i fleire dialekter
  2. (jus) avgjerd i ei rettsak
  3. endeleg, autoritativ avgjerdsle
  4. kritisk vurdering
  5. vesen, væremåte, sjå og -dom
  6. Hovudkyrkje, domkyrkje/domkirke
  7. Kuppelforma takkonstruksjon
  8. grann
@ domar : m. & domaren
  1. (jus) Offentlig person som har ansvar for dømmende virksomhet ved domstolsbestemmelser.
  2. Person som avgjør noens eller noes skjebne i sak.
  3. (sport) Person som dømmer ved konkurranser, leder konkurransen og ser til at reglene følges.
@ domene : n.
  1. felt, spesialområde
  2. (biologi) kategori bestående av et eller flere riker
  3. (edb) unik, hierarkisk oppbygget navnestreng som benyttes til adressering på Internett
  4. (matematikk) alle verdier en funksjon kan ta som argument; definisjonsmengde
@ domenetap
  1. at et språk taper terreng til et annet sterkere språk på ulike områder av samfunnslivet
@ dommar : m.
  1. Person som avgjer noko, med mynde til å ta avgjerder.
  2. (jus) person tilsett i ein domstol, med mynde til å treffe dømmande avgjerder
  3. (sport) person som dømmer ved konkurransar, leder konkurransen og ser til at reglane blir følgt
@ dommer : m.
  1. (jus) Offentlig person som har ansvar for dømmende virksomhet ved domstolsbestemmelser.
  2. Person som avgjør noens eller noes skjebne i sak.
  3. (sport) Person som dømmer ved konkurranser, leder konkurransen og ser til at reglene følges.
  4. bøyningsform av dom
@ dompap : m.
  1. (fugl) Liten grå og svart fugl med rødt bryst i finkefamilien, lat. Pyrrhula pyrrhula
  2. dumrian, tosk
@ domstol : m. & domstolen
  1. styresmakt med rett til å dømme
@ donator : m.
  1. giver av større gave
@ donere & donera
  1. gi bort penger eller gaver, ofte til et bestemt formål
@ donerer
  1. Presens av donere
@ donert
  1. Perfektum partisipp av donere
@ donerte
  1. Preteritum av donere
@ dongeri : m.
  1. et sterkt, indigoblått bomullstøy som brukes mest i slitesterke fritids- og arbeidsklær, særlig bukser
@ dongeribukse : f.
  1. (klesplagg) en bukse fremstilt av dongeri, også kalt denim, et grovt bomullsstoff.
@ doning
  1. redskap til å ta seg fram med: kjøregreie
@ dopapir : n.
  1. En rull med papir som man kan rive stykker av. Brukes til å rengjøre endetarmsåpningen etter et toalettbesøk.
@ dopplereffekt : m.
  1. (fysikk, utellelig) Den tilsynelatende endringen i frekvens eller bølgelengde til en bølge som er mottatt av en observatør som flytter seg relativt til bølgenes kilde.
@ dorafobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for dyrepels.
@ dorme
  1. halvsove, slumre; sove lett
@ dotter : n.
  1. (familie) Jente som er barnet til nokon, jente sett i forhold til foreldra.
@ doula : m.
  1. profesjonell person (fødselshjelper) som gir emosjonell, fysisk, informativ og praktisk støtte til en kvinne før, under og etter en fødsel
@ doven
  1. som ikke orker å gjøre mye eller noe i det hele tatt
  2. (om øl) som har stått for lenge og derfor mistet kullsyre og smak
  3. (om kroppslemmer) som er lett følelsesløse på grunn av midlertidig dårlig blodtilførsel; nummen
@ dovendyr : n.
  1. jungeldyr som har veldig langsom forbrenning, og dermed sover mye og beveger seg svært tregt.
  2. lat person
@ dovring : m.
  1. (demonym) person fra Dovre i Oppland
@ dra
  1. (intransitivt) reise, forflytte seg til et annet sted
  2. (transitivt) ta tak i noe og trekke
@ dra dit pepperen gror
  1. (overf.) forsvinne langt av sted
@ dra skinnet av pølsen
  1. (overf.) ha nok krefter til å få jobben gjort
@ dra til helvete
  1. (overf.) uttrykk for sinne eller raseri mot noen eller noe
@ drabla
  1. god, veldig, utrolig; brukes for å forsterke noe
@ dradd
  1. Perfektum partisipp av dra, drage
@ drag : n.
  1. Linje eller trekk som kjennetegner et ansikt eller en sinnsstemning.
  2. En viss mengde luft, tobakksrøyk el.l. som inhaleres i én bevegelse.
@ drage : m. & dragen & drager
  1. (mytologi) En skapning med visse likhetstrekk med øgler. Har skjellete hud, i noen tilfeller kan de fly, eller puste ild.
  2. Leke, vinge av papir, festet i en line som flyr i vinden.
  3. (nedsettende) Fiendtlig og uvennlig kvinne.
@ drager : m.
  1. bjelke, bærebjelke
@ drake : m.
  1. Leke, vinge av papir, festet i en line som flyr i vinden.
  2. Mytologisk skapning, med visse likhetstrekk med øgler. Har skjellete hud, i noen tilfeller kan de fly, eller puste ild.
@ drakk
  1. Preteritumsformen av drikke
@ dramaturgi
  1. Oppbygningen av en dramatisk tekst.
@ drammensar : m.
  1. (demonym) person fra Drammen i Buskerud
@ drammenser : m.
  1. (demonym) person fra Drammen i Buskerud
@ drangedøl : m.
  1. (demonym) person fra Drangedal i Telemark
@ drar
  1. Presens av dra, drage
@ dratt
  1. Perfektum partisipp av dra, drage
@ dratta
  1. -a infinitiv av dratte
@ dratte & dratta & drattar & dratter & drattet & drattande & drattende
  1. falle brått og gjerne klumsete
@ draum : m.
  1. (psykologi) Psykisk framstilling og prosess som viser seg som ytre opplevinger og bilete, oppstår under svevn eller utan medvit.
  2. håp, ynskje
@ dregg : m.
  1. (sjøfart) et lite anker
@ dreie & drei
  1. bevege rundt, i ring; rotere helt eller delvis
  2. lage noe på en dreiebenk
  3. lage noe på en dreieskive
@ dreiemoment : n.
  1. (fysikk) en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon om sin egen akse
@ dreis : m.
  1. (dagligdags, utellelig) fart, håndlag
@ dreiv
  1. Preteritumsformen av drive
@ drekka
  1. (uformelt) drikke alkohol (område: Østlandet)
@ drekke
  1. (uformelt) drikke alkohol (område: Østlandet)
@ drektig
  1. om dyr: som bærer unger; svanger
  2. (sjøfart) om skip: som har en viss lasteevne
@ drektighet : f. & drektigheta & drektigheten & drektigheter & drektighetene
  1. (utellelig) egenskapen å være drektig, om graviditet hos pattedyr
  2. (sjøfart, utellelig) et fartøys lasteevne / registrerte tonnasje
@ dreng : m.
  1. gardsgutt
@ drepe
  1. (transitivt) ta livet av noen eller noe
  2. bli kvitt
@ dress : m.
  1. klesdrakt der bukse og jakke ofte også vest - hører sammen. Ofte brukt til fint eller som kontorantrekk.
  2. mest i sammensetninger: plagg som dekker minst det samme området som bukse+jakke, evt. også hender, føtter osv.
@ drett
  1. fiskefangst
  2. drag, trekk i luften
@ drev
  1. Preteritumsformen av drive
@ drevet
  1. Perfektum partisipp av drive
@ drevsjøing : m.
  1. (demonym) person fra Drevsjø i Hedmark
@ drevsjøingen
  1. bestemt entall av drevsjøing
@ drible & dribla & driblar & driblet
  1. (fotball) lirke fotballen forbi en motspiller
@ dribler
  1. Presens av drible
@ drikke : f. & drikk & drekka & drikker & drikker & drukket
  1. å ta til seg væske
  2. spesielt om alkohol, ta til seg alkoholholdig væske
  3. væske som kan drikkes
@ drikke seg til mot
  1. drikke så mye alkohol at ens kritiske sans sløves
@ drikking : f.
  1. det å drikke, ta til seg væske
  2. det å drikke alkoholholdig væske
@ drill : m.
  1. (verktøy) håndholdt verktøy for å lage hull i hardt materiale med
@ drink : m.
  1. en servering alkoholholdig drikke
@ dristig
  1. som ikke er redd for å ta sjanser, som har mot og vilje til å gjøre noe krevende eller farlig
  2. utfordende, gjerne på en seksuell måte
@ dristighet : f. & dristigheta
  1. vågemot, fryktløshet
  2. (litterært) det å være vågal, tore å si eller gjøre noe frekt
@ drit : m.
  1. (vulgært) dritt, bæsj, avføring
  2. (dagligdags) enhver substans som er møkkete eller motbydelig
  3. noe dårlig
@ drite
  1. slippe ut avføring via endetarmen
@ drite på draget
  1. (overf.) gjøre en stor tabbe; dumme seg ut
@ dritt : m.
  1. (dagligdags) ekskrement, avføring
  2. (dagligdags) enhver substans som er møkkete eller motbydelig
  3. noe som har dårlig kvalitet
@ drittpakke : f.
  1. Bevisst utlevering av skadende, vanligvis sann, informasjon om en person, selskap, organisasjon etc.
@ drivaksel : m.
  1. (motordel) aksel som overfører rotasjonsbevegelse fra en maskins energikilde (motor) til andre deler av maskinen
@ drive & driver
  1. holde i gang
  2. lede noen ell. noe
  3. følge med strømmen
@ driveplikt : f.
  1. (landbruk, utellelig) At en gård må drives for at man skal få lov å eie den, enten av eieren selv eller ved at den forpaktes bort til en annen person.
@ driver : [dri:`vər] m.
  1. person som står for driften av noe
  2. (statistikk) en faktor som påvirker en funksjon
  3. (informatikk) en datafil som inneholder informasjon om hvordan en datamaskin eller programvare skal oppføre seg
@ drivhus : n.
  1. et hus av glass eller gjennomsiktig plast hvor planter vokser raskere enn ute, fordi varmen fra solen blir fanget innenfor glasset eller plasten
@ drivstoff : n.
  1. Produkter som kan brukes til fremdrift av f.eks. kjøretøy
@ dro
  1. Preteritumsformen av dra, drage
@ drog
  1. Preteritumsformen av dra, drage
@ dromedar : m.
  1. Dyr i kamel-slekten som til forskjell fra baktriakamel og vanlig kamel kun har én pukkel, istedet for to. (lat. Camelus dromedarius)
@ dronning : f. & dronninger & dronningene
  1. kvinnelig regent i en uavhengig stat, spesielt en som arver posisjonen
  2. en konges kone
  3. en kvinne eller ting ansett for utstående eller eksellent
  4. en kvinne eller jente som er valgt til å ha den viktigste rollen under en festival eller et event
  5. (sjakk) Den mektigste sjakkbrikken som hver spiller har
  6. spillkort som viser en etterligning av en dronning, vanligvis rangert mellom knekt og konge.
  7. (entomologi) dominerende hunkjønnsinsekt i en koloni av maur, veps, bier etc.
@ dronninga
  1. bestemt entall av dronning
@ dronningane
  1. bestemt flertall av dronning
@ dronningar
  1. ubestemt flertall av dronning
@ dronningen
  1. bøyningsform av dronning
@ dronningi
  1. tidligere bøyningsform av dronning
@ droppe ut
  1. avslutte noe før tiden, hoppe av, falle fra
@ drops
  1. lite, hardt sukkertøy av tørka fruktsaft
@ drosje : mf.
  1. Transportmiddel hvor sjåføren kjører en eller flere personer, vanligvis i en personbil eller minibuss, mot betaling.
@ dross
  1. Slagg fra smeltet metall. Dross består som regel av metall og oksider fra smelten og legeringselementer.
@ drost : [dråst] m.
  1. (om eldre forhold) embedsmann i middelalderen som i de nordiske land, i Slesvig hertugdømme og i flere tyske land, var den øverste av kongens rådgivere, og noen ganger også hans stedfortreder
@ drott : m.
  1. Høytstående person, adelsmann eller statsoverhode i førkristen tid.
@ drue : f.
  1. (frukt) Søtt bær, vokser i klaser på drueranker. Råvare for produksjon av vin og rosiner.
@ drukne
  1. dø pga. respirasjonssvikt (kvelning) etter opphold i eller under vann eller annen væske
  2. (transitivt) få noen til å drukne
  3. få uoverkommelig mye av noe, f.eks. arbeid, regninger
@ drumlin : m.
  1. Spesiell landsskapsform forårsaket av isbreer, består av en svakt hvelvet langstrakt haug dannet av bunnmorene fra en isbre i bevegelse. Lengderetningen følger isebvegelsen og den er normalt bredere i enden som vender mot isbevegelsesretningen.
@ druse : f.
  1. (mineralogi) samling krystaller på felles underlag, gjerne hulrom i et fjell
  2. (botanikk) stjerneformet krystall i planters cellesaft
  3. livlig og drivende kvinne
  4. en svær og tung skapning (av hunnkjønn)
  5. å drysse eller hølje (ned)
  6. dette, falle tungt
  7. springe vilt, storme fram, styrte eller falle ut
  8. (slang) støte, slå eller sparke hardt, gjerne i tilknytning til ballspill. (slang)
@ dryge
  1. gjøre drøyere, lengre
@ drypp : n.
  1. dråpe som faller
  2. (som lydord) lyden som lages av ovenstående
  3. (medisin) midlertidig stans av blodtilførselen til hjernen
@ dråpe
  1. Liten ansamling av væske.
@ dråpe i havet : f.
  1. så lite av noe at det egentlig ikke spiller noen rolle
@ drøbakianer : m.
  1. (demonym) person fra Drøbak i Frogn kommune i Akershus
@ drøbaking : m.
  1. (demonym) person fra Drøbak i Frogn kommune i Akershus
@ drøfte
  1. (transitivt) riste noko opp og ned
  2. (transitivt) reinske korn ved å riste og skake det
  3. (transitivt) skifta ord om ei sak, gå gjennom og gjøre greie for alle sider; diskutere
    1. (transitivt) (matematikk) Finne ut så mye som man kan
@ drøm : m.
  1. (psykologi) Psykisk forestilling og prosess som viser seg som ytre opplevelser og bilder og som oppstår under søvnen eller ved ubevissthet.
  2. håp, ønske
@ drømme & drøm
  1. det å ha en drøm; se bilder og tenke mens man sover
  2. det å ha en drøm; tenke på et håp eller ønske man har
@ drønnende
  1. som drønner
@ drøs : n.
  1. småprat, samtale om løst og fast
@ drøse
  1. småprate
@ drøvel : m.
  1. (anatomi) uvula; utvekst som henger ned i svelget fra bakre kant av den bløte ganen
@ drøy : [drøi]
  1. som rekker langt; virker eller varer lenge
  2. slitsom; langvarig
  3. ganske stor; tenderende mot overvektig
  4. godt og vel
  5. (ofte negativt ladet) i overkant av hva en kan forvente; grov, saftig; ublu
@ drøyme
  1. alternativ skrivemåte av drømme
@ du
  1. personleg pronomen, annan person eintal: tilhøraren
@ dublé : m.
  1. et metall som er overtrukket med et metall
  2. jaktsituasjon der en jeger treffer to forskjellige byttedyr med hvert sitt skudd i en dobbeltøpet hagle
@ due : f.
  1. (fugl) en av flere slags fugler i familien Columbidae
@ duell : m.
  1. Avtalt våpenkamp mellom to, ofte følgende bestemte regler.
  2. tvekamp, strid
@ duft
  1. god lukt
  2. (overført) som utstråler noe godt
@ dufte
  1. sende ut en duft, lukte godt av
@ duftelys
  1. (stearin)lys som skal lukte ved brenning
@ duge & dug
  1. være egnet eller god til noe
  2. være godt nok
@ dugg : m.
  1. dråper av vann på planter, overflater, etc. dannet ved kondens av vanndamp i lufta
  2. veldig liten del av noe
@ dugnad : m.
  1. Ulønnet og frivillig arbeid gjort felles for felleskapet eller en enkeltperson.
@ duk : m.
  1. stykke tekstil, gjerne formet som en firkant eller en sirkel, til bruk på bord e.l. i den hensikt å beskytte bordet mot skader og søl, men også av estetiske årsaker.
@ dukke : f.
  1. leketøy som fremstiller en ekte person, oftest i mindre størrelse
  2. etterligning av person for andre formål, f.eks. for å vise frem klær
  3. søt og ordentlig pike
  4. person som handler etter andres vilje, følger andres påbud
  5. bøye seg ned, bevege seg under noe
  6. bade fort, ta en dukkert
@ duks : m.
  1. (foreldet) den beste eleven i en klasse
  2. (spøkef.) skoleflink person
@ duld
  1. dulgt, skjult
@ dulte
  1. ¨
@ dum
  1. som ikke er smart, mangler evne til å tenke lurt.
@ dum som en stut
  1. (simile) veldig dum
@ dum som et brød
  1. (simile) veldig dum
@ dumhet : m. & dumheta
  1. (psykologi, utellelig) stivsinnet uvitenhet eller uintelligens.
  2. (tellelig) lite gjennomtenkt, dum handling
@ dumrian : m.
  1. En dum person.
@ dun
  1. myk underfjær fra fugler
  2. mykt hår, bl.a. begynnende sjeggvekst
@ dundre : f.
  1. stor kvinne
  2. gi en sterk, drønnende, buldrende lyd
@ dunkeboks : m. & dunkeboksar & dunkeboksen & dunkebokser & dunkeboksane & dunkeboksene
  1. (kjøkkenredskap) Boks med tverrgående bjelke til å dunke kaffegrut ut av et portafilter.
@ dunkjevle
  1. fleirårig vassplante som kan bli to meter høg og har kjevleforma aks
@ dusin : n.
  1. Mengde på 12.
@ dusj : m.
  1. det å dusje; sprute vann på seg sjøl eller noe annet
  2. innretning for å dusje; rør eller og slange og dyse som fordeler vannet utover
  3. rom der man dusjer, gjerne i tilknytting til basseng eller gymsaler
@ dusje & dusj
  1. sprute væske
  2. vaske seg i sprutende vann
@ dusjkabinett : b.
  1. (møbel) innelukket skap med dusj og med separat gulv med avløp
@ dusk : m, n.
  1. ansamling av tråder brukt for å dekorere
@ dust : m.
  1. Betegnelse på en som er dum.
@ dvd : m.
  1. Lagringsenhet for digitale data, musikk eller film.
  2. Spesielt om DVD med film lagret på.
@ dvele
  1. å drøye, nøle eller trekke ut tiden, tenker før man handler
@ dverg : m.
  1. Fantasifigur, menneskelignende skikkelse; tradisjonelt regnet som lavere av vekst enn mennesker, med magiske egenskaper og flinke med metallurgi
  2. Person som er spesielt liten av vekst
  3. (astronomi) type stjerne; dvergstjerne
@ dvergdykker : m.
  1. en fugl i lappedykkerfamilien, vitenskapelig navn Tachybaptus ruficollis
@ dverggås
  1. fugl i andefamilien, vitenskapelig navn Anser erythropus
@ dvergrørdrum : m.
  1. Fugl i hegrefamilien, vitenskapelig navn Ixobrychus minutus
@ dvergsvane : f.
  1. fugl i svanefamilien, vitenskapelig navn Cygnus columbianus; individ av denne arten
@ dvs.
  1. det vil si
@ dyd : m.
  1. positivt karaktertrekk, moralsk verdifull egenskap
  2. jomfrudom, det å ikke ha seksuell erfaring
@ dykk : n.
  1. ein tur under vatn
  2. personleg pronomen, andre person fleirtal; dei som vert talte til
  3. bøyningsform av dykke
@ dyktig
  1. flink; dugende; som er i stand til å gjøre et arbeid med godt resultat
  2. (-dyktig, som suffiks) i stand til
  3. (forsterkende) veldig, drabelig, skikkelig, ordentlig
@ dyktighet : f. & dyktigheta
  1. Egenskapen å være dyktig.
@ dynamisk
  1. som er i rørsle, som har ei drivande kraft
  2. som har varierande stykegrad
  3. På ein dynamisk (adj.) måte; drivande, i rørsle.
@ dynamo : n.
  1. apparat/maskin som overfører bevegelsesenergi til elektrisk energi
@ dyne : f.
  1. større teppe/stoffemne brukt i senger, gjerne fylt med annet stoff
  2. (geografi) En rygg eller haug av sand som flyttes av vind eller som er avsatt av strømmende vann, sanddyne.
@ dypgang : m.
  1. den vertikale (loddrette) distansen mellom vannlinjen og skrogets bunn (kjølen), inkludert tykkelsen på skroget
@ dypsindighet : f. & dypsindigheta
  1. Egenskapen å være dypsindig.
  2. en dypsindig bemerkning, kommentar ell. ytring
@ dyr : n. & dyra & dyret & dyrene
  1. organisme i dyreriket, helst om ein avansert skapnad med medvit
  2. kostbart, noe som koster mye
  3. kjært, dyrebart
@ dyreart : m.
  1. (biologi) art innen dyreriket
@ dyrebar
  1. verdifull
@ dyrefamilie : m.
  1. (biologi) familie innen dyreriket
@ dyreklasse : m.
  1. (biologi) klasse innen dyreriket
@ dyrekretsen
  1. begrep innen astronomien; et tenkt belte rundt jorden som heller 23,5 grader i forhold til ekvator. Deles inn i tolv 30 graders deler, som har fått navn etter stjernebilder.
@ dyreorden : m.
  1. (biologi) orden innen dyreriket
@ dyrepassar : m.
  1. person som passar dyr, til dømes i ein zoologisk hage eller i eit sirkus
@ dyrepasser : m.
  1. person som passer dyr, f eks i en zoologisk hage eller i et sirkus
@ dyrerekke : f.
  1. (biologi) rekke innen dyreriket
@ dyrerike : n.
  1. (biologi) riket av dyr; fellesnevner for alle organismer som regnes som dyr
@ dyreriket
  1. bøyningsform av dyrerike
@ dyreslekt : m.
  1. (biologi) slekt innen dyreriket
@ dyrke
  1. bearbeide et stykke jord så det kan gi avlinger
  2. få planter til å gro, få mikroorganismer til å vokse i et vekstmedium
  3. (lett foreldet) være med i en organisert idrett, beskjeftige seg engagert med noe
  4. tilbe en gud, praktisere en religion
@ dyrkning : f.
  1. (landbruk) Det å dyrke (noe).
@ dyrlege : m.
  1. (yrke) Person som har yrke og utdanning innen det å gjøre dyr friske.
@ dyrtid : f.
  1. økonomisk situasjon der etterspørselen etter viktige varer er større enn tilgangen, slik at prisene stiger uvanlig mye; i Norge spesielt om situasjonen under og like etter første verdenskrig
@ dyrøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Dyrøy i Troms
@ dyse : f.
  1. innretning som sprer en væske kontrollert ut av en munning
@ dyskalkuli : [dyskalkuli:´], [dy´s:kalkuli:] m.
  1. en samlebetegnelse på spesifikke lærevansker i matematikk
@ dyster
  1. nedstemt, tungsindig
  2. uhyggevekkende
@ dystopi : m.
  1. en verden eller et samfunn som er preget av uønskede eller skremmende levevillkår
  2. litterært verk, f.eks. en roman, som beskriver et slikt samfunn
@ dystopisk
  1. som kjennetegner eller omhandler en dystopi, beskriver et slikt tenkt samfunn
@ dytt : m.
  1. kort støt ell. puff
@ dzongkha : m.
  1. (språk, utellelig) Et språk i den sinotibetanske språkfamilien, og nasjonalspråket i Bhutan.
@ då : m.
  1. på den tiden
  2. om tidspunkt i fremtiden
  3. i så fall
  4. enda, likevel, vel, nå
  5. i utrop, Per då!
  6. konkluderende, forsterkende
  7. om tid
  8. (årsak), siden, ettersom
  9. ettårig ugress i dåslekta (lat. Galeopsis)
@ dåd : m.
  1. gjerning, handling - gjerne noe uvanlig (i positiv forstand)
@ dåre : m.
  1. person med innskrenkede mentale evner
@ dårekiste : f.
  1. (foreldet) psykiatrisk avdeling i et sykehus
@ dårleg
  1. Ikkje bra; negativ.
  2. Ikkje passeleg; usømmeleg; moralskt forderva.
  3. Ikkje fungerande; som ikkje oppfyller krav eller forventningar.
  4. Vanskeleg, stressande eller krevjande.
  5. Om mat: ròten, forderva.
@ dårlig & dårlige
  1. Ikke bra; negativ.
  2. Ikke passelig; usømmelig; moralskt fordervet.
  3. Ikke fungerende; som ikke oppfyller krav eller forventninger.
  4. Vanskelig, stressende eller krevende.
  5. Om personer: syk, sjuk
  6. Om mat: råtten, bedervet.
@ dåsemikkel : m.
  1. klosset, tiltaksløs, klønete, dum person
@ déjà vu : n.
  1. en følelse av at man tidligere har opplevd noe man i virkeligheten opplever for første gang
@ déjà-vu
  1. Feilstaving av déjà vu.
@ déjàvu
  1. Feilstaving av déjà vu.
@ dø & dør & dødd & døde
  1. slutte å leve, slutte å være til
@ død : m. & døde & dødt
  1. uten liv, i død tilstand
  2. (overført) uten fremgang
  3. (mekanikk) (om en del av en mekanisk innretning, motordel ell. l.) som ikke kan bevege seg mer enn den skal for å utføre sin funksjon
  4. opphør av liv i en levende organisme
  5. tilstanden til organismen etterpå
@ død som en sild
  1. (simile) definitivt død
@ dødball : m.
  1. (utellelig) ballspill som har en del likheter med slåball
  2. (fotball, tellelig) en situasjon hvor ballen ligger stille for så å bli satt i gang igjen, for eksempel ved straffespark, frispark, hjørnespark eller innkast
@ dødelig
  1. som forårsaker død
  2. som forgår, underlagt døden
@ dødelighet : f.
  1. (utellelig) egenskapen å være dødelig, ikke kunne leve evig.
  2. (statistikk, tellelig) dødelighetsraten/dødsraten i en befolkning
@ dødsattest : m.
  1. offisielt dokument som stadfester at en person virkelig er død
@ dødsbo : n.
  1. (jus) alt en død person etterlater seg av formue og gjeld
@ dødskjedelig
  1. Ekstremt uspennende; lite underholdende
@ dødsrate : m.
  1. antall døde pr. 1000 innbyggere i løpet av et år - viser forholdet mellom antall dødsfall og befolkningens størrelse i et gitt område, gjerne et land
@ dødssynd : f.
  1. (kristendom) innen den katolske kirke, synd som fører til andre synder og åndelig død
  2. (overført) alvorlig overtredelse
@ dødsårsak : f.
  1. sykdom eller hendelse som har forårsaket et menneskes død
@ dødvann : n.
  1. (overf.) (midlertidig) tilstand hvor alt har gått i stå og det ikke skjer noe; stillstandsperiode
@ dødvekttonn : n.
  1. (sjøfart) Den totale vekten et skip kan bære av last, drivstoff, forsyninger, besetning og passasjerer.
@ dødvinkel : m.
  1. den del av veien som ikke synes i sidespeilet under kjøring
@ døgenikt : m.
  1. udugelig person
@ døgn : n. & døgnet
  1. (tidsregning) 24 timer; én dag og én natt
@ døgne & døgna & døgnar & døgnet
  1. Være våken i minst 24 timer i strekk
  2. Hoppe over et døgn
@ døgner
  1. Presens av døgne
@ døgnflue : f.
  1. (insekt) en kortlivet flue i gruppen Ephemeroptera
  2. noe som er kortlivet, som ikke varer lenge
@ døgnfluge
  1. alternativ skrivemåte av døgnflue
@ døme : [dø:`mə] N.
  1. enkelttilfelle, eksempel
  2. (transitivt) avseie dom over noko eller nokon.
@ dømes
  1. genitiv av døme - brukes i til dømes (t.d.)
@ dømme
  1. (transitivt) avsi dom over noe eller noen.
@ dømmekraft : f.
  1. (vanligvis utellelig) Evne til å vurdere riktig og sikkert.
@ dønne
  1. larme, bruse
@ dønnværing : m.
  1. (demonym) person fra Dønna i Nordland
@ døpe
  1. Gjennomføre dåp; av andre eller seg selv (refleksivt)
@ dør : f. & døren
  1. del av vegg som kan åpnes slik at det blir en åpning i veggen
@ dørslag : n.
  1. (kjøkkenredskap) en slags sil som man f.eks. kan bruke for å skylle salat o.l. eller til å helle vannet av kokt pasta
@ dørstokkmil : f.
  1. den følelsesmessige avstand det er ut av huset, altså over dørstokken, når en mangler motivasjon.
  2. situasjon hvor en er på besøk og er på vei vekk igjen, men blir stående og prate i døråpningen.
@ dørstopper : m.
  1. innretning, vanligvis av mykt materiale, som skal hindre at veggen bak en slagdør skades når denne åpnes
@ døtre : datter f.
  1. (familie) Jente som er barnet til noen, jente sett i forhold til foreldrene.
@ døv
  1. Som helt mangler hørsel; som ikke kan høre
@ døvhet : f.
  1. bortfall av evnen til å oppfatte lyd; ikke kunne hør
@ døy & døyr & døydd & døytt & døydde
  1. slutte å leve, slutte å vere til
@ døye
  1. (litterært) å utholde lidelser (over tid)
@ døyve : [døi`və]
  1. lindre
@ e : f. & ea
  1. (fugl) ærfuglhunn
@ e-bok : f.
  1. Bok i elektronisk/digitalt format.
@ e-mail : m.
  1. e-post
@ e-post : m.
  1. (utellelig) system for sending av meldinger og dokumenter fra en datamaskin til en annen
  2. (tellelig) korrespondanse i elektronisk form; kort for e-postmelding
@ e-postadresse : f.
  1. elektronisk postadresse, et brukernavn og et domenenavn som er skilt av en krøllalfa og som hver i sær inneholder flere tekststrenger skilt av punktum
@ e-visning
  1. elektronisk visning
@ e.Kr.
  1. Forkortelse for etter Kristus
@ ebok : f.
  1. Bok i elektronisk/digitalt format.
@ ecstasy : m.
  1. Ord for det ulovlige MDMA, et syntetisk entaktogen av fenetylaminfamilien hvis primære virkning er stimulering av sekresjon og hemming av reopptak av serotonin og økt konsentrasjonen av hormonet oksytocin.
@ ed : m.
  1. høytidelig løfte
  2. banneord
@ edamer : m.
  1. (mat) tørr, fast ost byen Edam i Nederland
  2. (demonym) person fra fra ovenstående by
@ edb
  1. elektronisk databehandling
@ edderkopp : m.
  1. (dyr) Et arachnid, har åtte bein og giftige huggtenner.
@ edderkoppart : mf. & edderkopparter
  1. (biologi) type edderkopp; art i gruppa Araneae
@ edel
  1. av et spesielt slag, renere i sin essens; opphøyd, forfinet
@ edelgass : m.
  1. (kjemi) grunnstoff som er slik at alle elektronskallene er fyllt opp; omfatter alle grunnstoffene i periode 18 i det periodiske system
@ edelstein : m.
  1. Sjeldne, vakre og forholdsvis harde mineraler som brukes til smykker og pyntegjenstander. Det er bare vakre og forholdsvis harde mineraler som kalles edelstener.
@ edelsten : m.
  1. Sjeldne, vakre og forholdsvis harde mineraler som brukes til smykker og pyntegjenstander. Det er bare vakre og forholdsvis harde mineraler som kalles edelstener.
@ edruelighet : f. & edrueligheta
  1. det å avholde seg fra alkoholholdige drikker
  2. måtehold, sindighet, nøkternhet
@ een : e f. & ea
  1. (fugl) ærfuglhunn
@ eene : e f. & ea
  1. (fugl) ærfuglhunn
@ eer : e f. & ea
  1. (fugl) ærfuglhunn
@ effektfull
  1. med høy virkningsgrad
@ effektiv
  1. (om verktøy, apparat, middel el.l.) som virker godt
@ efor
  1. embetsmann i antikkens Sparta
@ efter
  1. tid, senere
  2. det som følger
@ efternavn
  1. En persons familienavn.
@ eføy : m.
  1. Type klatreplante
@ eg : n.
  1. første person, entall (subjektiv)
  2. metafysikk: egoet
  3. taler eller forfatter refererer til seg selv alene
@ egen & eget & egne
  1. som angår en selv, personlig
  2. sær eller særegen
  3. spesiell
@ egennavn : n.
  1. underklasse til substantiv som betegner et besemt sted eller en enkelt person, bedrift, organisasjon e.l.
  2. frase som betegner det samme som under (1)
@ egenskap : m.
  1. Kvalitet eller grunndrag.
  2. Trekk eller natur.
@ egentlig
  1. som burde vere i staden for det vi ser. Ofte om om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda.
  2. som noko burde oppfattast, sjølv om det ikkje ser ut slik. Ofte om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda enn det som ligg i dagen.
@ egenvekt : f.
  1. (fysikk) Massetettheten eller densitet; hvor mye et stoff veier pr. volumenhet.
  2. Det noe, gjerne noe til å oppbevare eller måle noe i, veier i seg selv, uten at noe er lagt til eller uten noe belastning.
  3. Hvor mye et kjøretøy veier, for norske forhold definert som tom bil med sjåfør på 75 kg
@ egersunder : m.
  1. (demonym) person fra Egersund by i Eigersund kommune i Rogaland
@ egg : n, mf.
  1. Et skall eller hinne, som beskytter et embryo til det er ferdig utviklet. Fisk, amfibier, fugler, slanger og firfisler legger egg.
  2. (tellelig) Et egg fra en domestisert fugl som en matrett eller et element i et måltid.
  3. (biologi, tellelig) Kvinnelig primærcelle, ovulum.
  4. Et rytmeinstrument av tre el. plast med mange små kuler inni.tyrkisk
  5. Den skarpe kanten på bladet til en kniv eller et sverd
@ eggedøl : m.
  1. (demonym) person fra Eggedal i Buskerud
@ eggeplomme : m.
  1. Den gule delen av egget som ligger omtrent midt i eggehviten.
@ egn : m.
  1. strøk, distrikt
@ egne & egn
  1. Å være skikket til; passe som.
  2. Å gi, bruke, henkaste seg til
  3. Sette agn på en fiskekrok.
@ ego
  1. Refererer til noens karakter, personlighet
  2. (Slang) Ikke ville dele noe med noen
@ egoistisk
  1. Skriv definisjonen her
@ egretthegre : m.
  1. en fugl i hegrefamilien, vitenskapelig navn Ardea alba
@ egypter : m.
  1. (demonym) person fra Egypt
@ egyptologi : m.
  1. Læren om Egypt, især om det gamle Egypt, dets språk, kultur og historie
@ ei
  1. hunkjønnsartikkel.
  2. kvinnelig person, noen (bortfall av subjekt i setningen)
  3. hokjønsform av ein eller én.
@ eia
  1. uttrykker lengten
@ eibygg : m.
  1. (demonym) person fra Namdalseid i Nord-Trøndelag
@ eid : n, m.
  1. Opprinnelig en betegnelse for et sted hvor en båtreise må avbrytes, slik at ferdselen må gå over land, f.eks. en landtange mellom fjord og innsjø, eller en foss.
  2. høgtideleg løfte
  3. bannord
@ eidesokning : m.
  1. person fra Eide i Aust-Agder
  2. person fra Eide i Møre og Romsdal
@ eidetiker : m.
  1. (psykologi) person som kan oppleve tidligere inntrykk eller fantasier like detaljert og tydelige som reelle sanseinntrykk
@ eidfjøre : m.
  1. (demonym) person fra Eidfjord i Hordaland
@ eiding : m.
  1. (demonym) person fra Ålvundeid i Møre og Romsdal
@ eidsberging : m.
  1. person fra Eidsberg i Østfold
@ eidsborging : m.
  1. person fra Eidsborg i Telemark
@ eidsbygg : m.
  1. person fra Ålvundeid i Møre og Romsdal
@ eidskoging : m.
  1. person fra Eidskog i Hedmark
@ eidsvolling : m.
  1. (demonym) person fra Eidsvoll i Akershus
@ eie : n. & ei & eia & eid & eier
  1. eiendom
  2. besittelse
  3. ha som eiendom / besittelse
  4. (slang) være best i noe, kul
@ eiendomspronomen : n.
  1. (ordklasse) possessiv; ord som beskriver eieskap i forhold til noe, f.eks. min, ditt, vår.
@ eier : m.
  1. en som eier noe
@ eige : fn.
  1. å ha ein ekslusiv råderett over
  2. det å eige
  3. noko ein eig
@ eigefall : n.
  1. (grammatikk) fall (kasus) som nyttas til å visa eit eigedomstilhøve. Eigentleg eigefall er ikkje lenger i bruk i norsk, utan i gamle fryste uttrykk. I andre mål, til dømes tysk og islandsk vert namneord og pronomen bøygde i eigefall når dei står som eigar av ein annan setningsdel, eller etter sume preposisjonar.
@ eigen & eige
  1. for meg/deg/seg sjølv, som høyrer ein til i særleg grad
  2. som er noko for seg sjølv, som har ein særleg retning eller driv
@ eigentleg
  1. som burde vere i staden for det vi ser. Ofte om om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda.
  2. som noko burde oppfattast, sjølv om det ikkje ser ut slik. Ofte om om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda enn det som ligg i dagen.
@ eigersundar : m.
  1. (demonym) person frå Eigersund
@ eigersunder : m.
  1. (demonym) person fra Eigersund kommune i Rogaland
@ eik : f.
  1. (tresort) Løvtre, artsbetegnelse på trær i en bestemt planteslekt. (lat. Quercus)
  2. Veden fra dette treet.
@ eikdøl : m.
  1. person fra Eiken i Vest-Agder
@ eikesdaling : m.
  1. person fra Eikesdalen i Møre og Romsdal
@ eikværing : m.
  1. (demonym) person fra Eiker i Buskerud
@ ein
  1. første tal i tallrekka (grunntall 1).
  2. artikkel for ord i ubestemt form entall, hankjønn
@ ein vakker dag
  1. En gang i fremtiden.
@ eincella
  1. alternativ skrivemåte av encellet
@ einebarn : n.
  1. person som ikkje har søsken
@ einebær : m.
  1. konglene produsert av de ulike artene av av trær/busker i einerslekten. Vanligvis om norske fohold relatert til Juniperus communis.
@ einfaldig
  1. naiv, ubegavet, som er uten særlige evner, dum
@ eingong
  1. på ei viss tid, i eit visst, faktisk, røynleg høve
    1. i framtida, i eit høve vi ventar på
    2. i notida, i røynda
    3. nektande, aldri, (ikkje) i noko høve
@ einig
  1. Harmonisert og samstemt i meining, påstand og/eller handling.
@ einigheit : f.
  1. alternativ skrivemåte av enighet
@ einingsvektor : m.
  1. (matematikk, fysikk) En vektor med lengde lik én; brukes gjerne som utgangspunkt for andre vektorer i samme retning. Symbol eller .
@ einkom
  1. med berre eit mål, av ei enkel årsak.
@ einkvan
  1. nokon, uvisst kven
@ einsella
  1. alternativ skrivemåte av encellet
@ eit
  1. intetkjønnsartikkel.
@ ek : ake & ak & aker
  1. skli nedover en bakke, sklie, el., gjerne i sittende stilling
@ ekklesiastisk
  1. (religion) kirkelig, geistlig
@ ekko : n.
  1. Lyd som oppstår av at lydbølger blir reflektert.
@ ekkokammer : n.
  1. et rom der ekko produseres eller forsterkes, eksempelvis til produksjon av lyd for musikk eller film
  2. (metaforisk) fenomenet at meninger blir gjentatt og forsterket av mennesker med ganske like oppfatninger eller grunnsyn uten at annerledes tenkende slipper til og kan kritisere eller nyansere
@ ekkokardiografi : m.
  1. (medisin) ultralyd av hjertet
@ eklektisk
  1. utveljande i staden for original, som plukkar frå andre i staden for å skape sjølv
@ ekmanspiral : m.
  1. modell for forholdet mellom retningen på den vinden som driver en havstrøm og strømretningen på vannet
@ ekmantransport : m.
  1. naturlig prosess i havet som kommer av at hvert vannlag i havet drar med seg laget like under
@ ekorn : n.
  1. (pattedyr) Familie av gnagere, vitenskapelig navn Sciuridae.
  2. Art av ovenstående familie; liten gnager med rød pels og lang bustete hale, lever i skogen, vitenskapelig navn Sciurus vulgaris.
@ ekornhale : m.
  1. halen på et ekorn
@ eksakt
  1. (matematikk) helt nøyaktig, uten noe avvik; avrundes ikke
@ eksaktverdi : m.
  1. (matematikk) Helt nøyaktig verdi, ikke avrundet verdi.
@ eksamen : m.
  1. Formell, avsluttende prøve hvor man svarer på spørsmål, skriftlig eller muntlig, med begrenset eller ingen tilgang til hjelpemidler.
@ eksem : [ekse:´m]
  1. (medisin) Sykdom som gir utslett, ikke smittsom.
@ eksempel : n.
  1. Forslag på hvordan noe kan være eller se ut, brukes for å gjøre noe tydeligere (forklare noe).
@ eksemplarisk
  1. Som er uten feil, perfekt, forbilledlig.
@ eksistere & eksistera
  1. være til, finnes
@ eksisterer
  1. Presens av eksistere
@ eksistert
  1. Perfektum partisipp av eksistere
@ eksisterte
  1. Preteritum av eksistere
@ eksitasjon : m.
  1. (fysikk, Kjemi) Det å eksitere; heving av et eller flere av elektronene i et atom til en høyere energitilstand ved tilførsel av energi.
@ ekskrement
  1. det som skilles ut via endetarmen
  2. noe som skilles ut fra kroppen, avfallstoffer
@ eksonym : n.
  1. et stedsnavn på et annet språk enn det som blir brukt av innbyggerne på stedet, slik som f.eks. Tyskland istedenfor det tyske Deutchland
@ eksorsisme : m.
  1. djevlebesvergelse
  2. djevel- eller demonutdrivelse — religiøst rituale for å drive ut demoner eller onde ånder som antas å ha besatt en plass eller et menneske
@ eksos : m.
  1. gass fra maskin eller motor
@ eksosane
  1. bestemt flertall av eksos
@ eksosar
  1. ubestemt flertall av eksos
@ eksosen
  1. bestemt entall av eksos
@ eksoterm
  1. (kjemi) som avgir varme
@ ekspansjon : m.
  1. Det å ekspandere; det å utvide noe.
@ ekspedere & ekspedera
  1. betjene kunder
  2. ordne
  3. henrette
@ ekspederer
  1. Presens av ekspedere
@ ekspedert
  1. Perfektum partisipp av ekspedere
@ ekspederte
  1. Preteritum av ekspedere
@ ekspedisjon : m.
  1. vitenskapelig reise.
  2. det å ekspedere
@ ekspeditør : m.
  1. Person som ekspederer i en butikk.
@ eksperiment : [ekspərime´nt] n.
  1. (vitenskap) kontrollert forsøk på å oppnå et definert resultat
  2. endring eller tiltak med uvisst resultat
@ eksperimentelt
  1. på en eksperimentell måte, beskriver handling hvor man eksperiemterer
@ ekspirasjon : m.
  1. (medisin, fysiologi) den delen av respirasjonen som består av at luften i lungene pustes ut; utpusting
  2. (sjeldent) det at en gitt tidsfrist passeres; utløp
@ eksploatere & eksploatera
  1. dra nytte av; utnytte
@ eksploaterer
  1. Presens av eksploatere
@ eksploatert
  1. Perfektum partisipp av eksploatere
@ eksploaterte
  1. Preteritum av eksploatere
@ eksplosiv : n.
  1. (fysikk) sprengstoff
  2. som kan eksplodere
  3. rask
@ eksplosjon : m.
  1. en kraftig utløsning av energi
@ eksponent : m.
  1. (matematikk) tallet som grunntallet i en potens er opphøyd i (tallet α i potensen xα)
  2. person som representerer og fremmer et fenomen
@ eksponering : m.
  1. (utellelig) det at lys virker på film
  2. (fotografi, tellelig) trykk på et kameras utløser resulterende i et fotografi (egentlig tiden det tar mens utløseren er nede, lukkeren åpen og filmen, eventuelt bildebrikken er eksponert for lys).
@ eksport : m.
  1. (økonomi) utførsel av produkter fra et land eller område til et annet, salg til andre steder
@ ekspresjonisme : m.
  1. kunstretning som feistar uttrykke det indre livet
@ ekstern
  1. som ligger eller kommer utenfra, fra annet hold, er hentet fra et miljø utenfor en gruppe, selskap eller lignende
@ ekstra : m.
  1. mer enn det normale eller forventede i antall, mængde el.l.
  2. uvanlig, spesiell
  3. (film, teater) en statist
@ ekstracellulær
  1. (cytologi) som befinner seg eller er relatert til noe utenfor cellemembranen
@ ekstrem
  1. Som nærmer seg ytterkanten av en kategori eller en skala.
@ ekstremvær : n.
  1. (utellelig) Betegnelse på forbigående værsystem av spesielt kraftig kaliber, og som gis et spesielt manns- eller kvinnennavn for å skille de ulike påkommende uværene i en bestemt tidsperiode fra hverandre.
@ ekstrovert
  1. Som er sosial, utadvendt eller interessert i utvendige saker.
@ ekstrudering : f.
  1. prosess der man lager objekter ved å presse materialet (som plast eller metall) igjennom en dyse, slik at det litt etter litt får samme form
@ ekte
  1. Som er virkelig, slik det var opprinnelig, ikke falsk.
  2. (foreldet) gifte seg med
@ ekte brøk
  1. (matematikk) Brøk der nevner er større enn teller, til motsetning fra uekte brøk, som i eller .; vil alltid ha verdi under 1 (og over -1, ved negativt tall).
@ ekte sypress
  1. tre i sypresslekten, vitenskapelig navn Cupressus sempervirens
@ ektemann : m.
  1. Gift mann i forhold til sin hustru.
@ ekteskap : n.
  1. Den formelle sammenknytningen av mann og kvinne, vanligvis anerkjent ved lov, hvorved de blir ansett som mann og kone.
  2. Et lignende langvarig forhold mellom partnere av samme kjønn.
  3. Forhold mellom gifte eller perioden som det varer.
@ ekthet : f. & ektheta
  1. Egenskapen å være ekte.
  2. Egenskap ved en følelse eller et følelsesuttrykk å være oppriktig (m.a.o. ikke påtatt)
  3. bestandighet overfor ytre påvirkning som lys
@ ekvator : m.
  1. (geografi) en tenkt linje på jordens overflate der et plan (ekvatorialplanet) midtveis mellom polene skjærer gjennom jorden når planet står vinkelrett på jordens rotasjonsakse
  2. tilsvarende på andre planeter
@ ekvipotensialflate : f.
  1. (fysikk) Flate med konstant skalart potensial, flate hvor den potensielle energien er konstant.
@ ekvivalens : m.
  1. (matematikk) Logisk påstand som angir at to påstander er ekvivalente, det vil si at de medfører hverandre og alltid tilsier det samme; kan betraktes som en en dobbel implikasjon.
@ ekvivalensrelasjon : m.
  1. (matematikk) Binær relasjon som er refleksiv, symmetrisk og transitiv.
@ ekvivalent
  1. likeverdige, med like eller nesten like egenskaper eller verdi
  2. (matematikk) Som er i en en-til-en-relasjon med hverandre; der det finnes en bijeksjon imellom de ulike elementene.
  3. (matematikk) Som tilhører samme ekvivalensklasse.
  4. (kjemi) Som reagerer med hverandre (i en ekvivalensreaksjon).
  5. Som virker på en ekvivalent måte, er likeverdig med.
@ elastisk
  1. som kan utvides, strekkes, eller på annen måte få en ny form og senere vende tilbake til den opprinnelige form igjen
@ elbil : m.
  1. en bil med (kun) elektrisk fremdrift
@ elde : f, n.
  1. alderdom
  2. gjøre gammel
  3. gjøre opp ild; tenne på
@ eldes
  1. passivform av elde; bli eldre
@ eldre
  1. bøyningsform av gammel
  2. bøyningsform av gammal
@ eldshus : n.
  1. eget hus til koking og annen bruk av ild
@ eldst
  1. bøyningsform av gammel
  2. bøyningsform av gammal
@ elefant : m.
  1. stort pattedyr med støttenner og snabel, dyr i elefantfamilien, Elephantidae, av orderen Proboscidea
@ elektrisitet : m.
  1. (fysikk, utellelig) Fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.
  2. elektrisk strøm
@ elektrisk
  1. som drives av eller fører elektrisitet
@ elektrisk felt : n.
  1. (fysikk) området rundt en elektrisk ladd partikkel
@ elektrisk strøm : m.
  1. (fysikk) flyt av ladede partikler, elektriske ladninger i bevegelse
  2. (fysikk) omfang av forflytning av elektrisk ladninger gjennom en flate; strømstyrke
@ elektrofysiologisk
  1. som har med elektrofysiologi å gjøre
@ elektromekanikk : m.
  1. fagfelt relatert til både elektronikk og mekanikk; gren av mekanikk som dreier seg om elektroniske komponenter
@ elektromekanisk
  1. relatert til elektromekanikk; både elektronisk og mekanisk
@ elektron : n. & elektroner & elektronene
  1. (fysikk) negativ ladet elementærpartikkel; bestanddel i et atom, befinner seg i bevegelse i området rundt atomkjernen.
@ elektrona
  1. bestemt flertall av elektron
@ elektronet
  1. bestemt entall av elektron
@ elektroni
  1. bestemt flertall av elektron
@ elektronikk : m.
  1. delen av elektroteknikken som beskjeftiger seg med å styre elektroner i såkalt forsterkende, eller aktive komponenter
@ elektronisk
  1. som bygger på elektronikk
@ element : n.
  1. (kjemi) grunnstoff
  2. del av en helhet
  3. viktig bestanddel i et elektrisk batteri
  4. (mengdelære) objekt i en matematisk mengde; f.eks. er tallet 1 et element i mengden av naturlige tall
@ elementærpartikkel : m.
  1. Partikkel som bygger opp noe, men som selv ikke er bygd opp av noe. Tidligere betegnelse på nøytroner, protoner og elektroner.
@ elementært
  1. grunnleggende
  2. bøyningsform av elementær
@ elendighet : f. & elendigheta
  1. (utellelig) det at noe er elendig, tilstand som omfatter en rekke ulykkelige omstendigheter
  2. (tellelig) en plage, sykdom, lidelse, ell.l.
@ elendighetsbeskrivelse : m.
  1. en (overdrevent) negativ fremstilling av tingenes tilstand
@ elev : m. & eleven
  1. Person som er under opplæring.
  2. disippel
@ elg : m.
  1. (dyr) stort hjortedyr (lat. Alces alces)
@ elge
  1. spy, kaste opp
  2. spytte i en tynn stråle ved å bruke undersiden av tunga
@ eliksir : [eliksi:´r] m.
  1. uttrekk fra medisinplanter i vin eller alkohol
@ elite : m.
  1. En mindre gruppe i et samfunn som har høyere status andre.
@ ella
  1. bøyningsform av elle
@ elle & ellar & eller & ellet
  1. å fremføre en regle, der man for hver stavelse peker på en av deltagerne, vanligvis for å finne ut hvem som skal gjøre noe, eller slippe å gjøre det.
@ eller
  1. Binder sammen to ledd som utelukker hverandre.
  2. Binder sammen to ledd som ikke utelukker hverandre.
  3. Binder sammen to ledd som betyr det samme.
@ ellers
  1. hvis ikke, i motsatt fall, betinger at noe må skje først
  2. utenom, som ikke er nevnt her
@ elles
  1. alternativ skrivemåte av ellers
@ elleve
  1. ellevte tall i tallrekken (tallet 11)
@ ellevill
  1. (om person)usedvanlig begeistret og glad
  2. (om situasjon, hendelse ell.l) ustyrlig, fantastisk morsom
@ ellevte : [ˈɛlːəftə]
  1. ordenstallet til elleve
@ ellipse : m.
  1. (geometri) en lukket oval kurve som ser ut som en «flattrykt sirkel»
  2. (retorikk, lingvistikk) en utelatelse i en beretning
  3. utelatelsestegn, …
@ ellipsoide : m.
  1. (matematikk) Figur i tre dimensjoner, bestående av en lukket flate, der ethvert snitt er en ellipse (eller en sirkel).
@ elske
  1. Å sette høy pris på noe/noen; ha kjærlighet til.
  2. Ha seksuell omgang med.
@ elsker : m.
  1. person man (kun) har et seksuelt forhold til; i entall brukt om mannlige personer, i flertall om begge kjønn
  2. som er veldig glad i noe, setter stor pris på noe
@ elskling : m.
  1. elsket person
@ elsparkesykkel : m.
  1. en sparkesykkel som også har et elektrisk batteri for fremdriftshjelp
@ elv : f, m. & elva & elvar & elven & elver & elvane & elvene
  1. En ansamling vann som renner i et fast løp, større enn en bekk men mindre enn en flod
  2. alternativ skrivemåte av alv
@ elveblest : m. & elveblesten
  1. (sykdom, utellelig) En allergisk hudreaksjon som gir vablete utslett.
@ elverumsing : m.
  1. (demonym) person fra Elverum i Innlandet
@ elverumsokning : m.
  1. (demonym) person fra Elverum i Hedmark
@ embargo : m.
  1. betegnelse på en reaksjonsmåte i internasjonal politikk og handel
@ embedsmann
  1. tidligere skriveform av embetsmann
@ embetsmann : m.
  1. (politikk) høyere, lønnet stilling med visse plikter i flere lands statsforvaltning, i motsetning til folkevalgte. I Norge utnevnt av Kongen i statsråd til en høyere stilling i staten; toppbyråkrat
@ embouchure : m.
  1. (musikk) den måten på hvilken man spiller på et blåseinstrument; anblåsning
  2. (musikk) riktig stilling av munn og lepper
@ emoji : m.
  1. lite bilde som symboliserer noe, særlig brukt i chat og sosiale medier
@ emosjon
  1. (psykologi) følelse
@ emosjonell
  1. med mye følelse; følelsesladet
@ empati : m.
  1. Evne til innlevelse og forståelse av andre mennesker.
@ empatisk
  1. som kan kjenne empati
@ empire : m.
  1. klassisk inspirert stilart fra napoleonstida
@ empirisk
  1. Basert på observasjon og/eller erfaring
@ en
  1. hankjønnsartikkel
  2. man
  3. noen, en eller annen (bortfall av subjekt i setningen)
  4. før tall: omtrent, ca., rundt
@ en fjær i hatten
  1. noe man kan være stolt av
@ en ulykke kommer sjelden alene
  1. Når noe går galt kan man regne med at enda mer vil gå galt.
@ en vakker dag
  1. En gang i fremtiden.
@ en-til-en
  1. (matematikk) injektiv; om en funksjon, der hvert element avbildes unikt til en annen verdi eller annet element (to ulike elementer kan ikke avbildes til samme verdi)
@ encefalologi : [ensəfalologi:´] m.
  1. (medisin) Læren om hjernen og sykdommer relatert til den.
@ encella
  1. alternativ skrivemåte av encellet
@ encellet
  1. (biologi) som består av én celle
@ encyklopedi : m.
  1. oppslagsverk som fremstiller det vesentlige av den menneskelige viten; større konversasjonsleksikon
@ enda
  1. (tidsadverb) Fremdeles, på nåværende tidspunkt
  2. (gradsadverb) Som sammenligner med noe annet.
@ enda en gang
  1. på nytt, igjen
@ ende : m. & enda & endar & enden & ender & endane & endene
  1. slutt, avslutning
  2. bak, rumpe
  3. å slutte, avslutte
@ endegyldig
  1. (litterært) som er det endelig gjeldende
@ endelig
  1. (om tid) Som kommer etter lengre venting.
  2. Som kommer som siste beslutning, som ikke endres på etter dette.
  3. (matematikk) Som ikke er uendelig, som har bestemte begrensninger.
@ endelikt : n.
  1. det at noe opphører å eksistere
@ endemisk
  1. (biologi, medisin) om arter, slekter og familier som har en utbredelse som er geografisk begrenset til et bestemt naturlig område eller miljø, dvs. med liten geografisk spredning
@ endene : and f.
  1. (fugl) Svømmefugl, gruppe fugler i andefamilien (Anatinae); individ av art i denne gruppen.
  2. hunnfugl av samme familie, i motsetting til andrik og stegg.
  3. avisskrøne
@ endene : ende m. & enda & endar & enden & ender & endane
  1. slutt, avslutning
  2. bak, rumpe
  3. å slutte, avslutte
@ ender : and f.
  1. (fugl) Svømmefugl, gruppe fugler i andefamilien (Anatinae); individ av art i denne gruppen.
  2. hunnfugl av samme familie, i motsetting til andrik og stegg.
  3. avisskrøne
@ ender : ende m. & enda & endar & enden & endane & endene
  1. slutt, avslutning
  2. bak, rumpe
  3. å slutte, avslutte
@ endevende
  1. vende opp og ned på
  2. (overf.) undersøke og diskutere veldig nøye
  3. (overf.) gjennomrote overalt for å finne noe spesielt
@ endimensjonal
  1. (matematikk, informatikk) som eksisterer i én dimensjon, har utstrekning i én retning
@ endokard : n.
  1. (fysiologi) et indre lag av bindevev som går langs innsiden av myokardet (muskelvevet) i hjertet, danner hjerteklaffene
@ endomysium : n.
  1. (fysiologi) lag av bindevev som omgir muskelceller; bindevevet og muskelcellene utgjør igjen en muskelbunt; den delen av den ekstracellulære matriksen som er nærmest cellene
@ endonym : n.
  1. et stedsnavn på det språket som blir brukt av innbyggerne på stedet, det motsatte av et eksonym; eks. Deutschland, Norge
@ endoterm
  1. (kjemi) Som tar opp energi (fra omgivelsene, i form av varmeenergi).
@ endre
  1. Gjøre om på noe, forandre.
@ endring : f.
  1. at noe går fra en tilstand til en annen
@ endå
  1. (tidsadverb) Fremdeles, på nåværende tidspunkt
  2. (gradsadverb) Som sammenligner med noe annet.
@ enebakking : m.
  1. (demonym) person fra Enebakk i Akershus
@ enebarn : n.
  1. person som ikke har søsken
@ enegget : m.
  1. (biologi) utviklet av samme egg og således med identiske arveanlegg og av samme kjønn
  2. (om kniv, sverd. el.l) som kun har én skarp side
@ ener : m.
  1. tilfelle av tallet én
  2. person som er flinkere enn andre, den som er best i noe
@ energi : m. & energien
  1. (fysikk) Evne til å utføre et arbeid
  2. Innsatsvilje, handlekraft
@ energidrikk : m.
  1. Drikke med tilsetningsstoffer som sukker og koffein for å gi kroppen energi.
@ eneste
  1. som det bare finnes én av; som bare forekommer én gang
  2. som bare finnes i et lite, overskubart anta..
  3. alene om å skille seg ut / være verdt å legge merke til
@ enevelde : n.
  1. styreform der én person har nesten all makt
@ enfoldig
  1. naiv, ubegavet, som er uten særlige evner, dum
@ enfoldighet : f. & enfoldigheta
  1. ubegavethet eller uvitenhet på en godtroende måte
  2. en uttalelse som bærer preg av ovenstående
@ eng : f.
  1. gressmark (til slått)
  2. snever
@ engang
  1. på ei viss tid, i eit visst, faktisk, røynleg høve
  2. i framtida, i eit høve vi ventar på
  3. i notida, i røynda
  4. nektande, aldri, (ikkje) i noko høve
@ engasjement : n.
  1. glød og interesse for noko
  2. mellombels tilsetjing
  3. innblanding
@ engel : m.
  1. Et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon beskrevet som Guds tjenere og budbringere, men forekommer også i andre religioner.
@ engelsk : mn.
  1. noe som refererer til eller er fra England eller språket engelsk
  2. (språk) Et germansk språk som snakkes i Amerika, Vest-Europa, Afrika og Oseania.
@ engelske
  1. bøyningsform av engelsk
@ engelskmann : m.
  1. (demonym) person fra England
@ engerdøl : m.
  1. (demonym) person fra Engerdal i Hedmark
@ engsteleg
  1. uroleg
@ engstelig
  1. urolig, bekymret
@ enhet : m.
  1. Egenskapen å være én; sammenheng / helhet.
  2. Grunnstørrelse i et målesystem.
  3. Selvstendig del av en større helhet.
  4. (informatikk) Apparat, ofte inni eller eksternt koblet til en datamaskin (f. eks. via USB)
@ enhetsvektor : m.
  1. (matematikk, fysikk) En vektor med lengde lik én; brukes gjerne som utgangspunkt for andre vektorer i samme retning. Symbol eller .
@ enhjørning : m. & enhjørningen & enhjørninger & enhjørningene
  1. (gresk mytologi) Skapning; hest, med ett enkelt horn i panna.
@ enhver
  1. alt eller alle, sett einskild, kven som helst
@ enig
  1. Harmonisert og samstemt i mening, påstand og/eller handling.
@ enighet : /ˈeːnɪheːt/ f. & enigheta
  1. (tellelig) Egenskapen å være enig.
  2. (utellelig) Resultatet av å være enig.
@ enigma : m.
  1. gåte
@ enke : f.
  1. kvinne som har mistet mannen sin, ved dødsfall
  2. (typografi) siste linje i et avsnitt når denne består av bare enkelte tegn eller resten av et ord delt med bindestrek. Jfr. horunge
@ enkel
  1. Som ikke er vanskelig, som ikke krever noe større tidsrom eller anstrengelse for å gjennomføre.
  2. Som det kun finnes én av, til motsetning av f.eks. dobbel.
  3. Vanlig, ikke spesiell
  4. Fordringsløs, beskjeden
@ enkeldans : m.
  1. (langrenn) en skiteknikk innenfor den stilarten som kalle skøyting der løperne bruker én og én stav parallelt med hvert fraspark med bena.
@ enkelhet : f. & enkelheta
  1. Egenskapen å være enkel.
  2. Resultatet av å være enkel.
@ enkelt & enkelte
  1. som det bare finnes én av (i et overskuelig område eller tidsrom)
  2. noen få
  3. tilfellene/individene i en gruppe sett hver for seg
  4. intetkjønn av enkel
@ enkeltbekkasin : m.
  1. (fugl) mellomstor vadefugl i snipefamilien, karakterisert ved sitt lange nebb. (lat. Gallinago gallinago)
@ enkemann : m.
  1. en mann hvis kone er død, og som ikke har giftet seg på nytt.
@ enmannsbolig : m.
  1. (sjelden) bygning regulert til å være bolig for én husstand
@ enn
  1. (Gradsadverb foran komparativ) enda
  2. (I uttrykk med ubestemt relatert pronomen) samme hva/hvem
  3. (I uttrykk med si eller seie) enda mindre, i hvert fall ikke, for ikke å snakke om
  4. Brukt etter komparativ eller annen når man sammenligner, for å vise at første ledd har sterkere eller svakere grad i forhold til andre ledd.
@ enno
  1. (tidsadverb) fremdeles
  2. (tidsadverb) allerede
@ ennå
  1. (tidsadverb) fremdeles
  2. (tidsadverb) allerede
@ ensbetydende
  1. med samme betydning
@ ensella
  1. alternativ skrivemåte av encellet
@ ensellet
  1. alternativ skrivemåte av encellet
@ ensom
  1. Som føler seg sørgmodig på grunn av følelsen av å være alene.
  2. Som ikke har noe eller noen med seg; enslig
@ ensomhet : f. & ensomheta & ensomheten
  1. Om person, uten andre i nærheten.
  2. Om person, følelsen av å være forlatt av andre.
  3. Om sted, et sted der mennesker ikke ferdes; ødemark.
@ enspråklig
  1. som snakker ett språk
@ enspråklighet : f.
  1. Egenskapen å være språkdyktig i kun ett språk.
  2. Resultatet av å være enspråklig.
@ enstemmig
  1. vedtatt ved en avstemning der alle stemmer det samme, felles
  2. (musikk) som er i én stemme, unison
@ enstemmighet : f. & enstemmigheta
  1. det å bli besluttet med full enighet; det å bli vedtatt uten motstemmer
  2. (musikk) det bare å ha én stemme
@ ensyklopedi : m.
  1. encyklopedi
@ entall : n.
  1. (grammatikk) uttrykker at ordet som står i entall refererer til bare én referent
@ entalpi : m.
  1. (fysikk) Et mål på varmeinnholdet i et kjemisk eller fysisk system; summen av den indre energien og trykket multiplisert med systemets volum.
@ entalpiendring : f.
  1. (kjemi) Endring av et stoffs entalpi; energiforskjellen.
@ enten
  1. binder, i kombinasjon med eller, sammen to gjensidig utelukkende alternativ
@ entomolog : m.
  1. en som arbeider med entomologi
@ entomologi
  1. Den grenen av zoologi som studerer insekter.
@ entomologisk
  1. Som har med entomologi å gjøre.
@ entrebile : f.
  1. (om endre sjøkrigsforhold) øks med pigg vendt bakover, brukt til å hugge fast i siden på fiendens skip for å kunne entre dette
@ entrecôte : m.
  1. (matlaging, utellelig) bestemt stykningsdel på storfekjøtt etter norsk storfepartering; tradisjonelt regnet blant de møreste og mest ettertraktede stykkene.
  2. (tellelig) Én porsjon av ovenstående.
@ entreprenør : m.
  1. (yrke) Person eller firma som tar på seg bestemte tekniske oppdrag
@ entropi : m.
  1. (kjemi, fysikk) Mål på graden av uorden i et termodynamisk system.
@ entré : m.
  1. Måten man ankommer en forsamling på
  2. inngangsavgift som betales når man besøker et lokale, attraksjon eller arrangement
  3. Lite rom innenfor inngangsdøra, leder ofte til andre rom i huset.
@ entusiastisk
  1. spesielt ivrig og engasjert, eksempelvis knyttet til en hobby, en idrett eller et samleobjekt
@ enveiskjøring : f.
  1. (trafikk) at trafikken kun kan bevege seg den ene av to mulige retninger
  2. (sport, overf.) at den en ene av to motstandere er den andre fullstendig overlegen
@ enverdig
  1. (kjemi) Om alkoholer, som har én OH-gruppe knyttet til seg.
  2. (kjemi) Om syrer/baser, som kan protolysere i ett trinn.
  3. (kjemi, fysikk) Om ioner (molekyler eller atomer), som har én ladning (kjemisk valens).
  4. (lingvistikk) Om verb, som kun krever ett subjekt.
@ eon : n.
  1. verdensalder
  2. (uendelig) tidsrom, evighet
  3. tidsrom av 1 milliard år
  4. (gnostisisme) vesen som strømmer ut fra guddommen
  5. (hyperbol, uformelt) veldig lang tid
  6. (geologi) den lengste tidsperioden som blir brukt innen geologi; hver eon deles inn i æraer
@ epidemi : m.
  1. sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker og rammer mange i et lokalt område, over en begrenset tid
  2. (overført) skadelig fenomen som sprer seg fort over en begrenset tid
@ epifyse : m.
  1. (anatomi) Den runde enden av en rørknokkel.
  2. (anatomi) Konglekjertel
@ epilog : m.
  1. Etterord, et stykke tekst som kommer helt til slutt i en tekst, vanligvis for å danne en avslutning.
@ epimysium : n.
  1. (fysiologi) lag av bindevev som omgir alle muskelbunter i hele muskelen; ytterste segment av den ekstracellulære matriksen, omgir hele muskelvevet
@ episenter : n.
  1. (geologi) punktet på jordoverflaten rett over eller under utgangspunktet for et jordskjelv eller en annen hendelse som påvirker Jordens overflate
  2. (overf.) sentrum for en begivenhet; stedet der mest skjer
@ episk
  1. om forteljingar som breier seg ut i tid og rom og mykje folk tek del
  2. om litteratur som fortel om slike hendingar, verk i sjangeren epikk, forteljande verk, i motsetnad til dramatiske og lyriske verk
  3. om hendingar av det slaget ein lagar epos om
@ episode : m.
  1. påfølgende del av en serie, vanligvis om TV- eller radioprogrammer.
  2. hendelse
@ epistemologi : [epistemologi:´] m.
  1. (filosofi) læren om erkjennelse
  2. (filosofi) læren om viten
@ eple : n.
  1. (frukt) Søt og næringsrik frukt fra epletreet.
  2. (tresort) løvtreet der ovennevnte frukt vokser, i slekten Malus; selve epletreet.
  3. (sjeldent) selve veden, eller produkter laget av denne, fra epletreet.
@ eplekake : f.
  1. Kake med eplebiter, kanel og sukker på toppen.
@ eplet faller ikke langt fra stammen
  1. Et barn vokser opp til å bli lik sine foreldre, både i oppførsel og utseende
@ epletre : n.
  1. tre i epleslekten, tre med epler som frukt, vitenskapelig navn Malus pumila
@ epoke : m.
  1. Tidsrom, adskilt fra andre epoker ved gitte trekk.
  2. (geologi) tidsavsnitt i jordens historie, tidsalder på mellom 12000 år og 50 millioner år; hver epoke er en del av en periode
@ eponym : n.
  1. Navnet på en person (ekte eller fiktiv) hvis navn er brukt som grunnlaget for navnet på et bestemt objekt eller aktivitet.
  2. Et ord som betegner et bestemt objekt eller aktivitet og der ordet er identisk med, eller bygger på, navnet til en (ekte eller fiktiv) person.
@ er
  1. bøyningsform av være
  2. bøyningsform av vere
@ er enig : være enig
  1. Være av samme oppfatning av som noen/om noe.
@ erbium : n.
  1. (grunnstoff, utellelig) et grunnstoff med kjemisk symbol Er og atomnummer 68
@ eresfjording : m.
  1. (demonym) person fra bygda Eresfjord i Nesset kommune i Møre og Romsdal fylke.
@ erfare
  1. få kjennskap til
  2. tilegne seg innsikt gjennom opplevelser eller undersøkelser
@ erfaren
  1. som har erfart mye, som er kjent i stoda
@ erfaring : f.
  1. (psykologi, filosofi) Den kunnskap og viten man har opparbeidet seg gjennom livets hendelser.
  2. Hendelse eller handling som gir ovenstående kunnskap.
@ erg : m.
  1. (fysikk) Enhetsbetegnelse for arbeid. Tilsvarer 10−7 joule.
@ ergelig
  1. Feilstaving av ergerlig.
@ ergerlig
  1. irriterende
  2. irritert, sint
@ eridofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for å miste besinnelsen.
@ erkjenne
  1. Den virksomhet som ligger til grunn for kunnskap om oss selv.
@ erkjennelse : m.
  1. Opplevelse som følge av kunnskap om en selv.
  2. aksept, forståelse, mer eller mindre motvillig, spesielt for anliggender man har vært i tvil om, uenig i el.lign.
@ erklære
  1. meddele offisielt; si høytidelig
@ erklæring : f.
  1. En offentlig eller formell uttalelse om noe.
@ erme : n.
  1. den sylindriske delen av et klesplagg, td. genser el. skjorte, som dekker armen
@ ernæring : mf.
  1. kosthold
  2. det å ernære
@ erobre
  1. å innta og/eller underlegge seg landområder
@ erstatte
  1. bytte ut helt, ta ut noe for å legge til noe helt annet
@ ert : f. & erta & erten & erter & ertene
  1. (plante) plante i erteblomstfamilien
  2. (frukt) frø av denne
@ erten
  1. som liker å erte; ertelysten
@ erter
  1. Presens av erte
@ erverve
  1. komme i besittelse av; overta
  2. få eller tilegne seg noe på grunnlag av en bestemt innsats; skaffe seg
@ ese
  1. (-ut) bli større, heve, blåses opp
@ esel : n.
  1. hovdyr i nær slekt med hesten; vitenskapelig navn Equus asinus
@ eseløre : n.
  1. øret på et esel
  2. bokmerke man kan lage ved å brette et hjørne på en bok
@ eskalere
  1. øke, trappe opp; bli eller gjøre mer omfattende eller intensivt
@ eske : f.
  1. Innretning med bunn, sider og lokk festet til hverandre (som oftest); laget av papp, til å oppbevare eller frakte ting i.
@ esoterisk
  1. kun for de innvidde
@ espagnolett : m.
  1. en mekanisk lås som gir flerpunkts avlåsning av innoverslående dører, vinduer og skap
@ esperanto : m.
  1. (språk, utellelig) Et politisk nøytralt planspråk.
@ espresso : m.
  1. kaffe brygget slik at den blir svært sterk og smakfull, fundament for flere andre kaffedrikker
@ espressomaskin : f.
  1. (kjøkkenredskap) elektrisk maskin konstruert for å brygge espressokaffe
@ ess : m, n. & esser
  1. (kortspill) kort med tallet 1, gjerne med høy verd i kortspill
  2. person med fremragende prestasjoner - vanligvis på et spesielt område
  3. (sport) serve i tennis der en spiller tar poeng uten at motstanderen når ballen; serve-ess
  4. (musikk) toneleie en halv tone under tonen e/E.
  5. tilstand hvor man føler seg bra; brukt i uttrykket være i sitt ess
  6. bokstaven s; i sammensetninger, noe som har samme form som en s
  7. søtt bakverk, formet som en s
@ estar : m.
  1. (demonym) person frå Estland
@ ester : m.
  1. (demonym) person fra Estland
  2. (organisk kjemi) Organisk forbindelse karakterisert ved at den er knyttet til en estergruppe, generelt skrevet -COO-R; får endelsen -at.
@ estetisk
  1. Som angår estetikk; smakfullt; som angår skjønnhet, kunstnerisk innvirkning eller tilsynekomst.
@ estisk : m.
  1. Noe eller noen som kommer fra Estland.
  2. det offisielle språket i Estland
@ estlandsk
  1. som har med Estland å gjøre
@ estlendar : m.
  1. (demonym) person fra Estland
@ estlender : m.
  1. (demonym) person fra Estland
@ estlending : m.
  1. (demonym) person fra Estland, et land i Europa
@ et
  1. artikkel for substantiv i ubestemt entall, av intetkjønn
@ et hav av
  1. i store mengder, massevis av
@ et spark bak
  1. en høyst nødvendig oppfordring til å gjøre noe en burde ha gjort tidligere
@ etan : n.
  1. (organisk kjemi) hydrokarbon, alkan med formelen C2H6.
@ etanol
  1. (kjemi) en alkohol, den viktigste bestanddelen i brennevin, og bestanddel i de fleste typer øl og vin
@ etappe : m.
  1. (sport) Én av strekningene i en stafett.
  2. (sport) Én av strekningene i en individuell konkurranse, gjerne over flere dager, der deltagerne fullfører hele konunrransen selv.
@ etatane
  1. bestemt flertall av etat
@ etatar
  1. ubestemt flertall av etat
@ etaten
  1. bestemt entall av etat
@ etc.
  1. Forkortelse for et cetera.
@ ete & et
  1. spise (opp)
  2. gjøre avstand mindre
@ eter : m.
  1. (kjemi) fellesbetegnelse for stoffer med minst ett oksygenatom med to enkeltbindinger til alkylgruppe]r
  2. (fysikk) hypotetisk medium som man på 1800-tallet trodde eksisterte over alt i verdensrommet
  3. (særlig i sammensetninger) personer eller dyr med visse spisevaner
  4. bøyningsform av ete
@ etikk : m.
  1. læren om moral, om hva som er godt og ondt
  2. standarder som styrer en persons handlinger, ofte knyttet til profesjon
@ etiopiar : m.
  1. (demonym) person frå Etiopia
@ etiopier : m.
  1. (demonym) person fra Etiopia
@ etiopisk
  1. som har med Etiopia å gjøre
@ etnedøl : m.
  1. (demonym) person fra Etnedal i Oppland
@ etnisitet : m.
  1. tilhørigheten man har etnisk, det å kulturelt og sosialt identifisere seg eller bli identifisert med et bestemt folkeslag
@ etnisk
  1. det som særpreger ei folkegruppe eller et folkeslag. Merk spesielt den sosiologiske definisjonen av ei etnisk gruppe: folkegruppe som betrakter seg som ei gruppe i forhold til andre, og som blir betrakta som det av andre. Etnisk tilhørighet viser også til et kulturelt fellesskap til forskjell fra en rasemessig/genetisk eller statsborgerlig/politisk tilhørighet.
@ etnofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Frykt for eller misliking av flertallets kultur eller en homogenisert kultur, brukes gjerne om internasjonalistiske bevegelser.
@ etnologisk
  1. Som har med etnologi å gjøre.
@ etnonym : n.
  1. (lingvistikk) navnet på en etnisk gruppe
@ ett
  1. første tall i tallrekken (grunntall 1).
  2. Perfektum partisipp av ete
@ etter
  1. tid, senere,
  2. det som følger
@ etter alle kunstens regler
  1. nøyaktig slik noe skal være, helt etter de regler som gjelder for et område, grundig
@ etter alt å dømme
  1. med stor sannsynlighet
  2. åpenbart; som alle kan se ell. forstå
@ etter den søte kløe kommer den sure svie
  1. (overf.) når nytelsen er over, må man betale
@ etter hvert
  1. Som skjer over tid, over et (relativt) senere tidsrom.
@ etterbrenner : m.
  1. (luftfart) tilleggskomponent montert på enkelte jetmotorer for å skape midlertidig ekstra skyvekraft
@ etterforskning : f. & etterforskninga & etterforskningen & etterforskninger & etterforskningene
  1. Granskningsarbeide utført av politiet, vanligvis i forbindelse med lovbrudd eller mulige lovbrudd.
  2. Granskningsarbeide utført av privatetterforskere, ofte knyttet til forsvinningssaker, arvetvister og andre saker der et lovbrudd ikke nødvendigvis mistenkes.
@ etterfølger : m.
  1. noe som kommer etter noe annet
  2. person som tar over en posisjon eller stilling fra noen, direkte etter
  3. disippel, person som følger noens lære
  4. bøyningsform av etterfølge
@ ettergivenhet : f. & ettergivenheta
  1. Svakhet overfor press, unnfallenhet
  2. Egenskapen å være føyelig, ettergiven
  3. (utellelig) Resultatet av å være ettergiven.
@ etterhvert
  1. alternativ skrivemåte av etter hvert
@ etterkommer : m.
  1. yngre slektning som tilhører et senere slektsledd enn en selv, spesielt om noen født etter ens egen død
  2. etterfølger
  3. (i flert.) fremtidens mennesker
@ etterlaten
  1. som noe eller noen har latt igjen etter seg; gjenlevende
  2. (sjelden) som ikke gjør sitt arbeid (på en skikkelig måte); førsømmelig
@ ettermiddag : m.
  1. (tidsregning) Den delen av dagen som varer fra middag til kveld.
@ etternavn : n.
  1. En persons familienavn.
@ etterplaprer : m.
  1. person uten egne meninger; person som ukritisk repeterer hva andre har uttalt tidligere
@ etterpå
  1. på et senere tidspunkt (enn noe annet)
@ etterpåklok
  1. Som etter å ha sett sluttresultatet av noe påstår at resultatet var forventet gitt premissene, på tross av at mange ulike omstendigheter kan ha ha innvirkning på hendelseforløpet.
@ etterslep : n.
  1. det å ha kommet bakpå eller mangle noe i forhold til en mer normal situasjon
@ ettertenksom
  1. som tenker mye; tankefull
@ etymologi : m.
  1. ordhistorie, altså studiet av hvorledes ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier
@ etyn : n.
  1. organisk forbindelse, C2H2, hydrokarbon med trippel forbindelse mellom karbonatomene
@ eufemisme : m.
  1. (lingvistikk, tellelig) betegnelse i retorikken for en forskjønnende omskrivning av en ubehagelig eller tabubelagt sak
  2. (utellelig) det å bruke en slik omskriving, det å bruke eufemismer
@ eufobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for gode nyheter.
@ eugenikk : [eugeni´k] m.
  1. (biologi, sosiologi) gren innen vitenskapen som beskjeftiger seg med metoder til styring av menneskers arvelige egenskaper
@ euro : m.
  1. myntenhet i EU
@ europavei : m.
  1. (trafikk) Nett av riksgrensekryssende veier i Europa, vanligvis bestående av minst firefelts motorveier.
@ europear : m.
  1. (demonym) person fra Europa
@ europeer : m.
  1. (demonym) person fra Europa
@ europeisk
  1. Fra eller relatert til Europa eller europeere.
@ eurytrofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for å rødme.
@ ev.
  1. Forkortelse for eventuelt.
@ eva
  1. kvinne (især med typiske egenskaper)
@ evakuere
  1. flytte beboere fra et område truet av krig eller naturkatastrofe
  2. suge ut luft (fra beholder ell.l.)
@ evaluasjon : m.
  1. verdsetting, evaluering
@ evaluering : f.
  1. (utellelig) det å evaluere
  2. (tellelig) resultat av (1); enkelttilfelle av at noe blir evaluert
@ evangelisasjon : m.
  1. evangelisering
@ evangelium : n.
  1. læren om Jesus og apostlene
  2. historien om Jesu liv, fra de fire første evangeliene: Matteus, Markus, Lukas og Johannes; hvilket som helst av disse
  3. del av et av evangeliene over, brukt som prekentekst
  4. en doktrine ansett for å være særdeles viktig
  5. et positivt budskap
@ evdøl : m.
  1. (demonym) person fra Evje i Aust-Agder
@ evenesværing : m.
  1. (demonym) person fra Evenes i Nordland
@ eventuelt
  1. Som mulig alternativ, muligens.
@ eventyr : n. & eventyrene
  1. Fantasifull fortelling om mennesker, dyr og overnaturlige vesener; gjerne fortalt ved faste stilmessige trekk.
  2. Spennende/farefulle hendelse
  3. Historie eller løfter som ikke er sanne, som betegner urealistiske forhold.
  4. (spøkef.) Gjerne kortvarig, seksuelt forhold
@ eventyra
  1. bestemt flertall av eventyr
@ eventyrer : m.
  1. person som drar ut på eventyr
@ eventyret
  1. bestemt entall av eventyr
@ evfemisme : m.
  1. betegnelse i retorikken for en forskjønnende omskrivning av en ubehagelig eller tabubelagt sak
  2. (utellelig) det å bruke en slik omskriving, det å bruke evfemismer
@ evidens : m.
  1. det å være evident
  2. (vitenskapelig) belegg som tjener til å enten støtte eller gå imot en teori eller hypotese
@ evig & evige
  1. som aldri tar slutt, alltid kommer til å eksistere
  2. for all tid, når noe aldri tar slutt. Kan beskrive både objekter og tilstander.
  3. veldig lenge, brukes når noe varer veldig lenge, subjektivt sett
@ evighet : f.
  1. (utellelig) endeløst tidsrom, uten avgrensning i tid
  2. (tellelig) veldig langt tidsrom
@ evne : f.
  1. Kvaliteten å være i stand til; kraft til å utføre, enten fysisk, moralsk, intellektuelt eller konvensjonelt; kapasitet; dyktighet eller kompetanse til handling; tilstrekkelighet av styrke, dyktighet, ressurser etc.
  2. Å være i stand til; ha evne til; makte; greie.
@ evneløshet : f.
  1. Egenskapen å være evneløs.
  2. Resultatet av å være evneløs.
@ evnukk : m.
  1. kastrert mann
  2. en slik mann som vokter i et harem
@ evt.
  1. Forkortelse for eventuelt.
  2. Forkortelse for etter vår tidsregning.
@ ex cathedra
  1. Med en autoritet som kommer fra ens stilling eller posisjon
  2. Om pavens ufeilbarlighet
@ f.
  1. Forkortelse for følgende (neste side/stykke), brukes om én.
@ f.Kr.
  1. Forkortelse for før Kristus
@ f.eks.
  1. Forkortelse for for eksempel.
@ f.o.m.
  1. Forkortelse for fra og med.
@ fabel : m.
  1. kort fortelling med en satirisk eller moralistisk handling, ofte i form av allegorier, ofte med personifisere dyr i hovedrollene
@ fabelaktig
  1. som har med fabler å gjøre, kjennetegner slike
  2. flott, utbreget god
  3. spesielt god, som skiller seg positivt ut
@ fable
  1. fantasere, snakke om uvirkelige ting
@ fabrikk : m.
  1. En bygning eller en gruppe bygninger hvor varer produseres eller pakkes ved hjelp av maskineri
@ fadder : m.
  1. dåpsvitne som ved den kristne barnedåp lover å sørge for barnets kristne oppdragelse hvis foreldrene hindres i det
@ fade : /feɪdə/ & fader
  1. bli svakere, falme, blekne, forgå
@ fader : m.
  1. (foreldet, spøkef.) far
  2. (foreldet) Gud
  3. høflig tiltaleform til en prest; mest brukt blant katolikker
@ fadermorder : m.
  1. person som har drept sin far
  2. (klesplagg) skjortesnipp med halskrage med skarpe, oppbrettede hjørner
@ faen
  1. banneord, ofte brukt i sammenheng med stressende og ubehagelige situasjoner.
  2. fanden
  3. navn på djevelen
@ faenskap
  1. (utellelig) ekstrem ugagn
  2. (utellelig) objekt en lar sin vrede gå utover eller som en huser sterk uvilje mot, men som i seg selv ikke kan lastes for noen handling
@ fag : ['fɑːg] n. & faga & faget & fagene
  1. avgrenset vitenområde som det studeres eller undervises i på en skole, et universitet ell. l.
  2. yrkesretning, yrke
  3. element som inngår i en konstruksjon sammen med andre tilsvarende elementer, gjerne adskilt ved loddrette overganger
  4. (typografi, om tidligere forhold) rom i settekasse (skriftkasse) der typer oppbevares
@ fagdirektør : m.
  1. tittel for en tjenestemann i den norske sentrale statsforvaltningen som rangerer over en seniorrådgiver, og som tilhører direktørgruppen.
@ fagdommer : m.
  1. (juss)
@ fagfellevurdere
  1. gjennomføre en fagfellevurdering, vurdere før publikasjon i et vitenskapelig tidsskrift
@ fagfellevurdering : f.
  1. En metode med hvilken en kan kvalitetssikre en vitenskapelig publikasjon eller rapport.
@ fagfellevurdert
  1. som har gjennomgått en fagfellevurdering; hvis innhold har blitt vurdert av fagfeller
  2. bøyningsform av fagfellevurdere
@ fagforening : f.
  1. Lokal sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag med formål å ta vare på arbeidstakernes interesser.
@ fagforeningspamp : m.
  1. (nedsettende) fagforeningsleder
@ fagkrets
  1. fag man har studert og avlagt eksamen i og som inngår i en akademisk grad
@ fagnad : m.
  1. glede
@ fagott : m.
  1. (musikkinstrument) avlangt treblåseinstrument som avgir dype toner
@ fair
  1. rettferdig
  2. ærlig, hederlig
  3. rimelig
@ fajanse : m.
  1. (utellelig) glasert leirgods
@ fakle
  1. etterforbrenne i fakkel for å bli kvitt overskudd av gass og olje
@ faktisk
  1. Som har opphav i virkeligheten, støttes av fakta.
  2. på ordentlig, virkelig; i en viss kontrast kontrast med en forventning
@ faktor : m.
  1. (matematikk) elemet som inngår i regnestykket ved multiplikasjon
  2. noe (eller noen) som påvirker et resultat
  3. (typografi) faglig leder i et trykkeri
@ faktoranalyse : m.
  1. (statistikk) multivariat, statistisk analysemodell.
@ faktorisere & faktorisera
  1. (matematikk) Å skrive et uttrykk ved hjelp av faktorer, slik at disse kan multipliseres med hverandre.
@ faktoriserer
  1. Presens av faktorisere
@ faktorisert
  1. Perfektum partisipp av faktorisere
@ faktoriserte
  1. Preteritum av faktorisere
@ faktum : n. & fakta & faktuma & faktaene & faktumet
  1. faktiske saksforhold, ubestridelig informasjon
@ faktura : m.
  1. Dokument som spesifiserer detaljer om betaling for varer eller tjenester mellom en leverandør og en kunde.
@ fala : m.
  1. (språk) et romansk språk i den galisisk-portugisiske undergruppa.
@ falby
  1. by frem til salg
@ falk : m.
  1. (fugl) Samlebetegnelse for rovfuglfamilen Falco bestående av 37 kjente arter. Sammen med gruppen caracara danner disse igjen overgruppen falkefamilien (falonidae).
@ falklandsk
  1. som har med Falklandsøyene å gjøre
@ falklendar : m.
  1. (demonym) person frå Falklandsøyane
@ falklender : m.
  1. (demonym) person fra Falklandsøyene
@ falklending : m.
  1. (demonym) person fra Falklandsøyene, et britisk oversjøisk territorium i det sørøstlige Atlanterhav.
@ fall : n.
  1. ei rørsle nedover; det å falle
  2. slik ting fell; tilfelle; eit døme på ei samansett sak
  3. (språkvitenskap) ei grammatisk form som viser kva rolle eit namneledd spelar i ei setning.
  4. tap; død
  5. skilnad i høgde
  6. (sjøfart) tauverk til ulike seil på seilbåt
@ fallby
  1. Feilstaving av falby.
@ falle : [fa`l:ə]
  1. Gå fra stående til liggende, eller fra en høyere til lavere, posisjon i en brå bevegelse (på grunn av gravitasjonskrefter).
  2. (om snø) komme som nedbør
  3. Få lavere tallverdi.
  4. Innta ny posisjon; plutselig ha en annen egenskap.
  5. (i krig) gå tapt, bli inntatt av fienden
  6. (i krig, om soldater) bli drept
  7. Som kommer naturlig, passer til eller for noe.
  8. (om person) komme
@ falle for
  1. bli forelsket
  2. bli lurt
@ falle på plass
  1. gå i orden av seg selv
@ falle tilbake til gamle synder
  1. begynne å gjøre gamle uvaner eller ugjerninger igjen
@ faller
  1. Presens av falle
@ fallitt : m.
  1. konkurs
  2. som er konkurs
@ fallos : m.
  1. det mannlige kjønnsorgan
@ fallseier : m.
  1. (sport) det at en av utøverne i en brytekamp blir tilkjent seier fordi motstanderen er lagt i bakken
@ fallskjerm : m.
  1. en stor skjerm for å senke farten ved fall gjennom luften.
  2. (overført) pengeforsikring ved oppsigelse eller dårlige tider, sånn at man ikke opplever en brå overgang til trangere kår eller arbeidsløshet.
@ fallskjermhoppar : m.
  1. alternativ skrivemåte av fallskjermhopper
@ fallskjermhopper : m.
  1. en som hopper i fallskerm
@ falsk
  1. ikke ekte
  2. (musikk) om tone: uren; sur
@ falsk flagg-operasjon : m.
  1. en fordekt operasjon designet for å lure, bedra eller skape inntrykk av at en bestemt person, gruppe eller nasjon er ansvarlig for en hendelse eller aktivitet, i den hensikt å skjule den faktiske kilden for ansvar
@ falsk venn
  1. en som bare tilsynelatende er en venn; en som ikke er en virkelig venn
  2. (lingvistikk) to ord på to ulike språk - gjerne nabospråk - der de to ordene har tilnærmet lik ordlyd, men ikke samme betydning
@ falskhet : f. & falskheta
  1. Egenskapen å være falsk.
  2. Resultatet av å være falsk.
@ falskt negativt resultat : n.
  1. (statistikk, medisin) Det at et prøveresultat kommer ut som negativt (pasienten er frisk; tester ikke positivt på prøven man tester for) men - av årsaker en på prøvetidspunktet ikke forstår - i virkeligheten skulle ha vist positivt resultat (pasienten har lidelsen en tester for)
@ falt
  1. Preteritumsformen av falle
@ familie : m. & familier
  1. (familie) Gruppe mennesker som er nære slektninger i forhold til hverandre.
  2. (familie) Gruppe mennesker (vanligvis) bestående av et (gift) par og deres felles barn.
  3. (biologi) taksonomi på nivå mellom orden og slekt
  4. (matematikk) en gruppe av relaterte funksjoner og numre
@ familiebarnehage : m.
  1. en barnehage der driften foregår i små grupper i private hjem
@ famøs
  1. kjent, beryktet
@ fan : m. & fans & fanen & fanane & fanene
  1. beundrer, tilhenger
@ fanabu : m.
  1. (demonym) person fra Fana i Hordaland
@ fane : f. & fana & fanen & faner & fanene
  1. et spesielt forseggjort tøystykke permanent festet til en stang, og som forekommer i ett, unikt eksemplar
  2. utstikkende del av registerkort (til kartotek) og -ark (skilleark) o.l. for å gruppere innholdet (f.eks. alfabetisk)
    1. (edb) del av det grafiske brukergrensesnittet i bl.a. nettlesere som likner på fanene til registerkort og -ark
@ fann : finne m. & finn & finnar & finnen & finner & finnane & finnene & finnande & finnende
  1. (demonym) Person fra Finland eller finsktalende person.
  2. Styre-/fremdriftsorgan hos fisk og sjøpattedyr, ryggfinne.
  3. Betennelse med verk i huden; akne.
  4. Å oppdage eller komme over noe som er søkt etter.
  5. Å påpeke noe.
  6. Å bestemme at, danne en oppfattelse at.
  7. (jus) Å avgjøre et skyldspørsmål.
@ fans : fan m. & fanen & fanane & fanene
  1. beundrer, tilhenger
@ fans : finnes & fins
  1. kunne bli funnet, eksistere, være
  2. være i en tilstand
@ fanst : finnast & finst
  1. eksistere
  2. være i ein tilstand
@ fant : m.
  1. En omstreifer.
  2. En fatig person.
  3. (foreldet) En tater.
@ fant : finne m. & finn & finnar & finnen & finner & finnane & finnene & finnande & finnende
  1. (demonym) Person fra Finland eller finsktalende person.
  2. Styre-/fremdriftsorgan hos fisk og sjøpattedyr, ryggfinne.
  3. Betennelse med verk i huden; akne.
  4. Å oppdage eller komme over noe som er søkt etter.
  5. Å påpeke noe.
  6. Å bestemme at, danne en oppfattelse at.
  7. (jus) Å avgjøre et skyldspørsmål.
@ fantasi : m.
  1. (psykologi) Evne til å kunne forestille seg noe, spesielt noe som ikke er virkelig.
  2. (psykologi) En konkret, men virkelighetsfjern forestilling.
  3. (musikk) Fri komposisjon.
@ fantast : m.
  1. en som legger fantasirike/fantastiske planer og tror de kan bli virkelighet
@ fantastisk
  1. makeløs, flott, utrolig, fabelaktig
  2. som er så merkelig at det kunne ha vært ren fantasi
@ fantelig
  1. å være fantelig mot noen; å gjøre noen et pek
@ fanteri : /fantəːri/
  1. lureri, fusk, uærlighet
@ fantes : finnes & fins
  1. kunne bli funnet, eksistere, være
  2. være i en tilstand
@ fantombilde : n.
  1. et konstruert portrett, særlig av en ukjent, ettersøkt person som lages på grunnlag av vitneforklaringer
@ far : [faːr], [ˈfe:drə] m, n. & faren
  1. (familie) mann som har barn
  2. opphavsmann til noe
  3. forfader
  4. sted hvor mange ferdes, tråkk, dyretråkk
  5. løp, lei
@ faradayeffekt : m.
  1. (fysikk, utellelig) et magnetooptisk fenomen, en interaksjon mellom lys og et magnetisk felt i et medium
@ farao
  1. egyptisk oldtidskonge
@ fare : m. & far & fari & fart & farar & faren & farer & farane & farene & farande & farende
  1. Noe som er farlig.
  2. reise, dra
  3. forflytte seg raskt
  4. vanligvis sammen med varsomt: gå fram
@ farfar : m.
  1. faren til en persons far
@ farge : f.
  1. en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de tre forskjellige typene tapper som finnes i øyet
  2. (kortspill) en av to egenskaper som bestemmer et spillkorts identitet i en tradisjonell europeisk kortstokk - den andre er valør. Fargeme i en standard kortstokk er: spar (♠), hjerter/hjarter(♥), ruter (♦) og kløver (♣).
  3. gi noe (en annen) farge
@ fargeløs
  1. uten farge
@ fargerik
  1. i mange (sterke) farger, mangefarget
  2. personlighet med mange sterke sider
@ fargespill : n.
  1. spill av ulike farger, noe som består av mange strålende, skiftende farger
@ farin : mn.
  1. sukker
@ farmor : f.
  1. moren til en persons far
@ farsi : m.
  1. (språk, utellelig) Et iransk språk som snakkes i Iran og i andre deler av Midtøsten og Sentral-Asia; offisielt språk i Iran, Tadsjikistan og Afghanistan
@ farskap : n.
  1. det å være biologisk far til et barn
@ farskapssak : mf.
  1. rettssak om et barns biologisk faderlige opphav
@ farsott : [fa:`rsot] f.
  1. (medisin) (eldre betegnelse) sykdom som smitter
  2. (overført) fenomen som sprer seg
@ farsunder : m.
  1. (demonym) person fra Farsund by i Vest-Agder
@ fart : mf. & farter
  1. (fysikk) hastighet; hvor lang strekning man tilbakelegger per tidsenhet, symbol v
  2. (mer dagligdags, allment) Hvor fort noe skjer; il, fei
  3. (trafikk) (mest i sammensatte ord) ferdsel
@ fartane
  1. bestemt flertall av fart
@ fartar
  1. ubestemt flertall av fart
@ farten
  1. bestemt entall av fart
@ fartshump : m.
  1. Forhøyning i veibanen for å få bilister til å senke hastigheten på veier med fartsbegrensninger.
@ fartøy : n.
  1. fremkomstmiddel til bruk til vanns eller i luften
@ farve
  1. Den spektrale sammensetningen av synlig lys
  2. Et bestemt utvalg av synlig, spektralt lys, oppfattet eller gitt navn som en klasse.
  3. gi noe (en annen) farve
@ fasade : m.
  1. ytterside, på bygning eller lignende
  2. (overført) hvordan man (som person) tar seg ut for andre
@ fascinerende
  1. noe som griper tak i en av begeistring
@ fascist : m.
  1. tilhenger av fascisme
@ fase : m.
  1. del av et forløp i tid, noe som varer og lett kan skilles fra det som gikk før og kommer etter, stadium, tilstand
  2. (kjemi) aggregattilstand; hvorvidt et stoff forekommer som et fast stoff, en væske eller en gass
  3. (fysikk, matematikk) den periodiske forskyvningen av en harmonisk svingning eller en bølge
  4. med preposisjoner, i uttrykkene fase inn og fase ut; endre tilstanden, starte eller avslutte noe
@ fast
  1. hard, solid
  2. sikker
  3. varig; av mer eller mindre permanent grad
@ faste : f.
  1. å avstå fra mat eller spise veldig lite i en tid; vanlig innen ulike religioner som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer.
  2. Periode da man faster; periode hvor man avstår fra mat
@ fasthet : f. & fastheta
  1. Egenskapen å være fast.
  2. Resultatet av å være fast.
@ fastland : n.
  1. alt land som er del av et større landmassiv
@ fastlandsforbindelse : m.
  1. veiforbindelse, ved hjelp av bro eller tunell, melløm en øy og det nærliggende fastland
@ fastlege : m.
  1. (medisin) En persons faste lege, i Norge regulert gjennom fastlegeordningen.
@ fastlegeordning : f.
  1. (medisin) Norsk system med egen, fast lege til alle personer bosatt i Norge.
@ fastmerke
  1. varig merket punkt i marken som er innmålt med landmålingsinstrumenter for bruk ved kartkonstruksjoner og til landmålingsoppdrag
@ fastsette
  1. bestemme, fastslå
@ fasttelefon : m.
  1. Telefon knyttet til fasttelefoni, dvs. koblet til et hus eller en bygning ved kabler.
@ fasttelefoni : n.
  1. Telefoni som benytter seg av fast linjenettverk (kabler) helt ut til hver enkelt abonnent; man bruker fasttelefoner til å kommunisere ved dette nettverket.
@ fatte
  1. forstå, forstå på et grunnleggende plan
  2. begynne å brenne, la ilden få tak
  3. sammen med f.eks. beslutning, vedtak:
  4. sammen med f.eks. mot, håp: få, samle
@ fattelig
  1. (sjeldent) som er mulig å fatte, forstå
@ fattig
  1. å eie lite eller ingenting
  2. av dårlig kvalitet
  3. en tilstand som oppfordrer til medynk
@ fattigdom : m.
  1. Det å være fattig, gjerne betegnelse på mange forekomster av det.
@ fattigfin
  1. som gir inntryk av å være rikere og mer dannet enn inntekten eller den sosiale bakgrunn tilsier
@ fattigmann : m.
  1. Kake som tradisjonelt skal bakes og spise til jul.
@ fattigmannskost : m.
  1. (utellelig) billg mat av muligens tvilsom ernæringsmessig kvalitet
@ fattigslig
  1. som bærer preg av å være fattig
@ fauskeværing : m.
  1. (demonym) person fra Fauske i Nordland
@ favn : m.
  1. grep som dannes mellom en persons overkropp og dennes utbredte eller omsluttende armer
  2. gammel enhet for lengdemål (cirka 182 centimeter); benyttet mange steder i verden
@ fe : n, m. & feet
  1. (kun i entall; omtaler gruppe) krøtter, samlebetegnelse på kyr, sauer, geiter, høns og andre husdyr
  2. (nedsettende) tosk, idiot
  3. Magisk vesen, overnaturlig vesen fra folketroen.
@ feb.
  1. Forkortelse for måneden februar.
@ feber : m.
  1. forhøyet kroppstemperatur, man får det ofte i forbindelse med sykdom
@ februar : m.
  1. andre måned i året
@ februardag : m.
  1. dag i februar
@ februarmåned : m.
  1. måneden februar
@ februarvær : n.
  1. været i en februarvær
@ fedjing : m.
  1. (demonym) person fra Fedje i Hordaland
@ fedme : m.
  1. det å ha overskudd av fett på kroppen; tilstand som rammer de naturlige energireservene, lagret i menneske- og pattedyrkroppen har hvor det kan påvirke helsen
@ feed
  1. en nettsides innhold, bilder, tekst eller annet, som fornyes fortløpende og som kan abonneres på
@ feedback : m.
  1. en forsterkende effekt
  2. respons, forslag til endring/forbedring
@ feide : m.
  1. (foreldet) Krig
  2. Ordstrid
  3. bli svakere, falme, blekne, forgå
@ feie & feide & feier
  1. gjøre rent med kost
@ feiekost : m.
  1. Redskap bestående av skaft og en kvast med hår eller lignende materialer, til å feie med
@ feier : m.
  1. (yrke) person som rengjør bygningspiper
@ feig
  1. som mangler mot, umandig
  2. som snart dør
@ feighet : f.
  1. egenskap kyttet til menneskelig vilje, ytrer seg ved at man går for langt i å unnvike farer og ubehag
@ feiging : m.
  1. person som er feig, reddhare
@ feil : m.
  1. mistak, tabbe
  2. mangel
@ feilernæring : mf.
  1. (utellelig) Det at en organisme får for lite eller for mye av noen næringsstoffer, eksempelvis vitaminer eller jern.
@ feilmelding : f.
  1. (edb) melding om at noe er galt, beskjed som oppstår når en feil oppdages i et program
@ feilvendt
  1. At noe eller noen er plassert motsatt vei fra den logiske eller hensiktsmessige.
  2. (fotball) At den spilleren som mottar ballen står med ryggen mot retningen der dennes lag skal score mål.
@ feilvendte
  1. bøyningsform av feilvendt
@ feitt : n.
  1. næringsstoff med høy forbrenningsverdi
@ fekk : få & fås & fådd & fått & fåast & fådde & fåande & fående
  1. ikke mange; noen
  2. Beskriver en liten gruppe.
  3. motta
  4. bli utsatt for
  5. gis tillatelse, samtykke; få lov til
  6. forårsake, gjøre slik at noe skjer
  7. kunne kjøpes; kunne overtas
  8. burde, måtte, kunne; som hjelpeverb
  9. lykkes med noe, klare
  10. bleike
@ fella
  1. (slang) kompis, venn
@ fellah
  1. (slang) kompis, venn
@ felle : f, m. & felles
  1. konstruksjon laget for å fange dyr
  2. (overført) opplegg for å fange noen
  3. noen en har noe til felles med
  4. få til å falle
  5. (krig, jakt) drepe, bli drept
@ felle krokodilletårer
  1. (overf.) gråte falske tårer.
@ felles
  1. som tilhører fler enn én
  2. som brukes av flere
@ felleskap
  1. Feilstaving av fellesskap.
@ felleskjønn : n.
  1. (grammatikk) grammatisk kjønn/genus i bl.a. moderat bokmål og riksmål. Oppsto gjennom et sammenfall av hunkjønn og hankjønn.
@ fellesnavn : n.
  1. underklasse til substantiv som står for en ting, et vesen eller et begrep
@ fellesskap : n.
  1. det at en gruppe mennesker er sammen om noe og derigjennom føler en vis samhørighet
@ fellesstart : m.
  1. (sport) startmetode i blant annet langrenn, som går ut på at alle løperne (eller en større gruppe) starter samtidig
@ felt : n, m.
  1. en avgrenset del av en helhet, et område
  2. (utellelig) slagmark
  3. i uttrykket i felten' også brukt om noen som driver feltarbeid o.l. for f.eks. arkeologer - selv om dette skjer på et felt
  4. bøyningsform av felle
@ feltsalat : m.
  1. (botanikk) Liten, tofrøbladet plante i familien Valerianaceae. Benyttes som salatgrønt. Lat: Valerianella locusta.
@ feltseng : mf. & feltsenga & feltsengen & feltsenger & feltsengene
  1. Sammenleggbar seng, oftest med lav vekt for enkel transport.
@ feltsengi
  1. tidligere bøyningsform av feltseng
@ feltstol : m. & feltstolen
  1. stol det går an å legge sammen; til turbruk eller i felten
@ felttog : n.
  1. { en større militær operasjon, og brukes noen ganger om en hel krig
  2. en større innsats for eller mot noe
@ fem
  1. grunntall 5; femte tall i tallrekken
@ feme
  1. kortord for femedomstol
@ femedomstol : m.
  1. (jus) gammel, tysk straffedomstol typisk bestående av lekfolk som utøvet justis, gjerne også hemmelig
@ femkant : m.
  1. (geometri) figur med fem kanter
@ femme : f.
  1. (slang) feminin, lesbisk kvinne
@ femmer : m.
  1. tilfelle av tallet fem
@ femminutter : m.
  1. kort pause fra arbeidet i den hensikt å ta en røyk, et toalettbesøk, en telefonsamtale e.l.
@ femstemmig
  1. (musikk) som er i fem stemmer
@ femte
  1. Ordenstal til fem.
@ femtekolonist
  1. Feilstaving av femtekolonnist.
@ femtekolonnist : m.
  1. en infiltratør som driver med politisk eller militær aktivitet til fordel for et land, kultur eller annen maktorganisasjon, og hvis formål er å undergrave eller styrte den sittende makt
@ femten
  1. femtende tall i tallrekken (grunntall 15).
@ femti
  1. grunntall 50
@ femtiende
  1. ordenstallet til femti
@ femto-
  1. (måleenhet) SI-prefiks som representerer 10-15, symbol f.
@ femøring : m.
  1. mynt med denominasjon («pålydende») fem øre, en mynt som tidligere var i sirkulasjon i Norge og andre skandinaviske land
@ fenge
  1. Ta fyr; fate
  2. Vekke interesse
  3. tidligere bøyningsform av få. Se også -fengt
@ fengi
  1. tidligere bøyningsform av få
@ fengsel : n. & fengsla
  1. Bygning eller sted hvor man tilbringer en tid for å sone alvorlige forbrytelser.
  2. Straff som innebefatter frihetsberøvelse, tilbringes i fengsel (1).
  3. Et hvilket som helst avsperrende element.
@ fengselsfugl : m.
  1. person som har sittet i fengsel (flere ganger)
@ fengsla
  1. satt i fengsel
  2. oppslukt, fascinert
@ fengsle & fengsla & fengslet
  1. sette eller bli satt i fengsel
  2. bli oppslukt eller veldig facinert av noe
@ fengslende
  1. som engasjerer sterkt
@ fengslet
  1. Satt i fengsel
  2. oppslukt, fascinert
  3. inntil 26.09.2023 godkjent bøyningsform av fengsel
@ fengslingsmøte : n.
  1. (jus) møte i retten for å avklare om en siktet eller mistenkt kan kreves satt i varetektsfengsel i påvente av eventuell rettssak
@ fennoskandisk
  1. som har med Fennoskandia å gjøre
@ fenol
  1. (organisk kjemi) Et organisk stoff bestående av en benzenring knyttet til en hydroksylgruppe (OH-gruppe), spesielt om akkurat dette stoffet.
  2. (organisk kjemi) Hvilket som helst organisk stoff som har minst en hydroksylgruppe koblet til en benzenring; egen stoffgruppe med fenolringen som funksjonell gruppe.
@ fenomenologi : m.
  1. (filosofi, psykologi, utellelig) Studiet av fenomener.
@ fer : fare m. & far & fari & fart & farar & faren & farer & farane & farene & farande & farende
  1. Noe som er farlig.
  2. reise, dra
  3. forflytte seg raskt
  4. vanligvis sammen med varsomt: gå fram
@ feragsing : m.
  1. (demonym) person fra Feragen i Sør-Trøndelag
@ ferd : f.
  1. reise, tokt, ekspedisjon
  2. oppførsel, adferd
  3. følge
@ ferdighet : f.
  1. tillært evne til å gjøre noe praktisk eller intellektuelt
@ ferer
  1. tidligere bøyningsform av fare
@ ferie : m.
  1. fri fra jobb eller skole.
  2. fri fra noe eller noen
@ ferjemann : m.
  1. person, tradisjonelt en mann, som drifter en ferje for transport av gods og/eller personer
@ ferniss : m.
  1. gjennomsiktig beskyttelseshinne over malerier og møbler eller annet treverk
  2. (oftest tiltalende) fremtreden som skjuler eller tilslører det som er innenfor
@ fersk
  1. ny
  2. uten erfaring
@ fersking : m.
  1. En som er fersk; amatør, nybegynner
  2. En nyankommet person i en gruppe
@ ferskvann : n.
  1. (utellelig) vann med lavt saltinnhold
  2. (tellelig) liten ell. stor innsjø
@ fest : m.
  1. organisert samling for å ha det gøy, at man samles for å more seg sammen
  2. bøyningsform av feste
@ festbrems : m.
  1. person som ødelegger andres glede, optimisme el.lign.
@ feste
  1. gjøre at noe ikke kan bevege seg, gjøre en posisjon fast
  2. delta på én eller flere fester
@ feste lit til
  1. stole på
@ festlig
  1. Som angår eller kjennetegner fest
  2. morsom
@ festlighet : f. & festligheta
  1. Egenskapen å være festlig.
  2. Resultatet av å være festlig.
@ festong : m.
  1. (arkitektur) en bueformet dekorasjon av sammenflettede blomster, bladverk, frukter og bånd brukt i bygningsdetaljer.
@ festreise : f.
  1. (bibelsk, historisk) pilgrimsreise til tempelet i Jerusalem for å feire jødiske høytider; foregikk flere ganger i året
  2. (overført) prosess med mange høydepunkter, noe som har vært ekstra gildt å være med på
@ fet & fett
  1. Som har mye fett i seg.
  2. tykk, tjukk, rund
  3. (slang) spektakulær, flott, med imponerende egenskaper
  4. (typografi) om et skriftsnitt der alle avtrykk er noe større enn vanlig
@ fetladen
  1. som har litt for mye fett på kroppen eller i ansiktet
@ fetsokning : m.
  1. (demonym) person fra Fet i Akershus
@ fett : n.
  1. næringsstoff med høy forbrenningsverdi
  2. (slang) kult! konge!
  3. (slang) bra
@ fetter : m.
  1. (familie) Sønn av ens onkel eller tante.
@ fettrand : f.
  1. (matlaging) fettlag i kanten av en stykke kjøtt
@ fettsuging : f.
  1. (medisin) kosmetisk eller kirurgisk inngrep hos en pasient for å fjerne overflødig fett
@ ff.
  1. Forkortelse for følgende (de neste sidene), brukes om flere.
@ fiber : m.
  1. all slags stoff, men oftast plantevev, som ikkje vert fordøydd på vegen gjennom tarmkanalen
  2. trådforma kroppsvev
  3. trådforma materiale, avlangt og rundt i snittet.
@ fiberoptikk : m.
  1. (utellelig) overføring av lys via fine, fleksible fibre av glass eller plastikk, særlig som et medium for kommunikasjonsnettverk.
@ fibrill : m.
  1. (biologi) trådlignende fiber eller filament i organisk materiale
@ fibrillær
  1. (biologi) som har med fibriller å gjøre; relatert til disse
  2. (biologi) som består av fibriller; innholdsgrad eller strukturgrad
@ fibroblast : m.
  1. type bindevevscelle som produserer fibre slik som kollagen; vedlikeholder den ekstracellulære matriksen og spiller en viktig rolle for heling av sår
@ fibrose : m.
  1. (medisin) pateologisk tilstand der kroppen produserer for mye bindevev; rammer oftest enkeltorganer
@ fiende : m.
  1. (tellelig) uvenn
  2. (utellelig) motstander i krig eller krigslignende tilstander
@ fiken : m.
  1. er ei frukt frå fikentreet i slekta Ficus som er ein del av morbærfamilien
@ fikenblad : n.
  1. blad fra et fikentre
  2. (overf.) noe man bruker for å skjule noe uønsket
@ fikk : få & fås & fådd & fått & fåast & fådde & fåande & fående
  1. ikke mange; noen
  2. Beskriver en liten gruppe.
  3. motta
  4. bli utsatt for
  5. gis tillatelse, samtykke; få lov til
  6. forårsake, gjøre slik at noe skjer
  7. kunne kjøpes; kunne overtas
  8. burde, måtte, kunne; som hjelpeverb
  9. lykkes med noe, klare
  10. bleike
@ fikk seg til : få seg til & får seg til & fått seg til
  1. tvinge seg selv, samle mot, til å gjøre noe bestemt
@ fikse
  1. gjøre at en ting virker
  2. skaffe
@ fil : f.
  1. (verktøy) Redskap til å glatte ut eller kappe materialer med; verktøy med tette kantete spor eller tenner på overflaten, og vanligvis et håndtak.
  2. (edb) Definert rekke av biter lagret i et filsystem på et digitalt lagringsmedium, representerer data eller informasjon; datafil
  3. kjørefelt, en del av veibanen som brukes ved kjøring i samme retning.
@ filet : m.
  1. (matvarer) stykke benfritt kjøtt, oftest langt og smalt, utskåret fra fisk, vilt eller slaktedyr
@ filigram
  1. Feilstaving av filigran.
@ filister : [fili´stər] m.
  1. (demonym) person fra folkeslag i gamle Filistia, sørvest i Levanten
  2. selvgod person
@ fille : f.
  1. lite stykke tøy, avrevet tøystykke
  2. (i flertall) fillete, gamle klær
  3. i dårlig forfatning, elendig
@ fillebikkje : f.
  1. en dårlig oppdratt eller lite attraktiv hund
@ fillepeller : m.
  1. person som samler opp utslitt tøy og filler for å tjene penger på videresalg av disse
@ film : m. & filmar & filmen & filmer
  1. fremstilling og gjengivelse av bevegelige, fotografiske bilder
  2. (fotografi) remse med lyssensitivt plastmateriale brukt til fotografering
  3. tynn hinne av noe
@ filma
  1. -a infinitiv av filme
  2. Preteritum av filme
  3. Perfektum partisipp av filme
@ filmatisk & filmatiske
  1. som gjelder film
  2. som har kvaliteter eller egenskaper som er typiske for film, og derfor minner om film; særlig brukt om andre kunstarter som f.eks. litteratur eller billedkunst
@ filme & filmar & filmer & filmet
  1. lage film, gjerne ved hjelp av kamera
  2. (fotball) spille skadd, syk
@ filmomtale : m.
  1. vurdering av en films innhold og kvalitet, i avis eller annet medie
@ filmstjerne : f.
  1. En som har blitt berømt gjennom film.
@ filologi : m.
  1. studiet av språk og litteratur
@ filosof : m. & filosofar
  1. person som filosoferer, driver med filosofi; særlig om slike som har dette som fag
  2. (overført) person som tenker mye
@ filosofere
  1. utføre filosofi, ha filosofiske tankerekker og argumenter
@ filosofi : m.
  1. Tanker rundt vår egen og universets eksistens.
@ filosofisk
  1. som har med filosofi å gjøre
  2. (om person, som egenskap eller i en gitt situasjon) tankefull, uforstyrrelig
@ filt
  1. et ganske tykt tekstil av dyrehår eller ull som er presset tett sammen så det filtrer seg til et kompakt stoff
@ filter : n.
  1. En anordning som fjerner urenheter fra en gass, væske eller lignende.
  2. (overført) noe som filtrerer, skiller ut visse ting og lar andre slippe igjennom
@ fimbulvinter : m. & fimbulvintre & fimbulvintere & fimbulvinteren & fimbulvinterne & fimbulvintrene
  1. (norrøn mytologi) den harde vinteren som kommer forut for ragnarok, etter tre år med mannemord, og som gjør ende på alt levende på jorden
  2. (overf.) spesielt kald vinter
@ fin & fint
  1. pen, med estetiske egenskaper
  2. god, med tiltalende egenskaper
  3. (om været) klart, behagelig vær å være ute i
  4. av høy kvalitet, eksklusiv, over vanlig standard
  5. som har høy sosial status, tilhører høyere samfunnslag
  6. (om personer) som man finner seksuelt tiltrekkende
  7. delikat, tynn; som fanger veldig små nyanser
  8. (om tekstur) delt i veldig små biter, eller bestående av små elementer, som i finmalt, finhakket, finmasket
@ finale : m.
  1. Siste kamp i en konkurranse, særlig innen idrett; avgjør hvem som vinner hele konkurransen.
@ finansbransje : m.
  1. (utellelig) bransje innen næringslivet som beskjefter seg med finans, herunder bankvirksomhet, valuta, børs el.l.
@ finanskrise : f.
  1. økonomisk nedgangstid som skjer plutselig, og i senere tid også med globale konsekvenser
@ finansminister : [fina´ŋsministər] m.
  1. (politikk, embedstittel) Minister som har ansvaret for en stats økonomi.
@ finansobjekt : n.
  1. (økonomi) Objekter som ikke har verdi i seg selv, men som kan brukes til å skaffe seg varer og tjenester for; i den moderne verden vanligvis penger.
@ fine
  1. bøyningsform av fin
@ finger : m. & fingre & fingrer & fingrene
  1. (anatomi) ytterste del av hånden
  2. del av klesplagg for hendene, med egne seksjoner for en eller flere av [1], oftest på hansker eller vanter
@ fingerbøl : n.
  1. liten sylinder som man settet på fingeren for å unngå at man stikker seg mens man syr
@ fingerbølet
  1. bestemt form, entall av fingerbøl
@ fingere
  1. bevisst foregi at en handling ell. lign. er noe annet enn det faktisk er; finne på, dikte opp
@ finhet : f. & finheta
  1. Innholdsgraden av gull eller sølv i en legering.
  2. Egenskapen å være fin.
  3. Resultatet av å være fin.
@ fink : [fiŋk] m.
  1. (fugl) fugl av finkefamilien Fringillidae
  2. del av navnet til enkelte andre fugler (eller grupper av fugler), f.eks. pilfink
@ finke : m, f.
  1. (fugl) fugl av finkefamilien, Fringillidae
@ finnast & finst
  1. eksistere
  2. være i ein tilstand
@ finne : m. & finn & finnar & finnen & finner & finnane & finnene & finnande & finnende
  1. (demonym) Person fra Finland eller finsktalende person.
  2. Styre-/fremdriftsorgan hos fisk og sjøpattedyr, ryggfinne.
  3. Betennelse med verk i huden; akne.
  4. Å oppdage eller komme over noe som er søkt etter.
  5. Å påpeke noe.
  6. Å bestemme at, danne en oppfattelse at.
  7. (jus) Å avgjøre et skyldspørsmål.
@ finne seg vel til rette
  1. (overf.) Føle seg hjemme et sted, være komfortabel med en situasjon, ha det bra med seg selv,
@ finner : m.
  1. En person som finner eller oppdager noe.
@ finnes & fins
  1. kunne bli funnet, eksistere, være
  2. være i en tilstand
@ finnmarking : m.
  1. (demonym) person fra Finnmark fylke i Norge
@ finnøybu : m.
  1. (demonym) person fra Finnøy i Rogaland
@ finnøying : m.
  1. (demonym) Person fra Finnøy i Rogaland.
@ finsk : m.
  1. noe eller noen som kommer fra Finland
  2. (sport) tippe det motsatte utfallet enn det en selv tror på; tippe en annen vinner enn seg selv for å redusere forventningspresset på en selv.
  3. (språk, utellelig) Et språk som snakkes i Finland og i enkelte distrikt i Russland, Sverige og Norge. Nært beslektet med meänkieli, tornedalsfinsk og kvensk.
@ fint
  1. Som utføres på en god eller fin måte, eller med et fint resultat.
  2. Som utføres delikat, med presisjon, med hensyn til detaljer.
  3. Brukes for å uttrykke at noe er greit.
@ finurlighet : f.
  1. liten, og gjerne overdrevent innviklet, detalj det kreves skarpsindighet for å forstå
  2. spissfindig formulering, påfunn el.l.
@ finvær : n.
  1. tilstand der været er bra
@ fiolett
  1. som er fiolett (subst.) i fargen
  2. farge imellom rød og blå
@ fiolin : m.
  1. (musikkinstrument) Strengeinstrument som spilles på ved å føre en bue over strengene.
@ fire
  1. grunntall 4; fjerde tall i tallrekke
  2. å senke eller slippe kontrollert nedover noko som heng i ein stropp.
  3. (overført) å redusere; gi seg; gi etter
@ firedimensjonal
  1. (matematikk, informatikk) som eksisterer i fire dimensjoner, har utstrekning i fire retninger
@ firemannsbolig : m.
  1. bygning regulert til å være bolig for fire husstander
@ firer : m.
  1. tilfelle av tallet fire
@ firkant : m.
  1. (geometri) figur bestående av fire rette linjer som til sammen danner et omriss.
@ firkantet
  1. Som har form som en firkant.
  2. (personkarakteristikk) Som ikke er fleksibel.
@ firstemmig
  1. (musikk) som er i fire stemmer
@ fis : m.
  1. utslipp av tarmgasser fra anus
@ fise
  1. slippe tarmgass ut av endetarmen
@ fisjon : m.
  1. det å fisjonere
  2. (økonomi) oppløsning av to eller flere organisasjoner eller selskaper
  3. (fysikk) splitting av atomkjerner ved kjernereaksjoner
@ fisjonere & fisjonera
  1. spalte, dele opp
@ fisjonerer
  1. Presens av fisjonere
@ fisjonert
  1. Perfektum partisipp av fisjonere
@ fisjonerte
  1. Preteritum av fisjonere
@ fisk : m. & fiskar & fisker & fiskene
  1. (dyr) virveldyr som lever i vatn; (lat. Pisces)
  2. (mat, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Matrett der ovenstående er hovedingrediensen
  3. person født i stjernebildet Fiskene/Fiskane
  4. sleip person
  5. et rytmeinstrument med riller for å lage en raspende lyd
  6. (sport, roing) uhell der en roer glipper en åre eller krysser sin åre med en annen
@ fiskane
  1. bøyningsform av fisk
@ fiskar : m.
  1. (yrke) person som har fangst av fisk som levebrød
  2. person som fanger fisk - uansett om det gjelder yrkes- eller sportsfiske
@ fiske : n. & fisker
  1. Fangst av viltlevende fisk og krepsdyr i saltvann og ferskvann.
  2. forsøke å fange fisk
  3. (overført) Å forsøke å få tak i noe.
    1. prøve å få ros/komplimenter
@ fiske i rørt vann
  1. utnytte forvirring eller stridigheter eller noens problemer til å skaffe seg selv fordeler på uhederlig vis
@ fiskebolle : m.
  1. hvit liten ball av fisk, serveres gjerne til middag med hvit saus, poteter og karri.
@ fiskebutikk : m.
  1. Butikk der man kan kjøpe fisk.
@ fiskeindustri : m.
  1. næringsvirksomhet knyttet til fiske, industri basert på fiskeri
@ fiskekrok : m.
  1. (fiskeredskap) en mer eller mindre bøyd gjenstand av hardt materiale - ofte med mothake(r) i den ene enden - som festes til et snøre i den hensikt å fange fisk
@ fisker : m.
  1. (yrke) person som har fangst av fisk som levebrød
  2. person som fanger fisk - uansett om det gjelder yrkes- eller sportsfiske
@ fiskeri : n.
  1. ervervsmessig fangst av viltlevende fisk, krepsdyr og muslinger
@ fiskevær : m.
  1. sted med fast bosetning langs kysten, der befolkningen hovedsakelig livnærer seg av fiske
@ fislete
  1. svak, puslete
  2. innynende på en falsk måte
@ fitjabu : m.
  1. (demonym) person fra Fitjar i Hordaland
@ fitte : f.
  1. (vulgært) kvinnelig kjønnsorgan; vagina.
  2. (vulgært) skjellsord: (kvinnelig) drittsekk.
@ fjalerbu : m.
  1. (demonym) person fra Fjaler i Sogn og Fjordane
@ fjell : n. & fjellene
  1. Et høyt berg; masse av stein og jord som hever seg over jordoverflaten eller områder rundt
  2. berggrunn, grunnfjell; større sammenhengende masse av stein
@ fjell og finne
  1. (i) villmarka
@ fjella
  1. bestemt flertall av fjell
@ fjellet
  1. bestemt entall av fjell
@ fjelli
  1. bestemt flertall av fjell
@ fjellkjede
  1. (geografi) En rekke fjell på samme sted, til dels sammenhengende; kjede av fjell.
@ fjellsokning : m.
  1. (demonym) person fra Fjell i Hordaland
@ fjellvalmue : m.
  1. ei plante i valmuefamilien (Papaver radicatum)
@ fjern
  1. som er adskilt av avstand eller forhold
  2. som ikke følger med, ikke får med seg det viktige i noe
  3. bøyningsform av fjerne
@ fjerne
  1. ta bort, gjøre slik at noe ikke lenger er tilstede eller fremme
@ fjernkontroll : m.
  1. Enhet som kan kontrollere en maskin, et apparat eller et anlegg på avstand
@ fjernkraft : f.
  1. (fysikk, ofte brukt i flertall) Kraft som virker selv om det ikke er noen berøring mellom to legemer, på avstand, f.eks. ved gravitasjon eller elektriske krefter.
@ fjernlys : m.
  1. En del av frontlyssystemet på en bil eller andre kjøretøy, lys som er beregnet på å lyse langt og sterkt.
@ fjernsyn : n.
  1. en type telekommunikasjonssystem for å overføre levende bilder med lyd over avstand.
  2. et apparat til å motta fjernsynssendinger med
@ fjes : n.
  1. framsida av hodet, med øyer, nese og munn
  2. uttrykk, eller grimase i (1)
@ fjogning : m.
  1. person fra Sogn og Fjordane (spøkefullt)
@ fjord : m. & fjordar & fjorden & fjorder & fjordane & fjordene
  1. (geografi) ei dyp, smal og langstrakt hav- eller innsjørenne med bratt land på tre kanter
@ fjordarm : m.
  1. sidegren til en større fjord
@ fjording : m.
  1. (hesterase) Norsk hesterase
  2. (demonym) Person fra en fjordbygd (vanligvis i Norge)
@ fjorten
  1. fjortende tall i tallrekken (grunntall 14)
@ fjortis : m.
  1. (slang) Person i begynnelsen av tenårene som bærer preg av kroppslig og følelsesmessig pubertetsovergang.
@ fjos : n.
  1. (landbruk) bygning for buskapen
@ fjåg
  1. frisk, fyrig
@ fjær : f.
  1. Ting som dekker kroppen til fugler.
  2. Elastisk konstruksjon, fortrinnsvis for å anbringe kraft, oppta støt eller lagre energi
  3. Kant på smalsida av et bord til å felle inn i not på et annet bord.
@ fjæresokning : m.
  1. (demonym) person fra Fjære i Aust-Agder
@ fjærlending : m.
  1. (demonym) person fra Fjærland i Sogn og Fjordane
@ fjør
  1. Ting som dekkjer kroppen til fuglar.
  2. Elastisk konstruksjon, fortrinnsvis for å anbringe kraft, oppta støt eller lagre energi
  3. Kant på smalsida av eit bord til å felle inn i not på eit anna bord.
@ fjøs : mn.
  1. bygning på en gård for større husdyr, som kuer, griser, etc.
@ flagg : n.
  1. Et tøystykke med en farge- og mønsterkombinasjon som gir en bestemt mening; symbol for en nasjon, geografisk region, organisasjon eller lignende.
  2. (edb) En variabel eller et minneområde som lagrer en sann-eller-usann verdi, eventuelt en ja-eller-nei-verdi. Typisk en variabel som registrerer om en bestemt hendelse har inntruffet eller ikke.
@ flaggermus : f.
  1. (dyr) En orden av flygende pattedyr. (lat. Chiroptera)
@ flaggstang : f.
  1. Høy stake, stang hvor et eller flere flagg kan bli heist opp i.
  2. (overført) Høy person.
@ flaks
  1. Når noe går bra uten at det er nedlagt et arbeid for at det skal gå bra.
@ flakstadfjerding : m.
  1. (demonym) person fra Flakstad i Nordland
@ flamboyant
  1. Fargefull, full av nyanser
  2. Overpyntet, eks. håndskrift med mange «kruseduller»
@ flamlender : m.
  1. (demonym) Person fra Flandern, Belgia.
@ flamme
  1. Den synlige delen av noe som brenner. Er gjerne oransje, men kan også ha andre farger etter hva som brenner, temperatur og hvor fullstendig forbrenningen er.
  2. Det at en flamme (subst.) lyser eller blir større.
  3. (overført) Om diskusjoner eller lignende; blusse opp igjen, bli større igjen.
@ flamsk : [flamsk] mn.
  1. noe som refererer til eller er fra Flandern eller språket flamsk (nederlandsk, slik det tales i deler av Belgia og enkelte deler av Nederland og Frankrike (rundt Dunkerque)
  2. (språk) En uoffisiell betengelse på språket nederlandsk, slik det tales Flandern i Belgia samt i enkelte deler av Nederland og Frankrike
@ flaska
  1. -a infinitiv av flaske
  2. Preteritum av flaske
  3. Perfektum partisipp av flaske
@ flaske : f. & flaska & flaskar & flasker & flasket
  1. beholder beregnet for væsker
  2. legge noe i en flaske
  3. gå i orden, lykkes, føye seg
@ flaskehals : m.
  1. Den øverste, smaleste delen av en flaske.
  2. Et sted på en vei hvor avviklingen av trafikken er begrenset.
  3. En faktor som virker hemmende på et forløp.
@ flat
  1. slett, plan
  2. platt
  3. (om smak) uten liv, uten kullsyre
@ flatangring : m.
  1. (demonym) person fra Flatanger i Nord-Trøndelag
@ flatbanker : m.
  1. (vulgært, nedsettende) lesbisk kvinne
@ flate : m.
  1. flat mark
  2. flatt felt, flatt område
  3. ytterste eller øverste delen av noe
  4. (geometri, topologi) et todimensjonalt mangfold; et todimensjonalt, geometrisk objekt, kan beskrive overflaten til tredimensjonale objekter
  5. areal, område med todimensjonal utstrekning
  6. å gjøre flat
  7. bøyningsform av flat
@ flau
  1. Pinlig berørt
  2. Smakløs
  3. (meteorologi, utellelig) Vindstyrke med grad 1 på Beauforts skala, dvs. 0,3–1,5 meter pr. sekund.
@ fleinsopp : m.
  1. Gruppe av giftige sopper. (lat. Psilocybe)
@ fleircella
  1. alternativ skrivemåte av flercellet
@ fleire
  1. mer enn en/ett, oftest mer enn et par
  2. i større antall enn det antallet som er nevnt eller underforstått
  3. noen i tillegg
  4. mer enn én
  5. et høyere antall / en større andel
@ fleire : mange
  1. Et stort antall av noe.
@ fleirsella
  1. alternativ skrivemåte av flercellet
@ flekk : m.
  1. et lite areal
  2. et misfarget område
@ flekke : f. & flekk
  1. (transitivt) vise tanngarden
    1. (overført) vise angrepslyst/-vilje
  2. (transitivt) skjære fisk i to langs ryggbeinet
  3. (transitivt) flå av, f.eks. om never
  4. sette flekk/flekker på; gjøre flekkete
  5. (transitivt) fylle ut og/eller male over flekker på noe (før man maler hele strøk)
@ flekkefjæring : m.
  1. (demonym) person fra Flekkefjord i Vest-Agder
@ fler
  1. i større antall enn det antallet som er nevnt eller underforstått
  2. noen i tillegg
@ fler : mange
  1. Et stort antall av noe.
@ flercella
  1. alternativ skrivemåte av flercellet
@ flercellet
  1. (biologi) som består av flere celler
@ flerdimensjonal
  1. (matematikk, informatikk) som eksisterer i flere dimensjoner, i motsetning til én
@ flere
  1. mer enn en/ett, oftest mer enn et par
  2. i større antall enn det antallet som er nevnt eller underforstått
  3. noen i tillegg
  4. mer enn én
  5. et høyere antall / en større andel
@ flere : mange
  1. Et stort antall av noe.
@ flersella
  1. alternativ skrivemåte av flercellet
@ flersellet
  1. alternativ skrivemåte av flercellet
@ flerspråklig
  1. som snakker flere språk
@ flerspråklighet : f.
  1. Det å være språkdyktig i mer enn ett språk.
@ flerstemmig
  1. (musikk) som er i flere stemmer
@ flertall : n.
  1. størstedelen av en forsamling eller gruppe mennesker; vanligvis mer enn halvparten
  2. (grammatikk) uttrykker at ordet som står i flertall refererer til flere enn én referent
@ flerverdig
  1. (kjemi) Om alkoholer, som har flere enn én OH-gruppe knyttet til seg.
  2. (kjemi) Om syrer/baser, som kan protolysere i flere trinn; om den kun kan protolysere i ett trinn, kalles den enverdig, og om den kan i to, kalles den toverdig.
  3. (kjemi, fysikk) Om ioner (molekyler eller atomer), som har to eller flere ladninger (kjemisk valens), enten positive eller negative.
@ flesberging : m.
  1. (demonym) person fra Flesberg i Buskerud
@ fleskepølse : f.
  1. (mat) pølse med myk konsistens, inneholdende svinekjøtt, flesk, salt, løk, nellik og pepper
@ flest : mange
  1. Et stort antall av noe.
@ fleste : mange
  1. Et stort antall av noe.
@ flette : f.
  1. Noe som er flettet (spesielt hår)
  2. tvinne, slynge sammen tråder i et visst mønster; lage ei flette
  3. sammenføye, bruke informasjon fra to eller flere steder for å skape ett produkt
  4. flenge, rift
  5. skape flenge, rive av
@ flikkflakk
  1. turnøvelse, baklengs salto
@ flimre
  1. lyse opp og bli mørkt i raskt tempo
  2. (medisin) om hjertet: oppvise unormal rytmisk aktivitet
  3. bryte lyset gjennom varme og kalde luftlag som treffer på hverandre
@ flink
  1. dyktig i sitt arbeid
@ flink pike-syndrom
  1. fenomen der man er overdrevet pliktoppfyllende i et forsøk på å oppnå suksess på mange områder
@ flint
  1. (utellelig) et mineral og en bergart satt sammen av kvarts og kalsedon i mikroskopiske og svært harde krystaller
  2. et stykke av ovennevnte
@ flipping : f.
  1. det å kjøpe og selge boligobjekter raskt i håp om fortjeneste, gjerne med en enkel oppussing av objektet
@ flippskjegg
  1. Omdannelse av fippskjegg; skjegg klippet i en spiss under haken.
  2. Feilstaving av fippskjegg.
@ fliselegger : m.
  1. (yrke) Person som legger (keramiske) fliser.
@ flisespikkeri : n.
  1. det å henge seg opp i små og uviktige detaljer
@ flislegger : m. & flisleggere & flisleggeren & flisleggerne
  1. (yrke) Person som legger (keramiske) fliser.
@ flo : f.
  1. når tidevannet er på sitt høyeste
@ flod
  1. stor elv
  2. store mengder vann
@ flodsvin : n.
  1. (dyr) Verdens største gnager, tilpasset liv i områder med mye vann. Lat: Hydrochoerus hydrochaeris.
@ flokk : m.
  1. gruppe av dyr eller mennesker
@ flokkimmunitet : m.
  1. Det at en så høy andel i en befolkning er immun mot en gitt sykdom at videre spredning flater ut og ideelt sett stopper helt. Oppnås enklest med vaksine når dette finnes.
@ flor : n, m.
  1. blomstring
  2. mengde av blomster, mange blomster
  3. lett stoff, slør
  4. overflaten på fløyel eller velour
  5. (mykologi) type gjærsopp, brukes særlig innen produksjon av visse typer sherry
  6. Gårdsbygning brukt til større husdyr
@ floraværing : m.
  1. (demonym) person fra Flora i Sogn og Fjordane
@ florere
  1. blomstre
  2. opptre i stort overflod, finne i et stort antall; bre seg
@ florlett
  1. Veldig lett eller fint, delikat; brukt om materialer (f.eks. stoff).
@ florøværing : m.
  1. (demonym) person fra Florø i Sogn og Fjordane
  2. (demonym) person fra Flora i Sogn og Fjordane
@ flott
  1. fin, stilig, vakker; med gode estetiske egenskaper
  2. super, utmerket, som er helt etter slik man ønsker det
  3. overdådig, uten å spare på penger eller ressurser
  4. bra, på en flott (adjektiv) måte
  5. lukseriøst, på en flott / overdådig måte
  6. uttrykker at man er positiv til noe
@ flue : f. & fluer
  1. (insekt) et individ av delgruppen Brachycera av tovingene
  2. (fiskeredskap) en fiskekrok brukt i fluefiske, surret med ulike tråder og fjær for å imitere et insekt som fisken skal tro er et byttedyr
  3. (sport) Gren innen organisert sportsfiske (konkurranse)
  4. (klesplagg) sløyfe, halsbånd brukt ved formelle anledninger
@ fluid : n.
  1. (fysikk) fellesbetegnelse for væsker og gasser
  2. væske, fluidum
@ fluidum : n.
  1. (kjemi, foreldet) flytende stoff, gjerne av ubestemmelig karakter
  2. (spøkef.) alkoholdig drikke
@ fluks : m.
  1. i store mengder
  2. (fysikk) Mål for strøm av noe gjennom en flate.
@ fluktstol : m. & fluktstolen
  1. stol som kan legges sammen, og som kan ligges i da setet og ryggen går i ett, altså «i flukt» med hverandre
@ flunkende
  1. (bare i uttrykket «flunkende ny») skinnende, strålende, spesielt om noe som er nytt
@ fluor & fluoren
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol F.
@ fluoret
  1. bestemt entall av fluor
@ flust
  1. i store mengder
@ fly : n. & fløy & flyger
  1. et luftfartøy med faste vinger
  2. Å bevege seg gjennom luften ved hjelp av motor- eller muskelkraft.
@ flydd
  1. Perfektum partisipp av fly, flyge
@ flyfille : f.
  1. (neds.) jente ell. kvinne som bytter kjæreste ofte
@ flyge & flyger
  1. alternativ skrivemåte av fly
@ flygefisk
  1. Familie av fisker som kjennetegnes ved usedvanlig store finner; kan se ut som vinger. Vitenskapelig navn Exocoetidae.
@ flyger
  1. (yrke) pilot
  2. Noe som kan fly
  3. Gåsa er en fantatstisk flyger.
@ flykte
  1. å forlate raskt på grunn av uventede, dramatiske forhold
  2. (overf.) unngå
  3. (foreldet) koste, gjøre så man mister noe
@ flyktning : m.
  1. Person som har blitt tvunget til å flytte fra et område pga. frykt for eget liv eller helse.
@ flyplass : m.
  1. Område hvor fly letter og lander, og hvor passasjerer og gods blir tatt med eller satt av, inkluderer både rullebanen(e) og passasjerterminalen(e)
@ flyr
  1. Presens av fly, flyge
@ flystikke : f.
  1. (luftfart) styreinnretning på et fly
@ flyte & flytt
  1. renne i større mengder
  2. holdes oppe på overflaten av en væske
@ flyter
  1. Presens av flyte
@ flyttblokk : mf.
  1. en stein som har blitt lagt igjen av en isbre etter at breen har trukket seg tilbake
@ flytte & flytt
  1. å endre bosted.
  2. (refleksivt) endre det stedet man er på
  3. (transitivt) endre stedet noe befinner seg på
@ flyttelass : n.
  1. alle de tingene man tar med seg når man flytter
@ flytting : f.
  1. det å plassere noe et annet sted enn det befant seg tidligere
    1. det å bytte bosted
@ flyvefisk : m.
  1. (fisk) Familie fisker som kjennetegnes ved usedvanlig store finner; kan se ut som vinger. Vitenskapelig navn Exocoetidae.
@ flyver : m.
  1. (luftfart) pilot
  2. (håndball) angrepstaktisk manøver der en spiller hopper inn i målgården, mottar ballen i lufta og skyter før han eller hun har landet på gulvet
@ flyvertinne : f.
  1. (yrke) Person som tar seg av passasjerene ombord i et fly.
@ flå : f.
  1. smal hylle i en fjellside
  2. (transitivt) Dra av hud eller skinn fra et dyr.
  3. (transitivt) Ta vesentlig høyere betalt for en vare enn den er verdt.
  4. (intransitivt) Kjøre bil eller motorsykkel i alt for stor fart.
@ flåbygg : m.
  1. (demonym) person fra Flå i Sør-Trøndelag
@ fløt
  1. Preteritumsformen av flyte
@ fløværing : m.
  1. (demonym) person fra Flå i Buskerud
@ fløy : f.
  1. sidebygning som hører til et større bygningskompleks
  2. gruppering med bestemte holdninger innen en organisasjon, politisk parti eller bevegelse
@ fløyel : mn.
  1. type tøy, stoff
@ fløyelsgardin
  1. gardin av fløyelsstoff
@ fløyt
  1. Preteritumsformen av flyte
  2. det å fløyta noko; tømmerfløyting
  3. høy skarp låt; ljoden av ei fløyte
@ fløyte : f.
  1. (musikkinstrument) et blåseinstrument bestående av et hult rør og med hull eller ventiler langs røret som kan dekkes eller åpnes for å skape ulike toner.
  2. Annen blåseinnretning som skaper lyd gjennom at en blåser gjennom et munnstykke og skaper lyd.
@ fnise
  1. Le lavt, knise.
@ fnokk : m.
  1. hår på frukten til visse planter, bl.a. løvetann
@ fnugg
  1. Noe veldig lite, oftest brukt om snø (snøfnugg).
@ fnyse
  1. å støte luft ut gjennom nesen, særlig av forakt eller sinne
@ foajé : m.
  1. stort og åpent oppholdsrom (eventuelt flere) i et teater, opera, konsertsal, kino eller utstillingslokale, i nærheten av auditoriet.
@ fobi : m. & fobier & fobiene
  1. (psykologi) Sykelig overdrevet frykt for noe.
@ fobiane
  1. bestemt flertall av fobi
@ fobiar
  1. ubestemt flertall av fobi
@ fobien
  1. bestemt entall av fobi
@ fobofobi : m. & fobofobien
  1. (utellelig) (fobi) Angsten for å få angst.
@ focaccia : m.
  1. (mat) Type flatt, luftig brød, toppet med urter, grønnsaker, ost eller lignende; fra det italienske kjøkken
@ fokkeslask : m.
  1. (sjøfart) mannskap om bord på (større) seilbåt med ansvar for fokkeseilet
  2. (sjøf., spøkef.) ubetydelig person; person uten bestemmende ansvar; person man kan beordre til hva som helst
@ fokusere & fokusera
  1. konsentrere seg om, velge bort noe for å fremme noe annet
@ fokuserer
  1. Presens av fokusere
@ fokusert
  1. Perfektum partisipp av fokusere
@ fokuserte
  1. Preteritum av fokusere
@ foldbygg : m.
  1. (demonym) person fra Foldereid i Nord-Trøndelag
@ fole : m.
  1. avkommet til en hest
@ folk : n, m.
  1. mennesker, menneskemengde. (bare flertall)
  2. folkeslag
  3. navn på musikksjanger, folkemusikk
@ folkeeventyr : n.
  1. Eventyr som har oppstått ved gjenfortelling over lengre tid, fra tiden før man begynte å skrive dem ned.
@ folkehelse : f.
  1. generell helsetilstand i et samfunn
@ folkehelseproblem : n.
  1. helseproblem som mange i et samfunn har
@ folkekjær
  1. som er elsket av folket
@ folkemord : n.
  1. systematisk utryddelse av mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe
@ folkens
  1. Betegnelse på en gruppe mennesker, ved tiltale.
@ folkesnakk
  1. det folk snakker om, rykter, sladder
@ folketallsmessig
  1. som har med folketallet, antall bosatte, å gjøre
@ folldøl : m.
  1. (demonym) person fra Folldal i Hedmark
@ fomle
  1. behandle noe med hendene på en klossete måte
@ fone
  1. lyden en kan høre og som tilhører en bestemt type lyd
@ fonem
  1. det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord
@ fonetikk : m.
  1. (lingvistikk) læren om språklyder
@ fonetisk
  1. (lingvistikk) som gjelder fonetikk
  2. (lingvistikk) som gjengir ords uttale
@ fonofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for lyder (overfølsomhet for lyd).
@ fontene : f.
  1. anlegg hvor vann i ulike former og gjennom ulike bevegelser utnyttes i kunstnerisk og dekorativt hensikt
@ for : fare m. & far & fari & fart & farar & faren & farer & farane & farene & farande & farende
  1. Noe som er farlig.
  2. reise, dra
  3. forflytte seg raskt
  4. vanligvis sammen med varsomt: gå fram
@ for
  1. foran (det svartnet for øynene)
  2. om tid (nå for tiden)
  3. for kjøp, salg, gjengjeldelse (to for 20,–)
  4. i henseende til; i forhold til; når det gjelder (stor for alderen)
  5. til fordel for; i favør av (å veie for og imot)
  6. hva for tanker kan han ha
  7. omstendighet; måte (sove for åpent vindu)
  8. årsak; på grunn av (bli straffet for en forbrytelse)
  9. mål; hensikt (bestrebe seg for noe)
  10. som (vi regner det for avgjort)
  11. holde for, se, spørre seg for
  12. gradsbetegnelse (klokka er for mye)
  13. fordi
  14. hensikt (kjøre for fort for at)
@ for di
  1. alternativ skrivemåte av fordi, se dette
@ for eksempel
  1. Brukes for å illustrere noe, gi eksempel på noe som diskuteres
@ for lengst
  1. som skjedde for lenge siden
@ for øvrig
  1. i tillegg til det som alt er sagt så...
@ for-
  1. brukes i verb avledet av verb for å
    1. uttrykke noe uheldig eller skadelig
    2. indikere at noe fører eller føres bort fra
    3. uttrykke nektelse eller forhindring
@ forandre
  1. (transitivt) gjøre om på noe.
  2. (refleksivt) bli annerledes
@ forankre
  1. bruke et anker for å få en båt, et skip eller lignende til å stå stille
  2. bruke en jernbolt eller lignende for å stabilisere konstruksjoner, for eksempel ved å feste en skrue til en vegg og et møbel for at møbelet ikke skal vippe
  3. (overført) se i sammenheng med og knytte til en grunnleggende tekst, som et lovverk eller en religiøs tekst
@ foranlediging
  1. Feilstaving av foranledning.
@ forbanna
  1. (vulgært) veldig sint
  2. (vulgært) brukes negativt ladet foran et substantiv
@ forbanne & forbanna
  1. dømme til evig straff
@ forbedre
  1. Å gjøre bedre.
  2. Å bli et bedre menneske.
@ forbehold : n.
  1. forutsetning for godkjenning; reservasjon
@ forberedelse : m. & forberedelsen & forberedelser & forberedelsene
  1. arbeid gjort før noe skal skje, gjerne klargjøring av noe
@ forberg : n.
  1. nes
@ forbi
  1. ferdig, noe som har hendt
  2. passering
@ forbindelse : m.
  1. Kommunikasjon eller kontakt mellom to punkter.
  2. (kjemi) stoff (materie) sammensatt av to eller flere grunnstoff
@ forbrenning : f.
  1. (kjemi) Eksoterm reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, som blir satt igang med varme eller lys i form av en stråle eller flamme.
  2. (sykdom) brannskade på hud
  3. oppbrenning
@ forbrenningsentalpi : m.
  1. (kjemi) Varmen som frigjøres ved en forbrenningsreaksjon.
@ forbrukerombudsmann : m.
  1. Tidligere navn på Forbrukerombudet i Norge; statlig oppnevnt tilsyn som skal ivareta forbrukernes interesse og rettigheter
@ forbrytelse : m.
  1. (jus) handling som strider mot loven, og som har strengere straff enn en forseelse
@ forbryter : m.
  1. person som bryter loven (med noe mer alvorlig enn en forseelse).
@ forbrytersk
  1. Som ikke er lovlig; kriminell.
@ forbud : n.
  1. normativt utsagn som beordre en person til å unnlate å gjøre en handling
@ fordekt : [fårde´kt]
  1. som virker mistenkelig eller uærlig
  2. som ikke kan ses; skjult
@ fordeler : m.
  1. komponent i tenningssystemet i en bensinmotor
  2. bøyningsform av fordel
  3. bøyningsform av fordele
@ fordeling : f.
  1. det å fordele, hvordan noe blir delt ut, plassert eller organisert
  2. (statistikk) oversikt over hvilke eller hvor mange verdier som forekommer for hver enhet i en modell eller en undersøkelse, kontinuerlig eller diskret
@ fordi
  1. brukes som innledning til en leddsetning som uttrykker en logisk grunn eller en årsak i sin alminnelighet
@ fordom : m.
  1. (psykologi) Mening man har på forhånd, uten først å ha undersøkt saken, ofte brukt om umotiverte omdømmer og gale oppfatninger.
@ fordufte
  1. forsvinne
@ fordum
  1. (litterært, alderdommelig) tidligere, før i tiden, i gamle dager
@ fordypning : f.
  1. det å fordype, prosessen det er å lage et dypere område
  2. resultatet av dette; et fysisk område som ligger dypere enn omgivelsene
  3. spesialisering, noe man ser mer inngående på
@ fordømme
  1. uttrykke sterk motstand mot (en handling)
  2. (religion) dømme noen til evig straff
@ fore
  1. som er fastsatt, som er planlagt
@ forebygge
  1. utføre noe som bidrar til å hindre eller begrense en uønsket utvikling.
@ foregi
  1. opplyse noe som ikke stemmer
@ forekomme
  1. være å finne; opptre som fenomen, inntreffe
  2. ser ut som, virke som
  3. komme i veien for
@ forelda
  1. for gammel, avleggs, umoderne
  2. (jus) som ikke lenger er straffbar - eller om krav (fordringer) at de er falt bort - pga. foreldelsesfristen i loven
@ forelder : m. & foreldra & foreldre & forelderen & foreldrene
  1. mor eller far til et barn, brukes oftest i flertall
@ foreldet
  1. for gammel, avleggs, umoderne
  2. (jus) som ikke lenger er straffbar - eller om krav (fordringer) at de er falt bort - pga. foreldelsesfristen i loven
@ foreldrepengar
  1. Finansiell støtte i forbindelse med fødsels- og adopsjonspermisjon.
@ foreldrepenger
  1. Finansiell støtte i forbindelse med fødsels- eller adopsjonspermisjon.
@ forelska : [fåre´lska]
  1. som føler forelskelse, er sterkt tiltrukket av en annen person
@ forelskelse : m.
  1. (utellelig) Følelse av stor beundring for, tiltrekning mot eller begjær etter en annen person.
  2. (tellelig) Den personen ovenstående følelse er rettet mot.
@ forelsket : [fåre´lskət]
  1. som føler forelskelse, er sterkt tiltrukket av en annen person
@ foreløpig
  1. ikke endelig; som gjelder fram til en endelig fastsettelse
@ forenelig
  1. som kan fungere sammen
@ forening : f.
  1. klubb, sammenslutning
  2. det å forene to eller flere enheter
@ forenkle
  1. gjøre enklere
@ foreslå
  1. å uttrykke ønske om at noe skal gjøres
@ forespørre
  1. spørre eller anmode høflig eller formelt om noe
@ forespørsel : m.
  1. spørsmål eller anmodning som fremsettes på en høflig eller formell måte
@ forestille
  1. ha som mål å likne på noe
  2. presentere
  3. tenke seg en situasjon, sinnstilstand osv.
@ forestilling : f.
  1. bilde som oppstår i ens bevissthet når man tenker på, fantaserer eller forestiller seg noe
  2. kunstnerisk presentasjon
@ forestillingsverden : m.
  1. den samlede mengde av tanker, idéer og forestillinger en person, en kultur el.lign. kan ha
@ foreteelse : m.
  1. fenomen, hendelse, ovring, hending
@ foretrekke
  1. finne best blant alternativ; helst ville velge
@ forfader : m.
  1. (sjelden i bruk i entall) en mann man nedstammer fra, enten på fars- eller morssiden, typisk lengre tilbake enn ens besteforeldre
  2. medlem av tidligere generasjoner i en fjern fortid, uten tanke på kjønn eller slektskap
@ forfalsket
  1. Laget eller fremstilt ved forfalskning; som er en kopi av noe, men fremstilles som original.
@ forfatning : f.
  1. tilstand, grad av forfall eller vedlikehold
  2. det formelle styresettet i et land, grunnlova
@ forfattar : m. & forfattarar & forfattaren & forfattarane
  1. alternativ skrivemåte av forfatter
  2. bøyningsform av forfatte
@ forfattarinne : f.
  1. kvinneleg forfattar
@ forfatter : m. & forfattere & forfatteren & forfatterne
  1. En person som skriver (f.eks. bøker, prosa, artikler).
  2. Personer som lever av å skrive bruker gjerne forfatter som yrkestittel.
  3. bøyningsform av forfatte
@ forfatterinne : f.
  1. kvinnelig forfatter
@ forfatterliv : n.
  1. livet til en forfatter; det som kjennetegner en slik livsstil
@ forferde : m.
  1. forskrekke
  2. gjøre sjokkert eller svært redd
@ forferdelig
  1. som vekker stor forferdelse
@ forferderlig
  1. Feilstaving av forferdelig.
@ forfjamset
  1. grepet av overraskelse, forvirring og rådvillhet
@ forfordele
  1. Å gi noen mindre enn en rettmessig har krav på.
  2. Som autoantonym: Å gi noen mer enn en rettmessig har krav på.
@ forfranske
  1. gi mer preg av å være fransk, komme fra Frankrike (enn det i virkeligheten er)
@ forfølge
  1. følge etter, gjerne for å plage, fange, drepe etc.
@ forgifte
  1. ha gift i eller på noe - f.eks. mat - ofte med def. 2 som hensikt og/eller resultat
  2. drepe eller skade noe(n) ved hjelp av gift
  3. gjøre dårligere; ødelegge
@ forgjengelig
  1. som blir borte, som ikke varer
@ forglemmelse : m.
  1. (tellelig) et utslag av glemsomhet
  2. (utellelig, foreldet, litterært) det å bli glemt, bortglemt
@ forgodtbefinnende : n.
  1. det en person selv synes er godt eller passende, gjerne uten å bry seg om andre
@ forgubbing : f.
  1. det at et sted, en organisasjon ell. l. opplever liten eller ingen rekruttering av yngre mennesker
@ forgå
  1. bukke under, bli til intet
  2. (alderdommelig) forsvinne
    1. (med indirekte objekt) forsvinne for
  3. gjøre noe moralsk forkastelig
@ forgåelse : m.
  1. (jus) lovbrudd - enten i form av en forseelse eller en forbrytelse
@ forhale
  1. (sjøfart) flytte et skip som ligger til kai ved hjelp av trosser
  2. forsinke noe ved å trekke ut tiden
@ forhandle
  1. handle med/selge varer (vanligvis produsert av andre)
  2. diskutere med noen for å finne en løsning de berørte parter kan godta
@ forheng : n. & forhengene
  1. hengende tøystykke som dekker for noe
@ forhenga
  1. bestemt flertall av forheng
@ forhenget
  1. bestemt entall av forheng
@ forhengi
  1. bestemt flertall av forheng
@ forhenværende
  1. som var slik før, som tidligere hadde status som
@ forhindre
  1. hindre
@ forhindring : f.
  1. noe som skaper vansker
  2. et hinder
@ forhjulsdrift : f.
  1. om et motorisert kjøretøy, at fremdrift foregår fra fremre hjul
@ forhold : n.
  1. Status eller kvalitet for noe, omstendighet
  2. Sammenheng mellom noe, kvantiativt forhold
  3. Hvordan det er mellom to parter i en sak, særlig mellom mennesker, følelsesmessig eller ved romantiske eller seksuelle forbindelser
  4. i forhold til – sammenlignet med
@ forholde
  1. være; være tilfellet; henge sammen
  2. oppføre seg (på en bestemt måte)
  3. (foreldet, litterært) hindre noen i å få eller oppnå noe; fortie noe for noen
@ forholdsmessig
  1. som står i et gitt forhold til noe
  2. som er avpasset i forhold til noe, som passer i et visst perspektiv, og som har uforholdsmessig som motpol
@ forholdsregel : m.
  1. plan for hvordan man skal forholde seg i en gitt situasjon, spesielt med tanke på å unngå farlige eller uønskede situasjoner
@ forhugning : f.
  1. (militært) forsvarsmessig, taktisk sperring av trær og grener som er plassert i en rekke med de spisse toppene rettet ut mot der en forventer at et angrep skal komme
@ forhutlet
  1. preget af fattigdom, nød, forfall el. l.
@ forhåndsregel
  1. Feilstaving av forholdsregel.
@ forhåndsvisning : m.
  1. Visning av noe på en datamaskin, f.eks. et dokument, før det skrives ut eller publiseres.
@ forhåpentlig
  1. noe som man håper skal skje
@ forhåpentligvis
  1. med en forventning om at noe vil skje
@ forint : m.
  1. myntenhet i Ungarn, 1 forint = 100 filler (ungarsk: 1 forint = 100 fillér)
@ forkammer : n.
  1. (fysiologi) ett av to kammer som finnes i hver del av hjertet
@ forkjølelse : m.
  1. (sykdom) Vanlig virussykdom som gir snørrete og tett nese, hoste og slapphet.
@ forkjøpe
  1. betale for mye for en vare
  2. kjøpe for mer enn man har råd til
@ forkjøpsrett : m.
  1. (jus) en løsningsrett til fast eiendom, løsøre eller andre former for formuesgoder, som kan gjøres gjeldende av rettighetshaveren når fomuesgodet skifter eier
@ forkjørsrett : m.
  1. (trafikk) retten til å passere før trafikanter som har vikeplikt; gjelder for fører av kjøretøy som kommer fra høyre (i de tilfeller høyreregelen gjelder) eller som kjører på en forkjørsvei
@ forkjørsvei : m.
  1. (trafikk) vei med innløpende eller kryssende trafikk som har vikeplikt
@ forklare
  1. fortelle noen hvordan noe er bygd opp, fungerer eller hva det betyr
  2. gi en grunn/årsak til noe
@ forklaring : f.
  1. En meddelelse som peker på grunner, sammenhenger, og konsekvenser av noen objekter, prosesser, hendelser og videre som sammen med regler eller lover som forbinder disse til objektet.
@ forkle : n.
  1. plagg som festes til forsiden av kroppen utenpå andre klær for å unngå søl o.l.
  2. gjøre ugjenkjennelig ved hjælp af villedende påkledning, sminke, parykk el.l.
@ forkledning
  1. Det å skjule sin virkelige identitet.
  2. Gjemt mening innenfor tekster eller samtaler, har ofte med sarkasme og ironi å gjøre.
@ forknytt
  1. nedtrykt, motløs
  2. tilbakeholdende og forsagt
@ forkortelse : m.
  1. (lingvistikk) En kortform av et eller flere ord som blir representert med en eller flere bokstaver hentet fra ordet eller ordene for at de skal få en kort form.
@ forkortelser
  1. bøyningsform av forkortelse
@ forlate & forlat & forlater
  1. bevege seg bort fra
  2. (foreldet) tilgi
  3. (refleksivt) stole
@ forlatelse : m.
  1. (foreldet) tilgivelse. Fremdeles brukt i uttrykk som om forlatelse
@ forlatt
  1. perfektum partisipp av forlate
@ forlegenhet : f. & forlegenheta
  1. Knipe, i problemer
  2. Sjenanse
@ forlegge
  1. rote bort, legge noe et sted for å så glemme hvor
  2. forflytte og/eller stasjonere militære enheter
  3. utgi aviser, bøker og lignende
@ forlengelse : m.
  1. det å forlenges, bli lenger i form eller tid
  2. som følger av videre utvikling, som man kan se på videre eller mer generelt
@ forlis : n.
  1. En ulykkeshendelse som medfører totaltap av skip.
@ forloren
  1. som ikke er oppriktig eller ekte
  2. (foreldet) fortapt, dømt til undergang
  3. (foreldet) mistet, tapt
@ forlovelse : m.
  1. Det å forlove seg.
@ forløp : n.
  1. måten noe foregår eller utvikler seg på over tid
  2. tidsrommet som noe strekker seg over
@ forløpe
  1. foregå eller utvikle seg på en bestemt måte over tid
  2. gå over streken, agere eller snakke overilet
@ forløse
  1. frigjøre, sette løs fra noe som binder en
@ forløsende
  1. som forløser, befrir for noe ubehagelig, lar noe komme til uttrykk
@ form : f. & former
  1. Figuren til en ting, hvordan et legeme ser ut.
  2. Redskaper til å lage slike ting, f.eks. kakeformer.
  3. Hvor god et menneske (eller et dyr) er i å utøve sport/trening, særlig knyttet til kondisjon/styrke.
@ formalitet : m.
  1. formell omstendighet som må være oppfyllt hvis et administrativt eller juridisk anliggende skal være gyldig
  2. detalj som ikke har reell, men kun formell betydning
@ formane
  1. Gi formaning, snakke til noen om hvordan man bør gjøre i en situasjon.
@ formann : m.
  1. leder, gjerne valgt
  2. leder for en gruppe arbeidsfolk i et lag
  3. politisk tiltaleform i enkelte kommunistiske land
  4. Alle arbeiderne måtte bøye hodet for formann Mao.
@ formastelig
  1. (gammeldags) som oppleves som svært upassende; som har dristet seg til å gjøre noe forbudt eller ikke vel ansett
@ formbar
  1. Som kan formes.
@ formedelst
  1. (spøkef., foreldet) som følge av
  2. (spøkef., foreldet) ved å betale en bestemt sum
@ formel : m.
  1. (matematikk) En matematisk regel presentert symbolsk; matematisk formel.
  2. (kjemi) Symbolsk uttrykk for grunnstoffer og antallet av disse i en kjemisk forbindelse, se kjemisk formel.
  3. (dagligdags) Generell kode for hvordan man bør gjøre ting.
@ formell
  1. som passer ved viktigere anledninger og sammenhenger, karakterisert av et striktere, mindre impulsivt og mer kontrollert og diskret oppførsel, ofte med en viss reduksjon av følelsesmessige reaksjoner til fordel for oppførsel etter forutbestemte regler
  2. som er relatert til offisielle regler og retningslinjer, følger vedtatte prosedyrer og regler
@ formering : f.
  1. Aktivitet som har som resultat at talet på individ aukar.
@ formfullendt
  1. perfekt eller svært vakker av form eller utførelse
@ formiddag : m.
  1. (tidsregning) Tidspunkt relativt tidlig på dagen; etter morgenen, men før ettermiddagen, tradisjonelt tida før middag, eller før klokken 12.
@ forminske
  1. gjøre mindre
@ formode
  1. anta at noe henger sammen på en bestemt måte uten å vite det sikkert
@ formue : m.
  1. den økonomiske verdien av de eiendeler og rettigheter en fysisk eller juridisk person disponerer
@ formynderstat : m.
  1. (nedsettende) En stat der betydelige deler av samfunnslivet er regulert av det offentlige.
@ formå & formår & formådd & formått & formådde & formåande & formående
  1. Å makte.
  2. Å få, bevege.
@ formål : n.
  1. hensikt, plan, endelig mål
  2. gjenstand, emne
@ fornavn : n.
  1. personnavn, døpenavn; første del av fullt navn på person
@ fornedrelse : m.
  1. tilstand, handling eller prosess som medfører at noen taper sosial anseelse og blir sett ned på
@ fornektelse : m.
  1. manglende erkjennelse av noe eksisterende; avvisning av noen eller noe
@ fornem & fornemme
  1. (oftest om personer) Som er noe av betydning, som har eller tilhører en (høyere) klasse.
@ fornemme
  1. oppfatte med sansene, vagt oppfatte; ane
  2. (foreldet, litterært) erfare, få vite
@ fornim
  1. pen, jålete. Brukes oftest av nordlendinger.
@ fornorske
  1. gi mer preg av å være norsk, komme fra Norge (enn det i virkeligheten er)
@ fornuft : [fårnu´ft] f.
  1. evne til å tenke klart, bedømme situasjoner riktig og treffe kloke beslutninger
@ fornuftig
  1. som det er fornuft i, har et praktisk eller logisk formål
@ fornyelse : m.
  1. å fornye
  2. gjenfødelse (i billedleg forstand)
@ fornærme & fornærmet
  1. gjøre eller si noe som støter eller sårer, krysse personlige grenser, true noens integritet
@ fornærmet & fornærmede & fornærmete
  1. (om person) sur og irritabel, som et resultat av en fornærmelse
@ fornøyd
  1. Som er glad og tilfreds med noe; positiv til noe slik det er.
@ fornøyelig
  1. Som har underholdningsverdi, som er morsomt og interessant å observere.
@ fornøyelse : m.
  1. det å fornøye seg, det å ha det morsomt
@ forord : n. & fororda & forordet & forordene
  1. en seksjon som inneholder en innledning til hovedteksten i en bok eller et annet dokument
@ forordning : f.
  1. lovbestemmelse, spesielt om noe utferdiget av en diktator
  2. (jus) rettsakt vedtatt i EU som i sin helhet får bindende virkning i medlemsstatene, fra det tidspunkt som er bestemt.
  3. (om forhold i Norge under den andre verdenskrig) måten de tyske okkupasjonsmyndighetene og senere Quisling-regimet skapte og kunngjorde nye lovbestemmelser (forbud og påbud)
@ forplantningsmessig
  1. med tanke på forplantning
@ forpliktelse : m.
  1. noe man har bundet seg til
@ forregne
  1. feilbedømme en situasjon, oftest med et lite gunstig resultat
@ forresten
  1. beskriver noe som kommer i tillegg, ikke direkte relatert til det man har snakket om før
@ forrigling : f.
  1. Sperring av maskiner og utstyr som hindrer uønsket drift i gitte situasjoner
@ forråd : n.
  1. større mengde av noe som ligger klart til bruk
@ forræder : m.
  1. person som begår forræderi
@ forsagt
  1. tilbakeholdende og sjenert
@ forsaka
  1. -a infinitiv av forsake
  2. Preteritum av forsake
  3. Perfektum partisipp av forsake
@ forsake & forsakar & forsaket
  1. være uten; avstå fra
@ forsaker
  1. Presens av forsake
@ forsandbu : m.
  1. (demonym) person fra Forsand i Rogaland
@ forse : m.
  1. Dra på vorspiel; drikke alkohol før en fest
  2. sterk side, spesialitet
  3. (kortspill) mange gode kort i samme farge
@ forseelse : [fårse:´(ə)lsə] m.
  1. (jus) (Norge) Et mindre alvorlig, straffbart lovbrudd, omfatter vanligvis alle andre lovbrudd enn forbrytelser.
@ forsegle
  1. (historisk eller symbolsk) sette segl på et dokument
  2. stenge noe totalt; f.eks. om et rom, eller om en beholder
@ forsere
  1. påskynde sterkt
  2. trenge igjennom eller inn i noe
@ forsete : n.
  1. sete som befinner seg foran i et kjøretøy
@ forsikre
  1. garantere for at noe er sant, hevde som sikkert, legge sin autoritet bak en påstand
  2. betale for en erstatning i framtida, i tilfelle noe skulle skje
@ forsikring : f.
  1. Det å forsikre noen om noe; et ord på noe.
  2. Ordning der man får tilbake penger dersom noe uventet skjer (som kan bli kostbart), f.eks. brann, sykdom, ulykker, etc. Man betaler en liten sum penger (premie) pr. fastsatt tidsenhet for å bli med på denne ordningen.
@ forsiktighet : f. & forsiktigheta
  1. Det å være varsom
@ forsinke
  1. forårsake at noe inntreffer senere enn tiltenkt
@ forskaling : f.
  1. en midlertidig konstruksjon som former ferskt anlagt betong og holder den på plass til den har hardnet
@ forsker : m.
  1. akademiker som driver med forskning, vanligvis på en høyere læreanstalt eller i en bedrift
@ forskjell : m.
  1. Det at to eller flere ting er eller ter seg ulikt; mer spesifikt om akkurat de punktene disse skiller seg ut fra.
@ forskjellig & forskjellige
  1. som ikke likner på hverandre
  2. sammensatt, variert
  3. på ulik måte, som skiller seg fra hverandre
@ forskning : f.
  1. Systematisk og vitenskapelig undersøkelse av noe; det å forske
@ forskningsprofessor : m.
  1. forsker med professorkompetanse, som er ansatt ved et universitet eller forskningsinstitutt og utelukkende eller hovedsakelig er beskjeftiget med forskning og har liten eller ingen undervisningsplikt
@ forskrift : f.
  1. (jus) etter norsk rett et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer
@ forslagenhet : f.
  1. egenskapen å være forslagen (listig, slu, utspekulert)
@ forslå
  1. monne, være tilstrekkelig
@ forsoning : f.
  1. det å skape et godt forhold etter en periode med uenighet eller uvennskap
@ forsove
  1. Å våkne senere enn planlagt, med det resultatet at man får dårlig tid eller går glipp av noe man hadde planlagt. Hvis man derimot sov lenger enn forventet, kan man bruke verbet oversove.
@ forstad : m.
  1. byområde som ligger utenfor bygrensene, har bybebyggelse men ligger utenfor den egentlige byen
@ forstand : m.
  1. vett, fatteevne
@ forstandig
  1. som har forstand, klok
@ forstillelse : m.
  1. Simulering, det å skjule sine hensikter.
@ forstue : [få`rstuə], [fårstu:´ə] f.
  1. større entré; møblerbar gang med dører inn til andre rom i en bolig
  2. å få en smertefull skade på et ledd, noe som kan oppstå etter en rask bevegelse og eller stor belastning
@ forstå
  1. kunne oppfatte meningen med noe, ikke ha problemer med å skjønne hva som blir kommunisert eller hvordan noe henger sammen
  2. samtykke eller sympatisere med en verdi, utsagn eller lignende; ha forståelse og empati for noe
  3. å bli informert om noe, få vite, anta ut fra gitt informasjon
@ forståelig
  1. som kan forstås; begripelig
  2. som kan tilgis eller unnskyldes under de rådende omstendigheter,
@ forståelse : m.
  1. Det å forstå; innsikt, kunnskap.
  2. Det å forstå; sympati, toleranse.
@ forståelsesfull
  1. Skriv definisjonen her
@ forståing : f.
  1. det å forstå; innsikt, kunnskap
  2. det å forstå; sympati, toleranse
@ forståsegpåer : m.
  1. Person som mener å forstå seg på noe, ukvalifisert synser.
@ forstørre
  1. gjøre større
@ forsvare
  1. avverge fysisk eller verbalt angrep, gjøre motstand
  2. (jus) tale den anklagedes sak i en rettsak
  3. (sport) kjempe for å bevare sin nåværende tittel eller posisjon
  4. gi grunn til at noe er som det er, forklare hvorfor noe gjøres på en viss måte; stå for eller holde for rett
  5. (høyere utdanning) presentere en oppgave / avhandling offentlig, der endelig resultat er en viktig del av en gitt grad
@ forsverge
  1. sverge på at noe ikke er tilfellet
@ forsvinne
  1. bli borte
@ forsyn : n.
  1. (utellelig) skjebne
@ forsyne & forsyn
  1. Å sørge for at noen får det de trenger, (jevn) tilførsel av noe.
  2. (refleksivt) Ta for seg av noe, skaffe seg noe uten å være beskjeden.
@ forsøk : n.
  1. det å prøve å få til noe
  2. eksperiment
@ forsøkskanin : m.
  1. dyr til bruk i medisinske eksperiment
  2. (overført) en situasjon der man prøver ut noe helt nytt
@ fort : n. & forta
  1. Et selvstendig festningsverk.
  2. På en rask måte; hurtig, raskt.
  3. Lett eller enkelt.
@ forta
  1. svekkes, forsvinne
  2. anstrenge seg
@ forte : [fo`rtə] & forta
  1. skynde seg
@ fortegn : n.
  1. (matematikk) Brukt om + eller - tegn foran tall. + = positivt fortegn, - = negativt fortegn
  2. (musikk) Brukt om «kryss»- eller «b»-tegn foran en note. Angir en halv tone opp eller en halv tone ned.
@ fortelje & fortel & fortalt & fortalde
  1. overføre informasjon munnleg
  2. spinne ein episk tråd, byggje ei handlingsrekke
@ forteljing : n. & forteljinga & forteljingi & forteljingar & forteljingane
  1. det å fortelje
  2. noko som er fortald, ei munnleg overlevering
@ fortelle & fortalt & fortalte & forteller
  1. alternativ skrivemåte av fortelje
@ forteller : m.
  1. en som forteller, oftest i betydningen gjengir en fortelling
@ fortelling : f.
  1. det å fortelje
  2. noko som er fortald, ei munnleg overlevering
@ forterpet : [fårtæ´rpət]
  1. fortersket, forslitt
@ fortersket : [fårtæ´rskət]
  1. drøftet eller gjentatt svært ofte og derfor kjedelig og triviell
@ fortielse : m.
  1. det med vilje å unnlate å omtale noe bestemt
@ fortjeneste : f.
  1. (økonomi) Total inntekt minus utgifter; overskudd, avanse.
@ fortreffelig
  1. spesielt god eller tilfredsstillende
  2. spesielt godt egnet til et bestemt formål
@ fortrinnsvis
  1. spesielt; helst
@ fortrolig : m. & fortrolige
  1. som skal holdes hemmelig innen en bestemt krets av personer; som ikke skal gjøres allment kjent
  2. som har noens fortrolighet; som deler de innerste tankene og følelsene med noen
  3. med god kjennskap til
  4. den man stoler på
@ fortrolighet : f.
  1. tillitsfullt forhold mellom personer som betror seg til hverandre
    1. det å si noe som ikke skal fortelles videre, opplyse om noe som ikke skal være allment kjent
  2. godt kjennskap til og erfaring med
@ fortsatt
  1. om en handling som strekker seg fra en tidligere fase og inn i nåtida
@ fortsette & fortsatt
  1. å bli ved med å gjøre noe, gjenoppta noe man var i gang med
@ fortynne
  1. Å svekke konsentratet av noe (gass eller væske) ved å tilsette noe annet, ofte vann
@ fortære & fortærende
  1. spise opp
  2. tære opp, ødelegge
@ fortærende : [fårtæ´rənə]
  1. drepende
  2. brukt forsterkende
@ forulykke
  1. dø som følge av en ulykke
  2. (om større fartøy) havarere
@ forum : n.
  1. (antikken) torg og andre steder som ble brukt som møteplasser, til kjøp og salg og så videre
  2. sted eller gruppering for å snakke om noe, sted for å diskutere noe
  3. (Internett) nettside der hovedformålet er å diskutere og kommunisere med andre mennesker, møteplass på nett
@ forunderleg
  1. alternativ skrivemåte av forunderlig
@ forunderlig
  1. som vekker undring
@ forurense
  1. å tilføre kjemikalier, partikler eller andre ting som bidrar til forurensning av en blanding eller av miljøet
@ forurensning : f.
  1. For det meste, er det systematisk, ukontrollert tilsetning av urenheter i miljøet: luft, vann, jord etc.
  2. Noen er naturlig forekommende, for eksempel cyanidforgiftning av vannbrønner i Bangladesh; eller asbest støv fra vulkaner i Kappadokia, Tyrkia.
@ foruroligende
  1. som vekker bekymring eller engstelse; som uroer en i påvente av noe en tenker kan skje, med eller uten berettiget grunn
@ forutanelse : m.
  1. følelse av at noe (ubehagelig) vil skje
@ forutberegnelighet : f.
  1. at noe kan beregnes ut fra gitte kriterier, for eksempel hvordan tildeingskriteriene i et offentlig anbud vil slå ut eller hvordan en offentlig instans kan eller skal opptre i et bestemt sakskompleks
@ forutforståelse : m.
  1. en forståelse man besitter før man skal tilegne seg ny kunnskap
@ forutse
  1. forstå før noe hender hva som kommer til å skje
@ forutsetning : m. & forutsetningen
  1. noe som må være tilstede for at noe annet skal kunne skje; en nødvendig del av omgivelsene; betingelse
  2. generelt gode muligheter
@ forutsette
  1. forlange at et vilkår skal være oppfylt; kreve; sette som betingelse
  2. gå ut fra at et vilkår er oppfylt; regne med; ta for gitt
@ forutsi
  1. fortelle før noe hender hva som kommer til å skje
@ forutsigbarhet : m.
  1. det at et forløp eller en hendelse kan forutsis eller beregnes på forhånd
@ forvanskning : f.
  1. (lingvistikk) endring av et ord eller et leksem som medfører at det fjerner seg fra sin opprinnelige form
  2. det å forvanske; å gjøre noe eller bli gjort vanskeligere, mer komplisert
@ forvaring : f.
  1. (jus) strafferettslig særreaksjon som erstatter fengselsstraff for visse dømte personer
  2. oppbevaring
@ forvente & forventet
  1. (positivt) anta at noe vil skje
  2. (statistikk, nøytralt) anta at noe med en viss sannsynlighet vil skje eller forløpe på en bestemt måte i fremtiden
@ forventning : f.
  1. det å forvente noe
  2. (psykologi) subjektiv forestilling om fremtiden
  3. (statistikk) kortform av forventningsverdi; et begrep innen teoretisk statistikk som er beslektet med gjennomsnitt
@ forventningsverdi : m.
  1. (statistikk) gjennomsnittlig sannsynlighet; verdi tilsvarende det gjennomsnittet vil nærme seg ettersom man gjentar eksperimentet flere og flere ganger. Symbol E, EV eller FV
@ forville
  1. føre på avveier
  2. bli borte, ende opp på et sted man ikke planla å reise til, ved å ikke finne veien
@ forvirra
  1. -a infinitiv av forvirre
  2. Preteritum av forvirre
  3. Perfektum partisipp av forvirre
@ forvirre & forvirrar & forvirret
  1. gjøre forvirra/forvirret
@ forvirrer
  1. Presens av forvirre
@ forvirret
  1. desorientert, opprørt, opprørt
  2. (foreldet) ristet
@ forvist
  1. som er blitt vist bort, nektet tilgang til noe
  2. bøyningsform av forvise
@ forvitringsblokkmark : f.
  1. Blokkmark/blokkhav dannet ved forvitring (steinsprengning på grunn av frost).
@ forvolde
  1. være skyld i eller årsak til at noe ubehagelig inntreffer
@ forvåket
  1. (alderdommelig) trett etter å ha vært våken om natten
@ forår : n.
  1. (foreldet) årstiden vår
@ forårsake
  1. være årsak til, medføre
@ forære
  1. gi
@ forøvrig
  1. i tillegg til det som alt er sagt så...
@ fosfor
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol P.
@ fosnesbygg : m.
  1. (demonym) person fra Fosnes i Nord-Trøndelag
@ fosning : m.
  1. (demonym) person fra Fosen, et landskap i Sør- og Nord-Trøndelag
  2. (demonym) person fra Fosnes i Nord-Trøndelag
@ foss : m.
  1. Del av et vassdrag som faller i mer eller mindre fritt fall.
@ fossekall : m.
  1. (fugl) Liten sort og hvit fugl som lever nær vann, en gang kåret til Norges nasjonalfugl. (vit. Cinclus cinclus)
@ fossilt brennstoff
  1. hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand
@ fosterbarn : n.
  1. barn som bor, permanent eller midlertidig, hos en annen familie enn sin biologiske, men uten å være adoptert
@ fosterfamilie : m.
  1. familie som har et fosterbarn hos seg
@ fostre
  1. føde, pleie og oppdra (oppfostre)
  2. avle, føde, frembringe avkom
  3. skape, frembringe
@ fot : m.
  1. (anatomi) Nederste delen av beinet hos mennesker, fra ankelen til tærne.
  2. (ubøyelig) Gammelt lengdemål, regnes i dag til 0,3048 meter.
  3. Nederste del av noe.
@ fotbad : n.
  1. Tilfelle der man senker (kun) føttene i vann, ofte i en liten balje med varmt vann og såpe; forbindes gjerne med velvære
@ fotball : m.
  1. (sport, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Utbredt lagidrett hvor to lag forsøker å vinne ved å sparke en ball i mål flere ganger enn motstanderen.
  2. Ballen som benyttes i dette spillet.
@ fotballspiller : m.
  1. en som spiller fotball
@ fotgangar : m.
  1. en som går til fots i trafikken
@ fotgjengar : m.
  1. en som går til fots i trafikken
@ fotgjenger : m.
  1. en som går til fots i trafikken
@ fotkrem : m.
  1. fuktighetskrem spesielt beregnet til føttene
@ fotnote : m.
  1. kommentar, merknad under en tekst
  2. (overført) en hendelse av mindre betydning enn en annen som denne refererer til
@ foto : n.
  1. kort for fotografi
@ fotofobi : m.
  1. (fobi) Angst for lys; lysskyhet, medisinsk tilstand.
@ fotogen
  1. (om person) som ser bra ut på bilder
@ fotografere
  1. Ta bilder, fotografier, med et fotografiapparat.
@ fotografi : [fotografi:´] m, n.
  1. (fotografi, utellelig) Kunsten og teknologien å lage bilder på fotosensitive overflater.
  2. (fotografi, utellelig) En hobby eller profesjonell beskjeftigelse som omfatter å fotografere og/eller trykke bilder.
  3. (fotografi, tellelig) Et trykket bilde av et motiv som er fotografert.
@ fotosfære : m.
  1. (astronomi) Den synlige overflaten på en stjerne.
@ fotosyntese : m.
  1. (biokjemi) Prosess der lysenergi omdannes til kjemisk energi.
@ foxtrot : m.
  1. (dans) En ballsalsdans med en sakte-sakte-fort-fort rytme.
  2. Bokstaven F (minuskel: f) i det fonetiske alfabet.
@ fra
  1. utgangspunkt for bevegelse
  2. strekningsmåling
  3. utgangspunkt for tid
  4. ved utvikling
  5. opphav
  6. fjerning
  7. skille
@ fra asken til ilden
  1. Komme fra en vanskelig situasjon til en som er enda verre
@ frakk : m.
  1. et ytterplagg som bæres over andre plagg, for å beskytte mot kulden eller været
@ frakte
  1. flytte ei last frå ein stad til ein annan
@ fram
  1. i den retninga anletet peikar
  2. mot eit mål
  3. ut av ein gøymestad
@ framføre
  1. føre frem, presentere
@ framgangsmåte
  1. alternativ skrivemåte av fremgangsmåte
@ framgangsrik
  1. vellykket, som gjørt det bra
@ framifrå
  1. som bemerker seg som spesielt godt
  2. av ypperste kvalitet
@ framsnakk : mn.
  1. ord, utsagn brukt i framsnakking
@ framsnakke
  1. (nyord) å snakke positivt og hyggelig om noen som ikke er til stede.
@ framsnakking : m.
  1. det å framsnakke
@ framtid & framtiden
  1. tiden lenger fremme enn nåtid, tiden framover
  2. (verbtid) futurum
@ framtida
  1. bestemt entall av framtid
@ framtidene
  1. bestemt flertall av framtid
@ framtider
  1. ubestemt flertall av framtid
@ framtidi
  1. tidligere bøyningsform av framtid
@ franc : m.
  1. myntenhet i Sveits, 1 franc = 100 centimes (tysk: Franken, fransk: franc, italiensk: franco, retoromansk: franc)
@ frankisk : m.
  1. Som har med språket frankisk eller frankerne å gjøre.
  2. (språk, utellelig) Et utdødd, germansk språk talt i det gamle Frankerriket før år 800.
  3. (språk, utellelig) Betegnelse på en moderne, høytysk dialekt som tales i Franken.
@ fransk : mn.
  1. Som har med Frankrike, språket fransk eller franskmenn å gjøre.
  2. (språk) et romansk språk som snakkes i Afrika, Europa og Amerika
@ fransk åpning
  1. (sjakk, utellelig) Spesiell åpningsvariant i sjakk, definert ved åpningstrekkene 1.e4 e6. Navnet har sitt opphav i et historisk parti sjakk via telegraf mellom sjakklubbene i London og Paris. (NB! sjakkåppningen kalles fransk forsvar på norsk. Definitivt ikke fransk åpning :D, se https://no.wikipedia.org/wiki/Fransk_forsvar)
  2. (klesplagg) Åpning i front på truse eller annet undertøy.
@ franskmann : m. & franskmenn & franskmannen & franskmennene
  1. (demonym) person fra Frankrike
@ fraråde
  1. anbefale å unnlate å oppføre seg på en bestemt måte
@ frase
  1. talemåte, fast vending/uttrykk
  2. intetsigende talemåte
  3. (grammatikk) en eller flere leksikalske enheter som fungerer som en enhet i en setning
  4. (musikk) en liten meningsenhet eller strukturell enhet som ofte er sammensatt av flere motiv
@ fratre
  1. å trekke seg tilbake fra, trekke seg fra et embete
@ fravær : n.
  1. (oftest i ubestemt for entall) Det å ikke være til stede
@ fre
  1. Forkortelse for fredag
@ fre.
  1. fredag
@ fred : m.
  1. en tilstand av harmoni, hvor krig og/eller uro ikke opptrer
@ fredag : m.
  1. femte dag i uken, dagen etter torsdag, før lørdag
@ fredagskveld : m.
  1. kveld på en fredag
@ fredelig
  1. Skriv definisjonen her
@ fredlig
  1. Skriv definisjonen her
@ fregne : f.
  1. En brunlig eller rødlig pigmentflekk på hudens overflate
@ freidig
  1. uten å være redd; rett frem
  2. altfor frempå; frekk
@ freiøying : m.
  1. (demonym) person fra Frei i Møre og Romsdal
@ frekk som en flatlus
  1. (simile) utrolig frekk
@ frekkis : [fre´k:is] m.
  1. grov historie
  2. frekk manøver
@ frekvens : m.
  1. Svingninger per tidsenhet, ofte målt i Hz (Hertz) som er svingninger per sekund
  2. Hvor ofte noe hender, gjøres eller brukes.
@ frekvent
  1. Som brukes ofte, forekommer ofte.
@ frelsar : m.
  1. ein som frelser, spesielt nytta om Kristus
@ frelse : f.
  1. frihet fra fangenskap; berging
  2. forløsning
  3. befri; berge
  4. forløse
@ frelser : m.
  1. en som frelser, spesielt benyttet om Kristus
@ frem
  1. alternativ skrivemåte av fram
@ frem og tilbake
  1. som beveger seg mellom to punkter gjentatte ganger
  2. for og imot, i vekslende mønster
@ fremdeles
  1. En situasjon som fortsetter.
@ fremfus
  1. pågående, ivrig
@ fremføre
  1. føre frem, presentere
@ fremgangsmåte : m.
  1. sett med regler for hvordan noe skal gjøres, i hvilken rekkefølge og på hvilken måte
@ fremgangsrik
  1. alternativ skrivemåte av framgangsrik
@ fremherskende
  1. som er spesielt fremtredende
  2. som er til stede i et dominerende omfang
@ fremhevet
  1. som er løftet frem, aktivt satt som mer synlige enn andre elementer
  2. bøyningsform av fremheve
@ fremkalling : f.
  1. det å fremkalle
  2. (fotografi) behandling av en fotografisk eksponert film med kjemiske væsker og på den måten frembringe bilder
@ fremme
  1. i den forreste del av noe eller på et sted som ligger foran en selv i den retning man ser eller beveger seg
  2. føre til, legge vilkårene til rette for, presentere, snakke positivt om, stimulere, generere
@ fremmed
  1. som ikke er kjent
  2. utenlandsk
@ fremmedgjøre
  1. fjerne fra en naturlig, følelsesmessig tilknytning til vesentlige forhold i tilværelsen
@ fremmedgjøring : [fre`m:ədjø´riŋ] f.
  1. (følelse, utellelig) prosess som fører til at verden på en uønsket måte framstår som fremmed for mennesket
  2. (marxisme, utellelig) at et menneske mister kontrollen over resultatene sin egen produksjon
@ fremmedkriger : m.
  1. person som kjemper i en væpnet konflikt i et annet land enn sitt eget, uten nødvendigvis å være vervet i dette lands væpnede styrker
@ fremmedord : n.
  1. (lingvistikk) ord som er lånt fra andre språk og som føles fremmede når det gjelder uttale, rettskrivning eller bøying
@ fremoverlent
  1. som lener seg fremover
  2. (overf.) som er besluttsom eller som selv tar initiativ for å oppnå sine mål
@ frempek : n.
  1. Dramatisk virkemiddel i film, teater eller literatur der fremtidige hendelser griper inn i den normale kronologien i en fortelling.
@ fremragende
  1. som utmerker seg, er spesielt godt
@ fremre : /²frɛm.rə/, [fre`mrə]
  1. (attributivt) som er foranstilt i forhold til noe annet; som oftest av to objekter
@ fremsnakke
  1. (nyord) å snakke positivt og hyggelig om noen som ikke er til stede.
@ fremste : [fre`mstə]
  1. som er foranstilt i forhold til alle andre
@ fremstilling : f.
  1. det å fremstille noe; presentere et (bestemt) syn på en sak; tolkning
  2. produksjon, fabrikasjon
@ fremstå
  1. presentere seg eller se ut på en bestemt måte
  2. komme til syne
@ fremtanke : m.
  1. planlegging for fremtiden gjennom tanken
@ fremtenkt
  1. Noen som har evnen å tenke på fremtiden feks. om å gi mat og ly. (Hentet fra snl: ).
@ fremtid
  1. tiden lenger fremme enn nåtid, tiden fremover
  2. (verbtid) futurum
@ fremtidsfullmakt : m.
  1. (jus) et juridisk bindende dokument sin gjør at en person kan bestemme hvem som skal ivareta dennes interesser dersom han eller hun i fremtiden skulle bli ute av stand til å gjøre dette selv, for eksempel grunnet demens
@ frende : m.
  1. Gammelt ord for slektning, brukes gjerne først og fremst historisk.
  2. I sammensetninger: Noen man har noe felles med.
@ fresnell : m.
  1. (teater) en type lyskaster med ei linse som sprer lyset
@ fri
  1. med alle borgerretter og politiske retter; (om stat, styre) som gir slike retter, demokratisk
  2. selvstyrt, uavhengig
  3. vernet av lov
  4. ikke fanget, innesperret
  5. bevegelig, ubundet
  6. som ikke har hinder
  7. som ikke er under tvang, restriksjoner
  8. ikke kontrollert av staten
  9. fritatt, unntatt
  10. sikker
  11. tom (se også -fri)
  12. gratis
  13. å gi tilbud om ekteskap
  14. å gjøre fri; frigjøre
  15. smiske
@ frigjering : f.
  1. det å frigjere
@ frigjøre
  1. gjøre fri, uavhengig
  2. gjøre tilgjengelig for andre formål
@ frigjøring : f.
  1. det å frigjøre
@ frihet : f. & friheta
  1. Det å være fri; det å kunne handle etter egne ønsker uten begrensninger.
  2. Fravær av fangenskap.
  3. Selvstyre, suverenitet.
  4. Det å være frimodig, gi seg selv lov til noe.
  5. (i flertall) Privilegier.
  6. (i sammensatte ord) Fritak fra noe.
@ friidrett : m.
  1. (sport) olympisk idrettsgren
@ frikativ : [fri´k:ativ] m.
  1. (lingvistikk) en konsonant som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales
@ frikirke : m.
  1. Samlebetegnelse på kirkesamfunn som styrer seg selv, uten innblanding fra staten, til motsetning til statskirker.
@ friksjon : [frikʃo:´n] m.
  1. (fysikk) motstand, kraft som oppstår på grunn av kontakt med en overflate imot bevegelsesretning
  2. (dagligdags) et visst nivå av konflikter i en gruppe, små uenigheter
@ frimerke : n.
  1. en lite stykke papir som limes på det som skal sendes i posten, for å vise at porto er betalt
  2. (overført, sport) En spiller i enkelte ballspill som har som oppgave å holde seg tett inntil en spesielt god spiller på motstanderlaget.
@ frisere
  1. ordne sitt eget eller andres hår eller skjegg
  2. (overf.) bearbeide informasjon eller fremstilling slik at den fremstår mer behagelig eller akseptabel
@ frisisk : m.
  1. (språk, utellelig) Et germansk språk som snakkes i Nordvest-Europa; offisielt språk i Friesland i Nederland
@ frisk
  1. rå, uten å ha mistet smak eller farge, ikke behandlet
  2. ikke syk
  3. nytt, noe som gir nye bidrag
    1. (underdrivende) kvikk, dristig, gjerne på grensen til det som er upassende
  4. Det var ganske friske kommentarer du hadde i baren i går!
@ friskmelde
  1. erklære fri for sykdom
@ frisyre : m.
  1. hvordan man er på håret, hårfasong, klipp, sveis
@ frita
  1. la noen slippe fra å gjøre noe, delta i noe
  2. unngå å motta en bestemt straff eller negativ reaksjon
  3. befri fra fangenskap
@ fritar
  1. presens av frita (la noen slippe fra å gjøre noe, delta i noe)
@ fritid : f.
  1. Tid som ikke brukes til arbeid, eller pliktoppgaver, som en person fritt kan benytte til det han ønsker
@ frivillighet : f.
  1. det å gjøre noe uten tvang; av fri vilje
    1. samlebegrep som dekker organisasjoner, foreninger og andre som utfører ideelt arbeid etter ovenstående prinsipp
@ frivol
  1. uanstendig, lettsindig
@ frognsogning : m.
  1. (demonym) person fra Frogn i Akershus
@ frognsokning : m.
  1. (demonym) person fra Frogn i Akershus
@ frokost : m.
  1. Dagens første måltid, vanligvis spist om morgenen.
@ frokostblanding : f.
  1. mat som består av er en blanding av forskjellige kornsorter, eventuelt med nøtter, frø og tørkede frukter; spises oftest med melk eller yoghurt
@ frolending : m.
  1. (demonym) person fra Froland i Aust-Agder
@ froling : m.
  1. (demonym) person fra Frol i Nord-Trøndelag
@ from
  1. ydmyk
  2. gudfryktig
@ from som et lam
  1. (simile) Om en person; mild, ydmyk
@ front : [frånt] m.
  1. fremside, fasade
  2. (militært) fremste linje i en stridene avdeling, hær etc.
  3. (meteorologi) skille mellom ulike luftlag i atmosfæren
@ frosk : m.
  1. (dyr) fellesbetegnelse på haleløse padder som er relativt feite og langlemmete og har fuktig hud
@ frosset
  1. Perfektum partisipp av fryse
@ frosting : m.
  1. (demonym) person fra Frosta i Nord-Trøndelag
@ frua
  1. bestemt entall av frue.
@ frukost : m. & frukostar & frukosten & frukostane
  1. første måltidet på dagen
@ frukt : f.
  1. (botanikk) frøhus utvikla frå befrukta fruktblad hjå blomsterplanter
  2. (dagligdags) etande, saftig og kjøtrik frukt som har ein viss storleik
  3. uspesifisert mengd av frukter
  4. verknad, godt resultat
@ fruktbar : [fru`ktbar]
  1. som er i stand til å få avkom
  2. som gir rike avlinger
  3. (overf.) givende; som fører frem til noe
@ fruktbutikk : m.
  1. Butikk hvor frukt selges.
@ frukthage : m.
  1. (landbruk), (hagebruk) en hage til dyrking av frukttrær
@ fruktsommelig
  1. gravid
@ frustrasjon : m.
  1. følelse som ofte fremkalles når man ikke kan nå et personlig mål
@ fryd : m.
  1. glede
@ frygd : f.
  1. glede
@ frykt
  1. følelse som man kjenner ved trussel eller risiko, både ekte og innbilt.
@ frynse : f.
  1. løsthengende tråder langs kanten av et stykke vevet stoff, klokkestreng, teppe el.l.
  2. lage frynser på noe
  3. forsyne seg med rekvisita på arbedsplassen
@ fryse
  1. å bli til is (fra opprinnelig flytende væske)
  2. bli plaget av kulde
  3. bli værende i en stilling, fastlåst
@ fryser
  1. Presens av fryse
@ frytle : f.
  1. planteslekt i sivfamilien
  2. individ av arten ovenfor
@ frå
  1. utgangspunkt for rørsle
  2. endepunkt for ei strekning
  3. utgangspunkt for eit tidsrom
  4. ved utvikling
  5. om opphav
  6. om å fjerne seg, auka avstanden til noko
  7. om skile eller avstand
@ fråsegn : f.
  1. Eit offentleg eller formelt utsegn om noko.
  2. historie som blir forteld vidare, forteljing om noko uvanleg
@ fråtsende
  1. Skriv definisjonen her
@ fræning : m.
  1. (demonym) person fra Fræna i Møre og Romsdal
@ frævleik : m.
  1. evne til å vokse og formera seg
@ frø : n.
  1. (botanikk) En plantes embryo innelukket i et beskyttende skall og omgitt av næring.
  2. byrjing
  3. yngel, ung person
  4. sameine eggcelle med sædcelle
@ frøkensport : m.
  1. (spøkef.) oppgave for pyser, oftest brukt i negativ forstand
@ frøning : m.
  1. (demonym) person fra Fron i Oppland
@ frøplante : mf.
  1. (botanikk) Plante som formerer seg ved hjelp av frø.
  2. En spire
@ frøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Frøya i Sør-Trøndelag
@ fu : f.
  1. rumpe
@ fuge-e : m.
  1. tilfelle av bokstaven e der den er brukt til å fuge sammen ord i en sammensetning, som f.eks. i juletre og i barnevern
@ fugl : m.
  1. (dyr) Tobeinte, varmblodige virveldyr, blant annet karakterisert ved fjær, nebb og vinger; vitenskapelig navn Aves.
@ fuglekasse : mf.
  1. Liten bygning eller konstruksjon designet av mennesker for fugler å bo i.
@ fugleskremsel : n.
  1. Innretning som brukes til å skremme fugler fra å forsyne seg i åkeren eller av frukttrær. Ser som oftest ut som en mann, kan være laget av høy og gamle klær
@ fuks : m.
  1. klassens verste elev
  2. Hest som har brun pels og brun hale og man
@ fuktighet : f. & fuktigheta
  1. Det at noe er fuktig.
@ fuktighetskrem : m.
  1. krem som føres på huden for å tilføre fuktighet til den, er gjerne smidig og smørbar, fremstilt ved emulsjon og inneholder en blanding av fett/fettlignende stoffer og vann
@ full & fullt
  1. beruset; ikke edru
  2. (om beholder) med så mye innhold som det er plass til; uten tomrom
  3. som inneholder en stor mengde av noe (men ikke nødvendigvis alt den/det kan)
  4. fullstendig, hel, komplett
@ full rulle : f.
  1. tilstand med høy fart eller tempo
  2. (på fest) god, feststemt atmosfære
@ full som en alke
  1. (simile) Om en person; veldig full, døddrukken
@ fullbyrde
  1. Gjennomføre, fullføre, sette i verk, iverksette.
@ fullmakt : f.
  1. at en person, en fullmektig, har myndighet til å opptre og handle på en annen persons, en fullmaktgivers, vegne, eller i dennes sted
@ fullstendig
  1. altomfattende, som inkluderer alt
  2. helt, i høyeste grad
@ fundamental
  1. som utgjør det det meste eller alt annet i et konsept bygger på; som skaper forutsetninger for noe
@ fungerande
  1. Som fungerer eller verkar.
@ fungere & funger & fungera & fungert & fungerer & fungerte & fungerande
  1. å ha en virkende dynamisk funksjon, å være i orden, å virke uten å feile
  2. inneha en posisjon i noens fravær o.l.
@ fungerende
  1. som fungerer eller virker
  2. som innehar noens posisjon ved fravær
  3. bøyningsform av fungere
@ funke
  1. kortord for fungere, funksjonere
  2. gnistre, flimre
@ funksjon : m.
  1. virksomhetsområde, det å fungere
  2. (matematikk) tilordning som til hvert punkt i sin definisjonsmengde angir et og bare ett element i funksjonens verdiområde
  3. (informatikk) et lite program (i et program) som utfører noe, returnerer et resultat
@ funksjonell & funksjonelt
  1. Som fungerer (bra), virker etter sin hensikt.
  2. (programmering) Bruker sematikk som matematiske funksjoner; ikke endrer data underveis, uten side-effekter.
@ funksjonell gruppe
  1. (organisk kjemi) Spesiell(e) atom(er) eller atomgruppe(r) som inngår i organiske molekyler, gir stoffene som inneholder disse visse spesielle fellestrekk. Grunnlag for inndeling i ulike stoffgrupper.
@ funksjonelt
  1. På en funksjonell måte, på funksjonelt vis, fungerende.
  2. (programmering) Etter paradigmer for funksjonell programmering.
@ funksjonelt språk : n.
  1. (programmering) språk som bruker paradigmer fra funksjonell programmering
@ funksjonsdyktig
  1. I stand til å fungere
@ funksjonsevne : m.
  1. mulighet til å fungere slik som det var forutsatt
@ funksjonsrom : n.
  1. (matematikk) vektorrom med funksjoner som elementer
@ funksjonsverdi : m.
  1. (matematikk) Den verdien en funksjon har, gitt ved bestemte verdier som funksjonen avhenger av, for eksempel vil funksjonsverdien til f(x) = x2 når x = 3, være 9.
@ funne : finne m. & finn & finnar & finnen & finner & finnane & finnene & finnande & finnende
  1. (demonym) Person fra Finland eller finsktalende person.
  2. Styre-/fremdriftsorgan hos fisk og sjøpattedyr, ryggfinne.
  3. Betennelse med verk i huden; akne.
  4. Å oppdage eller komme over noe som er søkt etter.
  5. Å påpeke noe.
  6. Å bestemme at, danne en oppfattelse at.
  7. (jus) Å avgjøre et skyldspørsmål.
@ funnes : finnes & fins
  1. kunne bli funnet, eksistere, være
  2. være i en tilstand
@ funnest : finnast & finst
  1. eksistere
  2. være i ein tilstand
@ funnet : finne m. & finn & finnar & finnen & finner & finnane & finnene & finnande & finnende
  1. (demonym) Person fra Finland eller finsktalende person.
  2. Styre-/fremdriftsorgan hos fisk og sjøpattedyr, ryggfinne.
  3. Betennelse med verk i huden; akne.
  4. Å oppdage eller komme over noe som er søkt etter.
  5. Å påpeke noe.
  6. Å bestemme at, danne en oppfattelse at.
  7. (jus) Å avgjøre et skyldspørsmål.
@ funni : finne m. & finn & finnar & finnen & finner & finnane & finnene & finnande & finnende
  1. (demonym) Person fra Finland eller finsktalende person.
  2. Styre-/fremdriftsorgan hos fisk og sjøpattedyr, ryggfinne.
  3. Betennelse med verk i huden; akne.
  4. Å oppdage eller komme over noe som er søkt etter.
  5. Å påpeke noe.
  6. Å bestemme at, danne en oppfattelse at.
  7. (jus) Å avgjøre et skyldspørsmål.
@ furie : f.
  1. hevngudinne
  2. svært sint kvinne, kjeftesmelle
@ furnesing : m.
  1. (demonym) person fra Furnes i Hedmark
@ furte & furta & furtar
  1. være påtagelig sur og irritabel, spesielt uten at de rundt en finner det på sin plass
@ furu : f.
  1. (tresort) type nåletre
  2. Veden fra dette treet.
@ furukorsnebb : m.
  1. (fugl) en fugl i finkefamilien. (lat. Loxia pytyopsittacus)
@ fus : m.
  1. Uttrykk som benyttes mellom venner/søsken for å erklære førsteretten til noe, den som er førstemann.
  2. som har trang til å kaste seg ut i det
@ fuse
  1. ruse frem, fare fort frem
@ fusentast : m.
  1. en brå, pågående, dumdristig person.
@ fusing : m.
  1. (demonym) person fra Fusa i Hordaland
@ fusion : m.
  1. (musikk, utellelig) musikkstil som blander elementer fra flere genre
  2. (matlaging, utellelig) en type kjøkken som blander elementer fra forskjellige land eller kulturer
@ fusjon : m.
  1. det å fusjonere
  2. (økonomi) sammenslåing av to eller flere organisasjoner eller selskaper
  3. (fysikk) sammensmelting av atomkjerner ved kjernereaksjoner, ved høye temperaturer
@ fuske
  1. å jukse
  2. (om motor) å virke dårlig, gå urent
@ fvt.
  1. Forkortelse for før vår tidsregning.
@ fyker
  1. Presens av fyke
@ fylgje : f. & fylgja & fylgjer & fylgjene
  1. Det som kjem på grunn av noe.
  2. (matematikk) Ei ordna liste av objekt i ei mengde.
  3. Som kjem etter noko.
  4. kome etter noko eller nokon
  5. fara i lag
  6. hende av di noko anna har hendt
  7. retta seg etter
  8. retta merksemda si mot
@ fylgjone
  1. tidligere bøyningsform av fylgje
@ fylgjor
  1. tidligere bøyningsform av fylgje
@ fylke : n.
  1. administrativt hovedområde, i Norge det første nivået etter Staten, i andre land av og til under en delstat
  2. (refleksivt) samle seg om noe
  3. (historisk, norrøn tid) stille opp
@ fylkesvei : m.
  1. (trafikk) Norsk terminologi for vei i fylkeskommunalt eie vedlikeholdt av Statens vegvesen.
@ fyllekule : m.
  1. Sammenhengende drikking av store mengder alkohol over et lengre tidsrom.
@ fyllepenn : m.
  1. håndholdt skriveredskap som skriver med blekk som fylles inn i et kammer i en penn.
@ fyllestgjørende
  1. som fullt ut oppfyller eller tilfredsstiller bestemte behov, forventninger eller krav
@ fylt
  1. bøyningsform av fylle
@ fyr : m.
  1. lett humoristisk eller slangprega betegnelse på en voksen person av hannkjønn,
  2. lyskilde som hjelper sjøfarende å navigere.
  3. byggverk som rommer (1).
  4. ild
  5. et sted der det normalt brenner, et fyrrom.
  6. et skudd eller en eksplosjon
@ fyrabend : [fy:´rab(ə)n] m.
  1. det tidspunktet arbeidet avsluttes for dagen
@ fyresdøl : m.
  1. (demonym) person fra Fyresdal i Telemark
@ fyrst
  1. nærast opphavet eller utgangspunktet for ei lengre rekke
    1. om tid: tidlegast, før alle andre
    2. om tid: ikkje før, om ei viss tid, i slutten av ein periode
  2. om hendingar: faktisk, endeleg, på det tidspunktet det skjedde
  3. i den augneblinken, når, på det tidspunktet
@ fyrste : m.
  1. Statsoverhode for et fyrstedømme
  2. (adel) Tittel som historisk ble gitt enkelte adelsmenn i noen land, blant annet Tyskland og Russland.
  3. ordenstal til ein
  4. Som kommer som nr. én i en rekkefølge.
@ fyrstikk : f.
  1. trestikke med tupp av brennbart kjemikalium som brukes til å lage ild
@ fyrstikke : f.
  1. trestikke med tupp av brennbar kjemikalie som brukes til å lage ild
@ fyrstinne : [fyrsti`n:ə] m.
  1. kvinnelig statsoverhode for et fyrstedømme
  2. hustru til det mannlige statsoverhodet for et fyrstedømme
  3. (adel) tittel som historisk ble gitt enkelte adelskvinner i noen land, blant annet Tyskland og Russland
@ fyrtårn : n.
  1. byggverk/anlegg for å sende ut lyssignaler til skip, et fyr (av en viss størrelse)
@ fysikk : [fysi´k:] m.
  1. (fysikk, utellelig) vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem
  2. (helse, utellelig) kroppstilstand
@ fysiologisk
  1. som har med fysiologi å gjøre
@ fysisk
  1. Som angår fysikk.
  2. Som angår eller samsvarer med naturlovene.
  3. Som angår kroppen; kroppslig, legemlig.
@ få & fås & fådd & fått & fåast & fådde & fåande & fående
  1. ikke mange; noen
  2. Beskriver en liten gruppe.
  3. motta
  4. bli utsatt for
  5. gis tillatelse, samtykke; få lov til
  6. forårsake, gjøre slik at noe skjer
  7. kunne kjøpes; kunne overtas
  8. burde, måtte, kunne; som hjelpeverb
  9. lykkes med noe, klare
  10. bleike
@ få blod på tann
  1. (idiomatisk) bli inspirert til å engasjere seg mer aktivt i noe, vanligvis på grunn av en positiv erfaring
@ få bruk for
  1. kunne nyttegjøre seg av, finne måte å bruke noe på
@ få fyken
  1. (overf.) bli sagt opp fra sin jobb
@ få igjen på skatten
  1. få tilbake penger fra staten på grunn av for mye betalt skatt et tidligere år
@ få seg til & får seg til & fått seg til
  1. tvinge seg selv, samle mot, til å gjøre noe bestemt
@ få snøret i bånn
  1. (idiomatisk) Oppnå målene sine
  2. (idiomatisk) Oppnå seksuelt samkvem
@ få så hatten passer
  1. (idiomatisk) få mer kjeft enn man egentlig fortjener
@ få ut fingeren
  1. sette i gang med noe, ta bort eller endre noe som hindrer
@ få vann på mølla
  1. (idiomatisk) Få ytterligere argumenter eller eksempel fra virkeligheten som støtter ens oppfatning.
@ får : n.
  1. (pattedyr) sau
  2. bøyningsform av få
@ fåtøk
  1. som eig lite eller ingenting
  2. av dårleg kvalitet
  3. ein tilstand som oppmodar til medynk
@ fæl & fæle & fælt
  1. (om personer, dyr, etc.) stygg, uhyggelig; som vekker avsky ved sin fremtoning
  2. (om opplevelser) voldsom, uhyggelig
@ fæle : f. & fæl
  1. frykt, redsel; gru
  2. frykte, bli redd
@ fær
  1. (nynorsk) Foreldet presens av få (etter 2012)
  2. Presens og apokopisk infinitiv av fare (dra/reise) på nordnorsk dialekt, f.eks. "Kan vi fær i hallen?"
@ færrast : få & fås & fådd & fått & fåast & fådde & fåande & fående
  1. ikke mange; noen
  2. Beskriver en liten gruppe.
  3. motta
  4. bli utsatt for
  5. gis tillatelse, samtykke; få lov til
  6. forårsake, gjøre slik at noe skjer
  7. kunne kjøpes; kunne overtas
  8. burde, måtte, kunne; som hjelpeverb
  9. lykkes med noe, klare
  10. bleike
@ færre : få & fås & fådd & fått & fåast & fådde & fåande & fående
  1. ikke mange; noen
  2. Beskriver en liten gruppe.
  3. motta
  4. bli utsatt for
  5. gis tillatelse, samtykke; få lov til
  6. forårsake, gjøre slik at noe skjer
  7. kunne kjøpes; kunne overtas
  8. burde, måtte, kunne; som hjelpeverb
  9. lykkes med noe, klare
  10. bleike
@ færrest : få & fås & fådd & fått & fåast & fådde & fåande & fående
  1. ikke mange; noen
  2. Beskriver en liten gruppe.
  3. motta
  4. bli utsatt for
  5. gis tillatelse, samtykke; få lov til
  6. forårsake, gjøre slik at noe skjer
  7. kunne kjøpes; kunne overtas
  8. burde, måtte, kunne; som hjelpeverb
  9. lykkes med noe, klare
  10. bleike
@ færøysk : mn.
  1. Som berører Færøyene, personer fra Færøyene eller det færøyske språket.
  2. et germansk språk som snakkes på Færøyene, der det er offisielt språk
@ fòr : f.
  1. lang, smal grop
  2. renne i åker
  3. imperativ av 'fòre
@ fór : fare m. & far & fari & fart & farar & faren & farer & farane & farene & farande & farende
  1. Noe som er farlig.
  2. reise, dra
  3. forflytte seg raskt
  4. vanligvis sammen med varsomt: gå fram
@ fôr : m.
  1. mat til husdyr, særlig i større mengder
  2. (muntlig) mat
@ fôre
  1. Å gi fôr til dyr.
  2. Å sy inn et fôr i et klesplagg.
  3. (snekkerterminologi) Å skjøte på i bredden.
@ føde : f. & fød & fødd & født & fødde & føder & fødte & fødande & fødende
  1. noe man kan ete, mat
  2. sette nytt liv til verden; få et barn
@ føderasjon : [fødəraʃo:´n] m.
  1. en stat bestående av delvis autonome, men ikke fullstendig suverene, delstater med separate regjeringer og til dels egen lovgivning
@ fødsel : m.
  1. (biologi) viser til når et foster kommer ut fra mororganismen, og blir ofte regnet som begynnelsen på livet
@ fødselsdag : m.
  1. Dagen en person er født på.
@ fødselsrate : m.
  1. antall levendefødte pr. 1000 innbyggere i løpet av et år - viser forholdet mellom fødsler og befolkningens størrelse i et gitt område, gjerne et land
@ føflekk : [fø:`flek:] m.
  1. (anatomi) pigmentert forandring i huden som skyldes en økning av antall celler på et begrenset område
@ føl : n.
  1. avkommet til en hest, hest som er ett år gammelt eller yngre
@ føle & føl
  1. oppfatte noe ved hjelp av sansene, særlig huden
  2. (vanlig eller refleksivt) ha en følelse, være i et bestemt humør
  3. føde føll
@ følelse : m.
  1. eit ytre sanseinntrykk ofte framkalt av berøring
  2. eit indre sanseinntrykk framkalt av ei kjensle eller ein emosjon
  3. ein tanke eller fornemmelse som ikkje er stadfesta
@ følelsesmessig
  1. som gjelder følelser
@ følge : m, n.
  1. Det som kommer på grunn av noe.
  2. (matematikk) En ordnet liste av objekter i en mengde.
  3. Som følger etter noe.
  4. komme etter noe eller noen
  5. reise sammen
  6. hende fordi noe annet har hendt
  7. rette seg etter
  8. rette oppmerksomheten sin mot
@ følgefeil : m.
  1. i et resonnement, feil som kommer av at man tidligere har gjort noe feil og baserer videre vurderinger på dette resultatet
@ følgende
  1. som følger, neste
@ følgesvenn : m.
  1. (spøkef.) en som følger noen eller noe
@ følgje : f, n.
  1. Det som kjem på grunn av noe.
  2. (matematikk) Ei ordna liste av objekt i ei mengde.
  3. Som kjem etter noko.
  4. kome etter noko eller nokon
  5. fara i lag
  6. hende av di noko anna har hendt
  7. retta seg etter
  8. retta merksemda si mot
@ føll : n.
  1. avkommet til en hest, hest som er ett år gammelt eller yngre
@ følsom & følsomt & følsomme
  1. fintfølende
@ følsomhet : f.
  1. Egenskapen å være følsom.
  2. Resultatet av å være følsom.
@ føniks : m.
  1. Mytologisk fugl, går opp i flammer når den dør og deretter blir født på ny i ilden.
@ fønvind : m.
  1. varm, tørr vind som kommer ned fra en fjellkjede
@ før
  1. uttrykker tidsforhold: et tidspunkt da en hendelse eller fenomen ennå ikke har begynt å eksistere
  2. binder sammen to hendelser der den ene inntreffer på et tidspunkt da den andre ikke har begynt
  3. binder sammen to alternative hendelser
@ førdianer : m.
  1. (demonym) person fra Førde kommune i Sogn og Fjordane
@ føre : n. & før
  1. som er fastsatt, som er planlagt
  2. førbarhet ved en vei eller på overflate, spes. i forbindelse med snø
  3. lede
  4. skrive, ha ansvar for
  5. ha i butikk
  6. før, tidligere
@ førekort
  1. Feilstaving av førerkort.
@ føremål : n.
  1. hensikt, plan, endelig mål
  2. gjenstand, emne
@ førerkort : n.
  1. et sertifikat som er påkrevd for førere av motoriserte kjøretøy
@ føresegn : m.
  1. rettledning, forskrift
@ først
  1. nærmest opphavet eller utgangspunktet for ei lengre rekke
    1. om tid: tidligst, før alle andre
    2. om tid: ikke før, om en viss tid, i slutten av en periode
    3. om rom: fremst, foran alle andre
  2. om hendinger: faktisk, endelig, på det tidspunktet det skjedde
  3. i det øyeblikket, når, på det tidspunktet
@ først inn, først ut
  1. (informatikk, økonomi) etter prinsippet at det som blir lagt til først, blir behandlet eller tatt ut igjen først
@ første : [²fœʂːʈə]
  1. Ordenstall til én/ein.
  2. Som kommer som nummer én i en rekkefølge.
@ første verdenskrig : m.
  1. krigen fra 1914 til 1918 som sto mellom de allierte styrkene Det britiske imperiet, Frankrike, Amerikas forente stater, Russland, Italia og andre allierte nasjoner, mot Sentralmaktene Tyskland, Østerrike-Ungarn, Det osmanske rike og Bulgaria.
@ førsteforfatter : m.
  1. forfatter av en vitenskapelig artikkel som står først oppnevnt i listen av forfattere; i en del fagmiljøer den som har gjort mest for arbeidet bak artikkelen
@ førstegradspolynom : n.
  1. (matematikk) polynom av første grad
@ førstehåndsverdi : m.
  1. (økonomi) verdien en vare har i første ledd i en omsetningskjede
@ førstemann : m.
  1. den som gjør noe først; den som kommer først
@ førsteplass : m.
  1. plassering nr. 1 i en konkurranse, vinnerplassering
@ førstereisgutt : m.
  1. (vanligvis) ung gutt som har fått hyre på en båt eller skip for første gang.
@ førstevoterende
  1. Feilstaving av førstvoterende.
@ førstning : f.
  1. tidsperiode som kommer tidlig, helt først
@ førstvoterende
  1. (jus) den som først avgir votum
@ førti
  1. grunntall 40
@ førtiende
  1. ordenstallet til førti
@ føyelig
  1. Som følger det som blir pålagt en, som føyer seg.
@ føyke : [føi`kə]
  1. (utellelig) noe som fyker; vanligvis om snø som blir blåst rundt på grunn av sterk vind.
@ g.
  1. Forkortelse for gate; brukes ofte ved gatenavn, som en del av ordet/sammensetningen (siste del forkortes).
@ ga : gi & gir & giende & givande & givende
  1. overføre kontroll eller eigedomsrett frå seg sjølv til andre
  2. trekke seg, svikte, dempe seg
  3. starte med noko
  4. føre fram, prestere
  5. betale
  6. avvise, forkaste (i banning)
  7. finnes, eksistere ((nb)) passiv, alderdommelig
@ gadd : gidde
  1. være villig til å få seg selv til å gjøre noe, spesielt om noe som krever en viss anstrengelse
  2. skjelve
  3. disse, svaie
@ gaffel : m.
  1. (kjøkkenredskap) spiseredskap, til å stikke og holde fast maten med
  2. (landbruk, hagebruk) hage- eller landbruksredskap
  3. (sjakk) kortform av gaffeltrekk, et trekk som samtidig setter to av mostandernes brikker i fare for å bli slått ut
@ gal & galt
  1. sinnsforvirret
  2. feil
  3. sint
  4. uheldig
@ galakse : m.
  1. Samling av et stort antall stjerner, interstellar gass og støv og (muligens) mørk materie, som holdes sammen av gravitasjonen.
@ galaksehop : m.
  1. (astronomi) Samling av galakser som påvirker hverandre gjensidig gjennom tyngdekrefter.
@ galder : m.
  1. trolldom, hekseri
  2. skrik, skrål
@ galei : m.
  1. (historisk) Krigsskip, opprinnelig fra romertiden.
  2. (i faste uttrykk) På fylla.
@ galeislave : m.
  1. En slave ombord på en galei.
  2. (i faste uttrykk) En som sliter hardt.
@ galgedekk : n.
  1. (sjøfart) Overbygningsdekk på et fartøy, gjerne fiskefartøy. Det dekket på fartøyet der livbåten står. Galge referer til formen på livbåtdavidtene.
@ galgenhumor : m.
  1. (utellelig) spøk som på tross av, og gjerne som en reaksjon på, en vanskelig situasjon likevel er morsom
@ galicisk
  1. (språk) et romansk språk som snakkes i Spania og Portugal; offisielt språk i enkelte regioner i Spania
@ galisisk : m.
  1. (språk, utellelig) Et romansk språk som snakkes i Spania og Portugal; offisielt språk i enkelte regioner i Spania.
@ gallegangsatresi : m.
  1. (medisin) Sjeldent forekommende, både arvelig og ikke-arvelig misdannelse i gallegangene mellom lever og tarm.
@ galler : [ga´l:ər] m.
  1. (demonym) Person fra (den historiske) regionen Gallia i Vest-Europa.
@ galleri : n. & gallerier & galleriene
  1. øverste plasser på et teater, konserthaller, auditorium eller lignende.
  2. utstillingslokale
  3. personene i en bok eller historie
@ galleria
  1. bestemt flertall av galleri
@ galleriet
  1. bestemt entall av galleri
@ gallerii
  1. bestemt flertall av galleri
@ gallium : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Ga.
@ galopp
  1. en måte hesten kan løpe på. Eks. Hesten ble diskvalifisert på grunn av galopp.
@ galoppsport : m.
  1. hesteveddeløp der den som styrer hesten sitter i stigbøyler oppå hestens rygg og der det springes en gitt distanse, som regel på en bestemt bane. Kan være med eller uten hindre eller steeplechase.
@ galskap : m.
  1. uforstand, sinnssykdom, vanvidd
  2. fantestrek; ville påfunn
@ galt : m.
  1. (dyr) kastrert råne (hanngris)
@ galte : m.
  1. kastrert råne (hanngris)
@ gambit : [gambi´t:] m.
  1. (sjakk) en åpningsvariant i sjakk der man ofrer en mindre viktig brikke for å oppnå en fordel
@ gamble
  1. a spille hasard
  2. å risikere eller ta sjanser.
@ game : n.
  1. Å spille dataspill.
  2. spill
  3. grei, real
@ gamet : m.
  1. kjønnscelle
@ gamlefar : m.
  1. eldste mann, eldste far i en familie
  2. tiltaleform til eldre mann
  3. (spøkef.) tiltaleform til en mann
@ gammal
  1. alternativ skrivemåte av gammel
@ gammastråle : m.
  1. Type elektromagnetisk stråle, ved frekvensen 242 EHz/bølgelengde 124 pm. Den mest energirike type elektromagnetisk stråling.
@ gammastråling : m.
  1. Type elektromagnetisk stråling, bestående av gammastråler.
@ gammel & gamle & gammelt
  1. tradisjon
  2. som har levd lenge
  3. erfaren
@ gammel vane er vond å vende
  1. (idiomatisk) Det er vanskelig å slutte å gjøre noe en har gjort veldig lenge.
@ gammeldags
  1. Gamle måter å tenke eller oppføre seg på, f.eks. gamle klær eller utmattet språk. Ting som er ikke i mote.
@ gammelengelsk : mn.
  1. (språk) Den tidligste varianten av det engelske språket, i bruk i England i middelalderen.
@ gammelgresk : m.
  1. (språk, utellelig) gresk språk i oldtiden
@ gammelhøytysk : mn.
  1. (språk) den eldste skriftlig kjente form for høytysk, og ble brukt mellom 750 og 1050 e.Kr.
@ gammelsvensk : mn.
  1. (språk) den tidligste varianten av det svenske språket, i bruk mellom år 800 og reformasjonen i datidens Sverige og på enkelte andre kyststrekninger langs og øyer i Østersjøen
@ gamviking : m.
  1. (demonym) person fra Gamvik i Finnmark
@ gamvikværing : m.
  1. (demonym) person fra Gamvik i Finnmark
@ gang : m. & ganger
  1. Det å gå på beina.
  2. Å røre seg, rørsle.
  3. Funksjon, verksemd
  4. Eit lite rom eller passasje.
  5. Eit tilfelle, ei gjentaking.
  6. Etsing, gjæring, gjær.
  7. Malmåre.
@ gang på gang
  1. om og om igjen, som skjer gjentatte ganger
@ ganger : m.
  1. (gammeldags, poetisk) hest, ridehest
@ ganglion : n.
  1. (biologi) ansamling nerveceller utenfor sentralnervesystemet
@ gangstol : m. & gangstolen
  1. støttestol til å lære seg å gå med
@ ganske
  1. hele, altomfattende
  2. i forholdsvis høy grad, som gjelder for det meste, men ikke fullt ut
  3. i høyeste grad, fullstendig
@ garasje : m.
  1. Hus - eller deler av hus, f.eks. i underetasje(r) - til å sette bil(er) i.
@ garde : m.
  1. vaktgruppe, gruppe av soldater, del av kongens hær
@ garderobe : m.
  1. oppbevaringssted for klær
@ gardin
  1. tøy som henges foran vinduer eller åpninger for å skjerme for lys og innsyn
@ garn : n.
  1. (utellelig) Tråd av ull eller annet materiale, spunnet sammen i lengre fibre.
  2. (fiskeredskap, tellelig) Redskap til å fange fisk med.
@ garnfisker : m.
  1. yrkesfisker som fisker med garn
  2. person som fisker med garn
@ garrotte : m.
  1. halsjern til å kvele folk med
@ gartneri : n.
  1. sted hvor man dyrker og / eller selger planter
@ gasel : m.
  1. persisk-indisk lyrisk diktform (især elskovsdikt), hvor de to første verselinjene rimer og hvor dette rimet går igjen i annenhver verselinje gjennom hele diktet
@ gass : m.
  1. Stoff som er i gassform; aggregattilstand hvor stoffet består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
  2. Naturgass; fossilt brensel.
  3. kort for gasspedal
@ gasslykt : f.
  1. lykt som avgir lys ved å brenne gass; vanlig å bruke som gatelys før disse ble elektriske
@ gasspedal : m.
  1. pedal for tilførsel av drivstoff til motoren i biler ell.l.
@ gasta
  1. stor, kraftig
  2. god, grepa, som fortjener skryt
@ gata
  1. bøyningsform av gate
@ gate : f, m.
  1. avlang, menneskeskapt åpning i terrenget som gjør ferdsel lettere
    1. snauhogd belte i skogen
    2. mellomrom mellom hus
    3. ferdselsveg i by eller tettsted
  2. (overført) noe man kan følge; retning, spor
  3. (luftfart) passasje, dedikert område flyavang og flyankomst
@ gategutt : m.
  1. gutt som oppholder seg i bygatene
@ gatekjøkken : n.
  1. Uformelt (og gjerne billig) spisested der man serverer hurtigmat.
@ gatepike : f.
  1. (eufemistisk, foreldet) prostituert kvinne
@ gateskilt : n.
  1. skilt som viser navnet på en gate eller vei
@ gaudar : m.
  1. (nedsettende) banditt, tyv, skurk
@ gauder : m.
  1. (nedsettende) banditt, tyv, skurk
@ gauldaling : m.
  1. (demonym) person fra Gauldal i Sør-Trøndelag
@ gauldøl : m.
  1. (demonym) person fra Gauldal i Sør-Trøndelag
@ gaulværing : m.
  1. (demonym) person fra Gaular i Sogn og Fjordane
@ gaupe : f.
  1. (dyr) stort kattedyr, lever i skog og fjellområder. (lat. Lynx lynx)
@ gausdøl : m.
  1. (demonym) person fra Gausdal i Oppland
@ gauv : gyve & gyvd & gyver
  1. ryke, fyke
  2. vimse, løpe omkring, kaste seg over
@ gav
  1. bøyningsform av gi
  2. bøyningsform av gje
  3. bøyningsform av gjeve
@ gavekort : n.
  1. kort med en gitt verdi som kan benyttes på bestemte butikker og/eller for bestemte formål
@ gavepakke : f.
  1. en pakke av gaver, flere gaver samlet til én større komponent
  2. uventet eller overraskende positiv hendelse, opplysning eller lignende
@ gavmild
  1. (om en person) som gjerne deler, gir av det man har
@ gebrekkelig : [gebre´k:(ə)li]
  1. som lett kan gå i stykker
  2. (lett alderdommelig) om et menneske som er gammelt og skrøpelig
@ gebursdag : m.
  1. Dagen en person er født på.
@ gedigen
  1. stor
  2. av høy verdi
  3. (om metall) ren, ekte, uten mindre verdifulle tilsetninger
@ geirangring : m.
  1. (demonym) person fra Geiranger i Møre og Romsdal
@ geistlighet : f. & geistligheta
  1. (i flertall) Prestevidde personer.
  2. Egenskapen å være geistlig.
  3. Resultatet av å være geistlig.
@ geit : f.
  1. (dyr) klovdyr, et husdyr som brukes til melkeproduksjon og noe til kjøtt, da helst av kje.
@ geitastranding : m.
  1. (demonym) person fra Geitastrand i Sør-Trøndelag
@ geithams : m.
  1. (insekt) stor veps av arten Vespa crabro i familien stikkveps
@ gelatin : mn.
  1. proteinbasert stivelsesmiddel
@ geliofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for latter.
@ gemen
  1. liten bokstav
  2. alminnelig
  3. lumpen, sjofel, vemmelig
@ generalisere : f.
  1. gjøre noe generelt, slik at det holder for mer generelle betingelser
@ generalisering : f.
  1. det å generalisere, gjøre noe generelt
@ generell
  1. som gjelder for de fleste tilfeller, trekk som går igjen
@ generelt
  1. uten å ta hensyn til unntak, slik det gjelder i alle tilfeller
@ generøs
  1. storsinnet, gavmild
  2. betydelig, stor, tilstrekkelig
@ genetikk : m.
  1. (biologi) Den grenen innen biologi som omhandler overføring og variasjon i arvede kjennetegn, spesielt hva angår kromosomer og DNA.
  2. (biologi) Den genetiske sammensetningen hos et bestemt individ eller art.
@ genetiv
  1. Feilstaving av genitiv.
@ genierklært & genierklærte
  1. som andre mennesker mener har geniegenskaper på et gitt område og at man bestemmer at han/hun er et geni.
  2. Perfektum partisipp av genierklære
@ genitiv : m.
  1. (grammatikk) kasus som markerer eiendomsforhold eller samhørighet; eieform
@ genom : n.
  1. (genetikk) Hele den arvemessige informasjonen i genene til en organisme som er kodet inn i denne organismens DNA, typisk uttrykt i basepar-nummer.
@ genre : m.
  1. Gruppe av noe innen f.eks. litteratur eller musikk, avgrenset av felles kjennetegn.
@ genser : m.
  1. relativt stor/tykk trøye med korte eller lange ermer
@ genus
  1. (biologi) slekt
  2. (grammatikk) (grammatisk) kjønn - brukes til å klassifisere substantiv, og påvirker bøyingen av tilknyttede ord fra andre ordklasser (som adjektiv)
  3. (grammatikk) kort for verbgenus (latin: genus verbi), diatese
  4. (sosiologi) sosialt kjønn
@ geodesi : m.
  1. vitenskap knyttet til jordens form og størrelse samt dens ytre tyngdefelt
@ geodynamikk : m.
  1. (geologi) læren om bevegelser inni og på jorden; i jordens indre og opp mot jordoverflaten
@ geografi : m.
  1. studiet av den fysiske strukturen og innbyggerne på jorden
  2. lærebok eller atlas over samme emne
@ geografisk
  1. Som har med geografi å gjøre
  2. Som vedrører eller omhandler geografiske forhold
@ geologi : m.
  1. læren om jordklodens tilblivelse, bygning og forandringer
@ geometri : m.
  1. (matematikk) (utellelig) Den del av matematikken som tar for seg figurer og forhold i plan og rom.
  2. (tellelig) En gjenstands romlige egenskaper
@ geometrisk
  1. (matematikk) Som er relatert til geometri.
  2. (matematikk) (om følger/rekker) Som endres ved at forholdet mellom et punkt og det neste er konstant, altså ved å multiplisere eller dividere (ikke addisjon eller subtraksjon).
@ georgier : m.
  1. en person fra landet Georgia
@ georgisk
  1. (språk) et kaukasisk språk som snakkes i Kaukasus; offisielt språk i Georgia
@ georgist : m.
  1. tilhenger av georgisme
@ germanisme : m.
  1. ord eller uttrykk som har sitt opphav i tysk
@ germanistikk : m.
  1. vitenskapen som studerer de germanske språk og eldre germansk litteratur og historie
@ germanium : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Ge.
@ germansk : m.
  1. det tidligere språket som språk som engelsk, tysk og norsk har utviklet seg fra; urgermansk
  2. germanske språk; gruppe språk innen den indoeuropeiske språkfamilien, utviklet fra urgermansk
  3. som gjelder det historiske området Germania, germanere eller germanske språk
  4. tysk, relatert til Tyskland
@ gerundium : n.
  1. (lingvistikk) en substantivisk form av et verb, som brukes blant annet på latin, flere romanske språk og engelsk.
@ geskjeftig
  1. (om person) spesielt opptatt av å påta seg, samt eventuelt også utføre, arbeidsoppgaver
@ getto : m.
  1. (historisk) et kvartal eller byområde der jøder var henvist til å bo
  2. nabolag som er særlig preget av én folkegruppe
@ gi & gir & giende & givande & givende
  1. overføre kontroll eller eigedomsrett frå seg sjølv til andre
  2. trekke seg, svikte, dempe seg
  3. starte med noko
  4. føre fram, prestere
  5. betale
  6. avvise, forkaste (i banning)
  7. finnes, eksistere ((nb)) passiv, alderdommelig
@ gi etter
  1. (om person) underordne seg, føye seg
  2. (om underlag) svikte
@ gi opp
  1. resignere, overgi seg, desertere
  2. miste håpet
  3. opplyse om, komme med informasjon
@ gi seg
  1. Å si opp
  2. Å si ifra seg posisjon, rettighet eller stilling.
  3. Å gi opp.
@ gi til beste
  1. bidra med underholdning ved en fest ell. et arrangement
@ gidde
  1. være villig til å få seg selv til å gjøre noe, spesielt om noe som krever en viss anstrengelse
  2. skjelve
  3. disse, svaie
@ gidder
  1. bøyningsform av gidde
@ giddet
  1. Perfektum partisipp av gidde
@ gift : f.
  1. Substans som, hvis introdusert til eller absorbert av en levende organisme, volder død eller skade, spesielt en som dreper hurtig selv i liten mengde.
  2. (overført) Person, ide, gjerning eller situasjon som anses for å ha destruktiv effekt eller innflytelse.
  3. (om to mennesker) sammen i ekteskap
@ gifte & gift
  1. Å gi til ektemake.
  2. Å inngå ekteskap.
@ gifteferdig
  1. som er klar til å gifte seg
@ giftekniv : m.
  1. (oftest om kvinne, nå mest spøkefullt) person som fører to mennesker sammen for å danne ekteskap
@ giftig
  1. som inneholder gift, kan forårsake skade på levende organismer ved berøring eller spredning av denne
  2. (overført) som inneholder farlige elementer, kan gi grunnlag for en negativ utvikling
  3. som utføres på en giftig måte, som gir grunnlag for negativ utvikling
@ gigolo : n.
  1. mannlig hore
@ gikk : gå & går & gås & gått & gåast & gåande & gående
  1. Å bevege seg på føttene.
  2. (overført, om fartøy) Ha som mål, bevege seg til.
  3. Være i gang
  4. At noe er mulig.
  5. Dra, forlate et sted.
  6. (om ting) Være utstrakt mellom to steder.
  7. I fraser, om hva som hendte og lignende.
  8. (om sykdom) Bli spredt.
  9. (om elektrisitet) Bli borte, kuttes
  10. bli var, kjenne, sanse
@ gild
  1. gjeldande
  2. monaleg; dugeleg
  3. godlynt
  4. hugnadsam; triveleg
@ gildeskålfjerding : m.
  1. (demonym) person fra Gildeskål i Nordland
@ gildeskålværing : m.
  1. (demonym) person fra Gildeskål i Nordland
@ gir : [ji:r] n, m.
  1. tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen og som tillater varierende hastighet og dreiemoment.
  2. sterk lyst
  3. (sjøfart) avvik fra en kurs pga. vind og bølger
@ giraff
  1. (dyr) Pattedyr med lang hals.
@ girkasse : f.
  1. (motordel) innretning som overfører og tilpasser en motors dreiemoment (vanligvis om en forbrenningsmotor) og er en del av drivverket som sørger for kraftoverføringen (transmisjonen) mellom motoren og et kjøretøys drivaksel
@ gitar : m.
  1. (musikkinstrument) strengeinstrument, vanligvis med seks strenger, men av og til flere. Spilles med fingrene eller ved bruk av et plekter
@ gitarhals : m.
  1. den lange delen av en gitar som gripebrettet sitter på
@ gitarist : m.
  1. person som spiller gitar
@ gitt
  1. Perfektum partisipp av gi
@ givende
  1. som gir mye; utbytterikt
  2. gratis
@ gjaldt
  1. Preteritumsformen av gjelde
@ gjalle
  1. lyde sterkt og høylydt
@ gjekk : gå & går & gås & gått & gåast & gåande & gående
  1. Å bevege seg på føttene.
  2. (overført, om fartøy) Ha som mål, bevege seg til.
  3. Være i gang
  4. At noe er mulig.
  5. Dra, forlate et sted.
  6. (om ting) Være utstrakt mellom to steder.
  7. I fraser, om hva som hendte og lignende.
  8. (om sykdom) Bli spredt.
  9. (om elektrisitet) Bli borte, kuttes
  10. bli var, kjenne, sanse
@ gjel : n.
  1. en trang dal eller kløft, gravd ut av vannmasser i hard berggrunn
@ gjelde & gjeldt & gjeldet & gjeldende
  1. ta bort testiklene, kastrere
  2. ha som innhold, vedrøre
  3. være gyldig, telle, bli regna med
  4. ha verdi
  5. betale, gi vederlag
@ gjelder
  1. bøyningsform av gjelde
@ gjemme : n. & gjemt & gjemmer
  1. et sted hvor man oppbevarer noe man ønsker å ha for seg selv, et skjulested.
  2. Å legge noe et sted hvor det vil bli vanskelig å finne eller umulig å se.
@ gjemme på
  1. ta vare på, oppbevare
@ gjemnesing : m.
  1. (demonym) person fra Gjemnes i Møre og Romsdal
@ gjemt
  1. Lagt eller plassert et sted som gjør det vanskelig/umulig å finne eller se; perfektum partisipp av gjemme.
@ gjenbruk
  1. (utellelig) m Det å bruke noe på nytt.
  2. (utellelig) m Det å resirkulere materialer for senere bruk, gjerne satt i system ved innlevering av det man ønsker å resirkulere på egne mottaksstasjoner.
  3. (utellelig) (edb) m Det å bruke tidligere skrevet programkode på nytt.
  4. (tellelig) n Kortform av mottaksstasjon for avfall; gjenbruksstasjon.
  5. bøyningsform av gjenbruke
@ gjenbruke
  1. bruke på nytt, til et annet formål
@ gjenbruksstasjon : m.
  1. Mottaksstasjon for avfall.
@ gjenfortelling : f.
  1. det å fortelle på nytt
@ gjengjeldelse : m.
  1. det å gjengelde noe, vanligvis til ulempe eller som hevn
@ gjeninnføre
  1. innføre noe som har eksistert tidligere
@ gjenlyd : m.
  1. en lyd kastet tilbake fra noe, eksempelvis en fjellvegg
@ gjennom
  1. Når en enhet tidsmessig eller romlig går inn i en tilstand der den helt eller overveiende er omgitt av en annen enhet og så passerer ut av denne tilstanden igjen.
    1. i rom: fra den ene sida til den andre
    2. i tid: fra start til slutt
    3. om årsak: ved hjelp av et mellomledd eller et middel; via
    4. om motstand: til tross for et hinder
@ gjennomføre
  1. sørge for at noe blir utført, fra start til slutt
@ gjennomsiktig
  1. som man kan se gjennom
@ gjennomsiktlig
  1. Feilstaving av gjennomsiktig.
@ gjennomskinnelig
  1. som slipper igjennom lys
@ gjennomsnitt
  1. (statistikk) den verdi en får ved å dividere en sammenlagt sum med antallet av verdier som inngår i den sammenlagte sum, forkortes vanligvis til gj.snitt.
@ gjennomtrengeleg
  1. alternativ skrivemåte av gjennomtrengelig
@ gjennomtrengelig
  1. som har den egenskapen at noe annet – f.eks. en gass eller en væske – kan gå igjennom, kan bevege seg fra den ene siden til den andre av substansen
@ gjensidig
  1. Noe som omhandler begge (av to) parter i nøyaktig like stor grad.
  2. som finner sted i samme grad for begge parter; som gjøres på en gjensidig (adjektiv) måte
@ gjenskapning : f.
  1. Det å endre et objekt tilbake til sin opprinnelige form eller forfatning.
  2. Resultatet eller produktet av det å gjenskape.
@ gjenspeile
  1. gi et speilbilde av
@ gjenstand : m.
  1. ting; en forekomst av noe
  2. (utellelig) emne, formål, objekt
  3. (tellelig) kortform av alkoholgjenstand
@ gjenta
  1. Gjøre eller si noe om igjen, på nytt.
@ gjente
  1. jente
@ gjenvalg : n.
  1. det å velge eller velges om igjen (til samme posisjon)
@ gjenvordighet : f.
  1. begivenhet preget av motgang og vanskelighet
@ gjerde
  1. Fysisk skille mellom to områder.
@ gjerdesmett : m.
  1. (fugl) liten fugl med svært kort stjert som ofte holdes rett opp, med kort hals og forholdsvis langt, tynt nebb (Troglodytes troglodytes)
@ gjere : /²jeːrɑ/, /²jøːrɑ/, /²jeːrə/, /²jøːrə/, [²jøːɾɑ] & gjer & gjer & gjera & gjort & gjort & gjorde & gjorde & gjerande & gjerande
  1. alternativ skrivemåte av gjøre
@ gjermsokning : m.
  1. (demonym) person fra Gjerdrum i Akershus
@ gjerne : n.
  1. med glede, gladelig
  2. godt, med fordel
  3. muligens, trolig
  4. ofte, som regel
  5. som høflighetsmarkering og/eller understrekning
  6. innvoll i fisk
@ gjerningsmann : m.
  1. person som har begått en ulovlig handling, spesielt en forbrytelse
@ gjerpasokning : m.
  1. (demonym) person fra Gjerpen i Telemark
@ gjerrig
  1. som ikke ville dele noe med noen
  2. sparsommelig
  3. som begjærer noe
@ gjerrighet : f. & gjerrigheta
  1. Egenskapen å være gjerrig.
  2. Resultatet av å være gjerrig.
@ gjerrigknark : m.
  1. overdrevent sparsommelig person
@ gjesdalbu : m.
  1. (demonym) Person fra Gjesdal i Rogaland.
@ gjespe
  1. åpne munnen på vidt gap og puste inn
@ gjest : m.
  1. person på besøk, spesielt en som er invitert
  2. person som bor på et hotell, pensjonat, gjestgiveri ell.l.
@ gjestebrygge : f.
  1. Brygge i en båthavn som er åpen for alle båtførere.
@ gjesterom : n.
  1. rom i en privatbolig tiltenkt besøkende som overnatter
@ gjestfrihet : f. & gjestfriheta
  1. Egenskapen å være gjestfri.
  2. Resultatet av å være gjestfri.
@ gjestmild
  1. om landskap, strøk av kloden: behagelig, levelig
  2. gjestfri
@ gjev : [je:v] m. & gjeve
  1. velansett, godt likt
  2. gild
  3. utdeling, i kortspill
  4. økt innsats
@ gjeve & gje & gjev & gjev & gjev & gjeva & gjevande & gjevande & gjevande
  1. overføre kontroll eller eigedomsrett frå seg sjølv til andre
  2. trekke seg, svikte, dempe seg
  3. starte med noko
  4. føre fram, prestere
  5. betale
  6. avvise, forkaste (i banning)
@ gjær : m.
  1. Bakteriekultur i pulver- eller pastaform brukt til brødbaking og vin/brennvinsproduksjon.
@ gjæs
  1. kravstor
  2. ofseleg
  3. sprek
@ gjø : [jø:] & gjør
  1. Å fôre opp ungdyr for å gjøre dem slakteklare
  2. Å bjeffe som en hund
@ gjøk : m.
  1. (fugl) slank, grå trekkfugl på størrelse med en ringdue - kjent for å legge egg i andre fuglers reir
@ gjøkalv : m. & gjøkalven
  1. En storfekalv som kun er alet opp på morsmelk.
@ gjøkur : n.
  1. veggur som markerer faste tidspunkt, f.eks. hver time, ved at en figur av en gjøk kommer til syne samtidig som en sang spilles
@ gjøra
  1. tidligere bøyningsform av gjøre
@ gjøre & gjør & gjort & gjorde & gjørende
  1. utføre, sette i verk
  2. forårsake, skape
  3. drive med
  4. oppføre seg, handle
@ gjøre gull av gråsten
  1. (idiomatisk) forvandle noe med liten eller ingen verdi til noe ettertraktet eller verdifullt
@ gjøre lykke
  1. oppnå suksess
@ gjøre noen rangen stridig
  1. (idiomatisk) kunne måle seg med noen andre i et bestemt henseende
@ gjøre på fyrabend
  1. (idiomatisk) Arbeide utenom vanlig arbeidstid; jobbe «svart»
@ gjøre sine hoser grønne
  1. (idiomatisk) Gå på frierferd.
  2. (idiomatisk) Innynde seg hos noen.
@ gjøre til skamme
  1. få til å vise seg å være grunnløs eller uberettiget
  2. overgå noen i slikt omfang at andre fremstår små eller ubetydelige i sammenligning
@ gjøre vei i vellingen
  1. (idiomatisk) Rydde unna hindringer; ordne opp så ingen ting hindrer en i å nå et mål.
@ gjøre vendereis
  1. (idiomatisk) snu, dra tilbake, oftest uten å ha nådd frem dit man skulle
@ gjøremålsliste : f.
  1. liste over oppgaver som skal gjøres
@ gjørme : f.
  1. blanding av jord og vann
@ gjøvikensar : m.
  1. (demonym) person fra Gjøvik by i Oppland
@ gjøvikenser : m.
  1. (demonym) person fra Gjøvik by i Oppland
@ glad
  1. Som har glede; er i god stemning, er fornøyd med noe.
@ gladelig
  1. Med glede.
@ gladiator : m.
  1. (antikkens Roma) Profesjonell kriger/slåsskjemper som sloss mot hverandre, ville dyr og slaver, som underholding for det offentlige.
@ glane
  1. stirre, se storøyd på, se på med interesse
@ glasiologi : m.
  1. læra om isbreer og prosessene knytta til dem
@ glass : n.
  1. gjennomsiktig, som regel hardt, stoff
  2. Beholder for væske beregnet til å drikke av, laget av glass.
  3. (sjøfart) en halv time
@ glasshus : n.
  1. hus av glass
@ glassmester : m.
  1. (yrke) håndverker som arbeider med glass
@ glassperle : f.
  1. perle laget av glass
@ glatt
  1. med veldig jevn overflate, ofte i forbindelse med is på veier og andre steder vinterstid (isete, islagt)
  2. sleip
  3. (overført) lett, enkelt, uten noen større utfordringer
@ glattkarett : m.
  1. utrydningstruet underart i skilpaddefamilien som lever i tropiske, subtropiske og tempererte hav over hele verden. (lat. Caretta caretta)
@ glede : f. & gled
  1. følelse som setter noen i en til­stand av lykke; det å være glad
  2. gjøre noen glad
  3. (refleksivt: glede seg) se frem til
@ glemme & glemt
  1. om tanker, det man vet, å bli borte fra hukommelsen, ikke huske
  2. å ikke konsentrere seg om eller ofre flere tanker
  3. (refleksivt) foregå en mindre forglemmelse, ikke huske hva man burde gjøre i et handlingsøyeblikk
@ glemsomhet : f. & glemsomheta
  1. Egenskapen å være glemsom.
  2. Resultatet av å være glemsom.
@ glemt
  1. Som man ikke lenger husker; perfektum partisipp av glemme.
  2. Som man ikke lenger tenker på; perfektum partisipp av glemme.
@ gli & gled & glei & glir & glidd
  1. Å bevege seg i jevnt tempo med lav friksjon.
@ glidelås : m.
  1. en anordning som brukes til midlertidig å samle to stoffkanter
@ glider
  1. Presens av glide, gli
@ glimmer : m.
  1. bergart som består av en gruppe mineraler som vanligvis opptrer i tynne flak
@ glimmerskifer : m.
  1. en metamorf bergart som har kvarts og glimmer som hovedmaterialer
@ glimt : [g`Limt], [glimt]
  1. et plutselig og kortvarig lysskjær; et blink
  2. et kortvarig synsinntrykk
@ glipper
  1. Presens av glippe
@ glippet
  1. Perfektum partisipp av glippe
@ glo : f.
  1. stirre, se intenst på noe
  2. En glødende partikkel, oppstår gjerne ved brenning av tre eller kull.
@ globus
  1. modell av en jordklode, et tredimensjonalt kart over planeten, med all dertil hørende geografisk navngivning og kommentarer på plass.
@ glose : f.
  1. ord i en ordbok, ordliste, ord som trenger forklaring
  2. (ved utvidelse) banneord, ed
@ glovarm
  1. Like varmt som glør; veldig varmt.
@ glupsk
  1. Tilbøyelig til å bite
  2. (overført) Grådig
@ gluten : n.
  1. et protein som finnes i kornsortene hvete, rug og bygg.
@ glåmosing : m.
  1. (demonym) person fra Glåmos i Sør-Trøndelag
@ glød : m.
  1. varmt skinn fra omgivelser eller person (da spesielt fra ansiktet)
  2. glødende lidenskap
@ gløde & glød
  1. (om ting) å utstråle varme og/eller lys.
  2. (overf., om person) å utstråle varme og glede, være inspirert.
@ gnadren
  1. gretten
@ gnager : m.
  1. Rodentia, en orden av pattedyr som omfatter blant annet mus, rotte, hamster, marsvin og bever
@ gnagsår : n.
  1. Sår forårsaket av at noe har gnaget mot huden.
@ gni & gned & gnei & gnir & gnidd & gnidde
  1. føre en overflate mot en annen gjentatte ganger
  2. spre noe utover en overflate ved hjelp av en annen overflate
@ gnien
  1. Ikke ville dele noe med noen
  2. Være sparsommelig
@ gnist : m.
  1. liten glo, oppstår ved varme og er i bevegelse (bort fra der den oppsto).
  2. det at man som menneske brenner for noe, har veldig lyst til noe
  3. begynnelsen til noe, spesielt om utvikling eller vekst
  4. (yrke) radiotelegrafist ombord på fartøy
@ gnistre
  1. sende ut gnister
  2. stråle, sende ut skarpt, klart lys
@ gnistrende
  1. som gnistrer
@ gnu : m.
  1. (dyr) Klovdyr som lever vilt i Afrika
@ goaneser : m.
  1. (demonym) person fra Goa i India
@ god & gode
  1. smakfull
  2. kjærlig og omsorgsfull
  3. som har gode evner, er flink til noe
  4. som har høy status eller høy kvalitet, kommer bedre ut av det sammenlignet med andre / annet
@ god bedring
  1. uttrykker ønske om at noen snart skal bli frisk, bli bedre fra en sykdom de har
@ god jul
  1. hilsning som sies rundt juletider, for å ønske andre en god julefeiring
@ god kveld
  1. Hilsning der man ønsker hverandre en fin kveld.
@ god morgen
  1. hilsning der man ønsker hverandre en fin morgen
@ god morgon
  1. alternativ skrivemåte av god morgen
@ god natt
  1. Hilsning hvor man ønsker hverandre en god natt, eller at man skal sove godt.
@ god nok
  1. av akseptabel kvalitet eller standard, som har kvaliteter nok til å bli godtatt
@ gode : n, m.
  1. noe som er til nytte eller fordel
  2. det gamlenorske begrepet for både en prest og en høvding
@ godhet : f. & godheta
  1. Egenskapen å være god.
  2. Resultatet av å være god.
@ godhjarta
  1. god som person; snill, generøs, vennlig
@ godhjerta
  1. god som person; snill, generøs, vennlig
@ godhjertet
  1. god som person; snill, generøs, vennlig
@ gods : n.
  1. (tellelig) stor landbrukseiendom med store jorder
  2. (utellelig) materielle ting, verdier eller besittelser
  3. (utellelig) varer, gjenstander eller materiale som transporteres fra et sted til et annet
@ godslig
  1. (om person) som stort sett er i godt lune og forholder seg rolig
@ godt : m, n. & godtet
  1. På en god måte, bra.
  2. bøyningsform av god
  3. skolekarakter
  4. (utellelig) godteri, noe som er/smaker godt
@ godt og vel
  1. litt mer enn det man sammenligner med
@ godt stekt
  1. (matlaging) Gjennomstekt
  2. (spesielt om kjøtt) Stekt slik at heller ikke den innerste delen av et kjøttsttykke er rå.
@ godta
  1. si seg enig i at noe er greit
@ godtroende
  1. som tror godt om andre mennesker
  2. som naivt tror på hva andre sier
  3. (jus) som er i god tro, som ikke har grunn til å tro at noe ulovlig finner sted
@ godværssupporter : m.
  1. (sport) En supporter som bare støtter laget sitt ved seier og i medgang.
@ golf
  1. et utendørsspill
  2. bokstaven G (minuskel: g) i det fonetiske alfabet
@ goling : m.
  1. (demonym) person fra Gol i Buskerud
@ golv
  1. horisontal flate plassert lavest i bygninger og rom, beregnet til underlag
@ gong : m.
  1. tid da noko hender; tilfelle, høve
  2. gjentaking, oppattaking av samme storleik eller format
  3. porsjon
@ google : [gu:`glə]
  1. (Internett) Å søke etter Internett-sider ved hjelp av søkemotoren Google™.
  2. I utvidet betydning, å søke etter noe på Internett ved bruk av en søkemotor.
@ gopning : m.
  1. (demonym) person fra Gaupne i Sogn og Fjordane
@ gorilla : m.
  1. (dyr) Apeslekt som omfatter de største av primatene.
  2. Stor og brutal mann; mann som får betalt for å ta vaktoppdrag, gjerne i kriminelle miljøer.
@ gospel : m.
  1. (musikk) åndelig, kristen musikkretning
@ grad : m.
  1. Mål på intensiteten eller hvor stort noe er, ofte sammenlignet med noe annet eller et standardmål.
  2. (matematikk) Mål på hvor stor en vinkel er, der en sirkel tilsvarer 360 grader og én grad er av dette.
  3. Mål på temperatur, der én grad tilsvarer en stigning på én på skalaen som blir brukt.
  4. (grammatikk) Grammatisk kategori til sammenligning av adjektiv, inndelt i positiv, komparativ og superlativ.
  5. En militær grad; rangtrinn i en militær organisasjon.
  6. (i akademisk sammenheng) En akademisk grad; tittel en person oppnår som følge av studier, avlagte eksamener og avhandlinger ved et universitet.
  7. (typografi) skriftgrad, skriftstørrelse
@ gradbøyning : f.
  1. (grammatikk) det at noe gradbøyes; brukt om grad tilskrevet adverb og adjektiv
@ gradsadverb : n.
  1. (grammatikk) adverb som sier noe om mengde, intensitet eller grad av noe som blir gjort, f.eks. litt, enda
@ graf : m.
  1. (matematikk) en visuell fremstilling av en matematisk funksjon, en funksjonsgraf
  2. (grafteori) et ordnet par av en samling (diskrete) objekter (noder eller hjørner) og relasjoner mellom disse (kanter)
  3. (informatikk) et diagram, en visuell fremstilling av informasjon
@ grafem
  1. den fundamentale enheten i et skriftsystem (blant annet bokstaver, kinesiske tegn, tall, skilletegn og andre tegn)
@ graffiti
  1. tegning eller skrift på vegg, oftest påført med spraymaling.
@ grafisk
  1. Som angår grafikk.
  2. Illustrert eller tegnet.
@ grafisk semiologi : m.
  1. metode som gjør bruk av visuelle variable i tre persepsjonsnivåer
@ grafofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for å skrive.
@ grafteori : m.
  1. (matematikk) Læren om/studiet av grafer; ordnede par av en samling objekter (noder eller hjørner) og relasjoner mellom disse (kanter).
@ gram : [gram:] n. & gramt & grammare & grammast & grammere & grammest
  1. (måleenhet) En enhet for masse, en tusendel av et kilogram Symbol: g
  2. (gammeldags) veldig sint
@ grammatiker : m.
  1. Person som jobber med grammatikk.
@ grammatikk : m.
  1. Læren om oppbygningen til et språk.
  2. Regler for bruken av et språk.
  3. Beskrivelse av et språks grammatikk, gjerne i form av en lærebok.
@ grammatisk
  1. Som har med grammatikk å gjøre.
@ gramme
  1. (sjelden) gjøre bitter
  2. føle seg flau eller pinlig berørt
  3. bøyningsform av gram
@ gran : mf.
  1. (tresort) Vanlig treslag i Norge, nåletre, picea abies.
  2. Veden fra dette treet.
@ granasokning : m.
  1. (demonym) person fra Gran i Oppland
@ grandis
  1. Forkortelse for hurtigpizzaen Grandiosa
@ grandonkel : m.
  1. (familie) bror eller svigerbror til en av besteforeldrene til en person
@ grandtante : f.
  1. (familie) søster eller svigersøster til en av besteforeldrene til en person
@ graneværing : m.
  1. (demonym) person fra Grane i Nordland
@ granitt : m.
  1. (bergart) en magmatisk bergart som er dannet av kvarts, feltspat og glimmer
@ grankorsnebb : m.
  1. (fugl) en fugl i finkefamilien. (lat. Loxia curvirostra)
@ grann : n.
  1. veldig liten del
@ granne : m.
  1. regulerer grad, noe som gjøres litt
  2. (foreldet) nabo
@ granshering : m.
  1. (demonym) person fra Gransherad i Telemark
@ granska
  1. bøyningsform av granske
@ granske & granskar & gransket
  1. undersøke nøye
@ gransker
  1. Presens av granske
@ granskning : f.
  1. det å granske, finne ut av noe nøye
@ gransokning : m.
  1. (demonym) person fra Gran i Oppland
@ grantre : n.
  1. tre i furufamilien, tre av arten gran; vitenskapelig navn Picea abies
@ grapefrukt : f.
  1. Frukt av grapefrukttreet, medlem av sitrusfamilien.
@ gras
  1. fellesbetegnelse for en (enfrøbladet) plante
  2. (slang) marihuana
@ grashoppe
  1. (insekt) underorden i rettvingeordenen, kjennetegnet som gode hoppere og av at de lager en karakteristisk lyd/sang, vitenskapelig navn Caelifera; et individ i en hvilken som helst art i denne delordenen
@ gratangsværing : m.
  1. (demonym) person fra Gratangen i Troms
@ gratis
  1. som ikke koster noe
  2. uten at det koster noe
@ gratla
  1. gratulerer
@ gratulere
  1. uttrykke glede ved noe som har hendt noen; ønske tillykke ved en anledning, f.eks. en fødselsdag
@ gratulerer med dagen
  1. hilsning brukt for å gratulere noen med fødselsdagen eller andre markeringsdager
@ graut
  1. alternativ skrivemåte av grøt
@ grav : f. & graver
  1. grøft, renne
  2. fordypning som er gravet i jorden for at dyr eller mennesker skal falle i den
  3. et sted der kroppen eller asken til en død person er plassert
@ gravd
  1. Perfektum partisipp av grave
@ gravde
  1. Preteritumsformen av grave
@ grave & grav & grov & graver
  1. lage en fordypning i noe - f.eks. i jorda ved hjelp av en spade
  2. overført: lete (lenge, dypt); undersøke (grundig)
@ gravemaskin
  1. anleggsmaskin som kan grave og gjøre visse andre typer arbeid
@ gravimetri
  1. måling av gravitasjon.
@ gravlund : m.
  1. område som er satt av til begravelser av avdøde mennesker
@ gre
  1. Bruke noe for å få håret rett eller i ønsket retning; kjemme.
  2. kjemme sitt eget hår
@ grei & greie & grett & greitt & greiare & greiast & greiere & greiest
  1. enkel
  2. omgjengelig
  3. (gjerne som et understatement) med bare så vidt tilstrekkelige egenskaper til å kunne brukes
@ greie : f. & grei
  1. Gjenstand man ikke helt kan eller husker navnet på
  2. Ubestemt situasjon, abstrakt beskrivelse av noe som skjer
  3. (dagligdags) Handling eller situasjon, mulig problem eller dilemma
  4. Ting man har interesse for og/eller mestrer
  5. klare, makte; ha evner eller ork til å gjøre noe
  6. Bruke noe for å få håret rett eller i ønsket retning; kjemme.
@ greipsdøling : m.
  1. (demonym) person fra Greipstad i Vest-Agder
@ greit
  1. bøyningsform av grei
  2. uten problemer
  3. i orden, oppfattet
@ greitt
  1. uten problemer
  2. i orden, oppfattet
@ greker : m.
  1. (demonym) en person fra Hellas
@ gremme
  1. gjøre bitter, forarget, sorgfull
@ gren : m.
  1. vekst som vokser ut fra en plantes stamme
@ grend : [gren:] f.
  1. et lite bosettingsområde med gårder som ligger forholdsvis nær hverandre
@ grense : f. & grensa & grensen
  1. Tenkt linje mellom to politiske eller geografiske områder.
  2. (overført) En tenkt linje om hva som er akseptabelt for noe; øvre toleranse for noe.
  3. (matematikk) En verdi i en ordnet mengde som er større enn eller mindre enn samtlige elementer i en gitt delmengde.
  4. (om to områder) Å befinne seg like ved siden av noe; ha sammenhengende grense (1) med.
  5. (overført) Være på kanten, være nær det å overskrive en sosial grense (2).
@ grenseløs
  1. som ikke har en avgrenset størrelse eller utstrekning
@ grep
  1. Preteritumsformen av gripe
@ grepet
  1. Perfektum partisipp av gripe
@ gresk : mn.
  1. av, fra eller hentyder til Hellas, gresk eller grekere
  2. (spøkef.) noe helt uforståelig
  3. (språk) En egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
@ gress : n.
  1. (tellelig) og (utellelig) Grønne planter som består for det meste av strå, enfrøbladede karplanter i familien Poaceae.
  2. (utellelig) En plen
  3. (slang) marihuana
@ gresset er alltid grønnere på den andre siden
  1. Å innbille seg at forholdene er bedre andre steder enn der en selv befinner seg.
@ greve : m.
  1. (adel) høyadelsmann, i rang mellom vicomte og marki
@ grevens
  1. bøyningsform av greve
@ grevinne : f.
  1. høyadelskvinne, i rang mellom vicomtesse og markise; en greves kone
@ grevinneheng : n.
  1. (spøkef.) løs og fettholdig hud på undersiden av overarmene, lokalisert ved triceps.
@ grevling : m.
  1. (pattedyr) et kraftig bygd mårdyr. (lat. Meles meles)
@ grill : m.
  1. (kjøkkenredskap) et element i en stekeovn som kan gi direkte varmebestråling av maten
  2. (kjøkkenredskap) en type ovn som brukes for å grille mat over sterk varme fra en varmekilde i bunnen av redskapet, som regel for utendørs bruk
  3. en lufteanordning foran på en bil, som regel formet som et gitter, for å slippe luft inn mot radiatoren for å kjøle motoren
@ grilldress : m.
  1. (spøkef.) komfortabel treningsdrakt som brukes av en person som ikke trener
@ grinddøl : m.
  1. (demonym) person fra Grindheim i Vest-Agder
@ grine & gren & grin & grein & grint & griner & grinte
  1. gråte, sutre, gråte mye, gjøre grimaser
@ griper
  1. Presens av gripe
@ gripværing : m.
  1. (demonym) person fra Grip i Møre og Romsdal
@ gris : m.
  1. (pattedyr) dyr av arten Sus scrofa; klovdyr med krøllete hale og stiv bust, i slekt med villsvinet
  2. (nedsettende) person som er møkkete eller på en annen måte byr en imot
  3. søl
  4. (kortspill) spill som går ut på å samle fire eller fem kort i samme farge eller med samme nummer
@ grisejuling : f.
  1. Svært grov juling.
  2. Stygt tap i idrettssammenheng.
@ griseri : n.
  1. skitt og urenslighet
@ grisetryne : n.
  1. trynet på en gris
  2. (teater) profillyskaster
@ griskhet : f. & griskheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være grisk, tradisjonelt innenfor den katolske kirke ansett som én av de syv dødssynder.
  2. (utellelig) Resultatet av å være grisk.
@ gro
  1. bli lenger
@ grodag : [gro:´dag] m.
  1. (dagligdags) Betegnelse på en ekstra feriedag som ble innført i Norge i 1981, etter en endring i ferieloven.
  2. (overført) Såkalt inneklemt feriedag; arbeidsdag man kan ta fri for å skaffe seg en oval weekend.
@ grorudpalme : m.
  1. hårfrisyre fra 1980-tallet der langt hår settes opp i hestehale omtrent på toppen av hodet
@ gross : n.
  1. et dusin dusin (12 x 12 = 144)
@ grotesk : m.
  1. forvridd og unaturlig i form eller størrelse, spesielt brukt om noe som er frastøtende; også om noe som kan ha et lavkomisk elle burlesk preg
  2. (overf.) sjokkerende
  3. (typografi) samlebetegnelse på skriftsnitt som mangler seriffer
@ grotte : [grå`t:ə] f.
  1. (geologi) fjellhule, ofte opstått ved utvasking av kalkholdige områder i fjell.
@ grovhet : f. & grovheta
  1. (tellelig) En bemerkning, ytring som kan anses å være støtende.
  2. (utellelig) Egenskapen å være grov, ha en grov tekstur
  3. (utellelig) Resultatet av å være grov.
@ grue : f.
  1. åpent ildsted
  2. Frykte noe som skal skje i nær eller fjern fremtid
@ gruma
  1. grop eller hol
@ grundig
  1. som omfatter mye, tar med alle elementer; ikke lar noe være overfladisk
  2. som utføres på en grundig (adj.) måte
@ grundighet : f. & grundigheta & grundigheten
  1. Egenskapen å være grundig.
  2. Resultatet av å være grundig.
@ grunn : m.
  1. med kort vei fra vannoverflaten til bunnen; lite dyp
  2. det som ligger under
    1. årsaken, det som fikk noe til å hende
    2. jordoverflate, fundament
    3. jordeiendom
    4. havbunn, se også grunne
    5. overflata bak
@ grunneierbidrag : n.
  1. pengestøtte gitt av tomteeier(n)e for å sikre at et gitt område kan bygges ut eller utvides, som regel med en klausul om en viss utnyttelsesgrad av eller byggehøyde på eiers tomt
@ grunnlag : n.
  1. det underste laget av et bygg; det resten av bygget står på
  2. (overført) kunnskap og velutviklede konsepter man kan bygge videre på
  3. grunn til; som står som begrunnelse for noe
@ grunnleggende
  1. på en uavansert måte
  2. som danner utgangspunkt for noe, gjerne av betydning eller nytt
@ grunnsetning : m.
  1. (filosofi, logikk) setning man kan utlede et annet utsagn fra
  2. regel å leve etter; maksime
@ grunnsette & grunnsatt & grunnsett & grunnsatte & grunnsetter & grunnsettende
  1. bevisst sette et skip på grunt vann, gjerne med den hensikt at det ikke skal synke på dypere vann
@ grunnskole : m.
  1. (særlig i norsk sammenheng) grunnleggende skole alle må gjennomføre (obligatorisk), omfatter i Norge 1.–10. klasse.
@ grunnstoff : n. & grunnstoffa & grunnstoffer & grunnstoffene
  1. (kjemi, fysikk) et stoff bestående av samme type atomer
@ grunnstoffet
  1. bestemt entall av grunnstoff
@ grunnstoffi
  1. tidligere bøyningsform av grunnstoff
@ grunntall : n.
  1. (grammatikk) angir antall
  2. (matematikk) tallet som blir ganget med seg selv et visst antall ganger i en potens (tallet x i potensen xα)
  3. (matematikk) tallet man skal finne eksponenten til når man beregner logaritmer
  4. (matematikk) antall sifre (medregnet 0) i et posisjonsbasert tallsystem. Det er sammenheng med definisjonene over, fordi omregning mellom tallsystemer skjer ved hjelp av potenser av grunntallet (og posisjonen) - dels også ved hjelp av logaritmen til et grunntall med et annet grunntall som basis.
@ grunnvoll : m.
  1. Det som noe er grunnlagt på; det som noe står på og som det støttes av; det lavestliggende og støttende laget for et overbygg.
  2. Fundament under bygning som er støpt.
@ gruppe : f.
  1. Et antall mennesker eller ting som er lokalisert i nærheten av hverandre eller er ansett eller klassifisert sammen.
  2. Et antall mennesker som arbeider sammen eller deler visse syn
  3. Et antall musikere som spiller populærmusikk sammen
  4. (kjemi) En loddrett rad i periodesystemet.
  5. (biologi) Samling av én eller flere biologiske arter, slik som pattedyr, krypdyr, frøplanter, etc.
  6. (matematikk) En mengde elementer sammen med en binæroperasjon.
  7. (edb) Innenfor operativsystemet Unix, et antall brukere med samme rettigheter med hensyn til tilgang, modifisering og eksekvering av filer, datamaskiner og ustyr.
  8. Et element i en espressomaskin hvorfra varmt vann renner ned i portafilteret.
@ grus : mn. & grusen & gruset
  1. små stein, brukes bl.a. til veidekke.
@ gruse & grus & grusa & grust & grusar & gruser & gruset & gruste & grusande & grusende
  1. dekke med grus
  2. vinne overlegent; knuse
@ grusokning : m.
  1. (demonym) person fra Grue kommune i Hedmark
@ grusomhet : f.
  1. (utellelig) Egenskapen å være grusom
  2. (tellelig) Resultatet av å være grusom. En forferdelig handling, forbrytelse e.l.
@ grusrygg : m.
  1. høydedrag bestående av grus
@ gry : n.
  1. lysne, demre
@ gryllefjerding : m.
  1. (demonym) person fra Gryllefjord i Troms
@ gryte : /²ɡryːtə/, [gry:`tə] f.
  1. (kjøkkenredskap) åpen, gjerne rund, metallbeholder, oftest med to hanker, til tilberedning av mat på kokeplade
@ gryteulv : m.
  1. (sjømannsspr., spøkef.) kokk
@ gryting : m.
  1. person fra Gryta i Troms
@ grytværing : m.
  1. person fra Gryta i Troms
@ grå : [grå:]
  1. (farge) alle sjatteringer mellom sort og hvit
  2. karakterløs, trist, uten preg
@ grådig
  1. opptatt av å få så mye som mulig av noe (utover det man egentlig trenger eller fortjener, og gjerne uten å ta hensyn til andre)
@ grådighet : f.
  1. (utellelig) Egenskapen å være grådig; umettelig begjær, særlig etter penger og andre eiendeler. Tradisjonelt innenfor den katolske kirke ansett som én av de syv dødssynder.
@ grågås
  1. fugl i andefamilien, vitenskapelig navn Anser anser
@ gråhegre : m.
  1. en fugl i hegrefamilien, vitenskapelig navn Ardea cinerea
@ grålire : f.
  1. (fugl) en fugl i stormfuglfamilien (lat. Puffinus griseus)
@ gråne
  1. bli grå
@ gråor : mf.
  1. tre i oreslekten i bjørkefamilien, vitenskapelig navn Alnus incana
@ gråsisik : m.
  1. (fugl) en fugl i finkefamilien. (lat. Carduelis flammea)
@ gråsone : f.
  1. område, problemstilling etc. som ikke er klart definert
  2. geografisk område som to eller flere parter gjør krav på
@ gråspurv : m.
  1. liten, brunspraglete fugl i spurvefamilien (lat. Passer domesticus)
@ gråstrupedykker : m.
  1. (fugl) en fugl i lappedykkerfamilien (lat. Podiceps grisegena)
@ gråt : m.
  1. det å gråte
@ gråte & gråt & gråter
  1. utsondre væske (tårer) fra tårekjertler i øyet, for å fjerne fremmedlegemer eller som følge av sterk følelsesmessig aktivitet, så som sorg eller glede
@ gråte krokodilletårer
  1. gråte falske tårer
@ gråtrast : mf.
  1. Fugl i trostefamilien, Turdus pilaris
@ gråtrost
  1. Fugl i trostefamilien, Turdus pilaris
@ grælen
  1. Gretten eller grinete.
  2. (vær) surt og kaldt
@ græmeleg
  1. ergerlig, irriterende
@ grøft : f. & grøfta & grøften & grøfter & grøftene
  1. kunstig eller naturlig kanal der vann kan renne
  2. område på utsiden av en veikant
@ grøfti
  1. tidligere bøyningsform av grøft
@ grøn
  1. farge, synlig lys med bølgelengde 520–570-nm.
  2. fersk og uerfaren
  3. uvel, blek av sykdom
  4. som er relatert til miljøpolitikk, miljøpartier.
  5. godkjent
@ grønfink : m.
  1. en fugl i finkefamilien (lat. Carduelis chloris)
@ grønn : /ɡrœn/, [grøn:] & grønne
  1. (farge) fargen på gresset og bladene, synlig lys med bølgelengde 520–570-nm.
  2. (om person) fersk og uerfaren
  3. uvel, blek av sykdom
  4. som er relatert til miljøpolitikk, miljøpartier.
  5. godkjent
@ grønnfink : m.
  1. en fugl i finkefamilien (lat. Carduelis chloris)
@ grønnsak : f. & grønnsaker
  1. matvekst, ikke medregnet frukt og korn
  2. (nedsettende, også spøkef.) hjerneskadet person
@ grønnsisik : m.
  1. en fugl i finkefamilien (lat. Carduelis spinus)
@ grønnskolling : m.
  1. uerfaren, umoden person; nybegynner
@ grønsisik : m.
  1. en fugl i finkefamilien (lat. Carduelis spinus)
@ grønsj : m.
  1. musikksjanger innen rock med opphav i nordvestlige deler av USA
@ grønske : m.
  1. (utellelig) grønne flekker på klærne, oppstått ved gnidning mot gress
  2. (plante, tellelig) grønnalger (Chlorophyta)
@ grønskolling : m.
  1. uerfaren, urøynd person; nybyrjar
@ grøpp : n.
  1. grovmalt korn; sammalt mel, se for øvrig verbet grøppe
@ grøppe
  1. grovmale korn.
@ grøt : m.
  1. (mat, utellelig) matrett laget av gryn eller mel som kokes i en væske til en halvfast, deigaktig røre
  2. (mat, tellelig) Bestemt type av ovenstående.
@ gründer : m.
  1. person som starter en forretning, ofte med en undertone av at vedkommende er innovativ og dyktig forretningsmann.
@ guanin : n.
  1. (kjemi, cytologi) nukleobase, én av de fire basene man kan finne i et DNA, avledet av et purin
@ guaraní
  1. (språk) et tupiansk språk som tales i Argentina, Bolivia, Brasil og Paraguay i Sør-Amerika
@ gubbe : m.
  1. eldre mann
  2. (spøkef.) ektemann
  3. dynamittpatron
@ gudbenådet
  1. fra naturens side utstyrt med et spesielt talent innen et område
@ gudbrandsdøl : m.
  1. (demonym) person fra Gudbrandsdalen i Oppland
@ guddommelig
  1. relatert til Gud; relatert til en gud
  2. fantastisk flott
@ gudinne : [gudi`n:ə] f.
  1. kvinnelig guddom, særlig i mytologisk og religiøs sammenheng med polyteistiske tradisjoner
@ gudsfrykt : m.
  1. (bibelsk) ærefrykt for Gud
@ gudshus : n. & gudshusa & gudshuset & gudshusene
  1. (religion) bygning dedikert til religionsutøvelse
@ gudshusi
  1. tidligere bøyningsform av gudshus
@ guffe : f.
  1. (utellelig) ekkel blanding
  2. (tellelig) volum, styrke
@ gujarati : m.
  1. (språk) et indoarisk språk som stammer fra staten Gujarat vest i India
@ gul : [gu:l], [gu:ɽ]
  1. (farge) fargen på eggeplommen
  2. Med et preg av fargen gul
@ gulaktig
  1. (med en farge som er) tett opp til gul
@ guling : m.
  1. (demonym) person fra Gulen i Sogn og Fjordane
  2. (nedsettende) person fra Asia, særlig områdene i sørøst
@ gull : n.
  1. (grunnstoff, utellelig) Edelt metall, grunnstoff med kjemisk symbol Au
@ gullbryllup : n.
  1. det at to personer har vært gift i 50 år og begge stadig lever
@ gullig
  1. med gult skjær; gulaktig
@ gullmynt : m.
  1. en mynt laget av gull
@ gullstol : m. & gullstolen
  1. sete som to mennesker lager med hendene sine som et tredje kan sitte på
@ gulnebblire : f.
  1. (fugl) en fugl i stormfuglfamilien. (lat. Calonectris diomedea)
@ gulnebblom : m.
  1. (fugl) en fugl i lomfamilien (lat. Gavia adamsii)
@ gulv : n.
  1. horisontal flate plassert lavest i bygninger og rom, beregnet til underlag
  2. (figurlig) industriarbeidsplass, spesielt der det eksisterer et tydelig hierarki mellom lavtlønnede produksjonsmedarbeidere på den ene siden og funksjonærer og ledere på den andre siden
@ gummihjul : n.
  1. hjul laget av gummi
@ gump : m.
  1. (anatomi) fuglenes bakpart; den delen stjerten vokser ut fra
@ gumpkjertel : m.
  1. (anatomi) halekjertel hos fugler; deres eneste kroppskjertel
@ gurgle
  1. lage lyd som av rennende vann
@ gurkha : [gu´rkha] m.
  1. soldat som er blitt rekruttert fra Nepal for å tjenestegjøre i den britiske hæren
  2. medlem av den dominerende etniske folkegruppe i Nepal, med en viss befolkning også i Himalaya
@ gut : m.
  1. et barn av mannlig kjønn
@ gutt : m. & gutten & gutter & guttene
  1. et ungt menneske av hankjønn
@ gutteaktig
  1. med trekk, oppførsel eller fakter som tradisjonelt assosieres med gutter
@ guttegæren
  1. (barnespr., tradisjonelt om jente) som er vill etter gutter
@ guttejente : f.
  1. jente som oppfører og ter seg mer slik som gutter tradisjonelt gjør
@ guttetur : m.
  1. utflukt eller tur, gjerne gjennomført i en vennegjeng, der deltagelse er forbeholdt menn
@ guvernante : f.
  1. (yrke) kvinnelig privatlærer/huslærer
@ gylden : m.
  1. gyllen
  2. (foreldet) arkaisk form for gyllen
  3. antilliansk gylden - myntenhet i De nederlandske Antiller
  4. tidligere myntenhet i flere land - bl.a. Nederland (før innføringen av euro)
@ gyldighet : f. & gyldigheta & gyldigheten & gyldigheter & gyldighetene
  1. det å være gyldig; det at noe er godkjent innenfor gitte retningslinjer
@ gylf : m.
  1. tøystykke som dekker glidelås eller søm på et plagg, ofte brukt om området i skrittet på benplagg
@ gymnastikk : m.
  1. (utellelig)
@ gyngehest : m.
  1. leketøy formet som en hest, som man kan sette seg på og gynge
@ gyngestol : m. & gyngestolen
  1. (møbel) Stol med spente meier festet til stolbeina, som gjør at man kan gynge frem og tilbake i stolen.
@ gyse : [jy:`sə] & gyser
  1. skjelve eller sitre av fryd, skrekk eller kulde; grøsse
@ gyst
  1. Perfektum partisipp av gyse
@ gyte
  1. (om fisk) legge egg
  2. helle, få til å renne, flyte
@ gyter
  1. bøyningsform av gyte
@ gytt
  1. Perfektum partisipp av gyte
@ gyve & gyvd & gyver
  1. ryke, fyke
  2. vimse, løpe omkring, kaste seg over
@ gå & går & gås & gått & gåast & gåande & gående
  1. Å bevege seg på føttene.
  2. (overført, om fartøy) Ha som mål, bevege seg til.
  3. Være i gang
  4. At noe er mulig.
  5. Dra, forlate et sted.
  6. (om ting) Være utstrakt mellom to steder.
  7. I fraser, om hva som hendte og lignende.
  8. (om sykdom) Bli spredt.
  9. (om elektrisitet) Bli borte, kuttes
  10. bli var, kjenne, sanse
@ gå an
  1. å være mulig
  2. å anstå seg
  3. være akseptabelt, men heller ikke mer
@ gå av bruk
  1. i et generelt perspektiv, ikke lenger være i bruk
@ gå fem på
  1. bli lurt trill rundt, bli utsatt for at noen lurer en uten å fatte mistanke til det
@ gå for lut og kaldt vann
  1. Bli ignorert eller bli stemoderlig behandlet.
@ gå heden
  1. (eufemistisk, spøkef.) å dø
@ gå i dokk
  1. Om dyr, å grave seg ned i snøen for å holde varmen.
@ gå i pennalet
  1. (spøkef.) å dø
@ gå i rette med
  1. bebreide eller irettesette noen
@ gå i strupen på
  1. angripe hardt og effektivt, som et rovdyr
  2. (overf.) angripe muntlig med sterke ord eller uten omsvøp
@ gå i stykker
  1. bli ødelagt
@ gå mann av huse
  1. gå ut i stort antall i samme ærend
@ gå med på
  1. godta, si seg enig i at noe er bra nok, om ikke ideelt
@ gå over bekken etter vann
  1. (idiomatisk) gjøre ting vanskeligere enn de er
@ gå over bekken etter vatn
  1. (idiomatisk) gjøre ting vanskeligere enn de er
@ gå rett vest
  1. gå galt på alle måter, ende katastrofalt
@ gå skoene av seg
  1. (om person) mislykkes, komme til kort
@ gå som en drøm
  1. (simile) gå veldig bra
@ gå så det griner
  1. gå fort; gå godt; gå radig
@ gå til sengs med
  1. (eufemistisk) ha samleie med
  2. (overf.) inngå avtale med noen på tvers av ulikheter
@ gå tom
  1. overforbruke sine krefter så man mister sin yteevne
@ gå ut
  1. Forlate, spesielt en bygning.
  2. Reise hjemmefra for en kveld, for fornøyelsens skyld, ofte sosialt.
@ gående
  1. som går til fots i trafikken, i motsetning til eksempelvis bilister eller motorsyklister.
  2. holde i gang, drive på
@ gåglippavangst : m.
  1. angst for å gå glipp av viktige sosiale hendelser
@ gård : m.
  1. eiendom man driver landbruk og/eller dyrehold på
@ gårsdag : m.
  1. dagen som var i går
  2. forholdsvis nær fortid
@ gås
  1. (fugl) vannfugl, vitenskapelig navn Anserini
@ gåsetegn : n.
  1. (dagligdags) anførselstegn; tegnene « og », " og ", “ og ” eller andre tegn brukt for å markere sitater/utheve noe spesielt.
@ gåstol : m.
  1. hjelpemiddel som gir ekstra støtte til mennesker med nedsatt balanse ved gange
    1. hjelpemiddel for små barn til å lære å gå
@ gåte : f.
  1. Et spørsmål med et svar som er ukjent eller vanskelig å finne, brukt innen filosofi, vitenskap og underholdning.
@ gæren
  1. gal
@ gørrkjedelig
  1. veldig kjedelig; ikke spennende i det hele tatt
@ gøy
  1. artig eller morsomt
@ gøyal
  1. artig
@ ha & har & hatt
  1. ironisk, markerer lett spott
  2. (sammensatt i flere ledd) uttrykker humor
  3. eie eller disponere, råde over, være relatert til
  4. hjelpeverb, brukes for å konstruere perfektum
  5. beskriver en situasjon, synes noe er
  6. være påvirket av eller lide under
  7. (etterfulgt av infinitiv) måtte, være pliktig til
  8. Du har å innfinne deg her klokken tolv!
  9. (spøkef.) ha sex
@ ha blod på hendene
  1. (idiomatisk) være skyldig i en udåd, gjerne mord
@ ha bruk for
  1. trenge, anse som nødvendig
@ ha bukten og begge endene
  1. Kontrollere en situasjon fullt og helt.
@ ha det på tungen
  1. Fornemmelsen av at man husker hva man vil si men ikke kan få sagt det.
@ ha en finger med i spillet
  1. være en aktiv pådriver eller bidragsyter til noe, ha en rolle i gjennomføring av noe
@ ha et godt øye til noen
  1. Like noen spesielt godt; være forelsket
@ ha et øre for
  1. Være flink til å høre eller legge merke til noe ved hjelp av hørselen
@ ha et øye for
  1. Være flink til å se eller legge merke til noe
@ ha hendene fulle
  1. være veldig opptatt, ha mye å gjøre
@ ha hjertet på rette sted
  1. å vise omsorg, bry seg om de rette tingene; særlig om verdier knyttet til sympati og godhet
@ ha hodet over vannet
  1. (idiomatisk) å overleve eller holde ut, spesielt i situasjoner der man trues av finansielle problemer
@ ha is i magen
  1. (overf.) unnlate å agere overilet i en kritisk situasjon
@ ha noe på hjernen
  1. være mer opptatt av noe enn hva godt er
@ ha noe å kjøre med
  1. (idiomatisk) ha krefter igjen til å prestere godt
@ ha orden i sysakene
  1. ha kontroll over sine eiendeler; ha styring på de tingene som er viktig for en.
@ ha råd til
  1. Å kunne betale for, ha penger nok til.
@ ha sett bedre dager
  1. være i dårlig stand
@ ha sommerfugler i magen
  1. (idiomatisk) ha en sugende følelse i magen fordi man er spent foran noe som snart skal skje
@ ha støv på hjernen
  1. være mer opptatt av renslighet enn hva godt er
@ ha svin på skogen
  1. (overf.) ha noe man ønsker å skjule
@ ha vært ute en vinternatt før
  1. ha vært i vanskelige situasjoner før; vet hva som kreves
@ habil
  1. pålitelig
@ habilitet : m. & habiliteten
  1. det å være habil, pålitelighet
  2. evne til å behandle en sak uhildet
@ habilitetsvurdering : f. & habilitetsvurderinga & habilitetsvurderingen & habilitetsvurderinger & habilitetsvurderingene
  1. det å vurdere noens habilitet
@ habitt : m.
  1. Antrekk, klesdrakt
@ hadde
  1. bøyningsform av ha
@ hadelending : m.
  1. (demonym) person fra Hadeland i Oppland
@ hadselværing : m.
  1. (demonym) person fra Hadsel i Nordland
@ hafslobygding : m.
  1. (demonym) person fra Hafslo i Sogn og Fjordane
@ hage : m. & hagen & hager & hagene
  1. inngjerdet, atskilt grøntområde ved et hus der man velger selv hva som skal vokse
  2. innhegning for beitedyr
  3. Å eie, disponere.
  4. Hjelpeverb; hjelper til med å uttrykke andre verbformer.
@ hagiologi : m.
  1. Læren om en helgens liv.
@ hagl : n.
  1. (meteorologi) Frosset, nesten kuleformet is, som faller som nedbør.
  2. Små metallkuler som brukes som ammunisjon.
@ hagle : f. & hagl & hagla & haglen & hagler & haglene
  1. gevær som lades med haglepatroner
  2. at det faller nedbør i form av hagl
  3. komme tett (som hagl)
@ hai : m. & haien & haier & haiene & hakene
  1. en bruskfisk i superordenen Selachimorpha
  2. (overført) hensynsløs person
@ haill
  1. kjønnslig omgang i forkant av en lengre fisketur, som i følge folketroen skal gi fiskelykke
@ hakapik
  1. (fangstredskap) reiskap brukt til selfangst, sett saman av skaft med ei hake og ein pigg av stål i enden
@ hake : f, m. & haka & haken & haker
  1. (anatomi) den nederste delen av et ansikt, plassert under munnen.
  2. krok eller redskap der den ene enden er formet som en krok
  3. tegnet ✓
  4. problem; ulempe
@ hakke : f.
  1. Redskap som brukes til å hakke i jord med.
  2. Støte mot flate gjentatte ganger, ofte med hakke.
  3. dele i småbiter
  4. plage, mobbe
@ hakkemat : m.
  1. opphakket kjøtt
  2. (gjøre hakkemat av) banke opp, gi store problemer,
@ hakkespett : m.
  1. Underfamilie av spettefamilien, vitenskapelig navn Picinae; en hvilken som helst fugl i en art i denne familien.
@ halde
  1. vurdere eller rekne med at noko har ein viss kvalitet
  2. vidareføre ei stode
  3. sette noko i verk
  4. vere herre over, eige eller styre
  5. overleve, unngå å gå sund
  6. romme, fylle eit mål
  7. ha fysisk kontroll med
  8. løfte, bære, gripe
@ hale : m. & halte
  1. (anatomi) utvekst fra ryggsavslutningen hos mange dyr
  2. følge; påheng
  3. å trekke, dra noe eller noen med kraft
  4. (overført) å tvinge noen til å snakke ut
@ halling : m. & hallingen & hallinger & hallingene
  1. (demonym) person fra Hallingdal i Buskerud;
  2. (dans) dans fra Hallingdal der det gjelder å oppvise akrobatiske evner, spesielt for menn
@ hallingdøl : m. & hallingdølen & hallingdøler & hallingdølene
  1. (demonym) person fra Hallingdal i Buskerud; halling
@ hallo : n.
  1. hilsen når man møter eller snakker til noen; med «hallo» blir et ønske om oppmerksomhet uttrykt
  2. tilfelle av at noen sier «hallo»
@ hals : m. & halsen & halser
  1. (anatomi) kroppsdel mellom hodet og skuldrene, fremste del
  2. (anatomi) Organ inni dette, brukes til å svelge ting og lage lyd (stemme).
  3. andre langstrakte deler i den ene enden av noe, del av en ting som ligner på en hals, f.eks. flaskehals
  4. Del av et klesplagg for overkroppen, åpning hvor hodet skal stikke ut.
@ halsabygg : m.
  1. (demonym) person fra Halsa i Møre og Romsdal
@ halsstarrig
  1. stri
@ halstarrig
  1. Feilstaving av halsstarrig.
@ haltdaling : [ha`ltdaliŋ] m.
  1. (demonym) person fra Haltdalen i Sør-Trøndelag
@ haltdøl : m.
  1. (demonym) person fra Haltdalen i Sør-Trøndelag
@ halte
  1. Gå slik at et av beina blir belastet så lite som mulig.
  2. Stemme dårlig, være inadekvat
@ halv
  1. Som er delt i to like deler
@ halvannan
  1. 1½, en og en halv
@ halvannen
  1. 1½, en og en halv
@ halvannet
  1. Intetkjønnsforma av halvannen (en og en halv).
@ halvdel : m.
  1. en av to (like) deler av noe
@ halveringstid : f.
  1. (fysikk) spesifikt, den tiden som medgår før mengden av den radioaktive isotopen i et stoff, og dermed intensiteten fra den ioniserende strålingen denne sender ut, er halvert
  2. (generelt, om enhver størrelse som nedbrytes eksponesielt) tiden det tar for en størrelse å falle til halvparten av den opprinnelige verdien
@ halvkule : m.
  1. gjenstand med form som en halv kule
  2. (geografi) hver av to like store deler jordkloden, eller en annen planet, kan tenkes delt i, eksempelvis ved at den skjres av et plan gjennom ækvator eller nullmeridianen
@ halvmeter : m.
  1. en halv meter; 50 centimeter
@ halvsøsken : n.
  1. (familie) barn som har samme mor eller far, men der den andre forelder ikke er den samme.
@ halvøy : f. & halvøya & halvøyen & halvøyer & halvøyene
  1. landområde omgitt av vann, nesten som en øy, men som er landfast på én side
@ ham : m.
  1. objektsform (direkte og indirekte) av han. Personlig pronomen, tredje person, brukes om skapninger med mannlig sexus og alle slags gjenstander med mannlig genus.
  2. skinn, pels
  3. (overtro) ytre kroppsdekke som noen kan ta på seg
@ hamarsing : m. & hamarsinga & hamarsingen & hamarsinger & hamarsingene
  1. (demonym) person fra Hamar i Hedmark
@ hamarsokning : m.
  1. (demonym) person fra Hamre i Hordaland
@ hamarøying : m.
  1. (demonym) person fra Hamarøy i Nordland
@ hamarøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Hamarøy i Nordland
@ hammar : m.
  1. alternativ skrivemåte av hammer
@ hammer : m.
  1. (verktøy) redskap til å slå inn spiker med.
@ hammerfesting : m.
  1. (demonym) person fra Hammerfest i Finnmark
@ hamn
  1. naturlig eller kunstig beskyttelse for sjøen ved kysten
  2. beite
@ hamram
  1. (norrøn tro) i stand til å skifte ham (substantiv 2)
@ hamre
  1. slå med hammer
  2. slå eller dunke kraftig
@ hams : m. & hamsen & hamser & hamsene
  1. krave eller hylster av sammenvokste blader på enkelte nøttesorter (umiddelbart der nøtten vokser ut fra skuddet på en kvist)
@ hamser
  1. Feilstaving av hamster.
@ hamster : n. & hamstre & hamstere & hamsteren
  1. (pattedyr) gnager, latinsk navn Cricetinae.
@ hamsterbleie : f.
  1. (spøkef.) snus i porsjonsform; porsjonssnus
@ hamstre
  1. gjøre store innkjøp av en vare, gjerne i påvente av at prisene på varen skal gå opp eller at tilgjengeligheten skal reduseres
  2. lagre noe, av samme grunn som ovenfor
@ han
  1. personlig pronomen for tredje person entall, hankjønn, nominativ
  2. personlig pronomen for tredje person entall, hankjønn, akkusativ
@ hand
  1. (anatomi) kroppsdel ved enden av underarmen som gjør mennesker og aper i stand til å gripe
  2. side
  3. (kortspill) kortene en spiller sitter med
@ handball : m.
  1. Ballidrett hvor ballen blir kastet med hendene.
  2. Ballen som benyttes til handball.
@ handel : m.
  1. enighet, avtale om kjøp eller salg av noe
@ handelaga
  1. bestemt flertall av handelag
@ handelaget
  1. bestemt entall av handelag
@ handelsagent : m.
  1. Noen som har påtatt seg å virke for salg eller kjøp av varer for hovedmannens regning (selvstendig og over tid); innhenter ordrer til hovedmannen eller ved å inngå avtaler i hovedmannens navn.
@ handelsforbindelse : m.
  1. samkvem mellom parter i næringslivet av mer eller mindre fast karakter slik at handel kan foregå på en hensiktsmessig måte
  2. person man mer eller mindre regelmessig handler med
@ handelsinteresse
  1. handelsmessig interesse
@ handelsskoleeksamen : m.
  1. avsluttende prøve fra en videregående skole med fagretning handel
  2. vitnemål fra ovennevnte skole
@ handkrem
  1. fuktighetskrem spesielt beregnet til hendene
@ handlaga
  1. som er laget for hand
@ handlagd
  1. som er laget for hand
@ handlaget
  1. som er laget for hand
@ handle
  1. utføre en handling, gjøre noe
  2. gjøre innkjøp, kjøpe
  3. kjøpe og selge
  4. dreie seg om noe, fortelle om noe
@ handlekraft : f.
  1. innsatsvilje; energi og motivasjon til å utføre noe
@ handlekraftig
  1. Skriv definisjonen her
@ handleliste : f.
  1. Liste over varer man har tenkt å kjøpe i en butikk (handle).
@ handling : f.
  1. det å handle, utføre noe
  2. hovedtrekk i en fortelling eller historie, de hendelsene som blir beskrevet
  3. det å handle, gjøre innkjøp
@ handlingsevne : m.
  1. evne til å opptre handlekraftig
@ handlingsfrihet : f.
  1. frihet til å handle etter egne ønsker, å bestemme selv
@ handlingsrom : n.
  1. mulighet til å styre eller handle innefor gitte rammebetingelser
@ hands : m.
  1. (fotball) regelbrudd ved at en spiller utenom målvaktene bruker en hånd (eller arm) på ballen
@ handsaming : f.
  1. behandling
@ hane : m.
  1. hanfugl i hønsefamilien, med fargerik drakt
  2. tenneren på et skytevåpen
@ hang : [haŋ:] m.
  1. lystbetonet interesse, gjerne rettet mot noe en ikke burde
@ hang : henge & hengte
  1. (intransitivt) å være festa øverst med fritt rom under
  2. (intransitivt) om datamaskiner: fryse, slutte å virke, lagge
  3. være rundt, være på et område uten å ha en spesiell hensikt med det
  4. (transitivt) feste noe øverst, få det til å henge
  5. (transitivt) henrette noen ved å la dem henge fra et rep rundt halsen
  6. Ta sitt eget liv ved å feste den ene enden av et rep eller lignende i taket (eller annet høyt sted) og plassere den andre i en løkke rundt halsen
@ hank
  1. håndtak til gryte, kopp etc.
@ hankatt : m.
  1. katt av hankjønn
@ hankjønn : n.
  1. (biologi) biologisk kjønn som tilsvarer mann hos mennesker
  2. (grammatikk) grammatisk kjønn/genus. Brukes bl.a. på mange substantiv der det ordet betegner dr av biologisk hankjønn
@ hann : m.
  1. dyr av hankjønn
@ hanrei : m.
  1. en mann gift med en dame som har hatt sex med andre enn ham mens de var gift med hverandre
@ hans
  1. Eieform av han.
@ hanske : m.
  1. klesplagg i skinn, lær eller gummi som dekker alle fingrene.
@ haploid
  1. (genetikk) om celler, som har ett sett med kromosomer
@ haraball : n.
  1. vill, løssluppen fest
  2. (overf.) oppstyr, spetakkel
@ haramsøying : m.
  1. (demonym) person fra Haramsøya i Haram kommune i Møre og Romsdal
@ harane
  1. bestemt flertall av hare
@ harang
  1. lang, omstendelig tale; kjedsommelig kjennepreken
@ harar
  1. ubestemt flertall av hare
@ hardhet : f. & hardheta
  1. Egenskapen å være hard.
  2. hardhetsgrad
@ harding : [ha:`riŋ, ha:`Liŋ], [hɑːriŋ, hɑːɽiŋ] m.
  1. (demonym) person fra Hardanger i Hordaland
  2. (musikkinstrument) vanlig forkortet form av hardingfele
  3. en uvanlig robust eller mentalt sterk person
  4. (slang) en erigert penis, ståpikk
@ hardnakka
  1. som ikke gir seg; gjenstridig
@ hare : m. & harer & harene
  1. (pattedyr) Gnager med lange ører i slekt med kanin. (lat. Lepus)
  2. (sport, friidrett) Deltager i en løpsøvelse som er med som fartsholder/tempogarantist, oftest mot betaling og med krav om å bryte løpet i god tid før målgang.
@ harehjerte : n.
  1. Hjerterytmeforstyrrelse som arter seg slik at en kan føle det som om hjertet stopper å slå, for så å slå et ekstra slag ved neste normale slag.
  2. (metaforisk) Følelsen av at hjertet slår eksplosivt i forbindelse med plutselige sjokk, som ved en nestenulykke eller andre ytre omstendigheter.
@ hareiding : m.
  1. (demonym) person fra Hareid i Møre og Romsdal
@ hareidlending : m.
  1. (demonym) person fra Hareidlandet i Møre og Romsdal
@ hareidsdøl : m.
  1. (demonym) person fra Hareid i Møre og Romsdal
@ haren
  1. bestemt entall av hare
@ harpe : [ha`rpə] f.
  1. (musikkinstrument) Strengeinstrument (kordofon), vanligvis plassert på gulvet med en fot og med strengene plassert horisontalt og utover fra musikerens armer.
  2. Fiskeredskap bestående av et langt snøre med flere kroker og et blylodd i enden.
@ harpun : m.
  1. (fangstredskap) et stikkvåpen utviklet til jakt og fangst, spesielt av sjøpattedyr som seler og hvaler, men også til fangst av større fisk
@ harrasbygg : m.
  1. (demonym) person fra Harran i Nord-Trøndelag
@ harry
  1. som er preget av dårlig smak/mote
@ harselere
  1. gjøre narr (av), særlig ved bruk av sarkasmer (nå vanligvis kun med preposisjonsobjekt, som «over», «med»)
  2. kritisere eller bebreide på en krenkende eller avskyvekkende måte; raljere over
@ harstadværing : m.
  1. (demonym) person fra Harstad i Troms
@ hartkorn : n.
  1. (om eldre forhold) verdien knyttet til et bestemt jordstykke beregnet utfra yteevne og areal
  2. (overf.) sammenligningsgrunnlag
@ hasj : m.
  1. (utellelig) Hallusinogent konsentrat fremstilt av harpiks fra cannabisplantens blomster.
@ haste
  1. (om person) ha hastverk, skynde seg
  2. (om gjøremål) som må gjøres fort
@ hastighet : f.
  1. Tilstanden å bevege seg fort eller kapasitet til hurtig bevegelse; fart.
  2. Resultatet av en måling av farten til en gjenstand eller handling.
@ hasvikværing : m.
  1. (demonym) person fra Hasvik i Finnmark
@ hat : n.
  1. intens følelse av uvilje overfor en person, en gjenstand, et sted, en handling, et fenomen og så videre
@ hatefull
  1. Skriv definisjonen her
@ hatt : m.
  1. (klesplagg) En type hodeplagg.
  2. (mykologi) den øverste, flate delen av fruktlegemet på visse sopper
  3. kort for pipehatt
  4. andre hatteliknende gjenstander
@ hattfjelldaling : m.
  1. (demonym) person fra Hattfjelldal i Nordland
@ haug : m.
  1. tue, avrundet opphøyning i landskapet
  2. noe som er plassert/samlet sammen til noe med samme form som under def. 1; hop, dynge
    1. en større mengde av noe; bråte
@ haugesunder : m.
  1. (demonym) person fra Haugesund by i Rogaland
@ hauk : m.
  1. (fugl) rovfugl i haukefamilien med korte vinger og lang hale
@ hausing : m.
  1. (demonym) person fra Haus, en tidligere kommune i Hordaland, i dag en del av Bergen kommune.
@ haustdag : m.
  1. dag om hausten
@ haustnatt : f.
  1. natt om hausten
@ haute cuisine : n.
  1. (utellelig) Luksusmat; gourmetmat; mat man får på dyre, franske restauranter
@ hav : n. & hava & havet & havene
  1. store, sammenhengende masser av saltvann
@ have & havene
  1. alternativ skrivemåte av hage
@ havgap : n.
  1. område der man kan se ut mot åpent hav
@ havhest : m.
  1. en fugl i stormfuglfamilien, vitenskapelig navn Fulmarus glacialis
@ havlire : f.
  1. (fugl) en fugl i stormfuglfamilien (lat. Puffinus puffinus)
@ havn : f. & havna & havnen & havner & havnene
  1. naturlig eller kunstig beskyttelse for ankrede fartøy mot sjøen ved kysten
  2. beite
@ havneby : m.
  1. by med havn som også betjener området rundt
@ havoverflatetemperatur : m.
  1. (meteorologi) temperaturen i vannoverflaten
@ havregrøt : m.
  1. (mat, utellelig) Grøt laget av havregryn og melk/vann.
@ havsalt : n.
  1. salt utvunnet av havvann
  2. (matlaging) ingrediens brukt som smaksforsterker i visse matretter
@ havstrøm : m.
  1. vannmasser påvirket av ulike krefter som blir presset rundt i verdenshavene
@ havsule : f.
  1. (fugl) en fugl i sulefamilien (lat. Morus bassanus)
@ havsvale : f.
  1. en fugl i stormsvalefamilien, vitenskapelig navn Hydrobates pelagicus
@ havvann : n. & havvannet
  1. (utellelig) vann fra havet
@ hawaii
  1. (spøkef.) om en fotballkamp ell. l der angrepene bølger frem og tilbake fordi begge lag er desperate og har sluttet å spille planmessig
@ he
  1. brukt for å gjengi latter
@ headhunting
  1. hodejakt, aktiv rekruttering av personell
@ hebraisk : mn.
  1. som har med hebreere eller språket hebraisk å gjøre
  2. (språk) Et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien som snakkes i Israel og den jødiske diasporaen
@ hebreer : m.
  1. (demonym) Person fra det bibelske Israel, jødekristen
@ heddøl : m.
  1. (demonym) person fra Heddal i Telemark
@ hede : m. & heder
  1. et nord-tysk/dansk type landskap (biotop) som ligner på det norske lyngheilandskapet, men uten fjellgrunn som basis
@ heden
  1. (i faste uttrykk) herfra
@ hederlighet : f. & hederligheta
  1. Det å være hederlig.
@ hedersdame : m.
  1. en kvinne/dame med gode verdier; en som har oppført seg aktverdig
@ hederskvinne : m.
  1. en kvinne/dame med gode verdier; en som har oppført seg aktverdig
@ hedersmann : m.
  1. en mann med gode verdier; en som har oppført seg aktverdig
@ hedrumsokning : m.
  1. (demonym) person fra Hedrum i Vestfold
@ hefte : n.
  1. Samling av ark festet til hverandre, ofte mindre og løsere enn en bok eller et blad.
  2. oppholde noen; forsinke noen
@ heftighet : f. & heftigheta
  1. Egenskapen å være heftig.
  2. Resultatet av å være heftig.
@ heggedøl : m.
  1. (demonym) person fra Heggedal i Asker kommune
@ hegrasbygg : m.
  1. (demonym) person fra Hegra i Nord-Trøndelag
@ hei : f, n.
  1. brukes som tilrop eller hilsen, ofte når personer møtes
  2. brukes som uttrykk for fart, lystighet, overraskelse
  3. ujevn vidde som er begrodd med lyng og/eller gress
  4. klar luft, skyfri himmel
  5. opphold i været
  6. lett og klar luft
@ heidundrende
  1. voldsom, overdådig
@ heidøl : m.
  1. (demonym) person fra Heidal i Oppland
@ heie & hei
  1. Rope heia
  2. Skråle, rope generelt
@ heie på
  1. rope heia til noen
  2. (overf.) holde med, være tilhenger av
@ heil & heile
  1. Som en helhet, ikke oppdelt.
@ heilt
  1. bøyningsform av heil
  2. alternativ skrivemåte av helt
  3. bøyningsform av helle
@ heiltal : n.
  1. (matematikk) Tall som er helt, ikke oppdelt på noen måte; tall uten desimaler. Omfatter både negative og positive tall, tall i mengden {... -2, -1, 0, 1, 2,...}.
@ heim : /hæɪm/ eller /hɛɪm/ m.
  1. I retning der en bor, hjemover.
  2. Bolig, fast tilholdssted; sted der en bor.
@ heime : [hæi`mə]
  1. i éns hjem, hos seg selv, der man bor
  2. søke et mål
@ heimføding : m.
  1. person som ikke kjenner til saker og ting utenfor eget lokalsamfunn
@ heimsbygg : m.
  1. (demonym) person fra Heim i Sør-Trøndelag
@ heipiplerke : f.
  1. (fugl) spurvefugl i erlefamilien. (lat. Anthus pratensis)
@ heis : m.
  1. Innretning til å transportere ting eller personer vertikalt (opp og ned).
@ heise & heis
  1. Å frakte noe oppover eller nedover i planet, særlig om bruk av innretninger beregnet spesielt til dette (heiser).
  2. Løfte seg selv opp.
  3. (om personer) Å kjøre heis.
@ heite
  1. å ha eit ord som namn, eit ord som viser særleg til deg
  2. verte tala om, verte rekna som
@ heksaeder : n.
  1. (geometri) et polyeder med 6 sideflater
@ heksejakt : f.
  1. (historisk) Jakt på hekser, mennesker man trodde brukte heksekraft eller magi, slik at man kunne forfølge og drepe dem.
  2. Et forsøk på å finne og straffe en gruppe personer man oppfatter som en trussel, vanligvis av ideologiske eller politiske grunner.
  3. En offentlig svertekampanje mot en enkeltperson.
@ heksering : m.
  1. En naturlig oppstått ring i vegetasjonen forårsaket av ulike soppvekster.
@ hektemaker : m.
  1. (om eldre forhold) person som lager hekter (små kroker, haker av metall)
@ hel
  1. ikke oppdelt.
    1. den totale mengden, i full størrelse
    2. uskadd, ikke i stykker
    3. fullstendig, uavkorta
@ hel ved : m.
  1. massivt tre
  2. (overf., om person) helstøpt, ekte, solid
@ helbrede
  1. behandle en syk person (eller dyr) så sykdommen forsvinner
@ heldig
  1. Som har flaks, lykke med noe.
  2. Som er eller fører til noe godt; bra, gunstig.
@ heldiggris : m.
  1. Person som er heldig, enten generelt eller i en bestemt situasjon.
@ heldigvis
  1. på en heldig måte, som utfall av noe som gikk bra
@ hele
  1. bøyningsform av hel
  2. gro, leges, bli bra
  3. oppbevare eller omsette tjuvegods
@ helgelending : m.
  1. person fra Helgeland i Nordland
@ helgen : m.
  1. (kristendom) person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse» at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var ham eller henne som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne
@ helgøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Helgøya i Troms
@ helhet : f. & helheta
  1. Avgrenset mengde av enkeltheter eller deler som hører sammen; betraktet som et samlet system.
@ helikopter : n.
  1. Maskin for flyvning, som bruker en rotor til å skape løft.
@ heliks : m.
  1. (matematikk) en kurve i rommet med jevn stigning, og hele tiden samme avstand fra en tenkt midtlinje
  2. (anatomi) kanten rundt det ytre øret hos mennesket.
@ helium : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol He.
@ hell : n.
  1. tilfeldig (eller i hvert fall ikke forutsigbar) hendelse som slår positivt ut.
  2. en skråning
  3. det å skråne
@ helle : f. & hell & helte & heller
  1. en flat stein
  2. å skråne litt i en retning – oftest om noe man venter skulle være rett
    1. å ha en mening som går mer i én retning enn en annen, men ikke så bastant at man ikke kan la seg overbevise
  3. å sette et kar i en sånn stilling at innholdet renner ut
@ hellenologofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for komplisert vitenskapelig terminologi.
@ heller : gjerne n.
  1. med glede, gladelig
  2. godt, med fordel
  3. muligens, trolig
  4. ofte, som regel
  5. som høflighetsmarkering og/eller understrekning
  6. innvoll i fisk
@ heller : helle f. & hell & helte
  1. en flat stein
  2. å skråne litt i en retning – oftest om noe man venter skulle være rett
    1. å ha en mening som går mer i én retning enn en annen, men ikke så bastant at man ikke kan la seg overbevise
  3. å sette et kar i en sånn stilling at innholdet renner ut
@ heller : m.
  1. et naturlig formet overheng i fjellet, eventuelt et overheng under en flyttblokk
@ helleristning : f.
  1. førhistorisk bilde, hugget, skåret eller slipt inn i stein og fjell
@ helse : f.
  1. den tilstanden da et individ opplever velbefinnende eller ikke og har fullgode eller nedsatte kroppslige og mentale funksjoner
  2. Vise at man ser noen for første gang (i en sammenheng, eller i et tidsrom), verbalt og/eller med kroppsspråk.
  3. Sende med hilsninger.
@ helsemessig
  1. som har med helse å gjøre
@ helsevesen : n.
  1. alle offentlige og private tilgjengelige helsetjenester til innbyggerne, som sykehus, helsesenter, sykehjem, ambulanser, leger, polikliniske helsetilbud, helsesøster, helsevern for psykisk utviklingshemmede og lignende som har til oppgave å forebygge, diagnostisere og behandle sykdom og yte omsorg overfor syke mennesker.
@ helsing : f.
  1. det å helsa
  2. venleg bodskap eller ynske
@ helst : gjerne n.
  1. med glede, gladelig
  2. godt, med fordel
  3. muligens, trolig
  4. ofte, som regel
  5. som høflighetsmarkering og/eller understrekning
  6. innvoll i fisk
@ helstøpt
  1. (overf.) skikkelig, uten feil, ekte
@ helt : m.
  1. bøyningsform av hel
  2. totalt, fullstendig
  3. hele strekningen eller tidsrommet
  4. Person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære.
  5. Person som har hjulpet eller reddet andre, gjerne i farlige situasjoner for ham selv.
  6. (overført) Person man beundrer.
  7. Oppdiktet person i roman, film e.l. som gjerne kjemper mot overmakten eller på andre måter oppviser mot eller storartede egenskaper.
  8. bøyningsform av helle
  9. bøyningsform av hele
@ heltall : n.
  1. (matematikk) Tall som er helt, ikke oppdelt på noen måte; tall uten desimaler. Omfatter både negative og positive tall, tall i mengden {... -2, -1, 0, 1, 2,...}.
@ heltinne : f.
  1. kvinnelig helt
@ hematofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for å se blod.
@ hemmelig
  1. som ikke alle vet om, som er skjult for noen
@ hemmelighet : f. & hemmeligheta
  1. det at noe er eller holdes hemmelig.
  2. sak, forhold, kunnskap, oplpysning el.lign. som er eller skal holdes hemmelig
@ hemnesværing : m.
  1. (demonym) person fra Hemnes i Nordland
@ hemnværing : m.
  1. (demonym) person fra Hemne i Sør-Trøndelag
@ hemodynamikk : m.
  1. (medisin) studiet av blodsirkulasjonen og kreftene involvert i dette
@ hemodynamisk
  1. som har med hemodynamikk å gjøre; relatert til blodsirkulasjonens dynamikk
  2. som er relatert til hemodynamikk
@ hempe : f.
  1. mindre løkke montert på tøystykke el.l som opphengsmekanisme
@ hemsedøl : m.
  1. (demonym) person fra Hemsedal i Buskerud
@ hen
  1. viser til et sted, i hvilken retning
  2. personlig pronomen for tredje person entall, nominativ, uten tradisjonell konnotasjon knyttet til biologisk kjønn
@ henda
  1. bestemt flertall av hand
@ hende & hendt & hender & hendte
  1. skje for noen, uforutsett eller uten dennes egen vilje: ramme
  2. at noe inntreffer
@ hendelse : m.
  1. alternativ skrivemåte av hending
@ hendene : hand
  1. (anatomi) kroppsdel ved enden av underarmen som gjør mennesker og aper i stand til å gripe
  2. side
  3. (kortspill) kortene en spiller sitter med
@ hendene : hånd f. & hånden
  1. (anatomi) kroppsdel ved enden av underarmen som gjør mennesker og aper i stand til å gripe
  2. side
  3. (kortspill) kortene en spiller sitter med
@ hender : hand
  1. (anatomi) kroppsdel ved enden av underarmen som gjør mennesker og aper i stand til å gripe
  2. side
  3. (kortspill) kortene en spiller sitter med
@ hender : hende & hendt & hendte
  1. skje for noen, uforutsett eller uten dennes egen vilje: ramme
  2. at noe inntreffer
@ hender : hånd f. & hånden
  1. (anatomi) kroppsdel ved enden av underarmen som gjør mennesker og aper i stand til å gripe
  2. side
  3. (kortspill) kortene en spiller sitter med
@ hending : f.
  1. det at noe hender, skjer; noe som finner sted.
@ henge & hengte
  1. (intransitivt) å være festa øverst med fritt rom under
  2. (intransitivt) om datamaskiner: fryse, slutte å virke, lagge
  3. være rundt, være på et område uten å ha en spesiell hensikt med det
  4. (transitivt) feste noe øverst, få det til å henge
  5. (transitivt) henrette noen ved å la dem henge fra et rep rundt halsen
  6. Ta sitt eget liv ved å feste den ene enden av et rep eller lignende i taket (eller annet høyt sted) og plassere den andre i en løkke rundt halsen
@ henge bjella på katten
  1. Ta på seg en farlig oppgave på vegne av en gruppe.
@ henge i tauene
  1. (boksing) ha fått så mange slag at man må holde seg fast i tauene som omkretser bokseringen for å holde seg oppreist
  2. (overf.) være helt på bristepunktet med hensyn til hva man kan makte
@ henge med hodet
  1. (overf.) være i dårlig humør, være trist; «deppe»
@ henge med i svingene
  1. være i stand til å forstå det som skjer rundt en
@ henge sammen som erteris
  1. (idiomatisk) Være sammen støtt og stadig.
@ hengekøye : m.
  1. Køye laget av et rektangulært nett, av lerretsduk eller liknende, og som kan bli hengt opp mellom to faste punkter.
@ hengivenhet : f. & hengivenheta
  1. Egenskapen å være hengiven.
  2. Resultatet av å være hengiven.
@ hengsle
  1. feste eller beslag mellom to deler
@ henholdsvis
  1. Hver især i den nevnte rekkefølge.
@ henlegge
  1. (lett foreldet) legge, flytte
  2. legge noe til side (midlertidig eller for alltid) eller stille noe i bero, f. eks. et dokument eller en sak
@ henne
  1. viser til et sted, i hvilken retning
  2. Personlig pronomen, tredje person, objektsform (direkte og indirekte). Brukes om skapninger med kvinnelig sexus og alle slags gjenstander med kvinnelig genus.
@ hennes
  1. Eieform av hun.
@ henningbygg : m.
  1. (demonym) person fra Henning i Nord-Trøndelag
@ henrette
  1. ta livet av en som er dødsdømt
@ hensikt
  1. noe med tiltenkt positivt utfall, som kan føre til noe bra
@ hensiktsmessig
  1. som har noe for seg, som virker etter sin hensikt
@ hente & hent
  1. Skaffe noe fra en lengre avstand, sørge for at noe/noen blir brakt fra et annet sted til stedet man snakker om.
@ hentesveis : m.
  1. (spøkef.) en frisyre som brukes av delvis skallete menn som lar håret på én side av hodet vokse langt, og grer det over det skallete området, vanligvis issen
@ henvende
  1. rette; stile
  2. kontakte; oppsøke, som regel i den hensikt å få hjelp med noe
@ her
  1. på dette stedet, nær den som taler (1. person)
  2. Tidligere form av hær.
@ heradssokning : m.
  1. (demonym) person fra Herad i Vest-Agder
@ herbarium : n.
  1. Samling planter som er blitt presset, tørket og merket med sine latinske navn.
@ herd : f.
  1. (anatomi) skulder
  2. gulv i en ildsted
@ herje
  1. I forbindelse med uvær, særlig vind.
  2. Om bevisst ødeleggelse/rasering.
  3. Slang: Å gjøre det svært godt i f.eks. spill, skolefag eller idrett.
@ herlighet : f. & herligheta
  1. Egenskapen å være herlig.
  2. Resultatet av å være herlig.
@ herme
  1. gjøre helt eller omtrent det samme som en annen, ofte på en overdreven måte som (kan) oppleves som latterliggjøring
@ hermegås : f.
  1. (spøkef.) person som kopierer eller etteraper det andre har gjort
@ hermelin : m.
  1. (dyr, foreldet) røyskatt
  2. (utellelig) pelsverk fra vinterpelsen til ovenstående dyr
@ herpe
  1. (slang) ødelegge, skade, vandalisere
@ herpes : m.
  1. virusfamilie hvorav noen er synonyme med en kjønnssykdom og andre med helvetesild eller vannkopper
@ herpetologi : m.
  1. den grenen innenfor biologi som omhandler reptiler (Reptilia) eller amfibier
@ herre : m.
  1. ordentlig og danna mann
  2. mann, brukt ved høflig tiltale
  3. en som bestemmer eller styrer over noe
@ herredømme : n.
  1. kontroll, mulighet til å styre (et område)
  2. styring
@ herskapelig : [hærska:´p(ə)li]
  1. (om hus ell. leilighet) eksklusivt og smakfullt innrettet og med mange store rom
@ herske & hersk & herska & herskar & hersker & hersket & herskande & herskende
  1. regjere, bestemme, styre (gjerne over større folkegrupper)
@ herskende
  1. som utøver makt
@ hersker : m.
  1. Overhode for en stamme, et rike, land eller folk.
@ herskesyke : m.
  1. Trang til å bestemme, herske, være ansvarlig kun for å ha denne stillingen. Negativt ladet.
@ hertug : m.
  1. høyeste titulatur for en adelsmann
@ hertuginne : f.
  1. kvinnelig hertug; en hertugs kone; høyeste titular for en adelskvinne
@ herøyfjerding : m.
  1. (demonym) person fra Herøy i Nordland
@ herøying : m.
  1. (demonym) person fra Herøy i Møre og Romsdal
@ herøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Herøy i Møre og Romsdal
@ heseblesende
  1. andpusten
  2. oppjaget
@ heskestadbu : m.
  1. (demonym) person fra Heskestad i Rogaland
@ heslig
  1. ekstremt lite tiltalende
@ hespetre : n.
  1. innretning til å nøste opp garn
  2. vanskelig og sta kvinne, gjerne også stygg
@ hessdaling : m.
  1. person fra Hessdalen i Sør-Trøndelag
@ hest : m.
  1. (pattedyr) hovdyr (lat. equus caballus)
  2. (sjakk) spillebrikke i sjakk, springer
  3. (turn) hopp, bøylehest
  4. (dagligtale) enhet for kraft
  5. på en hes måte, sagt med hes stemme
@ hestedrosje : f.
  1. Drosje der hest og vogn brukes som transportmiddel.
@ hestehandel : m.
  1. kjøp og salg av hester
  2. (overf.) et politisk kompromiss eller «bytteavtale» inngått i siste liten, før et vedtak, og uten at partene er fullt klar over konsekvensene av et kompromissvedtak
@ hestehandler : m.
  1. (yrke) Person som kjøper og selger hester.
  2. (overført) Person som er erfaren med kjøp og salg.
@ hestehov
  1. (botanikk) flerårig plante i kurvplantefamilien, kjent for sin gule vårblomst og veldig tidlige blomstring
@ hestekraft : f.
  1. en enhet for måling av effekt
@ hestesko : m.
  1. Stykke metall formet som en U, brukt som sko av hester.
@ het & hett
  1. Febersyk.
  2. (slang) Om en person som oppfattes som veldig vakker eller seksuelt tiltrekkende.
  3. Om en ting, et objekt som har høy temperatur.
  4. Om en date som resulterer i sex.
@ hete & het & heta & hett & heten & heter & hetene
  1. sterk varme
  2. ha et navn eller en betegnelse
@ hetebølge : f.
  1. (meteorologi) (periode med) meget varmt vær
  2. heteanfall, hetetokt
@ hetlandsbu : m.
  1. (demonym) person fra Hetland i Rogaland
@ hets : m.
  1. heftig agitasjon, gjerne ondsinnet eller fanatisk, mot noen
@ hette : f.
  1. hodeplagg som er festet til genser, anorakk o.l.
@ hev : ha & har & hatt
  1. ironisk, markerer lett spott
  2. (sammensatt i flere ledd) uttrykker humor
  3. eie eller disponere, råde over, være relatert til
  4. hjelpeverb, brukes for å konstruere perfektum
  5. beskriver en situasjon, synes noe er
  6. være påvirket av eller lide under
  7. (etterfulgt av infinitiv) måtte, være pliktig til
  8. Du har å innfinne deg her klokken tolv!
  9. (spøkef.) ha sex
@ hev : heve
  1. bli større, blåses opp
  2. gjøre noe større, løfte noe
  3. avslutte, bryte
  4. få utbetalt
@ hevd : f.
  1. (jus, utellelig) eiendomsrett eller bruksrett en kan påberope seg gjennom langvarig bruk uten at noen har påtalt det
  2. at noe er bevart eller vedlikeholdt i en viss god tilstand
@ hevde & hevd
  1. Påstå noe, eller gjøre seg til talsmann for et synspunkt
  2. Kreve eller oppnå en rettighet
  3. Vinne en posisjon i forholdet til andre
@ heve & hev
  1. bli større, blåses opp
  2. gjøre noe større, løfte noe
  3. avslutte, bryte
  4. få utbetalt
@ hevngjerrig
  1. Skriv definisjonen her
@ hhv.
  1. Forkortelse for henholdsvis.
@ hi : n.
  1. Hunkjønn av hin
  2. tilholdssted – ofte en hule – for ville pattedyr
  3. (sammensatt i flere ledd) brukes for å gjengi fnising eller (forsiktig) latter
@ hiatus : m.
  1. (geologi) spalte i geologiske strata
  2. (lingvistikk) møte av to vokaler mellom to (deler av) ord, vokalmøte
  3. (anatomi) åpning i kroppens bløtdeler eller skjelett
@ hibernere & hibernera
  1. Å gå i hi
@ hibernerer
  1. Presens av hibernere
@ hibernert
  1. Perfektum partisipp av hibernere
@ hibernerte
  1. Preteritum av hibernere
@ hieroglyf
  1. Egyptisk bildeskrift
@ hikk : n.
  1. kroppslig funksjon i form av et ufrivillig støt gjennom kroppen, gjerne akkompagnert av en liten lyd fra munnen
@ hikke : m.
  1. Spasmiske kontraksjoner i diafragma, (mellomgulvet), gjerne flere ganger i minuttet. En enkel forekost betegnes som et hikk.
@ hilde
  1. villede, forblinde, særleg brukt i perfektum partisipp: være hildet, være uhildet
@ hildrande
  1. som hildrar; liksom heng i lufta, overjordisk, fortrolla
@ hildring : f.
  1. et overnaturlig, uvirkelig eller drømmeaktig syn
@ hillesøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Hillesøy i Troms
@ hilse
  1. Vise at man ser noen for første gang (i en sammenheng, eller i et tidsrom), verbalt og/eller med kroppsspråk.
  2. Sende med hilsninger.
@ hilsen : n.
  1. erklæring, måte å avslutte en skriftlig meldig på, angitt på slutten sammen med et navn
  2. melding med et kort budskap; ofte skriftlig
@ himmel : m.
  1. del av atmosfæren; fysisk rom
  2. paradis, hjem for guder/Gud
@ himmelhvelving : f.
  1. I astronomi og navigasjon er himmelhvelvingen en tenkt roterende sfære med en vilkårlig radius og med samme sentrum og akse som jorden. Alle objekter på himmelen kan bli sett på som plassert på sfæren.
@ himmellegeme : n.
  1. (astronomi) objekt i verdensrommet, f.eks. stjerne, asteroide.
@ himmelmekanikk : m.
  1. gren av astronom som tar for seg studiet av himmellegemers bevegelse; studiet av mekanikk i verdensrommet
@ himmelskatt : m.
  1. baby eller lite barn; brukt i betydning «skatt mottatt fra himmelen»
  2. baby eller barn som er avdødt; i betydning «skatt i himmelen», «som er i himmelen»
@ hin
  1. Peikande pronomen i hankjønn eintal; noko fjernt i tid eller stad
  2. Peikande pronomen i hankjønn eintal; den andre av to eller fleire
  3. Peikande pronomen i hankjønn eintal; den førre tidseininga
@ hind : f. & hinda & hinden & hindene
  1. Hunndyr av hjort. (lat. Cervus elaphus)
  2. Betegnelse på hunndyret hos dåhjort. (lat. Cervus dama)
@ hinder : [hi´ndər] n. & hindra & hindre & hindera & hindret & hinderet & hindrene & hinderene
  1. Noe som hindrer, står i veien for eller holder tilbake fremgang.
    1. (sport) noe som er satt opp og skal hoppes over i hinderløp og sprangridning
  2. (sport) kort for hinderløp
  3. bøyningsform av hind
@ hinderne
  1. Feilstaving av hindrene.
@ hindi : mn.
  1. (språk) et indoarisk språk som snakkes i det sørlige Asia; offisielt språk i India
@ hindre & hindr & hindra & hindrar & hindrer & hindret & hindrande & hindrende
  1. Gjøre slik at noe(n) ikke får tilgang på noe.
  2. Gjøre slik at noe tar lenger tid, oppholde.
@ hinduisme : m.
  1. verdensreligion og filosofi, kjennetegnes av tro på gjenfødsel og på et verdensalt (braham) personifisert ved én eller flere guder
@ hine
  1. Fleirtal av hin.
@ hingst : m.
  1. ukastrert hannhest
@ hinke & hink & hinka & hinkar & hinker & hinket & hinkande & hinkende
  1. Hoppe opp med og lande på en og samme fot.
  2. Gå på en haltende måte
@ hinne : f.
  1. tynt lag
@ hippodrom : m.
  1. hesteveddeløpsbane (fra antikken)
  2. i nyere tid også brukt som betegnelse på fellesanlegg for hesteveddeløp, ridekonkurranser og sirkusforestillinger
@ hiss : m. & hisser
  1. tonen man får ved å heve tonen H eit kromatisk halvtonetrinn
  2. kommando til hund: gå på!, ta han!, begynn å jage
@ hissighet : f. & hissigheta
  1. Egenskapen å være hissig.
  2. Resultatet av å være hissig.
@ histologi : m. & histologien
  1. Læren om kroppsvev.
@ historie : f.
  1. (utellelig) Studiet av fortiden, av tidligere tider, hvordan ting var før.
  2. (tellelig) En fortelling, noe man forteller, kan være fantasi, for nytte og/eller fornøyelses skyld.
@ historisk
  1. som har med historie å gjøre, det som har skjedd i fortiden
  2. så betydningsfullt at det vil bli huska i ettertiden
  3. I en historisk sammenheng, relatert til historiske hendelser.
  4. I følge historien eller tradisjoner, slik det har vært tidligere.
@ hit
  1. Mot den som snakker (1. person).
@ hitover
  1. i retning hit
@ hitraværing : m.
  1. (demonym) person fra Hitra i Sør-Trøndelag
@ hitterdaling : m.
  1. person fra Hitterdalen i Sør-Trøndelag
@ hitterst
  1. Som ligger kortest i avstand til der en selv står.
@ hitterværing : m.
  1. (demonym) person fra Hitra i Trøndelag
@ hittidig
  1. som har eksistert, vært gjeldende el.l. inntil nå eller inntil et bestemt tidspunkt
@ hittil
  1. fram til nå
@ hiv
  1. (forkortelse for Human Immunodeficiency Virus) Virus som bryter ned kroppens immunforsvar og resulterer i aids
@ hivd
  1. Perfektum partisipp av hive
@ hivert : m.
  1. (sjøfart) (om skip) krengning ved sterk vind
  2. (overf.) En dram, en støyt med brennevin
@ hjalt : n.
  1. tverrstykke montert på enkelte typer sverd; mellom klingen og skjeftet
@ hjarta : n.
  1. alternativ skrivemåte av hjerte
@ hjartdøl : m.
  1. (demonym) person fra Hjartdal i Telemark
@ hjarte : n.
  1. alternativ skrivemåte av hjerte
@ hjarteleg
  1. alternativ skrivemåte av hjertelig
@ hjellosing
  1. en form for tørrfisk som ikke har blitt helt tørr
@ hjelm : m.
  1. Hodeplagg som beskytter hodet mot ytre påvirkninger som støt, slag og fallende gjenstander.
@ hjelmelandsbu : m.
  1. (demonym) Person fra Hjelmeland i Rogaland.
@ hjelmesokning : m.
  1. (demonym) person fra Hjelme i Hordaland
@ hjelp : f.
  1. (utellelig) Handling som forbedrer situasjonen til noen som har det vanskelig.
  2. (utellelig) Utvei eller botemiddel
@ hjelpe & hjalp & hjelp & hjelpt & hjelper & hjulpet & hjelpande & hjelpende
  1. gjøre nytte og gagn
    1. gjøre nytte for noen med ei særskilt oppgave
    2. føre til at noe bedrer seg
    3. medvirke til
@ hjelpelinje : f.
  1. Linjer over eller under notesystemet for å skrive noter utenfor det faste notesystemet.
  2. Telefonnummer, "linje", som man kan ringe for hjelp med noe.
@ hjelpeløshet : f.
  1. tilstand hvor man ikke kan beskytte seg, forsvare seg eller redde seg selv fra fare, skade el.lign.
  2. tilstand hvor man er preget av avmakt
@ hjelper : m.
  1. person som hjelper
@ hjelpsomhet : f. & hjelpsomheta
  1. Egenskapen å være hjelpsom.
  2. Resultatet av å være hjelpsom.
@ hjelpte
  1. Preteritum av hjelpe
@ hjem : n.
  1. I retning der en bor, hjemover.
  2. Sted der en bor.
  3. Sted hvor noe(n) hører til eller stammer fra.
@ hjemfallsrett : m.
  1. (jus) At eierskap og rettighet til kommersiell drift av et anlegg faller tilbake til staten etter at en avtalt konsesjonstid er utløpt.
@ hjemme
  1. i éns hjem, hos seg selv, der man bor
@ hjemmekarantene : m.
  1. (utellelig) en situasjon der en person er pålagt å holde seg i sitt eget hjem i en viss periode for å hindre sykdomssmitte
@ hjemmekontor : n.
  1. (utellelig) det å ha sin arbeidsplass hjemme, permanent eller midlertidig
  2. (tellelig) stedet i et privathus der man har ovennevnte
@ hjemmelaget
  1. som man selv har laget, ikke kjøpt ferdig
@ hjemmesitter : m.
  1. Person som lar være å stemme ved et valg.
  2. Person som ikke deltar i strid eller til utkalt arbeid.
@ hjemmesnekret & hjemmesnekrede & hjemmesnekrete
  1. som ikke er laget av profesjonelle
  2. (spøkef., ironisk) amatørmessig
@ hjemmeværende
  1. som er hjemme istedenfor å ta del i skole eller arbeidsliv, særlig brukt om å være der med egne barn
@ hjerneblødning : f.
  1. (medisin) en tilstand som kan forårsake hjerneslag; inndelt i intracerebral blødning og subarachnoidalblødning (hjernehinneblødning)
@ hjerneflukt : f.
  1. betegnelse på migrasjonsstrømmen av høyt utdannede personer fra utviklingsland til i-land, også brukt om mennesker som forlater et land med dårlige fremtidsutsikter
@ hjerneslag : n.
  1. (medisin) en brått oppstått nevrologisk skade i hjernen forårsaket av redusert blodtilførsel i hjernen
@ hjerte & hjerta & hjerter & hjertet & hjertene
  1. (anatomi) organet som pumper blod rundt i kroppen
  2. (overført) delen av menneskenaturen som viser godhet og empati
  3. figur, symbol som vanligvis representerer kjærlighet
@ hjerteinfarkt : [jæ`rtəinfarkt] n.
  1. (medisin) sykdomstilstand som oppstår når blodforsyningen til deler av hjertet forstyrres
@ hjertekammer : n.
  1. (fysiologi) det største av de to kamrene i hver halvdel av hjertet
  2. (overført) det innerste, det man holder for viktigst eller har kjær
@ hjertekontakt : m.
  1. handlinger og ord som viser at man forstår og er glad i hverandre, brukes gjerne om vennskaplig eller familiær kjærlighet
@ hjertelig
  1. med alle gode intensjonar, innst inne, verkeleg godt meint
  2. om ein person eller handling; med godt sinnelag
@ hjertemuskelcelle : f.
  1. muskelcelle i hjertet
@ hjerter : m.
  1. (kortspill, utellelig) en av de fire fargene i en vanlig kortstokk (♥).
  2. (kortspill, tellelig) enkelt spillkort med fargen hjerter
  3. (utellelig) type kortspill
@ hjerterom : n.
  1. (overf.) det at man har omsorg for noen, viser godhet
@ hjertet i halsen
  1. i en tilstand preget av frykt og spenning
@ hjord
  1. (foreldet) en større samling tamdyr, eller en større flokk viltlevende dyr, særlig drøvtyggere
  2. (bibelsk) bøling av bufe (vanligvis drøvtyggere).
  3. (bibelsk) menighet
@ hjort : m.
  1. (pattedyr) Klovdyr i hjortefamilien (Cervidae) der hannen har gevir og hunnen ikke. (lat. Cervus elaphus)
@ hjul : n. & hjulene
  1. Solid sirkelrund del av eit kjøyrety. Dannar fundament mellom farkosten og underlaget, reduserer kontakt og friksjon til eit lavmål og flyttar farkosten framover ved å snurra rundt sin eigen akse.
@ hjula
  1. bestemt flertall av hjul
@ hjulet
  1. bestemt entall av hjul
@ hjuli
  1. bestemt flertall av hjul
@ hjullaster : m.
  1. anleggsmaskin med hjul som brukes til lasting og planering av jord, grus og stein, samt arbeid som lasting av tømmer og trelast, rydding av snø osv.
@ hjulmaker : m.
  1. person som lager og reparerer hjul, hovedsakelig brukt om eldre tiders hul laget av tre og eventuelt forsterket med metall
@ hjulvisp : m.
  1. (kjøkkenredskap) Redskap til å vispe sammen ingredienser. Kan også anses som en manuell forløper til mixmasteren.
@ hjå
  1. kor noko er, i kven sin omgjevnad noko er å finne
@ hjørne : n.
  1. sted der (minst) to linjer eller flater møtes.
  2. (sport) hjørnespark, hjørnekast, hjørneslag
  3. (geometri) punkt i en mangekant der to sider møtes
  4. (grafteori) Et objekt eller dataelement i en graf; mest brukt innen matematisk betegnelse av grafer.
@ hjørnestein : m.
  1. en av de (vanligvis) fire tilhugde grunnsteinene som utgjør de utvendige hjørnene i et fundament av murverksflater som skal bære en konstruksjon
  2. noe som er viktig, er grunnleggende, representerer en grunnvoll
@ hjørundfjording : m.
  1. (demonym) person fra Hjørundfjord i Møre og Romsdal
@ ho
  1. Personlig pronomen, tredje person. Brukes om skapninger med kvinnelig sexus og alle slags gjenstander med kvinnelig genus.
  2. Etterheng på setning for å utheve subjekt.
  3. Innledning til kvinnenavn.
@ hobby : m.
  1. Noe man gjør fordi det er interessant, på fritiden; fritidsinteresse. Omfatter ofte et spesielt område, f.eks. sport, matlaging, å lese, etc.
@ hobbysett : n.
  1. en pakke med verktøy el.l. beregnet for barn
@ hobling : m.
  1. (demonym) person fra Hobøl i Østfold
@ hockeysveis : m.
  1. hårfrisyre, spesielt for gutter og menn, der håret holdes kort unntatt i nakken
@ hodaling : m.
  1. (demonym) person fra Hodalen i Hedmark
@ hode : n. & hoda & hoder & hodet & hodene
  1. (anatomi) kroppsdel over halsen
  2. person, individ
  3. øvre del av noe
  4. en som har kommandoen
  5. fornuften til en person, ens evne til å tenke
  6. den runde delen av en note
  7. annet som kan minne om (1), f.eks. kålhode
@ hodejakt : f.
  1. (i visse religioner, finnes i dag kun sporadisk) jakt der man dreper andre mennesker og tar vare på hodet, i tro på at det inneholder deres sjelelige kraft
  2. aktiv søking og rekruttering av personer, gjerne i jobbsammenheng
@ hodepine : n.
  1. Tilfelle av at man har smerter i hodet.
@ hodeskalle : m.
  1. (anatomi) det største beinet i hodet; kranium
  2. symbol på døden, brukt bl.a. i sjørøverflagg og merknader av gift
@ hodyr
  1. dyr av hunkjønn
@ hodøl : m.
  1. (demonym) person fra Hodalen i Hedmark
@ hoff : n.
  1. samlebetegnelse på de kongeliges eller en monarks boligområder og de menneskene som arbeider med å hjelpe disse med deres oppgaver; en monarks hjemlige omgivelser
@ hoffjunker : m.
  1. ung adelsmann ansatt ved hoffet
@ hofte : f.
  1. hofteledd med omliggende muskler
@ hogd
  1. Perfektum partisipp av hugge
@ hogg : n.
  1. (tellelig) Kraftig slag med en skarp gjenstand, f.eks. øks eller sverd.
  2. (utellelig) Sted i nærheten. Egentlig «område der det er hugget skog».
@ hokkaidogresskar : n.
  1. (frukt) en type squash med utseende som et gresskar. (lat. Cucurbita maxima)
@ hol
  1. åpning
  2. grop
@ hold : n.
  1. En type kortvarig smerte i siden eller mageregionen som man kan få etter trening; sting
  2. Område, synsvinkel
  3. avstand
  4. Kroppslig og fysisk tilstand
@ holde & holder
  1. vurdere eller rekne med at noko har ein viss kvalitet
  2. vidareføre ei stode
    1. (refleksivt) opprettholde en tilstand
  3. sette noko i verk
  4. vere herre over, eige eller styre
  5. overleve, unngå å gå sund
  6. fylle eit mål
  7. være (meir enn) nok
  8. ha fysisk kontroll med
    1. (refleksivt) avstå fra eller utsette noe
  9. løfte, bære, gripe
@ holde for seg selv
  1. ikke snakke om, ikke si videre
@ holde nullen
  1. (sport) ikke slippe inn mål (i løpet av en kamp)
@ holde sin sti ren
  1. (idiomatisk) å sørge for ikke å gjøre noe ulovlig eller som kan kritiseres; opptre uangripelig
@ holde tann for tunge : /ˈhɔlə tɑn fɔɾ 'tuŋə/
  1. (idiomatisk) å la være med å røpe noe hemmelig
@ holde tungen rett i munnen
  1. Konsentrere seg hardt så man ikke gjør feil.
@ holden
  1. som har mye penger
@ holdt
  1. Pretiritumsform og perfektum partisipp av holde
@ holeværing : m.
  1. (demonym) person fra Hole i Buskerud
@ holing : m.
  1. (demonym) person fra Hol i Buskerud
@ hollabygg : m.
  1. (demonym) person fra Holla i Sør-Trøndelag
@ hollasokning : m.
  1. (demonym) person fra Holla i Telemark
@ holmesokning : m.
  1. (demonym) person fra Holum i Vest-Agder
@ holmestranding : m.
  1. (demonym) person fra Holmestrand i Vestfold
@ holmgang : m.
  1. duell på en holme eller annet, avgrenset område
@ holomorf
  1. (matematikk) Om en funksjon; at den er komplekst deriverbar innen et gitt område.
@ holting : m.
  1. (demonym) person fra Holt i Aust-Agder
@ holtåling : m.
  1. (demonym) person fra Holtålen i Sør-Trøndelag
@ homofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Redsel for homofile personer.
@ homofon : m.
  1. (lingvistikk) som lyder likt; som har samme uttale
  2. (musikk) med klart skille mellom melodistemme og akkompagnement
  3. (lingvistikk) hvert av to eller flere ord som uttales likt, men som skrives forskjellig, f.eks. jul og hjul eller vert, verdt og hvert.
@ homofoni : m.
  1. (musikk) en flerstemmig musikalsk satsteknikk, hvor en melodisk stemme fører, og blir akkompagnert av andre underordnede stemmer
@ homogen
  1. (fysikk, kjemi) Som er lik overalt, består av det samme eller har lik verdi overalt.
@ homograf : m.
  1. (lingvistikk) hvert av to eller flere ord som skrives likt, men som har forskjellig betydning
@ homologasjon
  1. (jus) en privatrettslig akts stadfesting fra en domstols side i den franske jurisprudensen.
  2. (motosport) sertifisering av et kjøretøys spesifikasjoner slik at det tillates å stille i en gitt klasse i konkurranse.
@ homonym : n.
  1. hvert av to eller flere ord som uttales eller skrives likt, men har ulikt opphav og ulik betydning.
@ homse : [ho`msə] m.
  1. Homoseksuell person, oftest om menn.
@ honndøl : m.
  1. (demonym) person fra Hornindal i Sogn og Fjordane
@ honning : m.
  1. (mat, utellelig) Spiselig produkt som bier og humler lager av plantenektar.
@ honningsvåging : m.
  1. (demonym) person fra Honningsvåg i Finnmark
@ honnørord : n.
  1. ord som betegner noe positivt
  2. høyttidelig, men tomt, ord
@ honorar : n.
  1. godtgjøring, lønn for et utført arbeide
@ hopaværing : [ho:`paværiŋ] m.
  1. person fra Hopen i Smøla kommune i Møre og Romsdal
@ hope
  1. å samle i haug; å samle seg opp
@ hopes
  1. presens passiv av hope
@ hopp : n. & hoppa & hoppene
  1. Et tilfelle der man hopper; at man bruker beina og løfter hele kroppen fra bakken for en liten tid.
  2. rampe i en bakke - eller som nederste del av en hoppbakke - beregnet på å hoppe fra med ski på beina
  3. øvelse i turn for både menn og kvinner
@ hoppbakke : m.
  1. skianlegg for skihopping
@ hoppe : f. & hopp & hoppa & hoppar & hoppen & hopper & hoppet & hoppene
  1. Med ren muskelkraft å tvinge kroppen opp så den forlater underlaget.
  2. en hunn-hest
@ hoppe av i svingen
  1. (overf.) å avbryte et samleie før sædavgang finner sted, en ikke pålitelig prevensjonsmetode
@ hoppe bukk over
  1. la være å gjøre
@ hoppe etter Wirkola
  1. overta/videreføre en oppgave etter en forgjenger som har vært usedvanlig dyktig
@ hopper : m.
  1. person som har hopping som idrett; skihopper, høydehopper
@ hoppeslott : n.
  1. Oppblåsbar leke formet som et lite slott, kan også brukes på oppblåste leker med andre former som man kan hoppe på.
@ hordalending : m.
  1. (demonym) person fra Hordaland fylke i Norge
@ horde : m.
  1. en omreisende flokk mennesker
  2. en stor gruppe mennesker
@ hore : f. & hora & horene
  1. Person som utfører seksuelle handlinger for penger med flere personer
  2. Person som oppfattes som promiskuøs.
  3. (vulgært) Skjellsord brukt for å markere forakt.
  4. Bedrive hor
  5. Utnytte grovt; utnytte seg av
@ horgbygg : m.
  1. (demonym) person fra Horg i Sør-Trøndelag
@ horisont : m.
  1. Horisontal linje som skiller Jorden eller jordoverflaten fra himmelen.
  2. Grensen for ens kunnskap, erfaringer eller interesser.
@ horisontal : m.
  1. bortover, som følger horisonten
  2. (utellelig) (vanligvis i bestemt for entall) Vannrett kroppsposisjon, fortrinnsvis i sengen; legge seg
@ horisontalkoordinat : m.
  1. koordinat som oppgir retningen til et objekt ut fra et horisontalplan og et gitt punkt; gir posisjon i et horisontalt koordinatsystem
@ horn : n. & hornene
  1. det som eit dyr hev på hodet
@ horndykker : m.
  1. (fugl) en fugl i lappedykkerfamilien (lat. Podiceps auritus)
@ horndøl : m.
  1. (demonym) person fra Hornindal i Sogn og Fjordane
  2. (demonym) person fra Hornnes i Aust-Agder
@ hortenser : [hårte´nsər] m.
  1. (demonym) person fra byen Horten i Vestfold
@ horunge : mf.
  1. (nedsettende) barn født utenfor ekteskap
  2. (typografi) siste linje i et avsnitt som brekkes over til neste side i et dokument. Jfr. enke og skomakerunge
  3. (sjømannsspr.) løsthengende tauende, tamp
@ hos
  1. stedspreposisjon som forteller hvor noe er. Hos noen = der noen er
@ hose : f.
  1. (klesplagg) kort eller lang strømpe
  2. (klesplagg) strømpeliknende benklær i bruk i Europa før og under middelalderen)
@ hospice : n.
  1. Et hjem for kronisk syke eller døende pasienter.
@ hospital : n.
  1. Instutisjon som ytrer medisinsk hjelp; sykehus / sjukehus.
@ hoss
  1. på kva slags vis
@ hossen
  1. på kva slags vis
@ hoste : m.
  1. det at man hoster, delen av sykdommen som går ut på hosting
  2. refleks fra kroppen der den forsøker å fjerne fremmedlegemer fra luftveiene, vanlig f.eks. ved forkjølelse og andre sykdommer
@ hotell : n.
  1. større gjestehus som etter hotelloven må tilfredsstille bestemte krav til komfort
  2. bokstaven H (minuskel: h) i det fonetiske alfabet
@ house : m.
  1. (musikk) elektronisk dansemusikk-sjanger
@ hovedbok : f. & hovedboka & hovedboken & hovedbøker & hovedbøkene
  1. (regnskap)
@ hovedflyplass : m.
  1. Den største og viktigste flyplassen i en region el. land
@ hovedsakelig
  1. i all vesentlighet, fremfor at
@ hovedserie : m.
  1. (astronomi, i bestemt form) Betegnelse på stjerner som befinner seg på hoveddelen av Hertzsprung-Russel-diagrammet, med normal sammenheng mellom størrelse, temperatur, utstråling og levetid.
  2. (sport, i bestemt form) Tidligere navn på den øverste divisjonen i Norges Fotballforbunds seriesystem.
@ hovedstad : m. & hovedstaden & hovedsteder & hovedstedene
  1. by som er sete for regjeringen og sentraladministrasjonen i et land; største og viktigste by innenfor et område
@ hovedvei : m.
  1. viktigste og ofte mest trafikkerte vei eller ferdselsrute
  2. (trafikk) (i bl.a. Sverige og Danmark) vei med innløpende eller kryssende trafikk som har vikeplikt
@ hovmod står for fall
  1. En som er spesielt stolt av egne bragder vil som regel møte motgang.
@ hovmodig : [hå`vmodi], [håvmo:´di]
  1. innbilsk og nedlatende
@ hovud : n.
  1. (anatomi) kroppsdel over halsen
  2. person, individ
  3. øvre del av noko
  4. ein som har kommandoen
@ hovudstad : m.
  1. By som er sete for regjeringa og sentraladministrasjonen i eit land; største og viktigaste by innanfor eit område.
@ hoværing : m.
  1. (demonym) person fra Hovin i Telemark
@ hryvnja : m.
  1. myntenhet i Ukraina, 1 hryvnja = 100 kopiykas (ukrainsk: 1 hryvnja = 100 kopiykas)
@ hu : /hʉ:/ m.
  1. Uttrykk for uhygge eller ubehag
  2. (Østlandet og Trøndelag) Dialekt for hun / ho.
  3. (i visse uttrykk) det å huske på; ha i sinne
@ hud : m.
  1. (anatomi) menneskets hud
  2. helt dyreskinn
@ hue
  1. (foreldet) tettsittende hodeplagg uten skygge og med bløt eller lett avstivet pull
  2. dialektform av hode/hodet
@ huff
  1. uff!
@ hugd
  1. Perfektum partisipp av hugge
@ hugg : n. & hugga & hugget & huggene
  1. (tellelig) Kraftig slag med en skarp gjenstand, f.eks. øks eller sverd.
  2. (utellelig) Sted i nærheten. Egentlig «område der det er hugget skog».
@ huglar : m.
  1. (demonym) person fra Huglo i Hordaland
@ hugler : m.
  1. (demonym) person fra Huglo i Hordaland
@ hugse
  1. minnast, erindre
@ hukommelse : m.
  1. en persons evne til å huske noe
@ hul & hule
  1. med et tomrom i midten
  2. med en avrundet fordypning
  3. (overf.) uten reelt innhold
  4. (overf.) uten følelser
@ hulder
  1. sagnvesen, kvinneskikkelse med kuhale
@ hule : f.
  1. et naturlig hulrom under jorden eller i berg og fjell som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn
@ hull : n.
  1. åpning
  2. grop
@ hullemaskin
  1. håndholdt innretning til å lage hull i papir, slik at papiret kan settes i ringperm
@ hulmål : n.
  1. måleenhet for måling av volum
  2. målekar som tilsvarer en bestemt størrelse av ovennevnte
@ hulrom : n.
  1. rom omgitt av massivt eller tett materiale på alle eller nesten alle sider og gjerne luftfylt
@ human
  1. menneskelig
  2. menneskevennlig, slik man kan vente av ekte mennesker
@ humanetikk
  1. etikk/morallære som uavhengig av religioner og metafysikk bygger på rasjonell tenkning og vitenskapelig erkjennelse.
@ humle : [ho`mlə] m, f.
  1. (plante) flerårig slyngplante (Humulus lupulus)
  2. tørkede blomster av denne planten, anvendt til ølbrygging
  3. (insekt) slekt av av store, hårete insekter;tilhører familien langtungebier; individ av denne slekten.. (lat. Bombus pascuorum)
@ hummer : [ho´m:ər] m.
  1. (dyr) Krepsdyr i Nephrodidae-familien, normalt rød i fargen, med klør. Ansees som en delikatesse.
  2. (mat, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Matrett der ovenstående dyr er den vesentligste ingrediens.
@ humor : m.
  1. evnen til å oppfatte noe som morsomt. Humor er en mulighet hos mennesker, objekter eller situasjoner til å vekke en følelse av morskap, underholdning, moro og latter hos andre mennesker
@ humoristisk
  1. som kjennetegnes ved humor
@ hun : m.
  1. subjektsform av henne; brukt om person av hunkjønn
  2. om dyr av hunkjønn
  3. om ting, særlig fartøy
  4. (historisk) (demonym) Person med nomadisk stammekultur av sentralasiatisk opprinnelse.
  5. Det ytterste bordet skåret av en tømerstokk
  6. bjørnunge
@ hund : [hun:] m. & hunden
  1. (pattedyr) husdyr i slekt med ulv (lat. Canis lupus familiaris)
@ hundedyr : t.
  1. (dyr) dyr av hundefamilien (Canidæ)
@ hundre
  1. grunntall 100
@ hundrede
  1. ordenstallet til hundre
@ hundrevis
  1. som er flere hundre i tallet
@ hundyr
  1. Feilstaving av hunndyr.
@ hunger : m.
  1. sult
  2. sterk trang til noe; lengsel
@ hunkjønn : n.
  1. (biologi) biologisk kjønn som tilsvarer kvinne hos mennesker
  2. (grammatikk) grammatisk kjønn/genus. Brukes bl.a. på mange substantiv der det ordet betegner har biologisk hunkjønn
@ hunn : m.
  1. dyr av hunkjønn
@ hunndyr
  1. dyr av hunkjønn
@ hurdaling : m. & hurdalinger & hurdalingene
  1. (demonym) person fra Hurdal i Akershus
@ hurdalingane
  1. bestemt flertall av hurdaling
@ hurdalingar
  1. ubestemt flertall av hurdaling
@ hurdalingen
  1. bestemt entall av hurdaling
@ hurdøling : [hu:`rdøliŋ], [hu:´rdøliŋ] m.
  1. (demonym) person fra Hurdal i Akershus
@ huring : m.
  1. (demonym) person fra Hurum i Buskerud
@ hurpe : f.
  1. sur og vanskelig kvinne, gjerne noe eldre
  2. (foreldet) sjuskete, uflidd kvinne, gjerne ikke helt ung
@ hurtig
  1. rask, snar
@ hurtighet : f. & hurtigheta
  1. Egenskapen å være hurtig.
  2. Resultatet av å være hurtig.
@ hurtigmat : m.
  1. mat man kan kjøpe ferdig oppvarmet, typisk pizza, hamburger, kebab osv.
@ hus : [hʉːs], [²hʉːs] n. & huset & husene
  1. bygning
  2. en gruppe som bor sammen, husstand
  3. bosted
  4. beholder
  5. adelig familie, dynasti (hovedsakelig i Europa)
@ husa
  1. bestemt flertall av hus
@ husbåt : m.
  1. Båt innredet slik at man kan bo i den, betegner små båter (ikke skip).
@ husdyr : n. & husdyret
  1. (zoologi) Tamt dyr som mennesker har til nytte el. hygge
@ husedderkopp : m.
  1. (edderkopp) En edderkopp som tilhører familien traktedderkopper. (lat. Tegenaria domestica)
@ husgeråd : m.
  1. nødvendige ting i et hjem, spesielt kjøkkenutstyr
@ husgud : m.
  1. guddom knyttet til et hjem som en verneånd
@ husholdere
  1. (om penger, midler, ressurser etc.) forvalte; økonomisere
@ husholdning : f.
  1. (tellelig) enhet av mennesker som deler bosted og som har et visst ansvar for hverandres forsørgelse
  2. (utellelig) det å gjøre innkjøp, rydde etc., i et hjem
@ husi
  1. bestemt flertall av hus
@ husjomfru : m.
  1. (historisk) kvinne med ansvar for drift av husholdningen på en større gård, under husmor og med andre tjenere under seg igjen
@ huska
  1. bøyningsform av huske
@ huske : f.
  1. apparat eller innretning for å huske, gynge eller vippe i
  2. bevege seg opp og ned, gynge
  3. erindre, minnes
  4. jage
  5. drive hardt fram, påskynde
  6. skjelve eller riste av kulde
@ huskeliste : f.
  1. liste over oppgaver som man ønsker å utføre
@ husket
  1. bøyningsform av huske
@ huslaus
  1. uten noe sted å bo
@ husløs
  1. uten noe sted å bo
@ husmor : f.
  1. hjemmeværende kvinne
@ husrom : n.
  1. plass i huset, mulighet til å besøke eller overnatte
@ husse
  1. bevege seg opp og ned, gynge
@ hva
  1. Hvilken ting, hendelse, omstendighet e.l.: brukt spørrende for å vite spesifisering av identitet, kvantitet, kvalitet etc.
@ hval : m. & hvalen & hvaler & hvalene
  1. (dyr) Stort pattedyr som lever i vann; vitenskapelig navn Cetacea.
@ hvalbåt : m.
  1. Båt brukt til fiske av hval.
@ hvalersokning : m.
  1. (demonym) person fra Hvaler i Østfold
@ hvalku : f.
  1. (hunndyr) hunndyr av hval
@ hvalp & hvalpen
  1. ung hund, valp.
  2. ungt dyr av andre hundelignende dyr (ulv, rev, dingo etc.)
@ hvem
  1. hvilken person
@ hveps & hvepsen
  1. (insekt) Flyvedyktig insekt med brodd som kan stikke, utseendemessig med svarte og gule striper langs bakkroppen. (lat. Hymenoptera).
@ hver
  1. alle i en gruppe, men enkeltvis
@ hverandre
  1. resiprokt pronomen
@ hverdag : m.
  1. Dag hvor alt går som normalt, vanligvis brukt til arbeid eller skole; motsetning til helligdager og fridager.
@ hverdagsglede : m.
  1. Det å bli glad for små, vanlige ting; å sette pris på noe hverdagslig.
@ hverdagskost : m.
  1. mat man spiser når det ikke er fest eller til helgen
  2. (overf., vanligvis i et negativt utsagn) noe man ikke opplever til vanlig
@ hverken
  1. danner sammen med eller en konjunksjon som binder sammen to nektinger
@ hverken fugl eller fisk
  1. noe som er vanskelig å klassifisere
@ hvert
  1. bøyningsform av hver
@ hvertfall
  1. Feilstaving av i hvert fall.
  2. Feilstaving av ihvertfall.
@ hvete : m.
  1. (kornsort, utellelig) Plante i gressfamilien, hvis korn er godt egnet til baking p.g.a. høyt innhold av gluten. (lat. Triticum)
  2. (mat, utellelig) Føde basert på ovenstående kornsort.
@ hvil : m.
  1. en pause; periode med avslapning
@ hvile : f. & hvil
  1. Å unngå strev og aktivitet i en periode.
  2. Å innta sittende eller liggende stilling og slappe helt av uten å sovne.
  3. en periode der man hviler
@ hvilke
  1. Spørreord/relativt pronomen; flertallsform av hvilken (se dette).
@ hvilken
  1. Spørreord, viser til et objekt.
  2. Relativt pronomen, peker på noe.
  3. noe som, viser til en årsak eller et objekt
  4. for en/et, brukt forsterkende
@ hvilket
  1. Spørreord/relativt pronomen; intetkjønnsform av hvilken (se dette).
@ hvine
  1. bevege seg gjennom luften så raskt at en vislende eller susende lyd oppstår
  2. (om vind) blåse så hardt at vinden høres
@ hvirvel
  1. alternativ skrivemåte av virvel
@ hvis
  1. konjunksjon som knyttar saman to ledd der det eine er eit vilkår
  2. om det andre leddet manglar, kan ordet uttrykkje eit ynskje. Samsvarar nokonlunde med om
  3. pronomen som nyttast til å spørja. Samsvarar nokonlunde med kven sin.
  4. (litterært) pronomen som nyttast til å uttrykkja eigedomsforhold. Samsvarar nokonlunde med kven sin.
@ hvis og bare hvis
  1. (matematisk logikk) er ekvivalent med, dersom en ting holder det andre og motsatt; symbol
@ hviske
  1. snakke veldig lavt uten å sette stemmebåndene i svingninger
@ hviss
  1. (matematisk logikk) forkortelse for hvis og bare hvis.
  2. Feilstaving av hvis.
@ hvit : [vi:t]
  1. (farge) som reflekter like mengder av alle frekvenser av synlig lys, med samme fargen som snø.
  2. (spill) Om spillbrikker med lys farge, oftest med sort som motsats.
  3. (farge) forholdsvis lys eller blek farge.
  4. (antropologi) Om hudfargen på mennesker av europeisk avstamning (den kaukasoide rase).
  5. (økonomi) Om transaksjoner el.l. som ikke innebærer skatteunndragelser eller annen økonomisk kriminalitet.
  6. Uskyldig, ren.
@ hvit løgn : f.
  1. (idiomatisk) En bevisst usann fremstilling som ikke utgjør noen skade eller er ment å fremme fordelaktige resultater.
@ hviterusser : m.
  1. (demonym) person fra Hviterussland
@ hviterussisk : m.
  1. (språk, utellelig) Et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Øst-Europa og er offisielt språk i Belarus og i noen fylker i Polen.
@ hvitkinngås : f.
  1. en kystbunden, våtmarkstilknyttet sjøfugl i familien gjess. (lat. Branta leucopsis)
@ hvitløk : m.
  1. (botanikk, tellelig) Urteplante av arten Allium sativum.
  2. (botanikk, matlaging, utellelig) Knust eller finnhakket masse av ovenstående plante. Brukes både i matlaging for å gi smak og i en viss grad også som medisin.
@ hvitpelikan : m.
  1. (fugl) en fugl i pelikanfamilien (lat. Pelecanus onocrotalus)
@ hvitveis : m.
  1. (botanikk) Flerårig urt i soleiefamilien. Lat: Anemone nemorosa
@ hvor
  1. i spørsmål, hvilket sted
  2. i spørsmål, i hvilken grad eller mengde
@ hvordan
  1. på kva slags vis
@ hvordan det
  1. (som del av et svar) hvorfor spør du (eller ev. noen andre) om det?
@ hvorfor
  1. av hvilken årsak
@ hvorledes
  1. på kva slags vis
@ hvorvidt
  1. om,; i hvilken grad
@ hybelkanin : m.
  1. Støv som samler seg i dotter på gulv.
@ hyblifisering : f.
  1. det å omgjøre eiendomsmasse til hybler, både om lovlig og ulovlig konvertering av boligarealer til utleibare hybler
@ hybridkabel : m.
  1. elektrisk kabel i stand til å frakte strøm i begge retninger
  2. elektrisk kabel som kan kombinere ulike ledere i én og samme kappe
@ hybridord : n.
  1. (lingvistikk) et ord som etymologisk har (minst) én del utledet fra ett språk og (minst) én annen del fra et annet språk
@ hybris : [hy:´bris] m.
  1. (utellelig) menneskelig overmot
@ hydrogen : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol H.
@ hydrokarbon : n.
  1. (kjemi) Kjemisk forbindelse bestående av hydrogen og karbon.
@ hydrolyse : m.
  1. En reaksjon hvor en kjemisk forbindelse spaltes ved innvirkning av vann.
@ hygge : m.
  1. God stemning, det at man har det koselig, hyggelig.
  2. å kose seg, ha det fint
@ hyggelig
  1. om stemning: koselig, som innebærer hygge
  2. om person: snill, god, som gjør det koselig rundt seg
@ hygiene : m.
  1. (utellelig) vedlikeholdet av sunne vaner
  2. renhet
@ hyle
  1. å ule som en ulv
  2. å skrike høyt og langvarig, gråte, sutre
@ hylle : f.
  1. tilnærma vannrett formasjon der ting kan ligge uten å ramle av.
    1. (møbel) møbel for å oppbevare ting, for eksempel bøker
    2. formasjon i bratt natur
  2. prise, uttrykke begeistring eller beundring for noen eller noe
@ hyllestadsokning : m.
  1. (demonym) person fra Hyllestad i Sogn og Fjordane
@ hyllevarmer : m.
  1. produkt som selger dårlig, som blir stående i hyllene uten å bli solgt
@ hymen : m.
  1. (anatomi) ekteskap
  2. (utellelig) skjedekrans; «jomfruhinne», «møydom», «møydomshinne»
@ hymne
  1. sang sunget for å tilbe eller prise
@ hyper
  1. om person: oppgira, frenetisk
@ hyper-
  1. Forstavelse som betyr «overskudd av», overflod eller at noe er «ekstra mye», som f.eks. i hyperaktiv.
@ hyperbol : m.
  1. overdrivelse som litterært virkemiddel
@ hyperkorreksjon : m.
  1. et språklig fenomen som opptrer når en person feilaktig korrigerer noe som allerede var riktig, og dermed skaper en feil.
@ hyperonym : [hypərony:´m] n.
  1. (lingvistikk) overordnet gruppe eller begrep som et ord kan betegne
@ hyperplasi : m.
  1. (biologi) at en muskel eller et organ blir større, som et resultat av at antall celler øker
@ hypertrofi : m.
  1. (biologi) det at en muskel eller et organ øker i størrelse som resultat av at cellene den/det består av blir større
@ hyperventilere
  1. å puste veldig raskt
@ hypo-
  1. Forstavelse som betyr «underskudd av» eller underlegen, som f.eks. i hypoglykemi.
@ hypotese : m.
  1. En mulig forklaring, hva man tror om noe før det er undersøkt.
@ hyppig
  1. med kort tid mellom
  2. vanlig
@ hyppighet : f. & hyppigheta
  1. Egenskapen å forekomme hyppig.
  2. Resultatet av hyppig forekomst.
@ hytte : [hy`t:ə] f.
  1. (arkitektur) en bygning oppført for å brukes som fritidsbolig eller feriebolig; opprinnelig om noe ganske enkelt
  2. (sjøfart) overbygning på skip eller noe større båt, til bruk for mannskap
  3. true ved å heve og eventuelt riste med knyttneven eller gjenstand
@ håbrann : [hå:´bran] m.
  1. (fisk) Utbredt, utrydningstruet haiart. Lat: Lamna nasus.
@ håkjerring : [hå:´çæriŋ] f.
  1. (fisk) Arktisk hai. Kan bli over ett tonn tung. (lat. Somniosus microcephalus)
@ hån : m.
  1. uttrykt forakt
@ hånd : f. & hånden
  1. (anatomi) kroppsdel ved enden av underarmen som gjør mennesker og aper i stand til å gripe
  2. side
  3. (kortspill) kortene en spiller sitter med
@ håndball : m.
  1. (sport, utellelig) Ballidrett hvor ballen blir kastet med hendene.
  2. (sport, tellelig) Ballen som benyttes i denne idrett.
@ håndflate : f.
  1. (anatomi) Innsiden av den menneskelige hånd.
@ håndgemeng : n.
  1. slåsskamp
@ håndkle : n.
  1. Stykke tøy primært brukt til tørking.
@ håndkrem : m.
  1. fuktighetskrem spesielt beregnet til hendene
@ håndlaga
  1. som er laget for hånd
@ håndlagd
  1. som er laget for hånd
@ håndlaget
  1. som er laget for hånd
@ håndsprit
  1. væske for desinfisering av hendene
@ håndtere : [hånte:´rə]
  1. behandle noe ved å bruke det riktig
  2. arbeide med
@ håndverk : n.
  1. arbeid utført med hendene eller ved hjelp av verktøy som betjenes med disse
@ håndverker : m.
  1. en (faglært) person som utfører arbeid med hendene. F.eks elektriker eller rørlegger.
@ håp : n.
  1. tro på /forventning om at noe ønsket skal inntreffe.
  2. person det stilles store forventninger til.
@ håpe
  1. ønske noe, med noe tro for at det skal kunne skje
@ håpløs
  1. som ikke gir grunn til håp (f.eks. om et godt resultat)
@ håpløsning : f.
  1. (foreldet) en løsning som dukker opp i siste øyeblikk, ofte dømt til å mislykkes.
@ hår : n. & hårene
  1. (tellelig) (anatomi) Trådliknende utvekster på kroppen til mennesker og andre pattedyr
  2. (utellelig) hele mengden av hodehår hos et menneske
  3. Liknende utvekster hos andre organismer
@ hårbøyle : m.
  1. Hårpynt, bøyle til å feste foran i håret for å holde håret unna ansiktet.
@ hårsbredd : m.
  1. en ekstremt liten avstand (mellom noe og noe annet)
@ hårstrikk : m.
  1. strikk for å holde hår oppe
@ hårsår
  1. som lett får smerter dersom noen drar en i håret
  2. (overf.) nærtagende; som blir lett fornærmet
@ hæ
  1. (med fallende tonehøyde) Interjeksjon som brukes for å uttrykke underholdning eller overraskelse.
  2. (med stigende tonehøyde) Interjeksjon som brukes for å uttrykke tvil eller misforståelse.
@ hægdøl : m.
  1. (demonym) person fra Hægeland i Vest-Agder
@ hæl : m.
  1. (anatomi) den bakerste delen av foten
  2. (klesplagg) den (ofte oppbygde) delen av en sko som sitter under foten
  3. (klesplagg) den delen av en sokk som plasseres under hælen
@ hær : m. & hæren
  1. Et lands stridskrefter som kjemper til lands.
  2. Et lands samlede væpnede styrker.
  3. Et stort antall av noe.
@ høflighet : f.
  1. (oftest i flertall) Frase uttalt for å vise respekt overfor en annen person.
  2. Egenskapen å være høflig
  3. Resultatet av å være høflig.
@ høg & høge & høgare & høgast & høgere & høgest & høgaste
  1. langt fra jordens overflate
  2. stor av vekst
  3. med mye volum
  4. (musikk) høyt på en toneskala
@ høgferdig
  1. som anser seg selv å ha en høy posisjon, anser seg selv som bedre enn andre
@ høk over høk
  1. at noen kives om å være best, fremst eller øverst
@ høker : m.
  1. (om eldre forhold) kjøpmann med begrensede rettigheter
@ hølja
  1. -a infinitiv av hølje
  2. Preteritum av hølje
  3. Perfektum partisipp av hølje
@ hølje : f. & høljar & høljet
  1. (om regn, eller i overført betydning) styrte ned i strie strømmer, regne kraftig, pøse
  2. Lavere parti i en nedbørsmyr
@ høljer
  1. Presens av hølje
@ høljeregne
  1. regne kraftig
@ høljregne
  1. regne kraftig
@ høne : f.
  1. Hunnfugl (betegnelse for hunnkjønnet hos de fleste fuglearter).
  2. Hunnfugl hos hønsefuglarten Gallus gallus, den vanligste fuglen blant gårdsdyr.
  3. Folkelig betegnelse på det kvinnelige kjønnsorgan.
@ hønemor : f.
  1. høne med kyllinger
  2. mor som er i overkant påpasselig, som overbeskytter barna sine
@ høns : p.
  1. massebetegnelse på både hunner og hanner av tamme fugler brukt til egg- og kjøttproduksjon, vanligvis om Gallus gallus domesticus, en domestisert utgave av arten jungelhøne
  2. andre fugleslag som likner ovenstående
@ høre & hør & hørt & hørde & hører & hørte
  1. ta i mot informasjon med øret
  2. bli gjort kjent med
  3. gjøre som noen sier, følge en beskjed eller bønn
  4. I visse uttrykk og sammensetninger; passe inn, ha en plass sammen.
@ høre hjemme
  1. ha sitt hjem
  2. (overf.) være passende
@ høre med til historien
  1. være en viktig del av en fortelling, narrativ el.l.
@ høreapparat : n.
  1. elektrisk innretning som plasseres i eller bak øret for å gi forsterkning av omgivelseslyder til en person som har nedsatt hørsel
@ høres
  1. resiprok form av høre
  2. passivform av høre
@ hørtes
  1. resiprok form av høre (preteritum)
  2. passivform av høre (preteritum)
@ høst : m.
  1. en av de fire årstidene, mellom sommer og vinter
  2. avling
@ høstdag : m.
  1. dag om høsten
@ høste
  1. om arbeid med jorda; samle inn avling eller lignende
  2. (overført) få igjen for tidligere arbeid; se resultater av
@ høstes
  1. bli høst, vise tegn til overgang fra sommer til høst
  2. bøyningsform av høste
@ høstferie : m.
  1. ferie om høsten
@ høstfiske : n.
  1. fiske utført på høsten
@ høstnatt : f.
  1. natt om høsten
@ høstvær : n.
  1. været om høsten
@ høvding : m.
  1. Leder for folkegruppe
  2. (overført) Viktigste person innenfor en kultursjanger eller subkultur
  3. (uformelt) Tusenlapp, tusenkroneseddel
@ høve : n.
  1. en konstellasjon av dagligdagse variable som åpner et handlingsrom på et tidspunkt; anledning,
  2. noe satt opp mot, eller sett i samband med noe annet
  3. noe som bare faller seg slik, en situasjon uten vesentlig årsak; tilfeldighet
  4. at det høver, passer
  5. være av rett form eller størrelse, ha et mål som egner seg til en særlig bruk; passe
  6. være korrekt, være i tråd med sosiale normer
  7. inntreffe uten spesiell årsak; gå seg til
@ høvel : m.
  1. redskap som brukes til å skjære av spon med kontrollerbar tykkelse av et materiale
@ høy : n. & høye & høyere & høyest
  1. langt fra jordens overflate
  2. stor av vekst
  3. med mye volum
  4. (musikk) høyt på en toneskala
  5. tørket gress og andre engvekster, brukes til dyrefor
@ høy og mørk
  1. (spøkef.) selvsikker; med stor tro på egen fullkommenhet
@ høyangring : m.
  1. (demonym) person fra Høyanger i Sogn og Fjordane
@ høyde : m.
  1. Måling av avstanden fra nederst til øverst av noe som er oppreist, oppgitt i målenheter for lengde.
  2. Område som er litt høyere enn omkringliggende områder, liten ås.
@ høydeskrekk : m.
  1. det å være redd for høyder, for å være i en posisjon høyt over bakken
@ høyere makt
  1. (ofte i flertall) noe overnaturlig, en gud, ånd eller annen makt som man ikke konkret kan se eller forstå, men som har makt til å endre noe
@ høykant : m.
  1. Posisjon der noe er satt eller plassert vertikalt, med den korteste eller minste siden nedover.
  2. (overført) Sinnstilstand hvor man lett blir forstyrret.
@ høylandet
  1. bestemt entall av høyland
@ høylys : n.
  1. midt på dagen, periode med mye lys; på et tidspunkt der sola står høyt
  2. (fotografi) lyseste del av bildet i en tonerekke eller toneskala
@ høylytt
  1. som kan høres tydelig
  2. med høy lyd; på en høylytt (adj.) måte
@ høyre
  1. retning mot øst hvis stående mot nord, motsatt av venstre
  2. taka i mot informasjon med øret
@ høyrefolk : m.
  1. personer som støtter opp om, er medlem av og/eller stemmer på partiet Høyre
@ høyrekvinne : f.
  1. kvinne som støtter opp om, er medlem av og/eller stemmer på partiet Høyre
@ høyremann : m.
  1. mann som støtter opp om, er medlem av og/eller stemmer på partiet Høyre
@ høyretast : m.
  1. tast på tastatur som peker mot høyre
@ høyrygg : m.
  1. (matlaging, utellelig) bestemt stykningsdel på storfekjøtt etter norsk storfepartering; ryggstykke på høyde med skulderbladene
@ høyslette : f.
  1. (geografi) større, høytliggende, jevne flater i et landskap, der de relative høydeforskjellene er små.
@ høytaler
  1. Apparat som forsterker et lydsignal, gjør lyden høyere.
@ høytidelig
  1. med alvor og uten ironi; pompøst.
  2. som har med høytid å gjøre
@ høytidelighet : f.
  1. (utellelig) Det å være høytidelig.
  2. (tellelig) Høytidelig arrangement for å markere en bestemt begivenhet.
@ høytravende
  1. Feilstaving av høyttravende.
@ høyttravende
  1. svulstig
@ høyvelbårenhet : f.
  1. (om tidligere forhold, nå mest spøkef.) tiltaleform for noen av høyere byrd, i Norge brukt om katolske biskoper fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet
@ i : m.
  1. Å vere i noko vil seie å ha dette rundt seg, og vere omslutta av det.
  2. i kan også tyde å gå over i ein tilstand der ein er omslutta av noko.
  3. om tilstand og sinnsstemning.
  4. relatert til noe
  5. om plass
  6. om form, materiale
  7. om tid.
  8. språklyden
  9. bokstaven, grafemet
@ i adams drakt
  1. (om menn) naken, uten klær
@ i alle fall
  1. til tross for andre, mindre ting; hvis man fokuserer på det viktige
@ i beste velgående
  1. (ofte om person noen kan ha formodet å være død) i full aktivitet; på ingen måte død
@ i bunn og grunn
  1. dypest sett; fundamentalt
@ i dag
  1. nåværende dag
  2. i disse tider, nå for tiden
@ i det
  1. i samme øyeblikk som
@ i det fjerne
  1. langt unna, langt fra der en selv står
@ i det grønne
  1. utendørs, i naturen
@ i det store og hele
  1. generelt, stort sett
@ i forhold til
  1. sammenlignet med
@ i gang
  1. som er i bevegelse, virksomhet
@ i grevens tid
  1. helt i siste liten; like før det er for sent
@ i grunnen
  1. egentlig, når alt kommer til alt; slik det er til tross for eventuelle mindre misforståelser
@ i henhold til
  1. som er i overensstemmelse med, følger gitte premisser; forkortet iht.
@ i hjel
  1. til døde
@ i hvert fall
  1. i alle fall, i det minste
@ i høyden
  1. maksimalt
@ i korthet
  1. Sagt med få ord; det å være kortfattet
@ i løpet av
  1. innenfor et visst tidsrom
@ i mellomtiden
  1. imens
@ i morgen
  1. Neste dag, dagen etter i dag.
@ i morges
  1. (tid) i dag tidlig, den morgenen som var
@ i morra
  1. dagen etter i dag; dialekt for i morgen
@ i motsetning til
  1. til forskjell fra
@ i mårå
  1. dagen etter i dag; dialekt for i morgen
@ i mørket er alle katter grå
  1. I mørket er fysisk utseende uviktig.
@ i noens bok
  1. etter noens mening, slik noen ser det
@ i og for seg
  1. i virkeligheten; innerst inne
  2. (dagligtale) brukt for å nedtone en betydning eller innrømme noe
@ i seng med fienden
  1. inngå en allianse med fienden
  2. (overført) alliere seg med en konkurrent, en motstander eller noen det ikke forventes at en skal ha omgang med
@ i sitt ansikts sved
  1. med stor møye
@ i stad
  1. for litt siden, nylig
@ i sted
  1. for litt siden, nylig
  2. om litt, snart
@ i stedet
  1. til erstatning
@ i stedet for
  1. til erstatning for
@ i så fall
  1. hvis det er slik
@ i-landsproblem : n.
  1. problem som kun regnes som et problem i i-land; problem som virker latterlig i fattigere land
@ iatrofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for leger.
@ iatrogen
  1. (medisin) forårsaket av behandler (lege) eller av dennes tiltak; oftest om sykdommer og plager hos en pasient
@ ibenholt : mn.
  1. verdifull tresort.
@ iblant
  1. noen ganger, ikke alltid
  2. blant
@ iboende
  1. som er en fast egenskap ved noe eller noen; som ligger i en tings eller persons natur
@ idag
  1. nåværende dag
  2. i disse tider, nå for tiden
@ idel
  1. (spøkef., alderdommelig) bare, ren og skjær
@ identifiserbar
  1. som kan identifiseres, som man kan kjenne igjen eller angi kjent identitet for
@ ideogram
  1. et skrifttegn for et helt begrep, det vil si et ord eller en idé
@ idet
  1. På samme tid, i samme øyeblikk.
@ idiom : n. & idiomer & idiomene
  1. et fast uttrykk eller en vending som ofte er særegen for et språk
@ idiomatisk
  1. Som viser til et idiom.
  2. Som er særegent for et språk.
@ idiot : m.
  1. dum person
  2. (medisin, foreldet) Person som lider av idioti; psykisk utviklingshemmet; person med IQ under 35
  3. (kortspill) Enkelt kortspill.
@ idiotsikker
  1. Som er så sikkert og nøye planlagt at ingen kan mislykkes med det.
@ ido
  1. Politisk planspråk.
@ idyll : m.
  1. tilstand preget av ro og harmoni, ofte knyttet til det naturlige eller landlige
  2. dikt som skildrer dette; tekst om det gode, enkle og landlige
@ idyllisk
  1. preget av idyll; naturlig fredelig og harmonisk, ofte knyttet til det landlige
  2. som har med idyller å gjøre
@ idé : m.
  1. Et hvilket som helst resultat av hjerneaktivitet, en tanke; en måte å tenke på.
  2. En oppfattelse i hodet av at noe kan/bør gjøres; en plan for å gjøre noe, en intensjon.
@ idédugnad : m.
  1. tankemyldring; møte der man forsøker å komme frem til en løsning eller konsept ved at de tilstedeværende impulsivt kommer frem med idéer
@ ifølge
  1. uttrykk som angir opplysningers kilde eller hjemmelsesmann
@ igjen
  1. tilbake, nok en gang, på ny
  2. brukt for å angi at noe er latt igjen
@ igle : [i`glə] mf.
  1. Klasse av leddormer, Hirudinea
  2. Innpåsliten person
@ iherdig
  1. {potet|språk=no}}
@ iht.
  1. Forkortelse for i henhold til.
@ ihvertfall
  1. i alle fall
  2. som et minimum, i det minste
@ ikke
  1. (setningsadverb) benektelse; alt annet enn; ei; ingenlunde
@ ikke bare bare
  1. Ikke så lett, ikke så enkelt; ikke en enkel sak.
@ ikke bare-bare
  1. Ikke så lett, ikke så enkelt; ikke en enkel sak.
@ ikke desto mindre
  1. likevel, tross alt, dessuaktet
@ ikke la seg be to ganger
  1. (idiomatisk) å utnytte enhver mulighet som byr seg uten å vente på en eventuell ny mulighet senere
@ ikke la seg vippe av pinnen
  1. å ikke la seg bringe ut av fatning, å ikke la seg forvirre
@ ikke sant
  1. Bekreftelse på et utsagn eller spørsmål
@ ikke-lineær
  1. (matematikk) som ikke er eller forholder seg til noe lineært, ikke følger en rett linje
@ ikke-røyker : m.
  1. person som ikke røyker, spesielt om sigaretter
@ ikke-tom
  1. (mengdelære) En mengde som inneholder minst ett element.
@ ikkeangrepspakt : m.
  1. en diplomatisk avtale mellom to militære parter om at de gjensidig ikke skal gå inn i væpnet konflikt med hverandre
@ ikkeno
  1. ingenting
@ ikketom
  1. (mengdelære) En mengde som inneholder minst ett element.
@ ikkje
  1. (setningsadverb) nekting; alt anna enn. Brukt til å nekte for noko.
@ ikkje berre berre
  1. Ikkje så lett, ikkje så enkelt; ikkje ei enkel sak.
@ ikkje berre-berre
  1. Ikkje så lett, ikkje så enkelt; ikkje ei enkel sak.
@ ikkun
  1. (foreldet, spøkef.) bare; kun
@ ikon : nm.
  1. et religiøst maleri i kristendommen, vanligvis utført på tre
  2. et lite bilde eller symbol i et datasystem
@ ikt : f.
  1. Forkorting for omgrepet informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
  2. gikt
@ iktyologi : m.
  1. Læren om fisker.
@ ild : m.
  1. energi frigjort ved lys og varme i form av flammer
@ ilddåp : m.
  1. en begynnelse som er spesielt vanskelig eller strevsom
@ ildfast
  1. (matlaging, om former, fat etc.) som tåler høy nok varme til å settes i en stekeovn på høy varme
@ ildflue : f.
  1. (insekt) en gruppe av biller som har fått sitt navn ettersom de er istand til å frembringe lys
@ ildsjel : m.
  1. person som brenner for noe, har gått langt i det å gjøre en innsats for noe
@ ildsted : n.
  1. innretning der kontrollert ild kan gjøres opp til ulike formål: oppvarming, matlaging, belysning og annet
@ ildtilbeder : m.
  1. person som tilber ilden som en guddom
@ ile : f. & il
  1. skynde seg
  2. vannutspring
@ ille
  1. dårlig, fælt, stygg; som ikke er bra
  2. På en dårlig måte
  3. (gammeldags, bortsett fra i faste uttrykk)fiendtlig
  4. voldsomt
  5. uheldig
  6. som fremkaller ubehagelige sanseinntrykk
  7. (dialekt, Østfold) veldig
@ illegalist : m.
  1. person som oppholder seg i et land under falsk identitet som assimilerer seg der og bedriver etterretningsvirksomhet som ikke nødvendigvis er straffbart i seg selv, spesielt om en som arbeider for en fremmed makt
  2. (om norske forhold under den andre verdenskrig) person som deltar i illegal virksomhet
@ illojal
  1. Skriv definisjonen her
@ illyngofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for å se ned.
@ imaginær
  1. som man kun forestiller seg, som ikke finnes fysisk
  2. (matematikk) del av et komplekst tall, komponent som dannes ved å multiplisere med i
@ imellom
  1. mellom
  2. av og til
@ imens
  1. mens noe annet skjer
@ imidlertid
  1. brukes for å angi en viss motsetning mellom det nettopp sagte og det følgende
@ imitere
  1. Å herme etter noen eller noe
@ immanent
  1. (filosofi) som har sitt opphav upåvirket av ytre påvirkninger
@ imorgen
  1. Neste dag, dagen etter i dag.
@ imot
  1. mot, i møte med, i motsatt retning
  2. i opposisjon til
@ imperativ : n.
  1. Som angir påbud, angir bydende kontekst.
  2. (grammatikk) Som er relatert til grammatisk imperativ, imperativform av et verb.
  3. (programmering) Som bruker paradigmer basert på endring av variabler; bygger et program ved hjelp av tilstandsendringer.
  4. (filosofi) moralsk påbud, bestemmelse man moralsk sett bør følge
  5. (grammatikk) bydeform av et verb, angir påbud eller ønske
@ imperativt språk
  1. (programmering) språk som bruker paradigmer fra imperativ programmering
@ imperium : n.
  1. En stormakt, en stad som har kontroll over andre land.
@ implementere
  1. sette i verk, få til å verke, i motsetnad til å konstruere eller designe
@ implementering : f.
  1. Det å implementere; det å gjennomføre et konsept.
@ implikasjon : m.
  1. (matematikk) En logisk påstand som angir at én påstand leder til noe annet.
@ imponerende
  1. som imponerer, som gir et dypt positivt inntrykk
@ improvisere
  1. (kunst) å finne på ting å gjøre videre mens man holder på med det.
  2. frembringe ut fra det man har til rådighet
@ imøtekommenhet : f.
  1. Egenskapen å være imøtekommende.
  2. Resultatet av å være imøtekommende.
@ in
  1. moderne, på moten
@ in vitro
  1. I kunstige omgivelser, utenfor en levende organisme.
@ indar : m.
  1. (demonym) Person fra India.
@ indeks : m.
  1. en liste over noe, for eksempel over viktige begreper eller en innholdsfortegnelse
  2. en identitet som (unikt) angir et element i en samling
  3. (matematikk) et element i en indeksmengde, som brukes til å navngi eller ordne elementer i en annen mengde
  4. (astronomi) merke på et måleinstrument
  5. (økonomi) tall regnet ut fra en rekke variabler, angir relative måter å sammenligne ulike grupper på
@ inder : m.
  1. (demonym) Person fra India.
@ inderlig
  1. oppriktig, ment av hjertet
  2. Forsterkende; absolutt, i stor grad.
@ inderlighet : f. & inderligheta
  1. Egenskapen å være inderlig.
  2. Resultatet av å være inderlig.
@ indianer : m.
  1. (demonym) Person fra urbefolkningen i Nord- og Sør-Amerika; de som bodde der før den europeiske oppdagelsen, samt etterkommerne av disse.
@ indikasjon : m.
  1. noe som indikerer noe, angir med en viss usikkerhet
@ individ : n.
  1. en enkelt person
  2. (biologi) en enkelt organisme
@ indoeuropeistikk : m.
  1. (lingvistikk, utellelig) fagfelt innenfor lingvistikken som omhandler de indoeuropeiske språkene
@ indoktrinering : f.
  1. forsøk, gjerne vellykket sådan, på å pådytte noen en bestemt holdning eller mening ved langvarig, intens eller systematisk påvirkning
@ indolent : [indole´nt]
  1. Lat, likegyldig.
@ indologi : m.
  1. (lingvistikk, historie, utellelig) det vitenskapelige studiet av Indias historie, språk og kulturer
@ indonesisk : mn.
  1. som har med Indonesia, indonesere eller språket indonesisk å gjøre
  2. (språk) et austronesisk språk som er det offisielle språket i Indonesia
@ indre : n.
  1. Som befinner seg fysisk innvendig eller lengre inn enn noe, i forhold til en overflate eller et referanseobjekt.
  2. Som omfatter sjelslivet; om tanker og vår bevissthet. I religiøs betydning; om sjelen.
  3. (matematikk) Om punkter; punkt slik at en åpen mengde rundt det også er en del av samme mengde.
  4. Det som er innvendig eller lengre inn enn noe.
  5. (psykologi, religion) Del av sjelslivet; tanker og følelser. I religiøs betydning; det åndelige (i motsetning til den fysiske verden).
  6. (matematikk) I et topologisk rom; alle punkter som ligger i en mengde, men ikke på kanten eller randen av mengden.
@ indrefilet : m.
  1. (matlaging, utellelig) Den møreste stykningsdelen av kjøttfe og vilt. Utgjøres av muskelen psoas major (store lendemuskel) som forbinder ryggsøylen og lårbenet.
  2. (overført) Det fineste området av noe
@ indrejustis : m.
  1. (utellelig) regler, ofte uformelle, internt i en gruppe som regulerer hvor langt man er villig til å gå for å oppnå et mål
@ induksjon : m.
  1. (fysikk) metode for å generere spenning ved hjelp av et variabelt magnetfelt
  2. (matematikk) matematisk metode å trekke logiske slutninger ved hjelp av abstrakte skritt fra n til n+1
  3. (filosofi) logisk metode for å trekke allmenne slutninger på grunnlag av spesielle betraktninger
@ induksjonsbevis : n.
  1. (matematikk) bevis der man benytter induksjon for å begrunne hvorfor noe er sant; man beviser at noe holder for et tilfelle (f.eks. for n=1) og deretter at det derfor holder for alle etterfølgende tilfeller (gitt at det holder for n, at det også holder for n+1).
@ industri : m.
  1. (tellelig) Forretninger opptatt med gods og varer, i motsetning til service og tjenester.
  2. (utellelig) Forretninger av samme type, sett på som ett.
@ industrialisere & industrialiser
  1. (om et land) Å utvikle industri; å bli industriell.
  2. (om et produkt) Å fabrikere i industriell skala eller etter industrielle metoder.
  3. (om en prosess) Å organisere etter industrielle linjer.
@ industriherre : m.
  1. (yrke) En som har store eierinteresser i og innflytelse over store industribedrifter
@ industrileder : m.
  1. (yrke) En som har en sentral lederstilling i en eller flere industribedrifter, men som motsatt en industriherre ikke nødvendigvis har eierinteresser i dem.
@ infantil
  1. barnslig
@ infeksjonsfatalitet : m.
  1. (medisin) sannsynligheten for å dø av en gitt infeksjon man har pådratt seg
@ infektert
  1. infisert, smittet
@ infiks : n.
  1. et affiks som settes inn mellom fonemer i et morfem
@ inflasjon : m.
  1. (økonomi) en situasjon der et land eller en økonomi opplever økte priser og økte lønninger, uavhengig av økonomisk vekst
@ inflytelse
  1. Feilstaving av innflytelse.
@ info : m.
  1. kortord, litt uhøytidlig forkortelse av informasjon
@ informasjon : m.
  1. Opplysninger om et emne, delbar kunnskap.
@ informasjonskompetanse : m.
  1. (medievitskap og bibliotekfag, utellelig) Erkjenninga av at du har eit informasjonsbehov, evna til å vite når og kva slags informasjon du treng, og kunnskapen om korleis du finn, evaluerer og nyttar informasjon av alle slag.
@ informasjonsrådgiver : m.
  1. Person som har som yrke å gi andre råd om hvordan håndtere eller påvirke media.
@ informator : m.
  1. mannlig privatlærer/huslærer
@ inga
  1. bøyningsform av ingen
@ ingen
  1. Ikke noe/noen, ikke en
@ ingeniør : m.
  1. er en person som er utdannet innen tekniske fag eller på annen måte har spesiell kunnskap innen teknikk
@ ingenlunde
  1. (nå sjelden) slett ikke, overhodet ikke, på ingen måte
@ ingenting : n.
  1. Ikke noe som helst
  2. (utellelig) Tilstand av ikke-eksistens, fravær av eksistens eller substans; vakum
@ ingrediens : m.
  1. Komponent i noe, spesielt i bakverk.
@ ingress : m.
  1. kort sammenfatning i begynnelsen av en artikkel eller et kapittel
@ inhabil
  1. upålitelig, som ikke er nøytral. Uttrykket brukes ofte om en person som skal ta en avgjørelse i et offentlig verv, samtidig som vedkommende har private eierinteresser som vil påvirkes av avgjørelsen.
  2. (alderdommelig) uskikket; inkompetent, udugelig
@ inhalere
  1. puste inn; suge luft, tobakksrøyk el.l. ned i lungene,
@ inhibisjon : m.
  1. (psykologi) psykologisk instilling som legger føringer på ens handlemønster: en hemning
@ initialord : n.
  1. ord som er laget av initialer
@ initiativ : n.
  1. begynnelse eller handling som setter en rekke begivenheter eller aktiviteter i gang
  2. evne til å igangsette noe
@ injektiv
  1. (matematikk) Om en funksjon, der hvert element avbildes unikt til en annen verdi eller annet element (to ulike elementer kan ikke avbildes til samme verdi)
@ inkje
  1. bøyningsform av ingen
@ inkoativ
  1. (språkvitenskap, om en verbalhandling) begynnende
@ inkonsekvent
  1. Som ikke er konsekvent.
@ inkontinens : m.
  1. (sykdom) lidelse som innebærer at en pasient ikke holder på sin urin
@ inkontinent
  1. (om person) som ikke holder på sin urin
@ inkurie : m.
  1. feil som skuldast aktløyse
@ inkvisisjon : m.
  1. rettslig undersøkelse, eller forhør, av formodede kjettere
@ inn
  1. om bevegelse mot eller til det indre av noe (også overført)
  2. om noe som begrenser
@ inn-
  1. med retning inn / innover
@ innadvendt
  1. Innesluttet, tenkende eller grublende.
  2. Som tenker over ting før en snakker.
  3. Som nyter eget selskap eller klarer å tilbringe tid for seg selv.
@ innafor
  1. alternativ skrivemåte av innenfor
  2. (Vestfold og Telemark, spøkef.) Oslo i bred forstand
@ innanfor
  1. alternativ skrivemåte av innenfor
@ innavl : m.
  1. avl mellom medlemmer av en relativt liten populasjon, særlig en populasjon der de fleste medlemmer er i slekt med hverandre.
@ innbilning : f.
  1. det man innbiller seg, det man tenker seg eller som (bare) finnes i ens egen fantasi
@ innbyggar : m. & innbyggarar & innbyggaren & innbyggarane
  1. ein person som bur i eit visst område
@ innbygger : m. & innbyggere & innbyggeren & innbyggerne
  1. en person som bor i et bestemt område
@ innbyggjar : m. & innbyggjarar & innbyggjaren & innbyggjarane
  1. ein person som bur i eit visst område
@ innbyrdes
  1. Som har med hverandre å gjøre, noe som angår to eller flere avgrensede elementer.
@ innbytterpuls : m.
  1. (sport) temperamentet og nervøsiteten en innbyttet spiller kan oppleve når han eller hun kommer innpå i en kamp med høy intensitet
@ inne
  1. Som befinner seg innenfor noe.
  2. Som befinner seg i huset eller på kontoret sitt; som ikke er ute.
@ inneforstått
  1. Feilstaving av innforstått.
@ innen
  1. før
  2. på innsiden av, innenfor
@ innenfor
  1. på innsiden av noe
  2. til innsiden av noe
  3. som er på innsiden av noe
  4. som er allment akseptert, greit
@ innerlomme : f.
  1. lomme på innsiden av et plagg, fortrinnsvis om jakke eller frakk
@ innertier : m.
  1. (sport) et skudd på blink som treffer i den innerste av to sirkler
  2. (overf.) noe veldig godt gjort
@ innestemme
  1. (spøkef., eller overfor barn) så lav stemme det passer å bruke innendørs - dvs. at man f.eks. ikke roper
@ innestå
  1. Gi (personlig) trygghet, forsikring eller garanti
@ innett
  1. så sint at man nesten ikke klarer å beherske seg
  2. fanatisk; sammenbitt
  3. sammenbitt
@ innfarkt
  1. Feilstaving av infarkt.
@ innfatning : f.
  1. noe som rammer inn noe
@ innflytelse : m.
  1. faktor eller element som kan påvirke eller endre noe
@ innforlive
  1. oppta (ell. samle) i en større helhet
@ innforstått
  1. som har erklært seg enig i noe
@ innføre
  1. kjøpe fra utlandet og få brakt inn i landet, importere
  2. ta i bruk
  3. gi kunnskap om, undervise
@ inngang : m.
  1. passasje man går for å komme inn
  2. begynnelsen på noe
@ inngangsnavn : n.
  1. (edb) navn som identifiserer et inngangspunkt
@ inngripende
  1. som endrer noe i betydelig grad (og har vidtrekkende konsekvenser)
@ innhalere
  1. Feilstaving av inhalere.
@ innhegning : f.
  1. det å hegne inn noe
  2. område som er hegnet inn, område innenfor et gjerde
@ innhente
  1. fremskaffe opplysninger om eller tillatelse til
  2. nå opp på siden av noen eller noe som befinner seg foran en selv
@ innholdsfortegnelse : m.
  1. fortegnelse, liste over hva en gjenstand inneholder el. kapitler i en bok
@ innholdsløs
  1. som ikke inneholder noe av betydning, kjennetegnet av tomhet
@ inni
  1. inne i; på innsiden av
  2. om bevegelse til innsiden av noe; inn i
@ innkjøp : n.
  1. det å kjøpe noe
  2. varer man har kjøpt inn
@ innkludere
  1. Feilstaving av inkludere.
@ innkludert
  1. Feilstaving av inkludert.
@ innlending : m.
  1. En person som kommer fra det landet han/hun bor i.
@ innlevering : f.
  1. det å levere inn noe
  2. (i undervisningssammenheng) tekst eller annet produkt som leveres inn som svar på et gitt problem
@ innløp : n.
  1. (geografi) begynnelsen på en fjord, sett fra åpent hav
@ innmari
  1. veldig, svært;
  2. Slitsom, dum, noe negativt, evt. utelatt adjektiv; Ikke vær så innmari (sta), da.
@ innmat : m.
  1. de spiselige delene av et dyrs innvoller
  2. (overf.) de indre delene av noe
@ innmating : f.
  1. (edb) prosess der data blir tatt imot av et databehandlingssystem eller en datamaskin
@ innovasjon : m.
  1. nyskaping
@ innpåsliten
  1. (om person, dyr ell. insekt) som er pågående, ikke gir seg, selv om tydelig avvisning blir gitt
@ innsatt : m.
  1. fengselsfange
@ innsjø : m.
  1. sjø omgitt av land; vann i fordypning i jordens overflate, større enn tjern eller dam
@ inntasting : f.
  1. (edb) manuell innmating av data ved hjelp av et tastatur
@ inntekt : f.
  1. Beløp som en tjener.
@ inntrykk : n.
  1. pressmerke etter at noe har blitt trykket på noe annet
  2. (overf.) påvirkning, fornemmelse
@ innvandrar : m.
  1. en person som har flyttet fra ett land til ett annet, er en innvandrer i landet vedkommende har bosatt seg i
@ innvandrer : m.
  1. en person som har flyttet fra ett land til ett annet, er en innvandrer i landet vedkommende har bosatt seg i
@ innvandrerbutikk : m.
  1. butikk eller kiosk drevet av en innvandrer
@ innvarsling : f.
  1. Et varsel eller bud om noe som skal komme.
@ innvielsesfest : m.
  1. fest for å markere innvielse av noe, spesielt overtagelse av ny bolig
@ innviklet
  1. med mange sider, innviklinger, vanskelig, komplisert, innfløkt
@ innvirkning : f.
  1. Det å innvirke på noe.
@ insekt : n.
  1. Eit insekt er eit levande vesen som er lite at det er mogleg å halde det mellom to fingrar. Det har seks bein som gjerne er lange og tynne, og ofte har det vengjer. Kroppen er fleirledda, som regel svart, og med små hår.
@ installere & installera
  1. sette ei innretting inn i sin rette samanheng og gjere den klar til bruk
@ installerer
  1. Presens av installere
@ installering : f.
  1. Det å installere.
@ installert
  1. Perfektum partisipp av installere
@ installerte
  1. Preteritum av installere
@ instans : m.
  1. (jus) trinn i rekken av domstoler
  2. (programmering) eit einskild, konkret tilfelle av eit meir generelt konsept
@ institusjon : m.
  1. Instans, en enhet i et samfunn med en bestemt oppgave; ofte forbundet med en bestemt type bygning (f.eks. skole, bibliotek, politiet, etc.)
  2. Norm, en rekke allment godkjente tenkemåter i et samfunn.
@ instrument : n. & instrumenter & instrumentene
  1. redskap, apparat, måleinstrument
  2. musikkinstrument
@ instrumenta
  1. bestemt flertall av instrument
@ instrumentalis : m.
  1. (grammatikk) kasus som brukes for å angi at et substantiv er et middel eller instrument gjennom eller med hvilket subjektet oppnår eller utfører en handling
@ instrumentet
  1. bestemt entall av instrument
@ instrumenti
  1. bestemt flertall av instrument
@ integrere & integrera & integrert & integrerte
  1. Danne et hele
  2. Innlemme i en helhet
  3. (matematikk) Å regne ved hjelp av integrasjon; å finne integralet av en funksjon, metode å regne ut summen av en funksjon på.
@ integrerer
  1. Presens av integrere
@ integrert & integrerte
  1. Som har blitt innlemmet eller tilpasset et miljø.
@ integritet : m.
  1. ein samanheng eller heilskap som gjer at ein enkel del ikkje kan krenkjast utan å skade resten.
@ intelligens : m.
  1. forstand, vett
@ intelligent
  1. som har intelligens og god forstand
@ intenst
  1. på en intenst måte; energisk
@ interaksjon : m.
  1. utveksling av impulser og signaler mellom to eller flere subjekter gjør noe sammen; samhandling, samvirke
@ interessant
  1. som vekker interesse, som har egenskaper som gjør det verdt å studere nærmere
@ interesse
  1. Oppmerksomhet, nysgjerighet.
  2. Viktighet, betydning, nytte.
  3. Økonomisk fordel, investeringer.
@ interessere & interessera & interessert & interesserte
  1. vekke interesse, skape oppmerksomhet, gjøre noen nysgjerrig
  2. ha konsekvenser for, bety noe for
@ interesserer
  1. Presens av interessere
@ interessert & interesserte
  1. som interesserer seg
@ interlingua : mn.
  1. en betegnelse på språk som brukes i internasjonal eller mellomspråklig kommunikasjon
  2. navnet på minst to kunstige språk
@ interlingue : mn.
  1. et kunstig språk som ble offentliggjort av Edgar von Wahl i 1922
@ internalisering : f.
  1. Det å internalisere seg, tilpasse seg, sette seg inn i gitte normer; ofte forbundet med roller, skikker, væremåter og kultur.
@ internasjonal
  1. som gjelder flere nasjoner
@ internere & internera
  1. å bli sperret ute fra omverden.
@ internerer
  1. Presens av internere
@ internert
  1. Perfektum partisipp av internere
@ internerte
  1. Preteritum av internere
@ internett : n.
  1. nettverk som binder sammen flere mindre nettverk
@ interobservatørsamsvar : n.
  1. (statistikk) mål på hvorvidt ulike observatører kommer frem til samme resultat fra en manuelt utført vurdering
@ interobservatørvariabilitet : m.
  1. (statistikk) mål variabilitet blant målinger vurdet av ulike observatører
@ interoperabilitet : m.
  1. Evnen til ett produkt eller system, for hvilket alle grensesnitt er fullstendig oppgitt, å samhandle og fungere med andre produkter eller systemer, uten noen tilgang- og implementasjonsrestriksjoner.
@ interpolasjon : m.
  1. (matematikk) Prosess der man tilnærmer en funksjon i et punkt ved å konstruere et polynom basert på kjente, nærliggende funksjonsverdier.
@ interstellar
  1. (astronomi) imellom stjernene, som er i rommet mellom stjerene i en galakse
@ interventrikulær
  1. (anatomi) som fysisk ligger imellom hjertets to ventrikler
  2. (anatomi) som skiller mellom egenskaper mellom de to ventriklene, ved sammenligning
@ intet : n.
  1. (utellelig) Tilstand av ikke-eksistens, fravær av eksistens eller substans; vakum
  2. ingenting
@ intetkjønn : n.
  1. (grammatikk) grammatisk kjønn/genus. Brukes bl.a. på mange substantiv som betegner gjenstander.
@ intracellulær
  1. (cytologi) som befinner seg eller er relatert til noe innenfor cellemembranen
@ intransitiv
  1. (grammatikk) om verb: som ikke tar objekt
@ intraobservatørsamsvar : n.
  1. (statistikk) mål på hvorvidt samme observatører kommer frem til samme resultat ved gjentatte manuelle utførte vurderinger
@ intraobservatørvariabilitet : m1.
  1. (statistikk) mål på variabilitet blant vurderinger utført av samme samme observatør
@ intrikat
  1. innviklet; vanskelig; vrien
@ intuisjon : m.
  1. en umiddelbar forståelse eller fornemmelse av en sak eller situasjon, ofte satt i motsetning til analytisk, resonerende testing av hypoteser
@ intuitiv & intuitive & intuitivt
  1. som man (lett) kan forstå eller få en oppfatning av uten bevisst tankevirksomhet; som kan forstås/oppfattes ved hjelp av intuisjon
@ invitasjon : m.
  1. Et spørsmål eller en oppfordring til å delta på noe eller komme et sted; det å bli invitert.
@ inviter
  1. bøyningsform av invitere
@ invitere & invitera
  1. oppfordre, be om å være med på noe
  2. uttrykke at noen er velkomne som gjest
@ inviterer
  1. Presens av invitere
@ invitert
  1. Perfektum partisipp av invitere
@ inviterte
  1. Preteritum av invitere
@ ion : n.
  1. (fysikk, kjemi) Atom eller atomgruppe som er positivt eller negativt ladd, ved at det er ett eller flere elektroner flere eller færre enn antall protoner i atomet.
@ ioneprodukt : n.
  1. (kjemi) Produktet av konsenstrasjonen av to ioner i en løsning, skrives også som Q.
@ iranistikk : m.
  1. fagområdet som omfatter studiet av de iranske folk og den iranske språkfamilien
@ ire : m.
  1. (demonym) person fra Irland
@ irettesette
  1. påpeke direkte overfor noen at man finner denne personens oppførsel feil, upassende el.lign.
@ irettesettelse : m.
  1. kritikk, korreks
  2. (militært) mild form for refs, gradert i «mild» og «streng» sådan
@ ironi : m.
  1. et bevisst uttrykk for flertydighet, for eksempel ved at man sier en ting, men mener noe annet.
@ irrasjonalt tall : n.
  1. (matematikk) Tall som ikke kan skrives som en brøk hvor telleren og nevneren er heltall, som f.eks. π, e og , i motsetning til rasjonale tall.
@ irre
  1. (om kobber og kobberlegeringer) få en blågrønn farge som skyldes korrosjon
  2. flakke omkring uten plan
  3. erte, terge
@ irrigasjon : m.
  1. kunstig vanning, å overrisle åkre og planter
  2. utskylling
@ irritere & irritera
  1. plage, ergre, gjøre at noen føler irritasjon
  2. virke på en organisme slik at organismen reagerer negativt i form av utslett, kløe, eller lignende
@ irriterende
  1. Som skaper irritasjon.
  2. bøyningsform av irritere
@ irriterer
  1. Presens av irritere
@ irritert
  1. Perfektum partisipp av irritere
@ irriterte
  1. Preteritum av irritere
@ irsk : m.
  1. (språk, utellelig) et keltisk språk som tales på Irland
  2. som er fra, eller relaterer seg til, Irland
@ is : m.
  1. Frosset vann, vann som blir kjølt ned til under 0 grader Celcius, sekskantede krystallstrukturer og blir til fast stoff.
  2. Dessert som består av melkeprodukter og/eller fruktsaft som fryses ned før servering. Se iskrem og sorbet.
@ isbjørn : m.
  1. (dyr) Stor hvit bjørn, lever i arktiske områder. (lat. Ursus maritimus)
@ isbrem : m.
  1. et tykt lag med is som strømmer fra land og strekker seg ut i sjøen over kontinentalsokkelen
@ isfjell : n.
  1. større samling is og snø som har løsnet fra større islagte områder, som oftest fra en isbre som har kalvet eller fra de enorme ismengdene som dekker områdene nord- og sørpolene eller Grønland, og flyter fritt i havet
@ isfugl : m.
  1. (fugl) liten og kompakt fugl med stort hode og langt, rett nebb. Hekker tidvis i Norge. (lat. Alcedo atthis)
@ iskald
  1. like kald som is; så kald at det går an å sammenlikne med is
  2. (overført) følelsmessig upåvirkelig; som ikke lar seg forstyrre
@ iskemi : m.
  1. (sykdom, utellelig) En tilstand i kroppen der blodtilførselen til et organ eller vev er nedsatt som følge av at blodårene som fører til vevet har trukket seg sammen.
@ iskemisk
  1. som gjelder iskemi
@ iskrem : m.
  1. Dessert som består av melkeprodukter som fryses ned før servering.
@ islam : m.
  1. (islam) Monoteistisk religion, den yngste av verdensreligionene, basert på profeten Muhammeds lære.
@ islamofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst som tilkjennegjør seg gjennom fordommer mot, hat mot eller irrasjonell frykt for islam og muslimer.
@ islandsk : mn.
  1. et germansk språk som snakkes på Island, der det er offisielt språk
  2. som har med Island, islendingar eller språket islandsk å gjere
@ islender : [i:´slendər] m.
  1. (demonym) Person fra Island.
  2. (klesplagg) Tykk ullgenser.
@ islending : m.
  1. (demonym) person fra Island eller med islandsk opphav
@ islom : m.
  1. (fugl) en fugl i lomfamilien (lat. Gavia immer)
@ isogloss : m.
  1. (lingvistikk) en linje på et kart som viser grensen for et dialektfenomen
@ isolasjonist : m.
  1. tilhenger av isolasjonisme
@ isolert språk
  1. et språk uten kjente slektspråk
@ isomer : m.
  1. (kjemi) Ett av flere typer molekyler med lik molekylformel, men ulik strukturformel; forekomst av isomeri.
@ isomeri : n.
  1. (kjemi) Det at et molekyl forekommer i flere varianter, med lik molekylformel, men ulik strukturformel.
@ isometri : m.
  1. noe som har samme mål, samme lengde
  2. (matematikk) en avbildning mellom to metriske rom som bevarer alle lengdeforhold
@ isometrisk
  1. (matematikk) relatert til en isometri; om en avbildning, som bevarer lengdeforhold
  2. (fysiologi) om muskler, der sammentrekning og resistans i alt fører til at alt skjer ved samme muskellengde
@ isopor : m.
  1. navn på plastemateriale sammensatt av små kuler av oppblåst polystyren (EPS)
@ isotonisk
  1. (fysiologi) som skjer med ulik muskellengde, som utføres mens muskelens lengde varierer
@ isotop : m.
  1. (kjemi, fysikk) Variant av et grunnstoff, med samme atomnummer, men ulikt nøytrontall.
@ isotropisk
  1. (fysikk) som har like egenskaper i alle retninger
@ israeler : m.
  1. (demonym) person med israelsk statsborgerskap
  2. (demonym) person med israelsk opphav (er fra Israel)
@ israelitt : m.
  1. (demonym) person fra det bibelske Israel, jøde
@ israelittisk
  1. Som gjelder det bibelske Israel eller israelitter.
@ israelsk
  1. som er av, fra eller viser til Israel
@ isrose : f.
  1. rim med vakkert mønster, oftest på vinduer
@ issoleie : f.
  1. (plante) Liten hvit/blekrosa blomst som trives i alpine områder. (lat. Ranunculus glacialis)
@ isteden
  1. til erstatning
@ istedenfor
  1. til erstatning for
@ italiensk : mn.
  1. noe som er relatert til eller fra Italia, språket italiensk eller italienere.
  2. (språk) et romansk språk som snakkes i det sørlige Europa; offisielt språk i Italia, Sveits, San Marino og Istria i Krotia
@ ivorianar : m.
  1. (demonym) person frå Elfenbenskysten
@ ivorianer : m.
  1. (demonym) person fra Elfenbenskysten
@ ivoriansk
  1. som har med Elfenbenskysten å gjøre
@ ivre
  1. ha sterk interesse for noe, være ivrig etter noe
@ iøynefallende
  1. lett å se eller få øye på.
@ ja
  1. bekreftende svar på tiltale/spørsmål
  2. utrop fordi man er glad, fordi noe gikk slik man ville
@ ja vel
  1. bekreftelse på at en ordre er mottatt; greit
  2. nølende eller tvilende samtykke til et forutgående utsagn, gjerne sarkastisk ment
  3. forbeholdende samtykke til et forutgående utsagn
@ ja visst
  1. det stemmer, helt klart
@ jabbe
  1. prate, skravle, litt nedsettende. Vanlig på Agder
  2. jatte, tørrprate
  3. gange langsamt, stabbe, traske
@ jada
  1. bekreftende uttrykk, svar på et imperativ eller spørsmål
@ jag
  1. mas
@ jage
  1. følge etter, være på jakt etter
@ jaggu
  1. ja, gud
@ jaguar : m.
  1. Rovdyr av arten Panthera onca.
  2. Britisk bilmerke.
@ jak : m.
  1. Langhåret pattedyr, utbredt i Asia, latinsk navn Bos grunniens.
@ jakke : f.
  1. Ytterplagg til overkroppen, ofte med glidelås eller knapper.
@ jakt : f.
  1. det å spore opp og fange eller drepe ville dyr for sport eller som matauk.
  2. forfølgelse, forsøk på å fange.
@ jaktfalk
  1. rovfugl av arten Falco rusticolus.
@ jaktterreng : n.
  1. Avgrenset område der jakt kan bedrives.
@ jamaicaner : m.
  1. (demonym) person fra Jamaica
@ jamaikanar : m.
  1. (demonym) person frå Jamaica
@ jamaikaner : m.
  1. (demonym) person fra Jamaica
@ jambe : m.
  1. En metrisk versefot som består av en trykktung stavelse med en forutgående trykklett, som i «figur» eller «troké».
@ jambisk
  1. versemål der strofene består av jamber
@ jamenneske : n.
  1. person som er positiv til eller sier ja til det meste
  2. (negativt) person uten egne meninger, person som sier ja uten å tenke
@ jamfør
  1. henvisning til noe annet f.eks en annen sak eller lov i juridisk sammenheng.
@ jamføre & jamfør
  1. Undersøke likheter og forskjeller; sammenligne
@ jammen
  1. (som uttrykksforsterker) Virkelig; i sannhet; sannelig.
@ jammer : m.
  1. det å jamre, klagende lyder, jamring,
@ jamre
  1. klage, syte, gjerne med gråt eller hulking.
  2. ynke seg
@ jamvekt
  1. likevekt
@ jan.
  1. Forkortelse for måneden januar.
@ jangla
  1. -a infinitiv av jangle
  2. Preteritum av jangle
  3. Perfektum partisipp av jangle
@ jangle & janglar & janglet
  1. oppføre seg useriøst.
  2. tøyseprate, jatte, argumentere uten retning.
  3. gå å slenge, gå ustøtt.
  4. sverme.
@ jangler
  1. Presens av jangle
@ janitsjar : m.
  1. elite-infanterisoldat som tjente som livvakt for den osmanske sultanen
@ jantelov : mf.
  1. en smålig mentalitet som underkuer individets tro på at det kan gjøre noe av betydning.
@ januar : m.
  1. første måned i året, med 31 dager; før februar og etter desember
@ januardag : m.
  1. dag i januar
@ januarmåned : m.
  1. måneden januar
@ januarvær : n.
  1. været i en januarmåned
@ japanar : m.
  1. (demonym) person frå Japan
@ japaner : m.
  1. (demonym) person fra Japan
@ japaneser : m.
  1. (demonym) person fra Japan, japaner (sistnevnte mer vanlig form)
@ japanologi : m.
  1. (lingvistikk) det historiske og kulturelle studium av Japan; noen steder regnes også det rene språkstudiet som en gren innen japanologien
@ japansk : nm.
  1. Språk, først og fremst snakket i Japan/av japanere.
  2. Fra eller relatert til Japan, språket japansk eller japanere
@ japp : m.
  1. (spøkef.) betegnelse på en yngre person med høye tanker om seg selv og sine fremtidsutsikter
@ jasmin
  1. tidligere skriveform av sjasmin
@ jatte
  1. det å snakke med en person om et tema uten å ta eget standpunkt, og gjerne uten å være enig.
@ jazz : m.
  1. musikkstil preget av improvisert musikk, gjerne rytmisk og synkopert
@ jeans : m.
  1. en hverdagsbukse, oftest i blått eller svart grovt stoff (denim)
@ jeg : n.
  1. første person, entall (subjektiv)
  2. ens karakter, personlighet
  3. metafysikk: egoet; seg selv
  4. taler eller forfatter refererer til seg selv alene
@ jeg elsker deg
  1. uttrykker kjærlighet til et annet menneske
@ jeger : m.
  1. en person som jakter på ville dyr
  2. (jaktspr.) en jeger som faktisk har felt et bytte, i motsetning til en som aldri har gjort det.
  3. (overført) generelt om noen som jakter på noe
@ jegform : f.
  1. Om synsvinkel fra en tekst, spesiell skjønnlitterær, der denne er skrevet i første person entall.
@ jekk : m.
  1. et verktøy med et langt håndtak eller skaft som ved hjelp av skrumekanikk eller hydraulikk egner seg til å heve tunge gjenstander, særlig biler.
  2. (muntlig) en flaskeåpner
@ jekke & jekk
  1. benytte en jekk til å justere høyden på en gjenstand
  2. nå får du jekke deg ned et par hakk! (i betydning justere ned selvfølelse av å være viktigere enn andre)
@ jeksel : m.
  1. tenner som sitter innenfor hjørnetennene. lat: molar og premolar.
@ jemenitt : m.
  1. (demonym) person fra Jemen, en stat på den arabiske halvøy.
@ jemenittisk
  1. som har med Jemen å gjøre
@ jemensk
  1. alternativ skrivemåte av jemenittisk
@ jenke
  1. tilpasse
@ jente : f. & jenta & jenten & jenter & jentene
  1. Et ungt menneske av
  2. Et ugift menneske av hunkjønn
@ jentegæren
  1. (barnespr., tradisjonelt om gutt) som er vill etter jenter
@ jentetur : m.
  1. en reise foretatt av en venninnegjeng, oftest om en langweekend eller deromkring, der formålet ofte er samhold, drikking og shopping
@ jern : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Fe.
  2. kortform av ulike verktøy eller husholdningsapparat
  3. høy arbeidskapasitet ell. ståpåvilje
@ jernbane
  1. parallelle skinner, over en strekning, som tog kjører på
@ jernbanespor : n.
  1. skinnegang, togets skinner
@ jerpe : f.
  1. (fugl) liten fugl i gruppen hønsefugler. (lat. Tetrastes bonasia)
@ jerv : m.
  1. (dyr) et større rovdyr i mårfamilien. (lat. Gulo gulo)
@ jesuitt : m.
  1. (kristendom) person som tilhører jesuittordenen
@ jetfly : n.
  1. (luftfart) et fly som drives av jetmotorer, i motsetning til propellfly eller seilfly
@ jetlag : n.
  1. flyforskyvning, døgnvillhet som skyldes at man har reist til en annen tidssone med fly og enda ikke har fått anledning til å venne seg til en ny døgnrytme.
@ jetmotor : m.
  1. en type reaksjonskraftmotor bestående av en sylinder der luft og brennstoff blandes og forbrennes slik at eksosgassen utvider seg kraftig og blir skjøvet ut i motorens bakre ende.
@ jettegryte : f.
  1. Grop i berg som har blitt skapt ved at steiner som har ligget på berget har rotert i ei bakevje i en elv.
@ jevn & jevne
  1. plan, uten rugler
@ jevnaldrende
  1. Om mennesker som er mer eller mindre like gamle.
@ jevne
  1. fjerne rugler og forhøyninger, gjøre plan
@ jevnføre & jevnfør & jevnført & jevnfører & jevnførte & jevnførende
  1. Undersøke likheter og forskjeller; sammenligne
@ jevnhet : f. & jevnheta
  1. Egenskapen å være jevn, det at noe er glatt eller regelmessig.
@ jevning : [je`vniŋ] f.
  1. (matlaging) Halvtykk væske bestående av smør og mel el.l.
  2. (foreldet) Likemann; person av samme stand, byrd eller rang.
@ jf.
  1. jamfør, jevnfør
@ jiddisch : m.
  1. (språk, utellelig) Et germansk språk som snakkes av jøder over hele verden.
@ jiddisk : m.
  1. et germansk språk som snakkes av jøder over hele verden
@ jingle : [dʒi´ŋ(ə)l] m.
  1. (musikk) En kort melodi eller vers, spesielt i reklameøyemed for å markedsføre et produkt eller et radio-/TV-program.
@ jo : m.
  1. bekreftende for det positive innholdet i et utsagn; særlig som svar til negative spørsmål eller oppfordringer
  2. del av svar på positivt spørsmål; noe dempende eller tvilende
  3. i ironisk bekreftelse
  4. (trykklett) brukt for å fastslå det bekreftende innholdet i en setning; som kjent, åpenbart
  5. dess
  6. fugl i underfamilien Stercorariinae av måkefamilien, rovmåke
@ jobb : m.
  1. oppgave, strev
  2. betalt arbeid
  3. Sted man utfører jobben sin på; arbeidsplass.
  4. datamaskinoppgave
@ jod
  1. (grunnstoff, utellelig) et grunnstoff med kjemisk symbol I og atomnummer 53
  2. løsning av jod
@ joda
  1. bekreftende uttrykk, som svar på en negativ påstand eller et negativt spørsmål
@ jodle
  1. synge på en spesiell måte, uten ord, særlig benyttet i Alpene
@ jodlevann : n.
  1. (spøkef.) brennevin
@ joggar : m.
  1. ein som joggar
@ jogge & joggar & jogger
  1. løpe lett, gjerne i treningsøyemed
@ jogger : m.
  1. (sport) en som jogger
@ jogging : f.
  1. det å jogge
@ jogurt
  1. (telles ikke) tyktflytende melkeprodukt av høypasteurisert melk som er syrnet ved hjelp av bakteriekultur av Lactobacillus bulgaricus og Streptococcus thermophilus
  2. en porsjon, boks eller kartong med yoghurt
@ joik : m.
  1. en samisk form for sang
@ joike & joik
  1. synge på samisk vis
@ joker : m.
  1. et ekstrakort i en korstokk, kan oftest benyttes istedenfor et hvilket som helst annet kort
  2. uforutsigbar person som kan få avgjørende betydning
@ jokke
  1. bevege hoftene frem og tilbake gjentatte ganger, med seksuell betydning
@ jol : m.
  1. (stengel av) sløke/sløkje
  2. (stengel av) kvann
  3. Klammeform av jul
@ jolle : f.
  1. liten båt
@ jomfru : f.
  1. person som ikke har hatt samleie
  2. (foreldet) ugift kvinne
  3. (historisk; i dag kun i visse sammensetninger) kvinnelig hushjelp, serveringsdame
  4. Person som er født i stjernetegnet Jomfruen
  5. toturredskap: jernjomfru.
  6. stamperedskap til bruk f.eks. ved brolegging
  7. rund trekloss til tau for stramming av vant og barduner på seilskip
  8. gammel målenhet på ca. 0,8 dl; tilsvarer 1/16 stopp eller 1/32 kanne
@ jomfruolje : f.
  1. kaldpresset olivenolje fra første pressing
@ jomfrutur : m.
  1. (sjøfart) den første seilasen til et nybygd skip
@ jondøl : [jo´ndøl] m.
  1. (demonym) person fra Jondal i Hordaland
@ jondøling : [jo´ndøliŋ] m.
  1. (demonym) person fra Jondal i Hordaland
@ jonsok : m.
  1. midtsommeraften
@ jord : f.
  1. løsmateriale som planter gror i og dyr graver i
  2. grunnen man går på, store stykker land, egna til dyrking, jordoverflate
  3. vår planet
@ jorda
  1. den tredje planeten i solsystemet
@ jordbruk : n.
  1. en næringsgren innan landbruket som blir drevet for å produsere planter som blir spist av mennesker og dyr
@ jordbruker : m.
  1. (yrke) bonde, person/yrke som lever av å dyrke jorda
@ jordbær : n.
  1. (utellelig) (plante) Planteslekt med hvite blomster og røde bær, jordbærplante, vitenskapelig navn Fragaria.
  2. (tellelig) En frukt, egentlig bær, av denne planten.
  3. (utellelig) Ansamling av denne frukten.
@ jordbæris : m.
  1. is med jordbærsmak
@ jordbærsyltetøy : n.
  1. (mat) syltetøy laget av jordbær og sukker
@ jorde : n.
  1. et stykke dyrka eller inngjerda mark
  2. begrave noen, gravlegge noen
  3. gjøre så en elektrisk ledning får forbindelse med jord
@ jordegods : n.
  1. eiendommer med større områder dyrkbar jord
@ jordeier : m.
  1. en som eier fast eiendom: et jordstykke, et gårdsbruk eller et skogsområde
@ jorden
  1. den tredje planeten i solsystemet
@ jordeple : n.
  1. potet
@ jordfallshull : n.
  1. (geologi) hull i grunnen dannet av løsmasser som synker; kan oppstå når underjordiske vannmasser drar med seg løsmasse som ligger under et hardere, ovenforliggende jordlag og til slutt får grunnen til å rase.
@ jordfeste
  1. begrave noen
@ jordisk
  1. Som har med Jorden å gjøre, er relatert til planeten Jorden.
  2. (religion) som hører til jorden og ikke til himmelriket
@ jordklode : m.
  1. planeten Jorden sett som et himmellegeme
@ jordmor : f.
  1. (yrke) sykepleier som har spesialisert seg på graviditeter og fødsler; person som har lært å assistere kvinner ved fødsler
@ jordmorkaffe : m.
  1. svært sterk kaffe
@ jordmorskyss : m.
  1. svært rask skyss
@ jordomsegling
  1. reise som foretas via en rute rundt hele jorden
@ jordomseiling : f.
  1. reise som foretas via en rute rundt hele jorden
@ jordreform
  1. omfordeling, gjennom en politisk beslutning, av jordeiendom
@ jordskjelv
  1. (geologi) rystelse i berggrunnen, forårsaket av forskyvning av de tektoniske platene.
@ jordskorpe : f.
  1. (geologi) Den ytre delen av jorden, ned til mantelen.
@ jordskred : n.
  1. (geologi) en bevegelse eller utglidning av jordmasser på skrånende terreng langs glideplan av leire eller fjell.
@ jordsmonn : n.
  1. Det øverste, løse laget av jordskorpa som er utsatt for påvirkning av ytre faktorer som klima og planterøtter.
@ jorte
  1. tygge drøv
@ jotun : m.
  1. Kjempemessig skapning i norrøn mytologi som holder til i Utgard og Jotunheimen.
@ joule : m.
  1. (fysikk) SI-enhet for energi, lik den energien som avgis av 1 watts effekt i løpet av 1 sekund og kan defineres som
@ journal : m.
  1. bok eller dokument hvor daglige opplysninger føres opp.
@ journalist : m.
  1. (yrke) Person som har som yrke å formidle nyheter; person med utdanning ved journalisthøyskole.
@ jovial
  1. grei, gemyttlig
@ jubel
  1. gledesrop
@ jubilant : m.
  1. person eller institusjon som feirer jubileum
@ jubile : n.
  1. jubileum
@ jubileum : n. & jubilei
  1. tidspunkt som viser at et bestemt antall år er gått siden en aktuell begivenhet fant sted, spesielt om et rundt eller bemerkelsesverdig antall år
@ juble
  1. rope ut av begeistring
@ jug : [ju:g] n.
  1. Utsagn som ikke er sant; løyn
  2. (kortspill) kortspill der man spiller bort kortene sine, og skal unngå å bli tatt i å lyve eller jukse
@ juge : [ju:`gə]
  1. med vilje si noe som ikke er i overensstemmelse med sannheten
@ juggespill : n.
  1. (håndball) type angrepsspill der spillerne skifter plass og krysser med hverandre
@ juice : m.
  1. Saft fra planter, vanligvis om frukt, men også om grønnsaker.
  2. Denne saften som drikke.
@ jukeboks : m.
  1. apparat som inneholder et bibliotek av musikkplater som kan avspilles ved at man trykker på aktuell kode for å velge den ønskede sang, vanligvis med myntinnkast, display og knappestyring
@ juks : n.
  1. uærlig spill
  2. (kortspill) kortspill der man spiller bort kortene sine, og prøver å unngå å bli tatt i å lyve eller jukse
@ jukse : f. & juks
  1. et fiskeredskap som består av dypagnsnøre eller håndsnøre med synkelodd, og en eller flere angler
  2. fiske med jukse
  3. bryte reglene for å oppnå en fordel i en situation
@ juksemaker : m.
  1. en som jukser, driver med uærlig spill
@ jul : f.
  1. tida fra 24. desember (julaften) til 6.januar (trettendagen). I noen tradisjoner til 13. januar (tjuendedag, Knutsmesse).
  2. (religion) minnehøytid for Jesu fødsel 25. desember.
  3. (foreldet) hedensk norrøn festperiode i vinterhalvåret.
@ julaftan : m.
  1. 24. desember, minnehøytid for Jesu fødsel.
@ julaften : m.
  1. 24. desember, innledningen på feiringen av jul, minnehøytid for Jesu fødsel.
@ jule opp
  1. gi juling, bruke vold mot noen med slag, eventuelt også spark
@ juleaften
  1. Feilstaving av julaften.
@ julebord : n.
  1. Middagsselskap og fest i førjulstiden, gjerne på en restaurant, med servering av tradisjonell julemat
  2. Serveringsbord med tradisjonell julemat som serveres ved middag og fest i førjulstiden
@ julefeiring : f.
  1. feiring av jul, det å feire jul
@ juleferie : m.
  1. Ferie i forbindelse med jul.
@ juleftan : m.
  1. 24. desember, minnehøytid for Jesu fødsel.
@ julegave : f.
  1. gave som gis i forbindelse med julefeiringa, gis gjerne til familie og nære venner
@ julegrøt : m.
  1. risgrøt eller annen grøt som spises i forbindelse med jul
@ julegåve : f.
  1. gave som gis i forbindelse med julefeiringa, gis gjerne til familie og nære venner
@ julelykt : f.
  1. lykt brukt i forbindelse med julefeiringen
@ julenatt : f.
  1. natten da Jesus ble født; tradisjonelt regnet til å være natten imellom 24. desember og 25. desember
@ julepresang : m.
  1. presang/gave som gis i forbindelse med julefeiringa, gis gjerne til familie og nære venner
@ julestjerne : f.
  1. (botanikk) Plante med opprinnelse fra Mexico. (lat. Euphorbia pulcherrima)
  2. Dekorasjon til å henge i et vindu rundt adventstider.
  3. (spøkef.) Vintersportsutøver som er i god form før jul men ikke har gode resultater senere i sesongen
@ juletre : n.
  1. tre, i Norge vanligvis et grantre, dekorert med lys og/eller annen pynt, brukt i forbindelse med julefeiringen
@ juli : m.
  1. sjuende måned i året
  2. tidligere bøyningsform av jul
@ julidag : m.
  1. dag i juli
@ julimåned : m.
  1. måneden juli
@ juling : f.
  1. pryl, det å banke opp, knuse i slåsskamp
  2. hard medfart; hard behandling
@ julivær : n.
  1. været i en julimåned
@ jungel : m.
  1. tropisk urskog
@ juni : m.
  1. sjette måned i året
@ junidag : m.
  1. dag i juni
@ junimåned : m.
  1. måneden juni
@ junior
  1. minstemann
@ junivær : n.
  1. været i en junimåned
@ jur : n. & jura
  1. patte, puppen til dyr
@ juridisk
  1. som har med jus å gjøre
@ jurie
  1. Feilstaving av jury.
@ jurist : m.
  1. en med fullført profesjonsutdannelse i jus
  2. (uformelt) en som studerer jus på et profesjonsstudium
@ jury : m.
  1. gruppe lekfolk som avgjør skyldspørsmålet i straffesaker ved lagmannsrett (eller tilsvarende rettsinstans i en del andre land)
  2. bedømmelseskomité
@ jus : m.
  1. Rettsstudium
  2. rein fruktsaft
@ jusstudent
  1. student på et profesjonsstudium i rettsvitenskap (jus) som er under utdanning til jurist
@ justerbar
  1. som kan justeres
@ justere & justera & justerer
  1. tilpasse
@ justert
  1. Perfektum partisipp av justere
@ justerte
  1. Preteritum av justere
@ justisdepartement : n.
  1. Departement med ansvar for rettslige anliggender i et land.
@ justismord : n.
  1. (rettsvitenskap) Det at en person med rettskraftig dom er blitt dømt for en forbrytelse vedkommende ikke har begått.
@ juv : n. & juvene
  1. dyp kløft i fjell
@ juvel
  1. en type edelsten
@ jypling : m.
  1. en som prøver seg på noe uten å være erfaren eller gammel nok
@ jåle : f.
  1. Person (gjerne kvinne) som er opptatt av sitt eget utseende.
  2. gjøre seg til, skape seg
@ jærbu : m.
  1. (demonym) person fra Jæren i Rogaland
@ jøde : m.
  1. Person av jødisk herkomst.
  2. Person som bekjenner seg til jødedommen.
@ jødehater : m.
  1. person som gir uttrykk for hat overfor, eller sterkt misliker, personer med jødisk tro eller av jødisk avstamning
@ jødinne : f.
  1. (demonym) En kvinnelig jøde.
@ jødisk
  1. som angår, gjelder eller hører til jøder
@ jøssing : m.
  1. motstander av nazismen og Nasjonal Samling under andre verdenskrig.
@ kabel : m.
  1. forbindelse bestående av trådformede, som regel elektriske, ledere innkapslet i et isolerende og beskyttende rørformet hylster av plastikk
  2. (alderdommelig, sjøf.) trosse/ankertrosse
@ kabin : m.
  1. oppholdsrom eller soverom i et fartøy, oftest skip eller fly
@ kabotasje : m.
  1. transport hvor en transportør fra et land driver transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser.
@ kadreie
  1. (sjøfart) manøvrere en båt slik at den ligger tilnærmet stille
  2. drive småhandelsvirksomhet fra båt
@ kafeteria : m.
  1. En restaurant der gjestene velger hva de vil spise ved en disk for deretter å bære maten selv bort til bordet de vil spise ved.
@ kaffe : m.
  1. drikk laget av brente bønner fra kaffeplanten. Inneholder vanligvis koffein.
@ kaffebar : m.
  1. kafé eller annet utsalgssted med hovedfokus på kaffe; sted som selger kaffe
@ kaffekjele : m.
  1. kjele til å koke kaffe i
@ kaffekopp : m.
  1. (servise) kopp fylt med eller laget for å fylle med kaffe
@ kaffelars : m.
  1. kaffekjele til utendørs bruk, bålkjele
@ kaffepause : f.
  1. pause for å drikke kaffe; kort opphold i det man arbeider med, der man kan drikke kaffe
@ kaffi : m.
  1. Drikk laga av brente kaffibønner frå kaffiplanten. Inneheld vanlegvis koffein.
@ kaffikopp : m.
  1. alternativ skrivemåte av kaffekopp
@ kafkask
  1. som oppfattes som absurd, desorienterende og marerittaktig
@ kafé : m.
  1. Spisested hvor man typisk gjør bestilling ved kassa.
@ kahytt : f.
  1. oppholdsrom eller soverom i en (liten) båt
@ kai : mf.
  1. et anlegg ved kysten hvor skip fortøyes når de ligger i havn
@ kaie : f.
  1. (fugl) Forholdsvis liten kråkefugl, Corvus monedula.
@ kaiman : m. & kaimanen & kaimaner & kaimanene
  1. stor vannlevende reptil, i slekt med krokodillen.
@ kairos : m.
  1. (retorikk) den tid og det sted en tale fremføres; det å gjøre ell. si noe i det helt riktige øyeblikk
@ kakadue : f.
  1. (fugl) familiegruppe med papegøyefugler. (lat. Psittaciformes)
@ kakao : m.
  1. næringsmiddel fremstilt av kakaotreet
  2. drikk av denne, vanligvis varm; varm sjokolade
@ kake : f.
  1. (mat) rund, hevet bakst
  2. (dagligtale) utslitt
@ kakebu : f.
  1. sjargong for vaktarrest, en straffereaksjon som i det militære straffesystemet tilsvarer fengsel
@ kakiemon : m.
  1. Japansk porselen
  2. Dekorstil på porselen
@ kakiplomme : f.
  1. (frukt) Gule eller røde frukt/bær, vitenskapelig navn Diospyros kaki.
@ kakk
  1. lett slag (f. eks. med en hammer)
@ kaktus : m.
  1. Sukkulent plante med pigger, plante i familien Cactaceae.
@ kalas : n.
  1. fest
@ kald & kalde & kaldt
  1. Som har lav temperatur.
  2. Som ikke er åpen; uvennlig, lukket.
  3. Rolig, behersket.
@ kalddusj : m.
  1. En uventet negativ overraskelse eller uhell.
@ kaldt
  1. (om kommunikasjon) på en kald måte, likegyldig eller avvisende
@ kalender : m.
  1. Oversikt over tid i en viss periode, vanligvis forbundet med dager, uker og/eller måneder i et år.
@ kaliber
  1. Måleenhet for innsiden av løpet på et skytevåpen.
  2. (overført) Støpning, karakter.
@ kalium : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol K.
@ kalklys : n.
  1. en type lampe som ble brukt til scenelys og i lysbildeapparater til sent på 1800-tallet
@ kalkulator : m. & kalkulatoren
  1. Maskin eller program som kan utføre regneoperasjoner (er laget spesielt for dette).
@ kall : n, m. & kalla & kallen & kallet & kallane & kallene
  1. livsoppgave
  2. mann (vanligvis eldre); ektemann
  3. kvernkall
@ kalle & kall & kalt & kalla & kalte & kallar & kaller & kallande & kallende
  1. gi eller bruke et navn på noe(n)
  2. rope, be om noens oppmerksomhet, be dem komme
@ kalle inn på teppet
  1. (dagligtale) diplomatisk reaksjonsform der en ambassadør anmodes om å stille hos en regjerings representant for å motta en klage ell. advarsel på vegne av dennes land
  2. (spøkef.) at en underordnet blir bedt om å stille på sjefens kontor for å motta en overhaling, irettesettelse ell. l.
@ kallenamn : n.
  1. alternativ skrivemåte av kallenavn
@ kallenavn : n.
  1. uformelt navn ulikt ens offentlige navn, et annet navn man har fått som brukes av enkelte
@ kalori : m.
  1. Enhet for måling av energi.
@ kalsium : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Ca.
@ kalv : m.
  1. (tellelig) Ungt eller nyfødt dyr av storfe.
  2. (mat, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Måltid basert på kjøtt fra kalv, vanligvis storfe.
  3. Ungt eller nyfødt individ blant enkelte andre dyr, som rådyr, elg, hjort eller reinsdyr.
@ kalve & kalv
  1. føde en kalv
  2. om isbreer og isfjell;: danne (nye) isfjell ved at store isblokker bryter løs og flyter vekk
@ kalvefrikassé : m.
  1. Type stuing eller gryterett av kalvekjøtt.
@ kam : m. & kammer
  1. Stykke flatt materiale (ofte plast eller tre) med en rekke tagger, brukt til å gre hår med.
  2. Landskapsformasjon, bakketopp med skarpere avrunding.
@ kamaksel : [ka`ma`ks(ə)l], [ka´ma´ks(ə)l] m.
  1. (motordel) en mekanisk innretning på en bensinmotor som åpner og lukker ventilene på denne for å ta inn luft og bensin og for å blåse ut eksos. Som regel forbundet med veivakselen med en registerreim eller kjede.
@ kambodsjan : m. & kambodsjanar
  1. (demonym) person frå Kambodsja
@ kambodsjanar : m.
  1. (demonym) person frå Kambodsja
@ kambodsjaner : m.
  1. (demonym) person fra Kambodsja
@ kambodsjansk
  1. som har med Kambodsja å gjøre
@ kambrium
  1. Den eldste perioden i jordens oldtid; varte fra 542 millioner år siden til 488 millioner år siden.
@ kamel : m. & kameler
  1. (pattedyr) Stort dyr med to tær på hver fot og pukler på ryggen, tilpasset ørkenen, i slekt med lamaen og dromedaren. (lat. Camelus bactrianus)
@ kamelen
  1. bøyningsform av kamel
@ kameleon : m.
  1. krypdyr som er kjent for sin evne til raskt å skifte farge
  2. person som lett skifter mening og/eller endrer oppførsel etter forholdene
@ kamera : n.
  1. Et apparat som kan ta stillbilder, bevegelige bilder eller fotografier.
@ kameraderi : n.
  1. Utilbørlig hjelp
  2. Favorisering på grunn av kjennskap, vennskap, uten hensyn til vedkommenes faktiske egenskaper.
@ kamerat : m.
  1. kompis, venn
  2. tiltaleform i kommunistiske land
@ kameratredning : f.
  1. (sport) en måte å tømme en kajakk for vann på, samtidig med at man bistår en turkamerat med å komme ombord igjen i sin egen kajakk
@ kammer : n.
  1. Lukket rom.
  2. et (mindre) rom i et hus.
  3. offisiell institusjon; i sammensetninger
  4. Spesielt rom i et våpen der ammunisjonen plasseres.
  5. Ett av de lovgivende organ i et lands parlament der flere slike organ finnes, eller et enkelt slikt organ sammenlignet med tilsvarende i andre staters parlament.
@ kamp : m. & kampar & kampen & kamper & kampane & kampene
  1. Det å kjempe; prøve å overkomme hindringer.
  2. (sport) Idrettskonkurranse der to individuelle motstandere eller to lag kjemper om poeng eller seier kontra tap i denne konkurransen.
  3. (militært) Slag; kjemping mellom to eller flere parter i en væpnet konflikt.
  4. fjelltopp, høyde
  5. gråstein
@ kampfiksing : f.
  1. (sport, utellelig) det at det er avtalt på forhånd hva utfallet (sluttresultatet) av en kamp skal bli; oftest i sammenheng med tipping (pengespill) der dommmere, trenere eller spillere (mot betaling) har medvirket til et bestemt kampresultat
@ kampsang : m.
  1. sang med tekst som oppmuntrer til politisk eller militær kamp for en felles sak
@ kan
  1. bøyningsform av kunne
@ kanadiar : m.
  1. alternativ skrivemåte av kanadier
@ kanadier : m.
  1. person fra Canada
@ kanakas
  1. (bergensk) beruset, full
  2. (trøndersk) borte vekk
@ kanapé : m.
  1. (møbel) Type sofa
  2. (mat) Lite, oftest rundt, stykke brød med pålegg, oftest i forbindelse med selskap, mottagelser el.l.
@ kanefart : m.
  1. Gjester som reiser med hesteskyss
@ kanel : m.
  1. (krydder, utellelig) Krydder laget av den aromatiske barken fra kaneltreet.
  2. (tresort) Et 10 til 15 meter høyt, eviggrønt tre; kaneltre
@ kanelvåk : m.
  1. rovfugl i våkfamilien som hovedsakelig lever i nordlige strøk av Sør-Amerika. (lat. Buteogallus meridionalis)
@ kanin : m.
  1. (pattedyr) Lite dyr i haredyrslekten (Oryctolagus cuniculus). Opprinnelig et vilt dyr stedegent på den iberiske halvøy og i det sørlige Frankrike, samt i nordvestlige deler av Nord-Afrika. Holdes ofte som kjæledyr og utnyttes dessuten kommersielt for pels og kjøtt
@ kanne : f.
  1. beholder med tett kork og integrert håndtak for oppbevaring av væske.
@ kannestøper : m.
  1. En som støper kanner.
  2. (foreldet) Yrkesbetegnelse på håndverker som støpte kanner, fat og andre gjenstander i tinn.
  3. (overført) Person som uten særlig innsikt uttaler seg i store ord om politikk eller offentlige saker, helst i sammenstillingen politisk kannestøper.
@ kannibal : m.
  1. et menneske som spiser (deler av) et annet menneske
  2. (zoologi) et dyr som spiser (deler av) et annet dyr
  3. (astronomi) en galakse som tar en mindre galakse opp i seg
@ kannibalisme : m.
  1. det at mennesker spiser andre mennesker eller deler av dem
  2. (zoologi) det at medlemmer av en art spiser (deler av) medlemmer av samme art
  3. (astronomi) det at en galakse tar opp i seg mindre galakser
@ kanon : m.
  1. større våpen brukt i krig, eldre kanoner for å skyte kanonkuler/krutt med
  2. større apparat brukt til å skyte ut noe (eks. snøkanon)
  3. samling religiøste skrifter
  4. samling viktige kulturelle verk
  5. (typografi) skriftgrad, skriftstørrelse
  6. (moderne) apparat brukt til å forstørre bilde/film slik at det kan vises på vegg eller lerret; projector
  7. (musikk) en sang som synges gjentatte ganger, hvor de som synger begynner sangen på et ulikt sted i sangen; kanonsang
  8. (fiksjon) et verk som innen sitt fiktige univers er akseptert som offisielt
  9. sterkt beruset; veldig full (ved å ha drukket mye alkohol)
  10. veldig bra
@ kanossagang : m.
  1. (kristendom, utellelig) det å gjøre en ydmyk og ufrivillig bot
@ kansellere
  1. annullere
  2. ta offentlig avstand fra eller boikotte en person, institusjon el.lign. som man mener har handlet eller uttrykt seg på en uakseptabel måde
@ kanskje : n.
  1. indikerer at noe kan hende, intreffe, skje
  2. et tilfelle av noe som muligens kan skje eller være tilfelle
@ kant : m.
  1. En sammenhengende linje der to flater møtes, eller der en flate avsluttes.
  2. (geometri) En linje som avgrenser en mangekant.
  3. (grafteori) En relasjon mellom to hjørner eller noder i en graf.
@ kantarell : m.
  1. spiselig sopp. (lat. Cantharellus cibarius)
@ kante
  1. forsyne med en avgrensende del av et bestemt materiale
  2. stå på kant, på smal eller spiss side av noe
  3. På kanten av en seksuell utløsning.
@ kantre
  1. velte, gå rundt
  2. (nynorsk) snu seg i senga
@ kaos : n.
  1. En tilstand av uorden.
@ kapasitet : m.
  1. hvor mye noe kan tåle eller klare, både om bygninger, personer og annet
@ kapell : n.
  1. et vigslet kirkehus eller et kirkerom som kan fungere som kirke for en del av et sogn, men som altså ikke er sognekirke
  2. et lite orkester
  3. overbygningen på et lasteplan
@ kapere
  1. skjønne, forstå
@ kapillar : n.
  1. (biologi) kroppens tynneste type blodåre
@ kapital : m.
  1. et visst økonomisk overskudd man råder over, kan bestemme bruken av
  2. (overført) overskudd av noe annet, noe man har mye av
@ kapitalisme : m.
  1. (økonomi, utellelig) Økonomisk system med høyt utvikla produksjonsteknikk og privateide produksjonsmidler
@ kapitel : m.
  1. (arkitektur) Øverste del av søyle eller pilar.
  2. Bokstavtype med form som store bokstaver, men samme høyde som de små.
@ kapittel : n.
  1. Seksjon i bok, vanlig måte å dele opp bøker på.
  2. En tidsperiode eller hendelse.
@ kapitél : n.
  1. Øverste del av søyle eller pilar.
  2. Bokstavtype med form som store bokstaver, men samme høyde som de små.
@ kappe : f.
  1. et langt ytterplagg som henger over skuldrene
@ kapteinløytnant : m.
  1. (militært) en offisersgrad brukt i det norske sjøforsvar, i rank mellom løytnant og orlogskaptein. Historisk også brukt i den norske hær.
@ kar : m, n. & kara
  1. person, menneske av hannkjønn, voksen, men ikke gammel
  2. beholder til væske, kornete masser o.l.
  3. (anatomi) del av ledningsbanene for transport av væsker som blod og lymfe; åre
  4. (botanikk) rørformede kanaler til transport av vann og næringssalter
  5. fundament til en bru
@ karaffel : m.
  1. Beholder til væske, vanligvis laget av glass eller krystall, i flaskelignende fasong.
@ karakter : m.
  1. vurdering av prestasjoner, oppgis som tall eller bokstaver
  2. ryggrad, motstandskraft, moral
  3. kjennetegn, det som er typisk for noe
  4. person som utmerker seg, har spesielle egenskaper, har en spesiell personlighet
  5. rollefigur, figur, rolle person i film, spill eller bok
@ karakterdrap : n.
  1. ondsindet og uberettiget ødeleggelse av en persons gode rykte
@ karakterisere & karakterisera
  1. Gi karakterisering av.
@ karakteriserer
  1. Presens av karakterisere
@ karakterisert
  1. Perfektum partisipp av karakterisere
@ karakteriserte
  1. Preteritum av karakterisere
@ karakteristikk : m.
  1. beskrivelse av typiske (karakteristiske) kjennetegn ved noe eller noen
  2. (matematikk) heltallsverdien i en logaritme
@ karakteristikum : n.
  1. et kjennetegn eller en egenskap som skiller en person, ting eller abstrakt sammenheng fra andre (det er naturlig å sammenlikne med)
@ karamell : m.
  1. søt, seig masse laget av smeltet sukker tilsatt fløte
  2. konfekt laget av dette; sprø eller myke biter av smeltet sukker og fløte
  3. (overført) belønning
  4. elektrisk støt
  5. (bokstavlig eller overført) uventet og hardt slag
@ karamellisere
  1. (om sukker som varmes opp) bli til en brun masse
  2. (matlaging) varmebehandle en matvare med oppvarmet sukker for å oppnå en nøtteaktig smak og brunakig farge
@ karantene : m.
  1. midlertidig isolering av personer ell. dyr med mulig smitte
  2. (sport) midlertidig utestengning av idrettsutøver
@ karasjoking : m.
  1. (demonym) person fra Karasjok i Finnmark
@ karbohydrat : n.
  1. (organisk kjemi) Organisk molekylforbindelse av karbon, hydrogen og oksygen.
@ karboksylsyre : f.
  1. (organisk kjemi) Organisk forbindelse karakterisert ved at den har en karboksylgruppe på enden, en COOH-gruppe; får endelsen -syre.
@ karbon : n, m.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol C.
  2. Periode i jordens oldtid; begynte for 359 millioner år siden og sluttet for 299 millioner år siden.
@ karbonadedeig : m.
  1. (mat, utellelig) Kvernet, renskåret kjøtt av storfe. Inneholder maksimalt 6% fett, mens kjøttdeig kan innholde opptil 14% fett.
@ kardang : [karda´ŋ] m.
  1. (motordel) mellomaksel mellom girkasse og bakaksel i en bakhjulsdreven bil, eller mellomakselen mellom motor og bakhjul på en motorsykkel
@ karde : f.
  1. Redskap man kan rense ull eller tøyfibre med, redskap til å karde noe med.
  2. Rense ull eller andre tøyfiber til materiale man kan lage tråd av
@ kardiologi : m.
  1. Læren om hjertet, og sykdommer relatert til det.
@ kardiotoksisk
  1. som skader hjertevev kjemisk
@ kardiotoksitet : m.
  1. kjemisk skade på hjertevev
@ kardong : m.
  1. kondom
@ karfunkel : m.
  1. Edelsten som lyser i en sterk rød farge, vanligvis om granat eller rubin.
@ karmøybu : m.
  1. (demonym) person bosatt i, eller som kommer fra, Karmøy i Rogaland
@ karnapp : n.
  1. et mindre, ofte smalt utbygg som ligger utenpå selve byggets fasade eller hushjørne
@ karnappvindu : n.
  1. vindu formet som et karnapp i forhold til ytterveggen
  2. vindu i et karnapp
@ karneval : n.
  1. i katolske land: en fest som vanligvis arrangeres før inngangen til fastetiden
  2. fest der man kler seg ut
@ karosseri : n. & karosseria & karosserier & karosseriet & karosseriene
  1. alle ytre deler på en bil som beskytter bilens andre komponenter eller passasjerene mot utvendig påvirkning
@ karplante : f.
  1. plante med ledningsvev (kar)
@ karriere : m.
  1. strak galopp, den raskaste galoppen ein hest kan gjera
  2. rask framgang, høgare løn, ei betre stilling
  3. yrkessoge, vegen gjennom arbeidslivet
@ karslig
  1. som gir inntrykk av å være en stor og voksen mann
@ kart : n, m.
  1. oversikt over et område tegnet ovenifra
  2. umoden frukt/umodent bær
@ kartabu : m.
  1. (demonym) person fra Karmøy i Rogaland
@ kartell : n.
  1. en gruppe av produsenter, hvis mål det er å begrense konkurransen for å kunne fastsette priser, først og fremst ved å begrense tilbudet
  2. en sammenslutning av fagforbund, som f.eks. LO Stat (tidligere Statstjenestemannskartellet) og LO kommune
@ kartfeste
  1. føre opp på et kart, legge inn eller merke av hvor noe er
@ kartozoologi : m.
  1. Studiet av dyr hvis omriss fremtrer paradigmatisk i gatebildet i bykart, særlig med hensyn til fysiske tegn på dyrenes tilstedeværelse i det korresponderende terreng.
@ kartprojeksjon : m.
  1. metode man bruker når man på et kart skal overføre Jordens eller et annet rundt himmellegemes overflatetrekk til et flatt kart
@ karusell : m.
  1. Attraksjon/lekeapparat, der man kan sette seg på seter som beveger seg rundt én eller flere akser.
@ karve : m.
  1. plante, vitenskapelig navn Carum carvi
  2. frukt av denne, brukt som krydder
@ kasakhisk : m.
  1. (språk, utellelig) Et tyrkisk språk i den altaiske språkfamilien; snakkes i Asia og er offisielt språk i Kasakhstan.
@ kasakhstaner : m.
  1. (demonym) person fra Kasakhstan
@ kaserne : m.
  1. permanent bolig for soldater
@ kasjott : m.
  1. fengsel
@ kass : m.
  1. ute av funksjon, kasserbar
  2. kva slags
@ kasse : mf.
  1. beholder - oftest firkantet - i ulike materialer og diverse størrelser, men gjerne større enn en eske
  2. noe som omgir og beskytter noe, f.eks. girkasse
  3. sted for inn- og utbetalinger, gjerne med en disk og et kassaapparat
  4. pengebeholdning (herunder i en kasse som (3))
@ kassebedrøver : m.
  1. en som begår kassesvik; stjeler penger fra pengekassen
@ kast : n. & kastet
  1. resultatet av å kaste (i betydningen sende noe ut i lufta med en arm/armene)
@ kastanje : m. & kastanjar & kastanjen & kastanjer & kastanjane & kastanjene
  1. nøtt fra treet Castanea sativa (edelkastanje)
  2. (tresort) betegnelse brukt på to ulike løvtrær: Castanea, ovennevntes overgruppe, og det i Norge vanligere treet hestekastanje (Aesculus)
@ kaste : m. & kast & kasta & kastar & kastet
  1. Eit avgrensa og kulturelt isolert samfunnslag; klasse
  2. sende noko ut i lufta med ei armrørsle, slenge, - opp: spy
  3. kvitte seg med noko, skrote
  4. (om dyr) føde for tidlig, abortere
@ kaste babyen ut med badevannet
  1. (idiomatisk) forkaste det gode, det man vil beholde, sammen det dårlige, det man vil bli kvitt
@ kaste gode penger etter dårlige
  1. å sløse med penger i et håpløst forsøk på å gjenvinne et tap man tidligere har lidd
@ kaste inn håndkledet
  1. (idiomatisk) Gi seg; gi opp kampen.
@ kaste opp
  1. når kroppen sender mageinnholdet ut gjennom munnen
@ kaste perler for svin
  1. bortødsle noe verdifullt på noen som ikke forstår å verdsette det
@ kaste sten i glasshus
  1. (idiomatisk) kritisere andre for ting man gjør selv
@ kaste under bussen
  1. å forråde eller skylde på (noe eller noen) i den hensikt å sette i gapestokk eller også for å skaffe personlig vinning
@ kasteball : m.
  1. ball som kastes frem og tilbake
  2. (overf.) noe eller noen som er overlatt til andre parters forgodtbefinnende
@ kastell : n.
  1. mindre, frittstående, festning eller borg
  2. den høyreiste oppbygningen foran og bak på skip fra middelalderen
@ kaster
  1. Presens av kaste
@ kasuistikk : m.
  1. (katolsk teologi) måte å tenke på, form for argumentasjon der hvert kasus (tilfelle) vurderes ut fra allmenne regler for moral
  2. (statsvitenskap) vitenskapelig metode der enkelttilfeller legges frem hver for seg for å belyse allmenne sammenhenger; karakterisert ved en undersøkende og åpen tilnærming
@ kasus : m, n.
  1. (grammatikk) Term for bøyningskategorier for substantiv eller pronomen som brukes for å angi ordets forhold til et annet ord eller setningsdel.
  2. tilfelle av noe, spesielt sykdomsrelatert
@ kat : m.
  1. en plante som brukes som rusmiddel (tygges eller anvendes i te), blant annet i Øst-Afrika. (lat. Catha edulis)
@ katalansk : m.
  1. (språk, utellelig) Et romansk språk som snakkes i det sørvestlige Europa; offisielt språk i Andorra, regionene Catalonia og Valencia i Spania, og på øygruppa Balearene.
@ kataloghai : m.
  1. person eller selskap som forsøker å selge annonseplass eller oppføring i en bransjekatalog som ikke eksisterer eller har ubetydelig distribusjon
@ katalysator : m.
  1. (kjemi) Stoff som øker hastigheten ved en kjemisk reaksjon, uten å selv forandres (permanent).
  2. (bil) Enhet som reduserer utslippet av skadelige, forurensende stoffer fra kjøretøy med forbrenningsmotorer. EN del av eksosanlegget på moderne biler
@ katapult : m.
  1. maskin som kaster en gjenstand opp i luften med stor utgangshastighet
@ katastrofal
  1. veldig alvorlig, med konsekvenser som utgjør en katastrofe
@ katedral : m.
  1. (kristendom) den - som regel store - kirken hvor en biskop har sitt sete, og dermed hovedkirken i et bispedømme
@ kategori : m.
  1. en gruppe, der medlemmene i gruppen har fellestrekk, på en eller annen måte er like
@ kateter : [kate:´tər] n.
  1. (medisin) rør eller slange som kan føres inn i hulrom i kroppen
  2. pult for lærer
@ kation : n.
  1. positivt ladd ion
  2. ion som i elektrolyse beveger seg til katoden
@ katode : m.
  1. den negativt ladede av to elektroder som forbindes med transport av elektrisk likestrøm
@ katolikk : m.
  1. medlem av Den katolske kirken
@ katolisisme : m.
  1. Læren som forkynnes av Den katolske kirke; av kirker som anerkjenner Paven som sitt overhode.
@ katt : m.
  1. (pattedyr) lite husdyr i katteslekta (lat. Felis catus)
  2. pisk med ni haler, brukt til straffing av sjøfolk
  3. (sjøfart) stor talje til å katte anker med
@ katte : f.
  1. (dyr) lite husdyr i katteslekta (lat. Felis catus)
  2. hodyr av (1), kjette
  3. (sjøfart) heise opp ankeret på en båt
  4. piske med katt, gammel straffemåte til sjøss
  5. si opp fra en stilling, gi avskjed
@ kattedyr : n.
  1. en gruppe med kattelignende pattedyr som tilhører rovpattedyrene
@ kattevask : m.
  1. (overf.) ufullstendig eller slurvete utført kroppsvask
  2. (overf.) lettvinn kroppsvask
@ kattunge : m.
  1. Ung eller nyfødt katt.
@ kaudervelsk : m.
  1. snakk som høres ut som tale, men som ikke har noen mening for tilhøreren
@ kauterisere
  1. (medisin) brenne/svi eller etse bort sykt vev
@ kav : n.
  1. Forsterkende; rent, som har sterkt innslag av noe.
  2. unødvendig styr, mas
  3. avgrunn, søkk, noe som er dypt i forhold til oppgivelsene
@ kavalér : m.
  1. (gammelmodig) kjæreste, fast ledsager
  2. (historisk) hoffmann, hoffunksjonær, ridder
@ kebabnorsk : m.
  1. Norsk med mange innslag av lånord fra språk som tales av ikke-vestlige innvandrere. Brukes i hovedsak i Oslo.
@ keik : [çæik] m.
  1. tilbakebøyet
  2. rank, kneisende
  3. bøy, vrikk
@ keisar
  1. høyaste titulatur for ein monark
@ keisardøme : n.
  1. land som vert styrt av ein keisar
@ keisardømme : n.
  1. land som vert styrt av ein keisar
@ keiser : m. & keisere & keiseren & keiserne
  1. høyeste titulatur for en monark
@ keiserdømme : n.
  1. (styreform) land som styres av en keiser
@ keiserinne : f.
  1. kvinnelig keiser; høyeste titular for en kvinnelig monark
@ keiserlig
  1. som er relatert til en keiser, en keiserfamilie, dens/deres posisjon eller eiendom
  2. som er en keiser verdig, passer seg for en keiser
@ keivhendt
  1. venstrehendt
@ kelner : m.
  1. (yrke) Person som serverer og varter opp under et måltid.
@ kelvin
  1. Temperaturskala, med det absolutte nullpunkt som utgangspunkt (0).
@ kenguru : m.
  1. (dyr) Slekt av større pungdyr, lever i Australia, på Tasmania og på Ny-Guinea, beveger seg ved å hoppe på bakføttene. (lat. Macropodidae)
@ kennelhoste : m.
  1. (sykdom, utellelig) parainfluensa hos hunder
@ kenotaf : m.
  1. minnetavle eller monument over en person eller en gruppe personer som ikke ligger gravlagt på stedet
@ kentaur : m.
  1. (gresk mytologi) Mytologisk vesen med overkroppen til en mann og underkroppen til en hest, kan ofte lese fremtiden i stjernene.
  2. (astronomi) objekter som kretser rundt Solen, i en bane som vanligvis ligger mellom Jupiter og Neptun
@ kenyaner : m.
  1. (demonym) person fra Kenya
@ kest
  1. kvar, hvor
@ ketchup : m.
  1. en saus som vanligvis lages av tomater, eddik, sukker, salt og krydder
@ keton : n.
  1. (kjemi) Organisk forbindelse karakterisert ved at den er knyttet til en ketongruppe, skrevet som >CO; får endelsen -on eller (ved lavere prioritet) forstavelsen okso-.
@ ketose : m.
  1. (organisk kjemi) Et monosakkarid (sukker) med et keton som funksjonell gruppe.
@ ketsjup
  1. en saus som vanligvis lages av tomater, eddik, sukker, salt og krydder
@ keyboard : n.
  1. elektronisk tangentinstrument
@ khmer : m.
  1. (språk, utellelig) språket som snakkes i Kambodsja, også kalt kambodsjansk
  2. folkegruppe i Sør-øst Asia, majoriteten i Kambodsja
  3. (demonym) person som tilhører khmer-folket.
@ kibergsværing : m.
  1. (demonym) person fra Kiberg i Finnmark
@ kikert : [çi:`kərt], [çi´k:ərt] f, m.
  1. (botanikk, matlaging) belgfrukt i erteblomstfamilien. (lat. Cicer arietinum)
  2. instrument for å se objekter langt unna ved hjelp av en forstørrende linse
@ kikke
  1. å kaste et blikk
  2. å se.
@ kilde : m. & kilden & kilder & kildene
  1. utspring av vann
  2. (overført) utspring av noe annet, ofte forbundet med noe godt
  3. Bakgrunnsinformasjon for noe, hvor man har kunnskap fra.
@ kildefører : m.
  1. (politispråk) betegnelse på den person hos politiet som har hovedansvaret for kommunikasjon med noen som benyttes som informant i forbindelse med politiarbeid
@ kildejakt : f.
  1. når noen, spesielt et lands påtalemakt, etterforsker medienes kilder i en bestemt nyhetssak; kan betraktes som et angrep på den frie, uavhengige presse
@ kildespråk : n.
  1. (lingvistikk) det språk som er offer for oversettelse, som det oversettes fra
@ kildevann : n.
  1. Vann med opphav i en bestemt vannkilde, for eksempel et bestemt grunnvannsreservoar eller et bestemt naturlig oppkomme.
@ kile : m.
  1. en enkel mekanisme som brukes for å tvinge to objekter eller deler av samme objekt fra hverandre gjennom å bruke kraft på den butte enden av kilen
  2. bruka en kile (årette)
  3. kilde noen eller noet
@ killifisk
  1. (zoologi) en gruppe fisk (Aplocheilidae) som hører til tannkarpene (Cyprinodontiformes)
  2. (fisk) individ av gruppen under (1)
@ kilo : n.
  1. Kortform av kilogram; en enhet for masse like med tusen gram. Symbol: kg
  2. Bokstaven K (minuskel: k) i det fonetiske alfabet
@ kilo-
  1. innen SI-systemet, størrelsesorden gitt ved multiplikasjon med et tusen (103), symbol k
@ kilogram : n.
  1. (måleenhet) En enhet for masse like med tusen gram. Symbol: kg
@ kilometer : m. & kilometre
  1. (måleenhet) en enhet for måling av lengde, like med et tusen meter
@ kime : m.
  1. (botanikk) spire, planteembryo
  2. ringe (om klokker)
@ kimære : m.
  1. (mytologi) fabelvesen i gresk mytologi, ofte framstilt som en løve med et geitehode stikkende opp fra ryggen og en slange som hale.
  2. fantasifoster, luftslott
  3. (biologi) individ som består av celler fra to eller flere zygoter
@ kinematikk : m.
  1. (fysikk) studiet av objekters bevegelse, der krefter ikke blir tatt hensyn til
@ kinesar : m.
  1. (demonym) Person frå Kina.
@ kineser : m.
  1. (demonym) Person fra Kina.
@ kinesisk : mn. & kinesiske
  1. som har med Kina å gjøre
  2. (språk) et sinotibetansk språk
@ kingmaker : m.
  1. (politikk) person som har sterk innflytelse over valget av en leder
@ kinn : m.
  1. (anatomi) området i ansiktet under øynene og mellom nesen og det venstre eller høyre øre
@ kinn mot kinn
  1. i tett kontakt, som klemmer hverandre
@ kinne : f.
  1. redskap som brukes til å lage smør
@ kinnskjegg : n.
  1. skjegg på kinnet - vanligvis langs ørene og eventuelt videre ned mot (og kanskje langs) kjeven
@ kino
  1. sted som viser kinofilmer
@ kioskkvelvar : m.
  1. pocketbok som vert riven vekk i store opplag
  2. nyhendesak som får folk til å springe ned aviskiosken
  3. ein person eller ei sak som får folk til å vilje kjøpe ein publikasjon
@ kiosklitteratur : m.
  1. en form for lettlest litteratur som er skrevet for å underholde og beregnet på et stort publikum.
@ kippe
  1. ikke sitte fast, glippe til en viss grad
@ kir : m.
  1. cocktail laget av crème de cassis, en søt solbærlikør, toppet med hvitvin
@ kiral
  1. (kjemi) Om et atom (særlig om karbonatomet), at det kan bindes opp mot flere ulike andre grupper eller atomer på en måte som gjør at de består av like stoffer og har de samme kjemiske bindingene, men at disse er motsatt rettet, som i et speilbilde, slik at man får speilbildeisomeri.
@ kirgisisk : mn.
  1. noe som refererer til eller er fra Kirgisistan eller språket kirgisisk
  2. (språk) Et tyrkisk språk som snakkes i Kirgisistan og omkringliggende områder
@ kirke : f. & kirka & kirken
  1. en bygning for kristelig religionsutøvelse; kristent gudshus
  2. samlebetegnelse om de som bekjenner seg til den kristne tro
  3. mer avgrensende om et kristent trossamfunn eller en menighet
@ kiste : f.
  1. avlang boks eller skrin med lokk
    1. spesifikt en kasse brukt til å gravlegge en død inni; likkiste
@ kiv : n.
  1. munnhuggeri, krangel; det å kives
@ kiwi : m.
  1. (frukt) Frukt med hårete skall og grønt fruktkjøtt; kiwifrukt.
  2. (dagligdags) New zealandsk dollar.
  3. (demonym) person fra New Zealand
  4. (fugl) familie fugler som lever på New Zealand, vitenskapelig navn Apterygiformes; fugl i en hvilken som helst underart av denne
@ kje : n.
  1. (tellelig) Avkommet til geita.
  2. (mat, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Kjøtt av geitekilling.
@ kjede
  1. ha eller gjøre det kjedelig
  2. sette sammen flere elementer til et kjede
  3. Lenke av noe, flere elementer satt sammen med bevegelige ledd eller ved at ringer er trædd i hverandre.
  4. Smykke - ofte et kjede med anheng
  5. Rekke koblet sammen på annen måte enn under (1), f.eks. ved en fast forbindelse (fjellkjede, eneboliger i kjede) eller avtale (butikkjede o.l.)
@ kjedebrev : n.
  1. en melding som ber mottakeren å sende en kopi av samme melding til andre personer, enten til et forhåndsbestemt antall eller så mange som mulig
@ kjedekollisjon : m.
  1. kollisjon der flere kjøretøy kjører i hverandre
@ kjedelig
  1. Ikke morsomt, ikke underholdende; noe som gjør at en kjeder seg.
  2. Dumt, trist, leit, beklagelig.
@ kjeft : m.
  1. en munn, gjerne en stor munn og kan hende også i nedsettende betydning
  2. (overf.) en person
  3. (overf.) en munnfull
  4. en straffende kommentar
@ kjeftesmelle : f.
  1. person som høylytt og stadig kjefter på andre
@ kjeks : m.
  1. flatt, lite bakverk som er stekt tørt slik at det kan holde seg i lang tid
@ kjellar : m.
  1. Et rom under jorden, oftest under et hus, som brukes til lagring
@ kjeller : m.
  1. Et rom under jorden, oftest under et hus, som brukes til lagring
@ kjeltring : m.
  1. lovbryter
@ kjem : kjemme
  1. gre med kam
@ kjem : komme & kom & kommer & kommet
  1. bevege seg mot, nærme seg
  2. avslutte en bevegelse eller ei reise, vera framme ved målet
  3. endre tilstand
  4. hende, skje
  5. (intransitivt) Oppnå orgasme; ejakulere.
  6. legge fram, foreslå
  7. bli frisk(ere), kvikne til
  8. bli flinkere/bedre, ta seg opp
  9. bevege seg mot (og nå) et mål - med en del egeninnsats
@ kjemer
  1. tidligere bøyningsform av komme
  2. tidligere bøyningsform av kome
@ kjemi : m.
  1. Vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
@ kjemikalie : m.
  1. Eit produkt produsert innan kjemisk industri.
@ kjemikar : m.
  1. (yrke) Person som har utdanning innen kjemi.
@ kjemiker : m.
  1. (yrke) Person som har utdanning innen og/eller arbeider med kjemi.
@ kjemisk
  1. Av eller relatert til kjemi.
@ kjemisk energi : m.
  1. (kjemi) Den potensielle energien som frigjøres eller tas opp ved en kjemisk reaksjon.
@ kjemisk formel : m.
  1. (kjemi) Måte å skrive hvilke grunnstoffer en kjemisk forbindelse består av på, der man tar med hvilke atomer som er med (kjemisk symbol) og antall atomer av hvert slag (i senket skrift).
@ kjemisk symbol : n.
  1. (kjemi, fysikk) Symbol for et grunnstoff, uttrykt ved en, to eller tre ulike fastsatte latinske bokstaver, ofte hentet fra det latinske eller greske navnet for grunnstoffet.
@ kjemme & kjem
  1. gre med kam
@ kjempe : m.
  1. fin, god, med positive egenskaper
  2. overnaturlig menneskelignende vesen, med mye større proporsjoner; troll, jotun
  3. person som er høyere enn vanlig; gigant
  4. (ofte i overført betydning) person som kjemper for noe, som viser seg sterk og dyktig i kamp på sitt område
  5. å utføre en fysisk kamp, sloss i en krigssituasjon
  6. å utføre en kamp for, gjøre en innsats og trosse motstand for noe
@ kjempe-
  1. tilsier som gjelder i stor grad, forsterkende
  2. som er stor i størrelse, utstrekning
@ kjempeblekksprut : m.
  1. art av blekksprut, vitenskapelig navn Architeuthis dux; individ av denne arten
  2. (mytologi) veldig stor blekksprut, type sjømonster, kjent som krake i nordisk folketro
@ kjempebra
  1. veldig bra, super
@ kjempedum
  1. veldig dum
@ kjempedårlig
  1. veldig dårlig
@ kjempefin
  1. veldig fin
@ kjempegammel
  1. veldig gammel
@ kjempeglad
  1. veldig glad
@ kjempegod
  1. veldig god
@ kjempeinteressant
  1. veldig interessant
@ kjempekaktus : m.
  1. monotopisk slekt innen kaktusfamilien, vitenskapelig navn Carnegiea
  2. (eneste) art i slekten over, vitenskapelig navn Carnegiea gigantea; individ av denne arten
@ kjempekald
  1. veldig kald
@ kjempelite
  1. veldig lite
@ kjempemorsom
  1. veldig morsom
@ kjempeopplevelse : m.
  1. veldig stor og positiv opplevelse, hendelse man husker lenge
@ kjempesint
  1. veldig sint
@ kjempeslem
  1. veldig slem
@ kjempestor
  1. veldig stor
@ kjempesulten
  1. veldig sulten
@ kjempesøt
  1. veldig søt
@ kjempevarm
  1. veldig varm
@ kjendis : m.
  1. kjent person (gjennom massemediene)
@ kjenne & kjend & kjent & kjent & kjende & kjenner
  1. føle eller merke noe med sansene
  2. (transitivt) ha personlig kunnskap om
  3. (jus, transitivt) utferdige en domsavsigelse
  4. anse seg, føle seg
  5. (utellelig) En røpelse av et faktum
@ kjenne lusa på gangen
  1. (idiomatisk; oftest om noe ubehagelig, negativt ell. ulovlig) vite hvordan ting henger sammen, vite hvem man har med å gjøre; være i stand til å gjenkjenne noe illevarslende
@ kjenne seg igjen
  1. (idiomatisk) gjenkjenne
@ kjenne sine pappenheimere
  1. (idiomatisk; nå mest brukt ironisk) kjenne sine likemenn og vite hvor en har dem
@ kjennelse : m.
  1. (jus) Rettslig avgjørelse som ikke har med domsavsigelse å gjøre.
@ kjenner : m. & kjennere & kjenneren & kjennerne
  1. en som anses for å ha spesielt god greie på noe
@ kjennes
  1. passiv av kjenne
    1. at noe er merkbart
    2. i jus: utferdige en domsavsigelse
@ kjennetegn : n.
  1. særtrekk som er egnet til å identifisere en person, en ting, et begrep, en vare, tjeneste eller annet.
@ kjenning : f, m.
  1. Det å merke noe, føling
  2. Person som er kjent av noen, en bekjent.
  3. Poetisk omskrivning av et substantiv ved hjelp av ett eller flere andre substantiv, for eksempel begersvinger i stedet for alkoholiker.
@ kjensle
  1. den av dei fem sansane som merker kontakt
  2. det å føle, dei indre opplevingane, sinnstoda
  3. eit inntrykk som ikkje er stadfesta
@ kjent
  1. som en kjenner til, som noen har fortalt om eller som vi har sett og forstått
  2. personer vi har et forhold til, men ikke nært
  3. som de fleste vet om
  4. som vet å finne fram i et område
@ kjepp : m.
  1. avskåret eller avkappet stykke av en gren, gjerne brukt som våpen eller støtteredskap
@ kjepphest : m.
  1. et leketøy i form av en stang som det sitter et hestehode på
  2. (overf.) en fiks idé eller et yndlingsemne
@ kjerne : m.
  1. mest sentral del av noe, midtpunkt eller viktigste punkter
  2. innerste delen av et atom.
  3. frø i frukt
  4. utstyr til å lage smør i; kinne
  5. (matematikk) mengden av elementer som blir avbildet til nullelementet av en funksjon eller en transformasjon
  6. (matematikk) sammensatt uttrykk som kan midlertidig erstattes med en annen variabel; kjernefunksjon eller sammensatt funksjon
  7. lage smør av fløte
@ kjernebiter : m.
  1. en fugl i finkefamilien (lat. Coccothraustes coccothraustes)
@ kjernemjølk
  1. (mat) væsken som blir tilbake når smør skilles fra fløten under kjerning
@ kjerneved : m.
  1. den innerste delen av en trestamme; ved der cellene fra treets yngre år er fylt opp med ulike stoffer for å stoppe angrep fra parasitter
@ kjernevåpen : n.
  1. et våpen som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner
@ kjerre : f.
  1. tohjulet vogn, tradisjonelt trukket av en hest ell. okse
  2. (dagligt.) gammel bil i dårlig stand
@ kjerring : [çæ`r:iŋ] f.
  1. Et eldre menneske av hunkjønn.
  2. Gift menneske av hunkjønn.
  3. (slang) jente, generelt om alle mennesker av hunkjønn
@ kjerringstyrt
  1. Styrt av sin kone; person (mann) som lar sin kone bestemme over ting som berører ham selv.
@ kjertel : m.
  1. (anatomi) organ som produserer et sekret, ofte et hormon
@ kjett
  1. kjedelig, trist. Brukes i Innlandet fylke.
@ kjette : f.
  1. hodyr av katt, katte
@ kjetter : m.
  1. person som i sin religiøse overbevisning eller praksis bevisst går imot den offisielle troslære, spesielt om den katolske troslære
@ kjetting : m.
  1. Kjede av ledd som er koblet inn i hverandre
@ kjeve : m.
  1. beinstrukturen som gir feste til tennene hos mennesker og dyr.
@ kjevle
  1. (kjøkkenredskap) sylinderformet bakeredskap til å gjøre deiger flate
  2. gjøre en deig flat med en kjevle
@ kjip
  1. (om person) vrang, uvennlig
  2. (om person) smålig; gjerrig
  3. (om situasjon) trist, kjedelig
@ kjole : m.
  1. (klesplagg) langt klesplagg, ofte uten ermer, dekker både øvre og nedre del av kroppen, oftest brukt av kvinner
  2. (i uttrykket "kjole og hvitt"): herrejakke med to lange skjøter på baksiden; livkjole, snippkjole
@ kjuagutt : m.
  1. En kjuagutt eller tjuagutt en benevnelse på bergenske unggutter eller gategutter.
@ kjær
  1. noe eller noen av spesiell positiv betydning
@ kjærast
  1. ein partnar i eit romantisk forhold
@ kjære & kjær
  1. beskjeftige seg med noe, ta hensyn til noe
@ kjæreste
  1. en partner i et romantisk forhold
@ kjærkommen
  1. som man hilser med glede
@ kjærleik
  1. menneskeleg kjensle, vanligvis retta mot eit anna menneske; det å vere glad i nokon.
@ kjærlig
  1. Skriv definisjonen her
@ kjærlighet : f.
  1. (utellelig) menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske; det å være glad i noen
  2. (tellelig) person som man er spesielt glad i; ofte om én spesiell person, men av og til om noen få
  3. (tellelig) godteri, sukkertøy festet til en pinne
@ kjærlighetsbarn : n.
  1. (eufemisme, foreldet) barn unnfanget utenfor ekteskap; barn av ugift mor
  2. barn som resultat av en lidenskapelig affære mellom to elskere
  3. barn som resultat av elskov mellom to i høy alder
@ kjærtegn : n.
  1. bevegelse eller lett berøring som signaliserer kjærlighet
@ kjærtegne
  1. beføle og ta på sensuelle steder på en annen person eller seg selv. Dette skjer ofte i sammenheng med sex eller andre erotiske situasjoner.
@ kjød
  1. legeme (bibelsk: sete for tilbøyeligheter)
  2. det forgjengelige
  3. ånd, sjel og legeme
@ kjødelig
  1. som man er i slekt med, som har samme genetiske opphav
@ kjøgemester : m.
  1. person som fører an i festligheter; visevert, toastmaster
@ kjøk : m.
  1. Rom i eit hus der ein lagar mat.
  2. Matskikk, gjerne for bestemt område.
@ kjøkemester : m.
  1. eldre norsk ord for visevert. Nå blir ordet toastmaster ofte brukt.
@ kjøkemestere
  1. bøyningsform av kjøkemester
@ kjøkemesteren
  1. bøyningsform av kjøkemester
@ kjøkemesterne
  1. bøyningsform av kjøkemester
@ kjøkemestre
  1. bøyningsform av kjøkemester
@ kjøkemestrer
  1. bøyningsform av kjøkemester
@ kjøkken : n.
  1. Rom i et hus hvor man lager/tilbereder mat.
  2. Matskikker, gjerne for bestemt område.
  3. kort for kjøkkeninnredning
@ kjøkkenredskap
  1. verktøy brukt på et kjøkken, fortrinnsvis til matlaging
@ kjøkkenskriver : m.
  1. mann som blander seg bort i husarbeidet
  2. (spøkef.) person som gjerne blander seg i ting uten å ha forstand på dem
  3. person som er glad i å lage mat
@ kjøleskap : n.
  1. (møbel) Type skap til oppbevaring av mat, slik at den holder seg frisk, ved å bruke nedkjøling (men uten å fryse maten helt).
@ kjøn
  1. klok
  2. kjekk, modig
@ kjønn : n.
  1. (biologi) En type individ hos en art; vanligvis ett av to, der et individ av den ene typen kan parre seg med et individ av den andre; ofte har de ulike typene trekk som gjør at de skiller seg fra det andre kjønnet.
  2. (grammatikk) En morfologisk kategori som sier noe om hvordan et substantiv og ord som står til dette skal bøyes.
  3. (anatomi) Den eller de delene av en organisme som inngår i forplantningen.
@ kjønnsorgan : n.
  1. organ som tjener forplantningen
@ kjøp : n. & kjøpene
  1. det å anskaffe en vare eller tjeneste som det skal betales penger for
@ kjøpa
  1. bestemt flertall av kjøp
@ kjøpe & kjøp
  1. bytte noe mot noe annet, gjerne varer mot penger
  2. akseptere
@ kjøpe katten i sekken
  1. bli lurt til å tro man har skaffet seg noe mer verdifullt enn man i virkeligheten har
@ kjøpesenter : n.
  1. Gruppe med forskjellige typer butikker som ligger samme sted
@ kjøpet
  1. bestemt entall av kjøp
@ kjøpi
  1. bestemt flertall av kjøp
@ kjøpmann : m.
  1. selvstendig næringsdrivende som driver handel
@ kjøpmannskap : n.
  1. virksomheten til en kjøpmann; det å kjøpe og selge
@ kjøre & kjør & kjørt & kjører & kjørte & kjørende
  1. reise med kjøretøy, fortrinnsvis om den som styrer farkosten
  2. frakte personer eller gjenstander med et kjøretøy
  3. Utføre alpinsport, stå på ski eller snowboard i et alpinanlegg
  4. utføre, bearbeide (teknologisk)
@ kjøregodtgjørelse : m.
  1. (økonomi) at en ansatt i et selskap mottar penger for å holde seg med en bil som kan brukes på tjenestereiser; vanligvis avgrenset til å gjelde en fast, månedlig sum
@ kjørel : n.
  1. alt en kan ha flytende innhold i: kanner, boller, fat og liknende
@ kjøreledning : f.
  1. strømførende ledning spent over sporet til en jernbane-, forstadsbane- eller sporvogns-trasé for å tilføre elektrisk energi til rullende materiell
@ kjøretøy : n. & kjøretøya & kjøretøyer & kjøretøyet & kjøretøyene
  1. Et transportmiddel til bruk på land, brukt for å frakte varer, dyr eller mennesker. For det meste på hjul, ofte motorisert.
@ kjørvel : m.
  1. (botanikk, matlaging, utellelig) Krydderurt i skjermplantefamilien. (lat. Anthriscus cerefolium).
  2. (tellelig) Gruppe planter, hvorav noen arter er spiselige og andre regnes som ugress.
@ kjøter : m.
  1. (nedsettende) hund av blandingsrase
  2. brukes som skjellsord
@ kjøtt : n.
  1. Muskelvev hos dyr eller mennesker
  2. Muskelvev hos dyr brukt som mat
  3. legeme; kjød
  4. kort for fruktkjøtt (mykt og saftig fruktvev)
@ kjøttbolle : m.
  1. (mat) liten ball av kjøttdeig / kjøttfarse, oftest brukt i middagsretter
@ kjøttdeig : m.
  1. (mat, utellelig) Kvernet, malt eller hakket kjøtt av storfe, svin eller kylling som er delvis skåret fritt for sener og fett. Om produktet tilsettes krydder, stivelse eller isvann/is ut over 5 %, kalles det i Norge kjøttfarse. Kan innholde opptil 14% fett.
@ kjøttkvern : f.
  1. .(kjøkkenredskap) redskap ti å male kjøtt med
@ kjøttmeis : m.
  1. (fugl) fugleart i meisefamilien (Parus major), bestående av flere underarter; individ av denne arten
@ kjøve
  1. hindre lufttilførselen (ved å blokkere munn og nese)
@ kl.
  1. klokka/klokken når brukt om klokkeslett
@ klabautermann : m.
  1. (sjøfart) skipsnisse; et overnaturlig vesen som ifølge europeisk folketro skulle holde til på seilskutene og kunne varsle fare ved å banke i skutesiden
@ klage : mf.
  1. uttrykk for misnøye
  2. å uttrykke misnøye
@ klakaskalle : m.
  1. En person som skjønner lite eller en som det går tregt i hodet på.
@ klam
  1. ubehagelig kald og fuktig
@ klammeform : f.
  1. (lingvistikk) I norsk, frem til 2012, ord som kunne benyttes korrekt i norsk av skoleelever og privatpersoner, men ikke offentlige instanser.
@ klanderverdig
  1. som kan klandres, som fortjener bebreidelser
@ klangfarge : f.
  1. (musikk) den subjektive opplevelsen av lyden til individuelle instrument uavhengig av volum og tonehøyde
@ klappe igjen
  1. ikke si noe, holde munn
@ klappstol : m. & klappstolen
  1. stol til å folde sammen
@ klar : ['klɑɾ] & klart
  1. ferdig, rede
  2. (farge) gjennomsiktig
  3. lys
  4. innlysende
  5. (trønderdialekt) sliten
@ klara
  1. (matlaging) om smør som er varmet sakte opp slik at melkestoffene of smørfettet separeres
@ klare & klara & klart & klaret
  1. gjøre klar, fjerne grums og materie
    1. (matlaging) (om smør) Skille melkestoffer, vann og smørfett fra hverandre ved å varme opp smør på svak varme.
  2. (overført) gjøre en utydelig problemstilling klar, rede ut, oppklare
  3. få til, mestre
  4. holde i ånde; overleve
  5. være tilstrekkelig, av tilstrekkelig mengde
@ klaret
  1. (matlaging) om smør som er varmet sakte opp slik at melkestoffene of smørfettet separeres
@ klargjøring : f.
  1. det å klargjøre, gjøre (noe) klart.
  2. (bil, utellelig) prosessen som gjøres hos en bilforhandler før kunden overtar en bil, vanligvis programmering av drivere, avfetting og vask av bil
@ klarhet : f. & klarheta
  1. Egenskapen å være klar.
  2. Resultatet av å være klar.
@ klasehodepine : f.
  1. (sykdom) en særdeles smertefull hjernelidelse som gir periodiske smerter bak øyet
@ klasse : f.
  1. generelt: en gruppe av organismer, ting eller egenskaper med felles kjennetegn.
  2. (sosiologi) Gruppering av folk, sosial inndeling kjennetegnet av samme stilling i et samfunn eller en kultur, samfunnsklasse.
  3. (skole) En gruppe av elever, personer som har undervisning sammen.
  4. (skole) Innen skolesystemet, hvilken aldersgruppe man tilhører og dertil følger undervisningen til.
  5. (biologi) Kategori som brukes innen biologisk systematikk: Omfatter én eller flere beslektede ordener; og én eller flere klasser danner en rekke eller en divisjon.
  6. (matematikk)
@ klassekamp : m.
  1. (politikk, utellelig) kamp mellom to eller flere klasser i et samfunn. Hovedsakelig for flere rettigheter for en klasse, eller for like rettigheter mellom klassene.
@ klasserom : n.
  1. Rom ved en undervisningsinstitusjon, en skole, hvor det blir gitt undervisning.
@ klassisk
  1. som bygger på kildene til den europeiske sivilisasjon; i tradisjon fra den greske antikken
  2. som har blitt stående i historien; som regnes som mønstergyldig uavhengig av skiftende trender
@ klatra
  1. -a infinitiv av klatre
  2. Preteritum av klatre
  3. Perfektum partisipp av klatre
@ klatre & klatrar & klatret
  1. Bruke hender og bein og eventuelt utstyr for å komme seg oppover et bratt sted, f.eks. et tre, en fjellside, etc.
@ klatremus : f.
  1. (dyr) Liten gnager i hamsterfamilen, betegnet som tilhørende korthalemusene. (lat. Myodes glareolus)
  2. (spøkef., neds.) kvinne som fremmer egen karriere ved å ha sex med overordnede i sitt arbeidsforhold
@ klatrer : m.
  1. individ som klatrer
  2. Presens av klatre
@ klaustrofobi : m.
  1. (fobi) Angst for lukkede, trange eller innestengte steder.
@ klausul : m.
  1. (jus) tilleggsbestemmelse eller forbehold i et rettslig dokument
@ klaver : n.
  1. (musikkinstrument) et hvilket som helst musikkinstrument med strenger og tangenter
  2. (musikkinstrument, dagligtale) et piano
@ klavikord : n.
  1. (musikkinstrument) Et strengeinstrument med tangenter
@ kle : n.
  1. passe til, være fint på
  2. ta på seg klær (refleksivt)
  3. utstyre med kledning
  4. bare i sammensetninger: klede
@ klede : n.
  1. et stykke tekstil, noe som er framstilt av sammenvevde tråder, fibre: duk, tøystykke
  2. glatt, filtaktig, lerretsvevd ulltøy
  3. tilskårne, formsydde plagg til å ha på kroppen: klær
  4. ta på eller av klær
  5. legge på en ekstra overflate
  6. ta seg godt ut sammen med et klesplagg eller noe annet
@ kledning : mf.
  1. klesdrakt
  2. dekkende lag utenpå en bygning eller skip
@ klein
  1. veik, sykelig, klen
  2. dårlig, lite flink, skrøpelig, i dårlig stand
  3. pinlig
@ kleiv : f.
  1. bratt oppstigning i fjell eller liog lier, framkomstvei i bratt terreng
@ klem : m.
  1. kjærtegn, det å holde rundt hverandre for å vise ømhet
  2. situasjon der noe er i press eller trykk; det å klemme eller bli klemt
  3. (i uttrykk) energi, kraft
  4. (i sammensetninger) avslutning; se sluttklem
  5. (i uttrykk) god forståelse, det å skjønne noe
  6. (i uttrykk) gløtt, det at noe såvidt er åpnet
  7. bøyningsform av klemme
@ klementinskall : n.
  1. skall av klementin, særlig brukt om det ytterste laget; anvendes i matlaging, baking og i drinker
@ klemme : [kle`m:ə] f.
  1. holdt fast eller trykket fra én eller flere sider
  2. innretning til å klemme noe fast eller sammen med
  3. sette noe(n) fast mellom noe (annet)
  4. presse med flere fingre på noe
  5. omfavne, putte armene rundt (som i kjærtegn)
@ klenodium : n.
  1. gjenstand med stor symbolsk verdi
@ kleppsbu : m.
  1. (demonym) person fra Klepp i Rogaland
@ kleptokrati : n.
  1. (styreform, utellelig) Styreform hvor maktutøverne ikke egentlig har noen annet formål enn å berike seg selv på bekostning av befolkningen generelt.
  2. (politikk, tellelig) Regjering med ovennevnte styreform som maktbase.
@ klesplagg : n.
  1. ting av stoff eller lignende materiale som mennesker har på kroppen for å dekke, varme eller beskytte den
@ klesskap : n. & klesskapene
  1. (møbel) Skap beregnet på å ha klær i.
@ klesskapa
  1. bestemt flertall av klesskap
@ klesskapet
  1. bestemt entall av klesskap
@ klesskapi
  1. bestemt flertall av klesskap
@ klikke
  1. lage en lyd som et knepp
  2. bruke datamusa og trykke på en knapp for å utføre en kommando
  3. (om våpen og i overført betydning om andre innretninger) ikke fungere
  4. bli sint, miste forstanden
@ klimafornekter : m.
  1. person som fornekter at globale klimaendringer på jorden er menneskeskapte eller er av kritisk betydning for jordens fremtid
@ klimaskeptiker : m.
  1. person som er skeptisk til at globale klimaendringer på jorden er menneskeskapte eller er av kritisk betydning for jordens fremtid
@ klin kokos
  1. fullstendig gal
@ klingbygg : m.
  1. (demonym) person fra Klinga i Namsos kommune i Nord-Trøndelag
@ klinget
  1. Perfektum partisipp av klinge
@ klingt
  1. Perfektum partisipp av klinge
@ klinikk : m.
  1. Eit sjukehus
@ klinisk : [kli:´nisk]
  1. (medisin) som har med medisinsk behandling å gjøre
  2. kald, uten å berøres emosjonelt
  3. som gjøres på en klinisk måte, relatert til medisinsk behandling
@ klinkekule : f.
  1. Liten kule av glass, ofte med farger og fargemønstre. Tidligere mye brukt leketøy for barn.
@ klippe
  1. (geografi, geologi) en større vegg laget i stein eller jord, vertikal eller tilnærmet vertikal
  2. fjell, fjellgrunn
  3. dele noe i flere stykker eller gjøre noe kortere, ofte med en saks
@ klippet
  1. delt med en saks; perfektum partisipp av klippe
@ klippfisk : m.
  1. (mat) flekket, saltet, tørket og presset fisk, som helst produseres av torsk
@ klisjé : m.
  1. En forslitt og mye brukt uttrykksmåte, ofte i forbindelse med overførte uttrykk og sammenligninger.
  2. en trykkplate som brukes for å gjenskape eller mangfoldiggjøre for eksempel bilder
@ klistre
  1. Bruke klister (lim) til å feste noe til noe annet.
@ klistremerke : n.
  1. En lapp, papirbit, eller lignende som kan klistres på noe, laget spesielt for å tas av et ark (spesielt for klistremerker) og limes på der man ønsker å sette klistremerket. Er for praktiske eller pyntemessige formål.
@ klok
  1. forstandig, klartenkt, med forstand
  2. kunnskapsrik, lærd
@ klokke : f. & klokker
  1. instrument som viser tiden
  2. metallskål som settes i svigning og lager lyd når man slår på den
  3. ringeapparat i hus, brukt til å ringe på for å vise at man ønsker å komme inn eller snakke med de som bor i huset
  4. ringeapparat på skoler brukt til å markere slutt og start på skoletimer; også brukt (også på andre institusjoner) til å angi fare, brann og lignende
  5. ringeapparat på sykkel for å vise at man ønsker å passere - eller å advare om at noe skjer
@ klokker : m.
  1. kirkelig tjenestemann som ikke er prest, med ansvar for administrasjon, musikk og lignende; opprinnelig person med hovedansvar for kirkeklokkene
@ klokkertro : f.
  1. vanligvis i å ha klokkertro på (noe), betyr sterk tro. Uttrykket kommer av at kirkeklokkerens tro gjerne var sterkere enn prestens. Uttrykket er ikke begrenset til religiøs kontekst.
@ klokkeslett : n. & klokkesletta & klokkeslettet & klokkeslettene
  1. tidspunkt i som vises på en klokke/et ur
@ klokketro
  1. Feilstaving av klokkertro.
@ klokskap : m.
  1. Det å være klok, lur, smart.
@ klor
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Cl.
@ kloroform
  1. (kjemi)
@ klosett : n.
  1. skål med avløp til å gjøre fra seg i
  2. selve rommet i et hus der ovenstående er plassert
@ kloss : n.
  1. oftest firkantet (tre)stykke
  2. klosset person
@ kloster : n.
  1. et hus eller kompleks der menn eller kvinner lever i samsvar med religiøse løfter
  2. samfunnet disse lever i, instutisjonen
@ klosterlatin : m.
  1. Slett latin.
@ klovn : m.
  1. narraktig kledd person med komisk rolle i f.eks. sirkus
  2. latterlig person
@ klukk : n.
  1. (om høns) lyd uttrykt
  2. lyd produsert av høne
@ klut : m.
  1. Stykke tøy som brukes til å et bestemt formål
@ klynge : f.
  1. liten gruppe av noe, noe eller noen som står sammen eller har felles tilhørighet
  2. klamre, henge fast ved
@ klype seg i armen
  1. verifisere at noe man opplever virkelig kan være sant
@ klypt
  1. Perfektum partisipp av klype
@ klær : n.
  1. (flertall) klesplagg
@ kløft : f.
  1. (geografi) trang, avlang fordypning i jordoverflaten, avgrenset av bratte sider
  2. (anatomi) fure eller tydelig fordypning mellom to legemsdeler eller mellom to halvdeler av kroppen
@ kløkt
  1. skarpsindighet, snarrådighet
@ kløne
  1. være eller arbeide klossete
@ klønete
  1. uten tilstrekkelig dyktighet, behendighet eller omtanke
@ kløver : m.
  1. (botanikk, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Krydderurt urt i kløverslekta (lat. Trifolium pratense)
  2. (kortspill, utellelig) en av de fire fargene i en vanlig kortstokk (♣)
  3. (kortspill, tellelig) et enkelt spillkort med fargen kløver
@ kløyve
  1. dele i to med eit loddrett snitt
@ knapp : m.
  1. Lite rundt emne, vanligvis av plast, tre eller metall, som brukes for å holde sammen stoff.
  2. Mekanisk innretning som utløser noe ved å trykke på den med fingrene.
  3. (grafisk, brukergrensesnitt) En kontroll på skjermen som kan velges for å aktivere en funksjon.
  4. Som det er lite av.
  5. Presist, akkurat nok, konsist, uten noe overflødig.
  6. Litt under, ikke helt, men nesten.
@ knapt
  1. såvidt, i liten grad eller akkurat nok for noe
  2. kort, nøkternt, uten noe overflødig
@ knaus : m.
  1. (geografi) berg som løfter seg fra terrenget omkring; gjerne for lite til å omtales som et fjell
@ kne : n. & knea & knær & kneet & knærne
  1. ledd i beinet, leddet nærmest hofta.
@ knebelsbart : m.
  1. Stor bart
@ knegg
  1. (om hester) uttrykt lyd
  2. lyd produsert av hest
@ knehase : m.
  1. (anatomi) de muskelsenene og hulrommet mellom dem på baksiden av kneet
@ knei
  1. tidligere bøyningsform av kne
@ kneippbrød : n.
  1. type halvgrovt brød
@ knele
  1. bøye seg ned så ett eller begge knær treffer bakken
@ knep : n.
  1. Lur måte å gjøre noe på, triks.
@ knepen
  1. være knapp på noe
  2. være sparsommelig
@ kneppe
  1. Sette fast knapper i knapphull, spesielt på klesplagg.
@ knipe & knep
  1. klype
  2. presse sammen, holde tett lukket
@ knipen
  1. ikke ville dele noe med noen
@ knirk
  1. knirkende lyd
@ knirke
  1. lage en høy, pipende lyd, som av treverk som gir etter eller hengsler som trenger å bli oljet
@ knise
  1. Le lavt, fnise.
@ knitre
  1. gi en rekke skarpe, små smell
@ kniv : m.
  1. (kjøkkenredskap) et skjæreredskap som vanligvis består av knivblad og et skaft
@ knivsliper : m.
  1. innretning konstruert for å slipe en kniv
  2. person som arbeider med å slipe kniver
@ knokkel : m.
  1. (anatomi) en avgrensa del av et skjelett, bygd opp av beinvev
@ knoll : m.
  1. (botanikk) et botanisk reservoar med opplagsnæring
  2. (spøkef., overført) menneskets hode
@ knopp : m.
  1. et nydannet blad eller en nydannet blomst som ennå ikke har foldet seg ut.
@ knoppsvane : f.
  1. fugl i andefamilien, vitenskapelig navn Cygnus olor
@ knortekjepp : m.
  1. kraftig og knudrete kjepp eller spaserstokk
@ knotete
  1. om språk, skrift: overdrevent innviklet, tilgjort, utfall av knot, utydelig
@ knulle
  1. (vulgært) Å ha samleie
@ knupp : m.
  1. (botanikk) tidlig planteskudd eller uutvikla blomst
  2. utmerket person
@ knurre
  1. (intransitivt) særlig om hundedyr: gi fra seg en vedvarende, vibrerende lyd
    1. (overført) gi uttrykk for utilfredshet; mukke
@ knuse
  1. (transitivt) Gjøre slik at noe går i stykker, særlig om glass og lignende materialer.
  2. (overført) Å ødelegge noe, eller at noe blir ødelagt, totalt, fullstendig.
  3. (intransitivt) Å bli knust (1), å gå i stykker.
@ knuslete
  1. gjerrig, knipen
@ knute : m.
  1. Sammenføyning av to eller flere tråder/tau/wire ved å bøyning og omforming av disse.
@ knytte
  1. binde, slå knute
  2. klemme sammen
  3. trekke seg sammen
  4. (om bomsterbunn) svulme opp, bli til kart
@ knytte hendene i bukselommen
  1. Holde sin aggresjon i sjakk; skjule sitt sinne for andre.
@ knyttneve : m. & knyttneven & knyttnever & knyttnevene
  1. en hånd hvor fingrene er bøyet inn mot håndflaten, oftest med tommelen som øverstliggende finger
@ ko-ko
  1. lyd produsert av en gjøk
@ koaksial
  1. med samme akse
@ koala : m.
  1. pungdyr med bjørneaktig utseende, utbredt i Australia, lever i trær, vitenskapelig navn Phascolarctos cinereus; et individ av denne arten
@ koalisjonsregjering : f.
  1. en regjering hvor statsrådpostene er fordelt på to eller flere politiske partier
@ kobber : n. & kobberet
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Cu.
@ kobling : f.
  1. det å koble(s), forbinde eller bli forbundet med noe
  2. noe som utfører en slik kobling; noe som setter én ting i forbindelse med en annen
@ kobolt
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Co.
@ koffein
  1. Sentralstimulerende middel som finnes naturlig i kaffe og kaffe-bønner.
@ koffeinfri
  1. som ikke inneholder koffein
@ koffeinholdig
  1. som inneholder koffein
@ kognitiv
  1. som har med det å sanse, oppfatte og å forstå å gjøre: erfaringsbasert erkjennelse.
@ koherens : m.
  1. sammenheng; forbindelse
@ kohyponym : n.
  1. (lingvistikk) et begrep som betegner at et ord deler hyperonym med et annet begrep
@ koiné : m.
  1. (språk, utellelig) navnet på det greske administrasjons- og talespråket i det hellenske riket
  2. (lingvistikk) Standardspråk eller -dialekter
@ koke
  1. (om væske) ha høy nok temperatur til at det dannes bobler av damp i hele væskevolumet
@ koke suppe på en spiker
  1. (idiomatisk) Forsøke å få mer ut av en sak, et argument, enn det er grunnlag for.
  2. (idiomatisk) Gjenta sin posisjon uten å tilføre mer tyngde til sine argumenter.
@ kokeplate : f.
  1. plate på komfyr (eller kamin) som kjeler og panner settes på for oppvarming av mat eller værske
  2. mindre, bærbart elektrisk apparat med (minst) én plate som over
@ kokepunkt : n.
  1. Punkt på temperaturskalaen hvor en væske koker.
@ koketteri : n.
  1. det å være kokett, å gjøre seg til
@ kokkejente : f.
  1. (historisk) jente som hjelper til på kjøkkenet, ung og kvinnelig kjøkkenmedarbeider
@ kokkekniv : m.
  1. en type kniv som gjerne har et konvekst blad med lengde 20 til 30 cm. Kniven er utformet slik at den skal kunne "vugges" mot en skjærefjel når man skjærer.
@ kokkepike : f.
  1. (historisk) pike som hjelper til på kjøkkenet; medarbeider på kjøkkenet
@ kol
  1. karbonholdig brensel på fast form
  2. grunnstoffet karbon
@ koldjomfru : f.
  1. eldre betegnelse på en kvinne som har ansvar for koldanretningen (koldbord, kalde anretninger) i en restaurant eller på et hotell
@ kolesterol : mn.
  1. fettstoff som finnes i cellene til alle pattedyr
@ kolhydrat
  1. (organisk kjemi) Eldre betegnelse på karbohydrat.
@ kollaboratør : m.
  1. (nedsettende) sviker, en som samarbeider med motstanderen, særlig i krigssituasjoner.
@ kollaborere & kollaborera
  1. å samarbeide med fienden.
@ kollaborerer
  1. Presens av kollaborere
@ kollaborert
  1. Perfektum partisipp av kollaborere
@ kollaborerte
  1. Preteritum av kollaborere
@ kollagen : n.
  1. (biologi) Samlebetegnelse på mange typer proteiner som former lange fibre, finnes vanligvis i den ekstracellulære matrisen av biologisk vev; bidrar til struktur imellom cellene
@ kollega : m.
  1. kamerat på arbeidsplass, en som arbeider på samme sted
  2. person som utøver samme jobb som en selv uavhengig av arbeidsgiver
@ kollektivist : m.
  1. tilhenger av kollektivisme
@ kollisjon : m.
  1. kraftig sammenstøt, særlig mellom kjøretøy
@ kolmule : m.
  1. (fisk) en fiskeart i torskefamilien. (lat. Micromesistius poutassou).
@ kolofon : m.
  1. (typografi, om eldre forhold) kort tekst i avis, tidsskrift eller bok som angir detaljopplysninger om produksjon og utgivelse
  2. (om mer moderne publikasjoner) tekst med opplysninger av teknisk art og som angir trykkeår, opplag, trykkested etc; som regel på tittelsidens bakside
@ koloni : m.
  1. landområde som befinner seg utenfor moderlandets grenser, som oftest erobret ved makt eller som nybygging på andre øyer
@ kolonnekjøring : f.
  1. en rekke av kjøretøy som beveger seg med samme hastighet og avstand mellom dem fra et sted til et annet
@ koloss på leirføtter
  1. noe som virker solid og uslåelig men som viser seg å ha en stor svakhet
@ kolossal
  1. kjempestor, veldig
@ kome
  1. røre seg i retning mot, nærme seg
  2. -seg, bli frisk, kvikne til
  3. slutta av ei rørsle eller ei reise, vera framme ved målet
  4. endra stode eller tilhøve
  5. hende, skje
  6. ha orgasme (særleg kvinnelig)
  7. leggje fram, foreslå
@ komedie : m.
  1. lystig, humoristisk skuespill, film osv., eller skuespill o.l. med lykkelig slutt; lystspill
@ komfort
  1. noe som gjør at en har det behagelig
@ komfortabel
  1. behagelig, med god komfort
@ komfyr : m.
  1. (husgeråd) ovn brukt til matlaging, gjerne med platetopp og stekeovn
@ komisk
  1. som vekker latter, som er (ufrivillig) morsom
  2. som angår komikk, komedie
@ komite : m.
  1. en gruppe som er satt sammen for å gjøre en bestemt oppgave, særlig i forbindelse med administrasjon, planlegging eller utmerkelser / priser
@ komité : m.
  1. alternativ skrivemåte av komite
@ komme & kom & kommer & kommet
  1. bevege seg mot, nærme seg
  2. avslutte en bevegelse eller ei reise, vera framme ved målet
  3. endre tilstand
  4. hende, skje
  5. (intransitivt) Oppnå orgasme; ejakulere.
  6. legge fram, foreslå
  7. bli frisk(ere), kvikne til
  8. bli flinkere/bedre, ta seg opp
  9. bevege seg mot (og nå) et mål - med en del egeninnsats
@ komme for en dag
  1. bli oppdaget, vise seg
@ komme her og komme her
  1. Prøve seg, innbille seg at man er noe.
@ komme over
  1. Å finne (tilfeldigvis).
  2. Å bli ferdig med; glemme; falle til ro med.
@ komme til bunns i
  1. oppklare, finne ut av
@ komme til kort
  1. ha et problem man ikke kan løse; se sine begrensninger, skjønne at man ikke har kunnskap eller evner til å utføre eller løse noe
@ komme ut av skapet
  1. Slutte å skjule sin seksuelle legning.
@ kommentar : m. & kommentarar & kommentaren & kommentarer & kommentarane & kommentarene
  1. bemerkning som uttrykker en holdning til eller en forklaring på en aktuell begivenhet eller uttalelse
@ kommentere
  1. si noe om noe, komme med en kommentar
@ kommersiell
  1. rettet mot handelsvirksomhet, hvis hensikt er å oppnå profitt
@ kommi
  1. tidligere bøyningsform av komme
@ kommite
  1. Feilstaving av komité./komite
@ kommode : m.
  1. (møbel) Type skap med flere, parallelle og horisontale skuffer over hverandre, brukes vanligvis til oppbevaring av rent tøy
@ kommodehund : m.
  1. (spøkef.) dachshund
@ kommunane
  1. bestemt flertall av kommune
@ kommunar
  1. ubestemt flertall av kommune
@ kommune : m. & kommuner & kommunene
  1. Et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse.
@ kommunen
  1. bestemt entall av kommune
@ kommunikasjon : m.
  1. Overføring eller utveksling av informasjon; det å kommunisere.
@ kommunikasjonsplattform : m.
  1. system for kommunikasjon, det mediet man bruker for å kommunisere seg imellom
@ kommunisere
  1. veksle ord og tanker, samhandle på en meningsbærende måte
  2. overføre informasjon
  3. ha forbindelse med
@ kommunist : m.
  1. (politikk) en tilhenger av kommunismen
@ kommunistisk
  1. Som har med kommunisme å gjøre, som gjelder kommunismen.
@ kommuterer
  1. Presens av kommutere
@ komorbiditet : m.
  1. (medisin) nærværet av to eller flere samtidige uavhengige sykdommer
@ komparabel & komparabelt
  1. (grammatikk) om adjektiv og adverb som kan bøyes i positiv, komparativ og superlativ.
  2. Sjelndere: Som synonym for sammenlignbar
@ komparativ : m.
  1. (grammatikk) Grad av adjektiv og adverb som er én grad høyere enn positiv og én lavere enn superlativ.
  2. sammenlignende
@ kompatibel
  1. i stand til å virke eller bestå sammen med noe, foren(e)lig
@ kompensasjonsdyp : n.
  1. (limnologi) vanndypet der lyset er så svakt at planteplanktonet ikke har noen netto fotosyntese
@ kompersjon : m.
  1. lykkefølelse som oppstår når en person opplever glede i hans eller hennes kjærestes glede/ lykke/nytelse med et annet menneske
@ kompetanse : m.
  1. Hva en kan, har kunnskap og evner til.
@ kompetent
  1. i stand til, med kunnskap nok, skikket, kvalifisert
  2. som duger, kan sakene sine, dyktig
@ kompilere
  1. (edb) Prosess utført av en kompilator for å oversette kildekode til maskinkode
@ kompispasning : m.
  1. (fotball) pasning til en medspiller som det er lett for denne å gjøre noe godt ell. kreativt ut av
  2. (fotball) begrepet brukes også med motsatt fortegn om en pasning til en medspiller som kun er egnet til å få medspiller til å mislykkes, altså en svært dårlig pasning.
@ kompleks : n.
  1. Som er satt saman av fleire delar på ein ikkje heilt triviell måte.
  2. (matematikk) Om tall, en størrelse med en reell og en imaginær del.
  3. ei mengde ting og tilhøve som heng i hop
  4. (psykologi) umedvitne kjensler, hemningar og drifter
@ komplekst tal : n.
  1. (matematikk) Tall på formen a + ib, der a og b er reelle tall og i er den imaginære enheten, med egenskapen
@ komplekst tall : n.
  1. (matematikk) Tall på formen a + ib, der a og b er reelle tall og i er den imaginære enheten, med egenskapen
@ komplett
  1. som ikke mangler noen deler; fullstendig
  2. Fullstendig
@ komplett graf : m.
  1. (grafteori) En enkel, urettet graf som er slik at fra alle hjørner i grafen finnes det en kant til alle andre hjørner i grafen; en komplett graf av med n hjørner blir betegnet .
@ kompliment : mn.
  1. personleg rosande omtale, skryt, gjerne om utsjånad, gjerne innsmigrande
  2. vørdsam, elegant neiing eller bukk, gjerne i dans
@ komplimentere
  1. Gi kompliment.
@ komplisert
  1. Som inneholder eller omfatter mange elementer, krever innsikt på flere områder for full forståelse.
@ komposisjon : m.
  1. Måten et bilde eller et litterært verk er bygd opp på.
  2. Et musikkstykke
@ kompostere
  1. kaste (organisk) avfall i en beholder for kompost
@ kompromiss : n.
  1. en avtale hvor begge må fire på kravene og innrømme mangler, og ingen det får akkurat som de vil.
@ komunisme
  1. Feilstaving av kommunisme.
@ konasjon : m.
  1. (nyord) intensjon, drivkraft, det som får en til å handle
@ konditor : m.
  1. (yrke) betegnelse for fagfolk (håndverkere) som lager finere bakverk
@ konduktør : m.
  1. (yrke) person som selger og/eller kontrollerer billetter på trikk, tog osv.
@ kone : f. & kona & konen & koner & konene
  1. (familie) en gift kvinne sett i forhold til sin mann
  2. (foreldet) en kvinne, spesielt en gammel eller uutdannet en
@ konebåt : m.
  1. flatbunnet båt tradisjonelt rodd av inuittiske kvinner
@ konebæring : f.
  1. Humoristisk sport som går ut på å bære en kvinne en bestemt strekning på kortest mulig tid.
@ konferanse : [kånfəra´ŋsə], [konfəra´ŋsə] m.
  1. Sammenkomst av flere mennesker med drøfting over et tema.
  2. En samtale.
@ konferansetime : m.
  1. Møte mellom lærer, elev og foreldre.
@ konflikt : m.
  1. sammenstøt, uoverensstemmelse
  2. strid, krigshandlinger
@ konfrontere
  1. snakke med noen om noe de har gjort som ble ansett som galt; ta opp noe med noen
@ konfus
  1. forvirret
@ konge : m.
  1. mannleg monark, statsoverhode i kongerike
  2. regjeringa, staten
  3. Gud, Kristus
  4. mektig mann
  5. den største og mektigaste i sitt slag
  6. (kortspill) det nest høgaste kortet i eit kortspel
  7. (sjakk) den høgaste brikka i sjakk
  8. (slang) kult! fett! bra!
  9. (slang) kult, fett, bra, fint
@ kongedøme : n.
  1. stat/land som vert styrt av ein konge eller dronning
@ kongedømme : n.
  1. (styreform) stat/territorium som styres av en konge eller dronning
@ kongenital
  1. medfødt, arva, i motsetning til tilegna
@ kongerike : n.
  1. (styreform) stat/territorium som styres av en konge eller dronning
@ konglebit : m.
  1. (fugl) En fugl i finkefamilien (lat. Pinicola enucleator)
@ kongoleser : m.
  1. (demonym) person fra Kongo
@ kongruens : n.
  1. (grammatikk) det at et ord i bøyning retter seg etter et ord det er knyttet til, som at det er kongruens i tallbøyning mellom substantiv og adjektiv
  2. (matematikk)
    1. (geometri) samsvar, (form)likhet; fullstendig likhet mellom geometriske figurer
    2. i tallteori, algebra:
  3. (psykologi)
@ konjakk : m.
  1. en druebrennevin som produseres i Cognac-området i Frankrike
@ konjunksjon : m.
  1. (astronomi)
  2. (grammatikk) ord som brukes for å binde sammen flere like ord eller setninger, slik at det blir bedre flyt i språket
@ konjunktiva : m.
  1. (anatomi) en slimhinnemembran som dekker den hvite delen av øyet og innsiden av øyelokket
@ konjunktivitt : m.
  1. (medisin) en betennelse av konjunktiva - en slimhinnemembran på øyet og innsiden av øyelokket
@ konkludere
  1. komme frem til en konklusjon, slutte, dra en slutning
@ konklusjon : m.
  1. slutning, sammenfatning
@ konkret
  1. presis, akkurat
  2. fysisk, materiell, tilstede i verden med både posisjon, masse og utstrekning
@ konkrethet : f. & konkretheten
  1. Egenskapen å være konkret.
  2. Resultatet av å være konkret.
@ konkurranse : m.
  1. noe man kan delta i og vinne, tevling
  2. det å konkurrere om noe, f.eks. at flere prøver å få tak i noe bare én kan få.
@ konkurrent : m.
  1. motstander, opponent i en konkurranse
@ konkurrere & konkurrera
  1. delta i konkurranse; kappes om å vinne
@ konkurrerer
  1. Presens av konkurrere
@ konkurrert
  1. Perfektum partisipp av konkurrere
@ konkurrerte
  1. Preteritum av konkurrere
@ konnotasjon : m.
  1. (språkvitenskap) meninger, betydninger og assosiasjoner som ordet gir uttrykk for. Et ords konnotasjoner er flere meninger, følelser og inntrykk enn ordet kan gi, utover den eksakte betydningen.
  2. (filosofi) det innhold et bestemt begrep rommer eller inneholder
@ konsekrere & konsekrera
  1. Å erklære noe for å være hellig; innvie.
@ konsekrerer
  1. Presens av konsekrere
@ konsekrert
  1. Perfektum partisipp av konsekrere
@ konsekrerte
  1. Preteritum av konsekrere
@ konsekvens : m.
  1. Følge, virkning.
  2. Følgeriktighet, samsvar mellom handlinger.
@ konsekvent
  1. Som holder seg til samme prinsipp for alt/alle; gjør det likt.
  2. Som gjøres på en konsekvent måte, følger samme prinsipp.
@ konsensus : m.
  1. enighet, samstemmighet, bifall
@ konsentrasjon : m. & konsentrasjoner & konsentrasjonene
  1. Det å konsentrere seg; ha stort fokus på noe.
  2. (kjemi) Andelen stoff i noe; mengde stoff løst pr. enhet.
@ konsentrasjonane
  1. bestemt flertall av konsentrasjon
@ konsentrasjonar
  1. ubestemt flertall av konsentrasjon
@ konsentrasjonen
  1. bestemt entall av konsentrasjon
@ konsentrat : n.
  1. Som er i konsentrert form; om væske eller stoff, med høy konsentrasjon av enkelte ingredienser, f.eks. i forhold til vann.
@ konsentrere
  1. (refleksivt) fokusere, tenke bevisst på en ting
  2. (transitivt) gjøre mer konsentrert, øke mengde av stoff, gjerne prosentvis, fortette
  3. samle
@ konsentrisk
  1. (geometri) med samme sentrum, eller midtpunkt.
@ konsert : m. & konserten & konserter & konsertene
  1. musikalsk fremførelse der flere stemmer eller flere instrumenter bidrar.
  2. et musikkstykke skrevet for en eller flere soloinstrumenter akkompagnert av et orkester.
@ konservativ : m.
  1. som holder ved og vil beholde systemet som er; tradisjonell
  2. (politikk) en tilhenger av konservatismen, en politisk og sosial filosofi preget av tradisjonsbundethet, personlig frihet og eiendomsrett.
@ konsolidere
  1. Å kombinere flere enheter til en enkelt enhet; å gruppere eller samle.
  2. Å gjøre noe sterkere eller mer solid.
@ konsonant : m.
  1. en språklyd som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen
  2. en bokstav som representerer lyden av en konsonant
@ konstantere
  1. Feilstaving av konstatere.
@ konstatere & konstatera
  1. stadfeste, fastslå som kjensgjerning, som er fakta
@ konstaterer
  1. Presens av konstatere
@ konstatert
  1. Perfektum partisipp av konstatere
@ konstaterte
  1. Preteritum av konstatere
@ konstruksjon : m.
  1. måten noe er bygd opp på, oppbygning
  2. tankebygging med svakt grunnlag i virkeligheten
@ konstruktiv kritikk : m.
  1. kritikk med forslag til forbedringer, ideer om hva man kan gjøre for å forbedre noe
@ kontakt : m.
  1. Om to eller flere objekter: Område der de er nær (i berøring med) hverandre
  2. (overført) at man har kommunikasjon, holde kontakten
  3. Innretning for å koble elektriske apparater til et strømnettverk, se stikkontakt.
@ kontakte
  1. å ta kontakt
@ kontaminere
  1. å forurense
  2. å smitte
@ kontant : m.
  1. i sedler og mynt
  2. raskt og bestemt - oftest også kort
  3. sedler og mynt
@ kontekst : mf.
  1. Omstendighetene omkring en hendelse eller en tilstand.
@ kontekstomi
  1. Å eksplisitt sitere noe eller noen utenfor sitatets opprinnelige kontekst, gjerne for å vinne et argument.
@ kontinent : n. & kontinenta & kontinenter & kontinentet & kontinentene
  1. (geografi) et stort, sammenhengende landområde (fastland)
@ kontinentet
  1. fastlands-Europa sør for Nordsjøen og Østersjøen
@ kontingent
  1. beløp som betales, gjerne en gang i året eller i måneden, for å få være med i f.eks en forening.
@ kontinuerlig
  1. vedvarende, uten avbrudd
@ kontor : n.
  1. lokale der ein gjer papirarbeid.
  2. avdeling i ei offentleg verksemd.
  3. arbeidsrom
@ kontorbygg : n.
  1. Bygning som brukes til næringsvirksomhet; kontorer
@ kontradiksjon
  1. handlingen å motsi eller opponere mot et argument
  2. et utsagn som motsier et annet utsagn eller en erklæring om at et annet argument er usannt eller falskt
  3. i logikken: som motsetning til en tautologi
@ kontradiktorisk
  1. motsigelse, som utelukker hverandre
  2. juridisk; som lar begge parter bli hørt før saken avgjøres
@ kontrafaktisk
  1. En idé, et konsept, der man forestiller seg at noe er motsatt av hva det faktisk er, for å forestille seg hvordan en situasjon kunne ha vært.
  2. På en kontrapositiv måte.
@ kontraindisere : [kå´ntra:indise:´rə] & kontraindisera
  1. (medisin) Å direkte fraråde en medisinsk behandling.
@ kontraindiserer
  1. Presens av kontraindisere
@ kontraindisert
  1. Perfektum partisipp av kontraindisere
@ kontraindiserte
  1. Preteritum av kontraindisere
@ kontrast : m.
  1. (tellelig) En forskjell i lys, klarhet og/eller fargetone mellom to farger som gjør dem mer eller mindre mulig å adskille fra hverandre.
  2. (utellelig) Graden av denne forskjellen.
  3. (tellelig) En forskjell mellom to objekter, mennesker eller konsepter.
  4. (tellelig) En innstilling på en TV, etc som stiller inn mengden kontrast i bildene som skal vises.
  5. (tellelig/utellelig), (retorisk) Antitese.
@ kontrastere
  1. å stå i motsetning til
@ kontroll : m.
  1. undersøkelse, særlig for å undersøke om alt er i orden
  2. stor innflytelse på noe eller makt over noe eller noen
@ kontrær
  1. motsatt
@ konveks
  1. som krummer eller buler utover, slik som f.eks. utsiden av en bolle eller en sirkel
  2. (matematikk) om en mengde: slik enhver linje mellom to punkt i mengden også er inneholdt i mengden
  3. (geometri) om en polygon: slik at alle interne vinkler er mindre enn 180 grader
  4. (matematikk) om en funksjon: slik at mengden punkter over grafen danner en konkav mengde
@ konvensjonell
  1. som følger konvensjon, er vanlig, ordinær
@ konvergere
  1. (matematikk) Om følger og rekker, ha konvergente egenskaper, ha konvergens; nærme seg et bestemt punkt eller en bestemt grense/verdi.
@ konvolutt : m.
  1. papir brettet og satt sammen med hensikt å ha brev eller annet papir inni
@ koordinat : m.
  1. (matematikk) ett eller flere tall som oppgir et objekts geometriske posisjon, i forhold til et gitt referansepunkt
@ kop : m.
  1. en som koper
@ kopar : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) eit stoff med kjemisk symbol Cu.
@ kopp : m. & koppar & kopper
  1. (servise) konstruksjon laget for å drikke av, drikkeredskap
  2. i sammensetninger, en person med visse egenskaper, f.eks. rotekopp, masekopp
@ koppar
  1. (sykdom) smittsom sykdom med feber og blemmer. (lat. Variola)
@ kopper : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Cu.
  2. (sykdom) smittsom sykdom med feber og blemmer. (lat. Variola)
@ kor : n.
  1. Forening av syngende folk
  2. I jazz: en viss mengde takter man kan improvisere i (av eng. chorus)
  3. Sangstrofe man synger mellom hvert vers; refreng.
@ kordan
  1. alternativ skrivemåte av hvordan
@ korfor
  1. av hvilken årsak
@ korg
  1. en slags beholder
@ korgstol & korgstolen
  1. stol fletta som ei korg
@ koriander : m.
  1. (botanikk, matlaging, utellelig) Urteplante (lat. Coriandrum sativum)
  2. Tørkede frø fra denne planten, brukt som krydder.
@ kork : m.
  1. barken fra tresorten korkeik
  2. en propp av ovennevnte materiale, opprinnelig det foretrukne redskapet til å holde en vinflaske tett
  3. en nesten hvilken som helst type kapsel brukt på flasker
  4. (overført) opphopning
@ korkje
  1. danner sammen med eller en konjunksjon som binder sammen to nektinger
@ korleis
  1. på kva slags vis
@ korn : n. & korna & kornene
  1. Frukt fra gressarter som dyrkes for å kunne benyttes som føde for mennesker og dyr.
  2. Forsiktet på enkelte skytevåpen
@ kornblom : m.
  1. alternativ skrivemåte av kornblomst
@ kornblomst : m.
  1. (blomst) Blomsterplante i slekten Asteraceae; vanligvis blå i fargen.
@ kornet
  1. bestemt entall av korn
@ korni
  1. tidligere bøyningsform av korn
@ kornsirkel : m.
  1. nedslått korn i åker i ring eller et bilde
@ koronafast
  1. (nyord) at man er forhindret fra å reise med fly eller tog fordi man oppholder seg et sted der koronaviruset er i utbrudd.
@ korp : m.
  1. (fugl) ravn
@ korps : n.
  1. mennesker i en felles gruppe, som utfører det samme, har felles målsetning
  2. militær avdeling
  3. gruppe marsjerende musikanter; musikkorps, janitsjarkorps
  4. bøyningsform av korp
@ korpulent
  1. tjukk, overvektig
@ korrekt
  1. riktig
  2. feilfri
@ korrekthet : f.
  1. Egenskapen å være korrekt.
  2. Resultatet av å være korrekt.
@ korrekturlakk : m.
  1. Type hvit, hurtigtørkende væske brukt på papir for å skjule skrivefeil.
@ korresponderende forfatter : m.
  1. forfatter av en vitenskapelig artikkel som har ansvaret for korrespondansen med fagtidsskriftet i publiseringsprosessen og/eller oppnevnt som kontaktperson i den publiserte artikkelen
@ korridor : m.
  1. Lang gang, rom som fører videre til mange andre rom.
@ korrosjon : m.
  1. oksidasjon av metaller
@ korrupsjon : m.
  1. det å gi eller ta imot penger på ulovlig vis for å oppnå fordeler
@ kors
  1. figur med to stolper som krysser hverandre; vanlig symbol for kristendom
  2. gammelt tortur- og henrettelsesredskap
@ korsblomstra
  1. som hører til eller er relatert til korsblomstfamilien
@ korsbånd : n.
  1. (anatomi) parvise leddbånd som sammen ligner bokstaven X og som finnes i flere ledd i kroppen
@ korsfesta
  1. -a infinitiv av korsfeste
  2. Preteritum av korsfeste
  3. Perfektum partisipp av korsfeste
@ korsfeste & korsfest & korsfestar & korsfestet
  1. feste til et kors for å henrette
@ korsfestelse : m.
  1. prosess hvor noen korsfestes
@ korsfester
  1. Presens av korsfeste
@ korsfesting
  1. prosess hvor noen korsfestes
@ korstog : b.
  1. (kristendom) en serie felttog som hadde som mål å sikre kristen kontroll over Det hellige land
  2. (overført) en lengre prosess eller kampanje med et bestemt mål, ofte med religiøs eller moralsk bakgrunn
@ kort : n. & kortene
  1. Ha liten utstrekning, liten lengde, enten horisontalt eller vertikalt.
  2. Som varer over et lite tidsrom.
  3. Et firkantet stykke papir eller plastikk, f.eks. spillkort eller bankkort.
  4. Spill som involverer bruk av spillkort; kortspill.
  5. Kartong med bilde på, som sendes med posten med hilsen påskrevet; postkort;prospektkort
@ korta
  1. bestemt flertall av kort
@ kortet
  1. bestemt entall av kort
@ kortfilm : m.
  1. film som er betydelig kortere enn en vanlig spillefilm; ofte bare noen minutter lang
@ korthalet
  1. som har kort hale
@ korthet : f. & kortheta
  1. Egenskapen å være kort.
  2. Resultatet av å være kort.
@ korthugget & korthuggede & korthuggete
  1. kortfattet
@ korti
  1. bestemt flertall av kort
@ kortleik : m.
  1. (kortspill) Et fullstendig sett med spillkort (52 stk.).
@ kortlek : m.
  1. (kortspill) Et fullstendig sett med spillkort (52 stk.).
@ kortnebbgås
  1. fugl i andefamilien, vitenskapelig navn Anser brachyrhynchus
@ kortspel : n.
  1. det å spela kort
  2. (kortspill) kortspel (I) etter faste reglar
  3. (kortspill) kortstokk
@ kortspill : n.
  1. (kortspill) Type spill der man spiller med spillkort.
@ kortstokk : m.
  1. (kortspill) Et fullstendig sett med spillkort (52 stk.).
@ koruna : m.
  1. myntenhet i Tsjekkia og Slovakia, 1 koruna = 100 halierov/haleru (tsjekkisk: 1 koruna = 100 haléřů, slovakisk: 1 koruna = 100 halierov)
@ koryfé : m.
  1. person som har oppnådd en toneangivende eller spesielt ansett posisjon
@ kose
  1. ha det fint, koselig
  2. gjøre det fint, koselig for noen
  3. kjæle med, kjærtegne
@ koselig
  1. Følelse av å ha det komfortabelt og fint, som tiltaler en følelsesmessig, innebærer ofte kontakt med andre mennesker (sosialt).
@ kosmologi : m.
  1. studiet av og teorier om universet i sin helhet.
@ koss
  1. på kva slags vis
@ kost : m.
  1. Redskap bestående av et skaft og en kvast av hår eller lignende materialer, enten av større type (feiekost), eller mindre til å vaske med.
  2. Det man spiser, vanlig matinntak, gjerne brukt i sammensetninger.
@ kostbarhet : m.
  1. gjenstander som har stor verdi, kostbare ting
@ koste
  1. Bruke kost til å feie med.
  2. Å ha en pris på en vare eller tjeneste.
@ kostebinderi : n. & kostebinderia & kostebinderier & kostebinderiet & kostebinderiene
  1. (foreldet) Fabrikk som binder feiekoster.
  2. (spøkefullt) Uttrykk for en stor gjeng.
@ kostnad : m.
  1. ved kjøp, det som kreves (ofte en sum penger) i vederlag for den tjenesten eller det produktet som selges
  2. det som må forsakes for å oppnå et annet mål
@ kote
  1. linje på et kart, som markerer høydenivået i terrenget i forhold til en referansehøyde (normalt havnivået).
@ kovring : m, f.
  1. oppkomling
  2. lommepenger
  3. det å kovre
@ kra
  1. lyden produsert av en kråke
@ krabbe & krabba & krabbar & krabben & krabber & krabbane & krabbene
  1. å bevege seg på alle fire
  2. et krepsdyr med ti føtter, panser og klør
@ krafse : f.
  1. (verktøy) redskap med bredt blad av jern i en svak bue, festet vinkelrett øverst på midten til et skaft av tre, egnet til å grave grøfter og hull i jord eller hardpakket masse
@ kraft : f. & krefter & kreftene
  1. (fysikk) Enhver påvirkning på et legeme som kan deformere legemet eller forandre dets hastighet og retning.
  2. energi
  3. kroppstyrke
  4. gyldighet, i uttrykk som tre i kraft
  5. Væske etter koking av fisk, kylling eller kjøtt, til bruk i matlaging.
@ kraftsamle
  1. (noe svulstig) kombinere ressurser eller lignende for å oppnå et bestemt mål
@ kraftuttrykk : n.
  1. banneord, ed
@ krage : m.
  1. nedbrettet eller oppadstående kant langs halsåpningen på et klesplagg
@ kragebein
  1. (anatomi) bein som bind saman akselblada og brystbeinet. Kragebeinet er forma som ein S.
@ kragerøværing : m.
  1. (demonym) person fra byen Kragerø i Telemark fylke.
@ krake
  1. sagnvesen, gigantisk blekksprut som kan gå til angrep på skip og trekke dem til bunns.
@ kramkar : m.
  1. (om tidligere forhold) omreisende handelsmann som solgte varer medbrakt i en sekk ell. l.
@ krampe : m.
  1. Ufrivillig muskelsammentrekning
  2. Metallbue som brukes til å forankre ting til en vegg e.l.
@ kran : f.
  1. Maskin til å flytte tunge ting, brukt til bygging.
  2. Mekanisme til å føre noe (gjerne væske eller gass) ut fra noe (beholdere, rør), vanligvis med mulighet til å regulere mengde.
@ krangling : f.
  1. det å krangle
@ krank : m.
  1. dårlig
  2. syk; ved dårlig helse
  3. pedalakselen på en sykkel
@ krans : m.
  1. En sirkel av materiale; ofte laget av blomster og blader
@ kranse
  1. dekorere noe med et sirkulært arrangement av blader, blomster eller bakevarer
  2. omgi et objekt med noe
@ kransekake : f.
  1. En kjegleformet kake, laget av mandler, melis og eggehvite
@ kranselag : m.
  1. fest som en byggherre etter tradisjonen skal holde for håndverkere og andre tilknyttet en byggeplass når øverste langbjelke under et tak, mønsåsen, er reist
@ kransmusserong : m.
  1. spiselig sopp. (lat. Tricholoma matsutake)
@ krapyl
  1. (nedsettende) pakk, pøbel, en som plager
@ krasj
  1. kollisjon, sammenstøt, nedstyrting
  2. lyden som gjengir to større gjenstander som treffer hverandre med kraft
@ krasje
  1. Støte sammen med noe.
@ krass
  1. hard, utilslørt, ubarmhjertig
@ kratt : n.
  1. gruppe med små, tettstående trær; buskas
@ kraveben : n.
  1. (anatomi) ben som binder sammen skulderbladene og brystbenet. Kravebenet er formet som en S. Lat: clavicula.
@ kravspesifikasjon : m.
  1. (handel) spesifikasjon av hvilke krav som må være oppfylt for at en leveranse skal anses som korrekt levert
@ kred : m.
  1. (nyord, utellelig) bonuspoeng, troverdighet
@ krede
  1. (fisk) liten ørret (sunnmøre og nordfjord)
@ kreditorekstinksjon : m.
  1. (jus) det at én kreditor utsletter en annen kreditors rett
@ kreftfremkallende
  1. som forårsaker, eller kan forårsake, kreft
@ krem : m.
  1. samlebetegnelse for tykke væsker, anvendes bl.a. som legemidler og mat
  2. spesifikt om hudkrem
  3. (utellelig) spesifikt om pisket fløte
  4. (tellelig) spesifikt om pussemidler, som brukes bl.a. til rengjøring, f.eks. tannkrem, skokrem
  5. (utellelig) Den beste delen av noe.
@ kremere
  1. brenne et lik til aske
  2. gjøre om til krem
@ kremfløte : m.
  1. (matlaging, utellelig) Fløte som har høyt fettinnhold og kan piskes til krem. I Norge skal kremfløte inneholde 38 % fett.
@ kremkake : f.
  1. Kake bestående av flere lag sukkerbrød skilt med krem og fyll, til slutt dekket med pisket krem.
  2. Kake fylt eller dekket med en krem (ikke nødvendigvis fløtebasert).
@ kremmerhus : n.
  1. kjegleformet pose eller spisst, tutformet beger vanligvis laget av papir, rullet eller limt sammen
@ krenge
  1. Lute mot én side.
@ krenke
  1. ydmyke, fornærme
  2. bryte en regel, lov e.l.
@ krenkelse : m.
  1. overgrep; fornærmelse
@ kreol
  1. person med europeiske aner som er født i Amerika.
  2. person av blandet avstamming.
@ kreolisering : f.
  1. blandingskultur
  2. (lingvistikk, utellelig) gradvis utvikling fra et blandingsspråk for å kommunisere på tvers av språkgrenser til et normalspråk
@ kreps : m.
  1. Type skalldyr.
  2. Person som er født i stjernetegnet Krepsen.
@ kreve & krevende
  1. sette opp et krav om at noe må skje, gi et påbud
@ krevende
  1. som krever noe, er vanskelig
@ krevjande
  1. Som krevjar; vanskeleg.
@ krevje
  1. ha ei trong eller eit ynskje og samstundes ha makt eller rett eller på annan måte vere i stand til å få dette ynskjet oppfylt
  2. seie frå om dette
  3. ha eit ynskje eller ei trong så sterk at det er naudsynleg å få det oppfylt
  4. gjere at noko eller nokon gjev frå seg noko
@ krig : m. & krigar & krigen & kriger & krigane & krigene
  1. konflikt som utkjempes med vold, væpnet konflikt, som oftest mellom større grupper.
  2. (overført) utkjemping av uenigheter av ulike slag, men ikke nødvendigvis utkjempet med vold og i samme alvorlighetsgrad, særlig i sammensetninger.
@ krige & krig
  1. Å føre krig mot noe(n).
@ kriger : m.
  1. Person beredt til krig
  2. Person som utviser stor innsats og viljestyrke
@ krik og krok
  1. buktning
  2. overalt, alle steder; avkrok
@ krim : m.
  1. Bok eller film om forbrytelser og (forsøkene på) oppklaring av dem
@ kriminalitet : m.
  1. (tellelig) Straffbare handlinger i henhold til straffelovgivning.
  2. (utellelig) Utbredelsen av forbrytelser i samfunnet.
@ kriminallitteratur : m.
  1. Litteratur som omhandler kriminalitet; ofte som fortellinger om forbrytelser og oppklaringen av dem.
@ kriminell
  1. Som angår kriminalitet.
  2. om person: som utfører kriminalitet.
  3. om handling: som faller inn under straffeloven.
  4. om person: som begår et lovbrudd (f.eks gjennom arbeidsmiljøloven eller straffeloven), som medfører straff. Eksempler på straff kan være bøter, fengsel, samfunnsstraff, og erstatning.
@ krimskrams : n.
  1. diverse småting, pynt og deorasjonsgjenstander med liten verdi
@ kringle : f.
  1. (mat) type bakverk med form som to sammensatte ringer.
  2. (håndball) type trick-skudd for å villede keeperen
@ kringom
  1. rundt, i nærmeste omgivelser
@ kringvern : n.
  1. (militært) forsvarsmessig, taktisk formasjon der en gruppe skal dekke sin egen avdelings posisjon, og hver soldat er tildelt en forsvarsposisjon med angitt skuddsektor.
@ krinoline : m.
  1. (klær) Et stativ eller skjelett av tynne, bøyelige spiler som tidligere ble båret under en kjole eller et skjørt for å gi plagget en buet, utspent klokkeform fra midjen og ned.
  2. (klær) Underkjole eller -skjørt som er formet av en slik en.
  3. Konisk formet understell eller bærestativ til mindre kanoner.
@ krise : f.
  1. Hendelse som er svært alvorlig, ødelegger mye for noe.
  2. Vendepunkt (f.eks. ved sykdom)
@ krisestab : m.
  1. sammensatt gruppe av personer med ansvar for å håndtere en akkutt oppstått situasjon
@ kristadelfianer : m.
  1. (kristendom) tilhenger av kristadelfianisme
@ kristadelfiansk
  1. Noe som er fra eller henspiller til kristadelfianisme.
@ kristen : m.
  1. person som bekjenner seg til kristendommen
  2. som gjelder kristendommen og de kristne
@ kristendom : m.
  1. en monoteistisk religion som innebærer trua på Jesus som verdens frelser
@ kristendomen
  1. bestemt entall av kristendom
@ kristendommen
  1. bestemt entall av kristendom
@ kristenhet : f. & kristenheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være kristen.
  2. (utellelig) Resultatet av å være kristen.
@ kritikk : m.
  1. Formuleringer som tar opp problematiske sider ved noe.
@ kritikkverdig
  1. som kan kritiseres, som fortjener bebreidelser
@ kritisk
  1. som stiller seg skeptisk til noe, stiller spørsmål ved
  2. som stiller seg negativt til noe, ser problemer ved
  3. på en kritisk måte, setter spørsmål ved, vurderende
@ kritt : n.
  1. (geologi, utellelig) den yngste perioden i jordens mellomalder; periode fra slutten av jura til begynnelsen av paleocen
  2. (mineralogi, utellelig) hvit og porøs form av kalkstein
  3. (tellelig) elementer av dette, brukt til å skrive på stein og tavler; tavlekritt
@ kroatisk : mn.
  1. Som har med Kroatia, kroatere eller det kroatiske språket å gjøre.
  2. (språk) et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes på Balkan og er offisielt språk i Kroatia, Bosnia-Hercegovina og i provinsen Vojvodina i Serbia
@ krok : m.
  1. Stivt materiale formet i en buet form, for oppheng, til å feste noe, fange noe eller lignende.
  2. Del av et rom hvor to vegger møtes i en innovervendt vinkel.
@ krokete
  1. som er usedvanlig ujavnt og usymmetrisk, som har mange kroker og bøyninger
@ krokodille : m. & krokodillen & krokodiller & krokodillene
  1. stort reptil, lever i og nær vann. (lat. Crocodylia)
@ kroksjø : m.
  1. Type C-formet innsjø som dannes ved at en meander skilles fra resten av elveløpet.
@ krom : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Cr.
@ kronblad : n.
  1. (botanikk) et enkelt blomsterblad i kronen hos blomsterplanter
@ krone : f. & kroner
  1. hodeplagg bar av en konge, dronning, keiser etc. som symboliserer makt
  2. myntenhet i flere land
  3. koruna
  4. topp, øverste del av noe
  5. (botanikk) samling av en blomsts kronblad; den innerste kransen i et dobbelt blomsterdekke.
  6. (botanikk) omrisset av greinene på et tre.
  7. formelt plassere et kongelig hodeplagg i forbindelse med utnevnelsen av en regent
@ kronglet
  1. svingete, vanskelig å følge, vanskelig
@ kronglete
  1. svingete, vanskelig å følge, vanskelig
@ kroon : m.
  1. myntenhet i Estland, 1 kroon = 100 senti (estisk: 1 kroon = 100 senti, flertall: krooni)
@ kropp : m. & kroppen
  1. (anatomi) et legeme, den fysiske delen av et menneske eller (litt sjeldnere) et dyr
  2. (overført) Større del av en konstruksjon
  3. (matematikk) en mengde tall hvor man kan utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon; matematisk ring
@ kroppsdel : m.
  1. (anatomi) del av kroppen - inklusive lemmer
@ kroppslig
  1. Som angår kroppen; fysisk, legemlig.
@ kross : m.
  1. figur med to stolper som krysser hverandre
  2. gammelt tortur- og henrettelsesredskap
@ krukke : f.
  1. beholder, ofte rund i formen og høyere enn den er bred; brukes til oppbevaring av mat, drikke, etc.
@ krumming : f.
  1. det å krumme eller bli krummet
  2. alternativ skrivemåte av krumning
@ krumning
  1. (matematikk) hvor mye en linje eller flate endrer seg i forhold til en rett linje eller et plan
@ krumspring : n.
  1. et klosset, gjerne komisk byks, sprang, hopp
  2. (overf.) merkelig, påfallende oppførsel, påfunn, handlemåte
@ krumtapp : m.
  1. Mekanisk anretning i et hjul eller i ulike typer motorer.
  2. Uunnværlig person.
@ krutt : n.
  1. stoff som brenner svært hurtig og brukes som drivstoff i skytevåpen
@ kry
  1. Det er å være en gjeng av mange personer.
  2. stolt (av)
@ krybbebiter : m.
  1. en hest som har for vane å bite i krybben eller andre ting av tre
@ krydder : n.
  1. Fellesbetegnelse på planter/urter med sterk smak og/eller lukt, brukes for å sette smak til mat eller drikke.
@ kryddermål : n.
  1. (matlaging) måleredskap for krydder o.l.
  2. (hulmål) 1 ml
@ krydre
  1. bruke krydder
  2. i overført betydning: piffe opp, forbedre, utprege, freshe opp
@ krykkje : f.
  1. (fugl) pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen med måker. (lat. Rissa tridactyla)
@ krylling : m.
  1. (demonym) person fra Krødsherad i Buskerud
@ krypdyr : n. & krypdyret
  1. fellesbetegnelse på en gruppe av vekselvarme, skjellkledde, landlevende virveldyr. (lat. Reptilia)
@ krype
  1. bevege seg sakte i en eller annen retning og gjerne foroverbøyd eller med bøyde ben
  2. bevege seg av sted ved hjelp av buktende eller vridende bevegelser med kroppen tett langs underlaget
  3. den tendensen en bil med automatgir har til å bevege seg når den står i gir uten at gasspedalen trykkes inn
  4. oppføre seg ydmykt og/eller underdanig (overfor noen)
@ krype til korset
  1. (idiomatisk) ydmyke seg, være nødt til å innrømme noe.
  2. be om tilgivelse til Gud
@ krypton : n.
  1. (grunnstoff, utellelig) et grunnstoff med kjemisk symbol Kr og atomnummer 36
@ kryptozoologi : m.
  1. Læren om ukjente dyr ute i faunaen.
@ kryss : n.
  1. figur der to skråstilte streker møter hverandre på midten, krysser hverandre
  2. plass der to veier, gater eller stier møter hverandre
  3. (sport) stedet i et mål der tverrliggeren møter en av målstolpene, spesielt om området tett under og til siden der en ball må treffe for at det skal bli scoring
@ kryssbro : f.
  1. (fysiologi) midlertidig kobling mellom myosin- og aktinfilamenter i en muskelsammentrekning
@ krysse
  1. bevege seg tvers over et definert område - eksempelvis et kontintent, en havstrekning, en isbre, en skog - for å komme over på den motsatte side
  2. (biologi) la to distinkte arter eller raser få avkom, slik at disse eller dette blir en blanding av de to opprinnelige
@ kryssord : n.
  1. Ordpuslespill der man skal sette inn riktig ord på riktig plass, horisontalt og vertikalt, vanligvis ut fra synonymer eller hint om hva det kan være.
@ kryssprodukt : m.
  1. (matematikk) binær operasjon på to tredimensjonale vektorer, gir ny vektor som står vinkelrett på de to andre
@ krå : f.
  1. krok, hjørne
@ kråke : f. & kråka
  1. (fugl) svart eller svart og grå fugl (Corvus cornix), med hes sang
@ kråkebolle : m. & kråkebollar & kråkebollen & kråkeboller & kråkebollane & kråkebollene
  1. (dyr) En klasse av pigghuder som lever i saltvann; sjøpiggsvin. (lat. Echinoidea)
@ kråkesylv : n.
  1. bergart som består av en gruppe mineraler som vanligvis opptrer i tynne flak
@ kråkesølv : n.
  1. bergart som består av en gruppe mineraler som vanligvis opptrer i tynne flak
@ krøllpelikan : m.
  1. (fugl) en fugl i pelikanfamilien (lat. Pelecanus crispus)
@ krøsus : m.
  1. søkkrik person
@ krøtter : n.
  1. Fellesbetegnelse for sauer, geiter og storfe.
@ ku : f.
  1. (hunndyr) Hunndyr av storfe, (lat. Vacca)
  2. Hunndyr av en rekke dyrearter, som elg, bøffel, sjøku, hval.
@ kubbestol : m. & kubbestolen
  1. (møbel) stol hogd ut av en trekubbe
@ kube : m.
  1. (geometri) Et polyeder med seks like store sideflater.
@ kubjelle : f.
  1. bjelle kyr går med rundt halsen for at man skal høre hvor de befinner seg
  2. (musikkinstrument) Ovenstående brukt som instrument, slås på med en trommestikke
  3. (botanikk) hvitkronbladet plante i soleiefamilien
@ kubjølle : f.
  1. bjelle kyr går med rundt halsen for at man skal høre hvor de befinner seg
  2. Musikkinstrument av en kubjelle, slås på med en trommestikke
  3. hvitkronbladet plante i soleiefamilien
@ kudos
  1. berømmelse eller anerkjennelse ved å være kjent grunnet en handling eller noe man har oppnådd.
@ kue
  1. tvinge til lydighet eller underkastelse
@ kuer
  1. bøyningsform av ku
  2. bøyningsform av kue
@ kuhegre : m.
  1. fugl i hegrefamilien, vitenskapelig navn Bubulcus ibis
@ kujon : m.
  1. Feig, ussel person
@ kuk : m.
  1. (anatomi, vulgært) mannlig kjønnsorgan, penis. Brukes også som skjellsord.
@ kukk : m.
  1. (anatomi, vulgært) mannlig kjønnsorgan, penis. Brukes også som skjellsord.
@ kukskalle : m.
  1. (slang) Glans; penishode
  2. (nedsettende) Idiot; tosk; person man misliker sterkt.
@ kul : m. & kule
  1. Hevelse eller forhøyning på en ellers jevn overflate.
  2. Generelt positivt ladet adjektiv. Ingen konkret tyding.
@ kulde : mf.
  1. lav temperatur
  2. det motsatte av hjertelighet, kjølighet
@ kuldegrad : m.
  1. (vanligvis brukt i flertall) Temperatur som er under 0° på gradestokken.
@ kule : f.
  1. (geometri) Geometrisk legeme hvor alle punkter på overflaten er like langt fra et punkt i sentrum av legemet, perfekt sirkellegeme i tredemisjonalt rom.
  2. Ammunisjon til skytevåpen, prosjektilen i en patron.
@ kulepenn : m.
  1. skrive- og tegneredskap som overfører blekket til underlaget ved hjelp av en rullende kule
@ kulepinnemodell : m.
  1. (kjemi) Modell av hvordan et molekyl eller annen kjemisk enhet er satt sammen, bygget av fysiske kuler og pinner (ofte i plast), viser hvilke molekyler det består av og deres struktur.
@ kulepunkt : n.
  1. Et symbol, typisk en heltrukket sirkel, som markerer hvert element i en punktliste
@ kull : n.
  1. karbonholdig brensel på fast form
  2. grunnstoffet karbon
  3. unger født av samme rovpattedyr-hunn (herunder tamhunder og -katter) på samme tid
  4. personer født i samme år eller i samme tidsrom - eller som går på samme trinn i utdanningssystemet
  5. barn født av samme foreldre/i samme ekteskap
@ kullhydrat : n.
  1. Eldre betegnelse på karbohydrat.
@ kullstoff : n.
  1. Eldre betegnelse for grunnstoffet karbon.
@ kulminere
  1. nå høydepunktet, toppe seg
@ kultivere
  1. dyrke
  2. forfine
@ kulturell
  1. som har med kultur å gjøre;
@ kulturell appropriering : f.
  1. (sosiologi, antropologi) et begrep som innebærer at noe tas fra en kultur og settes inn i en annen
@ kulturell kapital : m.
  1. (samfunnsvitenskap) menneskelig ressurs i form av kunnskap, idéer, språkbruk og vaner som legitimerer forskjeller i makt og status
@ kulturmessig
  1. som har med kultur å gjøre
@ kulturplante : mf.
  1. Plante av art som har utviklet seg ved menneskelige inngrep.
@ kulvert : m.
  1. en nedgravd tunnel laget for gjennomføring av vann, trafikk, tekniske installasjoner eller kombinasjoner av disse
@ kumiss : m.
  1. drikke laget av gjæret hoppemelk
@ kummerlig : [ko`m:ərli], [ku`m:ərli]
  1. ynkelig, trist
  2. (poetisk, spesielt om person) sorgtynget
@ kumulativ
  1. økende, opphopende, med positiv oppsamling
  2. (statistikk) som måler nåværende såvel som tidligere data; regnes ut ved å legge endring til den gamle verdien
@ kun
  1. bare; ikke annet enn, ikke flere enn
  2. utelukkende; som det eneste
@ kuna : m.
  1. myntenhet i Kroatia, 1 kuna = 100 lipas (kroatisk: 1 kuna = 100 lipa, flertall: kuna)
@ kunde : m.
  1. en som kjøper noe av noen
@ kundereise : f.
  1. (markedsføring) en tenkt opplevelse beskrevet som en reise som en kunde går gjennom fra det første søket etter en vare som kan tilfredsstille et behov til varen er konsumert eller videresolgt
  2. en reise, til en opplevelse, messe, konkurranse el.l., som en bedrift foretar sammen med sine kunder med den hensikt å drive kundepleie
@ kunne : f. & kunna
  1. være i stand til å gjøre, ha mulighet til
  2. ha kunnskaper om noe
  3. Kjennskap, viten, det å kunne, vite noe om noe
@ kunngjera
  1. fremføre, utgi en kunngjøring; fortelle om noe innført, gjøre kjent, offentliggjøre
@ kunngjere
  1. fremføre, utgi en kunngjøring; fortelle om noe innført, gjøre kjent, offentliggjøre
@ kunngjøra
  1. fremføre, utgi en kunngjøring; fortelle om noe innført, gjøre kjent, offentliggjøre
@ kunngjøre
  1. fremføre, utgi en kunngjøring; gjøre kjent, offentliggjøre
  2. (alderdommelig) meddele, fortelle om noe innført
@ kunngjøring : mf.
  1. det å kunngjøre
  2. noe som blir kunngjort, erklæring
@ kunnskap : m.
  1. Kjennskap, viten, det å kunne, vite noe om noe.
  2. En enkelt bit med informasjon
@ kunst : m.
  1. Evne eller kompetanse til å utføre.
  2. Bevisst produksjon eller arrangement av lyder, farger, bevegelser, former eller andre elementer på en måte som påvirker sansen for skjønnhet, spesielt produksjonen av det skjønne innen grafiske eller formbare medier.
  3. Gjenskapning eller nyskapende virksomhet som estetisk gir uttrykk for kunstners indre eller ytre opplevelser.
  4. Resultat av kunstnerisk virksomhet; kunstverk.
  5. (brukt som prefiks) kunstig, syntetisk
@ kunsteventyr : n.
  1. Eventyr som er skrevet av én navngitt forfatter, til forskjell fra folkeeventyrene som har oppstått ved stadig gjenfortelling over lengre tid.
@ kunstferdig
  1. preget av kunst, være kunstnerisk forseggjort
@ kunstig
  1. laget av mennesker, ikke slik det forekommer ellers i naturen
  2. ikke ekte, tilgjort, som strider mot det som virker normalt
@ kunstnar : m.
  1. Person som lager kunst.
@ kunstnarisk
  1. Som angår kunst eller kunstnare.
@ kunstnarleg
  1. Som angår kunst eller kunstnare.
@ kunstnarlig
  1. tidligere skriveform av kunstnarleg
@ kunstner : m.
  1. Person som lager kunst.
@ kunstnerisk
  1. Som angår kunst eller kunstnere.
@ kunstspråk : n.
  1. (lingvistikk) språk som er bevisst laget av mennesker, i motsetning til naturlig utviklede språk som har utviklet seg gjennom mangeårig bruk
@ kunstverk : n.
  1. Gjenstand eller verk som er et resultat av kunstnerisk virksomhet.
@ kupere & kupert
  1. kutte, skjære
@ kupert
  1. ujevn, full av bølger
  2. (om halen ell. ørene på hund ell. andre dyr) avkuttet
@ kur : m.
  1. planmessig behandling av en sykdom
  2. mottagelse hos en adelig
  3. innynding hos noen, flørting
@ kurder : m.
  1. (demonym) Person som tilhører en bestemt etnisk gruppe med opprinnelse i deler av Tyrkia, Irak, Iran og Syria.
@ kurdisk : m.
  1. et språk i den indo-iranske språkgruppe, tales i Kurdistan og andre deler av det sørvestlige Asia; offisielt språk i de kurdiske områdene i Irak
  2. som har med kurdere å gjøre
@ kurs : m, n.
  1. kompassretning
  2. en individuell del av et elektrisk system, som er beskyttet med en sikring
  3. pris på verdipapir
  4. en opplæringsaktivitet med begrenset omfang
@ kursiv : m.
  1. Om skrift, som heller mot høyre, er skråstilt; brukes ofte til å markere ord, poeng eller andre viktigere deler av en tekst.
  2. Skrift som er skråstilt, skrevet i kursiv (adj.).
@ kurtine
  1. voll eller mur som bind saman to flankar eller bastionar i eit festningsverk
@ kurtisere
  1. gjøre kur til, flørte
@ kurve
  1. (matematikk) et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt
@ kurvstol : m.
  1. stol fletta som en kurv
@ kuse : f.
  1. kvinnelig kjønnsorgan, vagina
@ kusine : f.
  1. (familie) Datter av ens onkel eller tante.
@ kusma : m.
  1. parotitis epidemica Virussykdom som hovedsaklig inntreffer hos barn, som medfører hevelse av kjertler i ansiktet og halsen, uten utslett.
@ kutte : f.
  1. hogge, skjære, dele
  2. minske, senke, redusere
  3. sid kappe med hette
@ kutte ut
  1. holde opp, sløyfe, droppe
@ kutyme : m.
  1. skikk
@ kva
  1. pronomen som erstattar det etterspurde substantivet i spørjesetningar, ting, tilhøve, handlingar, omstende osb.
  2. ope erstatningord i bisetningar
  3. ope erstatningsord i spørjesetningar
@ kva for ein
  1. Spørreord som peker på flere alternativer som man må velge mellom.
  2. Relativt pronomen, peker på noe.
@ kvadrat : n.
  1. (geometri) firkant hvor alle sidene er like lange og alle vinklene mellom dem er 90 grader.
  2. (matematikk) et tall opphøyd i annen
@ kvadratisk
  1. (geometri) som har form som et kvadrat; alle fire sider er like lange og alle fire vinkler er rette
  2. (matematikk) multiplisert med seg selv, opphøyd i tallet 2
@ kvadratrot : f.
  1. (matematikk) Et positivt reelt tall som multiplisert med seg selv gir tallet man tar kvadratroten av, gitt ved a i .
@ kvae
  1. seigtflytende væske som utsondres fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft
@ kval : m. & kvalar & kvaler
  1. stort pattedyr av type Cetacea som lever i vann
  2. lidelse, pine
@ kvalane
  1. bestemt flertall av kval (stort pattedyr)
  2. bestemt flertall av kval (lidelse)
@ kvalen
  1. bestemt entall av kval (stort pattedyr)
  2. bestemt entall av kval (lidelse)
@ kvalene
  1. bøyningsform av kval
@ kvalitet : m.
  1. beskaffenhet, egenskap, art; hvor bra noe er
@ kvalme : m.
  1. Følelse av at man må kaste opp.
@ kvantitet : m.
  1. Hvor mye det er av noe; mengde.
@ kvantor : m.
  1. (grammatikk)
@ kvar
  1. alle i ei gruppe, men enkeltvis
  2. på kva for ein stad
@ kvardag : m.
  1. alternativ skrivemåte av hverdag
@ kvardagsmenneske : n.
  1. vanleg person, person som lev etter rutinar, i kvardagen
@ kvart
  1. inkjekjønn av kvar
  2. firedels, (1/4)
@ kvartettstart : m.
  1. (sport) en spesiell måte å arrangere skøyteløp på, der fire løpere kan gå samtidig
@ kvasi-
  1. forstavelse som betegner at noe er uekte el. bare tilsynelatende det det utgir seg for.
@ kveding : f. & kvedinga & kvedingar & kvedingane
  1. det å kvede: synge eller si fram vers
@ kvedingi
  1. tidligere bøyningsform av kveding
@ kvefs : m.
  1. (insekt) Vanlig insekt med brodd, svarte og gule striper. (lat. Hymenoptera).
@ kveige
  1. dialektform av kveikje / kveike: nøre opp
@ kveik : f.
  1. tradisjonell norsk, domestisert ølgjær
@ kveike : n.
  1. tørre kvister og lignende til å gjøre opp ild med, tennved
  2. (familiært) tenne, gjøre opp varme
  3. (som refleksivt verb) styrke, sette mot i
@ kveikje
  1. opplive, oppfriske
  2. tenne, sette ild i
  3. oppmuntre
@ kvekk : n.
  1. lyd produsert av en frosk
@ kveld : [ˈkʋel] m.
  1. (tidsregning) Den delen av dagen som varer fra ettermiddag til natt.
  2. Når den mørkner.
  3. begivenhet på kvelden, som visekveld, jentekveld
  4. avslutning, ende, slutt (på livet, epoke m.m)
@ kveldsmat : m. & kveldsmaten
  1. Måltid som spises om kvelden, gjerne rett før leggetid
@ kvele
  1. hindre lufttilførselen, (ved å stramme om halsen)
  2. hindre noe i å komme frem
@ kvelp : m.
  1. ung hund eller unge fra visse andre beslektede dyrearter som rev og ulv
@ kvelstoff : et.
  1. (grunnstoff) nitrogen
@ kvemming : m.
  1. (demonym) person fra Kvam i Hardanger i Hordaland
@ kven : m.
  1. pronomen som erstattar det etterspurde namnet eller personnemninga i spørjesetningar
  2. ope erstatningsord i bisetningar
  3. ubunde pronomen, som den
  4. nokon med finsk opphav
    1. person frå ei vestfinsk folkegruppe på nordkalotten i norrøn tid
    2. nordmann som stammar frå finske innvandrarar
@ kvensk : m.
  1. som relaterer seg til språket eller kulturen til finskættede utvandrere til Norge
  2. (språk, utellelig) Et språk svært nært beslektet med finsk som snakkes i enkelte deler av Norge. Nært beslektet med meänkieli (tornedalsfinsk).
@ kvern : f.
  1. konstruksjon til å male/knuse noe - som regel mat - i svært små biter
@ kvernkall : m.
  1. akslingen som overfører vannenergien til kvernsteinen i ei bekkekvern
@ kverulant : m.
  1. Person som liker å krangle, kverulere.
@ kverulere
  1. diskutere eller si imot uten egentlig gode argumenter
@ kvie : m.
  1. ha motvilje mot, vegre seg
  2. ku
@ kvifor
  1. av hvilken årsak
@ kvikkfiks
  1. Enkel, rask løsning på et gitt problem
@ kvil : m.
  1. en pause; periode med avslapning
@ kvinne : f. & kvinner
  1. (voksen) person av hunkjønn
@ kvinnelig
  1. av hunkjønn
@ kvinnemenneske : n.
  1. (spøkef., nedsettende) en kvinne
@ kvinnesak
  1. kvinners rettigheter, særlig politiske og juridiske rettigheter
  2. politisk tradisjon som arbeider for kvinners politiske og juridiske rettigheter og likestilling innen en liberaldemokratisk ramme, i ny tid også omtalt som liberal feminisme
@ kvinnesaksforkjemper
  1. forkjemper for kvinnesak, det vil si kvinners rettigheter, i norsk kontekst tradisjonelt brukt først og fremst om medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening
@ kvinnesakskvinne
  1. (kvinnelig) forkjemper for kvinnesak, det vil si kvinners rettigheter, i norsk kontekst tradisjonelt brukt først og fremst om medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening
@ kvinnlig
  1. Feilstaving av kvinnelig.
@ kvise : f.
  1. betennelse med verk i huden; akne
  2. blusse opp, flamme
  3. bruse opp
  4. hviske, tale sakte, fnise
@ kvit lygn : f.
  1. (idiomatisk) En bevisst usann fremstilling som ikke utgjør noen skade eller er ment å fremme fordelaktige resultater.
@ kvit løgn : f.
  1. (idiomatisk) En bevisst usann fremstilling som ikke utgjør noen skade eller er ment å fremme fordelaktige resultater.
@ kviterussar : m.
  1. (demonym) person frå Kviterussland
@ kviterusser
  1. (demonym) person fra Kviterussland
@ kvitsøybu : m.
  1. (demonym) person fra Kvitsøy i Rogaland
@ kvote : f.
  1. fastsatt mengde
  2. fangstmessig begrensning av hvor mye av noe (fisk, dyr) en båt, en nasjon e.l. kan ta opp eller fange i en bestemt tidsperiode
@ kykeliky : n.
  1. lyd produsert av haner (om morgenen)
  2. en lyd laget av en hane; hanegal
@ kylling : m.
  1. En ung hønsefugl
  2. Kjøtt eller slakt av nevnt hønsefugl
  3. Lettskremt person, noen som lett blir redd
@ kyndighet : f. & kyndigheta
  1. Egenskapen å være kyndig.
  2. Resultatet av å være kyndig.
@ kynisk
  1. følelseskaldt kalkulerende
@ kynofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for hunder.
@ kynologi : m.
  1. Læren om hunden som dyr og redskap i menneskets tjeneste.
@ kypriot : m.
  1. (demonym) person fra Kypros
@ kyrkje : f.
  1. en bygning for kristelig religionsutøvelse; kristent gudshus
  2. samlebetegnelse om de som bekjenner seg til den kristne tro
  3. mer avgrensende om et kristent trossamfunn eller en menighet
@ kyskhet : f. & kyskheta
  1. (utellelig) det å være seksuelt avholdende eller tilbakeholdende
@ kyss
  1. kjærtegn utført med leppene, tegn på kjærlighet eller som en hilsen
  2. (i sammensetninger) liten kake eller søtsak, slik som f.eks. pikekyss
@ kysse
  1. trykke leppene sine mot en annens hud, for å vise ømhet og kjærlighet
  2. form for hilsning, hvor man kysser (gjerne uten å være nær den andres hud) hverandre på kinnet
@ kyst : m.
  1. den delen av fastland som grenser mot hav
@ kystlinje : f.
  1. Del av fastlandet som grenser mot havet; egentlig linje som skiller hav fra land på et kart.
@ kyststi : m.
  1. Sti langs eller i nærheten av en kyststripe, ofte i forbindelse med et kjent kulturlandskap
@ kåk
  1. (slang) bosted, hus, leilighet
  2. (slang) fengsel
  3. (slang) hjemmealenefest
@ kål : m.
  1. planteart i korsblomstfamilien; omfatter flere viktige matplanter (Brassica oleracea)
  2. hodekål (Brassica oleracea convar. capitata var. alba DC.)
@ kålrabi : m.
  1. (frukt) kålrot, rotfrukt som er gul inni og lilla utenpå. (lat. Brassica napus)
@ kåre : m.
  1. utpeke, velge ut
  2. blåse svakt
  3. vindpust
@ kø : m.
  1. Rekke av personer, biler eller objekter som står eller er plassert bak hverandre
  2. (biljard) I biljard, stokk til å støte kulene med; biljardkø
  3. (datastruktur) Abstrakt datastruktur for midlertidig lagring av data, objekter eller hendelser som skal tas ut én etter én for å bli prosessert
  4. Tournure; pute eller stålstativ for å få damenes kjoler til å stå litt ut bak, brukt på 1800-tallet
  5. Hårpisk, stram nakkeflette, europeisk herremote på 1700-tallet
@ kødd : mn.
  1. penis, av og til også om testiklene eller pungen
  2. drittsekk, jævel
  3. påfunn
  4. tull, nonsens
@ køpenickiade : m.
  1. grandiost, utspekulert lurendreiari: frekk svindel som kallar på låtten
@ kørj
  1. kurv
@ køye : f.
  1. seng, ofte plassert i etasjer; særlig brukt om slike om bord på båter, tog og lignende
  2. legge seg, gå for å sove
@ køyeseng : f.
  1. (møbel) oftest to, iblant flere, senger plassert oppå hverandre for å spare plass
@ la & lar & late & latt
  1. tillate
    1. (refleksivt) tillate noen å gjøre noe med en; bli
  2. (refleksivt) være mulig; kunne
  3. (refleksivt)
  4. fylle med ammunisjon
  5. fylle med strøm
  6. (foreldet) laste
@ la : legge & legg & legger
  1. Å sette noe i en horisontal tilstand, eller plassere i noe.
  2. (refleksivt) Å sette seg selv i en horisontal tilstand.
  3. (refleksivt) Å gå til sengs for å sove.
  4. (refleksivt, om vind) Å avta, løye, bli mindre sterk.
  5. (refleksivt, om vann) Å fryse til.
  6. (refleksivt) Å skaffe seg
@ la nåde gå for rett
  1. (idiomatisk) være overbærende mot noen som har gjort noe galt
@ la til kai : legge til kai & legger til kai
  1. (om båt, skip eller mannskap) avslutte en seilas; ankre opp
@ la til sjøs : legge til sjøs & legger til sjøs
  1. (om båt, skip eller mannskap) starte en seilas
@ la to og to sammen : legge to og to sammen & legger to og to sammen
  1. (idiomatisk, intransitivt) bruke sunn fornuft for å komme frem til et åpenbart resultat
@ la være
  1. unngå, motstå noe man har mulighet til til tross for en trang til å gjøre noe
@ lab.
  1. laboratorium
@ labbe
  1. gå tungt og slentrende
  2. gå, vanlig på Agder
@ labil
  1. ustabil, uforutsigbar
@ laboratorium
  1. Lokale der det drives med forskning eller annet vitenskapelig arbeid.
@ labyrint : m.
  1. Et (konstruert) system av ganger og veier der man skal finne frem fra et punkt til et annet. Finnes som virkelige veier og ganger, eller tegnet på en flate eller på et ark slik at man kan følge veien ovenifra.
  2. (anatomi) Organ i øret, kroppens balanseorgan. Lat. vestibulum.
@ lade & lad
  1. fylle våpen med ammunisjon
  2. tilføre elektrisk ladning
  3. tilføre elektrisk energi, særlig til batterier
  4. (foreldet) laste
@ ladestasjon : m.
  1. Utsalgssted som primært omsetter strøm til elektriske kjøretøy.
@ ladet
  1. (fysikk) som har én av to mulige ladninger
  2. som ikke er nøytralt, har assosisasjoner knyttet til seg, særlig i negativ forstand
@ ladinsk : mn.
  1. (språk) et romansk språk som snakkes i Dolomittene i Nord-Italia
@ ladning : m.
  1. (fysikk) egenskap ved et medium som gjør at det tiltrekkes av eller frastøtes av medier med motsatt eller samme ladning; én av to mulige tilstander
@ lafting : f.
  1. bærekonstruksjon for bygninger i treverk bestående av tømmerstokker som legges horisontalt og stables oppå hverandre i et bestemt mønster
@ lag : n. & laga & laget & lagene
  1. en gruppe mennesker som driver med det samme
  2. et sjikt
@ lage & lag & laga & lagd & lagar & lager & laget & lagre & lagande
  1. skape noe
  2. forberede noe
@ lages
  1. passivform av lage
    1. bli laget
@ lagesild : f.
  1. (fisk) Opptil 25 cm lang ferskvannsfisk i laksefamilien. Opphav til kjent, svensk rognprodukt («löjrom»). (lat. Coregonus albula).
@ lagidrett : m.
  1. idrettsgren der to lag konkurrerer mot hverandre og der hvert lag har to eller flere deltagere
@ lagnad : m.
  1. skjebne
@ lagre
  1. Sende eller ha noe til oppbevaring med hensikt for fremtidig bruk.
  2. (edb) Gjøre varige endringer i en elektronisk fil eller lignende.
@ lagsport : m.
  1. sportsgren der to lag konkurrerer mot hverandre og der hvert lag har to eller flere deltagere
@ lagt til kai : legge til kai & legger til kai
  1. (om båt, skip eller mannskap) avslutte en seilas; ankre opp
@ lagt til sjøs : legge til sjøs & legger til sjøs
  1. (om båt, skip eller mannskap) starte en seilas
@ lagt to og to sammen : legge to og to sammen & legger to og to sammen
  1. (idiomatisk, intransitivt) bruke sunn fornuft for å komme frem til et åpenbart resultat
@ lake : m.
  1. (zoologi) fiskeart, vitenskapelig navn Lota lota; individ i denne arten
  2. (matlaging) væske til oppbevaring av mat. Inneholder oftest salt og/eller sukker og ikke sjelden eddik - gjerne også krydder og andre smakstilsetninger.
@ laken : n.
  1. tøystykke brukt til å legge over madrassen i en seng
  2. (slang) tusenlapp
@ lakenskrekk : m.
  1. (overført, humoristisk) om en person som legger seg sent, liker å være lenge oppe, er et B-menneske.
@ lakk : m.
  1. materiale som brukes til overflatebehandling
  2. materiale som bruk(t)es til forsegling, særlig av brev
@ lakris : m.
  1. Svart eller brunt, spiselig stoff som trekkes ut av roten av lakrisplanten (extractum glycyrrhiza); brukes som smakstilsetning i bl.a. en del godteri og i visse tilfeller som legemiddel, mot hoste og lignende.
  2. (spøkef., nå kanskje foreldet) en attraktiv, ung pike
@ laksetrapp : f.
  1. kunstig innretning i vassdrag laget for at fisk skal kunne svømme forbi fosser, dammer eller andre hindringer og få tilgang til vassdraget overfor hindringen
@ lalofobi : m. & lalofobien
  1. (utellelig) (fobi) Angst for å snakke.
@ lam : n.
  1. Ungsau, barn til sauen.
  2. som ikke har kraft og/eller følelse i én eller flere kroppsdeler
@ lama : m.
  1. (pattedyr) Totået dyr tilpasset fjellet. (lat. Lama glama)
@ lammegribb : m.
  1. Stor rovfugl i gruppen av afrikanske gribber (Gypaetinae), som inngår i haukefamilien. (lat. Gypaetus barbatus)
@ lampe : mf.
  1. Innretning for å kaste lys og lyse opp et område.
@ lampett : m.
  1. Liten vegglampe
@ land : n. & landa & landet & landene
  1. område(r) av Jordens overflate som ikke er dekket av vann
  2. stykke jord, mark
  3. (bestemt form) ikke byen, områdene borte fra storbyer
  4. stat
  5. nasjon
  6. bøyningsform av lande
@ land og rike
  1. alt som omfattes av en gitt stat; landområdet som ligger under det og staten som styrer det
@ landbruk : n.
  1. omfattar næringene jordbruk, hagebruk og skogbruk, m.a.o en rekke næringsgrener der dyrking av jord er grunnleggende for produksjonen
@ lande & landa & landar & lander & landes & landet & landast & landande & landende
  1. (Om fly, flyfartøy eller passasjerene ombord) å komme ned fra lufta til jorda.
  2. (overført) å roe seg ned etter en sterk, følelesmessig positivt ladet opplevelse
  3. bestemme seg for én av flere muligheter
@ landi
  1. bestemt flertall av land
@ landmassiv : n.
  1. en del av en planets jordskorpe som er avgrenset ved forkastninger eller bøyninger
@ landmåler
  1. person som foretar oppmålinger i terrenget med instrumenter
@ landnåm : n.
  1. vikingenes kolonisering av ubebodd land, spesielt på Island og Grønland
@ landran : n.
  1. Det at store multinasjonale selskaper kjøper opp billig jord i utviklingsland brukt til matproduksjon, for å produsere egne varer, som for eksempel biodrivstoff.
@ landsby : m.
  1. (om forhold utenfor Norge) klynge gårder hvor gårdshusene ligger tett samlet om en brønn, plass, vei e.l
@ landsforræder : m.
  1. person som begår eller har begått forbrytelser mot sin stats selvstendighet og sikkerhet
@ landskap : n.
  1. avgrensa område med enhetlig natur
  2. avgrensa område med enhetlig kultur, gjerne en tidligere politisk enhet,
@ landsmann
  1. person som, jevnført med en annen eller flere andre personer, er fra samme land som denne ell. disse
@ lang & lange & langt
  1. med stor avstand fra den ene enden til den andre
  2. som varer lenge
  3. (om bevegelse) som strekker seg over stor geografisk avstand
@ lange
  1. forflytte seg med lange skritt
  2. (gjerne om tunge ting og/eller over litt avstand): sende, gi
  3. med ut (og oftest mot): slå til; gå til angrep på
  4. selge narkotiske stoffer og alkohol (utenom lovlige kanaler)
@ langfilm : m.
  1. film som er lenger enn en vanlig spillefilm; ofte rundt 2-3 timer
@ langfingra
  1. med lange fingre
  2. som har det med å stjele
@ langfingret
  1. med lange fingre
  2. som har det med å stjele
@ langrenn : n.
  1. (sport, utellelig) skiidrettsgren; det å bruke ski til å forflytte seg fra ett sted til et annet
  2. et individuelt renn der ovenstående sport utøves
@ langs
  1. like ved siden av og i samme retning som
@ langsgående
  1. som går på langs av noe, følger lengderetningen til noe
@ langsiktig
  1. som er ment å vare ell. foregå over lengre tid
@ langsom & langsomt & langsomme
  1. sen
  2. langvarig
@ langsomt
  1. utført på en langsom måte
@ langt
  1. stor avstand
  2. ålmen forsterking
@ langtekkelig
  1. som varer lenge og er kjedelig
@ langveisfra
  1. fra et sted langt borte; reelt eller immaginært
@ lanke : m.
  1. (barnespr.) hånd
@ laot : m.
  1. (demonym) Person fra Laos
@ laotisk : m.
  1. som har med Laos å gjøre
  2. et tai-kadai språk, som er offisielt i Laos
@ lapp : m. & lappen
  1. En liten bit papir
  2. En liten bit tøy
  3. Et lite område
  4. En liten pannekake, vanligvis laget med surmelk
  5. (i bestemt form, lappen) førerkortet
  6. (nedsettende) same
  7. Imperativ av lappe
@ lappe
  1. reparere tøy, sykkeldekk osv. ved å feste en lapp over det ødelagte området
@ lappen
  1. førerkort for bil, motorsykkel el.l.
@ lappeteppe : n.
  1. teppe satt sammen av lapper, ofte av klippet av stoffrester eller heklet av restegarn, og ikke sjelden bruk som sengeteppe
@ lapskaus : m.
  1. matrett basert på kjøtt, poteter og grønnsaker, kokt sammen til suppe eller stuing
@ larm : m.
  1. vedvarende, ubehagelig lyd, bråk, støy
  2. bøyningsform av larme
@ larve : [la`rvə] f.
  1. ungdomsstadiet hos dyr der det nyklekkede individet er vesensforskjellig fra det voksne
@ larvikitt : m.
  1. (geologi) steinsort
@ laryngitt : m.
  1. strupehodebetemmelse
@ lasset
  1. bestemt entall av lass
@ last : f.
  1. varer eller gods som fraktes med et transportmiddel
  2. syndig eller umoralsk tilbøyelighet; umoralsk vane
@ lat & late & latt & latare & latast & latere & latest
  1. Som ikke liker eller gidder å anstrenge seg for arbeid eller aktivitet.
@ lat.
  1. latin, latinsk
@ late & lar & lat & latt & latar & later & latet
  1. utgi seg for å være
  2. anbringe i en tilstand
  3. gi inntrykk av
  4. gi fra seg
  5. være uvirksom, drive dank
  6. som hjelpeverb, se la
@ latin : m.
  1. et romansk språk; brukt i Romerriket, offsielt språk i Vatikanstaten, brukt innen taksonomi og medisin som internasjonal, uavhengig standard
@ lats : m.
  1. tidligere myntenhet i Lativa, 1 lats = 100 santims (latvisk: 1 lats = 100 santīms, flertall: lati)
@ latte : m.
  1. bøyningsform av latt
  2. kaffedrikk basert på espresso og oppvarmet melk, toppet med melkeskum
@ latter : [la´t:ər] m.
  1. det å le, lyden som kommer når man ler
  2. moro, morsomme ting
@ latterleg
  1. som vekkjer latter
@ latterlig
  1. som vekker latter
@ lattis
  1. Abstrakt, utellelig; latterkrampe, latterkule
  2. som er morsomt, til å le av
@ latviar : m.
  1. (demonym) person frå Latvia
@ latvier : m.
  1. (demonym) Person fra Latvia
@ latvisk : mn.
  1. som har med Latvia, latviere/latviarar eller språket latvisk å gjøre.
  2. (språk) Et baltisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Nord-Europa og er offisielt språk i Latvia.
@ lau
  1. Forkortelse for laurdag
@ lau.
  1. laurdag
@ laupe
  1. bevege seg fort til fots
@ laur
  1. Forkortelse for laurdag
@ laurdag : m.
  1. sjette dag i uken, dagen etter fredag, før søndag
@ laus
  1. alternativ skrivemåte av løs
@ lav & lava & lave & lavt & laven & laver & lavet & lavene & lavere & lavest
  1. nær jordens overflate
  2. liten av vekst
  3. (om lyd) med lite volum
  4. (musikk) lavt på en toneskala
  5. symbiose av sopp og alger eller blågrønnbakterier som ofte vokser på steder med lite jord
@ lava : m.
  1. smeltet stein som er kommet ut av en vulkan
@ lave & lav & lava & laver
  1. Å bugne, finnes i store mengder
  2. (oftest om nedbør som faller som snø) Å falle i store flak
@ lavmælt
  1. som snakker lavt
  2. i en stillferdig tone; dempet; beskjeden
@ lavt
  1. som utføres i lav høyde
  2. (om lyd) som utføres på en lav måte, har lite volum
@ lavtrykk : n.
  1. (meteorologi) lavt lufttrykk, fører ofte til skyer og nedbør
@ lavvo : m.
  1. tradisjonelt nordsamisk telt
@ le : n. & ler & ledd & lett & leene
  1. å lage muntre lyder som reaksjon på noe morsomt
  2. et sted som gir ly for vind og vær
  3. en port i et gjerde
@ lea
  1. bestemt flertall av le
@ leamus : m.
  1. (anatomi) ufrivillig, kortvarig, rytmisk og sitrende sammentrekning av skjelettmuskulaturen
@ leasing : m.
  1. (økonomi) en finansieringsform som kan sees på som en mellomting mellom leie og lånefinansiering
@ ledd : n.
  1. (anatomi) Forbindelse mellom knokler eller bevegelig kroppsdel som grenser mot et ledd
  2. (zoologi) Forbindelse mellom segmenter i kroppen til visse laverestående dyr
  3. (botanikk) Kne eller stengelstykke mellom knær
  4. (jus) avsnitt i en paragraf
  5. Bevegelig del i maskin
  6. Enkeltdel i helhet
  7. generasjon
  8. (matematikk) operand i et regnestykke
@ leddbuss : m.
  1. ekstra lang buss med en leddet kobling mellom to (eller flere) deler av bussen
@ lede : m. & leder
  1. stå i spissen for; ha bestemmende innflytelse på
  2. vise vei, eksempelvis ved å holde i hånden eller gå forrest
  3. (fysikk) ha evne til å overføre elektrisitet, varme etc.
  4. (sport) ha forsprang, ligge best an i en tevling
  5. bevege, røre på lemmer ell. ledd
  6. sterk følelse av avsky, motvilje eller vemmelse
@ ledemotiv : n.
  1. (musikk) et melodisk tema knyttet til en bestemt rollefigur, et sted, en ting eller en idé i en opera
@ leder : m.
  1. (yrke) En som leder noe, gjerne øverste person, sjef, styrer.
  2. (journalistikk) Meningsbærende avisartikkel, skrevet av redaktør eller lederredaksjon.
  3. (fysikk, kjemi) Noe som leder elektrisitet godt, materiale med lav motstand for de frie elektroner.
@ ledestjerne : f.
  1. En stjerne brukt som referansepunkt innen astronomisk navigasjon; særlig brukt om polstjerner slik som Nordstjernen.
  2. Et veiledende hovedprinsipp; siktemål
  3. Person, foretak, virksomhet eller lignende som er ledende innen sitt område; lykkes særdeles godt med å nå et (gjerne idealistisk) mål
@ lediggang er roten til alt ondt
  1. Det er ikke bra å ha for lite å gjøre.
@ ledighet : f. & ledigheta
  1. Egenskapen å være ledig.
  2. Resultatet av å være ledig.
@ leet
  1. bestemt entall av le
@ lefle
  1. oppføre seg på en slesk og innsmigrende måte overfor noen
  2. til en viss grad godta
@ lefse : f.
  1. Bakstverk laget av mel eller poteter, formet som mykt flatbrød og stekt på takke, serveres ofte med smør, sukker og kanel.
  2. en bok/trykksak som har blitt særdeles dårlig behandlet og holder på å falle fra hverandre.
@ legalisere & legalisera
  1. gjøre legal, lovlig
@ legaliserer
  1. Presens av legalisere
@ legalisert
  1. Perfektum partisipp av legalisere
@ legaliserte
  1. Preteritum av legalisere
@ legd : f.
  1. (om norske og delvis andre skandinaviske forhold) historisk sett et antall (nabo)gårder på landet som i fellesskap var pålagt visse forpliktelser overfor myndighetene, blant annet soldatutskrivning og fattigomsorg, i Norge avskaffet ca. 1900
    1. fattigomsorg
  2. korn eller gress på en åker som har bøyd seg for vind og nedbør og som ikke enkelt kan rette seg opp av seg selv
@ lege : m. & leg & leger & legende
  1. (yrke) person som utøver humanmedisin, i Norge med krav om medisinsk embedseksamen
  2. å gjøre frisk
@ legeerklæring : f.
  1. skriftlig bekreftelse fra en lege om at man er syk
@ legeme : n.
  1. (anatomi) Menneske- eller dyre-kropp.
  2. gjenstand
@ legemiddel : n.
  1. middel som forebygger, lindrer eller kurerer sykdom, skade eller symptomer (som f.eks. smerte); medisin;
@ legemsdel : m.
  1. kroppsdel
@ legende
  1. fortellinger om hellige menn og kvinner; historier om religiøse hendelser, mirakler og martyrier.
    1. (overf.) person som har utført spesielle bragder, oppnådd ekstraordinær berømmelse ell. l. innen sitt felt
  2. sagn, myte, fantastisk fortelling
@ legevakt : f.
  1. en medisinsk behandlingstjeneste som spesialiserer seg på akutt behandling av pasienter
@ legg : m, n. & legger
  1. (anatomi) del av beinet, fra kneet til ankelen
  2. fold eller brett på et klesplagg som pynt eller for å gi ekstra vidde
@ legge & legg & legger
  1. Å sette noe i en horisontal tilstand, eller plassere i noe.
  2. (refleksivt) Å sette seg selv i en horisontal tilstand.
  3. (refleksivt) Å gå til sengs for å sove.
  4. (refleksivt, om vind) Å avta, løye, bli mindre sterk.
  5. (refleksivt, om vann) Å fryse til.
  6. (refleksivt) Å skaffe seg
@ legge inn årene
  1. (eufemistisk, også spøkef.) å dø
@ legge opp
  1. montere noe i et visst mønster
  2. spare, akkumulere ressurser
  3. (sjøf.) anbringe (en båt) på land eller under tak (vanligvis for beskyttelse gjennom vinteren), jfr. opplag
  4. (sjøf.) slutte å seile for godt
  5. (sport, avledet av ovenstående) avslutte sin karriere
  6. (fotball) sentre ballen til en medspiller som slik får en sjanseskapende mulighet
@ legge sammen to og to
  1. bruke sunn fornuft for å komme frem til et åpenbart resultat
@ legge sten til byrden
  1. (idiomatisk) gjøre en annen person eller gruppes problemer enda større/verre enn de allerede er
@ legge til kai & legger til kai
  1. (om båt, skip eller mannskap) avslutte en seilas; ankre opp
@ legge til sjøs & legger til sjøs
  1. (om båt, skip eller mannskap) starte en seilas
@ legge to og to sammen & legger to og to sammen
  1. (idiomatisk, intransitivt) bruke sunn fornuft for å komme frem til et åpenbart resultat
@ legging : f.
  1. det å legge noe, eksempelvis om parkett eller gulvfliser
  2. fotløse strømpebukser, tights
@ leggings : m.
  1. ord som brukes om mange slags ettersittende beinklær i varierende stoff, som kan rekke til under kneet, eller til ankelen.
  2. kan også betyr leggvarmere
@ leggje
  1. Å setta noko i ein horisontal tilstand
@ leggvarmer : m.
  1. (klesplagg) et kort stoffhylster, gjerne i ull, beregnet på leggbruk
@ legitim
  1. berettiget, lov, akseptert, med hjemmel, med gyldig grunn
@ legitimere
  1. rettferdiggjøre, berettige, gjøre legitim
@ lei : f. & leie
  1. trøtt av, oppgitt over, uten interesse for
  2. plagsom
  3. strekning spesielt egna for å reise eller flytte seg i landskapet, særlig på sjøen
  4. retning
  5. reise, strekning, avstand
  6. tidligere bøyningsform av le
@ leiar : m.
  1. (yrke) Ein som leiar noko, gjerne øvste person, sjef, styrar.
  2. (journalistikk) Meiningsberande avisartikkel, skrive av redaktør eller leiarredaksjon.
  3. (fysikk, kjemi) Noko som leiar elektrisitet godt, materiale med lav motstand for dei frie elektrona.
@ leide : n.
  1. garanti for personlig sikkerhet for et avgrenset tidsrom og innenfor et bestemt område
@ leie : n, m. & lei & leide
  1. der hvor noe ligger
  2. det man ligger på
  3. (i sammensetninger) det å ligge
  4. det å disponere noe mot betaling
  5. beløpet man betaler for å leie noe
  6. føre noen med seg ved å holde dem med hånden
  7. føre med seg et dyr ved å holde lede det med lenke eller tau
  8. disponere noe mot betaling
@ leiegård : m.
  1. fleretasjes hus - oftest bygård - med utleieleiligheter
@ leiekontrakt : m.
  1. kontrakt som fastsetter betingelser for en avtale om leie av noe, særlig brukt om leie av bolig
@ leiesoldat : m.
  1. Soldat som gjør tjeneste i et fremmed lands militærapparat og deltar i krig mot betaling.
@ leif
  1. skrivefeil
@ leigesoldat : m.
  1. ein soldat som gjer teneste for militærapparat i andre land enn sitt eige for pengar
@ leilegheit : f.
  1. Del av et hus eller et større boligkompleks, ofte adskilt som selvstendig bolig.
@ leilighet : m.
  1. Del av et hus eller et større boligkompleks, ofte adskilt som selvstendig bolig.
  2. mulighet, anledning
@ leilighetsdikt : n.
  1. dikt skrevet til en bestemt anledning
@ leilighetsvis
  1. noen ganger, innimellom, når det viser seg å passe slik
@ leinstranding : m.
  1. (demonym) person fra Leinstrand i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag
@ leirfjording : m.
  1. (demonym) person fra Leirfjord i Nordland
@ leirskifer : m.
  1. en sedimentær bergart og består av konsoliderte sedimenter
@ leite : n.
  1. se etter noe, søke
  2. område, der en finner noe
  3. omtrentelig tidspunkt, tider
@ lek : m.
  1. Fysiske utfoldelser, ting man gjør for å ha det gøy, uten at det er veldig alvorlig (som i en konkurranse). Ofte forbundet med barn.
  2. Kortform av kortlek.
  3. Parringsrituale hos enkelte fuglearter.
  4. Betegnelse for den plassen der ovenstående rituale foregår.
  5. myntenhet i Albania, 1 lek = 100 qindarka (albansk: 1 lek = 100 qindarka, flertall: lekë)
@ leke : f.
  1. å more seg.
  2. en ting barn bruker til å leke med.
@ lekeplass : m.
  1. Avgrenset sted utendørs som er tilrettelagt for at barn kan leke der, gjerne utstyrt med sandkasser og lekeapparater som husker, vipper, skiler, klatrestativer, etc.
@ leketøy : n.
  1. ting en kan ha det moro med
@ lekkasje : m.
  1. stedet der væske eller gass slipper gjennom i et materiale eller en gjenstand som er ment å være tett.
  2. det at noe(n) lekker
@ lekke & lekker
  1. slippe gjennom væske eller gass på et sted som skulle være tett
  2. gi fra seg informasjon som skulle ha vært hemmeligholdt
@ leksika
  1. ubestemt flertall av leksikon
@ leksikografi
  1. fag som tar for seg teoretiske og praktiske problemer ved utarbeiding og bruk av ordbøker og andre oppslagsverk
@ leksikon : n.
  1. oppslagsverk
@ lem : m, n.
  1. plate som brukes foran/over åpning, f.eks. kjellerlem
  2. hems eller loft
  3. (anatomi) bevegelig kroppsdel
  4. (anatomi) det mannlige kjønnslem; penis
  5. (oftest i sammensatte ord) medlem av en spesifisert gruppe
@ lemen : /lɛmən/ n.
  1. (dyr) liten orange, sort og hvit gnager. Lat: Lemmus lemmus.
@ lemma : n.
  1. et leksems kanoniske form
@ lempe
  1. gjøre noe mindre hardt; mildne
  2. føre eller lede på en hardhendt måde
@ lemus : m.
  1. (anatomi) ufrivillig, kortvarig, rytmisk og sitrende sammentrekning av skjelettmuskulaturen
@ lende : n.
  1. terreng, mindre område i naturen med noenlunde like trekk
  2. sette på land
@ lene & lente
  1. plassere kroppen skrått
  2. hvile hele eller deler av kroppen mot noe
@ lenestol : m. & lenestolen
  1. (møbel) Stol med støtte for armene, gjerne laget for å sitte behagelig.
@ lenge
  1. utstrakt, lang tid, noko som varer
@ lenger
  1. komparativ av langt
  2. komparativ av lenge
@ lengre : lang & lange & langt
  1. med stor avstand fra den ene enden til den andre
  2. som varer lenge
  3. (om bevegelse) som strekker seg over stor geografisk avstand
@ lengst
  1. superlativ av langt
  2. superlativ av lenge
@ lenke : m.
  1. kjede, et bånd sammensatt av metallkomponenter
  2. (edb) I forbindelse med et internett eller en database; addresse til en nettside eller et dokument
  3. binde, holde fast ved hjelp av en lenke
  4. (overført) være begrenset av noe
  5. (edb) I forbindelse med et internett/en database, å angi en link (adresse).
@ lenshyldning : m.
  1. (historisk) en lensmanns hyllest av sin herre
@ lensmann : m.
  1. person med politimyndighet samt ulike sivile oppgaver
  2. (historisk) person som mottok et len fra en lensherre (gjerne en konge)
@ lensvikbygg : m.
  1. (demonym) person fra Lensvik i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag
@ leopard : m.
  1. (dyr) flekkete, stort kattedyr fra sør-Amerika; vitenskapelig navn Panthera pardus
@ leppe : f.
  1. (anatomi) synlig organ i ansiktet, omgir munnåpningen
@ lepton : n.
  1. (fysikk) Elementærpartikkel innen kvantefysikk; partikkel med spinn 1/2 og som ikke erfarer fargekraft.
@ lerke : f.
  1. (dyr) individ i en av artene i lerkefamilien
  2. flat flaske til å ha i lomma
@ lerkefugl : m.
  1. (arkaisk) Kjælenavn på kone
@ lerketre : n.
  1. (botanikk) lerk
@ lesar : m.
  1. person som les
@ lesbe : f.
  1. kvinne som er seksuelt tiltrukket av andre kvinner
@ lesbisk
  1. om kvinne som utelukkende er seksuelt tiltrukket av det kvinnelige kjønn
    1. også om par bestående av en kvinne og en annen kvinne
    2. (substantivisk) lesbisk kvinne; «lesbe»
@ lese & les & leser
  1. Ta til seg informasjon ved å tyde synlege (visuelle, grafiske) teikn
@ lesebrett : n.
  1. Type elektronisk innretning der man kan lese digitale bøker, aviser, tidskrifter, etc., ca. på samme størrelse med en virkelig bok.
@ lesekyndig
  1. som kan lese
@ leselist : f.
  1. en taktil presentasjonsenhet til en datamaskin for blinde eller svært svaksynte
@ leser : m.
  1. person som leser, gjerne i forbindelse med tekster eller lignende.
  2. person som mer eller mindre fast leser et bestemt tidsskrift eller avis.
@ lesestrategi : m.
  1. metode eller strategi brukt for å lese noe, med en spesiell hensikt
@ lesing : f.
  1. det å lese
@ lesjavær : m.
  1. (demonym) person fra kommunen Lesja i Oppland
@ lesothoer : m.
  1. (demonym) person fra Lesotho
@ lesvar : m. & lesvarar & lesvaren & lesvarane
  1. (demonym) person fra den greske øyen Lesvos
@ lesver : m.
  1. (demonym) person fra den greske øyen Lesvos
@ lesvisk
  1. som har med den greske øya Lesvos å gjøre
@ lete : f. & lette
  1. se etter noe, søke
  2. latskap
@ lett & lette & lettare & lettast & lettere & lettest
  1. ikke tung
  2. ikke vanskelig; enkel, nem
@ lett som en fjær
  1. (simile) som er lett å løfte på; som veier veldig lite
@ lette & lett & lettar & letter
  1. Særlig om fly eller flyfartøy (eller passasjerene ombord i disse): å komme opp i lufta fra jorda.
  2. bli lettere, mindre; klarne
@ letthet : f. & lettheta
  1. med lav vekt.
  2. Uten stort besvær
@ lettsindighet : f. & lettsindigheta
  1. Egenskapen å være lettsindig.
  2. Kommentar ell. handling som bære preg av å være lettsindig.
@ lettvekter : m.
  1. (sport) idrettsutøver som konkurrer i klassen lettvekt
  2. (overf.) person uten faglig tyngde
@ lettvint
  1. som ikke krever særlig anstrengelse
  2. (om handling, uttalelse ell.l) lite gjennomtenkt
@ leu
  1. myntenhet i Romania, 1 lei = 100 bani (rumensk: 1 leu = 100 bani, flertall: lei)
  2. myntenhet i Moldova
@ leukemi : m.
  1. kreft i benmarg, lymfeknuter eller andre steder som produserer hvite blodceller.
@ lev
  1. myntenhet i Bulgaria, 1 lev = 100 stotinki (bulgarsk: 1 lev = 100 stotinki, flertall: leva)
@ leva
  1. leve
@ levangsbygg : m.
  1. (demonym) person fra Levanger kommune i Nord-Trøndelag
@ leve med
  1. si at noe er akseptabelt, er greit men ikke ideelt, særlig for en gitt periode
@ leve på luft og kjærlighet
  1. (spøkef.) Greie seg med små midler
@ levebrød : n.
  1. virke man driver med for å skaffe det man trenger for å leve; det man gjør for å ha noe å leve av
@ levedyktig
  1. I stand til å leve
@ level
  1. ferdighetsnivå, grad i videospill
  2. bane/scenario i videospill, helst 2D.
@ levende
  1. med liv, som lever
@ lever : f. & levere
  1. (anatomi) et organ i virveldyr som spiller en hovedrolle i stoffskiftet
@ leverandør : m.
  1. person eller bedrift som leverer varer / yter tjenester - vanligvis til en pris / mot en annen motytelse
@ levere & lever
  1. bringe til et sted
  2. skaffe til veie
  3. (overf.) gjøre det som er forventet av en
  4. (spøkef.) kaste opp
@ leveregel : m.
  1. prinsipp eller regel for et menneskes livsførsel
@ leverflekk : m.
  1. mørk brunn flekk på huden, oftest forårsaket av eksponering mot sollys og gjerne tiltagende i frekvens med høyere alder
@ levle
  1. å komme et ferdighetsnivå høyere, fullføre en level, av engelsk, level
@ levne
  1. etterlate
  2. la bli igjen el. tilbake
@ li : f. & lia & lidde
  1. bratt, skrånende terreng
  2. (om tid, eller om å flytte seg i tiden) gå, skride
  3. gjennomgå, plages av
@ liberaler : m.
  1. tilhenger av liberalisme
@ liberalisme
  1. et samfunnsyn som bygger på at det enkelte menneske skal ha størst mulig økonomisk og politisk makt og frihet.
@ liberalist
  1. tilhenger av liberalisme
@ liberier : m.
  1. (demonym) person fra Liberia
@ libygg : m.
  1. (demonym) person fra Lierne i Nord-Trøndelag
@ lide
  1. ha det vondt
@ lidelse : m.
  1. bredt definert negativ tilstand. Opplevelsen er oftest assosiert med en form for smerte og plage, nød og elendighet, men enhver form for tilstand kan være en lidelse hvis den subjektive opplevelsen fremkaller motvilje og ubehag
@ lidenskap : m.
  1. overveldende følelse, erotisk innlevelse
  2. interesse
@ lidenskapelig
  1. Skriv definisjonen her
@ ligg : n.
  1. Folkelig betegnelse på et samleie.
  2. (overført, nedsettende) Person man har hatt tilfeldig sex med.
@ ligge & ligg & ligget & liggende
  1. Å befinne seg i en horisontal posisjon, utstrakt.
  2. Å være plassert.
  3. Å holde til et sted.
  4. holde seg i ro, hvile, være sjuk.
  5. Å ha kjønnslig omgang.
  6. Å ha gode evner innen et tema, område; ha anlegg for noe.
@ ligge i skje
  1. (om personer) ligge tett sammen, vendt samme vei
@ ligge på lur
  1. gjemme seg for å vente på noen
@ liggeliste : f.
  1. en liste over hvilke personer en har hatt sex med
@ ligger
  1. bøyningsform av ligge
@ liggesår : n.
  1. et sår som oppstår på grunn av trykk, friksjon eller rivende krefter mot huden over lengre tidsperioder
@ liggje
  1. vere i ei vassrett stilling, strekt ut
  2. være plassert
  3. halde til ein stad
  4. halde seg i ro, kvile, vere sjuk
  5. ha kjønnsleg omgang
@ ligne
  1. se ut som
  2. være typisk for
  3. samle sammen utgifter og beregne skatt
@ lignelse : m.
  1. (oftest, men ikke nødvendigvis, bibelsk) fortelling, språklig bilde ment å skulle vise en almengyldig sannhet gjennom sammenligningng med situasjoner fra dagliglivet
@ ligning : f.
  1. (matematikk) et utsagn som uttrykker at to størrelser er like
  2. (kjemi) er en skriftlig beskrivelse av en kjemisk reaksjon
  3. (astronomi)
  4. (litteratur) billedlig uttrykk, sammenligning
  5. kort for skatteligning
@ lik : n. & like & likt
  1. lite/ikke forskjellig fra noe(n); med samme egenskaper
  2. særlig i komparativ og superlativ: god
  3. med samme status og rettigheter
  4. (matematikk) med samme verdi; med nøyaktig samme elementer; med samme form og størrelse
    1. om tall (også): som er delelig på 2.
  5. død kropp (vanligvis et menneske)
  6. (sjøfart) kanten på et seil
@ lik i lasten
  1. tidligere begåtte feilgrep
@ likande
  1. Om en person; som er lett å like, sympatisk.
@ likandes
  1. Om en person; som er lett å like, sympatisk.
@ likbil : m.
  1. kjøretøy beregnet på transport av nylig avdøde mennesker til og fra kirke i forbindelse med gravferd
@ like : [lai`kə], [li:`kə] & lik & likt
  1. i samme grad
  2. (i sosiale medier) reaksjon, bestemt måte å uttrykke at man liker eller støtter noe som er lagt ut
  3. å synes godt om
  4. (i sosiale medier) klikke for å uttrykke et like (et likerklikk)
@ likegyldig
  1. ikke interessant
  2. ikke interessert
@ likegyldighet : f. & likegyldigheta
  1. Egenskapen å være likegyldig.
  2. Resultatet av å være likegyldig.
@ likeledes
  1. likeså
@ likende
  1. Om en person; som er lett å like, sympatisk.
@ likendes
  1. Om en person; som er lett å like, sympatisk.
@ likesidig
  1. (geometri) Om et polygon, som har sider av lik lengde.
@ likestemming : f.
  1. stemmingen i en tolvtoners skala der alle tonene ligger like langt fra hverandre (forholdet mellom to nabotoner er 12-roten til 2.)
@ likevekt : f.
  1. at noe er i balanse
@ likevel
  1. ikke desto mindre, likefullt
@ likhet : m. & likheta
  1. det å være nesten ens med hensyn til utseende, oppførsel el.lign
  2. det at alle i et samfunn er likestilte
@ likning : f.
  1. (matematikk) et utsagn som uttrykker at to størrelser er like
  2. (kjemi) er en skriftlig beskrivelse av en kjemisk reaksjon
  3. (astronomi)
  4. (litteratur) billedlig uttrykk, sammenlikning
  5. kort for skattelikning
@ liksom
  1. Antyder at noe er på lek, at man later som noe.
  2. Antyder en sammenligning, brukes ofte som et slags fyllord, særlig i muntlig språk.
@ likt
  1. på samme måte
@ lilje : f.
  1. blomst av liljefamilien eller av andre beslektede plantefamilier
@ liljehvit
  1. hvit som en lilje; også brukt overført i betydning ren og uskyldig
  2. hvit farge, nyanse av hvit
@ liljekonvall : m.
  1. en svært giftig plante i konvallfamilien. (lat. Convallaria majalis)
@ lilla : [li´l:a]
  1. (farge) Fargen som ligger mellom rød og blå på fargeskalaen.
@ lillestrømling : m.
  1. (demonym) person fra kommunen Lillestrøm i Akershus
  2. (demonym) person fra byen med samme navn i ovenstående kommune
@ lim : n. & lima
  1. festemiddel i flytende/mykt form.
@ lima
  1. (nynorsk) variant av lime
@ lime : m. & lima
  1. Klistre noe sammen med lim.
  2. (frukt) liten grønn sitrusfrukt, som i smak kan minne om sitron
  3. Feiekost av sammenbundne kvister.
@ limeskall : n.
  1. skall av lime, særlig brukt om det ytterste laget; anvendes i matlaging, baking og i drinker
@ limnologi
  1. vitenskapen om innsjøer og rennede vann
@ limo : m.
  1. (muntlig) limousin
@ limousin : m.
  1. lang luksusbil
@ lind : f.
  1. (tresort) Løvtre av slekten lat. Tilia.
  2. Veden fra dette treet.
@ linerle : f.
  1. (fugl) småfugl med vippende stjert (Motacilla alba)
@ lingvistikk : m.
  1. (lingvistikk, utellelig) det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale; språkvitenskap
@ linjal : m.
  1. Redskap for å måle lengder og tegne rette streker.
@ linje : f.
  1. (geometri) rett objekt med ubetydelig bredde og dybde
  2. (sport) kort for mållinje
  3. (trafikk) fast strekning som traffikeres av kollektivtransport
  4. (utdanning) studieretning, særlig innen gymnaset
  5. (grafteori) en kant i en rettet graf
@ linn
  1. mild
@ linselus : f.
  1. person som ofte forsøker å komme med på bilder og TV-opptak fra ulike begivenheter
@ lippe : f.
  1. (anatomi) synlig organ i ansiktet, omgir munnåpningen
@ lira : m.
  1. myntenhet i Tyrkia, 1 lira = 100 kurus
  2. myntenhet på Malta, 1 lira = 100 cent
  3. TRY
  4. lm, MTL
@ lire : f, mf. & lira
  1. (fugl) nattaktiv stormfugl tilhørende en av noen-og-tyve arter lirer
  2. (musikkinstrument) kort for dreielire
  3. tidligere myntenhet i Italia, nå erstattet med euro
@ lirype : f.
  1. (fugl) Underart i slekten lagopus. (lat. Lagopus lagopus)
@ list : f.
  1. Langt smalt emne som danner en kant, særlig som overgang mellom ulike bygningselementer i rom
@ lista
  1. bøyningsform av liste
@ liste : f.
  1. En oversikt over innbyrdes likestilte elementer.
  2. gå forsiktig for å ikke bli hørt
  3. sette list på noe
@ lit
  1. det å stole på noe eller noen
@ litas : m.
  1. myntenhet i Litauen, 1 litas = 100 centu (litauisk: 1 litas = 100 centu, flertall: litai)
@ litauisk : mn.
  1. som har med Litauen, litauere eller språket litauisk å gjøre
  2. (språk) Et baltisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Nord-Europa og er offisielt språk i Litauen
@ lite
  1. ha tiltro til
  2. ikke mye; i ubetydelig omfang
@ liten & lite & lille
  1. som ikke er stor; uten særlig omfang
  2. veldig ung; som er et barn
  3. ubetydelig
  4. om bokstaver; som er en minuskel
@ liten tue kan velte stort lass
  1. Noe i og for seg bagatellmessig kan forårsake store hendelser, omveltninger etc.
@ litium : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Li.
@ litiumet
  1. bestemt entall av litium
@ litt
  1. ikke mye, kun en liten mengde
  2. brukt modifiserende
@ litta
  1. liten
@ litteraturvitenskap : m.
  1. studiet av litterære tekster, særlig skjønnlitteratur
@ litterær
  1. Som har med litteratur å gjøre.
@ liung : m.
  1. (demonym) person fra Lier kommune i Buskerud
@ liv : n.
  1. det at noe(n) lever
  2. et individs levetid/livsløp
  3. (anatomi) midje
@ livdyr : n.
  1. (landbruk) Buskap som ales opp med tanke på avl, melkeproduksjon, produksjon av ull etc., i mots. til dyr som går til slakting
@ live
  1. plater innspilt under konsert
  2. direktesending ved fjernsyn, spesielt om konserter
  3. Oppmuntre, gjøre noe friskt, opplive.
  4. Jeg syns stremningen begynner å live opp her!
  5. Gi ly, gi vern.
@ livegenskap : n.
  1. betegnelse på et føydalistisk system for jordbrukere i middelalderen i Europa, der jordbrukerne var livegne
  2. det å være livegen
@ liver
  1. bøyningsform av live
@ livet
  1. bestemt entall av liv
@ livsfjern
  1. som helt eller delvis mangler rot i det virkelige liv
@ livskvalitet : m.
  1. det at noe eller noen generelt har et godt liv ut fra viktige generelle perspektiv; ofte brukt om personer, men også om dyr
@ livsledsager : m.
  1. partner i et parforhold som er tenkt å vare livet ut
  2. ektefelle
@ livsnyter : m.
  1. Person som gleder seg over det å leve, setter pris på ting, særlig om mat og drikke.
@ livsstil : m.
  1. måten et menneske ut fra egne valg forholder seg til eget levesett, gjennom sosialt levesett, kosthold, fysisk aktivitet, inaktivitet og forhold til stimulerende midler, som nikotin, alkohol og andre rusmidler.
@ livssyn : n.
  1. slik man ser hovedlinjene i livet, måte å leve på, livsfilosofi
@ ljod : mn.
  1. svingninger som kan høres med øret
@ ljos : n.
  1. (fysikk, utellelig) Elektromagnetisk stråling
  2. skinn; skjær; klarhet; oppklaring
  3. lue; flamme
  4. noe som gir lys; lyskilde
  5. dyktig person
  6. Som sender ut lys.
  7. Som er opplyst.
  8. (farge) Som ligner eller nærmer seg hvitt.
  9. (musikk) Tone som ligger høyt.
  10. munter; glad og lykkelig
  11. skarp; smart
  12. helt
@ ljuge
  1. med vilje si noe som ikke er i overensstemmelse med sannheten
@ lo : f.
  1. vadefugl
  2. Preteritumsformen av le
@ lodd : m, n.
  1. noe lagnaden bringer, det som tilfaller en
  2. en nummerert seddel eller annen gjenstand som trekkes for å avgjøre noe
  3. en ting med fast vekt, brukt til å veie
  4. en metallklump hengt i en snor, brukt til å måle dybde til sjøs, til å måle at et objekt henger rett ned (loddrett) eller til å drive enkelte mekaniske klokker.
@ loddsnor
  1. redskap som viser en loddrett linje, og som nedfeller en normal fra et høydeplan til et annet
@ lofotfiske : n.
  1. fiske drevet på havområdene utenfor Lofoten
@ lofoting : m.
  1. (demonym) person fra Lofoten i Nordland
@ loft : n.
  1. rom øverst i en større bygning, brukes ofte til lagring
  2. tak i et rom
  3. hus fra middelalderen, beregnet som bolig, bygd i to etasjer med utvendig trapp.
@ logaritme : m.
  1. (matematikk) Det tallet (x) som man må opphøye et gitt tall i (b) for å få et annet tall (a), gitt ved funksjonen ; resultatet av en logaritmefunksjon.
@ logaritmeregel : m.
  1. (matematikk) Regel som gjelder for logaritmer.
@ logaritmisk
  1. Som angår logaritmer.
@ logge & logg & loggen
  1. (edb) Regelmessig, og i kronologisk orden, registrering av hendelser og fysiske tilstander som oppstår under drift av et datamaskinsystem
@ logisk
  1. (uformelt) Som følger det som gir mest mening, det som anses som naturlig sammenhengende.
  2. Som er relatert til formell logikk.
  3. Som skjer på en logisk måte, på logisk vis.
@ logn
  1. stille, rolig
@ logre
  1. om hund: bevege halen fram og tilbake
  2. smiske
@ lojal
  1. Skriv definisjonen her
@ lokal
  1. som hører til i nærområder
  2. (om en person) som hører til i nærområdet, som bor i og har nær tilknytning til stedet
@ lokativ : m.
  1. (grammatikk) kasus for lokalisasjon / sted. Den tilsvarer grovt sett de norske preposisjonene i, på og ved.
@ loke
  1. være sen, somle, hindre, ubesluttsomhet
@ lom : m. & lommer
  1. (fugl) individ av en av fem arter i lomfamilien
@ lomme : f. & lommer
  1. oppbevaringssted for gjenstander som er sydd på eller inn i klær, vesker osv.
  2. område imellom noe, lite område som skiller seg ut fra omgivelsene de er omgitt av
@ lommebok : f.
  1. Oppbevaringsenhet for penger, bankkort osv. Blir ofte oppbevart i lommen.
@ lommedøl : m.
  1. (demonym) person fra Lommedalen i Bærum kommune
@ lomvær : m.
  1. (demonym) person fra Lom kommune i Oppland
@ londoner : m.
  1. (demonym) person fra den engelske byen London
@ loppemarked : n.
  1. midlertidig salgssted for brukte gjenstander til lave priser
@ loppværing : m.
  1. (demonym) person fra Loppa i Finnmark
@ lort
  1. avføring, gjerne en fast, liten klump
@ los : m.
  1. person som har som yrke å hjelpe å føre fartøy i havn gjennom vanskelige farvann
  2. gjøing fra hund som forfølger vilt
@ losjerende : m.
  1. (gammeldags) person som bor på et pensjonat, hotell el.l. , gjerne over noe lengre tid
  2. som losjerer
@ lot
  1. Preteritumsformen av la, late
@ lov & loven
  1. (jus) vedtatte, nedskrevne påbud fra et lands myndighet
  2. (bibelsk) påbud fra Gud til menneskene
  3. norm eller påbud fra et samfunns side angående samfunnet eller innbyggerne i samfunnet
  4. godkjennelse, tillatelse
  5. Imperativ av love
@ lov og rett
  1. Formelle lover; påbud og rettigheter gitt ved et lands lovverk.
@ lovart
  1. (sjøfart) på den siden vinden kommer fra
@ love
  1. gi løfte om
  2. (i religiøs sammenheng) prise, rose
@ lovfeste
  1. ratifisere en lov
@ lovlig
  1. Som kan tillates etter loven; tillatt
@ lovlighet : f.
  1. Egenskapen å være lovlig.
  2. Resultatet av å være lovlig.
@ lovlærer : m.
  1. (bibelsk) En som lærer eller underviser i loven
@ lovmessig
  1. som følger loven
@ lovnad : m.
  1. ei utsegn som bind gjevaran
@ lovsang : m.
  1. sang sunget til ære for noe, for å prise noe eller noen
@ lovspegel : n.
  1. alternativ skrivemåte av lovspeil
@ lovspeil : n.
  1. en parallelloppstilling som viser hvilken § i en lov som tilsvarer en § i en annen lov eller i et utkast til en lov
@ ludder : /luddər/, [ˈluddˀɐr] n.
  1. nedsettende uttrykk for en kvinnelig prostituert.
  2. meget nedsettende skjellsord om eller til en kvinne.
@ lue : f, m. & lua
  1. hodeplagg som vanligvis er laget av ull eller bomull og ofte stor nok til å dekke ørene.
  2. flamme
  3. brenne med sterk flamme
  4. skinne; skinne sterkt
  5. ha til innhold
@ luft : f.
  1. Samling gasser, partikler og dråper som utgjør atmosfæren rundt jorda.
  2. I tekster, mellomrom mellom ord, setninger og avsnitt, åpen plass.
@ luftfart : f.
  1. (luftfart, utellelig) Trafikk med luftfartøy.
  2. (luftfart, tellelig) Ferdsel i luften.
@ luftfartøy : n.
  1. konstruksjon som kan holde seg oppe i atmosfæren ved hjelp av luftens statiske eller dynamiske oppdrift
@ luftrom : n.
  1. (luftfart) rommet over et land eller et territorium som det er lov å fly i
@ luftslott : n.
  1. Fantastisk og storslagen drøm uten rot i virkeligheten
@ lugar : m.
  1. privat oppholdsrom eller soverom ombord på en båt
@ lugg : m.
  1. hår foran på hodet, gjerne med litt lengde på og som henger ned i pannen
@ luking : f.
  1. det å luke
@ lukke
  1. stenge, låse - gjerne (med) noe som er hengslet, f.eks. dør, lokk eller port
@ lukket
  1. som er i en omsluttet tilstand, er fysisk stengt inne i forhold til noe, stengt
  2. som ikke er åpent, som bare et begrenset antall mennesker vet om, ikke tilgjengelig for allmennheten
  3. (matematikk) om mengder og gitte operasjoner, som bevarer inklusjon i den gitte mengden
@ lukketid : f.
  1. (om skytevåpen) slagtid
@ lukt : f. & lukta & lukten & lukter & luktene
  1. en sanseopplevelse man får ved å puste inn luft som inneholder molekyler av en substans
  2. luktesans
  3. uten omvei, bardus
@ lukte & lukt
  1. (transitivt) sanse en lukt ved å puste inn gjennom nesen
  2. (intransitivt) avgi lukt
  3. (transitivt) prøve seg på noe; undersøke om noe er verdt å fortsette med
  4. (slang) ane
@ lummer
  1. (om været) varm og fuktig
@ lump : m. & lumpen
  1. avsaget stokkende
@ lumpen
  1. tarvelig, nedrig
@ lun
  1. varm på en koselig måte, varm og fredelig
@ lunddøl : m.
  1. (demonym) Person fra Lund i Rogaland.
@ lune : n.
  1. sinnsstemning, humør
  2. humor
@ lunge : f.
  1. (anatomi) det sentrale organet i åndedrettssystemet, med fremste funksjon er å få oksygen inn i kretsløpssystemet og få karbondioksid fra blodet ut av kroppen.
@ lunke
  1. gjøre litt varm eller lunken
@ lunken
  1. litt varm
  2. likegyldig, lite entusiastisk, avmålt, indifferent
@ lunkenhet : f. & lunkenheta
  1. Egenskapen å være lunken.
  2. Resultatet av å være lunken.
@ lunsj : m.
  1. Måltid mellom frokost og middag.
@ lupe : f.
  1. forstørrelsesglass
@ lure
  1. å bedra
  2. å gjemme seg, bevege seg slik at man ikke tiltrekker oppmerksomhet; liste seg, snike
  3. å tenke eller gruble på noe
  4. å halvsove, ta en lur
@ luremus : f.
  1. (vulgært) Kvinne som opptrer forførande utan eigentleg å ynskje intimt samvær.
  2. (vulgært) Når ein mann tolkar det som om ei kvinne vil liggje med han berre ho pratar litt med han, men ho ikke vil liggje med han, og han føler seg avvist og fornærma og pratar stygt om ho.
@ luring : m, f.
  1. lur person
  2. (utellelig) det å lure
@ lurøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Lurøy i Nordland
@ lus : f.
  1. Gruppe insekter, latinsk navn Psocodea.
  2. Liten spenne til å ha i håret.
@ lussekatt : m.
  1. Type gjærbakst formet som små boller, kringler og lignende, vanligvis bakt i forbindelse med Luciadagen.
@ lut : m. & luta & luten
  1. (utellelig) En alkalisk væske fremstilt ved å sile vann gjennom aske.
  2. natriumhydroksid (NaOH), også kalt natronlut
  3. Andel, part av en fortjeneste.
@ lute & luta & luter & lutet
  1. helle, bøye seg mot en side
  2. behandle med lut
@ lutheraner : m.
  1. Medlem av den lutherske kirken.
@ lutheransk
  1. Noe som er fra eller henspiller til lutheranisme
@ lutlag : n.
  1. selskap der alle eigarane har kjøpt seg kvar sin lut (andel)
@ luxembourgsk : m.
  1. (språk) et germansk språk som snakkes i Europa; offisielt språk i Luxembourg
@ luxemburgsk
  1. et germansk språk som snakkes i Europa; offisielt språk i Luxembourg
@ lyd : m.
  1. svingninger som kan høres med øret.
  2. samling folk
@ lydforskyvning : f.
  1. (lingvistikk) bestemte systematiske endringer av flere konsonanter og/eller vokaler som kan forekomme i et språk
@ lydig
  1. som retter seg etter gjeldende regler
@ lydighet : f. & lydigheta
  1. Egenskapen eller resultatet av det å være lydig.
@ lydrike : n.
  1. Et land som er tvunget til å adlyde og følge et annet lands påbud.
@ lyg : ljuge
  1. med vilje si noe som ikke er i overensstemmelse med sannheten
@ lyg : lyge
  1. med vilje si noe som ikke er i overensstemmelse med sannheten
@ lyge & lyg
  1. med vilje si noe som ikke er i overensstemmelse med sannheten
@ lykke : f.
  1. dyp glede eller følelsen av dette
@ lykkemedfølelse : m.
  1. en lykkefølelse som oppstår når en person opplever glede i sin kjærestes glede/lykke/nytelse med et annet menneske
@ lykken
  1. bestemt entall av lykke
@ lykken står den kjekke bi
  1. hellet er ofte med den som våger noe, tar sjanser
@ lykkes
  1. å få til noe
@ lykketroll : n.
  1. plastikk- eller gummidukke utformet som et troll, som regel med søtt ansiktsuttrykk og store, barnaktige øyne
@ lyn : n.
  1. atmosfærisk fenomen, en blits av lys fra sky til sky, eller sky til jord, forekommer i tordenvær
  2. bøyningsform av lyne
@ lynkrig : m.
  1. betegnelse for krigføring der man bryter fort igjennom forsvarsrekker og beveger seg raskt over større avstander; særlig brukt om de tyske styrkenes krigføring under andre verdenskrig.
@ lynsje
  1. straffe en påstått lovovertreder eller synder, som regel ved en offentlig henrettelse utført av en mobb eller folkemasse - særlig i USA
@ lys : n. & lysa & lyst & lysene
  1. (fysikk, utellelig) Elektromagnetisk stråling
  2. skinn; skjær; klarhet; oppklaring
  3. lue; flamme
  4. noe som gir lys; lyskilde
  5. dyktig person
  6. Som sender ut lys.
  7. Som er opplyst.
  8. (farge) Som ligner eller nærmer seg hvitt.
  9. (musikk) Tone som ligger høyt.
  10. munter; glad og lykkelig
  11. skarp; smart
  12. helt
@ lys i enden av tunnelen : n.
  1. (idiomatisk) En bedring i situasjonen etter lang tids vansker
@ lysa
  1. lyse
@ lysbue : m.
  1. (elektrisitet, fysikk) fenomen som kan oppstå i elektriske kabler under gitte forhold, der en bueformet flamme kan oppstå når den elektriske spenningen er høyere enn det mellomliggende materialets gjennomslagsspenning
@ lyse & lys & lyst & lyser & lyste & lysande & lysende
  1. Sende ut lys.
  2. Kunngjøre, utlyse.
@ lyseblå
  1. som er lyseblå (substantiv) i fargen, har lys blå farge
  2. som er noe konservative innen politikk, følger konservativ tankegang til en viss grad
  3. farge med nyans av lys blå
@ lysegrønn
  1. som er lys grønn i fargen
  2. lys grønn farge
@ lysene : lus f.
  1. Gruppe insekter, latinsk navn Psocodea.
  2. Liten spenne til å ha i håret.
@ lysene : lys n. & lysa & lyst
  1. (fysikk, utellelig) Elektromagnetisk stråling
  2. skinn; skjær; klarhet; oppklaring
  3. lue; flamme
  4. noe som gir lys; lyskilde
  5. dyktig person
  6. Som sender ut lys.
  7. Som er opplyst.
  8. (farge) Som ligner eller nærmer seg hvitt.
  9. (musikk) Tone som ligger høyt.
  10. munter; glad og lykkelig
  11. skarp; smart
  12. helt
@ lyser : lus f.
  1. Gruppe insekter, latinsk navn Psocodea.
  2. Liten spenne til å ha i håret.
@ lyser : lyse & lys & lyst & lyste & lysande & lysende
  1. Sende ut lys.
  2. Kunngjøre, utlyse.
@ lysfart : m.
  1. (fysikk) farten lys forflytter seg med i vakuum: anses som en uforanderlig størrelse, som har en verdi på noe under 300 000 000 meter i sekundet. I gjennomsiktige materielle medier, slik som i vann og i glass, er lyshastigheten noe lavere enn den er i vakuum.
@ lysfat : n.
  1. fat med stearinlys og andre dekorasjoner, til pynt
@ lysing : m, f.
  1. (fisk) torskefisk med habitat i Middelhavet og i det nordlige atlanterhav, normalt opp til 80 cm lang og 3 kg tung. (lat. Merluccius merluccius); ett individ av denne arten.
  2. åpning i skogen, lite område hvor trærne voksner mindre tett
  3. det at det gradvis blir lysere, at sollys får effekt igjen, f.eks. om morgenen eller etter uvær
  4. (overført) at en situasjon begynner å snu seg til det positive, at ting vender deg til noe bedre
  5. (byggfag) åpning i mur, f.eks. til en dør eller et vindu
  6. offentlig kunngjøring
  7. offentlig kunngjøring om planlagt ekteskap, tradisjonelt utført i kirken, senere i form av skriftlige kunngjøringer
@ lyske : m.
  1. (anatomi) overgangen mellom buken og låret
@ lysning : f.
  1. åpning i skogen, lite område hvor trærne voksner mindre tett
  2. det at det gradvis blir lysere, at sollys får effekt igjen, f.eks. om morgenen eller etter uvær
  3. (overført) at en situasjon begynner å snu seg til det positive, at ting vender deg til noe bedre
  4. (byggfag) åpning i mur, f.eks. til en dør eller et vindu
  5. offentlig kunngjøring
  6. offentlig kunngjøring om planlagt ekteskap, tradisjonelt utført i kirken, senere i form av skriftlige kunngjøringer
@ lysreklame : m.
  1. opplyst reklame i form av en plakat eller lignende
  2. reklame for lys
@ lyst : f. & lysta & lysten & lyster & lystene
  1. intens, god følelse i kroppen som opptrer i forbindelse med et ønske eller trang
@ lystbetonet
  1. preget av lyst og frivillighet
@ lysten & lyste
  1. som har lyst til/på noe
@ lystighet : f. & lystigheta
  1. Egenskapen å være lystig.
  2. Morsomt pek
@ lystra
  1. -a infinitiv av lystre
  2. Preteritum av lystre
  3. Perfektum partisipp av lystre
@ lystre & lystrar & lystret
  1. Å følge en annen persons uttalte vilje.
@ lystrer
  1. Presens av lystre
@ lysår : n.
  1. (astronomi) avstanden lys tilbakelegger i løpet av ett år.
@ lyte
  1. medfødt legemsfeil
@ lyttar : m.
  1. Person som lytter (lyttar), særlig på radio og lignende.
@ lytte & lyttar & lytter
  1. Oppfatte lyd av noe, høre.
@ lytte til
  1. høre på, følge det noen sier
@ lytter : m.
  1. Person som lytter, særlig på radio og lignende.
@ lyve
  1. med vilje si noe som ikke er i overensstemmelse med sannheten
@ lå : ligge & ligg & ligget & liggende
  1. Å befinne seg i en horisontal posisjon, utstrakt.
  2. Å være plassert.
  3. Å holde til et sted.
  4. holde seg i ro, hvile, være sjuk.
  5. Å ha kjønnslig omgang.
  6. Å ha gode evner innen et tema, område; ha anlegg for noe.
@ låg : ligge & ligg & ligget & liggende
  1. Å befinne seg i en horisontal posisjon, utstrakt.
  2. Å være plassert.
  3. Å holde til et sted.
  4. holde seg i ro, hvile, være sjuk.
  5. Å ha kjønnslig omgang.
  6. Å ha gode evner innen et tema, område; ha anlegg for noe.
@ låg : m.
  1. nær jordens overflate
  2. liten av vekst
  3. med lite volum
  4. (musikk) djupt nede på en toneskala
  5. Hovedelva i eit dalføre, den elva som ligg lavast/lågast. Alle andre elvar i dalføret fører vatnet sitt til lågen, fordi den ligg lavest
@ låm : f.
  1. (sport) Løype
  2. Spor etter noe som har blitt slept
@ låne
  1. å la noen andre få bruke éns eiendeler, som oftest vederlagsfritt
  2. å benytte en annen person eiendeler, til eget formål, vederlagsfritt, vanligvis med eiers tillatelse
@ lånekort : n.
  1. Smartkort som brukes til å registrere lån av bøker og lignende på kortets eier ved bibliotekslån.
@ låneord : n.
  1. (lingvistikk) ord som er tatt opp i et språk fra et annet, og som er nok tilpasset mottakerspråket i uttale, rettskrivning og grammatikk til at det er blitt en naturlig del av språket.
@ lånkbygg : m.
  1. (demonym) person fra Lånke i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag
@ lånord : n.
  1. (lingvistikk) ord som er tatt opp i et språk fra et annet, og som er nok tilpasset mottakerspråket i uttale, rettskrivning og grammatikk til at det er blitt en naturlig del av språket.
@ lånte
  1. bøyningsform av låne
@ lår : n.
  1. (anatomi) del av beinet, fra bekkenet til kneet
@ lås : mn.
  1. konstruktion beregnet på å feste eller stenge noe, og som ikke kan åpnes uten en nøkkel eller kode
@ låsetid : f.
  1. tiden det tar fra registert skjermaktivitet, f.eks. på en mobil, til den låser seg; skjermlåsetid
@ låt : m, n.
  1. En sang, komposisjon.
@ låtsmed : m.
  1. (musikk) en som skriver sanger
@ låtteleg
  1. som vekkjer lått
@ låve : m. & låven
  1. større bygning på en gård, kombinert brukt for husdyr og/eller oppbevaring
@ lækje
  1. lege
@ lærar : m.
  1. alternativ skrivemåte av lærer
@ lærd
  1. som har stor kunnskap, kan mye
@ lærdøl : m.
  1. (demonym) person fra Lærdal kommune i Sogn og Fjordane
@ lære : f.
  1. Tilegne seg lærdom, kunnskap.
  2. Overføre, gi lærdom til andre (lære bort).
  3. et tankesett, samling av dogmer
  4. praktisk opplæring på en arbeidsplass som en del av yrkesutdanningen
  5. måleinstrument, arbeidsmal
@ lærer : m.
  1. (yrke) person som har undervisning som yrke.
  2. lærer i grunnskolen, til forskjell fra høyere nivå
  3. religiøs forkynner
  4. bøyningsform av lære
@ lærere
  1. bøyningsform av lærer
@ læreren
  1. bøyningsform av lærer
@ lærerne
  1. bøyningsform av lærer
@ læringstap : n.
  1. avstanden mellom det en elev eller student burde ha lært og det denne faktisk har lært i en gitt periode
@ lættis
  1. Abstrakt, utellelig; latterkrampe, latterkule
  2. som er morsomt, til å le av
@ lòke : f.
  1. stengsel på dør eller lignende
  2. tverrtre foran på slede eller lignende
@ lóke : m.
  1. kraftig hånd, neve, labb
@ løde : f.
  1. lade, et hus til høy eller korn
@ lødingsværing : m.
  1. (demonym) person fra Lødingen i Nordland
@ løfte : n.
  1. Noe som er lovet, som er sagt skal skje eller forekomme.
  2. Det å heve noe, enten fysisk eller overført.
@ løgen
  1. dialektform av løyen, lattervekkende, full av løgje.
@ løgje
  1. noko som løgjer, vekkjer lått, skjemt, moro.
@ løgnaktig
  1. som gjerne lyver
  2. (om påstand ell.l.) som ikke er sann
@ løk : m.
  1. (botanikk) Fellesbetegnelse på planter i løkfamilien. (lat. Alliaceae)
  2. (plante) Spesifikt om matløk (kepaløk). (lat. Allium cepa)
@ løkke : f.
  1. Del av tau som er bundet så det går i kurve fra og til samme punkt.
  2. (grafteori) en kant som går fra en hjørne/node til seg selv
  3. plass, lite område
@ løkkeskrift : f.
  1. type håndskrift, måte å forme skrift på der bokstavene dannes ved løkker og henger sammen
@ lømmel : m.
  1. (spøkef., neds.) betegnelse om person med oppførsel under norm
@ lønn : f, mf.
  1. betaling for utført arbeid.
  2. belønning for / resultat av noe man har gjort
  3. tresort med handnerva blad og vingefrukt
  4. tremateriale laget av dette treet
@ lønne & lønn
  1. gi lønn for, kompensere for utført tjeneste
  2. (refleksivt) være verd, gi avkastning eller positivt utfall
@ lønnkammer : n.
  1. et sted der man er for seg selv
@ lønnsom & lønnsomt & lønnsomme
  1. som gir lønn eller fortjeneste
@ lønnsomhet : f.
  1. Egenskapen å være lønnsom; det å gi inntekter som er større enn utgiftene.
  2. forholdet mellom investering og profitt; avkastning
@ løp : n. & løpet & løpene
  1. det å løpe
  2. når mange løper, ritt
  3. strekning, linje, eller renne som noe kan bevege seg i eller pasere gjennom
  4. pipe på gevær, kanon el.l som et prosjektil passerer gjennom for å retningsstyre dette
@ løpa
  1. bestemt flertall av løp
@ løpe & løp & løpt & løper & løpet & løpende
  1. bevege seg fort til fots
@ løpebane : f.
  1. personlig karriere innenfor et menneskes yrkesliv
  2. (sport) bane som det skal løpes i innen enkelte idretter
@ løper : m.
  1. lang og smal bordduk
  2. langt og smalt teppe
  3. (sport) deltager i enkelte sportsarrangement der det skal løpes på ski, skøyter eller på bena
  4. generelt om en person som løper
  5. (sjakk) brikke i sjakk som flyttes diagonalt på brettet
@ løpetittel
  1. en forkortet eller fullstendig tittel som forekommer øverst eller nederst på hver side, eller på annenhver side, i et dokument, eksempelvis en bok eller vitenskapelig artikkel
@ løpi
  1. bestemt flertall av løp
@ løping : f.
  1. det å løpe
@ løpstikke : f.
  1. (krydder, utellelig) flerårig plante i skjermplantefamilien. (lat. Levisticum officinale)
@ lør
  1. Forkortelse for lørdag
@ lør.
  1. lørdag
@ lørdag : m. & lørdagen & lørdager & lørdagene
  1. (ukedager) sjette dag i uken, dagen etter fredag, før søndag
@ lørdagskveld : m.
  1. kveld på en lørdag
@ lørenskoging : m.
  1. (demonym) person fra Lørenskog i Akershus
@ lørje : f.
  1. (sjøfart) en større, enkel og flatbunnet pram (en type lekter) som typisk er butt i begge ender
  2. brukt som skjellsord om en båt i svært dårlig forfatning
@ løs & løse
  1. som ikke sitter fast, ikke er (godt) festet; enten helt uten feste eller lett å løsne fra det
  2. i enkeltdeler, ikke satt sammen
  3. uten kontroll, uten hemninger
  4. (om personer, nedsettende) er lett å tilnærme seg seksuelt, ikke er nøye på hvem man er sammen med eller lett å tilnærme seg
@ løsaktig
  1. Som ikke er dokumentert, som ikke er pålitelig.
  2. Som har mange seksualpartnere.
@ løselighet : f.
  1. (kjemi) Hvor løselig noe er, hvor mye av et stoff som vil oppløses i vann.
@ løselighetskonstant : m.
  1. (kjemi) Konstant som forteller hvor mye av et stoff som løser seg i vann.
@ løsepenge : m.
  1. (bibelsk) offer gitt for at andre skal bli fri
  2. I flertall, pengesum som kreves for å sette noen fri, løsesum
@ løsne
  1. gjøre mindre stramt, gjøre løst
  2. miste festet, gå fra hverandre
@ løsning : f.
  1. det å løse noe; svar
  2. (kjemi) en (homogen) blanding i flytende form
@ løsningsentalpi : m.
  1. (kjemi) Varmen som skal til for å løse et stoff i vann.
@ løssluppen
  1. hemningsløs, ustyrlig
@ løst og fast
  1. ting som ikke egentlig har stor betydning, uten sammenheng, overfladiske og tilfeldige emner
@ løv : [lø:v] n. & løva & løvene
  1. (botanikk) flate, tynne blad fra løvfellende trær og busker. Snevrere betydning enn blad.
  2. (utellelig) samlebetegnelse på mye av dette
  3. (grafteori) en node i en graf med kun én tilstøtende node; node med grad 1
@ løve : mf. & løva & løven & løver & løvene
  1. (pattedyr) Et stort kattedyr som lever i Afrika og deler av Asia, pelsen er sandfarget og hannene har manke.
  2. En person som er født i stjernebildet Løven / Løva.
  3. En mann som opptrer som midtpunkt og får mye oppmerksomhet i den sosiale eliten.
@ løveflokk : m.
  1. Gruppe av løver.
@ løvetann : f.
  1. (botanikk) blomsterplanter som tilhører slekten Taraxacum, ofte betraktet som ugress
@ løvetannbarn : n.
  1. person som har hatt en vanskelig oppvekst som barn, for eksempel preget av vold eller omsorgssvikt, men likevel klarer seg fint
@ løvinne : f.
  1. hunnløve, se løve
@ løvnode : m.
  1. (grafteori) en node i en graf med kun én tilstøtende node; node med grad 1
@ løvtre : n.
  1. tre med forvedet stamme og flate blader som i tempererte strøk nesten alltid felles etter vekstsesongen
@ løy : lyve
  1. med vilje si noe som ikke er i overensstemmelse med sannheten
@ løy
  1. (vær, om vind) lett, svak
@ løye : n.
  1. noko som vekkjer lått, skjemt, moro.
@ løyen
  1. lattervekkande, full av løye
@ løyve : n.
  1. når styresmaktene let deg drive med noko som elles ville vere forbode
  2. når nokon opnar for at du kan gjere noko
@ m
  1. meter
  2. milli
  3. (kjemi) molalitet
@ m.
  1. (også mask.) maskulinum
@ m/
  1. forkortelse for med
@ mA
  1. milliampere
@ mRNA
  1. messenger RNA; budbringer-RNA
@ ma
  1. mandag
@ maddik : m.
  1. fluelarver, spesielt om spyfluer
@ madrass : m.
  1. Mykt underlag til å ligge på, vanlig i f.eks. senger
@ mage : [ˈmɑ̂ːʋɑ̌] m. & magar & magen & mager & magane & magene
  1. (anatomi) Poseformet utvidelse av fordøyelseskanalen.
  2. (anatomi) Generell betegnelse for hele fordøyelseskanalen.
  3. (anatomi) Den ytre og synlige siden av ovennevnte; kroppsregionen under brystpartiet men over bekkenet/hoften.
@ magefølelse : m.
  1. en umiddelbar eller grunnleggende følelse eller reaksjon uten et logisk rasjonale
@ mager : [ma:`gə], [ma:´gər] m.
  1. med lite fett på kroppen, tynn
  2. knapp, dårlig
  3. (om eldre tider) medlem av prestekaste i Iran
@ magesekk : m.
  1. (anatomi) Del av fordøyelsessystemet som kommer etter spiserøret og før tarmsystemet.
@ magisk
  1. som har med magi å gjøre, overnaturlig
  2. (overført) fantastisk, fortryllende, som gir en ekstra god opplevelse
@ magnesium
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Mg.
@ mai : m.
  1. femte måned i året
@ maidag : m.
  1. dag i mai
@ maigong
  1. øyeblikkelig
@ maimåned : m.
  1. måneden mai
@ mais : m.
  1. Type korn.
@ maivær : n.
  1. været i en maimåned
@ majoritet : m.
  1. Størstedelen av en forsamling eller gruppe mennesker
  2. Flertallssiden i et valg
@ majuskel : m.
  1. stor bokstav
@ make : m. & maken
  1. ektefelle
  2. én av to ting som hører sammen
  3. like, sidestykke
  4. lage, ordne, arbeide med
  5. sette sammen til par, pare
@ makedonsk : m.
  1. noe som er relatert til Makedonia eller språket makedonsk
  2. (språk) et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes på Balkan og er offisielt språk i Makedonia
@ makelaus
  1. uten make, like; unik, spesiell
@ makeløs
  1. uten make, like; unik, spesiell
@ maken
  1. lik
@ makker : m.
  1. (kortspill) medspiller
  2. (sport) person man går i samløp med i hurtigløp på skøyter
@ makrellstørje : f.
  1. (fisk) fisk i tunfiskfamilien. (lat. Thunnus thynnus)
@ maksime : m.
  1. et visdomsord formulert som en aforisme.
  2. (historisk) et aksiom
@ maktesløshet : f.
  1. det å være maktesløs
@ maktpåliggende
  1. av stor betydning
@ maktstjele
  1. (litterært) ta kraften fra
@ mal : m. & maler
  1. ferdig oppsett
@ malayalam
  1. (språk) dravidisk språk, hovedsakelig brukt i den indiske delstaten Kerala
@ malayisk : mn.
  1. som har med Malaysia, malaysiere eller språket malayisk å gjøre
  2. (språk) et malayo-polynesisk språk som er offisielt språk i Malaysia, Brunei og Singapore, svært likt indonesisk, det offisielle språket i Indonesia.
@ male & mal & maler
  1. knuse, gjøre til mel e.l.
  2. surre, lyde som en mølle
  3. lage (god)lyd som en katt
  4. tilføre maling på et område, dekke med maling
@ male fanden på veggen
  1. (idiomatisk) fremstille noe overdrevent negativt
  2. (idiomatisk) straks tro det verste
@ maler : m.
  1. (yrke) Person som maler husvegger og lignende, har det å male som yrke.
  2. Kunstner som maler kunstmalerier.
@ malerbukse : f.
  1. bukse brukt ved maling; beskytter mot søl
@ maleri
  1. et bilde fremstilt ved at en flate påføres farvede pigmenter som hefter til grunnlaget ved hjelp av et bindemiddel
  2. malerkunst
@ malje : f.
  1. en ring eller bøyle som brukes som til feste for en motstående krok eller hekte eller for snøring av av drakt eller skotøy
  2. ring som forsterker kantene i et hull
@ malm : m.
  1. bergart som inneholder metall som kan utvinnes
  2. støpejern
  3. metallblanding hvorav kopper er det viktigste
  4. kjerne, kraftig slag
@ malmbygg : m.
  1. (demonym) person fra Malm i Verran kommune i Nord-Trøndelag
@ malstrøm : m.
  1. vann som hvirvler, sterk hvirvelstrøm,
@ malvikbygg : m.
  1. (demonym) person fra Malvik i Sør-Trøndelag
@ mamelukk : m.
  1. Livvaktsoldat og militær herskerklasse av tyrkisk opphav som virket i blant annet Egypt fra 1100-tallet til omkring 1800. Opprinnelig slavesoldater.
  2. (klesplagg) Eldre type halvlange underbukser for jenter og kvinner.
@ mamma
  1. kvinnelig forelder, kvinne som har barn
@ mammut : m.
  1. (dyr) utdødd stort dyr med store likheter med elefanten.
@ man : m. & mana
  1. Forkortelse for mandag
  2. udefinert pronomen, som kan erstatte et hvilket som helst annet pronomen. På norsk brukes det helst når man snakker om hvordan ting teoretisk gjennomføres.
  3. håret til en hest
@ mandag : m. & mandagen & mandager & mandagene
  1. første dag i uken
@ mandagsbil : m.
  1. dårlig bil, bil som er dårligere enn andre biler av samme merke og modell
@ mandagskveld : m.
  1. kveld på en mandag
@ mandalitt : m.
  1. (demonym) person fra Mandal kommune i Vest-Agder fylke.
@ mandarin : m.
  1. (historisk) keiserlig embetsmann i Kina
  2. (foreldet), (overført), nidkjær byråkrat
  3. (språk, utellelig) språk talt nord i Kina, og som er Kinas offisielle språk
  4. treet Citrus nobilis
  5. søt sitrusfrukt av treet Citrus nobilis
@ mandel : m.
  1. spiselig frø fra mandeltreet
  2. (anatomi) samling av lymfevev i overgangen mellom munnhulen og svelget
@ mandig
  1. med trekk som tradisjonelt har blitt oppfattet som spesielt mannlige
@ mandolin : m.
  1. (musikkinstrument) Strengeinstrument, lignende en lutt.
  2. (kjøkkenredskap) Stativ med knivblader brukt til å kutte grønnsaker.
@ mandsjurier : m.
  1. (demonym) person fra Mandsjuria, Dongbei i dagens Kina
@ mangan : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Mn.
@ mange
  1. Et stort antall av noe.
@ mangedoblet
  1. som har blitt doblet mange ganger, er et multiplum av opprinnelig mengde
  2. (overført) økt betraktelig
  3. bøyningsform av mangedoble
@ mangekjemper : m.
  1. (sport) person som deltar i friidrettsgrenen mangekamp
@ mangel : m.
  1. det at man har for lite av noe
  2. feil, skavank, defekt; juridisk sett: ikke i overenskommelse med gitte spesifikasjoner
@ mangelvare : f.
  1. ting det er mangel på, ikke mye av
@ mangfoldig
  1. Som består av mange ulike komponenter; som forekommer i et mangfold.
@ mangfoldighet : f. & mangfoldigheta
  1. Egenskapen å være mangfoldig.
  2. Resultatet av å være mangfoldig.
@ mangle
  1. Være uten noe man trenger.
  2. Være en fraværende del av en helhet.
@ mangrove : m.
  1. (tresort) tre eller busk som vokser i sjøvann
@ mani : m.
  1. en sykelig sinnstilstand med meget høyt stemnings- og energinivå
@ manifold : [ma´n:ifål] m.
  1. (motordel) en del på en stempelmotor som fordeler luft og eventuelt bensin fra forgasser til innsugningsinntaket på flere sylindre (innsugningsmanifold), eller samler eksos fra flere sylindre til ett enkelt eksosrør
@ manipulere & manipulerende
  1. håndtere eller flytte rundt på med hendene
  2. (overf.) påvirke noens tanker og holdninger med utspekulerte, gjerne ufine metoder
@ mann : m. & mannen
  1. (vaksen) person av hankjønn
  2. gift mann
  3. (utellelig) person som er med i eit lag
  4. personar i faste uttrykk og samansetjingar, t.d. formann
@ manndomsprøve : m.
  1. prøve ell. rituale for å vise om en er modig eller kan regnes som fullvoksen mann
@ manneben : n.
  1. knokler fra et menneske
  2. (spøkef.) mannfolk
@ mannen med ljåen
  1. (i myter) personifisering av døden, vanligvis som en gammel mann eller et skjelett, bærende på en ljå, som tar med seg sjeler fra denne verden til et etterliv
@ mannfolk : n.
  1. (spøkef., også nedsettende) en mann
  2. mannlige, voksne medlemmer av en gruppe
@ mannhaftig & mannhaftige
  1. (spøkef., neds., om en kvinne) med trekk som tradisjonelt har blitt oppfattet som spesielt mannlige
@ mannlig & mannlige
  1. av hankjønn
  2. som består eller utgjøres av menn
@ mannsoppdekning : f.
  1. (sport) i ballspill; om det å dedikere én av spillerne til å dekke en bestemt motspiller gjennom en hel kamp
@ manometer : n.
  1. (fysikk) Måleinstrument for trykk, vanligvis av gasser eller væsker.
@ mansplaine
  1. det å forklare noe på en nedlatende måte, brukt om hvordan menn kan oppføre seg overfor kvinner under antagelsen at de ikke forstår eller kjenner til noe, nettopp fordi de er kvinner
@ maori : m.
  1. (språk, utellelig) Et polynesisk språk som snakkes på New Zealand
  2. (demonym, tellelig) person som tilhører maori-folket.
@ mar.
  1. Forkortelse for måneden mars.
@ marathi : m.
  1. (språk, utellelig) Et indoarisk språk som snakkes i India; offisielt språk i delstaten Maharashtra i India, snakket der, i Mauritius og i Israel
@ marbakke : m.
  1. bratt skråning i bunnen utenfor strandområdet ved sjø eller vann
@ marengskake : f.
  1. Kake bestående av stekt marengs (stivpiskede egg og sukker), pyntes gjerne med is/krem og bær/frukt.
@ mareritt : n.
  1. vond drøm
  2. opplevelse som minner om 1.
@ marg : m.
  1. masse i bein
  2. kjerne, indre del
  3. kant på ark
@ maridøl : m. & maridølar & maridølen & maridøler & maridølane & maridølene
  1. (demonym) person fra Maridalen i Oslo kommune
@ marihøne : f.
  1. (insekt) en type bille tilhørende gruppen med glans- og flatbiller (Cucujoidea), hvorav 55 arter er observert i Norge
@ marineblå
  1. mørk nyanse av blå
@ marionettstat : n.
  1. Et land som er tvunget til å adlyde og følge et annet lands påbud.
@ maritim & maritimt
  1. som har med sjø og sjøfart å gjøre
@ mark : f, m. & marker
  1. Dyrket område, beiteland.
  2. Jordskorpe
  3. Sted der det har foregått et slag
  4. Utmark
  5. Virvelløst dyr
  6. Myntenhet i flere land
@ markabygg : m.
  1. (demonym) person fra Markabygda i Levanger kommune i Nord-Trøndelag
@ markblome : m.
  1. blome som veks på mark og eng.
@ markblomst : m.
  1. Blomst som vokser på marker og enger.
@ marked : n.
  1. (handel) En plass i en by eller lignende, der selgere selger ting til kunder via boder, på gata.
  2. (økonomi) Begrep som omfatter alle muligheter for salg og kjøp av informasjon, tjenester og varer.
@ markedsplass : m.
  1. stort åpent område der varer blir budt frem for salg, fra boder, telt eller lignende
@ markedsøkonomi : m.
  1. (økonomi) et samfunn hvor priser og fordeling av varer og tjenester bestemmes av markedskreftene
@ marking : m.
  1. (demonym) person fra Marker i Østfold
@ markinsk
  1. Som angår evangelisten Markus eller hans evangelium.
@ markise : f.
  1. et sekundært «tak» forbundet med en bygnings utvendige vegg, typisk laget av lerret vevd med akrylfiber, bomull, polyestergarn ell. annet
@ markjordbær : n.
  1. flerårig plante i jordbærslekten, vitenskapelig navn Fragaria vesca
  2. frukt av denne planten
@ markslag : n.
  1. offisiell betegnelse på typer av utnyttelse av landbruksarealene i Norge
@ marm
  1. sus, brus
@ marmor
  1. (geologi) en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt
@ marmæle : m.
  1. liten havmann som kan fortelja om løynde saker
@ maroder
  1. uten krefter; ikke arbeidsfør
@ marokkaner : m.
  1. (demonym) person fra Marokko
@ mars : m.
  1. (utellelig) Den tredje måneden i året.
@ marsdag : m.
  1. dag i mars
@ marsipankake : f.
  1. Bløtkake bestående av flere lag sukkerbrød skilt med krem og fyll, til slutt dekket med pisket krem og et lag av marsipan.
@ marsmåned : m.
  1. måneden mars
@ marsvær : n.
  1. været i en marsmåned
@ martyr : m.
  1. Person som gir sitt liv for sin religiøse tro eller for en spesiell sak.
@ mase
  1. Å spør om noe mange ganger etter hverandre.
@ masekopp : m.
  1. masete person
@ masete
  1. Som maser; som oppleves som unødvendig eller forstyrrende.
@ maske : f.
  1. et plagg ell. noe annet som skal skjule eller tildekke ansiktet
  2. et ansiktsuttrykk
@ maskin
  1. Innretning som kan overføre eller omforme energi slik at de kan utføre eller hjelpe til med en oppgave, gjerne laget av mennesker.
@ maskinlæring : m.
  1. vitenskapelig disiplin som omhandler algoritmer som gjør datamaskiner i stand til å lære fra og utvikle atferd basert på empiriske data
@ massakre : m.
  1. massedrap på vergeløse mennesker, iblant også om massedrap på dyr
@ masse : m.
  1. (fysikk) mengde stoff; medfører at stoff har treghet og tyngde
  2. de brede lag av folket eller alle unntat eliten (brukes i bestemt form, entall eller flertall)
  3. (fam.) mye
@ massekommunikasjon : m.
  1. budskap sendt ut til mange mennesker; noe som fortelles fra noen få til veldig mange
@ masseord
  1. Ord som er likt i entall og flertall.
@ mast : f.
  1. vertikal stang, stolpe eller stillas som bærer utstyr som krever høy plassering
  2. bøyningsform av mase
@ mat : m. & maten
  1. det som kan spises, næring
@ mata
  1. -a infinitiv av mate
  2. Preteritum av mate
  3. Perfektum partisipp av mate
@ matboks : m.
  1. Boks til å ha matpakke i.
@ mate & matar & mater & matet
  1. å gi noen mat
@ matematiker : m.
  1. person som har utdannelse innen matematikk
@ matematikere
  1. bøyningsform av matematiker
@ matematikeren
  1. bøyningsform av matematiker
@ matematikerne
  1. bøyningsform av matematiker
@ matematikk : m. & matematikken
  1. vitenskapen om kvantitative egenskaper og forhold mellom størrelser, f. eks. tall og romformer
@ matematisk
  1. Som har med matematikk å gjøre.
  2. Mulig, men ikke veldig sannsynlig.
@ matematisk logikk : m.
  1. (logikk) Område innen logikk og matematikk, der logikken uttrykkes eller formaliseres ved hjelp av matematiske symboler. Omfatter både matematiske studier av logikk, og anvendelser av logikk innen matematikk generelt.
@ materie : m.
  1. (kjemi)(fysikk) alt som har masse og volum; stoff
  2. emne, materiale
  3. puss, verk
@ mates
  1. passivform av mate; bli matet
@ matindustri : m.
  1. næringsvirksomhet knyttet til produksjon av mat
@ matlaging : f.
  1. tilberedning av mat; kokekunst
  2. (skolefag, utellelig) Skolefag i grunnskolen der emnet er kunnskap om mat, hvordan tilberede mat etc.
@ matpakke : f.
  1. Mat tatt med for å spise ved et senere måltid; niste.
@ matpapir : n.
  1. Papir til å pakke inn matpakke i.
@ matrikkel : m.
  1. et offisielt register over registrerte grunneiendommer i en stat som kan omsettes eller pantsettes.
@ matris : m.
  1. (mat) ris beregnet som mat, ris man har tenkt til å spise
@ matrise
  1. form brukt til å støpe eller lage noe i
  2. (matematikk) En rektangulær tabell med numeriske verdier; brukes f.eks. for å representere ligningsystemer, geometriske transformasjoner og til å representere grafer innen grafteori.
  3. (informatikk) En todimensjonal array eller tabell.
@ matriseform : f.
  1. (matematikk) ved hjelp av matriser, ved å bruke matrisenotasjon
@ matt
  1. dempet, dus, glansløs, fargesvak
  2. sliten, uten krefter, medtatt, mo, kraftløs
  3. i utt. sjakk matt
@ matte : f, m.
  1. Golvteppe, gjerne til å tørke beina på og mindre enn et teppe.
  2. Mjukt underlag for bryting eller annan idrett.
  3. dagligdags Kortform for matematikk.
@ matthet : f. & mattheta
  1. Egenskapen å være matt.
  2. Resultatet av å være matt.
@ matvei : m.
  1. (i uttrykk, nesten alltid i bestemt form) som har med mat å gjøre
@ maur : m.
  1. (insekt) Et sosialt insekt i familien Formicidae.
  2. (gjerne i faste uttrykk) Flittig person.
@ maursluker : m.
  1. (dyr) Familie av gomlere. Lat: Myrmecophagidae/Vermilingua.
@ mb
  1. millibar
@ me
  1. første person fleirtal
@ meander : m.
  1. Sving i elveløp, der strømmen er sterkest i yttersvingen slik at materiale blir erodert i yttersvingene og avsatt i innersvingene, slik at svingene stadig blir sterkere.
@ meandersjø : m.
  1. Type C-formet innsjø som dannes ved at en meander skilles fra resten av elveløpet.
@ med : n.
  1. ledsaget av; sammen
  2. samtidig som
  3. samme retning som
  4. som har; som bærer
  5. ved hjelp av
  6. med hensyn til; angående
  7. også; nå har jeg hørt det med
  8. (sjøfart) visuelt landemerke eller (oftest) kombinasjon av landemerker brukt til navigering fra gammelt av
  9. fiskeplass beliggende i skjæringspunktet mellom to merker på land
@ med respekt å melde
  1. unnskyldende innledning når man kritiserer
@ med tanke på
  1. som tar hensyn til, har med i betrakningen
@ med urviseren
  1. i retning av klokkehåndbevegelse
@ medaljong : m.
  1. Smykke, ofte laget slik at det kan åpnes og inneholde et bilde eller en liten ting.
@ medan
  1. samtidig
  2. da
@ medbringer : m.
  1. maskindel, en anordning som skal følge med rundt når noe annet går rundt
@ meddele
  1. fortelle, berette
  2. dele opplysninger, informere
@ meddelelse
  1. bekjentgjørelse
@ meddelsom
  1. pratsom
@ medfødt
  1. (medisin) lidelse en person er født med
@ medføre
  1. innebære
  2. bringe med seg, føre
@ median
  1. (statistikk) verdien til tallet i et datautvalg, populasjon eller en sannsynlighetsfordeling som deler utvalget i to deler slik at hver del har like mange elementer. Om utvalget sorteres fra minst til størst, vil medianen være den obervasjonen som har like mange obersvasjoner under seg som over seg.
@ medieoppslag : n.
  1. reportasje presentert av massemedia
@ medisin : m.
  1. (utellelig) legevitenskap, legekunst
  2. (tellelig) legemiddel, medikament; botemiddel
@ medisterdeig : m.
  1. (mat, utellelig) næringsmiddelprodukt som består av en deig kvernet av kjøtt fra svin tilsatt spekk eller annet ister fra svin eller storfe og ulike krydderier. Produktet er fetere enn kjøttdeig på grunn av tilsettingen av spekk.
@ medium : n. & media & medier
  1. et verktøy for kommunikasjon
  2. størrelsen som er i midten, mellom «stor» og «liten»
@ medlem
  1. et individ som er del av en organisert gruppe
  2. (matematikk) element; objekt som er med i en mengde
@ medlemskap
  1. det å være medlem.
@ medlemsskap
  1. Feilstaving av medlemskap.
@ medmenneskelighet : f. & medmenneskeligheta
  1. (utellelig) sympati for andre mennesker og deres situasjon
  2. (utellelig) handling ell. ytring som gir uttrykk for ovenstående
@ medmor : f.
  1. (om norske forhold) en kvinne som har juridisk medforelderstatus til et barn hun ikke er biologisk mor til, og som deler foreldrestatusen med barnets biologiske mor
@ medvind : m.
  1. Vind som blåser i samme retning som man beveger seg.
  2. (overført) Når man opplever medgang i noe.
@ medvit : n.
  1. det at du er klar over at du sjølv er til stades, at du veit om dine eigne tankar, kjensler og handlingar, at du røyner deg sjølv, at du har vitet ditt med deg.
  2. det å vere vaken, vere til stades.
@ meg : [mæi]
  1. objektsform av jeg / eg
  2. refleksivt pronomen, første person entall; taler eller forfatter refererer til seg selv
@ mega-
  1. svær, enorm, gigantisk, kolosal
  2. innen SI-systemet, størrelsesorden gitt ved multiplikasjon med 106, symbol M
  3. som binærprefiks, størrelsesorden gitt ved multiplikasjon med 220, symbol M
@ megabyte : m.
  1. (edb) måleenhet for datamengde; i SI-systemet lik 106 byte, med binærprefikser lik 1 048 576 byte
@ meget
  1. Delvis arkaisk: som finnes i store mengder eller i sterk grad
  2. i høy grad
  3. Delvis arkaisk: ofte
@ megetsigende
  1. som tilsiktet eller ufrivillig veldig sterkt uttrykker en bestemt holdning eller følelse
  2. på en megetsigende måte
@ meine
  1. ha ein tanke om korleis noko er, sjå på verda på sin eigen måte
  2. ha som mål, planlegge ei handling
@ meining : f.
  1. alternativ skrivemåte av mening
@ meinke
  1. hindre; forhindre; nekte
  2. skiple; vere til bry
@ meir : mykje
  1. som finnes i store mengder eller i sterk grad
  2. i høg grad
  3. ofte
@ meis : mf.
  1. (fugl) individ eller art i meisefamilien, 'Paridae'
  2. del av navnet på arter som ikke tilhører familin ovenfor, f.eks. spettmeis og stjertmeis (begge navn på både art og hel famile)
  3. kort for forskjellige typer bæreredskap til å ha på ryggen (både for mennesker og dyr)
@ meise : f.
  1. (fugl) individ eller art i meisefamilien, 'Paridae'
  2. del av navnet på arter som ikke tilhører familin ovenfor, f.eks. spettmeis og stjertmeis (begge navn på både art og hel famile)
@ mekregauk : m.
  1. (fugl) Alternativt navn på enkeltbekkasin, gallinago gallinago
@ meksikaner : m.
  1. (demonym) person fra Mexico
@ mel : male & mal & maler
  1. knuse, gjøre til mel e.l.
  2. surre, lyde som en mølle
  3. lage (god)lyd som en katt
  4. tilføre maling på et område, dekke med maling
@ mel : m, n.
  1. (mat, utellelig) ansamling av (fin)knust korn
  2. (mat, utellelig) ansamling av annet finknust dyrisk materiale
@ melankolsk
  1. trist, tunglynt
@ meldaling : m.
  1. (demonym) person fra Meldal i Sør-Trøndelag
@ melding : f.
  1. beskjed
  2. I skolesammenheng, spesifikt om melding om sykdom.
  3. (om mobiler) SMS, tekst sendt fra/til mobiltelefoner; tekstmelding.
@ mele
  1. Å tilsette mel til noe, å dekke noe med mel.
@ melhusbygg : m.
  1. (demonym) person fra Melhus i Sør-Trøndelag
@ melk : f. & melken
  1. drikke som kommer fra melkekjertlene til et hunpattedyr eller en kvinne
  2. hvitaktig væske hos planter
  3. annen hvit væske
@ melke : m. & melken
  1. sæd hos fisk
  2. få melk fra et melkegivende dyr, vanligvis ved å presse spenene til ei ku eller annet dyr som har jur
  3. oftest om bedrift: tømme/lense for verdier
@ melkefri
  1. som ikke inneholder melk
@ melkesjokolade : m.
  1. Sjokolade tilsatt melk, sjokolade der melk er viktig ingrediens.
@ melkespreng : m.
  1. smerter i bryster eller jur, forårsaket av opphopning av melk
@ mellom
  1. tilstand eller posisjon der noe er like langt fra eller på grensen til flere alternativer
  2. avstand fra et sted til et annet
  3. om tid, i tiden som går fra et tidspunkt til et annet
  4. et gjensidig forhold, betegner noe to eller flere forholder seg til
@ mellomfransk : mn.
  1. (språk) trinn i fransk språkutvikling som fant sted fra 1300-tallet til rundt 1600; språket man talte i områdene som i dag stort sett utgjør Frankrike.
@ mellomgolv
  1. (anatomi) Muskel som fungerer som skillevegg mellom brysthule og bukhule.
@ mellomlande
  1. (om transport med fly) ha et midlertidig stopp på vei til endelig destinasjon, fly via en tredje flyplass
@ mellomnamn : n.
  1. Personnavn som settes mellom fornavnet og etternavnet.
@ mellomnavn : n.
  1. Personnavn som settes mellom fornavnet og etternavnet.
@ mellomvalg : n.
  1. en vanlig brukt betegnelse på de valg som holdes i USA midt mellom to presidentvalg (dermed hvert fjerde år)
@ melodi : m.
  1. sett av toner satt sammen; musikkstykke
  2. tonefall
@ melofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for eller hat mot musikk.
@ melon : m.
  1. (plante) Plante i agurk-slekten. Lat: Cucumis melo.
  2. (frukt) Frukten fra denne.
  3. (spøkef., vanligvis i flertall) En kvinnes bryster, spesielt om de er store.
  4. pannekul av fett og bindevev hos tannhvaler og delfiner
@ meløyfjerding : m.
  1. (demonym) person fra Meløy i Nordland
@ membranpotensial : n.
  1. (biologi) forskjell i spenning på inn- og utsiden av en cellemembran
@ memory
  1. spill der man kombinerer to og to like eller tilhørende kort eller brikker
@ men : n.
  1. (brukt til å betegne mer eller mindre tydelig motsetning)
  2. (innleder ny tankerekke)
  3. skade, kroppslyte
@ mene & mener
  1. alternativ skrivemåte av meine
@ mengde
  1. Betegnelse for et (relativt stort) antall av noe; betydningnen varierer noe med ulike bøyninger og sammensetninger med andre ord.
  2. (mengdelære) Samling matematiske objekter, f.eks. alle relle tall.
@ mengdelære : m.
  1. (matematikk) Læren om mengder, dvs. samlinger av matematiske objekter.
@ menge
  1. (refleksivt)
@ mening : f.
  1. betydning
  2. hensikt
  3. tanker av dypere innhold; overbevisning
  4. sammenhenger, symboler, språk, hendelser eller tanker av betydning; signifikans; noe givende, tilstrekkelig og oppfyllende
  5. en studie av semantikk, som igjen sorterer under lingvistikk (språk)
  6. en studie av meningsfulle hendelser for selv i psykologien og for andre i antropologien
@ menn : mann m. & mannen
  1. (vaksen) person av hankjønn
  2. gift mann
  3. (utellelig) person som er med i eit lag
  4. personar i faste uttrykk og samansetjingar, t.d. formann
@ mennene : mann m. & mannen
  1. (vaksen) person av hankjønn
  2. gift mann
  3. (utellelig) person som er med i eit lag
  4. personar i faste uttrykk og samansetjingar, t.d. formann
@ menneske : n. & mennesker
  1. skapning av arten Homo Sapiens, person
@ menneskeleg
  1. alternativ skrivemåte av menneskelig
@ menneskelig
  1. av, fra eller hentyder til menneske(t)
  2. human
@ menneskelighet : f. & menneskeligheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være menneskelig.
  2. (utellelig) Resultatet av å være menneskelig.
@ menneskerett : m.
  1. Ein rett eitkvart menneske har; ofte kobla til åndsfridom og lik menneskeverd.
@ menneskerettighet : m.
  1. En rettighet ethvert menneske har; ofte koblet til åndsfrihet og lik menneskeverd.
@ menneskeverd : n.
  1. Den iboende verdien et menneske har; anerkjennelse av at ethvert menneske er verd noe og bør behandles med respekt.
@ menneskje : f.
  1. alle menneske, manneætta, arten homo sapiens
@ mens : m.
  1. samtidig
  2. da
  3. kortform av menstruasjon
@ mens gresset gror, dør kua
  1. at noe, eller planleggingen av noe, tar så lang tid at man ikke når det mål man har satt seg
@ mer : masse m.
  1. (fysikk) mengde stoff; medfører at stoff har treghet og tyngde
  2. de brede lag av folket eller alle unntat eliten (brukes i bestemt form, entall eller flertall)
  3. (fam.) mye
@ mer : mye
  1. som finnes i store mengder eller i sterk grad
  2. i høy grad
  3. ofte
@ mer eller mindre
  1. i varierende grad
  2. nesten, omtrent
@ mer katolsk enn paven
  1. å være mer dogmatisk i katolskkirkelige spørsmål enn paven
  2. (overf.) å være mer dogmatisk enn nødvendig; å være en regelrytter
@ mere : mye
  1. som finnes i store mengder eller i sterk grad
  2. i høy grad
  3. ofte
@ merg : m.
  1. masse i bein
  2. kjerne, indre del
@ merke : n.
  1. kjennetegn eller markering
  2. kort for varemerke
  3. synlig avtrykk, skramme, ripe, flekk eller liknende
  4. sette et merke på (for å gjøre gjenkjennelig)
    1. (refleksivt) overført: huske; notere seg
    2. gjøre sterkt inntrykk på
  5. bli seg noe bevisst; oppfatte
@ merkelig
  1. underlig; Som er vanskelig å forstå; som er påfallende.
@ merkverdig
  1. som skiller seg ut, annerledes
  2. som vekker undring og interesse, underlig på en positiv måte
@ merr : f.
  1. En hunn-hest.
  2. (overført) vrang og vanskelig kvinne
@ mers : m.
  1. (sjøfart) horisontal, halvsirkelformet plattform plassert noe nedenfor toppen av undermasten på større seilskip
@ mersmak : m.
  1. ønske om eller lyst på mer av det samme
@ meråkerbygg : m.
  1. (demonym) person fra Meråker i Nord-Trøndelag
@ mesk : m.
  1. Sluttproduktet av prosessen under ølbrygging som kalles mesking.
@ meske
  1. Å varme opp korn og vann som en del av prosessen med å brygge øl.
  2. Å fråtse i, storkose seg med.
@ meslingar : m.
  1. (sykdom, utellelig) smittsam barnesjukdom med feber og utslett
@ meslinger : m.
  1. (sykdom, utellelig) smittsom barnesykdom med feber og utslett. (lat. Rubeola)
@ mesopotamisk
  1. Som har med Mesopotamia å gjøre.
@ messehagel : m.
  1. (kristendom, klesplagg) liturgisk overbekledning for prester; kort, ermeløs, fargerik kappe som er åpen i sidene, som brukes av prester under nattverden og høytider.
@ messias : m.
  1. Den bestemt av Gud til å lede folket Israel, som de kristne tror er Jesus.
  2. En særdeles mektig guddommelig person.
@ mest
  1. bøyningsform av mye
  2. bøyningsform av mykje
@ meste : mye
  1. som finnes i store mengder eller i sterk grad
  2. i høy grad
  3. ofte
@ meste : mykje
  1. som finnes i store mengder eller i sterk grad
  2. i høg grad
  3. ofte
@ mester : m.
  1. selvstendig, fagutdannet håndverker
  2. overordnet, lærer, person med myndighet
  3. en som utviser stor kunnskap eller ferdighet innen et spesifikt felt
  4. (sport) vinner, tittelholder
@ mestis : m.
  1. person av europeisk og indiansk avstamning
@ meta
  1. et prefiks som kommer fra gresk og betyr mellom, etter eller over
@ metafor : m.
  1. (lingvistikk) Språklig bilde på noe, ord eller uttrykk som brukes i overført betydning.
@ metaforikk : m.
  1. Det å bruke metaforer.
@ metaforisk
  1. Som har med metaforer eller metaforikk å gjøre.
@ metafyse : m.
  1. (anatomi) Delen av rørknokkelen som ligger mellem diafysen (midtstykket av rørknokkelen) og epifysen (knokkelenden).
@ metall : n.
  1. (fysikk, kjemi) Grunnstoff eller legering med metalliske egenskaper, for eksempel at de er lette å forme og leder strøm og varme.
@ metamatematikk : m.
  1. (matematikk) Den matematiske betraktningen av matematikkens grunnlag.
@ metan : n.
  1. (organisk kjemi) hydrokarbon, det enkleste alkanet, med formelen CH4.
@ metaperspektiv : n.
  1. et overordna perspektiv, et perspektiv som gjør det mulig å observere, ikke bare et objekt, men også det observerende subjekt, observasjonsmåten og andre perspektiv
  2. ovenfra, fra «fugleperspektiv»
@ metaspråk : n.
  1. (lingvistikk) et generelt språk som brukes for å beskrive spesifikke språk
@ metastase : m.
  1. (medisin) Det at en sykdom sprer seg fra et organ i kroppen til et annet, særlig brukt om kreftsvulster.
@ meteorolog : m.
  1. En fagmann som behersker meteorologi, læren om atmosfæren, vær og klima.
@ meteorologi : m.
  1. Læren om atmosfæren, vær og klima
@ meter : m.
  1. (måleenhet) ei enhet for måling av lengde; 100 centimeter
@ meterlogi
  1. Feilstaving av metrologi.
  2. Feilstaving av meteorologi.
@ metode : m.
  1. fremgangsmåte
  2. (edb) en funksjon assosiert med en klasse i objektorientert programmering
@ metodologi : m.
  1. Læren om metoder.
@ metre
  1. bøyningsform av meter
@ metrikk : m.
  1. den rytmen og det rimmønsteret som en verselinje eller et dikt har; versemål
  2. (matematikk) et mål på avstanden mellom to punkter, definert ved en positiv verdi
@ metrisk
  1. som gjelder metrikk
  2. som gjelder metersystemet
@ metrolog : m.
  1. fagperson innen metrologi, læren om mål og vekt.
@ metrologi
  1. læren om mål og vekt
  2. Feilstaving av meteorologi.
@ mett & mette
  1. som har spist tilstrekkelig med mat til ikke å kjenne sult
  2. som har fått nok
@ mette & mett & mettende
  1. gjøre mett
  2. tilføre så mye at det ikke - eller knapt - kan tas opp mer
@ mi
  1. eieform av meg
@ midd : m.
  1. underklasse av edderkoppdyr, vitenskapelig navn Acari; individ av en hvilken som art i denne klassen
@ middag : m.
  1. (tid) Tidspunkt når sola står høyest på himmelem, rundt klokken tolv på dagen, midt på dagen.
  2. Måltid spist midt på eller senere på dagen, gjerne bestående av varm mat/tyngre mat i forhold til andre måltider.
@ middel : m, n.
  1. (ofte i flertall) medium, redskap, metode (for å nå et bestemt mål)
@ middelalderfransk
  1. (språk) språk som regnes trinn i fransk språkutvikling som fant sted fra 1300-tallet til rundt 1600; språket man talte i områdene som i dag stort sett utgjør Frankrike.
@ middelaldrene
  1. Feilstaving av middelaldrende.
@ middelhavslire : f.
  1. en fugl i stormfuglfamilien, vitenskapelig navn Puffinus yelkouan
@ middelhavssypress : m.
  1. tre i sypresslekten, vitenskapelig navn Cupressus sempervirens
@ middelnedertysk : m.
  1. (språk, utellelig) Et utviklingsstadium i språket nedertysk, i bruk fra rundt år 1100 til 1600.
@ midlertidig
  1. ikke varig; som bare eksisterer i en kortere periode (eller i kortere perioder)
@ midnatt : f.
  1. tidspunkt eller tiden rundt tidspunktet der tiden går over fra en dag til en annen, regnet for å være kl 12 på kvelden
@ midnattssol : f.
  1. Fenomen som innebærer at solen er over horisonten hele døgnet, inntreffer hele eller deler av respektive sommerhalvår mellom polarsirklene og polene.
@ midt : m. & midten
  1. i eller nær sentrum av noe
@ midt på treet
  1. middelmådig, gjennomsnittslig, imellom to ytterpunkter
@ midtgang : m.
  1. åpent område imellom to rader med seter, slik at man gå opp og ned imellom dem
@ mig : n.
  1. Flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret.
  2. (foreldet) meg; objektiv og refleksiv form av jeg
@ migrene : m.
  1. (sykdom) Hodepine som inntreffer anfallsvis, vanligvis i den ene siden av hodet. Ofte assosiert med synsforstyrrelser før et anfall, såkalt aura.
@ mikroarkitektur : m.
  1. (informatikk) utformingen av en mikroprosessor, hvordan et gitt instruksjonssett er implementert
  2. (biologi) organisk struktur på mikronivå; hvordan noe er satt sammen, på en veldig liten skala
@ mikrobiologi : m.
  1. (biologi) studiet av mikroorganismer; den delen av biologien som omfatter dette
@ mikrobrikke : f.
  1. en integrert krets, liten brikke av halvlederkrystall som inneholder flere koblede elementer
@ mikrofiber : m.
  1. Fiber med strå som er mindre enn 1 denier.
@ mikrofluidikk : m.
  1. studiet av fluider (væsker) på mikronivå
@ mikrofluidisk
  1. relatert til mikrofluidikk eller mikrofluider
@ mikrofonstativ : n.
  1. stativ med en holder til å plassere en mikrofon i
  2. (overført) person, institusjon, medie etc. som ukritisk lar andre få fremføre sine meninger
@ mikrokosmos : n.
  1. et lite eller mikroskopisk kosmos; et mikrokosm.
@ mikrometer : m.
  1. (måleenhet) lengdemål, 10-6 meter
@ mikronivå : n.
  1. i en skala som måles i mikrometer; der elementer typisk har størrelsesnivå 1–100 µm
@ mikroskala : m.
  1. i skala som kan måles i mikrometer, på mikroskopisk skala
@ mikrosystem : n.
  1. liten enhet, laget av silikon eller polymer med flere elektroniske innebygde komponenter, dedikert til visse oppgaver
  2. liten gruppe av personer eller institusjoner, den gruppe som er nærmest deg som individ
@ mil : f.
  1. (måleenhet) lengdemål; i Norge, Sverige og Finland like med 10 000 meter, i Storbritannia og USA like med 1 609,344 meter
@ mild
  1. preget av velvillighet og omsorg, lett å ha med å gjøre; ikke skarp eller vanskelig av natur
  2. som forekommer i liten grad, i lavere del av en skala
  3. (om været) med høyere eller mindre ekstrem temperatur, særlig brukt om temperaturer rundt eller under frysepunktet
@ mildhet : f. & mildheta
  1. Egenskapen å være mild.
  2. Resultatet av å være mild.
@ milepæl
  1. Gammelt veimerke
  2. En viktig hendelse eller delmål i et større prosjekt
@ militær : n.
  1. som berører forsvarsvesenet
  2. (som generelt begrep, oftest utellelig) et lands forsvarsmakt
@ militærvesen : n.
  1. (utellelig) Statlig organisasjon bestående av væpnede styrker dannet for å forsvare et territorium eller andre interesser.
@ miljøgift : f.
  1. kjemisk forbindelse som er miljøfremmed (ikke naturlig i miljøet), vanligvis ved at de akkumuleres (blir samlet opp) i næringskjedene på land eller i vann
@ millennium : n.
  1. (tid) Periode på tusen år
  2. Periode på tusen år der Kristus, etter enkelte menneskers tolkning av Bibelen, skal styre; Tusenårsrike
@ milliard : m.
  1. tusen millioner, 1 000 000 000.
@ milligram : n.
  1. (måleenhet) En enhet for masse like med en tusendel (1/1000 = 10-3) av et gram. Symbol: mg
@ millimeter : m.
  1. avledet SI-enhet for lengde, 10-3 meter, forkortet mm
  2. (overført) veldig nærme
@ millimeterrettferdighet : m.
  1. rettferdighet til en absurd grense
@ millimetertolkning : f.
  1. unødvendig nøyaktig tolkning av et regelverk, sett i sammenheng med andre hensyn
@ million & millioner
  1. grunntall 1 000 000.
@ millom
  1. alternativ skrivemåte av mellom
@ milt : m.
  1. (anatomi) Organ som nedbryter røde blodceller og bygger opp hvite
@ miltbrann : m.
  1. (sykdom, utellelig) En sykdom som normalt angriper husdyr som sauer og storfe, men kan også overføres til mennesker. Symptomene er feber, byller, sår og opphovning av lymfekjertlene
@ min
  1. possessivt pronomen første person entall; hankjønnsform
  2. bøyningsform av mine
@ mindre
  1. bøyningsform av liten
@ mindreårig
  1. som er yngre enn en gitt aldersgrense
@ mine : f.
  1. uttrykk, spesielt ansiktsyttrykk, som viser en persons sinnstemning e.l. - gjerne i en bestemt situasjon
  2. våpen; eksplosiver som utløses av en tredjepart, ikke av den som har plassert dem
  3. for gruvedrift etc.; sted med mye av et metall; en åre
  4. eieform av meg (flertall av min / mi / mitt)
@ mineral : n.
  1. Homogent, fast, uorganisk stoff med en bestemt kjemisk sammensetning og egenskap.
@ mineralrike : n.
  1. bøyningsform av mineralrik
  2. det uorganiske; alt materie som ikke er levende, omfatter stein, mineraler og lignende
@ minibank : m.
  1. maskin som kan utføre forskjellige banktjenester
@ ministerpresident : m.
  1. (politikk) tittel på regjeringssjef i enkelte parlamentariske stater
  2. (politikk) tittel på regjeringssjefene i de fleste tyske delstatene
@ minne : n.
  1. objekt som er knyttet til en hendelse man husker.
  2. hukommelse
  3. (ofte i sammensetninger) det å minnes noe eller noen, f.eks. fra historiske hendelser
  4. å gjøre slik at man husker eller tenker på noe (igjen)
@ minneallianse : m.
  1. sammenslutning av stater med lik forståelse av politiske hendelser i fortid, spesielt annnen verdenskrig; mest om land som dyrker en historieforståelse nært knyttet til makthavernes egen sikkerhetspolitiske agenda
@ minnepolitikk : [mi`n:əpolitik:] m.
  1. (om statlige aktører) bevisst narrativskontrollering av historiske hendelser for å legitimere nåtidig politikk
@ minoritet : m.
  1. en mindre del av en forsamling eller gruppe mennesker
@ minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparatur : m. & minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparaturen & minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparaturer & minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparaturene
  1. (fysikk) Et apparat som måler partikkelavstanden i et krystallisk stoff.
@ minst
  1. bøyningsform av liten
@ minstelønn : f.
  1. lønn tilsvarende laveste nivå gitt ved lov eller tariffavtale for en gitt bransje; det man etter lov eller avtale minimum må utbetale i lønn til en arbeidstaker
@ minuend : m.
  1. (matematikk) Det tallet eller uttrykket et annet (subtrahenden) skal trekkes fra ved subtraksjon.
@ minuskel : m.
  1. liten bokstav
@ minutt
  1. tidsenhet tilsvarende seksti sekunder
@ minuttvisar : m.
  1. alternativ skrivemåte av minuttviser
@ minuttviser : m.
  1. Viseren på en klokke som viser hvor mange minutter som har gått.
@ mirakel : n.
  1. Noe som skjer selv om det ut fra forutsetningene ikke skal være mulig, overnaturlig, i positiv betydning.
@ misakte
  1. sjå ned på
@ misbillige
  1. ta avstand fra, kritisere, ikke anerkjenne
@ misfarge
  1. gi en uønsket farge
@ misfarget
  1. som er utsatt for misfarging; fått uønsket farge på seg
  2. bøyningsform av misfarge
@ misfarging : f.
  1. det å bli misfarget.
@ misfornøyd
  1. ikke fornøyd, ikke tilfreds, som man ikke synes er bra nok
@ misforstå
  1. forstå/oppfatte noe annet eller annerledes en det som var ment
@ miskunn
  1. nåde, barmhjertighet
  2. (bibelsk) Guds nåde
@ missforstå
  1. Feilstaving av misforstå.
@ missvisende
  1. Feilstaving av misvisende.
@ miste
  1. At noe eller noen går tapt ved ulykke eller uplanlagte omstendigheter.
  2. komme for sent til
  3. glippe
  4. forsvinne, avta, mangle
@ miste hodet
  1. (idiomatisk) ikke klare å tenke klart, komme opp i situasjon der man blir stresset og forvirret slik at det går ut over tankeevnen.
@ mistenke
  1. ha mistanke til noen, tro at noen har gjort noe uten å ha bevis for det
@ mistenksom
  1. som har mistanke til noe/noen
@ mistenksomhet : f. & mistenksomheta
  1. Det å nære mistanke til noen eller noe.
@ mistillit : m.
  1. tilfelle av at noen ikke har tillit til noen
@ mistro : f.
  1. følelse som oppstår overfor et bestemt menneske, en samfunnsgruppe, en samfunnsinstitusjon eller eventuelt overfor personer av et annet kjønn, som gjentagne ganger har sviktet ens tillit
  2. å ha mistro til
@ misunnelse : m.
  1. ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler
@ misvisning
  1. avvik mellom retningen til den geografiske nordpolen og magnetisk nord (kompassretningen) på et gitt sted på kloden
@ mitokondrium : n.
  1. organelle i eukaryote cellers cytoplasma, produserer ATP fra energi i næringsstoffer tilført til cellen
@ mitt
  1. eieform av meg
@ mjau : n.
  1. lyd som produseres av katter
  2. lyd som produseres av katter; tilfelle av dette
@ mjaue
  1. Om katter, å lage kattelyder.
@ mjølk
  1. drikke som kommer fra melkekjertlene til et hunnpattedyr
@ mnd.
  1. Tidligere brukt forkortelse for måned(er)/månad(er). Normrett forkortelse er md.
@ mobbe
  1. Å plage eller sjikanere noen grovt over lengre tid, særlig mot noen som er svakere enn man selv er.
@ mobbing : f.
  1. (utellelig) det å mobbe, gruppevold
  2. (tellelig, uvanlig) enkelttilfeller av ovenstående.
@ mobil : m.
  1. Som kan flyttes på.
  2. Bærbar telefon, kombinert radiosender og -mottaker som er knyttet til et telefonnett; kortform for mobiltelefon.
@ mobiltelefon : m.
  1. bærbar telefon, kombinert radiosender og -mottaker som er knyttet til et telefonnett
@ mod : n.
  1. sinn, stemning
  2. styrke til å møte, eller overvinne frykt
@ modell : m.
  1. Forenklet beskrivelse, figur eller fysisk objekt laget for å forklare og fremheve hvordan noe fungerer.
  2. (yrke) Person som jobber for å promotere klær o.l.
  3. Teoretisk beskrivelse av et fenomen, ofte i form av matematiske ligninger.
  4. En av flere typer innen en viss kategori.
  5. Naturtro kopi av noe annet
  6. Mønster, plan, slik noe er tenkt.
@ moden
  1. ferdig utviklet, klar til å spises
  2. fullvoksen, klar
@ modenhet : f. & modenheta
  1. det å være moden
@ moderne
  1. som tilhører nyere tid, historiemessig
  2. som er en del av nyere trender, f.eks. med tanke på klær og mote
@ modig
  1. uredd, å være i stand til å gjøre noe man er redd for
  2. uredd
@ moding : m.
  1. (demonym) person fra Modum kommune i Buskerud
@ moglegheit : f.
  1. nynorskifisering av mulighet
@ mol : male & mal & maler
  1. knuse, gjøre til mel e.l.
  2. surre, lyde som en mølle
  3. lage (god)lyd som en katt
  4. tilføre maling på et område, dekke med maling
@ mol : n.
  1. (kjemi, fysikk) Enhet hvor ett mol tilsvarer stoffmengden i et system som inneholder 6,0221415 × 1023 partikler (like mange elementære enheter som det er karbonatomer i 0,012 kg karbon-12).
@ molar & molare & molart
  1. (kjemi)
@ molaritet : m.
  1. (kjemi) antall mol (stoffmengde) av et stoff per liter løsning (væske)
@ moldenser : m.
  1. (demonym) person fra byen Molde i Møre og Romsdal
@ moldvarp
  1. (dyr) Et dyr som graver seg gjennom jorden, vitenskapelig navn Talpidae.
  2. En spion som har arbeidet seg inn i en fremmed makt eller organisasjon.
@ molekyl : n.
  1. (kjemi) Enhet bestående av minst to atomer, valigvis bundet sammen ved kovalente bindinger.
@ molekylformel : m.
  1. (kjemi) Måte å skrive hvilke grunnstoffer en kjemisk forbindelse består av, der man tar med hvilke atomer som er med og antall atomer av hvert slag.
@ molotovcocktail
  1. brannbombe
@ momentan
  1. øyeblikkelig, med det samme, i løpet av kort tid
@ monark : m.
  1. en regjerende statssjef i et monarki
@ monarki : [monarki:´] n.
  1. (politikk, utellelig) styreform der en monark er statsoverhode (keiser, konge, dronning)
  2. (politikk, tellelig) høyeste klasse i et visst samfunn, spesielt de som holder arvelige titler
  3. (politikk, tellelig) land med monarki som styreform
@ monarkisk
  1. av, fra, eller på annen måte relatert til monarki
@ monarkist : m.
  1. tilhenger av monarkiet
@ monegask : m. & monegaskar
  1. (demonym) person fra Monaco
@ monegaskar : m.
  1. (demonym) person fra Monaco
@ monegasker : m.
  1. (demonym) person fra Monaco
@ monegaskisk
  1. av, fra eller som hentyder til Monaco eller monegaskere
@ mongo : m.
  1. (slang, nedsettende) dum (egentlig om person med Down syndrom); utviklingshemmet
  2. (slang, nedsettende) en dum person (egentlig en person med Down syndrom)
  3. myntenhet i Mongolia
@ monitaituri
  1. altmuligmann
@ monn
  1. (utellelig) utstrekning eller omfatning av noe på en kvantitativ skala (i abstrakte sammenhenger)
  2. (tellelig) økning
@ monofobi : m.
  1. angst for å være alene
@ monogami : n.
  1. engifte, det å bare ha én ektefelle
@ monopol : n.
  1. Markedsform hvor kun én bedrift eller person selger et produkt eller en tjeneste, uten konkurranse fra andre.
@ monsterbølge : f.
  1. en stor havbølge, mye større enn de omliggende bølgene, som oppstår tilsynelatende brått
@ montere
  1. sette sammen, lage fra deler man allerede har tilgjengelig
@ mopedulykke : f.
  1. ulykke der mopedister er involvert
@ mor : f, m. & mora & morer & morene
  1. (familie) kvinne som har barn (sett i forhold til barnet)
  2. opphav
  3. (foreldet) maurer, neger
  4. (demonym) medlem av folkegruppe med arabiske berbere i Nordvest-Afrika
@ moral
  1. Oppfatning av hva som er rett og galt
@ moralpreken : m.
  1. Belærende tale om hva som er moralsk rett og galt, hva som er sømmelig.
@ mord : n.
  1. det å med fullt overlegg ta livet av et menneske
@ more & morer
  1. (lett foreldet) Ha det morsomt, ha det gøy.
@ moren
  1. bøyningsform av mor
@ morene : f.
  1. usortert løsmateriale av stein, avsatt av en isbre
@ morfar : m. & morfaren
  1. faren til en persons mor
@ morfem : n.
  1. en teoretisk enhet: det minste språklige elementet som kan ha meningsbærende funksjon
@ morfologi : m.
  1. studiet av form og struktur, vanligvis uten å ta hensyn til funksjon og betydning
  2. (lingvistikk) studiet om hvordan ord er oppbygd av og blir dannet av mindre enheter (morfem)
  3. (biologi) studiet av hvordan organsismer er bygd opp, studier av organismer og deres strukturelle egenskaper
  4. (mineralogi) studiet av hvordan krystaller er bygd opp, studiet av deres strukturelle egenskaper
  5. form, oppbygning
@ morfologisk
  1. som har meed morfologi å gjøre; omhandler noes form, struktur og oppbygning
@ morfometri : m.
  1. måling av et legemets form, struktur og utvendige karakteristikker
@ morgen : m.
  1. (tidsregning) Den første delen av dagen.
@ morgenbrød : n.
  1. (slang) ufrivillig ereksjon som en mann kan ha når han våkner om morgenen. Uttales gjerne morrabrød.
@ morgendag : m.
  1. dagen som kommer i morgen
  2. (overført) fremtiden
@ morgenfugl : m.
  1. Person som liker å stå opp tidlig.
@ morgenkåpe : f.
  1. (klesplagg) en kåpe man har på seg om morgenen før man kler på seg eller om kvelden før man legger seg
@ morgenstund : m.
  1. tidsrom på morgenen
@ morgenstund er tull i grunn
  1. det er slitsomt å våkne til en ny dag
@ morgenstund har gull i munn
  1. den som står opp tidlig har størst sjanse til å oppnå sitt mål/få suksess
@ morgne
  1. bli morgen, demre
  2. bli ordentlig våken
@ morild : m.
  1. (utellelig) lysfenomen i havet forårsaket av spesielle egenskaper hos noen planktonarter. Morild er små encellede organismer som gir bioluminescens ved bevegelse i vannet
@ morkel : m.
  1. type sopp, svært god men vanskelig å oppdrive i Norge
@ mormor : f.
  1. moren til en persons mor.
@ morn
  1. (som en hilsen) hei, god morgen
@ morra di
  1. fornedrende slanguttrykk kjent fra det norsk-pakistanske miljøet i Norge. Henspiller på uttrykket "Morra di er ei hore". Igjen inspirert av afroamerikanske "yo' mama"-vitser.
@ morradag
  1. dagen som kommer i morgen; dialekt for morgendag
@ morragretten
  1. gretten, sur, grinete om morgenen
@ morraklem
  1. klem gitt om morgenen
@ mors beste barn : n.
  1. (utellelig, eufemistisk, som regel i nektende uttrykk) person med liten troverdighet; et dårlig papir
  2. Han var ikke akkurat mors beste barn.
@ morsk
  1. streng, bister
@ morsmål : n.
  1. (lingvistikk) et språk eller talemål en lærer fra fødselen av
@ morsom & morsomt & morsomme
  1. Som morer; underholdende; som skaper latter og lystig stemning.
@ mort : m.
  1. (fisk) ferskvanns- og brakkvannsfisk i karpefiskfamilien. (lat. Rutilus rutilus)
@ mosbygg : m.
  1. (demonym) person fra Mosvik i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag
@ mose : m. & most
  1. en type plante uten røtter
  2. knuse til mos
  3. samle sammen mose
  4. ha mose i sprekkene i tømmervegger
@ mosegrodd
  1. som det gror mose på
  2. (slang, metaforisk) om en person som ikke henger helt med på hva som skjer, mangler oversikt, innsikt i temaet som diskuteres.
@ moskenesfjerding : m.
  1. (demonym) person fra Moskenes i Nordland
@ moskovitt : m.
  1. (demonym) person fra Moskva i Russland
@ moskus : m.
  1. (dyr) Stort klovdyr med kraftige horn og tykk pels
@ moské : m.
  1. (islam) Muslimsk sakralbygg for bønn og koranstudium, islamsk gudshus.
@ moskétomt : m.
  1. tomt der en moské er bygget eller planlagt oppført
@ most : m.
  1. ren pressa råsaft av ymse sorter frukt, for eksempel eple eller pære
@ mot : n.
  1. i retning til
  2. ikke for eller til fordel for
  3. styrke til å møte, eller overvinne frykt, djervhet
@ mot urviseren
  1. i retning mot klokkehåndbevegelsen
@ motbrann : m.
  1. en bevisst påsatt brann som styres i en bestemt retning i den hensikt å stoppe en annen brann
@ motbydelig
  1. som er så stygg, slem, ekkel etc. at man føler en motvilje mot å være i nærheten
@ motbør : m.
  1. motvind; vind som kommer fra den retningen man beveger seg
  2. (overf., utellelig) motgang
@ motfallen
  1. som har mistet motet eller optimismen
@ motgang : m.
  1. følelsmessig tilstand av at ting går en i mot; hindringer.
@ mothake : m.
  1. spiss som peker bakover på en fiskekrok, pilspiss el.l.
@ motiv : n.
  1. beveggrunn, grunn for handling, begrunnelse
  2. (billedkunst) det som blir fremstilt av et maleri, fotografi eller annen type bilde
  3. (musikk) den minste enheten i musikkverk med betydning for strukturen
@ motivasjon : m.
  1. det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening
@ motmakt : f.
  1. (politikk) Motstand mot offentlig maktutøvelse der denne oppfattes å innebære overgrep.
@ motmæle : n.
  1. ta til motmæle, protestere, ta til motmæle mot kritikken
@ motor : /ˈmoʊtɚ/, /ˈməʊtəɹ/
  1. motor
@ motordel : m.
  1. komponent i en forbrenningsmotor eller andre motorer
@ motorprotein : n.
  1. (cytologi) protein som forårsaker bevegelse på cellulært nivå, omdanner kjemisk til mekanisk energi
@ motorsag : f.
  1. motordrevet sag
@ motorvei : m.
  1. (trafikk) Type vei, ofte med høy standard, hvor man kan kjøre fortere enn på noen andre typer (offentlige) veier.
@ motpol : m.
  1. Brukes ofte i overført betydning som «det motsatte av…».
@ motsatt
  1. Tvers overfor
  2. Ulike
  3. (botanikk) Bladstilling hvor bladene vokser to og to på hver sin side av stengelen.
@ motsigelse : m.
  1. innvending; motlegg
  2. inkonsekvens, misforhold; motsetning, selvmotsigelse, motsetning mellom evne og vilje
@ motstander : m.
  1. konkurrent, en som yter motstand
  2. fiende
@ motsyklisk
  1. (økonomi) som tjener til å motvirke effekten av sykliske svingninger i en økonomi
@ motsyklisk kapitalbuffer : m.
  1. (økonomi, utellelig) Reservekapital tilgjengelig for banker slik at de kan innvilge lån til kunder i vanskelige tider. Kapitalen blir i praksis tilgjengelig ved at at myndighetene midlertidig senker kravet til bankenes egenkapitalgrad.
@ motto : n.
  1. (lingvistikk) en kort setning som likner på et ordspråk og som beskriver en grunninnstilling til en oppgave
@ motvillig
  1. mot sin vilje; uvillig
@ motvind : m.
  1. vind som blåser i motsatt retning av den retningen du beveger deg
  2. (overført) Når man opplever motgang i noe.
@ mudderpram : m.
  1. (sjøfart) Flatbunnet båt brukt til å laste mudder fra sjøbunnen for å gjøre en skipsled dypere.
@ muffins
  1. (mat) liten kake som bakes i runde papirformer
@ mugge : f.
  1. (servise) vid, rund kanne med hank, vanligvis uten lokk og tut, men med et lite nebb
  2. (overf., kun i flertall) pupper
@ mugne
  1. Komme mugg på, det at det blir dannet mugg på noe.
@ muhammedanar : m.
  1. (gamaldags) muslim
@ muhammedaner : m.
  1. (gammeldags) muslim
@ muhammedansk
  1. (gammeldags) islamsk, som har med islam å gjøre
@ mulatt : m.
  1. Person av afrikansk og europeisk avstamning.
@ muldvarp : m. & muldvarpen & muldvarper & muldvarpene
  1. alternativ skrivemåte av moldvarp
@ mulig
  1. som kan hende, men ikke er sikkert
  2. som det lar seg gjøre å gjennomføre
@ muligens
  1. kanskje, som det er en viss sjanse for
@ mulighet : f. & muligheta
  1. sjanse, det at det er mulig
  2. Resultatet av å være mulig.
@ muligvis
  1. som det er mulig at skjer, men ikke er sikkert
@ multiplikasjon : m.
  1. (matematikk) Det å multiplisere; motsetning til divisjon.
@ mumla
  1. -a infinitiv av mumle
  2. Preteritum av mumle
  3. Perfektum partisipp av mumle
@ mumle & mumlar & mumlet
  1. snakke lågt slik at andre har vanskeleg for å oppfatte kva ein seier
@ mumler
  1. Presens av mumle
@ mundur : m.
  1. (foreldet, humoristisk) Klesdrakt, gjerne brukt om uniform eller annen klesdrakt som krever et sett av plagg for å være fullstendig.
@ munk : m.
  1. mannlig medlem av klosterorden; mann som har avgitt et løfte om å vie sitt liv til sin religion innenfor spesielle rammer
@ munn : m. & munnen & munner & munnene
  1. kroppsopning som mange dyr bruker for å ta til seg næring, første del av fordøyelsessystemet
@ munnbind : n.
  1. beskyttende maske mot uønsket forstøvet forurensning og eventuelt også bakterier og pandemier, avhengig av type og spesifikasjon
@ munnfull
  1. en mengde mat eller drikke som er stor nok til å fylle munnen.
@ munnhule : f.
  1. (anatomi) hulrom i et menneskes eller dyrs hode, liggende mellom munnåpningen og svelget; der hvor mat tygges og hvor tale eller lyde dannes
@ munning : f.
  1. åpning på rørformet gjenstand
  2. sted hvor elv eller fjord strømmer ut i sjø eller innsjø
@ munsje
  1. spise i større mengder, ofte utenom faste måltider
@ munterhet : f. & munterheta
  1. (utellelig) Godt humør; lystighet, med munter tone.
  2. (tellelig) Munter kommentar ell. bemerkning.
@ muntlig
  1. noe fremført eller på annen måte uttrykt ved hjelp av lyd, spesielt mht. stemme
  2. noe relatert til munnen
@ mur : m.
  1. Byggverk, hovedsaklig av stein, eller murstein, som enten kan brukes som grunnlag for en bygning (grunnmur), eller for å forhindre adgang til et område
  2. (fig.) enhver mekanisme som forhindrer adgang
@ murer : m.
  1. Person som arbeider med å bygge og restaurere murverk
  2. (historisk) 0,7-litersflaske med øl
@ murre
  1. gje frå seg ein lav, dyp lyd
  2. gje uttrykk for motstand
  3. vere svakt, men påtrengjande smertefullt
@ mus : f.
  1. (pattedyr) Lite pattedyr i gnagerfamilien.
  2. (edb) Håndholdt styringsenhet for dataterminaler og personlige datamaskiner.
  3. (uformelt) Ytre kvinnelig kjønnsorgan, inkludert hårvekst.
@ museum : n.
  1. samling av historiske gjenstander.
  2. utstillingslokale
@ museøre : n.
  1. Øret til en mus.
  2. (i flertall) Bjørketreets knopper, brukt som vårtegn.
@ musikalsk
  1. som har evner innen musikk
@ musikk : m.
  1. toner og rytme satt sammen i bestemte rekkefølger
@ musikkinstrument : n.
  1. instrument som brukes til å lage lyder og toner, til å spille musikk med
@ musikkorps : n.
  1. marsjerende musikanter
@ musikkvideo : m.
  1. kort film som kombinerer en melodi eller sang med en visuell representasjon av denne
@ muskat : m.
  1. (krydder, utellelig) et fint mildt, men sterkt aromatisk krydder bestående av revet eller høvlet muskatnøtt fra muskattreet
@ muskel : m. & muskelen
  1. En samling fibrer som gjør at mennesker og dyr kan røre seg.
@ muskelkontraksjon : m.
  1. det at musklene kontraherer, trekker seg sammen
@ muskuløs
  1. med mye muskler
@ muslim : m.
  1. Person som bekjenner seg til islam.
@ musofobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for mus.
@ mutter : m, f.
  1. mekanisk del med innvendige gjenger som passer med gjengingen på en bolt eller en skrue slik at de kan brukes til å feste ting til hverandre
  2. (slang, familie) mor
@ mutters
  1. (mest i uttrykk om å være alene, uten støtte) fullstendig, helt og holdent
@ mye
  1. som finnes i store mengder eller i sterk grad
  2. i høy grad
  3. ofte
@ mygg : m.
  1. (insekt) En gruppe av insekter kalt tovinger. Diptera.
  2. (insekt) Vanlig betegnelse på stikkemygg. Culicidae
  3. (sport) Betegnelse på fotballspiller etc. under 10 år.
@ myggstikk : n.
  1. irritasjon der en har blitt stukket av mygg
@ myhank
  1. langbeint mygg stankelbein
@ mykhet : f. & mykheta
  1. Egenskapen å være myk.
  2. Resultatet av å være myk.
@ mykje
  1. som finnes i store mengder eller i sterk grad
  2. i høg grad
  3. ofte
@ mykologi : m.
  1. Læren om sopp.
@ myndighetsalder : m.
  1. den alderen da en person blir myndig; gammel nok til selv å slutte juridisk bindende avtaler og råde over egne midler uten bruk av verge
@ mynt : m.
  1. skive av metall med fastsatt økonomisk verdi, kan brukes som betalingsmiddel
  2. den siden av mynten dennes valør er skrevet på
@ myntenhet : m.
  1. betegnelse på viktigste betalingsmiddel innen en valuta; den type mynt eller enhet som hovedsakelig brukes
@ myntsamler : m.
  1. person som samler på mynter
@ myokard : n.
  1. (fysiologi) muskelvev i hjertet, utgjør den sentrale delen av hjertet og består selv igjen hovedsakelig av hjertemuskelceller
@ myrsnipe : f.
  1. (fugl) Liten vadefugl i snipefamilien, karakterisert ved sitt lange nebb. Calidris alpina.
  2. (overført) En mor som overdrevent forkjæler sine egne barn eller dømmer partisk i saker der hennes egne barn er involvert.
@ m²
  1. (flatemål) kvadratmeter
@ m³
  1. (hulmål) kubikkmeter
@ må
  1. presens av måtte
@ må gjerne
  1. kan kanskje, gi som mulighet
@ måke : f.
  1. (fugl) Sjøfugler som forekommer i samtlige verdenshav, og som har hvit og/eller grå fjærdrakt, ofte med svarte tegninger eller hoder.
  2. Redskap til å flytte (måke) snø med, se snømåke.
  3. Skyve/flytte på noe, særlig om å flytte snø ved en snømåke.
@ mål : n.
  1. Det man prøver å nå, dit man ønsker å komme med sitt arbeid eller lignende.
  2. Stedet man prøver å komme til ved en reise, tur el.
  3. (sport) Linje som bestemmer slutten for et løp, som det er om å gjøre å komme over først.
  4. (sport) Ramme man skal prøve å få en ball inn i i ballsport, etter bestemte regler.
  5. (sport) Forekomst av at man klarer dette, gir ofte poeng.
  6. Det man sammenligner med, bruker til å anslå noe med, måle noe med.
  7. (landbruk) Område på 1000 m2.
  8. (om tid, som regel i sammensatte ord) Tidsperiode, ofte brukt i leieavtaler.
  9. (lingvistikk) Måte å snakke på, ofte brukt i sammensetninger.
  10. Maksimumsgrense
  11. Måltid
@ målbinde
  1. (foreldet) gjøre målløs, gjøre så noen ikke kan svare
@ måle
  1. å finne storleik, lengd eller anna mål med målereiskap
  2. å vere så eller så stor
  3. mønstre, vurdere noen
  4. (refleksivt) sammenliknes
  5. å dekkje noko med måling
  6. å lage målestykke
  7. å framstille, skildre, uttrykkje
  8. (refleksivt) å sminke seg
@ målebord : n.
  1. gammelt instrument for kartlegging av terreng.
@ måleenhet : m.
  1. grunnstørrelse i et målesystem
@ målenhet : m.
  1. alternativ skrivemåte av måleenhet
@ måling : f.
  1. Det å måle.
  2. Resultatet av å måle, måleresultat.
  3. fargestoffer ein kan bruke til å måle med
  4. det å måle, dekkje med måling (1)
  5. (kunstmåling) resultatet av det å måle, måleri
@ målløs
  1. å være tom for ord, ikke vite helt riktig hva en skal si
@ målsetning
  1. alternativ skrivemåte av målsetting
@ målsetting : f.
  1. det å sette et mål
  2. program, plan; det man har satt seg som mål
@ målspråk : n.
  1. (lingvistikk) ved oversettelse: det språk man oversetter til. Ofte ens morsmål.
@ måltall : n.
  1. talldelen av resultatet av å måle noe - den andre delen er måleenheten
  2. tall som angir et mål man har satt seg
@ mån
  1. Forkortelse for måndag
@ månad : m.
  1. (tidsregning) en tidsperiode omtrent like lang som månens bevegelse rundt jorda; tolv inndelinger av året ved den gregorianske kalenderen, ca. 30 dager, noe ulik inndeling ved andre kalendere.
  2. (astrologi) den nøyaktige tiden månen bruker på ferden rundt jorda.
@ måndag : m.
  1. første dag i uken
@ måne : m.
  1. En planets naturlige satellitt
  2. Særlig om jordas måne, månen.
  3. frisyre el. tilstand der issen er skallet
@ måned : m.
  1. (tidsregning) en tidsperiode omtrent like lang som månens bevegelse rundt jorda; tolv inndelinger av året ved den gregorianske kalenderen, ca. 30 dager, noe ulik inndeling ved andre kalendere.
  2. (astrologi) nøyaktig tiden månen bruker på ferden rundt jorda.
@ månedslov : m.
  1. (historisk) månedlig fridag fra skolen, typisk brukt i måneder der elevene ikke hadde offentlige fridager
@ månefase : m.
  1. utseendet til den solopplyste delen månen sett fra jorden - som har faste variasjoner i løpet av måneden
@ måneferd : f.
  1. ferd til månen; romreise og opphold på månen.
@ måneskinn : n.
  1. lys fra månen
@ mårhund : m.
  1. er et rovpattedyr i hundefamilien som tilhører gruppen med hundelignende canider
@ måsøying : m.
  1. (demonym) person fra Måsøy i Finnmark
@ måsøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Måsøy i Finnmark
@ måte : m. & måten
  1. En metode å gjøre noe på.
  2. Passende mengde eller grad; måtehold.
  3. Forhold eller henseende.
  4. Som viser til én side av en sak, særlig brukt i muntlig språk, men også skriftlig.
@ måteholden
  1. Skriv definisjonen her
@ måtesadverb : n.
  1. adverb som sier noe om måten noe blir gjort på, f.eks. høyt, fort
@ måtesadverbet
  1. bøyningsform av måtesadverb
@ måtte
  1. Være nødt til å gjøre, skulle.
  2. Være mulig, sannsynlig.
  3. (som sterk oppfordring) Burde.
  4. (som uttrykk for håp/ønske)
@ mæle : n.
  1. (lett foreldet) si; uttale
  2. (fotball) sparke en ball hardt og uten særlig plan over hvor den vil havne
  3. (lett foreldet) evnen til å tale
@ mætt
  1. (slang) for mye, mange eller masse av noe
@ mø
  1. Foreldet form av jente
@ møbel : n.
  1. Ikke-veggfast innredning i hus, som en stol eller en kommode.
@ møbelknott : m.
  1. liten del av et mykt materiale man kan feste under møbler for å beskytte gulvet de står på
@ møkk : f.
  1. avføring og urin fra mennesker og dyr
  2. gjødsel av [1.]
  3. noe som er lite verdt; noe man ikke liker
  4. brukes forsterkende
@ møkkamann : m.
  1. (spøkef.) lite sympatisk mann
@ møkkjeller : m.
  1. rom, normalt under et fjøs ell.l., der dyreekskrementer dumpes for senere anbringning som gjødsel på dyrket mark
@ møll : m.
  1. (insekt) Nattaktivt insekt, med vinger, mange likhetstrekk med sommerfuglen.
@ mølle : f.
  1. Anlegg der man gjør om energi til å gjøre arbeid, f.eks. vannmølle eller vindmølle.
  2. Bygningen som omfatter dette anlegget.
  3. (spill) Brettspill der man skal få tre på rad etter linjene på et møllebrett, der man vinner ved å fjerne motstandernes brikker ved å oppnå tre på rad.
@ møllpose : m.
  1. pose til å oppbevare tøy i for å beskytte det mot møllangrep
@ møne : n, f.
  1. den høyeste delen (vinkelpunktet) av en takflate på en bygning
  2. cirkumfleks
@ mønster : n.
  1. mal, forbilde, oppskrift til å lage noe etter
  2. ideal, eksempel
  3. måte noe er ordnet eller systematisert på
@ mør & mørest & møreste
  1. (matlaging) (om kjøtt) Vellagret
  2. (matlaging) (om grønnsaker) Kokt såpass lenge at maten kan tygges uten for stort besvær.
  3. Sliten, utkjørt.
@ møreste
  1. Flertall og bestemt form av superlativet mørest
@ mørk
  1. uten lys
  2. om fargetoner, som har lite lys farge i seg; nærmer seg svart på fargeskalaen; ofte i sammensetninger
  3. (overført) håpløst, uten glede
@ mørkeblå
  1. som er mørkeblå (substantiv) i fargen, har mørk blå farge
  2. som er veldig konservative innen politikk, følger konservativ tankegang i stor grad
  3. farge med nyans av mørk blå
@ mørkeredd
  1. redd for mørket, som har angst for å befinne seg der det er mørkt
@ mørketall : n.
  1. ukjent eller anslått tall som ikke kommer med i offisiell statistikk
@ mørkredd
  1. redd for mørket, som har angst for å befinne seg der det er mørkt
@ møsstrending : m.
  1. (demonym) person fra Møsstrond i Telemark
@ møte : n.
  1. stille opp
  2. treffe, støte på, omgås
  3. (passiv, med resiprok betydning) treffes
  4. når linjer og linjemessige ting treffer hverandre, skjære
  5. samling av ulike slag
@ møte sin skaper
  1. (eufemistisk, spøkef.) å dø
@ møtedeltager : m.
  1. person som deltar i et møte
@ møtes i forståelse
  1. nærme seg hverandre i oppfatning
@ møye
  1. mye, meget
@ n-dimensjonal
  1. (matematikk, informatikk) som eksisterer i n dimensjoner, har utstrekning i et gitt antall retninger
@ nS
  1. Forkortelse for nanoSiemens
@ nabo : m.
  1. en som bor i nærheten, eller i samme vei, med eiendom like inntil den man omtaler
  2. en som du bare ser hvis du forlater huset
  3. (grafteori) om to kanter: som går til/fra samme node; om to noder/hjørner: som er forbundet av en kant
@ nabokjerring : f.
  1. kvinne som bor rett i nærheten av en selv eller i forhold til noen bestemte andre
@ nabolag : n.
  1. områder, hus og andre bygninger i umiddelbar nærhet
  2. (grafteori) mengden noder/hjørner i en graf som kan bli nådd direkte via en kant fra en gitt node
@ nabomatrise
  1. (grafteori) en matrise som viser hvilke hjørner/noder som er naboer til hverandre; for uvektede grafer representeres dette gjerne binært (med 0 eller 1), mens for vektede grafer med vekten til hver kant
@ nach : n.
  1. Kortform for nachspiel; uformell sammenkomst etter at en fest egentlig er over.
@ nachspiel : n.
  1. En mindre formell, ofte improvisert, festlig tilstelning etter den egentlige festen.
@ nagl : m.
  1. alternativ skrivemåte av negl
@ nagle : m. & nagl
  1. større spiker, metallemne brukt til å feste noe
  2. feste med nagler (substantiv)
@ naile
  1. klare akkurat slik det skal være, prestere perfekt
  2. fakke, fange
@ naiv
  1. enkel og ukomplisert som eit born, utan baktankar og løynde motiv, truskuldig, lett å narre
@ naivitet : m.
  1. det å være naiv
@ naken
  1. (om personer) som ikke har på seg klær
  2. (billedlig) som mangler noe som hører til, ikke (lenger) har dette rundt seg
  3. uten overflødige detaljer eller omformuleringer
@ nakendans : m.
  1. det at noen danser uten klær på, gjerne på en scene der andre kan betrakte det som skjer
@ nakenscene : m.
  1. scene i en film der skuespillerne opptrer uten klær
@ nakke : m.
  1. (anatomi) baksiden av halsen.
  2. (matlaging, utellelig) bestemt stykningsdel på storfekjøtt etter norsk storfepartering.
@ nal : m.
  1. verktøy til å fjerne væske - oftest vann - fra glatte flater
@ namn : n. & namnet
  1. ord som noen eller noe kalles ved
  2. omdømme, ry
  3. det rent ytre
@ namnord : n.
  1. Ord som set namn på ting; omfattar fysiske objekt, tilstandar, egenskapar, relasjonar, etc.
@ namsmann : m.
  1. (jus, yrke) Person som utfører tvangsforretninger for norske myndigheter.
@ nannestadsokning : m.
  1. (demonym) person fra Nannestad i Akershus
@ nano-
  1. (måleenhet) SI-prefiks som representerer 10-9, symbol n.
  2. Som kommer fra nanoteknologiindustrien.
@ nanofluidikk : m.
  1. studiet av fluider (væsker) på nanonivå
@ nanofluidisk
  1. relatert til nanofluidikk eller nanofluider
@ nanonivå : n.
  1. i en skala som måles i nanometer; der elementer typisk har størrelsesnivå 1–100 nm
@ nanoteknologi : m.
  1. forskningsområde på atomnivå
@ nappetak : n.
  1. en form for styrkeprøve mellom to krefter
@ narhval : m.
  1. familie av hvaler i tannhvalfamilien, omfatter narhval og hvithval (vitenskapelig navn Monodontidae); individ i en art i denne familien
  2. art av hvaler i denne familien (vitenskapelig navn Monodon monoceros); individ tilhørende denne arten
@ narkoman
  1. (foreldet, kan oppfattes nedsettende) person som har rusmiddelavhengighet
@ narkotika
  1. Ulovlige og reseptbelagte rusgivende substanser.
@ narr : m.
  1. komisk utkledd person som morer folk
@ narrativ : n.
  1. fortellerperspektiv; fremherskende synsvinkel i en gitt gruppe, befolkning eller kultur
  2. fortellende
@ narre
  1. lure, bedra, gjøre triks på, bløffe (ofte humoristisk)
@ narrefitte : f.
  1. (vulgært, spøkef.) Kvinne som opptrer forførende uten egentlig å ønske intimt samvær.
@ narreri : n.
  1. det å narre noen
  2. resultatet av at noen narrer noen; handling utført for å narre noen
@ narviking : m.
  1. (demonym) person fra Narvik i Nordland
@ narvikværing : m.
  1. (demonym) person fra Narvik i Nordland
@ nasjon : m.
  1. gruppe mennesker med felles kulturell, historisk og/eller språklig bakgrunn; der disse mer eller mindre er klart definert fra andre slike grupper
@ nasjonalisme : m.
  1. Overdreven nasjonalfølelse og en tilsvarende nedvurdering av andre nasjoner
  2. Tanken om at folkegrupper skal få sitt eget land eller et samlet land
@ nasjonalitet : m.
  1. medlemskap (juridisk) eller fellesskapsfølelse av en nasjon, et folkeslag
@ natavon : f.
  1. blomst på nøttetrær
@ natrium : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Na.
@ natriumkarbonat : n.
  1. (kjemi, utellelig) Et karbonat av natrium: Na2CO3
@ natt : f.
  1. Den tiden av døgnet det er mørkt, mellom kveld og morgen.
@ nattergal : m.
  1. (fugl) liten fugl i fluesnapperfamilien; vitenskapelig navn Luscinia luscinia
@ natthegre : m.
  1. (fugl) en fugl i hegrefamilien (lat. Nycticorax nycticorax)
@ nattkrem : m.
  1. fuktighetskrem spesielt beregnet til ansiktet; markedsført til bruk om natta, har gjerne noe fetere konsistens enn dagkremer og inneholder flere såkalte nærende substanser
@ nattmenneske : n.
  1. person som liker å være våken og utføre ting på natten
  2. en persons mørke side, skjult side med negative karakteristikker
@ natur : m.
  1. Hvordan landskap, plante- og dyreliv er.
  2. Egenskap, betegnende; hvordan noe er, person eller sak.
@ naturen
  1. bestemt entall av natur
@ naturleg tal : n.
  1. (matematikk) Et positivt heltall, slik som 1, 2, 3..., eller et ikke-negativt heltall, slik som 0, 1, 2, 3...
@ naturlig
  1. som er skapt av naturen, som eksisterer og er skapt uavhengig av menneskelig innblanding
  2. som følger intuisjon, oppfatning om det man kan forvente; som er vanlig eller passer inn i en sammenheng
  3. som gjøres på en naturlig måte, som skapt av naturen
  4. som gjøres på en naturlig måte, ikke kunstig
@ naturlig tal
  1. tidligere skriveform av naturlig tall
@ naturlig tall : n.
  1. (matematikk) Et positivt heltall, slik som 1, 2, 3..., eller et ikke-negativt heltall, slik som 0, 1, 2, 3...
@ naturligvis
  1. selvfølgelig, som faller seg naturlig
@ naturreservat : n.
  1. naturområde beskyttet ved lov
@ naturressurs : m.
  1. Naturlig ressurs i et område, som gir gode varer og inntekter ved utvinning.
@ naturstridig
  1. som er imot naturen.
@ naut : n.
  1. fe, først og fremst storfe som ku, men også fjørfe som høns.
  2. (nedsettende) person med sterkt begrensede mentale evner.
@ naut : nyte & nyt & nytt & nyter & nytade & nytande & nytende
  1. føle glede eller tilfredsstillelse ved noe
  2. spise, innta, fortære.
  3. være gjenstand for en positiv holdning
@ nave
  1. lafte
  2. Drive dank på statens bekostning, heve trygd eller stønad uten å ha reelt behov for det.
@ navigasjon : m.
  1. det å navigere
@ navlebeskuende
  1. selvsentert, selvopptatt; som anser det en ser hos seg selv og sine nærmeste som viktigst og korrekt
@ navn : n.
  1. ord som noen eller noe kalles ved
  2. omdømme, ry
  3. det rent ytre
@ navna
  1. bestemt flertall av navn
@ navnebror : m.
  1. hver enkelt av to (eller flere) personer av hankjønn som har samme navn
@ navnene
  1. bøyningsform av navn
@ navnesøster : f.
  1. hver enkelt av to (eller flere) personer av hunkjønn som har samme navn
@ navnet
  1. bestemt entall av navn
@ navnord : n.
  1. Ord som setter navn på ting; omfatter fysiske objekter, tilstander, egenskaper, relasjoner, etc.
@ navnsette
  1. Å sette eller bestemme navnet på noe, gjerne etter bestemte regler.
@ navnsetting : m.
  1. Det å sette navn på noe, det å navnsette.
@ nazi
  1. kortform av nazistisk
  2. (dagligtale, overf.) svært streng, ekstremt regelstyrt på en ufordelaktig måte
@ nazist : m.
  1. en tilhenger av nazismen
@ ne : n.
  1. (om månen) fase der månen blir mindre og mindre lyst opp (mindre)
@ nebb
  1. (anatomi) et avlangt, avspisset bein som stikker ut ved munnåpningen til alle fugler og enkelte andre dyr
@ nebbete
  1. nesevis; frekk til å svare
@ ned
  1. Fra høyere til lavere, nedover
  2. helt frem til
  3. ut til kysten, sørover
  4. om handling man gjør for å oppbevare noe
@ nedbrytar : m.
  1. Levende organisme som bryter ned organisk materiale
@ nedbryter : m.
  1. Levende organisme som bryter ned organisk materiale
  2. bøyningsform av nedbryte
@ nedbør : m.
  1. (meteorologi) Alle typer vannpartikler, enten flytende eller fast, som faller fra atmosfæren (eksempelvis regn, hagl, sne eller sludd).
@ nede
  1. Som befinner seg nedenfor noe, som har lav posisjon.
  2. (i huset) Som er i etasjen(e) under.
@ nederlag : n.
  1. det å tape en kamp, konflikt, valg ell.lign
@ nederlandsk : m.
  1. (språk, utellelig) Et germansk språk som snakkes i Nordvest-Europa og i tidligere nederlandske kolonier; offisielt språk i Nederland, Belgia, Surinam og på Aruba og De nederlandske Antiller
@ nederlender : m.
  1. (demonym) person fra Nederland
@ nedertysk : m.
  1. (språk, utellelig) Fellesbetegnelse for det vestgermanske språket som hovedsakelig tales i Nord-Tyskland og Nederland
@ nedfallsfrukt : f.
  1. frukt som har falt av treet og ligger på bakken
@ nedgang : m.
  1. synkende trend, at noe blir mindre istedenfor å vokse
  2. inngang, passasje der man går ned for å komme inn
@ nedkastrør : n.
  1. midlertid avfallsrør montert på en byggeplass for raskt å kvitte seg med søppel som skal ned til bakkenivå
@ nedlatende
  1. på en overlegen, selvgod måte; med en ovenfra og ned-holdning
@ nedover
  1. i retning ned. Eks: De kjørte opp bakken, og så bar det nedover.
@ nedsettende
  1. ufordelaktig, fornærmende
@ nedskrivning : f.
  1. (økonomi) kostnadsføring av uforutsett verdiforringelse av eiendeler, goodwill eller anleggsmidler
@ nedsnødd & nedsnødde
  1. som er (nesten) borte i snø
  2. (slang, overført) om en person som ikke henger helt med på hva som skjer, mangler oversikt, innsikt i temaet som diskuteres.
@ nedstrending : m.
  1. (demonym) person fra Nedstrand i Tysvær kommune i Rogaland
@ nefrectomi
  1. Fjerning av nyre
@ negasjon : m.
  1. nektelse
@ negativ
  1. Som er nektende.
  2. Som mangler noe.
  3. Fremkalt fotografi hvor mørke områder er lyse og motsatt.
@ neger : m.
  1. person av afrikansk herkomst med brun eller sort hud.
@ negerarbeid : n.
  1. (neds., rasistisk) slavearbeid; hardt arbeid med lav sosial anseelse.
@ negl : m.
  1. (anatomi) Hornplate på oversida av ytste delen av finger eller tå hos primater.
  2. bøyningsform av negle
@ negle
  1. alternativ skrivemåte av nagle
@ neglen
  1. bøyningsform av negl
@ neglene
  1. bøyningsform av negl
@ negler
  1. bøyningsform av negl
  2. bøyningsform av negle
@ neglisjé : m.
  1. en lett morgenkåpe, eller en lett utfordrende morgenkjole eller nattkjole
@ negresse : mf.
  1. kvinnelig neger, neger av hunkjønn
@ negrofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for å se negre.
@ nei : n.
  1. uttrykk for å nekte, avslå, avvise
  2. avslag, nektende svar
@ neida
  1. nektende uttrykk, som svar på en påstand, et imperativ eller spørsmål
@ neie
  1. Eldre og fin hilsemåte, der man bøyer knærne, brukes av kvinner.
@ neistemme
  1. stemme mot et forslag i en avstemming
@ nek : n.
  1. samling kornaks
  2. dum person
@ nekrofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for å se lik.
@ nekrolog : m.
  1. minneord for en person som er død, inneholder gjerne en oppsummering av en persons liv og virke
@ nekropsi
  1. (medisin) obduksjon foretatt på et dyr
@ nekte
  1. svare nei på eit spørsmål eller ei påstand
  2. ikkje oppfylle eit ynskje
@ nektende
  1. som nekter for noe
@ nemd
  1. Feilstaving av nemnd.
@ nemlig
  1. En forklaring på det som ble sagt eller skrevet tidligere.
@ nemnar
  1. (matematikk) Tallet eller uttrykket under brøkstreken i en brøk, hvor mange deler uttrykket består av.
@ nemnd : f.
  1. Komité, oppnevnt råd i en spesiell sammenheng.
@ nemne
  1. Gje namn, kalle.
  2. seie namnet på, rekne, gje opp.
  3. snakke om, omtale, kome inn på.
@ nemnefall : n.
  1. (grammatikk) fall (kasus) som syner den verksame parten i ei handling: nominativ. På norsk vert berre pronomen bøygde i fall. I nokre andre mål, til dømes tysk og islandsk vert òg namneord bøygde i nemnefall når dei står som subjekt i ei setning.
@ nenne
  1. (foreldet) Ha samvittighet til, ha hjerte til, få seg til noe
@ nennsom
  1. skånsom, med pietet
@ neodym : n.
  1. (grunnstoff, utellelig) et sølvfarget, glinsende metall, grunnstoff med kjemisk symbol Nd og atomnummer 60
@ neofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for alt nytt.
@ neologisme : m.
  1. (lingvistikk) nyord; nytt ord i språket
@ neon : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Ne.
@ neonatal
  1. som gjelder nyfødte; vanligvis definert som i løpet av de første fire leveukene
@ nepali : m.
  1. (språk) indoarisk språk, offisielt språk i Nepal og India, samt utbredt i Bhutan og Burma
@ neppe
  1. antagelig ikke, sannsynligvis ikke
@ nerde
  1. refl. -seg, gjøre nerdeting, sitte for seg selv og lese eller flikke med noe
@ nervepirrende
  1. spennende eller dramatisk
@ nervøs
  1. som er engstelig med tanke på noe man skal utføre
@ nes : n.
  1. et stykke land som stikker ut i vannet
@ nesbu : m.
  1. (demonym) person fra Nes i Akershus
@ nese : f. & nesen
  1. (anatomi) Kombinert puste- og lukteorgan i åndedrettssystemet; hos noen arter (f.eks. hos elefanter) også med andre funksjoner.
@ nesegrus
  1. med ansiktet mot bakken
  2. ukritisk og ubegrenset
@ neshorn : n.
  1. (dyr)
@ nesledyr : n.
  1. Dyrerekke bestående av dyr som lever i vannet og har nesleceller å lamme byttet med, omfatter blant annet koralldyr, sjøanemoner og maneter; latin Cnidaria.
@ nesnaværing : m.
  1. (demonym) person fra Nesna i Nordland
@ nesodding : m.
  1. (demonym) person fra Nesodden i Akershus
@ nessebyværing : m.
  1. (demonym) person fra Nesseby i Finnmark
@ nest
  1. nærmest
  2. som er på andre plass
@ neste : m. & nesten
  1. følgende, som kommer etter noe i en orden
  2. person nær en selv; medmenneske
  3. å tråkle, sy løst
@ nesten
  1. (setningsadverb) ikke helt, men for en stor del eller ikke langt ifra
@ nestkommanderende : m.
  1. Nummer to i en rangordning, gjerne i militære strukturer.
@ nestleder : m.
  1. en person som opptrer som leder hvis lederen er forhindret fra å opptre som leder.
@ nett : n.
  1. flettverk av snorer/tråder
  2. system av forbindelseslinjer
  3. Internett
  4. pen, ordentlig
  5. ikke ubetydelig
@ nettadresse : f.
  1. Tekst som angir plassering av en internettside på Internett.
@ nettbrett : n.
  1. liten datamaskin bestående kun av en flat berøringsskjerm
@ netthinne : f.
  1. (anatomi) den delen av øyet der bildet dannes
@ nettlesar : m.
  1. Dataprogram som lar brukeren ta seg frem på verdensveven
@ nettleser : m.
  1. Dataprogram som lar brukeren ta seg frem på verdensveven
@ nettopp
  1. akkurat, av den grunn
  2. helt nylig
@ nettverk : n.
  1. Et sammenkoblet system; mange komponenter som står i forhold til hverandre, f.eks. veinettverk.
  2. Sosiale koblinger, mennesker man kjenner; ofte til bruk til sin fordel (sosialt nettverk).
  3. (informatikk) system av datamaskiner koblet sammen
  4. (informatikk, matematikk) graf, ofte med gitte/bestemte egenskaper
@ nettverkskabel : m.
  1. Kabel som kobler en datamaskin til et nettverk; f.eks. til en skriver eller til Internett.
@ neurotikar : m.
  1. Person som lid av ein neurose (Wikipedia)
@ neurotiker : m.
  1. Person som lider av en neurose (Wikipedia)
@ neve : m. & nevar & never
  1. en knyttet (eller i hvert fall bøyd) hånd
  2. det som kan rommes i [1]
@ never : [ne:`vər], [ne:´vər] f.
  1. ytterste delen av barken på bjørketrær; bjørkenever
@ nevner : m.
  1. (matematikk) Tallet eller uttrykket som står under brøkstreken i en brøk.
@ nevrotikar : m.
  1. Person som lid av ein nevrose (Wikipedia)
@ nevrotiker : m.
  1. Person som lider av en nevrose (Wikipedia)
@ nevø : m.
  1. Sønn av bror/søster; brorsønn/søstersønn.
@ ni
  1. niende tall i tallrekken (grunntall 9).
@ nidkjær
  1. svært ivrig, pliktoppfyllende, handlekraftig; som har stor kraft og vilje til å gjennomføre, handlekraftig for noe man brenner for
  2. som ovenfor, men i overdreven grad
  3. (bibelsk) streng
@ niende
  1. Ordenstall til ni.
@ nier : m.
  1. tilfelle av tallet ni
@ niese : f.
  1. datter av éns egen bror eller søster
@ nigger : m.
  1. (nedsettende) neger eller sorthudet person.
@ nihalet katt : m.
  1. pisk med ni haler, brukt til straffing av sjøfolk
@ nikke
  1. Bevege hodet opp og ned for å signalisere enighet, ja.
  2. Bevege hodet opp og ned i hilsen, hilse med dette.
  3. (fotball) Motta og sende en ball videre med hodet.
@ nikkedukke : f. & nikkedukka & nikkedukken & nikkedukker & nikkedukkene
  1. En dukke utstyrt med en mekanikk i halsen slik at den kan nikke.
  2. (overført) Person som jatter med; viljeløs person.
@ nikkel : m.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Ni.
@ nikotin
  1. et psykoaktivt stoff og alkaloid som finnes i tobakk
@ niks : m.
  1. (dagligtale) ingenting
  2. avkreftende eller benektende svar på tiltale/spørsmål
@ nippfjære : f.
  1. når tidevannet har den høyeste fjære
@ nippflo : f.
  1. når tidevannet har den laveste flo
@ nirvana : mn.
  1. (buddhisme) salighetstilstand når sjelevandringen er avsluttet og individet er smeltet sammen med guddommen
  2. tilstand av fullkommen ro og hvile
@ nisse : m.
  1. Sagnvesen; liten skapning som passer på at alt går rett for seg.
@ nisselue : f.
  1. lang, som oftest rød topplue som i europeisk folketro og moderne populærkultur blir båret av nisser, dverger og liknende vesener
  2. (spøkef., om holdning, mentalitet etc.) naiv innstilling
@ nistemmig
  1. (musikk) som er i ni stemmer
@ niten
  1. som bruker usympatisk lite penger
@ nitrat : n.
  1. salt av salpetersyre
@ nitrogen : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol N.
@ nittedøl : m.
  1. (demonym) person fra Nittedal i Akershus
@ nittedøling : m.
  1. (demonym) person fra Nittedal i Akershus
@ nitten
  1. nittende tall i tallrekken (grunntall 19).
@ nittenhundretallet : n.
  1. (nesten utelukkende i bestemt form) om årene mellom 1900 og 1999.
@ nitti
  1. grunntall 90
@ nittiende
  1. ordenstallet til nitti
@ nivå : n.
  1. fysisk høydekategori; hvor høyt noe ligger i forhold til noe annet
  2. grad av kvalitet; overført, hvilken kvalitetskategori noe ligger i
  3. hierarkisk plassering
  4. (programmering) I et tre; avstand fra rotnoden.
  5. (dataspill) Et av flere distinkte segmenter av et spill, med økende vanskelighetsgrad.
@ nja
  1. uttrykk for tvilende bekreftelse, med forbehold
@ no
  1. på dette tidspunktet, i dette øyeblikk
@ noe
  1. litt, i liten grad
  2. i hele tatt, på noen som helst måte
  3. intetkjønn av noen
@ noen
  1. En uspesifisert person
  2. En hvilken som helst person
  3. Et uspesifisert kvantum av
  4. Et betydelig kvantum av
@ noen ganger
  1. i enkelte tilfeller, noe som skjer med jevne mellomrom, men ikke hele tiden
@ noenlunde
  1. i (en etter omstendighetene) tilstrekkelig eller tilfredsstillende grad
  2. omtrent
  3. nesten
@ noensinne
  1. noen gang
@ noggrann
  1. nøyaktig
  2. nøye, omhyggelig
@ nok
  1. tilstrekkelig
  2. i ferd med å nå et visst maksimalt nivå
  3. sannsynligvis
  4. enda (bare bokmål)
@ noka
  1. hokjønn av nokon
@ noko
  1. inkjekjønn av nokon
@ nokon
  1. Ein uspesifisert person
  2. Kva for person som helst
  3. Eit uspesifisert kvantum av
  4. Ei meng eller ein grad over det normale
@ nokre
  1. fleirtal av nokon
@ noldus : m.
  1. (nedsettende) tulling, dumrian, tåpe
@ nomenklatur
  1. De navn og faglige uttrykk som forekommer innen en bestemt kunstart, vitenskap, fag eller yrke.
@ nominasjon : m.
  1. Det å nominere (noe/noen), eller det å bli nominert.
@ nominativ : m.
  1. (grammatikk) et grammatisk kasus, hvis sentrale bruksområde er å skille subjektet fra objektet i setningen
@ nonfigurativ
  1. (kunst) som ikke avbilder personer eller gjenstander fra den synlige verden
@ nonsens : n.
  1. tøv, vrøvl, vås, intetsigende informasjon
@ nord : m.
  1. som er i nordlig retning, mot himmelretningen nord; nordover
  2. himmelretning
  3. område som ligger i nord
@ nord i myr
  1. (militær, politi, udokumentert) nord i området
@ nordafjells
  1. nord for fjellene; i Norge særlig brukt om området nord for Dovrefjell
@ nordafjelsk
  1. som kommer fra eller er relatert til områdene nordenfjells, nord for Dovrefjell
@ nordafor
  1. I posisjon nord for
@ nordafra
  1. fra nord
@ nordavind : m.
  1. Vind som blåser fra nord.
@ nordenfjells
  1. nord for fjellene; i Norge særlig brukt om området nord for Dovrefjell
@ nordenfjelsk
  1. alternativ skrivemåte av nordafjelsk
@ nordenfor
  1. I posisjon nord for
@ nordenfra
  1. fra nord
@ nordenvind
  1. Vind som blåser fra nord
@ nordfrisisk : mn.
  1. noe som refererer til eller er fra Nordfrisland eller språket nordfrisisk
  2. (språk) Et germansk språk som snakkes i deler av det nodrvestlige Tyskland
@ nordfrå
  1. frå nordleg retning
@ nordkyst : m.
  1. del av et land eller landområde som grenser mot havet i nord
@ nordlandsbåt : m.
  1. tradisjonell, klinkbygd båt bygd i Nordland, Troms eller Finnmark; omfatter flere ulike båter, av ulik størrelse
@ nordlandsk : m.
  1. som angår Nordland, nordlendinger eller dialekter fra Nord-Norge
  2. Samlebegrep for alle dialekter snakket i Nord-Norge; nordlandskdialekt.
@ nordlending : m.
  1. (demonym) person fra Nordland fylke i Norge
  2. (demonym) person fra Nord-Norge
@ nordlig
  1. som ligger nord for noe, himmelretning i forhold til et referansepunkt
@ nordlys : n.
  1. polarlys sett fra Den nordlige halvkule; lys fra elektriske partikler fra Solen
@ nordmann : m.
  1. (demonym) person med norsk statsborgarskap
  2. person med norsk opphav
  3. (historisk) person nordafrå
@ nordnorsk : m.
  1. som er fra eller relatert til Nord-Norge eller nordlendinger
  2. dialekt fra Nord-Norge
@ nordover
  1. mot nord, i nordlig retning
@ nordre
  1. Som er mot nord.
@ nordsamisk : mn.
  1. Som relaterer seg til nordsamiske mennesker, språket de snakker eller området de befolker.
  2. (språk) finsk-ugrisk språk som snakkes i deler av Norge, Sverige og Finland
@ nordside : f.
  1. side som vender mot nord, nordovervendt eller nordlig del av noe
@ nordtysk
  1. relatert til Nordtyskland; fra nord i Tyskland
@ norgesvenn : m.
  1. (celeber) utlending som synes godt om nordmenn, Norge eller norsk
@ norm
  1. utsagn som uttrykker hvordan noe skal være
@ normal
  1. vanlig, ordinær, noe som ikke skiller seg ut
@ normalvannstand : m.
  1. middelnivå av forventet tidevann
@ normativ
  1. som angår normativitet eller norm
  2. som er retningsgivende; som sier noe om hvordan noe burde eller skal være
@ norrønt
  1. (språk) norrønt språk, snakket i norrøn tid
@ norsk : m. & norske
  1. (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
  2. skolefag
  3. fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
@ norskhet : f. & norskheta
  1. Egenskapen å være norsk.
  2. Resultatet av å være norsk.
@ not : f.
  1. (fiskeredskap) Et slags nett som stenger fisken inne,bundet av tråd og med enb en maskevidde så liten at ikke fisken setter seg fast, slik som i et fiskegarn
  2. fordypning (spor) i smalsiden til et bord som en kant (fjær) på et annet bord kan felles inn i
@ nota : m.
  1. oversikt, fortegnelse; liste over leverte varer
@ notabilitet : m.
  1. (utellelig) egenskapen å være notabel eller eminent
  2. (tellelig) person ansett som notabel; høytstående person
@ note : m.
  1. merknad, noe å huske, notat
  2. svarte rundinger brukt i notering av musikk
  3. ark med noter på, noteark
  4. (musikk) musikkstykke, arrangement
@ note : nyte & nyt & nytt & nyter & nytade & nytande & nytende
  1. føle glede eller tilfredsstillelse ved noe
  2. spise, innta, fortære.
  3. være gjenstand for en positiv holdning
@ notoritet : m.
  1. (vanligvis utellelig) noe som er alment kjent, noe som kan kontrolleres eller gjøres vitterlig
@ nov.
  1. Forkortelse for måneden november.
@ novelle : f.
  1. En kort, skjønnlitterær tekst; preget av visse kjennetegn.
@ november : m.
  1. ellevte måned i året
@ novemberdag : m.
  1. dag i november
@ novembermåned : m.
  1. måneden november
@ novembervær : n.
  1. været i en novembermåned
@ novercafobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for svigermødre.
@ ns
  1. forkortelse for nanosekund
@ nu
  1. tidspunktet mellom fortid og framtid.
  2. den aktuelle tid man for nærværende befinner sig
@ nudiustertian
  1. relatert til dagen før i går; forgårsdagens
@ nukleon : n.
  1. (fysikk, kjemi) kjernepartikkel i et atom
@ nukleontall : n.
  1. tall som angir hvor mange nukleoner det er i et atom
@ null
  1. talltegnet 0
  2. karakteren 0
  3. nullpunkt
  4. ubetydelighet, person av liten/ingen betydelighet
  5. grunntallet 0
@ numerologi : m.
  1. Læren om tall eller numre.
@ numerologisk
  1. Som har med numerologi å gjøre.
@ nummer : n.
  1. Et tall som viser til en bestemt plass i en rekke
  2. (slang) Et samleie
@ nummerere
  1. Bestemme numre, sette numre på noe.
@ nutid
  1. øyeblikket, tidspunktet man oppfatter direkte, i mellom fortid og fremtid
  2. samtiden; den tid eller tidsperiode vi lever i.
  3. (grammatikk) Tid av verbet som markerer presens.
@ ny : n, m. & nye & nytt & nyare & nyast
  1. noe som hittil har vært ukjent
  2. noe som har blitt laget for kort tid siden; ikke gammel
  3. (om månen) fase der månen blir mer og mer lyst opp (større), er nymåne
  4. den greske bokstaven Ν, ν
@ nybakt
  1. som er bakt helt nylig
  2. (overført) som nettopp har utrettet noe eller kommet i en bestemt stilling
@ nybegynner : m. & nybegynnere & nybegynneren & nybegynnerne
  1. noen som akkurat har begynt med noe
@ nydeleg
  1. alternativ skrivemåte av nydelig
@ nydelig
  1. som har tiltalende estetiske egenskaper
  2. som utføres på en nydelig måte, estetisk tiltalende
  3. uttrykker positivitet til noe
@ nyere
  1. bøyningsform av ny
@ nyest
  1. bøyningsform av ny
@ nyfødt
  1. (om unger) som ble født nylig
@ nyhet : f. & nyheta & nyheten & nyheter & nyhetene
  1. ny informasjon om en hendelse
  2. noe som ikke har funnes (i en sammenheng) før
  3. det å være ny(tt)
@ nyhetene
  1. aktualitetssending på radio eller TV
@ nying : m.
  1. bål, stokkild på åpen mark
@ nyktofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for mørket.
@ nymfe : f.
  1. (gresk mytologi) Kvinnelig naturånd, fra gresk mytologi.
  2. (insekt) Larve med synlige vingeanlegg, ungdomsformen hos insekter med ufullstendig forvandling.
@ nynne
  1. synge uten å uttale ordene, gjerne med lukkede lepper
@ nynorsk : mn. & nynorsken
  1. (språk) En av de to offisielle språkvariantene av norsk i Norge.
@ nypult
  1. (spøkef.) som nettopp har hatt sex
@ nyre
  1. (anatomi) et vitalt organ som utgjør begynnelsen av urinveiene hos virveldyr.
@ nyse & nyst
  1. om kroppen, reagere slik at en stor mengde luft presses ut av luftveiene gjennom munnen og nesa i løpet av kort tid
@ nysgjerrig
  1. interessert av eller villig å få vite
@ nysgjerrighet : f. & nysgjerrigheta
  1. Egenskapen å være nysgjerrig.
  2. Resultatet av å være nysgjerrig.
@ nyskapende
  1. Som karakteriseres ved nye idéer eller ting.
  2. Som ser fremover; forut for nåværende tankegang.
@ nyskjerrig
  1. Feilstaving av nysgjerrig.
@ nyslått
  1. (om mynt) nettopp preget
  2. (om kornåker) nettopp slått
  3. (om tittel) nylig utnevnt
@ nysnø : m.
  1. snø som nylig har falt
@ nyte & nyt & nytt & nyter & nytade & nytande & nytende
  1. føle glede eller tilfredsstillelse ved noe
  2. spise, innta, fortære.
  3. være gjenstand for en positiv holdning
@ nytelsessyke : m.
  1. (kristendom, kvasimedisin) la sitt begjær ta overhånd, trang til å oppleve nytelse og leve over evne; tradisjonelt én av den katolske kirkes syv dødssynder.
@ nytt
  1. som gjøres på en ny måte; på en måte som hittil har vært ukjent
@ nytte : mf. & nytt & nytta & nyttet
  1. at noe gir en fordel
  2. ta i bruk, få bruk for
@ nyttig
  1. som har nytte, kan brukes til noe
@ nyttår : n.
  1. tidspunktet når en kalender skifter fra et år til et annet.
@ nyttårsaften : m.
  1. dagen der et nytt år begynner ved midnatt
@ nyvunnet
  1. (om makt, følelser, innsikt osv.) som man ikke hadde før; som nylig er oppnådd
@ nå & når
  1. (transitivt) komme til, få tak i
  2. (transitivt) komme i tide til
  3. (tidsadverb) presens, i dette øyeblikk
  4. i uttrykk: nå ja, nå må du ikke
@ nåde : m.
  1. (utellelig) hjelp; tilgivelse
  2. velvilje
@ nådegave : f.
  1. (kristendom) spesiell åndsgave som Den Hellige Ånd i følge troen kan utstyre et menneske med
  2. talent
@ nådestøt : n.
  1. Et siste og avgjørende støt, skudd eller stikk til en skadet fiende eller bytte for å forhindre en langvarig og smertefull dødsprosess.
@ nådig
  1. som gir nåde, barmhjertig, overbærende, hjelpende
@ nåløye : n.
  1. Liten åpning øverst på en nål, laget for å feste tråden i så den følger med mens man syr, hekler eller lignende.
  2. Kriterier for å bli valgt eller akseptert for noe, særlig når disse er vanskelige å oppnå.
@ når
  1. på hvilket tidspunkt
  2. på det tidspunkt (i fremtiden)
  3. hver gang som, så ofte som
  4. siden, ettersom
@ når det er sagt
  1. likevel; ikke desto mindre
@ når det kommer til stykket
  1. når det virkelig gjelder
@ når det regner på presten, drypper det på klokkeren
  1. Hvis man er nært knyttet til noen med suksess, vil en selv få en (liten) del av denne.
@ nåtid : f.
  1. øyeblikket, tidspunktet man oppfatter direkte, i mellom fortid og fremtid
  2. samtiden; den tid eller tidsperiode vi lever i.
  3. (grammatikk) Tid av verbet som markerer presens.
@ nær & nærere & nærmere
  1. som ikke er langt fra, bare litt langt fra
@ nære
  1. fø, gi næring
@ nærhet : f.
  1. det å befinne seg innen kort avstand til noe eller noen
  2. det at noen har et inngående, fortrolig eller intimt forhold til noen andre
@ nærkraft : f.
  1. (fysikk, ofte brukt i flertall) Kraft som virker ved faktisk berøring mellom to legemer, f.eks. ved et støt.
@ nærmere
  1. mer nær
  2. grundigere, mer i dybden
  3. nesten, bortimot
@ nærtagen
  1. som lett blir fornærmet
@ nærvær : n.
  1. tilstedeværelse
@ nød : f.
  1. en situasjon hvor det er fare for liv eller helse
  2. stor fattigdom eller annen elendighet
  3. det at man har det vanskelig, opplever trengsel
@ nød lærer naken kvinne å spinne
  1. hvis man virkelig trenger å løse et problem er det alltids mulig å finne en utvei
@ nødlandslag : n.
  1. (sport) et landslag komponert på kort varsel når det ordinære landslaget er forhindret fra å stille
@ nødløsning : f.
  1. en løsning å falle tilbake på hvis det første man har planlagt faktisk feiler
@ nødrakett : m.
  1. lysrakett som kan avfyres for å påkalle hjelp i en akutt nødsituasjon
@ nødtørftig
  1. som bare såvidt dekker behovet
  2. knapp, sparsom, tarvelig
@ nødvendig
  1. som må til; som trengs (til et visst formål)
  2. uunngåelig; som en konsekvens som ikke er til å komme utenom
@ nøff : n.
  1. (om griser) uttrykt lyd
  2. lyd produsert av en gris
@ nøkkel : m.
  1. Gjenstand som brukes sammen med en lås for å sikre ting, vanligvis laget av metall.
  2. (i sammensetninger) Gjenstand til å justere eller dreie noe med, verktøy.
  3. (overført) Utløsende faktor, viktig element for å forstå eller oppnå noe
  4. (musikk) En hierarkisk skala av noter som en komposisjon er basert på.
  5. (biologi) Skjema som brukes til fastsetting av arter, f.eks. av insekter eller planter.
  6. (informatikk) Verdi som brukes i en tabell for å få korresponderende data.
@ nøle
  1. være ubesluttsom eller usikker
@ nøt : nyte & nyt & nytt & nyter & nytade & nytande & nytende
  1. føle glede eller tilfredsstillelse ved noe
  2. spise, innta, fortære.
  3. være gjenstand for en positiv holdning
@ nøtt : f.
  1. (frukt) frukt med hardt skall utenpå og mykere, spiselig del inni
  2. vanskelig oppgave (som må knekkes som en nøtt); gåte
  3. (slang) hode
@ nøtteskrike : f.
  1. (fugl) en kråkefugl vanlig i det sørlige Norge. (lat. Garrulus glandarius)
@ nøttlending : m.
  1. (demonym) person fra Nøtterøy i Vestfold
@ nøyaktig
  1. som er gjort nøye, er riktig med stor presisjon
  2. akkurat, presist, uten unntak; som gir videre detaljer
@ nøyaktighet : f.
  1. Egenskapen å være nøyaktig.
  2. Resultatet av å være nøyaktig.
@ nøysom
  1. som nøyer seg med lite
@ nøyt : nyte & nyt & nytt & nyter & nytade & nytande & nytende
  1. føle glede eller tilfredsstillelse ved noe
  2. spise, innta, fortære.
  3. være gjenstand for en positiv holdning
@ nøytral
  1. som hverken tar standpunkt den ene eller andre veien om noe
  2. som befinner seg mellom to ytterpunkt
@ nøytron : n.
  1. (fysikk) partikkel i atom, uten ladning
@ oase : m.
  1. Sted i ørkenen hvor det finnes vann, fruktbart område.
@ oberstløytnant : m.
  1. (militært) en militær grad i land- og luftstyrker; i rang under oberst og over major.
@ objekt : n.
  1. (dagligdags) ting, gjenstand; et fysisk legeme
  2. (grammatikk) Setningselement; noe eller noen som er involvert i subjektets utførelse av verbet.
  3. Innen programmering, en instans av en klasse eller en struktur.
@ objektiv : n.
  1. som er ubunde av subjektet, som kan forståast uavhengig av den einskilde
  2. ei almenngyldig oppfatning
  3. (om kameraer, fotografiapparater) linse
@ objektivitet : m.
  1. Det å være objektiv.
@ obo : m.
  1. (musikkinstrument) Treblåseinstrument som på grunn av fargen og størrelsen kan ligne på en klarinett
@ observere
  1. Legge merke til noe, se.
@ obstanasig
  1. oppsetsig
@ obsternasig
  1. oppsetsig, egensindig
@ odde : m.
  1. ytterste delen av en landtunge
  2. som skiller seg ut; spesiell, uvanlig
  3. om to ting; som ikke er like
  4. (matematikk) om heltall; som ikke er delelig på 2; tallene 1, 3, 5, 7,...
  5. (matematikk) om funksjoner; som har samme verdi, men motsatt fortegn, på hver side av origo
@ oddetal : n.
  1. (matematikk) Et heltall som ikke er delelig med to, f.eks. 1, 5 eller 11.
@ oddetall : n.
  1. (matematikk) Et heltall som ikke er delelig med to, f.eks. 1, 5 eller 11.
@ odelsgutt : m.
  1. gutt med odelsrett
@ odelsjente : f.
  1. jente med odelsrett
@ odelsrett : m.
  1. retten til å ta over eiendomsretten til en gård, gitt til nærmeste ættede person av nåværende eier under gitte villkår
@ odlingsjord : f.
  1. eiendommer som tilfredsstiller kravene til å ha odelsrett knyttet til seg; bl.a. gitt ut fra størrelse og gårdens økonomiske potensiale
@ odontologi : m.
  1. Læren om tenner.
@ odøling : m.
  1. (demonym) person fra Nord-Odal eller Sør-Odal i Hedmark
@ offentlig
  1. som alle har adgang til, eller som gjelder for alle
  2. som hører innunder, utgår fra eller ivaretas av statsmakten
@ offentliggjøre
  1. gjøre kjent eller tilgjengelig for offentligheten
@ offer : n. & ofre
  1. En som er utsatt for noe negativt (et ransoffer er utsatt for ran, et overgrepsoffer for overgrep)
  2. Noe man er nødt til å gi avkall på (krig krever store ofre av befolkningen)
  3. Gave til én gud, eller til flere guder.
@ offisiøs
  1. halvoffisiell, indirekte meddelt eller foranstaltet av myndighetene, men uten at vedkommende hjemmelsmann eller myndighet vil stå fram som ansvarlig kilde.
  2. med påtrengende og påtatt preg av offentlighet, etterlikning av en myndighetsperson eller offentlig instans.
@ ofidiofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for slanger.
@ ofseleg
  1. overveldande; veldig
@ ofte
  1. med liten avstand i tid
  2. i mange tilfeller
@ og
  1. konjunksjon som binder sammen ord eller setninger
@ og så videre
  1. indikerer at en liste fortsetter med lignende innhold
@ også
  1. òg, au
@ ohm
  1. I SI-systemet er ohm den avledede enheten for elektrisk resistans; den elektriske resistansen i en innretning hvis spenningsforskjell på én volt tilsvarer en strøm på én ampere. Symbol: Ω.
@ ok : ake & ak & aker
  1. skli nedover en bakke, sklie, el., gjerne i sittende stilling
@ ok
  1. Svarord som bekrefter eller godkjenner.
@ okkons
  1. vår, som tilhører oss
@ okkupasjon : m.
  1. det å okkupere noe; det at en annen makt tar over land og styre i et annet land enn sitt eget
  2. det å okkupere noe; det å ulovlig ta over en bygning eller område
@ okle
  1. leddet og området mellom foten og leggen.
@ okse : m.
  1. hanndyr av storfe
  2. kjøtt hos tamfe (Bos taurus) som er eldre enn kalv
  3. hanndyr hos flere klovdyr, blant annet elg
@ oksidasjon : m.
  1. (kjemi) reaksjon hvor et stoff avgir elektroner; det å oksidere(s)
@ oksidere
  1. (kjemi) Det å gjøre slik at oksidasjontallet til et stoff øker, foreta en oksidasjon.
@ oksitansk
  1. et romansk språk som snakkes i Frankrike og Spania
@ oksydert
  1. Reaksjonen et stoff har med oksygen. Ikke-edle metaller som jern og bly oksiderer.
@ oksygen : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol O.
  2. (fysikk, kjemi) Molekylet O2; en gass ved romtemperatur.
@ oksygenet
  1. bestemt entall av oksygen
@ okt.
  1. Forkortelse for måneden oktober.
@ oktober : m.
  1. Tiende måned i året.
@ oktoberdag : m.
  1. dag i oktober
@ oktobermåned : m.
  1. måneden oktober
@ oktobervær : n.
  1. været i en oktobermåned
@ oldefar : m.
  1. faren til en besteforelder
@ oldemor : f.
  1. moren til en besteforelder
@ oldermann : m.
  1. valgt eller utpekt formann for et laug
@ olivenkrans : m.
  1. krans laget av kvister og blader fra oliventreet; ofte brukt som æresbevisning innen idrett
@ olivenolje : f.
  1. Olje laget av oliven, mye brukt som matolje.
@ olje : mf.
  1. tjuktflytande fettstoff med ulik kjemisk samansetning som ikkje kan løysast opp i vatn, bl.a. brukt til matlaging
  2. (utellelig) petroleumbasert væske brukt til brensel og lignende, f.eks. parafin
  3. (utellelig) oljefarge
  4. (utellelig) oljeverksemd.
@ oljefat : n.
  1. Sylindrisk beholder i stål for oppbevaring av olje eller olje-destillater som bensin eller diesel.
@ oljefond : n.
  1. statlig investeringsfond i enkelte land med høye oljeinntekter, mest brukt om Statens pensjonsfond
@ olle : f.
  1. Et oppkomme av vann.
@ om
  1. omkring
  2. via
  3. angående
  4. ad
  5. hvis
@ omanar : m.
  1. (demonym) person frå Oman
@ omaner : m.
  1. (demonym) Person fra Oman
@ omansk
  1. som har med Oman å gjøre
@ omatt
  1. igjen, på nytt
@ omattatt
  1. om igjen, enda en gang
@ ombord
  1. I et fartøy, vanligvis en båt eller et skip, men også et fly
@ ombudsmann : m.
  1. person med oppdrag å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter
@ omegn : n.
  1. område i nærheten av noe
  2. (matematikk) en gitt delmengde rundt et punkt; en delmengde av et metrisk eller topologisk rom som inneholder en åpen mengde som igjen inneholder det gitte punktet
@ omelett : m.
  1. (mat) Matrett bestående av stekt vispet egg
@ omeng
  1. Feilstaving av omegn.
@ omfangsrik
  1. som har stort omfang
  2. som omfatter mye; omfattende
@ omfatte
  1. ha med; innbefatte; inkludere
@ omfavne
  1. slå armene omkring en annen person som tegn på kjærlighet eller vennskap
@ omforent
  1. som de berørte parter kan støtte
@ omgangskrets : m.
  1. de menneskene man kjenner og omgås jevnlig med
@ omgjengelig
  1. Som lett kan omgås andre mennesker; liketil.
@ omgrep & omgrepene
  1. Ei eining ein kan tenke noko om. Noko som lar seg navngje. Ei klart definert førestelling.
@ omgrepa
  1. bestemt flertall av omgrep
@ omgrepet
  1. bestemt entall av omgrep
@ omgrepi
  1. bestemt flertall av omgrep
@ omgåande
  1. med ein gong
@ omgående
  1. med en gang
@ omhyggelighet : m.
  1. det å være omhyggelig
@ omkalfatre
  1. foreta en gjennomgripende endring på noe; snu opp ned på noe
@ omkomme
  1. å miste livet p.g.a. en ytre hendelse, f.eks. en ulykke
@ omkommen
  1. om en person som har mistet livet i en ulykke e.l.
@ omkostning : f.
  1. utgift utover selve prisen på noe
@ omkrets : m.
  1. (geometri) en lukket linje som angir innsiden/utsiden av en figur i et todimensjonalt koordinatsystem
  2. område
@ omkring : [åmkri´ŋ:]
  1. rundt, som omhandler
  2. circa, omtrent
  3. rundt i et område, uten et bestemt, klart mål
@ omm
  1. (matematisk logikk) forkortelse for om og bare om.
@ omnskrå : f.
  1. det hjørnet i huset, hvor ovnen eller ildstedet står
@ område : n. & områda & områder & området & områdene
  1. (avgrenset) del av land el. hav, distrikt
  2. fag, bransje, gren
@ omsetje
  1. å tolke eller gjengi meningen i en tekst på et annet språk, som regel skriftlig
  2. Bytte inn varer eller tjenester i andre verdier, gjerne penger.
@ omsetjing : f.
  1. Det å omsetje noko.
  2. Tekst som har blitt skapa ved at ein annen tekst har blitt omsette; tekst på eit anna språk enn den opphavlige utgåva, men med same innhold.
@ omsetning : f.
  1. kjøp og salg
  2. Foretaks samlede salgssum innen et visst tidsrom.
  3. Samlede mengde stoff som passerer en kjemisk eller metallurgisk prosess innenfor et visst tidsrom.
@ omsette
  1. Bytte inn varer eller tjenester i andre verdier, gjerne penger.
  2. å tolke eller gjengi meningen i en tekst på et annet språk, som regel skriftlig
@ omsonst
  1. (alderdommelig) nytteløst, forgjeves
@ omsorgsfull
  1. som gir omsorg, som bryr seg, kjærlig
@ omsorgsrett : m. & omsorgsretten
  1. (jus, utellelig) Rettighen til én eller begge foreldrene til å ha omsorg for felles barn etter en skilsmisse eller samlivsbrudd.
@ omsorgssvikt
  1. (psykologi, jus, utellelig) at en omsorgsperson for en person mishandler eller forsømmer personen så alvorlig at personens fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare; spesielt brukes dette ofte om foreldre / barn
@ omsorgstretthet : f.
  1. tilstand hos en pårørende der man blir utmattet av det å stå i en vanskelig situasjon over tid
@ omstendelig
  1. komplisert, mer omfattende enn nødvendig
@ omstilling : f.
  1. det å innrette seg etter endrede forhold eller krav
@ omstreifer : m.
  1. Person som vandrer over større avstander, gjerne en som selv ikke har fast bopel.
  2. (foreldet) Betegnelse på person av tater- eller sigøynerslekt.
@ omsvøp : n.
  1. (overf.) det å innhylle et begrep i talemåter for å unngå å omtale noe smertelig ell. ubehagelig
@ omtale : m.
  1. det at noe skrives eller snakkes om
  2. den daglige betegnelsen for noe, noen eller et begrep, med et bestemt navn
  3. å snakke om noe, beskrive noe, enten det gjelder en spesifikk hendelse eller en ting
@ omtenksom
  1. som viser omtanke
@ omtrent
  1. nesten det samme som, tilnærmet
@ ond
  1. Med vond hensikt, man mener det vondt
@ onde tunger
  1. (overf.) mennesker som taler ondt eller nedsettende
@ ondskap : m.
  1. det å ønske eller bevisst påføre andre motgang eller smerte
@ ondskapsfull
  1. Fullt av ondskap
@ onkel : m.
  1. (familie) broren eller svigerbroren til en av noens foreldre.
  2. (spøkef.) politimann; «onkel» Politi
  3. (spøkef.) pantelåner
  4. (dagligtale, lett foreldet) mannlig ansatt i barnehage, barnepark eller lignende
@ onkel blå
  1. humoristisk kallenavn på politiet
@ onnor
  1. hokjønsbøying av annan
@ onomastikk : m.
  1. (lingvistikk) navnegranskning, navneforskning; læren om navn, deres opphav og deres betydning
@ onomatopoetikon : n.
  1. ord som er danna ved å herme ein lyd.
@ ons
  1. Forkortelse for onsdag
@ onsdag : m.
  1. tredje dag i uken, dagen etter tirsdag, før torsdag
@ onsdagen
  1. bøyningsform av onsdag
@ onsdagskveld : m.
  1. kveld på en onsdag
@ operator : m.
  1. (matematikk) kortform for å beskrive matematiske operasjoner som skal utføres på matematisk uttrykk
@ opium
  1. (vanligvis utellelig) Narkotisk rusmiddel utvunnet fra opiumsvalmuen
  2. Alt som lammer.
@ opiumsvalmue : m.
  1. ei plante i valmuefamilien (vit. Papaver somniferum)
@ opp
  1. fra lavere til høyere
  2. fram
  3. åpenbart, frem i lyset
  4. med åpning eller løsning som resultat
  5. sammen til en hop
  6. fullt ut eller fullstendig
@ opp og ned
  1. oppover og så nedover, eller fremover og bakover, i et alternerende og repeterende mønster
  2. mange ganger, gjentatt og i stor tro på noe
@ opp som en løve og ned som en skinnfell
  1. gå hardt til verks men avslutte ynkverdig
@ oppblomstring : f.
  1. det at noe blomstrer opp, går fra begrenset tilstand til en med mer liv og aktivitet
@ oppblåsbar
  1. som kan blåses ell. pumpes opp
@ oppdaga
  1. -a infinitiv av oppdage
  2. Preteritum av oppdage
  3. Perfektum partisipp av oppdage
@ oppdager
  1. Presens av oppdage
@ oppdaling : m.
  1. (demonym) person fra Oppdal i Sør-Trøndelag
@ oppdatere
  1. fornye noe;gjøre noe aktuelt, ajourføre
  2. (refleksivt) skaffe seg nyere kunnskap om noe man kan mye om fra før; følge med
@ oppdatering : f.
  1. (utellelig) det å oppdatere noe
  2. (tellelig) versjon av noe, en mer oppdatert utgave; resultat av en oppdatering (1)
@ oppe
  1. Som befinner seg i en posisjon over eller ovenfor noe, har kommet opp eller på i forhold til noe.
  2. (i huset) Som befinner seg i etasjen(e) ovenfor.
  3. Som har stått opp.
  4. Som befinner seg i åpen stilling.
@ oppegående
  1. (om pasienter) som klarer seg fint til tross for sykdom, ikke er særlig avhengig av andre; ikke sengeliggende
  2. (om personer) som er ressurssterk og velfungerende i samfunnet, klarer seg selv fint og/eller er særdeles flinke til å se andres behov og hjelpe disse
  3. fornuftig, samfunnsnyttig, som gir noe godt og konstruktivt
@ oppegårding : m.
  1. (demonym) person fra Oppegård i Akershus
@ oppfatning : f.
  1. fortolkning, mening
  2. (utellelig) det å oppfatte noe med sansene eller intellektet
@ oppfatte
  1. forstå eller vurdere på en bestemt måte
  2. høre
@ oppfinnsomhet : f. & oppfinnsomheta & oppfinnsomheten
  1. Egenskapen å være oppfinnsom.
  2. Frekke påfunn
@ oppfylle
  1. gjennomføre noe som er påkrevd eller ønsket
  2. komme opp på et visst nivå, tilfredsstille gitte kriterier
@ oppfylling : f.
  1. det å oppfylle noe eller at noe blir oppfylt; at noe som er ønsket eller påkrevd blir gjennomført
  2. det å fylle opp noe, spesielt en fordypning eller et hull; gjøre så noe får innhold
@ oppfølgingsspørsmål : n.
  1. spørsmål som følger opp en tråd, som kommer innen samme tema og etterlyser andre aspekter
@ oppføre
  1. fremføre et musikkstykke, en teateroppsetning ell. lignende
  2. sette opp et bygg; bygge
  3. handle eller forholde seg på en bestemt måte i samvær med andre mennesker
  4. fungere
@ oppføring : f.
  1. Det å oppføre noe.
  2. Noe som er oppført, tilfelle av dette.
@ oppgang : m.
  1. en økning i noe, særlig i økonomiske størrelser som priser
  2. kort for trappeoppgang
  3. at sola eller andre himmellegemer stiger opp over horisonten
@ oppgave : f. & oppgava & oppgaven & oppgaver & oppgavene
  1. Arbeid man skal gjøre, gjennomføre.
  2. Spørsmål eller problemer man skal besvare, ofte læringsrettet.
  3. I skolesammenheng, særlig i høyere utdanning: Skriftlig tekst om noe, leveres gjerne inn.
@ oppgåve : f.
  1. Arbeid man skal gjøre, gjennomføre.
  2. Spørsmål eller problemer man skal besvare, ofte læringsrettet.
  3. I skolesammenheng, særlig i høyere utdanning: Skriftlig tekst om noe, leveres gjerne inn.
@ opphav : n.
  1. utgangspunkt, opprinnelse, hvor noe starter
  2. (spøkef.) mor eller far
@ oppholde
  1. (transitivt) forhindre noen i å fortsette med det de holdt på med
  2. være på et sted (gjerne over litt tid)
@ opphoping : f.
  1. at noko samlar seg eller vert samla på ein plass og aukar i mengde
  2. ein voksande hop av ting
@ opphøye
  1. (matematikk) potensere
  2. gjøre bedre enn seg selv
@ oppidum
  1. (historisk) bosetning i et romersk administrasjonssentrum
@ oppkalle
  1. gi navn (etter)
@ oppkalt
  1. kalt opp, navngitt
  2. bøyningsform av oppkalle
@ oppkast : n.
  1. (utellelig) mageinnhold som er blitt kastet opp
@ opplag : n.
  1. antallet samtidig trykte eksemplarer av en bok - eller annen trykksak
  2. helheten av samtidig trykte eksemplarer under 1.
  3. det å parkere en båt eller annet fartøy på land over en lengre periode
  4. et forråd eller lager av varer, for eksempel av kull eller tømmer
@ opplending : m.
  1. (demonym) Person fra Oppland fylke i Norge.
@ opplevelse : m.
  1. Det å oppleve noe.
  2. Begivenhet eller hendelse av minneverdig karakter.
@ opplyse
  1. gi beskjed eller informasjon
@ opplysning
  1. informasjon
@ opplyst
  1. Skriv definisjonen her
@ opplæring : f.
  1. Kortere innføring i en arbeidsoppgave eller lignende.
@ oppløftende
  1. som fremkaller glede, inspirasjon eller optimisme
@ oppløpen
  1. (anatomi) Om en hengslete og lang person. Gjerne om ungdom som ikke er helt ferdig med puberteten.
@ oppmerksom
  1. oppvakt, påpasselig, som følger nøye med
  2. som oppvarter høflig; forekommende
@ oppmerksomhet : f. & oppmerksomheta & oppmerksomheten & oppmerksomheter & oppmerksomhetene
  1. (utellelig) det at man er oppmerksom (har mentalt fokus på noe/ er konsentrert om noe)
  2. (utellelig) det å vise at man er oppmerksom på noen (er høflig oppvartende/forekommende)
  3. (tellelig) Gave eller hilsning.
@ oppmuntre
  1. gi positive signaler eller beskjeder for å gi noen motivasjon til å gjennomføre noe
@ oppnå
  1. nå frem til, skaffe seg, oppfylle
@ oppofrelse : m.
  1. tilsidesettelse av egne behov for andres skyld eller til fordel for en bestemt sak
@ oppofrende
  1. som tilsidesetter seg selv for andres skyld eller til fordel for en bestemt sak
@ opportunist : m.
  1. Person som ved å gripe enhver mulighet til å oppnå vinning, setter formålstjenlighet foran prinsipper
@ opposisjon : [åposiʃo:´n] m.
  1. motsetning, motstand
  2. (politikk, utellelig) partiet eller partiene som ikke sitter ved makten, som er motstandere av den sittende regjeringen og dens politikk
@ opprett
  1. (tilnærmet) rett opp fra underlaget
@ opprette & opprett & oppretta & opprettar & oppretter & opprettet & opprettande & opprettende
  1. skape, lage noe nytt
  2. bøyningsform av opprett
@ oppriktighet : f.
  1. det å opptre og uttale seg i overensstemmelse med sine meninger og følelser
@ opprinnelig
  1. som var der først; opphavlig
  2. som ikke er forfalsket; ekte
@ oppsang : m.
  1. kort sang sunget av arbeidere i sving med noe tungt
@ oppsetning : f.
  1. fremføring av et teaterstykke eller en film
@ oppsig
  1. en positiv følelse eller hendelse.
@ oppskrift : m.
  1. beskrivelse av fremgangsmåten for å lage en matrett
@ oppslagsverk : n.
  1. et bokverk med alfabetisk eller systematisk ordnede artikler om ulike emner
@ oppslutning : f.
  1. (utellelig) støtte til fordel for en bestemt sak
@ oppspilthet : f. & oppspiltheta & oppspiltheten
  1. (utellelig) Egenskapen å være oppspilt.
@ oppsyn : n.
  1. ansiktsuttrykk, mine; gjerne om et karaktertrekk eller indre egenskaper hos en person
  2. organ som fører tilsyn med noe, eksempelvis Fiskerioppsynet
@ opptaksprøve : f.
  1. prøve ved opptak til kurs, studium, skole, utdannelse, orkester, osv.
@ opptakt : f.
  1. innledning til noe
  2. (musikk) ufullstendig del av en takt som innledning til en melodi
@ opptatthet : f. & opptattheta
  1. Egenskapen å være opptatt.
  2. Resultatet av å være opptatt.
@ oppvakt
  1. Som har lett for å oppfatte ting; som lett lærer eller får med seg situasjoner og sammenhenger.
@ oppvarte
  1. på oppmerksomt og høflig vis servere, betjene eller legge til rette for
@ oppvartning
  1. det å oppvarte
@ oppvaskmaskin
  1. (husgeråd) maskin som vasker kjøkkenting: tallerkener, bestikk, glass, ol.
@ oppvaskmøte : n.
  1. et møte mellom to eller flere for å skvære opp eller snakke ut om et problem eller uoverensstemmelse
@ oppvaskpulver : n.
  1. spesielt såpepulver bestemt for oppvaskmaskiner
@ oppvigleri : n.
  1. urostifting
  2. (jus) at en person prøver å oppmuntre andre til å utøve vold mot en overordnet person.
@ oppvisningskamp : m.
  1. (sport) Kamp som ikke inngår i en offisiell turnering; kamp som avholdes i underholdnings- eller promoteringssammenheng.
@ oppå
  1. oppe på (mest muntlig)
  2. på toppen av
@ opsjon : m.
  1. (økonomi) Finansielt produkt, kontrakt som gir rett til å kjøpe eller selge et objekt i fremtiden til en forhåndsavtalt pris.
@ optikk : m.
  1. læren om lyset
  2. læren om optiske instrument
  3. linsen(e) i et kamera, mikroskop kikkert eller lignende
@ optisk
  1. relatert til optikk; relatert til lys og lysets egenskaper
  2. relatert til synet, det man kan se
@ or : mf.
  1. Slekt av trær i bjørkefamilien, vitenskapelig navn Alnus, omfatter svartor og gråor; et tre av en art i denne slekten.
@ orange : [ora´ŋʃ], [ora´ŋʃə]
  1. (farge) Farge, blanding av rød og gul; med farge som appelsiner.
@ oransje
  1. (farge) Farge, blanding av rød og gul; med farge som appelsiner.
@ orbital : m.
  1. (kjemi, fysikk) Områder rundt et atom eller et molekyl hvor det er stor sannsynlighet for å finne et elektron; hvor det kan være inntil to elektroner pr. orbital, og hvor elektronenes posisjon bestemmes av ulike energinivåer.
@ ord : n. & orda & ordene
  1. en språklig enhet som oppfattes å ha en egenbetydning, og som i tale skilles fra omgivelsene ved at det har selvstendig trykk
@ ordbok : f. & ordboken
  1. En bok med en liste over ord hvor betydningen av hvert ord i listen er beskrevet. Ordene er arrangert alfabetisk, og er ført opp i visse former som kan variere fra språk til språk (f.eks. føres verb på mange språk opp i infinitiv mens de i andre føres i presens aktiv 1. person entall).
@ ordboka
  1. bestemt entall av ordbok
@ ordboki
  1. tidligere bøyningsform av ordbok
@ ordbøkene
  1. bestemt flertall av ordbok
@ ordbøker
  1. ubestemt flertall av ordbok
@ orden : m.
  1. noe der alt er på plass
  2. rekkefølge eller hierarki; struktur som som definerer systematikken for noe
  3. utmerkelse, medalje
  4. religiøst samfunn, der medlemmene lever etter et spesielt sett med regler i tråd med sin religiøse overbevisning, i en viss grad adskilt fra andre mennesker
  5. lukket samfunn, ofte hemmelig
@ ordenstal : n.
  1. alternativ skrivemåte av ordenstall
@ ordenstall : n.
  1. angir noe(n)s plass i en ordning, som f.eks. andre, femte og attende.
@ ordentlig
  1. som lever opp til noen krav eller forventninger; tilstrekkelig bra
  2. av et stort omfang; av en anseelig størrelse
  3. som vitner om eller har sans for orden og systematikk
  4. (gammeldags) ordinær
@ ordet
  1. bestemt entall av ord
@ ordforråd : n.
  1. De ord man behersker innen et språk, ord en kan bruke når en snakker/skriver.
@ ordi
  1. tidligere bøyningsform av ord
@ ordinær
  1. etter vanleg sed og orden
  2. noko som ikkje utmerkar seg, noko måteleg
@ ordklasse : mf.
  1. gruppe av ord med en ensartet bøyningsmåte, slik som substantiv eller verb
  2. gruppe av ord med samme funksjon
@ ordlyd : m.
  1. formulering, måte å uttrykke seg på, hvordan ordene er satt sammen
@ ordne
  1. bringe orden i
  2. sørge for
@ ordovicium : m.
  1. Periode i jordens oldtid; varte fra 488 millioner år siden til 444 millioner år siden.
@ ordre : m.
  1. befaling
  2. (økonomi) bestilling
@ ordrereserve : m.
  1. (handel) Innkommende bestillinger som ikke er effektuert.
@ ordskifte : n.
  1. kortere, gjerne kritisk, utveksling av replikker, meninger el.lign. som rommer en vesentlig omstendighet; diskusjon
@ ordspill
  1. Lek med ord, uttrykk der ordene lyder likt eller kan ha ulike betydninger.
@ ordspråk : n.
  1. fast, språklig vending som kort sammenfatter en erfaring eller leveregel, oftest metaforisk
@ ordtak : n.
  1. fast, språklig vending som kort sammenfatter en erfaring eller leveregel, oftest metaforisk
@ oreigne
  1. (jus) ekspropriere
@ organ : n.
  1. en kroppdel som har en spesiell funksjon
  2. publikasjon eller annet massemedium som presenterer et budskap i tråd med det eieren - ofte en organisasjon - støtter
@ organisere
  1. Få noe til å skje som krever planlegging og som flere må være med på.
@ organisme : m.
  1. (biologi) ethvert levende vesen, slik som dyr, planter, mikroorganismer, etc.
  2. enhver kompleks struktur med egenskaper som kan assosieres med levende ting
@ organoleptisk
  1. Den sansemessige oppfattelsen av fødevarer via syn, følelse, smak og lukt.
@ orgasme : m.
  1. høydepunktet av lystfølelse under seksuell aktivitet
@ orge
  1. skaffe noe til veie, gjerne ulovlig, som regel om en vare det er knapphet på
@ orgelbrus : n.
  1. (musikk) Bruselyden et orgel lager når det spilles.
@ oriental
  1. som kommer fra, har med øst å gjøre, østerlig
  2. asiatisk
@ orientering : f.
  1. Det å orientere seg; finne frem.
  2. (sport) Sport der man løper mellom ulike poster som man finner frem til ved hjelp av kart og kompass.
@ original : m.
  1. opprinnelig, ekte
  2. skiller seg ut, sær, annerledes.
  3. noe opprinnelig, ekte
  4. noe som skiller seg ut, er sært, annerledes.
@ originale
  1. bøyningsform av original
@ oriya : m.
  1. (språk) et indoarisk språk som snakkes i India; offisielt språk i delstaten Orissa
@ orka
  1. -a infinitiv av orke
  2. Preteritum av orke
  3. Perfektum partisipp av orke
@ orkdaling : m.
  1. (demonym) person fra Orkdal i Sør-Trøndelag
@ orke & orkar & orket
  1. klare, makte, ha krefter til å gjøre
@ orker
  1. Presens av orke
@ orknøying : m.
  1. (demonym) person fra Orknøyene, nordøst for Skottland
@ orknøysk
  1. som har med Orknøyene å gjøre
@ orm : m.
  1. (dyr) en fellesbetegnelse for avlange, krypende dyr
@ ornesing : m.
  1. (demonym) person fra Ornes i Luster kommune i Sogn og Fjordane
@ ornitofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for fugler.
@ ornitologi : m.
  1. Læren om fugler.
@ oromo : m.
  1. (språk) et kusjittisk språk som snakkes i Etiopia og Kenya
@ ortofoto
  1. georeferert fotografi tatt fra fly eller satellitt
@ ortografi : m.
  1. sammensetningen av de skriftspråklige normene som bestemmer hvordan et språk skrives; rettskriving
@ ortotropisk
  1. (fysikk) som har ulike mekaniske egenskaper i ulike retninger
@ orwellsk
  1. totalitær
  2. (overf., dagligt.) om språk som omskriver og utydeliggjør, gjerne for å tåkelegge (ubehagelige) sannheter og historiske fakta, slik som beskrevet i flere av den engelske forfatter George Orwells dystopiske romaner.
@ osb.
  1. og så bortetter
@ ose & ost
  1. stige damp
  2. lukte vondt
@ oseanisk
  1. som har med Oseania å gjøre
@ oseanografi : m.
  1. studiet av jordens hav og sjøer
@ osing : m.
  1. (demonym) person fra Osen i Sør-Trøndelag
@ oske : f.
  1. det som blir tilbake av brennbare materialer etter en fullstendig forbrenning
@ osloborger : m.
  1. (demonym) person fra Oslo by og fylke
@ osloenser : m.
  1. (demonym) person fra Oslo by og fylke
@ oslomål : n.
  1. dialekt som snakkes i Oslo-området, av folk som kommer fra Oslo
@ oss
  1. Meg og minst én person til; objektsform av vi/me.
@ ost : m. & oster & ostene
  1. (mat, utellelig) spiselig masse laget av melk, har fast form
  2. (mat, tellelig) enhver av ovenstående markedsført som en egen type ost
  3. (vulgært, slang) smegma
@ ostane
  1. bestemt flertall av ost
@ ostar
  1. ubestemt flertall av ost
@ ostehøvel : m.
  1. (kjøkkenredskap) Kjøkkenredskap man skjærer osteskiver med.
@ ostekake : m.
  1. Kakelignende pai som pleier å inneholde kesam eller en annen usaltet kremost, egg, melk og sukker.
@ osten
  1. bestemt entall av ost
@ osteoporose : m.
  1. (sykdom, utellelig) En sykdom som primært opptrer hos kvinner etter menopausen, der skjelettet blir porøst og lettere utsatt for bruddskader.
@ ostepølse : f.
  1. pølse med ostefyll.
@ osv.
  1. Forkortelse for og så videre / og så vidare.
@ oter : m.
  1. (dyr) pattedyr i mårfamilien. (lat. Lutra lutra)
  2. (fiskeredskap) trefjel med vinkelanordning som brukes til å føre ut en line med agn, sluk eller fluer som trekkes etter land eller fra båt
@ otte : f, m.
  1. Tidsrom veldig tidlig på morgenen, rett for soloppgang
  2. (utellelig) engelstelse, uro
@ otterøybygg : m.
  1. (demonym) person fra Otterøy i Fosnes og Namdalseid kommuner i Nord-Trøndelag
@ ottesang : m.
  1. gudstjeneste tidlig om morgenen, del av både katolsk og protestantisk liturgi
@ ovafor
  1. høgare opp, over
  2. tidlegare i teksten
@ oval : m.
  1. (dagligdags) som har form som en oval (substantiv); rund, men presset sammen til en avlang form
  2. som er strekt ut lenger enn vanlig, utvidet
  3. (dagligdags) figur som er rund, men ikke sirkulær; en sirkel som er presset sammen slik at den blir noe avlang i formen
@ ovanfor
  1. høgare opp, over
  2. tidlegare i teksten
@ ovenfor
  1. høgare oppe, over
  2. tidlegare i teksten
@ over
  1. lenger opp enn noe(n)
  2. via
  3. forbi, slutt
@ overbevise
  1. få noen til å skifte mening ved å komme med bevis
@ overbevisende
  1. Skriv definisjonen her
@ overbærenhet : f.
  1. (utellelig) Egenskapen å være overbærende.
  2. (tellelig) En overbærende kommentar ell. bemerkning.
@ overdose : m.
  1. En større dose av noe (vanligvis et legemiddel eller om narkotika) enn man skal ha/tåler; en farlig eller livsfarlig høy dose.
@ overdreven
  1. utført for grundig eller for ofte
@ overdrive
  1. Gjøre noe mer enn det bør gjøres, være for ivrig i noe.
  2. Fortelle eller fremstille noe i større grad enn det er.
@ overdådig
  1. sprudlende
  2. i overkant flott; flott utover det alminnelige
@ overdådighet : f.
  1. (utellelig) Egenskapen å være overdådig.
  2. (tellelig) Rikdom, gjerne i store mengder.
@ overdødelighet : f.
  1. Flere dødsfall enn statistikken for tidligere år
@ overeksponert
  1. (fotografi) at det er for mye lys til stede på bildet.
@ overfladisk
  1. som bare gjelder det ytre eller overflaten av noe, ikke dypt eller til det indre av noe
  2. som bare angår det viktigste, ikke går i dybden eller inn i detaljer
  3. som fokuserer på ting som ikke er viktige, særlig om detaljer eller utseende
@ overflate : f.
  1. en flate som går hele veien utenfor eller utenpå noe
  2. området nært eller selve avgrensningen mellom væske og luft, øverste sjikt av for eksempel havet
  3. (overført) enkelte deler av en langt mer komplisert sak
  4. (matematikk) et legeme som (ofte) omgir et tredimensjonalt legeme; et submanifold av et tredimensjonalt euklidsk rom
@ overflatelag : n.
  1. laget i vannet eller lufta som er mest påvirka av omgivelsene med hensyn til temperatur, fuktighet og kjemisk sammensetning
@ overflødig
  1. som det er rikelig av
  2. unødvendig
@ overflødighet : f.
  1. noe det ikke er bruk for
@ overfor
  1. rett framfor, i same høgd
  2. i overført tyding: noko du møter eller har foran deg
  3. i tilhøve til
@ overføre & overført
  1. føre fra ett sted til et annet; flytte
    1. flytte penger mellom konti
    2. overdra eiendomsrett
  2. sende direkte på TV
@ overgang : m.
  1. Det at noe går over fra å være én ting til noe annet, at noe forandres.
  2. Betegnelse for tiden som er mens dette foregår, om det tar litt tid, slik det er fra det begynner å forandres til det er ferdig forandret.
  3. Om veier og transportårer: Et sted hvor man kan krysse over noe, f.eks. en jernbaneovergang.
  4. Innen transport: Skifte mellom ulike transportmidler.
@ overgangsalder : m.
  1. alder der kvinner slutter å være fruktbare
  2. alder der barn blir voksne
@ overgrep : n.
  1. fysisk eller psykisk krenkelse av en svakere eller vergeløs part
@ overhode : n. & overhodet
  1. det mektigste mennesket i en organisasjon e.l.
  2. Feilstaving av overhodet.
@ overhodet
  1. i det hele tatt
@ overklasse : f.
  1. (sosiologi, utellelig) den øverste klassen i et klassedelt samfunn
    1. (ideologi, utellelig) den stand som i et gitt samfunn eier produksjonsmidlene
@ overlegen
  1. som utkonkurrerer alle andre alternativer, fremstår som en vinner med god margin
  2. som uberettiget regner seg selv for bedre eller mer verdt enn andre
  3. bøyningsform av overlege
@ overlegenhet : m. & overlegenheta & overlegenheten & overlegenheter & overlegenhetene
  1. det å være overlegen, suveren
  2. det å være overlegen, hoven
@ overleve
  1. slippe fra en opplevelse/hendelse i live
  2. leve lenger enn en annen person
@ overlydsfart : mf.
  1. (fysikk) supersonisk hastighet; hastighet over lydhastigheten
@ overnatte
  1. sove et sted, over natten
@ overnaturlig
  1. som ikke kan forklares ved vitenskap, tillegges krefter utover de man kan observere i naturen
@ overopphete
  1. å hete opp for mye.
@ overraska
  1. Vise tegn på overraskelse
@ overraske & overraska & overraskar
  1. gjøre overrasket; gjennomføre en overraskelse
@ overraskende
  1. som kommer som en overraskelse
@ overrasker
  1. Presens av overraske
@ overrasket
  1. vise tegn på overraskelse
  2. bøyningsform av overraske
@ overrumple
  1. overraske noen så vedkommende føler seg handlingslammet, forvirret, overveldet el.lign.
@ oversette
  1. å tolke eller gjengi meningen i en tekst på et annet språk, som regel skriftlig
@ oversettelse : m.
  1. Det å oversette.
  2. Tekst som har blitt skapt ved at en annen tekst har blitt oversatt; tekst på et annet språk enn den opprinnelige utgaven, men med samme innhold.
@ oversettelseslån : n.
  1. et lånord fra et annet språk som er mer eller mindre direkte oversatt
@ oversikt
  1. sammenfattet fremstilling
  2. utsikt, å kunne se over et område
@ oversiktlig
  1. lett å se helhet og hovedtrekk ved.
@ overskride
  1. (utdatert, alderdommelig, litterært) gå eller skride over
  2. (overf.) gå utover en aktuell grense eller område
    1. være mer enn
    2. handle ut over
@ overskrift : f.
  1. tittelen, det øverste som står på en side eller over et avsnitt
@ overskudd : n.
  1. en mengde av noe som er mer enn nok eller nødvendig
  2. (overf.) tiltakslyst, pågangsmot hos et menneske i en viss (og tilstkrekkelig) mengde
@ overskuddsinformasjon : m.
  1. opplysninger innhentet for et bestemt formål og som kommer til anvendelse for et annet
  2. (jus, utellelig) spesifikt: opplysninger innhentet (av politiet) via kommunikasjonskontroll uten relevans for det forhold som ga grunnlag for kontrollen
@ overskyet
  1. (meteorologi) slik at himmelen er dekket av skyer eller et skydekke, med lite eller helt uten regn
  2. (overført) i en tilstand preget av nedstemthet, melankoli eller depresjon
@ oversove
  1. våkne seinere enn forventet, uten at det går ut over noen planlagt aktivitet
@ overspenthet : f. & overspentheta & overspentheten
  1. (utellelig) Egenskapen å være overspent.
  2. (utellelig) Resultatet av å være overspent.
@ overstyre
  1. bestemme noe som kommer istedenfor tidligere bestemmelser, bryte med tidligere prinsipper for å gjennomføre noe annet
@ overstyring : f.
  1. (bil, utellelig) at et motorkjøretøy svinger mer enn rattutslaget skulle tilsi
@ overtale & overtal & overtala & overtalt & overtalar & overtaler & overtalte & overtalande & overtalende
  1. snakke noen til å skifte mening, overbevise
@ overveie
  1. tenke over noe eller tenke på å gjøre noe idet man vurderer hva som taler for og imot
@ overvekt : f.
  1. fedme; det å veie mer enn man burde relatert til alder, kjønn, høyde og andre faktorer
  2. det at flere er på den ene siden av en skillelinje enn den andre, eksempelvis i en meningsmåling om et tema
@ overvinne
  1. vinne i kamp
  2. undertrykke eller kontrollere en ubehagelig eller uønsket følelse
@ overvåke
  1. se på, holde øye med
@ overvåkning : f.
  1. kontinuerlig oppsyn av mennesker og deres handlinger; det å overvåke
@ ovn : m.
  1. Redskap til å varme opp objekter eller luft med.
@ ovnsrør : n.
  1. utførselsrør for røyk fra ovn til en skorstenspipe
@ p-pille : f.
  1. prevansjonsmiddel i form av hormonpåvirkende pille som inntas hver dag
@ p.t.
  1. forkortelse for «for tiden»
@ pH : m.
  1. Måleenhet for surhetsgrad i vannløsninger, definert ved den negative logaritmen av konsentrasjonen av H+ i løsningen.
@ pOH : m.
  1. Måleenhet for basegrad i vannløsninger, definert ved den negative logaritmen av konsentrasjonen av OH- i løsningen.
@ padde : f.
  1. (dyr) amfibium det bare finnes én art av i Norge. (lat. Bufo bufo)
  2. bilmodell fra Citroën som originalt ble produsert fra 1955 til 1975, offisielt kalt Citroën DS.
@ pailabb : m.
  1. (spøkef.) stor fot, gjerne klossete
@ pakistanar : m.
  1. person frå Pakistan
@ pakistaner : m.
  1. (demonym) Person fra Pakistan.
@ pakistanerbutikk : m.
  1. (handel) Butikk drevet av folk fra Pakistan. Gjerne en butikk i sentrum av en by med forholdsvis få ansatte.
@ pakistansk
  1. som har med Pakistan å gjøre
@ pakke : f.
  1. gjenstand innpakka i papir el. for å bli gitt bort, transportert eller oppbevart samlet
  2. samling av dokumenter, vedlegg, eller lignende
  3. samle gjenstander og omgi dem med papir, legge dem ned i en eske eller el.l.
    1. samle gjenstander til en presang, en gave, gjøre klar en slik pakke
    2. samle gjenstander i en boks for lagring eller transport
    3. samle gjenstander man skal ha med seg på en tur eller reise i en koffert, bag, ryggsekk el.l.
  4. (om masse, eksempelvis om sne) anbringe (tett) sammen; ansamle seg
@ pakkis : m. & pakkisene
  1. (utellelig) sammenpakket drivis
  2. (nedsettende, tellelig) person fra Pakistan
@ pakkissjappe : f.
  1. (nedsettende) butikk eller kiosk drevet av en fra Pakistan
@ pakt : m.
  1. avtale, løfte, enighet
@ palass : n.
  1. praktig og påkostet bygning; ofte utført for eller av adelige personer eller biskoper
@ palassrevolusjon : m.
  1. (politikk) revolusjon forårsaket av indre maktkamp blant en stats ledende krefter, i motsetning til en revolusjon forårsaket av folkelig opprør
@ palatalisering : f.
  1. (lingvistikk) modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen
@ palauar : m.
  1. (demonym) person frå Palau
@ palauer : m.
  1. (demonym) person fra Palau.
@ palauisk
  1. som har med Palau å gjøre
@ paleontologi : m.
  1. Læren om utdødde dyrearter.
@ pali : m.
  1. et indoarisk språk, betegnes ofte som buddhismens liturgiske språk
@ palimpsest : m.
  1. Pergament der gammel tekst eller bilde er skrapet vekk og erstattet med ny. Mange historiske tekster er blitt gjenoppdaget ved hjelp av ultrafiolett lys og andre teknikker slik at den slettede teksten kan leses.
@ palindrom : n.
  1. (lingvistikk) et ord, uttrykk eller tall som gir samme resultat enten det leses fra høyre eller venstre
@ palme : m.
  1. Tretype, vokser typisk i tropiske strøk, har tett krone og store blader; eksemplar i familien Arecaceae.
  2. (sjømannsspråk) hale inn tau vekselsvis med begge hendene
  3. slå til, med stor kraft
  4. kaste med kraft, uten å holde igjen
@ palmeolje : f.
  1. (mat, utellelig) matolje laget av pressede palmeblader
@ palmesøndag : m.
  1. Dagen som etter kristen tradisjon markerer feiringen av Jesu inntog i Jerusalem søndagen før korsfestelsen. Den feires siste søndag før påske.
@ pamp : m.
  1. Person med mye penger og stor innflytelse.
  2. Person med høyt verv i en organisasjon.
@ panaman : m. & panamanar
  1. (demonym) person fra Panama
@ panamanar : m.
  1. (demonym) person fra Panama
@ panamaner : m.
  1. (demonym) person fra Panama
@ panamansk
  1. som har med Panama å gjøre
@ panda : m.
  1. (dyr) sort og hvit bjørn med naturlig habitat i Kina. (lat. Ailuropoda melanoleuca)
@ panegyrisk
  1. overdrevent rosende
@ panere
  1. (matlaging) vende i egg og brødsmuler eller strøkavring (før steking)
@ panfobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for alt.
@ pang
  1. lyd som gjengir et skarpt smell, som fra et pistolskudd
@ pangolin : m.
  1. Et dyr med skjell som dekker nesten hele kroppen, kan minne om beltedyr. Finnes i Afrika og Asia
@ panikkangst : m.
  1. type angst som kommer helt plutselig og forsvinner etter en liten stund, og kommer tilbake igjen; sterk ubehagelig følelse som forsvinner etter et par sekunder
@ panjabi
  1. et indoarisk språk som snakkes i India og Pakistan; offisielt språk i delstaten Punjab i India
@ panne : f.
  1. (anatomi) øvre del av ansiktet, fra tinning til tinning
  2. Redskap til å lage mat på/i, f.eks. stekepanne.
@ pannekaka
  1. bestemt entall av pannekake
@ pannekake : f. & pannekaken
  1. (mat) Bakverk bestående av egg, sukker, hvetemel og smør, vanligvis stekt i stekepanne.
@ pannekakene
  1. bestemt flertall av pannekake
@ pannekaker
  1. ubestemt flertall av pannekake
@ pannekakone
  1. bestemt flertall av pannekake
@ pannekakor
  1. ubestemt flertall av pannekake
@ panorama : n.
  1. Bilde satt sammen av flere bilder, for å vise stort område.
  2. Utsikt over stort område, panoramautsikt.
@ panser : n.
  1. Tykt, beskyttende lag av metall eller annet hardt materiale.
  2. Det beskyttende lokket som dekker motoren på en bil.
@ pant : m.
  1. sikring for at man leverer tilbake noe man har lånt, som en tikroning i handlevogna
  2. belønning for å levere tilbake flasker og bokser
@ pante
  1. utlevere noe som man får tilbake når noe er gjort eller gitt; sette i pant
  2. foreta et panteutlegg; kreve inndragning av en skyldners eiendom ell. løsøre for å få et tilgodehavende
@ panter : m.
  1. fellesbetegnelse for flere store, sorte kattedyr, først og fremst om den sorte leoparden fra India
@ papa
  1. (eldre staving av pappa) far
@ papegøye : m.
  1. (fugl) gruppe fugler med mange arter. (lat. Psittacidae)
@ papir : n.
  1. (utellelig) Et materiale laget av malt trefiber; presses sammen til tynne lag.
  2. (tellelig og utellelig) Enheter av (1), blad, ark; brukes til bl.a. boktrykking, skriving og maling
  3. (tellelig) formelle dokumenter
  4. (utellelig) tynne, lett oppløselige enheter av (1); brukes for å samle sammen fukt o.l.
  5. (om en person, lett foreldet, mest brukt i negativ omtale) grunnleggende karaktertrekk
@ papirfly : n.
  1. et lekefly laget av et ark som brettes
@ papirtiger : m.
  1. noe eller noen som hevder å være eller fremstår som mektig eller truende men som i virkeligheten er svak og ikke så farlig
@ papp : m.
  1. et tykt, stivt papirmateriale som er grovere enn vanlig papir
  2. hode, mest i uttrykk som å være tett i pappen
@ pappa : m.
  1. far
@ pappagutt : m.
  1. (spøkef., neds.) ung gutt, som oppfattes som en som har fått alt han eier påspandert av sine foreldre
  2. liten gutt som ser ut til å foretrekke sin far fremfor sin mor.
@ pappakropp : m.
  1. (spøkef.) den karakteristiske, lett overvektige kroppsformen hos en pappa; en mann som har en slik kropp
@ pappvin : m.
  1. Vin som distribueres på kartong, i motsetning til på flaske
@ papuan : m.
  1. (demonym) person frå Papua Ny-Guinea
@ papuanar : m.
  1. (demonym) person fra Papua Ny-Guinea
  2. ubestemt flertall av papuan
@ papuaner : m.
  1. (demonym) Person fra Papua Ny-Guinea.
@ papuansk
  1. som har med Papua Ny-Guinea
@ par : n. & parene
  1. to like av en sort
  2. (kortspill) to kort med samme verdi
  3. to som har et forhold
  4. noen få, ikke mange, mengden er ikke vesentlig, men heller en beskrivelese på at det ikke er lenge igjen eller at man ikke skal ha så mye
  5. (golf) (utellelig) en golfbanes lengdeverdi; golfresultat identisk med et forutbestemt antall slag på et gitt hull eller hele golfbanen
@ para
  1. bestemt flertall av par
@ paradegren : f.
  1. (sport) en idrettsgren der et land ell. en utøver er så suveren at det forventes seier hver gang
@ paradigme : n.
  1. vitenskapelig tankesett: forskningsmetoder, resultater og emner som danner et mønster for annet vitenskapelig arbeid
  2. (språkvitenskap) bøyningsmønster
  3. (språkvitenskap) en mengde ord med et felles ledd
@ paradoks : n.
  1. ei utsegn som motseier seg sjølv, noko som tilsynelatande ikkje er mogleg eller som strir mot sunn fornuft
@ parafere
  1. undertegne en skrivelse sammen med en annen (hovedundertegneren), dvs. bekrefte
@ parafin : m.
  1. (utellelig) Destillat utvunnet av olje i et raffineri. Brukes til oppvarming, som løsemiddel og tilsetning til drivstoff.
@ parafrase : m.
  1. (i skrift) omformulering av en original tekst, indirekte sitat, brukes ofte for at ordlyden skal passe bedre
@ paraguayan : m.
  1. (demonym) person fra Paraguay
@ paraguayanar : m.
  1. (demonym) person fra Paraguay
  2. ubestemt flertall av paraguayan
@ paraguayaner : m.
  1. (demonym) person fra Paraguay i Sør-Amerika
@ paraguayansk
  1. som har med Paraguay å gjøre
@ parallell : m.
  1. (geometri) Om to eller flere linjer, overflater eller lignende: At avstanden mellom dem er lik ved alle punkter.
  2. Som foregår på samme tid.
  3. Parallelt med noe, i forhold til noe.
  4. (geometri) Rett linje eller plan som går parallelt med en annen linje eller et annet plan.
@ parallellogram : n.
  1. (geometri) Spesiell type firkant der motstående sider er like lange og parallelle.
@ parameterfremstilling : m.
  1. (matematikk) Metode for å fremstille kurver og linjer innen matematikken.
@ paranormal
  1. som ikke kan forklares med vitenskapelige metoder
  2. overnaturlig
@ paraply : m.
  1. sammenleggbar skjerm til å skjerme seg mot regn.
@ paraplymerke : n.
  1. felles merke for flere produsenter i et geografisk område, f.eks. cognac, champagne
  2. felles merke for forskjellige typer produkter - ofte produsentnavn
  3. merket til en paraplyprodusent
@ parapsykologi : m.
  1. Læren om overnaturlige fenomener, slik som spøkelser, poltergeister og ESP.
@ parasittfobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for insekter.
@ paraskavedekatriafobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for fredag den 13..
@ parasoll : m.
  1. sammenleggbar skjerm til å skjerme seg mot sol
@ parat
  1. klar, beredt, for hånden
@ pare
  1. ordne to og to
  2. (oftest om dyr) kopulere, via naturlig biologiske prosesser å skape opphav til forutsetninger for et nytt individ; spesielt om dyr der en hann fører sin penis inn i en hunn i den hensikt å overføre spermier som befrukter en eggcelle
@ pareidoli : m.
  1. (psykologi) det at man opplever å se ansikter eller kjente formasjoner i ulike observerte objekter, som i skyer eller i trepaneler på en vegg; også om det å tolke skjulte beskjeder i musikk
@ paret
  1. bestemt entall av par
@ parfyme : m.
  1. En god duft
  2. Velduftende toalettartikkel, som regel flytende
@ pari : n.
  1. (sport, utellelig) I bowling; 800 poeng på 4 serier.
  2. tidligere bøyningsform av par
@ parisar : m.
  1. (demonym) person fra Paris
@ pariser : m.
  1. (demonym) person fra Paris
@ parisk
  1. som har med øyen Paros å gjøre
@ park : m.
  1. et grøntområde - vanligvis anlagt - i tettbebyggelse
  2. vernet område, særlig nasjonalpark
  3. kort for fornøyelsespark
  4. kort for barnepark
  5. kort for næringspark o.l, f.eks. Forskningsparken i Oslo
@ parkere
  1. å stoppe eller sette fra seg bil eller noe annet et sted
@ parkeringssensor : m.
  1. instrument som måler avstanden til objekter i nærheten av en bil og typisk varsler med mer intense lydsignaler jo nærmere disse man kommer
@ parkour : /pɑˑrkɔːr/ m.
  1. en bevegelsesstrategi der man ønsker å komme seg fra punkt A til B på en så effektiv måte som mulig; sammenlignbart - men ikke identisk - med hinderløping
@ parodi : m.
  1. Et verk eller etterlikning som latterliggjør et annet verk eller en annen fremføring ved imitering og ironi.
@ parodisk
  1. Som angår eller ligner en parodi.
@ part : m.
  1. en mindre enhet av en helhet
@ partal : n.
  1. (matematikk) Et heltall som er delelig med to, f.eks. 2, 6 eller 10.
@ partall : n.
  1. (matematikk) Et heltall som er delelig med to, f.eks. 2, 6 eller 10.
@ parti : [parti:´] n.
  1. (politikk) politisk organisasjon, som har en visjon om fremtiden, og søker å realisere denne visjonen ved å stille kandidater til demokratiske valg
  2. match, eller spilleomgang, i enkelte spill, som eksempelvis sjakk
  3. side i en argumentasjon, konflikt ell.l
  4. større mengde varer som leveres til butikk eller grossist
  5. (lett foreldet) potensiell ektefelle
@ partikkel : m.
  1. Små deler av et stoff; et lite objekt / en liten gjenstand
  2. (ordklasse) Ordklasse av ubøyelige småord, prefiks eller suffiks. Gram. (lat. ).
  3. (fysikk) Bestanddeler i et atom; en elementæpartikkel eller subatomisk partikkel.
@ partileiar : m.
  1. Den øvste representanten for eit politisk parti i parlamentariske system.
@ partisipp
  1. et ord som dannes av et verb men som bøyes og brukes som et adjektiv
@ partner : m.
  1. (familie) person en står i et langsiktig, romantisk forhold til; livsledsager
  2. (handel) medeier på noenlunde likefot i et selskap; kompanjong
@ partysvenske : m.
  1. (nedsettende, humoristisk) Ung, svensk gjestearbeider som er glad i festing
@ parykk : m.
  1. Løshår som kan settes på hodet som erstatning for eget hår.
@ pashto
  1. (språk) et iransk språk som snakkes i Afghanistan og Pakistan; offisielt språk i Afghanistan
@ pasient : m.
  1. en person som er i kontakt med helsevesenet for å få behandling for psykisk og/eller fysisk sykdom/lidelse eller skade - eller for å få en diagnose
@ pass : n. & passet
  1. (tellelig) Offisielt reisedokument og legitimasjonspapirer utstedt av en statsborgers hjemland, inneholder personopplysninger og eventuelt informasjon om hvilke land passet ikke er gyldig for innreise til; formet som liten bok, med plass til viseringer.
  2. (tellelig) Fjellovergang, laveste stedet i en åsside eller fjellkam og derfor ofte stedet man passerer fjell- eller åskjeden på.
  3. (kortspill) Det at man melder at man står over en omgang i kortspill; det å passe, si pass.
  4. (ved spørsmål) Det at man melder at man ikke vet svaret, f.eks. i forbindelse med quiz, forbundet med pass i kortspill.
  5. (tellelig) Gammel måleenhet, brukt i Romerriket under navnet passus, tilsvarer to steg eller 1,48 m.
  6. Det å passe noe(n), se etter, holde tilsyn med.
  7. (kortspill) Uttalelse som tilsier at man står over en runde eller omgang; det å passe.
@ passande
  1. Som passar eller sømer seg; sømeleg.
@ passar : m.
  1. alternativ skrivemåte av passer
  2. bøyningsform av passe
@ passe & pass & passet & passande & passende
  1. riktig; adekvat; formålstjenelig; egnet
  2. egne seg, f.eks. være akkurat stor nok.
  3. være riktig for noen; falle i smak hos noen
  4. ta vare på; holde øye med
  5. i kort- og terningspill: avstå fra å melde eller satse når det er ens tur
  6. (sport) gi ballen videre over lang avstand
@ passe sine egne saker
  1. ikke legge seg opp i saker en selv ikke har noe med
@ passende
  1. Som passer eller sømmer seg; sømmelig.
@ passepartout : m.
  1. Beskyttelsesramme i kartong til fotografi eller maleri.
  2. Generalnøkkel, en nøkkel som passer alle låser i et bestemt system, bygning etc.
@ passer : m. & passere
  1. et enkelt redskap som brukes for å tegne sirkler og sirkelbuer og for å måle og avsette avstander
  2. bøyningsform av passe
@ passere
  1. gå igjennom, forbi
@ passfrihet : f.
  1. det at man ikke trenger pass for å krysse en grense
@ passiar : m.
  1. (gammeldags, nå spøkef.) uforpliktende og vennskapelig samtale om dagligdagse emner
@ passiv
  1. som ikke foretar seg noe aktivt, er uvirksom, ikke handler, men likevel er tilstede
@ passord : n.
  1. (delvis foreledet) avtalt ord eller setning som skal oppgis hvis man skal passere en port, vaktpost ell.l.
  2. middel for å bestemme, avgrense tilgang til informasjon
@ pasta : m.
  1. (mat, utellelig) næringsmiddelprodukt, som vanligvis er lagd av en deig av durumhvete, vann og salt.
@ pastinakk : m.
  1. (grønnsak) Pastinaca sativa, en inntil 1,5m høy urt av skjermplantefamilien, hvis rot og blader er spiselige
@ patagoniar : m.
  1. (demonym) person frå Patagonia
@ patagonier : m.
  1. (demonym) person fra Patagonia
@ patagonisk
  1. som har med Patagonia å gjøre
@ patagonsk
  1. som har med Patagonia å gjøre
@ patent : n.
  1. en ordning som gir innehaveren enerett til å utnytte sin oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom, vanligvis 20 år
  2. til å stole på; glimrende
@ patetisk
  1. som er fylt med patos, gripande, kjenslelada
  2. stakkarsleg
@ patologi : m.
  1. Læren om sykdommer.
@ patologisk
  1. relatert til patologi, sykdomslære
  2. preget av en sykdom, fysisk eller mental
@ patt : m.
  1. (sjakk) en stilling i sjakk der den ene spilleren ikke kan flytte noen brikker, heller ikke kongen. Patt oppnås oftest i sluttspillet, men ikke nødvendigvis kun da. I patt-stillingen er partiet remis, det vil si uavgjort.
@ patte : f. & patter
  1. Suge, som når dyr suger melk fra sin mor.
  2. Røyke en sigar el.l. med sugende manerer.
  3. Brystvorte hos dyr, vanligvis unntatt hos mennesker.
  4. (humoristisk, vanligvis i flertall) En kvinnes bryster, spesielt om de er store.
@ pattedyr : n. & pattedyret
  1. Delgruppe av virveldyrene med mer enn 5000 arter, vitenskapelig navn Mammalia, kjennetegnet ved bl.a. en rekke felles egenskaper som at de er jevnvarme, har yngelpleie, mm.
@ pauli ord
  1. alvorsord, irettesettende ord
@ paulinsk
  1. Som viser til den bibelske apostelen Paulus eller hans brev.
@ pause : m.
  1. midlertidig stopp i en handling
@ pausefisk : m.
  1. akvariefisker flere TV-stasjoner pleide å sende et opptak av mellom programmer i tidligere tider
@ pave : m.
  1. øverste leder for den katolske kirke.
  2. magesekken hos krabbe og andre skalldyr
@ peanøttsmør : n.
  1. (mat) Pålegg laget av malte peanøtter.
@ pedagog : m.
  1. lærar, utdanna oppsedar
@ pedagogikk : m. & pedagogikker & pedagogikkene
  1. læren om oppdragelse og undervisning, oppsedingskunst
@ pedagogikkane
  1. bestemt flertall av pedagogikk
@ pedagogikkar
  1. ubestemt flertall av pedagogikk
@ pedagogikken
  1. bestemt entall av pedagogikk
@ pedant
  1. pirkete og nøyaktig person
@ pedell : m.
  1. (om tidligere forhold) vaktmester, særlig ved skoler, samfunnshus og lignende, som hadde leilighet i/ved bygget og som ikke sjelden hadde arbeidsplikt som en del av husleien.
@ peiling : f.
  1. det å peile
  2. kunnskap, anelse
@ peke & pek
  1. rette fingeren mot
  2. ha/angi retning
@ peke nese
  1. sette spissen av tommelfingeren på nesetippen og vinke med resten av hånden
  2. (overført) fremstille noen som dum
@ peloponnesar : m.
  1. (demonym) person fra Peloponnes
@ peloponneser : m.
  1. (demonym) person fra Peleponnes
@ peloponnesisk
  1. som har med Peloponnes å gjøre
@ pels : m.
  1. Stykke hud / skinn med mye hår på, vanlig for dyr.
  2. Klesplagg laget av dette, spesielt i sammensetninger.
@ pen & pent & penare
  1. noko som har ein tiltalande utsjånad.
  2. (om person, lett gammeldags) veloppdragen, med gode manerer
@ pendel : m.
  1. (fysikk) en mekanisk anordning som beveger seg periodisk
@ pendlerparkering
  1. parkering reservert for pendlere
@ pengar
  1. verdimål og betalingsmiddel for handelsvarer og kommersielle tjenester
@ penge : m. & pengar & penger
  1. betalingsmiddel. Brukes vanligvis i flertall, men også om mynt - særlig av barn
@ pengebruk : mn.
  1. bruk av penger, det å anvende økonomiske midler løpende
@ pengelens
  1. som mangle penger
@ penger : m.
  1. verdimål og betalingsmiddel for handelsvarer og kommersielle tjenester
@ pengesluk : n.
  1. noe som tar alle pengene man har, som økonomisk tapper en for midler
@ penis : m.
  1. (anatomi) det mannlige kjønnslem for formering og urinering
@ penn : m. & pennen
  1. instrument til å skrive med som inneholder blekk
  2. minnebrikke med USB-kobling, minnepenn, brukes til å overføre informasjon mellom datamaskiner med
@ pennal : n.
  1. beholder til skrivesaker.
@ pennsylvaniar : m.
  1. (demonym) person fra Pennsylvania
@ pennsylvaniatysk : m.
  1. av, fra eller som hentyder til områdene i Pennsylvania, Ohio, Indiana i USA, og i Ontario i Canada der man snakker - eller tidligere snakket - et tysk språk med klare likheter med elsassisk, eller som hentyder til språket pennsylvaniatysk
  2. (språk, utellelig) Et germansk språk som snakkes - eller har blitt snakket - i nekelte områder i Pennsylvania, Ohio, Indiana i USA, og i Ontario i Canada.
@ pennsylvanier : m.
  1. (demonym) person fra Pennsylvania
@ pennsylvansk
  1. som har med Pennsylvania å gjøre
@ pensel : m.
  1. en liten kost eller børste formet som en hårbunt eller -bust festet ytterst på et skaft
@ penselkrabbe : m.
  1. en art i dyrergruppen krabber som har sitt opphav i Japan og Korea. (lat. Hemigrapsus takanoi)
@ pensjonist : m.
  1. person som har forlatt arbeidsmarkedet på grunn av alder, sykdom el.lign
@ pensum : n.
  1. Tilmålte stykker lærestoff som skal leses eller gjennomgås i en gitt periode eller før en test.
@ pent
  1. På en pen måte.
@ pentagon : m.
  1. (geometri) figur med fem kanter
@ pentagram : n.
  1. en femtakket stjerne tegnet i én, sammenhengende strek
@ pentan : n.
  1. (organisk kjemi) Hydrokarbon, alkan med kjemisk formel C5H12.
@ pepper & pepperen
  1. (botanikk, tellelig) m betegnelse på en rekke fullstendig forskjellige planter som blir benyttet som krydder i mat og gir en sterk smaksopplevelse på grunn av den reaksjon deres kjemiske sammensetning utløser på tungen.
  2. (botanikk, matlaging, utellelig) m Krydder fra forskjellige planter av pepperfamilien (Piperaceae), særlig slekten Piper som omfatter den svarte pepperen (Piper nigrum).
  3. (utellelig) n En kvern eller annen type mindre beholder med ovennevnte krydder til å ha på bordet under et måltid.
@ peppermø : f.
  1. tradisjonell betegnelse for ugift kvinne, over 30 år gammel
@ per
  1. (bokføring, alderdommelig) markerer tilhørighetsforhold på en kontos kreditside, anføres foran navnet på debitor
@ perfeksjon : m.
  1. Det å gjøre noe perfekt, utføre en ting uten feil.
@ perfeksjonist : m.
  1. Person som ikke aksepterer feil og ønsker at alt er og utføres perfekt.
@ perfekt
  1. uten feil; fullkommen
  2. som er helt i henhold til sin definisjon
@ perfid
  1. med vilje forvrengt
  2. falsk
@ pergament : n.
  1. tynt skinn, behandlet for å brukes som skrivemateriale eller bokbind
@ periapsis : m.
  1. (astronomi) punktet i en bane hvor man er nærmest objektet banen går rundt
@ periferivinkel : m.
  1. (geometri) Vinkel med toppunkt i en sirkels periferi.
@ perifrase : m.
  1. i retorikken betegnelsen på en trope der en benytter seg av omskrivning når en av en eller annen grunn ikke vil nevne tingen ved dens egentlige navn
  2. (lingvistikk) tilfelle der en grammatisk betydning uttrykkes ved mer enn ett ord, istedenfor ved bøyning eller avledning
@ perifrastisk
  1. (lingvistikk) som bøyes ved hjelp av en perifrase; term der en grad eller bøyningsform angis ved mer enn ett ord
@ perikard : n.
  1. (fysiologi) et ytre lag av bindevev som omgir myokardet (muskelvevet) i hjertet
@ perimysium : n.
  1. (fysiologi) lag av bindevev som omgir muskelbunter og samler det til muskelvev; midterste segment av den ekstracellulære matriksen
@ periode : m. & periodar & perioden & perioder & periodane & periodene
  1. tidsrom, fra flere dager til flere år
  2. (geologi) tidsspenn på mellom 20 og 200 millioner år; hver periode er del av en æra og perioder deles selv igjen inn i epoker
@ peritoneum : m.
  1. (anatomi) bukhinnen hos pattedyr
@ perle : f.
  1. Hard klump med perlemor som blir til i muslinger (verdifullt, brukes som smykkesten), eller etterligninger av denne.
  2. (overført) Noe eller noen som utmerker seg positivt i forhold til sammenliknbare objekter.
  3. (brukes særlig av barn) leke med perler, enten ved å lage perlekjeder eller ved å sette perler på et brett for å lage bilder.
@ perlehøne : f.
  1. fuglefamilie i den biologiske ordenen Galliformes, vitenskapelig navn Numididae; fugl av en hvilken som helst art i denne familien
@ perlemor : n.
  1. skimrende belegg på innsiden av de fleste skjell, består for det meste av kalsium. Perlemor er det samme materialet som perler er lagd av.
@ perm : m.
  1. Ringperm, brevordner; omslag med feste til ark, til å anordne dokumenter etc. i.
  2. Omslaget på en bok.
  3. Fri fra militæret; kortform for permisjon. Også ofte brukt om permisjon fra fengsel. I eldre tekster også om skole, jobb, etc.
@ permanent : m.
  1. Som vedvarer, ikke tar slutt.
  2. Hårbehandling som gir krøller over en viss tid.
@ persepsjon : m.
  1. Sansing, iaktagelse, oppfatning. Eks. hvordan er person oppfatter sine omgivelser, basert på tradisjon, kultur, oppvekstvilkår o.l.
@ perser : m.
  1. (demonym) person fra Persia
  2. (zoologi) katterase
@ persille : mf.
  1. en toårig, grønn krydderurt
@ persisk
  1. (språk) et indoeuropeisk språk som blir snakket i Iran, Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i flere andre land. Det er del av den iranske grenen av indoiranske språk.
@ person : m. & personar & personen & personer & personane & personene
  1. Et menneske slik det opptrer i en sosial sammenheng
  2. En enhet som juridisk sett svarer til et menneske, juridisk person.
  3. (grammatikk) grammatisk kategori for pronomen.
  4. En litterær skikkelse.
@ personal
  1. (i sammensetninger) som angår en person; personlig
@ personell : n.
  1. mannskap eller personale, spesielt om militære forhold og visse etater; som suffiks også om en rekke yrker, jfr. jernbanepersonell, kabinpersonell. Duplikat av personale
@ personlig
  1. som gjelder, tilhører, utgår fra eller er rettet mod en (bestemt) person
@ personlighet : f.
  1. (utellelig) en persons individuelle, psykologiske særpreg og karakteristiske åndelige og moralske egenskaper
  2. (tellelig) en person med særlig framstående individualitet
  3. (tellelig) noen som er spesielt framstående eller betydningsfull i en eller annen sammenheng
@ peruan : m.
  1. (demonym) person frå Peru
@ peruanar : m.
  1. (demonym) person frå Peru
  2. ubestemt fleirtal av peruan
@ peruaner : m.
  1. (demonym) person fra Peru
@ peruansk
  1. som har med Peru å gjøre
@ perä
  1. baksiden av noe
  2. (sjøfart) akterende
@ pes
  1. (utellelig) bråk; kritikk
@ pesto : m.
  1. saus hovedsakelig bestående av knuste krydderurter, ofte basert på basilikum, pinnekjerner og parmasan, ofte brukt som tilbehør eller til pasta
@ pga.
  1. forkortelse for på grunn av
@ phronemofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for å tenke.
@ pianist : m.
  1. en som spiller piano, event. andre tangeninstrumenter
@ piano : n.
  1. (musikkinstrument) Musikkinstrument med klavier, der lyden produseres av strenger strukket i et stivt rammeverk, som vibrerer når tangentene i klaviaturet blir spilt på.
@ pianofingre : pl.
  1. (spøkef.) tynne fingre; fingre egnet for pianospilling
@ pianokrakk : m.
  1. (møbel) benk eller krakk til å sitte på mens man spiller piano
@ pico-
  1. (måleenhet) SI-prefiks som representerer 10-12, symbol p.
@ pigge
  1. bøyningsform av pigg
  2. (Om måleinstrument) plutselig få en høy verdi
@ piggrokke : m.
  1. (fisk) en orden rokker som kjennetegnes av en eller flere pigger på halen som de bruker til å forsvare seg med
@ piggsopp : m.
  1. spiselig sopp. (lat. Hydnum repandum)
@ piggsvin : n.
  1. (dyr) lite dyr med pigger over det meste av kroppen
@ pike : f.
  1. jente
  2. (foreldet) En kvinnelig hushjelp
@ pikekyss
  1. søt kake laget av margengs, formet til små topper
@ pikk : [pik:] m, n.
  1. (vulgært) mannlig kjønnsorgan; penis.
  2. (vulgært) skjellsord: (mannlig) drittsekk.
  3. (i faste uttrykk) småting man eier selv.
  4. kort lyd som om en fugl kakket på en rute.
@ pikke : f. & pikk
  1. liten hakke
@ piktogram
  1. et forenklet bilde som skal symbolisere et ord, en gjenstand eller et begrep
@ pil : f.
  1. Et spisst prosjektil som vanligvis skytes med bue eller armbrøst.
  2. Figur eller gjenstand som ligner denne, brukes til å peke ut en retning.
  3. Tre eller busk av pilefamilien eller vierfamilien, Salicaceae.
@ pile & pil
  1. forflytte seg raskt, skynde seg
@ pille : f.
  1. Liten gjenstand med medisin eller andre stoffer, laget for å suge på eller svelge hel slik at man får i seg stoffene den inneholder.
  2. pirke, røre på noe
@ pine : f.
  1. (transitivt) gjøre vondt; plage
@ pinedød
  1. mildt banneord
@ pingle : mf.
  1. En feig, svak eller ynkelig person.
@ pinlig
  1. som setter noen i forlegenhet eller i en vanskelig situasjon
  2. (vanlig som adverb) som sannsynliggjør (for) stor omtanke eller samvittighetsfullhet; som det ikke er noe å utsette på
@ pinne : m.
  1. lang, smal, rett gjenstand av tre eller annet materiale
  2. drink
  3. røkbar rus; ofte av dårlig kvalitet
@ pinnestol : m. & pinnestolen
  1. (møbel) stol med ryggstø og ben av dreiede trepinner
@ pinnsvin : n.
  1. (pattedyr) lite dyr med pigger over det meste av kroppen
@ pinse : mf.
  1. Kristen høytid som feires 49 dager etter Påskemorgen (Jesu oppstandelsesdag), altså 50. påskedag, feiret til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene.
@ pinsett : m.
  1. lite griperedskap som består av to flate stenger - som regel av metall - og brukes til å håndtere små gjenstander, eller til napping av f.eks. hår
@ pioner : m.
  1. nybygger
  2. ingeniørsoldat
  3. foregangsmann
  4. medlem av av partiets barneorganisasjon i landene i den tidligere østblokken
@ pipe : f.
  1. konstruksjon laget for å røyke tobakk med; tobakkspipe, vasspipe
  2. rør laget for å føre røyk ut av større konstruksjoner som bruker brensel; fabrikkpipe, skorstein, skorsteinspipe
  3. gammel målenhet
  4. fløyte, instrument der luft blåses gjennom et rør og - for de mest avanserte - ulike toner skapes ved å åpne og luke ulike ventiler langs pipens rør
  5. del av musikkinstrument der denne delen fungerer etter samme prisipp som ovenfor, sekkepipe, orgelpipe
  6. sende ut høye, pipende lyder
@ pipelort : m.
  1. (i barneuttrykk) forsterkende, om en som jukser
@ pipestilk : m.
  1. (overf., om noe tynt, spinkelt, som regel i flertall) betegnelse på tynne armer eller ben
@ pipette : /pipe`t:ə/, /pɪˈpɛt/ m.
  1. Laboratorieverktøy brukt for å hente opp en liten, nøyaktig mengde væske fra større mengde væske.
@ pir : m.
  1. Del av brygge. Står oftest vinkelrett på kaia eller strandlinjen.
  2. (fisk, utellelig) betegnelse på ung makrell
  3. (fisk, tellelig) enkelteksemplar av ovenstående
@ pirat
  1. sjørøver
@ pistol : m.
  1. en type skytevåpen som (kan) brukes i én hånd, og vanligvis har krutt som drivmiddel for prosjektilet
@ pizza : m.
  1. (mat, utellelig, oftest i ubestemt form) Matrett bestående bunn, hovedsakelig laget av hvete, med ulikt fyll på, som for eksempel tomat, ost og/eller kjøtt.
  2. (mat, tellelig) En enhet av ovenstående matrett, for eksempel en ferdiglaget porsjon kjøpt i butikk.
@ pizzaracer : m.
  1. (spøkef.) betegnelse på små varebiler
@ pjokk : m.
  1. (spøkef.) liten gutt
@ pjusk : [pjusk]
  1. skral, pjusket; småsyk
@ plagg : n.
  1. kledestykke/kledningsstykke
@ plagsom & plagsomt & plagsomme
  1. besværlig
@ plan : [pla:n] m, n. & plant
  1. (nedskrevet eller tankmessig) oversikt med utførlig grunnlag for hvordan noe kan gjennomføres
  2. mer eller mindre vannrett flate
  3. etasje i bygning, skip ell.l.
@ plan B : m.
  1. en reserveplan til bruk når den plan man har bestemt seg for ikke kan gjennomføres eller virker uhensiktsmessig
@ planar
  1. (geometri) som er relatert til eller plassert i et plan
  2. (grafteori) om en graf, som er slik at den kan tegnes i et plan uten at strekene som representerer kantene overlapper
  3. bøyningsform av plan
  4. bøyningsform av plane
@ planet : m.
  1. (astronomi) Et stort himmellegeme som kretser rundt en stjerne i en fast bane, men som ikke selv er en stjerne.
@ plankton
  1. små og oftest encellede organismer - mikroorganismer som lever svevende i havet
@ planlegge
  1. Det å legge plan for noe.
@ planleggja
  1. alternativ skrivemåte av planlegge
@ planleggje
  1. alternativ skrivemåte av planlegge
@ planspråk : n.
  1. språk som er bevisst laget av mennesker; etter enkeltes definisjon kun aktuelt for språk ment som internasjonale hjelpespråk
@ plante : mf. & plant
  1. (botanikk) organisme i planteriket, vanligvis med rot, stengel og blad som utfører fotosyntese
  2. urt, vekst
  3. avkom, pode
  4. sette planter i jord
  5. plassere
@ planteart : m.
  1. (biologi) art innen planteriket
@ planteetar : m.
  1. Dyr som bare spiser planter.
@ planteeter : m.
  1. Dyr som bare spiser planter.
@ plantefamilie : m.
  1. (biologi) familie innen planteriket
@ planteklasse : m.
  1. (biologi) klasse innen planteriket
@ planteorden : m.
  1. (biologi) orden innen planteriket
@ planterekke : f.
  1. (biologi) rekke innen planteriket
  2. rad av planter, planter plantet i en rekke
@ planterike : n.
  1. (biologi) riket av planter; fellesnevner for alle organismer som regnes som dyr
@ planteriket
  1. bøyningsform av planterike
@ planteslekt : m.
  1. (biologi) slekt innen planteriket
@ plantet
  1. som noen har plantet, satt i jord for å vokse
  2. som noen har plantet, plassert
  3. bøyningsform av plante
@ planøkonomi : m.
  1. (økonomi) Et økonomisk system i et samfunn hvor priser og fordeling av varer og tjenester, hva som skal produseres og i hvilken mengde, osv., bestemmes sentralt (av staten).
@ plaske
  1. slå en væske slik at deler av den skiller seg fra hovedmengden
  2. slynge en væske med en plutselig bevegelse, sprute
@ plasma : n.
  1. (fysikk, biologi) En tilstand av ionisert gass. (1)
  2. Komponent av blod eller lymfe som inneholder fibrin (2)
  3. Blodplasma, blod hvor blodcellene er fjernet, brukt i transfusjon
@ plass : m.
  1. (utellelig) område som er stort nok til å romme en person eller en ting
  2. sted eller område, uten angivelse av hvor dette stedet konkret er
  3. (ofte brukt i sammensetninger) åpent område, gjerne i en by, beregnet på et bestemt formål
  4. sitteplass, sete man skal/kan sitte på ved arrangement, forestilling og lignende
  5. plassering, nummer i en rekke
  6. (arbeidsmarkedet) jobb
  7. husmannsplass
@ plassere
  1. sette, anbringe på et spesielt sted
@ plassering : f.
  1. Det å plassere.
  2. Plass i rekkefølge.
@ plasskommandant : m.
  1. (militært) den offiser i en garnison med øverste kommandomyndighet
@ plast : m.
  1. Syntetisk materiale, dannet gjennom polymerisasjon, kan lett formes og brukes til mye.
@ plate : f.
  1. flat gjenstand med jevn tykkelse
  2. lagringsmedium for musikk eller tale
  3. (geologi) en tektonisk plate
  4. (herpetologi) hvilken som helst av flere typer skjell observert hos enkelte reptiler
@ platform
  1. Feilstaving av plattform.
@ platina : n.
  1. grunnstoff med atomnummer 78, atommasse 195 og symbol Pt
@ plattenslager : m.
  1. en svindler
@ platthet : f.
  1. intetsigende, forslitt utsagn eller talemåte
@ plausibel
  1. trolig, rimelig, sannsynlig, troverdig
@ plebeier : m.
  1. borger av lav sosial rang
@ pleiar : m.
  1. alternativ skrivemåte av pleier
@ pleie : f.
  1. behandle med tanke på å opprettholde eller bedre en tilstand
  2. ha for vane
  3. behandling med tanke på å opprettholde eller bedre en tilstand
@ pleier : m.
  1. bøyningsform av pleie
@ plekter : n.
  1. Liten plastbit som brukes til å spille anslagene på en gitar eller bass.
@ plen : m.
  1. område i en hage dekket av lavt, jevnt gress
@ pleonasme : m.
  1. (lingvistikk, retorikk) Språklig uttrykk, der man i emfatisk hensikt, det vil si med retorisk ettertrykk og betoning, sier det samme flere ganger, men med forskjellige ord av tilnærmet lik eller identisk betydning. Ofte i kombinasjon med rimord, alliterasjoner (bokstavrim) (som tull og tøys) eller andre forsterkende elementer
@ plett : m.
  1. mindre, tilskitnet område på tøy, møbler el.lign.
  2. plass, sted el.lign
@ plikt : f.
  1. noe man må / bør gjøre av sosiale, juridiske eller moralske grunner
@ pling
  1. spinkel, klemtende lyd
@ ploge
  1. (sport) kjøre på ski med skituppene pekende innover for å bremse farten i nedoverbakker
@ plogfure : m.
  1. lang og smal fordypning på et jordstykke fordi jorden er blitt pløyet
@ ploidi : m.
  1. (genetikk) antall kromosomoppsetninger man finner i en cellekjerne
@ plomme : f.
  1. en steinfrukt med glatt skall og søtt fruktkjøtt som vokser på flere trær i slekten Prunus
  2. (dagligdags) kort for eggeplomme
@ plukke
  1. samle sammen ved å ta opp ett og ett element
  2. røre forsiktig, ta på, uten å ha noe spesielt formål
@ plukkhugst : m.
  1. (utellelig) det at bare enkelte trær (i praksis de største) i en gitt skog kan hugges
@ plunder og heft
  1. besvær, problemer
@ plutokrati : [plutokrati:´] n.
  1. (politikk, utellelig) styreform hvor de rike styrer; rikmannsvelde
  2. (politikk, tellelig) regjering med ovennevnte styreform som maktbase
@ plutseleg
  1. Som hender fort, med liten eller ingen advarsel.
@ plutselig
  1. Som hender fort, med liten eller ingen advarsel.
@ plåt & plåten & plåter & plåtene
  1. (tellelig) Tynn, valsa metallplate.
  2. (utellelig) Metall i plateform.
@ plåtane
  1. bestemt flertall av plåt
@ plåtar
  1. ubestemt flertall av plåt
@ pode : m. & poder
  1. koble sammen plantevev fra to forskjellige planter
  2. plantevev - f.eks. en gren - som er podet (eller skal podes) inn på en annen plante
  3. guttunge, ofte om en sønn
@ podium : n.
  1. Plattform som brukes til å heve noe litt over omgivelsene, bygninger, mennesker eller annet.
@ poeng : n.
  1. tallverdi som brukes i sport til måling og rangering
  2. mening
@ poesi : m.
  1. diktekunst, lyrisk diktning
  2. (lyrikk) stemning
@ poetisk
  1. som har med poesi å gjøre; stemningsfullt, betegnet av beskrivelser, ofte på vers
  2. som gjøres på en poetisk måte, er relatert til poesi
@ poge
  1. hoppe opp og ned i innlevelse mens man hører på musikk
@ pokal
  1. høyt drikkebeger
  2. premie
@ polakk : m.
  1. (demonym) person fra Polen eller med polsk opphav.
  2. (håndball) angrepstaktisk manøver
@ polarsirkelgloben
  1. globe som markerer polarsirkelen og slutten på norsk fastland.
@ polarsisik : m.
  1. en fugl i finkefamilien (lat. Carduelis hornemanni)
@ pole : m.
  1. (ballspill) ball som går i lang og høy bane
  2. kaste en ball langt og høyt i en lang bue
@ polemisk
  1. Som er preget av polemikk
@ polering : f.
  1. det å polere
@ poliomyelitt : m.
  1. (sykdom, utellelig) En sjukdom forårsaka av polioviruset.
@ polis : m.
  1. by eller bystat (ofte i forbindelse med antikkens Hellas)
  2. (slang) politi
@ polise : m.
  1. et forsikringsbrev - en skriftlig bekreftelse på, og beskrivelse av den forsikringen polisen gjelder for.
@ politi : n, m. & politiet
  1. offentlig etat, i demokratiske land underlagt påtalemyndighetene, som beskytter almennheten, håndhever lover og etterforsker forbrytelser på vegne av myndighetene
  2. (spøkef., oftest i bestemt form og i sammensatte ord) gruppe, forening eller lag som mener seg å forvalte hva som er korrekt i en gitt situasjon uten at den er tillagt noen myndighetsutøvende funksjon. Også om mer eller mindre autoritativ samling av personer som opptrer likedan.
  3. (yrke, dagligdags) uniformsbærende person ansatt i politietaten
@ politibil : m.
  1. uniformert eller sivil bil som er spesialtilpasset for politiets gjøremål
@ politikk : m.
  1. (utellelig) Spørsmål og tiltak som berører styringsprosesser i et land, organisasjon etc.
  2. (tellelig) Prinsipiell fremgangsmåte i en aktuell sak.
@ politisk
  1. Som angår politikk.
@ politisk korrekt
  1. (om språk) Ikke støtende, spesielt for å unngå krenkelse basert på rase, kjønn, religion, ideologi eller annen form for befolkningsgruppe, slik som funksjonshemming.
@ politistasjon : m.
  1. Bygning som fungerer som sentral for politivirksomheten på et sted, i en bydel, by, eller annet område.
@ politistat : m.
  1. stat der politi og/eller militærvesen kan gripe inn mot statens innbyggere med overvåking, anholdelser, ransakinger og avhør uten bestemt lovhjemmel
@ polo : m.
  1. (sport, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Lagspill hvor spillerne rir på hester og man vinner spillet ved å få en ball inn i det andre lagets mål ved hjelp av en kølle.
@ polsk
  1. et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Øst-Europa og er offisielt språk i Polen
@ polstring : f.
  1. det å polstre noe.
  2. resultatet av å polstre.
@ polyamori : n.
  1. Form for samliv der deltakerne samtidig lever i flere kjærlighetsforhold basert på likeverd, ærlighet og gjensidig støtte, med eller uten seksuell forbindelse, samtidig.
@ polyandri : n.
  1. Å være gift med flere menn samtidig
@ polyedrisk struktur
  1. Grov kornform hos metaller som oppstår når man har underkjøling ved størkningsfronten, på grunn av langsom avkjøling.
@ polygami : n.
  1. det å være gift med flere personer samtidig; brukes vanligivs om en mann som har flere koner, selv om ordet også kan referere til en kvinne som har tatt flere ektemenn.
@ polygon : m.
  1. (geometri) Figur i to dimensjoner, avgrenset av en endelig kjede av sammenhengende linjesegmenter (kanter), f.eks. en trekant eller firkant.
@ polygyni : n.
  1. flerkoneri, å være gift med flere kvinner samtidig
@ polynja : m.
  1. Et stort isfritt hull i sjøisdekket eller drivisen i polare strøk.
@ polynom : n.
  1. (matematikk) Et algebraisk, flerleddet uttrykk, som kun er forbundet gjennom subtraksjon, addisjon, multiplikasjon og positive heltalleksponenter, dvs. uttrykk på formen .
@ polynomdivisjon : m.
  1. (matematikk, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Divisjon av polynomer.
  2. (matematikk, tellelig) Konkret regnestykke der ovenstående metode brukes.
@ polynomiell
  1. (matematikk) som kan uttrykkes av en endelig sum av konstante koeffisienter og en eller flere variable opphøyd i ikke-negative heltallskoeffisienter, slik som f.eks.
  2. (informatikk) innen kompleksitetsteori, om kjøretid; som kan beskrives ved hjelp av et polynom, i kontrast til eksponensiell kjøretid
@ polyploid
  1. (genetikk) om celler, som har flere sett med kromosomer
@ pompøs
  1. preget av stor prakt, rikdom og prangende former
  2. overdrevet storslagen, oppstyltet eller selvopptatt
@ pondus : m.
  1. vekt, autoritet, verdighet, myndighet
@ poop : m.
  1. (sjøfart) lite akterdekk på skip
  2. (sjøfart) overbygning på ovennevnte
@ populær
  1. som mange liker
@ porchetta : m.
  1. (mat) en italiensk spesialitet med svinekjøtt av pattegris
@ poretrykk : n.
  1. (geologi) trykket i porer i undergrunnen fra en væske eller enn gass.
@ porno : m.
  1. tekster, bilder og filmer med seksuelt eksplisitt innhold som er laget for å virke seksuelt opphissende
  2. (dagligtale) stilig, veldig bra
@ porsangerværing : m.
  1. (demonym) person fra Porsanger i Finnmark
@ porsangværing : m.
  1. (demonym) person fra Porsanger i Finnmark
@ porsgrunning : m.
  1. (demonym) person fra byen Porsgrunn i regionen Grenland i Telemark fylke.
@ port : m.
  1. større (ofte stengbar) åpning i en bygning, en mur eller et gjerde
  2. (dataterminologi) et adressepunkt i en logisk forbindelse mellom to programmer som kommuniserer
  3. (dataterminologi, uformelt, anglisisme) en variant av et dataprogram som skal kunne kjøres på en maskin med et annet operativsystem enn den oprinelige
  4. (sport) linje mellom to punkt som skal passeres
  5. (sport) to pinner bundet sammen med et tøystykke for å markere det ene punktet i en port (4)
  6. (mat, utellelig) En type veldig søt hetvin, oftest mørk rød, tradisjonelt produsert i Portugal; portvin
@ portforbud : n.
  1. generelt forbud i befolkningen mot å bevege seg utenfor eget hjem, oftest i forbindelse med ekstraordinære situasjoner som sosial uro, folkeopprør eller naturkatastrofer
@ porthandel
  1. (historisk) varehandel som skjedde i portrom og bakgårder, ofte uregulert
@ portmanteau : m.
  1. Stor koffert
@ portner : m.
  1. (om tidligere forhold) person ansatt for å utføre tjenester i leiegårder og forretningsgårder, ikke ulikt en vaktmester i dag
@ porto : m.
  1. Avgift som betales til postvesenet som motytelse for befordring av en postforsendelse.
@ portrom
  1. (arkitektur) Gjennomgang eller gjennomkjørsel fra gaten til en bygnings bakgård
@ portugiser : m.
  1. Person fra Portugal
@ portugisisk : m.
  1. noe som er fra eller henspiller til Portugal, portugisere eller språket portugisisk
  2. (språk, utellelig) et romansk språk som snakkes i Amerika, Afrika og Europa
@ portvin : m1.
  1. (mat) En type veldig søt hetvin, oftest mørk rød, tradisjonelt produsert i Portugal
@ pose : m.
  1. mjuk beholder til å ha ting i, med eller uten hanker, gjerne laga av stoff, skinn, plast eller papir.
@ posesalg : n.
  1. salg der man fyller en pose med ulike gjenstander, og betaler fast pris per pose
@ posisjonsspill : n.
  1. (spill) Samlebetegnelse for brettspill der poenget er å plassere brikkene i bestemte stillinger i forhold til brettet eller hverandre, f.eks. mølle.
  2. (musikk) Det å få frem forskjellige toner på strengeinstrumenter ved bruk av venstrehånda.
@ positiv
  1. som ser det gode ved noe, stiller seg støttende til
  2. som bekrefter et spørsmål, et av to mulige utfall på en test
  3. (grammatikk) i grunnform med tanke på gradbøying, ikke sammenlignet med noe
  4. (elektronikk, fysikk) med én av to mulige ladninger; som tiltrekkes av negative ladninger og frastøtes av andre positive
  5. (matematikk) større enn null
  6. (om fotografier) som har samme lysforhold som det opprinnelige objektet; motsatt negativ
@ posjon
  1. Feilstaving av porsjon.
@ possessiv : n.
  1. (grammatikk) om pronomen: som uttrykker eierskap eller tilhørighet
  2. (lingvistikk) underklasse pronomen; ordklasse
@ post : m.
  1. brev, pakker o.l. som transporteres og leveres ut til mottakeren
  2. distribusjonssystem for brev, pakker osv.
  3. jobb, stilling
  4. pæl, påle, stolpe
  5. postering i et regnskap
  6. kort for jaktpost
  7. et sted i terrenget - ev. med en gjenstand eller oppgave plassert der - som friluftsfolk (f.eks. orienteringsløpere) skal prøve å finne
@ postbud : n.
  1. (yrke) Person som frakter post; henter og leverer post fra/til husstander.
@ postdoktor : m.
  1. en vitenskapelig stilling for en forsker med doktorgrad som ønsker å kvalifisere seg videre med sikte på å oppnå professorkompetanse
  2. person i en stilling som under 1
@ posthorn : n.
  1. Signalhorn brukt av postvesenet tidligere, for å varsle at postbudet snart var fremme ved postbonden.
@ postkasse : mf.
  1. kasse for mottak av post ved bosteds- eller kontoradressen
  2. kort for innleveringspostkasse - kasse hvor man leverer post (f.o.f. brev og kort) adressert til andre
@ postkasseselskap : n.
  1. firma med annen postadresse enn der man naturlig har virksomhet, gjerne for å slippe å betale skatt i virksomhetslandet og/eller unndra skatt generelt sett
@ postlegge
  1. sende med posten
@ postnummer : n.
  1. en kode som hjelper postverkene å sortere post automatisk
@ postulere
  1. Formulere et postulat; fremsette uten bevis.
@ potentat : m.
  1. mektig politisk eller militær leder, monark, hersker
@ potet : m.
  1. Rotgrønnsak, næringsrik og lett å dyrke, opprinnelig fra det amerikanske kontinent. (lat. Solanum tuberosum)
  2. Allsidig person.
  3. (slang, uttalt med trykk på første stavelse: pottet.) Lyshudet, etnisk norsk, eller skandinavisk person. En som spiser poteter. Kan være både nøytralt og nedsettende, men brukes ikke av målgruppen, potetene.
@ pottemakeri : n.
  1. fabrikk, verksted eller butikk hvor man lager og selger potter
@ pr.
  1. forkortelse for per
@ pragmatisk
  1. som søker etter praktiske løsninger.
  2. som søker å klarlegge årsaker og virkninger av historiske hendinger.
  3. som gjelder språkbruk og analyse av denne.
@ praksis : m.
  1. Utøvelse, det å utføre en idé i en sammenheng; i motsetning til teori.
  2. Sedvane, slik man vanligvis gjør noe.
  3. Erfaring, det å ha praktisk øvelse innen noe.
  4. Den tiden en person i opplæring/utdanning er ute i yrket eller arbeidet før vedkommende er ferdig opplært/utdannet.
  5. Yrkesutøvelse, en institusjon for en viss yrkesgruppe.
@ prale
  1. skryte
@ prat & praten
  1. (tellelig) m hyggelig samtale
  2. (utellelig) n løst snakk, sludder
@ prate
  1. snakke uformelt, om løst og fast
  2. sladre, spre rykter
@ predikativ : n.
  1. (lingvistikk) brukt som eller i et predikat
  2. (lingvistikk) setningsledd (en del av predikatet) som beskriver setningens subjekt eller objekt
@ prefiks : n.
  1. uselvstendig del av et ord som foranstilles, plasseres først i ordet. Prefikser differenserer ord.
@ preg : n.
  1. sammenfattet inntrykk som avspeiler egenart, beskaffenhet, egenskaper ell. trekk ved noe ell. noen
@ prege
  1. gi et karakteristisk preg; påvirke i en bestemt retning og på den måten gi en særlig beskaffenhet el.l.
  2. frembringe et mønster, avtrykk el.l. i et materiale gjennom å presse et pregestempel el.l. hardt imot det
  3. ha sterk innflytelse på noens psyke, personlighet el.l.
  4. (passsiv, om dyr) bli utsatt for stimuli for å utvikle den adferd man ønsker
@ pregning : f.
  1. Påtrykket mønster eller bilde på noe, f.eks. på en mynt.
@ prejudikat : n.
  1. (jus) en rettsavgjørelse som får betydning i liknende saker
@ prekavere
  1. ta vare på, ha omsorg for
@ preke
  1. det å holde en preken eller annen tale; snakke; ytre seg
@ prekestol : m.
  1. (kristendom) opphøyet plattform i kirke der en prest taler til en forsamling
@ prektig
  1. som har en viss klasse over seg, skiller seg ut på en positiv måte
@ prekær
  1. (om situasjon, forhold etc.) (spesielt) bekymringsverdig; usikker
@ premie : m.
  1. æresbevisning, noe man mottar som tegn på at man har oppnådd eller vunnet noe
@ premiene
  1. bøyningsform av premie
@ premier
  1. bøyningsform av premie
@ premiss
  1. en forutsetning
  2. en rettsavgjørelse
@ preposisjon : m.
  1. (ordklasse) Ordklasse som beskriver et forhold til et substantiv i en setning. (lat. preponere)
@ preposisjonsfrase
  1. (grammatikk) frase som brukes som en preposisjon, bestående av en preposisjon sammen andre ord
@ prerogativ : m.
  1. fortrinnsrett i kraft av posisjon, tittel el.l
@ presang : m.
  1. Noe man gir eller får av andre
@ presens : n.
  1. (grammatikk) Tid av verbet som markerer nåtid.
@ presens partisipp : n.
  1. (grammatikk) om ordklassen verb som slutter på-ende
@ presentabel
  1. som tåler å bli vist frem for andre
@ presentasjon : m.
  1. muntlig, skriftlig, eller billedlig framlegging av et tema for et publikum
@ preseptorisk
  1. (jus) som ikke kan fravikes
@ preseterist : m.
  1. (om tidligere forhold) en elev som har fått karakteren laudabilis prae ceteris til examen artium
@ president : [preside´nt] m.
  1. leder for et presidium, et styre
  2. (politikk) statsleder i en republikk, som regel folkevalgt
  3. (kortspill) spill hvor man etter hver runde oppnår en posisjon mellom nederste (boms) og høyeste grad (president)
@ presidentvalg : n.
  1. valg av statsoverhode i land der statsoverhodet har tittelen president og denne posten besettes gjennom valg
@ presis
  1. nøyaktig, akkurat
  2. punktlig, som kommer tidsnok
@ press : n, m. & presset
  1. Trykk
  2. Belastning
  3. (i sammensatte ord) En av øvelsene i styrkeløft
  4. Presset fold eller brett i et plagg.
@ pressa
  1. -a infinitiv av presse
  2. Preteritum av presse
  3. Perfektum partisipp av presse
@ pressemelding : m.
  1. en tekst som sendes til media for å spre informasjon med nyhetsverdi
@ presser
  1. Presens av presse
@ presskanne : f.
  1. (kjøkkenredskap) Enkelt redskap til kaffebrygging, bestående av en sylinderformet beholder av glass eller plast, lokk og stempel av metall eller plast i beholderens åpning.
@ pressostat : m.
  1. Elektrisk kontakt styrt av lufttrykk.
@ prest : m. & prestar
  1. (religion, yrke) Person som har en spesifikk rolle i utføringen av en religions hellige handlinger.
  2. (fiskeredskap) om sportsfiske: liten klubbe til å drepe fanget fisk med.
@ prestasjonsnivå : n.
  1. Et nivå av prestasjon, for eksempel i ferdighet.
@ prester
  1. bøyningsform av prest
  2. bøyningsform av prestere
@ pri : m.
  1. kort for prioritet
@ prikling : f.
  1. (botanikk) Omplanting av sådde planter fra små til større potter; prikle.
@ primtal : n.
  1. (matematikk) Heiltal større enn 1 som ikkje er deleleg med andre naturlege tal enn 1 og seg sjølv.
@ primtall : n.
  1. (matematikk, tall) Naturlig tall større enn 1 som ikke kan deles på annet enn 1 og seg selv uten å etterlate en rest.
@ primærfaktor : m.
  1. (geografi) et topografisk mål på hvor mye en fjelltopp hever seg i forhold til terrenget omkring
@ prinsipp : n.
  1. Skriv definisjonen her
@ prippen
  1. som lett blir støtt, som velger en moralistisk eller estetisk offerrolle, smaksmessig sårbar
@ pris : m.
  1. kostnaden som kreves når man kjøper en vare eller tjeneste
    1. (overført) konsekvens(er)
  2. ros
  3. premie
@ priseksempel : n.
  1. (markedsføring, reklame) Eksempel på hvor mye noe vil koste, settes gjerne på produkter som har litt varierende pris ut fra mål og kvalitet.
@ prisme : n.
  1. objekt laget av glass, med flate sider; bryter lys på ulike måter
  2. (geometri) geometrisk figur med en mangekant som grunnflate og toppflate, med lik høyde overalt
@ prissette
  1. fastsette prisen på en vare eller tjeneste (eller annet gode)
@ priviligert
  1. Feilstaving av privilegert.
@ proaktiv
  1. Være aktiv (planlegge, handle) på forhånd for å være forberedt på forventede utfordringer
@ problem : n. & problema
  1. Tilstand som ikke er slik den bør være, som bør gjøres noe med.
  2. Intellektuelt spørsmål
@ problematisere
  1. finne motsetninger i en situasjon, slik at situasjonen kan analyseres
  2. (nedlatende) ta noe, som de fleste aksepterer, og gjøre det til et problem.
@ produksjon : m.
  1. Det å produsere.
  2. Det å bli produsert.
  3. Det totale antallet produsert.
  4. Resultatet av en kunstnerisk virksomhet.
@ produkt : n.
  1. vare
  2. resultat
  3. (matematikk) resultat av en multiplikasjon
  4. (kjemi) kjemisk substans som et resultat i en kjemisk reaksjon
@ produsere & produsera
  1. Å lage et produkt, vare.
@ produserer
  1. Presens av produsere
@ produsert
  1. Perfektum partisipp av produsere
@ produserte
  1. Preteritum av produsere
@ profesjonell : [profeʃone´l:]
  1. om en utdannet/faglært person som utøver en profesjon, delvis i motsetning til lekmann
  2. om en idrettsutøver som mottar lønn eller reklameinntekter for å utøve sin idrett, i motsetning til amatørutøvere
@ profet : m.
  1. person/budbringer som anses kunne formidle og åpenbare et religiøst budskap fra en høyere makt eller Gud
  2. talsmann for nye impulser og idéer
  3. spåmann
@ profeti : m.
  1. Syn fremstilt av en profet, visjon om fremtiden.
@ proffkontrakt : m.
  1. En kontrakt mellom en profesjonell idrettsutøver og en idrettsklubb, som regulerer betingelsene i forholdet mellom partene; en form for arbeidskontrakt.
@ profylakse : m.
  1. (medisin) forebygging
@ profylaktisk
  1. (medisin) forebyggende
@ programfeste
  1. (politikk) om et parti, legge noe inn i sitt partiprogram; vedta som sin offisielle politiske målsetning
@ programmering : f.
  1. Det å designe, skrive, teste, feilsøke og vedlikeholde kildekoden til et program som skal tolkes av en datamaskin.
@ programmeringsspråk : n.
  1. Sett av tegn og koder (språk) brukt til å lage programmer.
@ programvare : f.
  1. Operativsystem og applikasjoner til en datamaskin.
@ progresiv
  1. Feilstaving av progressiv.
@ progresjon : m.
  1. (om trening) Det å gradvis øke treningsmengde.
@ prominent
  1. fremstående
@ promp : m.
  1. utslipp av tarmgass; fjert
@ prompe & promp & prompa & prompar & promper & prompet & prompande & prompende
  1. slippe tarmgass ut av endetarmen
@ pronomen : n. & pronomena & pronomener & pronomenet & pronomenene
  1. (ordklasse) Ordklasse av erstatningsord, noe man setter inn i stedet for et substantiv. (lat. grammatica)
@ propan : n.
  1. (organisk kjemi) Hydrokarbon, alkan med kjemisk formel C3H8.
@ proporsjonalitet : m.
  1. (matematikk) det at noe forekommer proporsjonalt, med et konstant forhold mellom to størrelser
  2. forholdsmessig, rimelig i forhold til noe, f.eks. i forhold til tid eller arbeidsinnsats
@ proposjon
  1. Feilstaving av proporsjon.
@ proprietær : m.
  1. Betegnelse på eieren av en større landeiendom, som er større enn en storgård, men likevel ikke stor nok til å kunne kalles gods.
@ prosent : m.
  1. hundredel; per hundre
@ prosesjon : m.
  1. (høytidelig) opptog, langsom gange
  2. festsmykket forsamling som går i ordnet opptog gjennom gatene
@ prosess : m.
  1. omdanning, ei ubroten rekkje av endringar
  2. (jus) rettssak, tvist
  3. (jus) rettssystem
  4. (informatikk) ei separat, sjølgåande handlingsrekkje i ei datamaskin
  5. omfattande system for å lage eit produkt
@ prosjekt : n.
  1. et arbeide som utføres under noenlunde kontrollerte former og med et bestemt formål
@ prosodi : m.
  1. studier av fonologiske fenomener som strekker seg over flere segmenter (vokaler/konsonanter) i ordformen
@ prossess
  1. Feilstaving av prosess.
@ prostituert : m.
  1. som selger kroppen sin for penger; som er en #Substantiv|prostituert]
  2. person som selger kroppen sin for penger; sexarbeider
  3. Perfektum partisipp av prostituere
  4. brukt i substantivuttrykk (den prostituerte) om person som selger kroppen sin for penger, altså selger sex for penger.
@ prostitusjon : m.
  1. Det å tilby seksuelle tjenester mot betaling.
@ protein : n.
  1. Organisk molekyl med høy molekylvekt, satt sammen av aminosyrer.
@ protestantisme : m.
  1. (kristendom) (utellelig) Gren innenfor kristendommen.
@ protium
  1. (kjemi, utellelig) isotop av hydrogen uten nøytroner
@ protoindoeuropeisk
  1. som angår det hypotetiske språket protoindoeuropeisk
  2. et hypotetisk språk som er felles opphav for de indoeuropeiske språkene
@ proton : n.
  1. (fysikk, kjemi) positivt ladet atompartikkel
@ proveny : n.
  1. inntekt eller avkastning.
@ provençaler : m.
  1. (demonym) Person fra regionen Provence i Frankrike.
@ provosere
  1. få noen til å bli irritert eller sint
  2. forårsake en reaksjon; utløse
@ prute & prut
  1. gjennom forhandling forsøke å forbedre betingelsene for et kjøp
@ pryl : mn.
  1. juling, ris, bank
@ pryle
  1. jule opp
@ prøve
  1. test; prosess hvor kunnskaper og/eller blir testet
  2. (forskning) utdrag av noe man gjør forsøk med
  3. teste
  4. foreta / anstrenge seg for å få til noe
@ prøvespele
  1. spille eller opptre for en jury ved opptak til noe som krever prøvespilling
@ prøvespelle
  1. spille eller opptre for en jury ved opptak til noe som krever prøvespilling
@ prøvespille
  1. spille eller opptre for en jury ved opptak til noe som krever prøvespilling
@ prøvespilling : f.
  1. (sport, teater, musikk) det å prøvespille
  2. (teater, musikk) opptaksprøve
@ pseudograf : m.
  1. (grafteori) en graf (mengde noder og relasjoner mellom disse) som kan inneholde løkker og parallelle kanter
@ pst.
  1. forkortelse for prosent
@ psykologi : m.
  1. (utellelig) Det vitenskapelige studiet av adferd og mentale prosesser.
  2. (tellelig) Mentale eller følelsmessige karakteristika hos en person eller en gruppe.
@ pta
  1. forkortelse for peseta(s)
@ pub : m.
  1. er et serveringssted med skjenkebevilling for alkohol hvor det også serveres enkle matretter
@ puertorican : m.
  1. (demonym) person fra Puerto Rico
@ puertoricanar : m.
  1. (demonym) person fra Puerto Rico
@ puertoricaner : m.
  1. (demonym) person fra Puerto Rico
@ puertoricansk
  1. som har med Puerto Rico å gjøre
@ puertorikan : m.
  1. (demonym) person fra Puerto Rico
@ puertorikanar : m.
  1. (demonym) person fra Puerto Rico
@ puertorikaner : m.
  1. (demonym) person fra Puerto Rico
@ puertorikansk
  1. som har med Puerto Rico å gjøre
@ puffe
  1. Dytte lett på noe eller noen.
  2. Røyke på en måte som gjør at man blåser røyken ut støtvis.
  3. (matlaging) Behandle en matvare ved å blåse den opp slik at den sveller.
@ puke : m.
  1. ond ånd
@ pukkel : m.
  1. en fettholding forhøyning på ryggen hos kameler, dromedarer og enkelte andre pattedyr
  2. en deformitet hos mennesker forårsaket av en abnormal kurvatur i den øvre ryggraden; kyfose
@ pule
  1. Å ha samleie med
@ pulterkammer : n.
  1. rom for rot og ting man ikke bruker, gjerne på loftet
@ pumpe : f.
  1. innretning som endrer trykket i et rør og dermed presser eller suger gass eller væske gjennom røret
  2. forflytte gass eller væske ved hjelp av en pumpe
  3. (overført) tømme
  4. (overført) føre over, fylle
  5. trene styrketrening
@ pund : n.
  1. myntenhet i Storbritannia, 1 pund = 100 pence (engelsk: 1 pound (sterling) = 100 pence, flertall: pounds)
  2. myntenhet på Kypros, 1 pund = 100 cent (gresk: 1 lira = 100 sents, flertall: lires)
  3. GBP (britisk)
  4. CYP (kypriotisk)
@ punkt : n.
  1. (geometri) geometrisk objekt uten utstrekning i noen dimensjon; som oppgis ved en enkel koordinat
  2. enkeltelement på en liste, abstrakt eller konkret del av noe større, som kan oppgis i enkeltdeler
@ punktskrift : f.
  1. Skriftsystem for synshemmede, består av opphøyde punkter som kan føles med fingrene.
@ punktum : n.
  1. tegn som markerer avslutningen på en setning, skilletegn i desimaltall o.l, eller for ordenstall; tegnet .
@ pupill : m.
  1. (anatomi) en åpning i midten av øyets regnbuehinne (iris) som regulerer mengden av lys som treffer netthinnen
@ puppedame : f.
  1. (spøkef., neds.) kvinne som kler seg slik at brystene er godt fremhevet under klærne
@ purk : m.
  1. (dagligdags, også nedsettende) politi, politikonstabel
  2. vrang person
@ purke : f. & purk
  1. En kjønnsmoden hunngris
  2. Sove tungt og gjerne lenge
@ purpurhegre : m.
  1. (fugl) en fugl i hegrefamilien (lat. Ardea purpurea)
@ puré : m.
  1. (mat) Finmost produkt som kan lages av ulike grønnsaker eller frukter.
@ pus : m.
  1. katt, kjælenavn eller lokkeord
  2. kjælenavn på kjæreste
@ pusekatt : m.
  1. kjæleord/barnespråk for katt
@ puss : n, m. & pussa
  1. en apestrek; det å lure noen
  2. Gullig, mer eller mindre tyktflytende væske som oppstår i forbindelse med infeksjoner i sår
  3. (oftest i sammensatte ord) det å pusse; gjøre noe rent ved å gni det med børste ell. l.
  4. stasklær
  5. sjikt av mørtel på mur
  6. kommando til hund: gå på!, ta han!, begynn å jage
@ pussa
  1. (lettere) påvirket av alkohol
@ pusse & puss & pussa
  1. hisse til kamp eller innsats
  2. Rense noe
  3. Polere noe
  4. Smøre mørtel på betong eller mur.
@ pussig
  1. rar
@ puste
  1. trekke surstoff inn i organismen
  2. dra luft inn og ut med lungene
  3. sleppe luft gjennom ei barriere
@ pute : f.
  1. pose/trekk fylt med bomull el., brukt til å sove på i seng eller som tilbehør i sofa
@ putebil : m.
  1. kjøretøy som brukes som beskyttelse ved arbeid på vei, i forbindelse med ulykker eller til forebyggelse av slike; vanligvis en lastebil eller et chassis påmontert en støtpute og en lystavle med blinkende lys og lyspil
@ putt : m.
  1. lite tjern, pytt
  2. lett golfslag for å få ballen i hullet
  3. fløteputt, (kartong med) 0,33 liter fløte
@ putte & putt
  1. legge eller henstille noe
  2. (golf) sette ballen i hullet fra kort avstand
    1. (overf., om en mann) oppnå samleie
@ pyjamas : m.
  1. Dress eller drakt bestående av enten hel dress eller jakke/bukse, beregnet til å ha på om natten mens man sover.
@ pyjamasbukse : f.
  1. bukse til å sove i; beskytter mot kulde og midd
@ pykniker : m.
  1. (antropologi) legemsbygning hos mennesket, karakterisert ved firskåren bygning, buet brystkasse og brede former
@ pyknoklin : m.
  1. (limnologi) grenseflate mellom to vannlag som har ulik tetthet
@ pynt : m.
  1. Ting brukt for å gjøre noe fint.
  2. bøyningsform av pynte
@ pynte
  1. Gjøre noe finere; refleksivt om å gjøre seg selv finere, penere.
@ pyntelig
  1. sømmelig; fin og presentabel i form eller fremtreden
@ pynting : f.
  1. det å pynte
@ pyramide : m.
  1. (geometri) legeme som består av en grunnflate med et gitt antall sider (n-sider, hvor n≥3)
  2. (arkitektur) bygning med en kvadratisk polygon som grunnflate og trekantede sider som møtes i en spiss
@ pyramidologi : m.
  1. Læren om pyramider.
@ pyreneisk
  1. som har med Pyreneene å gjøre
@ pyrex : [ˈpirɛks] n.
  1. Et slags varmebestandig borosilikatglass.
  2. Ethvert borosilikatglass eller som tåler høye temperaturer.
@ pyrrhosseier : m.
  1. en seier som koster så mye at den er jevngod med tap
@ pyrrhossiger : m.
  1. ein siger som kostar så mykje at han er jamgod med eit tap
@ pysj : m.
  1. Nattklær bestående av hel dress eller jakke/bukse, beregnet til å ha på om natten mens man sover; kortform for pysjamas.
@ pysjamas : m.
  1. Dress eller drakt bestående av enten hel dress eller jakke/bukse, beregnet til å ha på om natten mens man sover.
@ pysje
  1. (øvre Gudbrandsdalen) pølse
@ pytt : m.
  1. liten samling vann
  2. angir at noe ikke er så viktig
@ på
  1. Ein relasjon mellom to objekt der det eine er eller vert plassert i direkte kontakt med det andre, men samstundes i ein ytre posisjon i forhold til dette, til dømes over, eller festa til ei av sidene.
  2. I overført tyding ei abstrakt tilknytting til noko større.
  3. (matematikk) Om funksjonar, som er surjektive (rangen og verdiområdet til funksjonen er det same).
@ på grunn av
  1. Faktorer som fører til en beslutning eller et resultat.
@ på langs
  1. i lengderetningen
@ på seg selv kjenner man andre
  1. Ut fra egen erfaring er det mulig å bedømme hvordan andre mennesker ville oppføre seg i en gitt situasjon.
@ på strømpelesten
  1. uten sko på bena, men ikke barfotet
@ på tide
  1. Som det passer å gjøre eller starte med på gitt tidspunkt.
  2. (ironisk) som burde skjedd for lenge siden
@ på vegne av
  1. som representerer flere personer
@ på vikende front
  1. i ferd med å tape, svekkes, få mindre betydning, måtte trekke seg tilbake ell.l.
@ påbud : n.
  1. normativt utsagn som beordre en person til en handling
@ pådriv : m.
  1. noe som forårsaker klimaendringer; kortform for klimapådriv
@ påfunn : n.
  1. noe som er diktet opp, funnet på, som ikke er sant
  2. gjerninger som utføres etter innfall, nye ideer man utfører
@ påfølgende
  1. som følger, som kommer etter
@ påføre
  1. stryke ell. på annen måte gjøre så et middel havner på en (annen) overflate
  2. (overf.) gi opphav til, overføre noe til en noen
@ pågripelse : m.
  1. det at et lands myndigheter anholder en person for mulig siktelse for en forbrytelse
@ pågående
  1. (om person) påtrengende; energisk
  2. (om hendelse) som er i gang for øyeblikket; aktuell
@ påhugg : n.
  1. stedet ved foten av et fjell der man begynner å bore når man skal drive en tunnel.
@ påkalle
  1. appellere til, anrope
@ påkjenning : f.
  1. som gir fysisk eller psykisk belastning utover det vanlige
@ påkost : m.
  1. (utellelig) Utgifter leietageren av et leasingobjekt kan pådra seg etter leasingperiodens slutt, som oftest på grunn av skader eller mangelfullt vedlikehold av objektet.
@ pålegg : n. & påleggene
  1. mat å legge på brødskiver, gjerne for å få mer smak enn smaken av brød når man spiser
  2. tillegg
  3. noe man plir pålagt; påbud
@ pålegga
  1. bestemt flertall av pålegg
@ pålegget
  1. bestemt entall av pålegg
@ påleggi
  1. bestemt flertall av pålegg
@ påliteleg
  1. alternativ skrivemåte av pålitelig
@ pålitelig
  1. Som man kan stole på, lite på.
@ påpakning : mf.
  1. kraftig irettesettelse
@ påpasselighet : f.
  1. (utellelig) Egenskapen å være påpasselig.
  2. (utellelig) Resultatet av å være påpasselig.
@ pårørende
  1. (familie) familiemedlem eller en nær slektning til en selv eller et annet familiemedlem
@ påseilet
  1. (spøkef.) beruset
@ påseplikt : f.
  1. lovpålagt plikt til å føre tilsyn med at en virksomhet og dens underleverandører overholder alle lover, forskrifter og forordninger
@ påske
  1. Kristen høytid som feires til minne om Jesu Kristi død og oppstandelse.
  2. Jødisk høytid som feires til minne om utvandringen fra Egypt; pesach.
@ påskeegg : n.
  1. egg som spises eller males med farge i påsken
  2. beholder formet som et (stort) egg med gaver i, vanligvis godteri, og som fortrinnsvis gis til barn av deres foreldre på påskeaften eller påskemorgen, blant annet i den norske kulturen.
  3. sjokoladeegg; sjokolade formet som et egg, ofte med en tynn emballasje av (fargelagt) aluminiumsfolie
  4. gjemt og ofte høyst uventet funktsjonalitet i et dataprogram, lagt inn av utviklere som en form for humor, f. eks. en credits-viser eller et enkelt spill
@ påskelilje : f.
  1. løkplante i narsissfamilien; vårblomst med store gule blomster
@ påskrudd
  1. som er i aktiv tilstand, er skrudd på av noen
@ påskudd : n.
  1. påstått, men ikke (eller bare i liten grad) reell grunn til å gjøre noe
@ påskynde
  1. få noe til å utvikle seg eller foregå hurtigere, eksempelvis ved hjelp av oppmuntring eller overtalelse
  2. (sjeldent) øke farten (på noe)
@ påstå
  1. hevde at noe har skjedd selv om man mangler bevis
@ påta
  1. Å ta ansvaret for å gjøre noe
@ påtroppende
  1. Som skal gjøre noe, bli noe.
@ påveggskappe : m.
  1. plastikkboks til bruk for å skjule og beskytte elektriske ledninger og komponenter i en bygning, spesielt der innfelt montering ikke er ønskelig eller praktisk
@ pælme
  1. slå til, med stor kraft
  2. kaste med kraft, uten å holde igjen
@ pære : f.
  1. (frukt) Spiselig frukt av pæretreet
  2. (tresort) Løvtreet der ovennevnte frukt vokser; selve pæretreet.
  3. Noe som har form som en pære, f.eks. lyspære.
@ pølse : f.
  1. (mat) matvare laget av kjøtt eller farse presset ned i skinn eller annen type hylster
@ pølsefest : m. & pølsefestar & pølsefesten & pølsefester & pølsefestane & pølsefestene
  1. Tilstelning eller fest der gjestene får servert pølser
  2. (slang) Fest der den overveldende andelen av gjestene er gutter eller menn
@ pølsemakeri : n.
  1. fabrikk eller butikk hvor man lager og selger pølser
@ qatarar : m.
  1. (demonym) person fra Qatar
@ qatarer : m.
  1. (demonym) Person fra Qatar
@ qatarsk
  1. som har med Qatar å gjøre
@ quadriceps : m.
  1. (anatomi) En muskelgruppe med fire hoder, spesielt brukt om den store muskelen foran på låret (extensor)
@ quickstep : m.
  1. (dans) En rask foxtrot der danseren må kunne utføre raske og intrikate fotbevegelser.
@ quisling : m.
  1. (nedsettende) tilhenger av Vidkun Quisling under andre verdenskrig
  2. (overført) person som samarbeider med en okkupasjonsmakt, gjerne i en marionetteregjering
@ ra : n.
  1. Endemorene, grus/sand lagt igjen ved issmelting fra istida.
@ rabbel : n.
  1. slurvete skrift eller tegning.
@ rabona : m.
  1. (fotball) Et spark utført ved å krysse skuddfoten bak det andre benet
@ rabulist : m.
  1. (neds.) høyrøstet og agitatorisk advokat, rådgiver eller politiker
@ radar : m.
  1. (utellelig) Metode for lokalisering og avstandsbestemmelse med radiobølger av objekter på langt hold i mørke eller tåke.
  2. (tellelig) Selve apparaturen brukt til ovenstående metode.
@ radial
  1. (geometri) fra sentrum i en sirkel eller kule, som følger rette linjer fra sentrum i alle retninger
@ radig
  1. rask, uten å ha nevneverdig motstand
  2. på en radig (adj.) måte; fort, raskt
@ radikal
  1. som går til rota av problemet
    1. grundig, dyptpløyende og omfattende
    2. som ønsker en omvelting av samfunnet
@ radio : m.
  1. kort for radiomottaker, radioapparat
@ radiofobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for radioaktiv stråling.
@ radiostasjon : m.
  1. En stasjon som kringkaster lydsignaler.
@ radius : m.
  1. avstanden fra en sirkels sentrum til et vilkårlig punkt på sirkelens periferi
  2. et av to bein i underarmen
@ raffineri : n.
  1. industri-anlegg som utvinner drivstoff som parafin, bensin og diesel, smøremidler og andre produkter fra råolje.
@ raffinert
  1. forfinet
  2. utspekulert
  3. (om sukker) uten urenhenter
@ raft : m.
  1. Undersiden av tak som stikker ut fra fasaden.
@ rake kastanjene ut av ilden
  1. utføre et arbeid for en annen som en selv ikke høster noen fortjeneste for
@ rakk
  1. Preteritumsformen av rekke
@ rakker : m.
  1. (foreldet) bøddelmedhjelper; en som utfører foraktet arbeid
  2. skurk, kjeltring
  3. fanden
@ rakkerstrek : n.
  1. skøyeraktig eller ondsinnet påfunn
@ ram : n, m.
  1. om lukt, smak: stram
  2. flink, rå, dreven
  3. helt, fullstendig
  4. om person eller uttalelse; grov, barsk
  5. det å ramme; kun i uttrykk
  6. bjørnelabb, labben til en bjørn
  7. gavl (rom)
@ ramadan
  1. (islam) den niende måneden i den islamske kalenderen, da muslimene faster fra soloppgang til solnedgang.
@ ramaneffekt
  1. optisk effekt
@ ramme : f. & ram
  1. det som er rundt noe annet, for eksempel rundt et bilde
  2. en estetisk og strukturell avgrensing
  3. et forhold eller en regel som innskrenker handlefriheten
  4. å treffe et mål med hensikt
  5. bøyningsform av ram
@ rammevilkår : n.
  1. gitt visse omstendigheter, det som ligger til grunn for at noe annet kan skje
@ ramn : m.
  1. (fugl) Stor sort fugl i kråkefamilien, Corvus corax
@ rampestrek : m.
  1. (nå mest spøkef.) uhederlig eller ondsinnet handling
@ ramsløk : m.
  1. En opp til 30 cm høy plante i løkfamilien som lukter av hvitløk og som under blomstring brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. (lat. Allium ursinum)
@ rana
  1. Preteritum av rane
@ rand : f.
  1. kant
  2. Myntenhet i Sør-Afrika.
@ randabergsbu : m.
  1. (demonym) person fra Randaberg i Rogaland
@ randhav : n.
  1. (geografi) et havområde som ligger nær fastlandet og er skilt fra det åpne havet av øyer eller halvøyer
@ rang : m.
  1. posisjon i et hierarki
  2. ikke riktig, vrang
@ ransake
  1. undersøke (grundig)
  2. lete gjennom
@ rant
  1. Preteritumsformen av renne
@ ranværing : m.
  1. (demonym) person fra Rana i Nordland
@ rape & rapte
  1. å slippe ut luft fra magen (eller spiserøret) gjennom munnen
@ rapphøne : f.
  1. fugl i fasanfamilien, vitenskapelig navn Perdix perdix; individ i denne arten
@ rappkjeftet
  1. som er kvikk til å gi et godt svar tilbake
@ rapsodi : m.
  1. (musikk) et musikkstykke som er sammensatt av flere andre musikstykker
@ rar
  1. noe unaturlig, noe som viker fra normalen
  2. forskjellig
@ rase : m. & ras
  1. (genetikk)
  2. gi uttrykk for raseri ved høy språkbruk og/eller vold (gjerne mot ting)
  3. oppføre seg som under (1) - uten å kunne føle raseri
  4. falle, styrte, bevege seg raskt
@ raser
  1. bøyningsform av rase
@ rasere
  1. Utføre større ødeleggelse av et område.
@ raseri : no.
  1. sterkt sinne
@ rasisme : m.
  1. ideologi basert på at mennesker kan deles inn i ulike grupper ut fra biologiske egenskaper eller kulturell og etnisk bakgrunn, der dette regnes som grunnlag for ulik behandling
@ rasjonal
  1. Som følger logiske slutninger, fornuftig.
  2. (matematikk) Om tall; som kan skrives på formen , der p og q er heltall.
  3. (matematikk) Om funskjoner eller relasjoner; som kan skrives på formen der p og q er polynomer.
@ rasjonale : [raʃona:`lə] b.
  1. fornuftig og saklig underbygget grunnlag for en bestemt oppfattelse, avgjørelse, undersøkelse el.lign.
@ rasjonalt tal : n.
  1. (matematikk) Tall som kan skrives som en brøk hvor telleren og nevneren er heltall, som f.eks. eller .
@ rasjonalt tall
  1. (matematikk, kat2:no:Matematikk) Tall som kan skrives som en brøk hvor telleren og nevneren er heltall, som f.eks. eller .
@ rasjonell
  1. Som følgerer logiske slutninger, bygd på fornuft.
  2. Gjennomtenkt og godt utført, godt planlagt.
@ rask : n.
  1. Søppel, avfall.
  2. som beveger seg hurtig
  3. (noe foreldet, oftest i sammenheng med frisk) ved god helse
@ rasshol : n. & rassholene
  1. anus; brukt som skjellsord
  2. (brukt som skjellsord) utropsord med samme betydning som substantivet
@ rasshola
  1. bestemt flertall av rasshol
@ rassholet
  1. bestemt entall av rasshol
@ rassholi
  1. bestemt flertall av rasshol
@ rasshøl
  1. (østlandsdialekt) anus; brukt som skjellsord
  2. (brukt som skjellsord) utropsord med samme betydning som substantivet
@ rastløs
  1. som ikke greier å slappe av
  2. urolig
@ rate : m. & ratar
  1. forholdstall, f.eks. per tidsenhet eller per 1000 i befolkningen
  2. avdrag
  3. pris for transport av varer på skip
@ raud & raude
  1. (farge) Som har farge som blod, synlig lys med bølgelengde fra 670 nm.
  2. Relatert til kommunistisk eller sosialistisk politkk.
@ raude hundar : m.
  1. (sykdom, utellelig) smittsom barnesykdom med feber og utslett. (lat. Rubella)
@ raumaværing : m.
  1. (demonym) person fra Rauma i Møre og Romsdal
@ raus
  1. som er villig til å dele og gi mye, ikke gjerrig
  2. storsinnet, ikke krevende eller dømmende, som lar andre få plass
@ raushet : f. & rausheta & rausheten
  1. (utellelig) Egenskapen eller resulatet av det å være raus.
@ raute
  1. (om kyr) lage lyd med munnen
@ rav : n, m.
  1. Forstenet harpiks/kvae. Vakker smykkesten i fargenyanser fra lys gul til sort eller melkehvit.
  2. Det fete kjøttet rundt finnene på fisken kveite.
@ ravgul
  1. (farge) Brunaktig, gul farge, som fargen på det meste rav.
@ ravn : m.
  1. (fugl) Stor sort fugl i kråkefamilien, Corvus corax
@ re : m.
  1. (musikk) andre tone på durskalaen
  2. ordne sengen slik at sengetøyet ligger pent og klart til bruk
@ reade
  1. (nyord) å lese en elektronisk melding uten svare avsender
@ reagens : mn.
  1. (kjemi) Stoff som gjør at noe reagerer, frembringer en reaksjon.
@ reagere
  1. Komme med en reaksjon på, utføre en handling som følge av noe.
  2. (kjemi) Det at stoffer forandres og danner nye (kjemiske) kombinasjoner.
@ reaksjon : m.
  1. slik man reagerer på noe, resultatet av en hendelse
  2. (fysikk) virkning ut fra fysisk årsak
  3. (kjemi) prosess hvor grunnstoffer danner nye forbindelser, kjemisk reaksjon
  4. (kjemi) kjernefysisk prosess der en atomkjerne og en annen atomkjerne eller subatomær partikkel kolliderer og produserer en eller flere nye atomkjerner/subatomære partikler; kjernereaksjon
@ reaksjonsmønster : n.
  1. hvordan en person reagerer i en gitt situasjon, der man regner med at den samme situasjonen gir en reaksjon som i all hovedsak er lik fra gang til gang
@ reaktant : m.
  1. (kjemi) Noe (stoffer) som reagerer, danner gjerne (sammen en annen reaktant) et produkt.
@ real : m, m1u.
  1. grei, rettferdig
  2. brasiliansk myntenhet
  3. kort for klassetrinn på realskolen
@ realfag : n.
  1. Samlebetegnelse for gruppe av fag som omhandler eksakte vitenskaper, hovedsakelig naturvitenskap og matematikk.
@ realobjekt : n.
  1. (økonomi) Samlebegrep for varer og tjenester; objekter som kan dekke menneskelige behov, er viktige innen samfunnsøkonomien.
@ reblochon : m.
  1. (mat) En fransk ost fra regionen Savoie i Alpene laget av kumelk, lett presset og med et relativt kraftig skall der det utvikles et tynt lag hvitmugg. Brukes til å lage retten tartiflette.
@ red : m.
  1. (sjøfart) vannområde utenfor en havn der skip kan ankre
@ red : ri
  1. la seg forflytte på ryggen til et dyr
@ redaksjon : m.
  1. person, gruppe eller annen instans som vurderer og tilrettelegger inneholdet i et skriftlig medium
  2. lokaler der disse holder til
@ redd & redde & redder & reddere & reddest
  1. Med frykt for noe, at man har angst for noe.
  2. I uttrykk for å beklage.
@ rede : n.
  1. oppholdssted som flere dyr, spesielt fugler, bygger for seg og sitt avkom
@ redelighet : f. & redeligheta
  1. Egenskapen å være redelig.
  2. Resultatet av å være redelig.
@ rederi : n.
  1. et selskap som på en forretningsmessig basis eier og driver skip
@ redigere
  1. endre eller gjøre om på en tekst, et bilde eller lignende
@ redsel : m.
  1. følelse forbundet med fare, ofte (veldig) ubehagelig
  2. noe som forårsaker redsel
@ redskap
  1. verktøy/hjelpemiddel brukt for å oppnå noe
@ redsle : f.
  1. overveldande, negativ hending
  2. kjensle av at ei slik hending skal til å skje; frykt
@ reduksjon : m.
  1. Det å redusere, å bli redusert
  2. (kjemi) reaksjon hvor et stoff tar opp elektroner; det å redusere(s)
@ redundans : m.
  1. (utellelig) informasjon som gjentar allerede etablert kunnskap uten å tilføre noe nytt
  2. (edb, utellelig) it-systemer der flere enheter jobber parallelt for å sikre høy pålitelighet i leveransene
@ redusere
  1. Det å gjøre en mengde mindre, ta bort noe.
  2. (matlaging) Koke inn en væske slik at volumet reduseres og smaken forsterkes.
  3. (kjemi) Det å gjøre slik at oksidasjontallet til et stoff avtar, foreta en reduksjon.
@ reel : m.
  1. keltisk folkedans
@ reell
  1. virkelig, faktisk
@ reelt tal : n.
  1. (matematikk) alternativ skrivemåte av reelt tall
@ reelt tall : n.
  1. (matematikk) Et tall som kan skrives med uendelig mange sifre; et tall som tilsvarer et hvilket som helst punkt på en uendelig lang tallinje, omfatter både rasjonelle tall og irrasjonelle tall.
@ referanse : m.
  1. Person som kontaktes angående noe, f.eks. i forbindelse med jobbsøkning.
  2. kilde
  3. (programmering) Et objekt som refererer til data lagret et sted; informasjon om hvor en datastruktur finnes.
@ referat : n.
  1. Kort sammendrag av noe man har lest, hørt eller opplevd, sakprosatekst.
@ refleksiv & refleksive & refleksivt
  1. tilbakevisende
@ refreng : n.
  1. Strofe i en sang som synges mellom hvert vers, og har vanligvis samme ordlyd hver gang.
@ regel : m. & reglar & regler & regelen & reglane & reglene
  1. Bestemmelse for noe, hvordan noe gjøres.
  2. Hvordan noe vanligvis gjøres.
@ regelmessig
  1. som forekommer i et jevnt og forutsigbart mønster
@ regi : m.
  1. Utforming av iscenesettelsen av en film eller et skuespill.
@ regimekritiker : m.
  1. Person som gjør seg kjent gjennom kritikk av et lands regjering eller styresett.
@ region : m. & regionen
  1. (geografi) et større, avgrenset område
@ registreringsavgift : f.
  1. avgift som det offentlige i noen land krever inn ved registrering av nytt motorkjøretøy
@ regjere
  1. styre, herske over; gjerne brukt om statsledere, eller i overført betydning
@ regjering : m. & regjeringen
  1. (politikk) eit råd under statsoverhovudet i ein stat eller delstat, og som har til formål å utføre det politiske styret, leie den utøvande makta
  2. det å regjere
@ regle : f. & regla & reglen & regler & reglene
  1. ramse med ord, oftest rytmisk og/eller med rim. Ofte brukt i lek.
  2. (nedsettende) om utskjelling, skjennepreken o.l. - gjerne brukt av mottakeren
@ regn : /ræin/ n. & regna & regnet
  1. (utellelig) (vær) vann som faller når det regner, type nedbør
@ regnbar
  1. som kan telles, regnes
@ regnbue : m.
  1. Lysbrytingsfenomen som oppstår når sollys reflekteres i regndråper, og lyset brytes opp i en fargeskala. Sirkelformet, men oftest ser man bare en del, dermed 'bue'.
@ regne : [ræi`nə] & regn & regna & regnar & regner & regnet & regnande & regnende
  1. vann som faller som regn fra himmelen
  2. (overført) at noe tilsynelatende eller liksom faller fra himmelen
  3. utføre talloperasjoner; addere, multiplisere
  4. r- med, anta
  5. anse
@ regnestav : m.
  1. en linjalliknende, mekanisk innretning for numeriske beregninger som var utbredt før lommekalkulatoren ble alminnelig
@ regni
  1. bestemt flertall av regn
@ regning : f. & regninger
  1. skriftlig beskjed om skyldig beløp, oftest med en spesifikasjon over hvordan beløpet er framkommet
  2. (utellelig) det å regne (utføre talloperasjoner)
@ regnskau : m.
  1. type skog der det er høy årlig nedbør av regn
@ regnskog : m.
  1. en type skog som forekommer i klima der det er høy årlig nedbør og ingen tørkeperiode.
@ regnskyll : n.
  1. (vær) kort og plutselig øsregn
@ regnvær : n. & regnværet
  1. (utellelig) Været en har når det regner.
@ reiarlag : n.
  1. et selskap som på en forretningsmessig basis eier og driver skip
@ reike
  1. å gå og drive
@ rein
  1. ikke møkkete
  2. et hjortedyr
@ reindrift : m.
  1. Det å ha drift av reinsdyr som sitt økonomiske utkomme.
@ reindriftsagronom : m.
  1. Agronom med reindrift som fagfelt.
@ reindriftsnæring : f. & reindriftsnæringa & reindriftsnæringi & reindriftsnæringar & reindriftsnæringen & reindriftsnæringane & reindriftsnæringene
  1. Næringsvei i enkelte arktiske strøk av Skandinavia.
@ reindriftssame : m.
  1. Same som har sitt økonomiske utkomme av reinsdyrhold.
@ reinhaldar : m.
  1. (yrke)
@ reinhet & reinheta
  1. alternativ skrivemåte av renhet
@ reinsdyr : n. & reinsdyret & reinsdyrene
  1. (dyr) Arktisk hjortedyr, Rangifer tarandus
@ reir : n.
  1. oppholdssted som flere dyr, spesielt fugler, bygger for seg og sitt avkom
@ reise : f. & reis
  1. forflytning fra ett sted til et annet - særlig når det gjelder lengre strekninger
  2. narkotikarus
  3. (intransitivt) Forflytte seg fra ett sted til et annet - særlig når det gjelder lengre strekninger
  4. endre posisjon fra (helt eller delvis) horisontalt til (helt eller delvis) vertikalt
  5. (transitivt) oppføre, stille opp
@ reiseradio : m.
  1. (lett foreldet) bærbart radioapparat, fortrinnsvis om de første batteridrevne radioene som kom rundt 1960-tallet på grunn av den teknologiske utviklingen fra elektronrør til transistorradioer.
@ reises
  1. passivform av reise (oppføre, stille opp)
    1. bli reist
@ reke : f.
  1. lite krepsdyr; art innen familien tifotkreps. (lat. Caridea)
  2. å gå og drive
@ rekke : f.
  1. einingar sortert etter kvarandre i ein dimensjon; rad, liste, linje
  2. rekkverk på båt
  3. (matematikk) Det regnestykket vi får når vi legger sammen alle leddene i en tallfølge.
  4. å gi noen noe med utstrakt arm
  5. å komme i tide til noe
@ rekkefølge : f.
  1. det å komme etter hverandre
  2. måte å ordne ting på
@ rekkert
  1. et balltre som består av en plate eller ramme og et skaft
@ rekkeviddeangst : m.
  1. (om førere av elektriske biler, utellelig) redsel for å kjøre så langt uten å lade bilens batterier at man går tom for strøm
@ rekkje : f.
  1. einingar sortert etter kvarandre i ein dimensjon; rad, liste, linje
  2. rekkverk på båt
  3. (matematikk) Det reknestykket vi får når vi legg saman alle ledda i ei talfølgje.
  4. å gi noen noe med utstrakt arm
@ reklamere
  1. klage på
  2. vise reklame for
@ rekord : m.
  1. Det beste resutatet som er registrert.
@ rekrutt : m.
  1. person som nylig har meldt seg til militærtjeneste; tittel gitt til ferske soldater
  2. person som nylig har startet å gjøre noe eller arbeide et sted, ny arbeider
@ rekst : m.
  1. en sti for krøtter
@ rektangel
  1. (geometri) Firkant der to og to motstående sider er like lange og alle de fire vinklene er 90 grader.
@ rektangulær
  1. som har form som et rektangel.
@ relasjon : m.
  1. en forbindelse, noe som gjør at to eller flere elementer hører sammen
  2. (matematikk) formelt definert sammenheng mellom to elementer i to ulike mengder
@ relativ
  1. Sett i forhold til noe.
@ relativt
  1. Sett i forhold til noe
  2. nokså, ganske; underforstått sammenlignet med slik forholdene kunne ha vært
  3. bøyningsform av relativ
@ relevant
  1. som angår saken
@ religion : m.
  1. Trossystem som gjerne forutsetter eksistensen av en høyere/dypere makt.
@ religionsgeografi : m.
  1. studiet av forskjellige religioners utbredelse geografisk
  2. lærebok eller atlas over samme emne
@ religiøs
  1. Som har med religion å gjøre.
  2. Som er sterkt troende.
@ religiøst
  1. bøyningsform av religiøs
@ relé : n.
  1. en elektrisk komponent som fungerer som en strømbryter
@ ren
  1. alternativ skrivemåte av rein
@ renhet : f. & renheta & renheten
  1. Egenskapen å være ren.
  2. Resultatet av å være ren.
@ renholder : m.
  1. (yrke) en yrkesutøver som holder noe rent
@ renn : n.
  1. det at mange mennesker kommer og går et bestemt sted
  2. (sport) betegnelse på konkurranse i skisport
@ rennbygg : m.
  1. (demonym) person fra Rennebu i Sør-Trøndelag
@ renne : f. & renn & renna & rennen & renner & rennene
  1. avlangt, utstrakt søkk eller fordyping der noe kan renne
  2. (intransitivt) å strømme, flyte raskt
  3. (transitivt) å føre noe inn
  4. (transitivt) å flytte seg raskt avgårde
@ renne dørene ned hos noen
  1. Komme på besøk veldig ofte.
@ rennesøybu : m.
  1. (demonym) person fra Rennesøy i Rogaland
@ renommé : n.
  1. anseelse, rykte
@ renstemming : f.
  1. stemmingen i en tolvtoners skala der avstanden mellom tonene er rene eller naturlige forhold.
@ rente : f.
  1. godtjørelse for å stille kapital til disposisjon
@ rep : n.
  1. Et tau som blir bundet sammen til en løkke. Ofte brukt til å ankre opp båter til kai.
@ reparere
  1. å sette noe tilbake til en tilstand der det fungerer, forbedre noe som er skadet
  2. (overf.) å drikke alkohol dagen derpå for å motvirke fyllesyke
@ repetere
  1. Gjenta, gjøre eller si om igjen.
@ repetisjon : m.
  1. Gjentagelse, gjennomføring av det å repetere.
@ reptil : n. & reptila & reptiler & reptilet & reptilene
  1. krypdyr
@ republikaner : m.
  1. person som ønsker en republikk som styreform, vanligvis i stedet for et monarki.
  2. person som tilhører det republikanske partiet i amerikansk politikk.
@ republikk : m.
  1. (styreform) (politikk) en stat hvor suvereniteten ligger hos folket eller deres representanter, snarere enn hos en absolutt monark; et land uten enevelde/monarki
@ reservat : n.
  1. område beskyttet for visse formål
@ reserve : m.
  1. Noe som holdes beredskap i tilfelle et behov skulle oppstå.
  2. (sport) Spiller eller utøver som ikke starter en kamp, utøver som kommer på banen i tilfelle skade hos annen utøver.
  3. (militært) Væpnede styrker som ikke er i aktiv tjenste.
@ reservehjul : n.
  1. hjul som oppbevares i en bil eller annet kjøretøy og brukes hvis et av de ordinære hjul punkterer
@ resesjon : m.
  1. Tilbakegang – spesielt økonomisk.
@ resiprok & resiprokt
  1. gjensidig
  2. (matematikk) invers
  3. (grammatikk) om pronomen og verb: som uttrykker gjensidighet
@ resistivitet : m.
  1. (elektronikk, fysikk) et mål på et materiales evne til å hindre strømgjennomgang. Symbol ρ og enhet Ωm (Ohm-meter).
@ resonansfrekvens : m.
  1. (fysikk) det at noe fortsetter å vibrere eller svinge etter å ha utsatt for ytre påvirkning
@ resonnere
  1. ved hjelp av tenkning komme fram til noe
@ respekt : m.
  1. det å vise at man verdsetter noe eller noen, anser for å ha verdi; det å anse noe som moralsk eller intellektuelt godt
  2. det å vise at man vet at noe er potensielt farlig, og handler deretter
  3. det å vise at man anerkjenner andres rettigheter og meninger, uten at man nødvendigvis er enig
@ respektere
  1. vise respekt for; verdsette, anse som moralsk eller intellektuelt godt
  2. vise respekt for; være klar over farer og handle ansvarsfullt deretter
  3. vise respekt for; anerkjenne andres rettigheter og meninger
@ ressurs : m.
  1. Det man har tilgjengelig til å lage eller produsere noe av; mennesker, materialer, osv.
@ rest : m. & restar
  1. Det som er igjen (særlig brukt i bøyd form).
  2. (matematikk) Det som er igjen etter at man har utført en divisjon (uten å gå over til desimaltall).
@ restaurant : m.
  1. Spisested hvor gjestene får mat servert ved bordet.
@ restituere
  1. bli frisk(ere); komme seg
  2. (jus) gi oppreisning
@ restriktiv
  1. begrensende eller veldig streng
@ restverdi : m.
  1. (økonomi) den verdi et leasingobjekt beregnes å ha etter endt leasingperiode
@ resultere
  1. ha som resultat
@ resurs
  1. Det man har tilgjengelig til å lage eller produsere noe av; mennesker, materialer, osv.
@ retning : f.
  1. geografisk orientering, der noe ligger
  2. (overført) slik noe kan utvikle seg; kurs, orientering
@ retningslinje : f.
  1. prinsipper for retningen f.eks. en virksomhet ønsker å utvikle seg i; plan for å oppnå dette
  2. praktiske anbefalinger for hvordan noe skal utføres - gjerne som en del av (1)
@ retorikk : m.
  1. (lingvistikk, utellelig) talekunst
@ retorisk
  1. som angår retorikk, talekunst
@ retorisk spørsmål : n.
  1. (lingvistikk) spørsmål som stilles uten at man forventer et konkret svar, men heller for å understreke et poeng
@ retoromansk : mn.
  1. (språk) et romansk språk som snakkes i Sveits og Nord-Italia; offisielt språk i Sveits
@ retronym
  1. en type neologisme laget for en gjenstand eller et fenomen som det allerede finnes et ord for, men hvor det eksisterende ordet har en ny betydning eller ikke lenger er entydig
@ rett : m. & rette & retten
  1. Riktig valg i noe.
  2. (geometri) Om linjer og lignende, at alle punktene ligger på én linje; ikke har skjevheter eller lignende.
  3. (geometri) Om en vinkel, at den er akkurat 90°.
  4. rettighet, privilegium
  5. sted der juridiske tvister avgjøres
  6. et organ som feller dom i juridiske tvister; domstol
  7. helhet av allmengyldige, generelle rettsnormer (som kan være oppstått ved sedvane eller nedfelt i lov)
  8. tilberedt mat som enten serveres som et eget måltid, eller - særlig ved festlige anledninger - som del av et større måltid
  9. (militært) ordre om å stå i givakt, stå i rett
@ rett vinkel : m.
  1. (geometri) Vinkel på 90°.
@ rette
  1. gjøre om noe som er feil, så det blir riktig
  2. påpeke/kontrollere for feil
  3. gjøre noe som er bøyd, krumt e.l. rett
  4. henvende seg til; stile, adressere
  5. peke, sikte mot noe(n)
  6. (i faste uttrykk, muligens bare nedenstående) henrette
@ rette baker for smed
  1. (idiomatisk) anklage/straffe feil person
@ rettelse : m.
  1. korreksjon
@ rettet asyklisk graf : m.
  1. (grafteori) En rettet graf uten sykluser
@ rettet graf : m.
  1. (grafteori) En graf der kantene ikke er refleksive; dvs. dersom det er en kant fra a til b er det ikke nødvendigvis en kant fra b til a
@ rettferdig
  1. som samsvarer med lover og moral
  2. som er berettiget, rimelig
  3. som skjer på en rettferdig måte
@ rettferdighet : f.
  1. (utellelig) moralsk uangripelig tilstand eller samfunnsorden
  2. rimelighet
@ rettighet : m.
  1. det man etter lov eller vedtekter har rett til å få, det man etter gitte prinsipper har eller skal gis lov til
@ rettighetshaver : m.
  1. (jus) person elller organisasjon som har bestemte rettigheter til noe, eksempelvis opphavsrett eller retten til å delta i et offentlig anbud
@ retting : f.
  1. det å rette; det å korrigere eller bedømme noe
  2. det å rette noe, gjøre noe jevnt eller rett i formen
  3. et enkeltresultat av at noen retter noe, en korrigering
@ rettmessig
  1. som følger det man kan etter loven, det man har rett til
@ rettningslinje
  1. Feilstaving av retningslinje.
@ rettskaffen
  1. (om person, sjeldnere om handlemåte eller oppførsel): En som gjør det som er moralsk rett og riktig; hederlig; redelig; rett-tenkende.
@ rettskriving : f.
  1. (lingvistikk) ortografi; settet av skriftspråklige normer som gjelder for et skriftspråk
@ rettsmangel : m.
  1. (jus) det at man ikke har råderett til å disponere noe i en slik grad man hevder å ha
@ rettssak : f.
  1. (jus) et formelt møte mellom to motstående parter, ledet av en dommer som etter å ha hørt partenes forklaringer avsier en dom
@ rettsstat : m.
  1. en stat med et velutviklet og sivilisert rettssystem
@ rettssubjekt : n.
  1. (jus) en som kan få rettigheter og pådra seg forpliktelser i henhold til rettsreglene
@ rettsuvitenhet : f.
  1. (jus) at noen ved en handling har vært i god tro fordi en ikke har kjent til at handlingen var rettsstridig
@ rettsvern : n.
  1. lovfesta vern, vern ein har rett til med heimel i lova
@ rettsvillfarelse : m.
  1. (jus) at noen ved en handling har vært i god tro fordi en ikke har kjent til at handlingen var rettsstridig
@ rettsvirkning : f.
  1. (jus) rettslig virkning; juridisk følge eller konsekvens av noe
@ rev : m, n.
  1. (pattedyr) rovdyr i hundefamilien; Vulpini.
  2. grunne, banke under vann som er så grunn at havet bryter
  3. (sjøfart) del av et seil på som kan samles sammen med tau for å gjøre seilflaten mindre
@ rev : rive f.
  1. hageredskap til å rake med
  2. lage rift, dele opp ved å spjære noe
  3. jevne med jorda; fjerne tidligere konstruksjon
  4. (om mat) dele i små biter ved hjelp av et rivjern
@ revebjelle : f.
  1. (botanikk) Digitalis purpurea, en urt med rosa blomster i maskeblomstfamilien.
@ revne
  1. sprekke
@ revolusjon : m.
  1. Forandring, som har eller får stor betydning for samfunnet.
@ revy : m.
  1. teaterstykke som er sammensatt av flere numre, eksempelvis sketsjer, monologer, stand-up eller sanger, som regel med aktuelle temaer
@ ri
  1. la seg forflytte på ryggen til et dyr
@ ridder : m.
  1. Fra middelalderen, en kriger.
  2. Fra i dag, en som har mottatt en spesiell tittel, medalje, med ridder som en del av navnet på denne.
@ ride & rid
  1. la seg forflytte på ryggen til et dyr
@ ridebukse : f.
  1. bukse brukt under ridning; beskytter mot slitasje og gnagsår
@ rifle : f.
  1. en rille (smal fordypning)
  2. et gevær med et langt, riflet løp for å øke teffsikkerhet og rekkevidde
@ riftdal : m.
  1. Dal som er dannet ved forkastninger i jordskorpa.
@ rigel : m.
  1. jerntapp i nøkkelhull; reile
  2. tverrstang
  3. Brotårnene i Hardangerbrua har tre rigler, den laveste ved 47 meters høyde, den midterste ved 100 meter og den øverste ved 185 meters høyde.
@ rik
  1. som eier mye
  2. som har mye av noe
  3. (matlaging, om smak) Fyldig, veluutviklet
@ rike : n.
  1. land, stat
  2. (historisk) konge- eller kerisermakt
  3. (poetisk, religiøst) landområde
  4. (biologi) den høyeste kategorien som brukes i den formelle biologiske systematikken, og som omfatter en eller flere rekker
  5. bøyningsform av rik
@ rikelig
  1. større i omfang eller antall enn det er bruk for
@ riket
  1. bestemt entall av rike
@ riks-
  1. som gjelder/tilhører hele landet/riket
@ rikshomse : m.
  1. (spøkef.) kjent, homoseksuell person, gjerne selvbestaltet talsperson for homofiles rettigheter og synspunker
@ rikssamtale : m.
  1. (om eldre forhold) telefonsamtale der abonnentene befant seg i områder langt fra hverandre og derfor var priset etter andre takster enn lokalsamtaler
@ riksvei : m.
  1. (trafikk) Veiklassifisering brukt i flere land, vei som binder landsdeler/regioner sammen samt binder landet til landene rundt. Typisk gis hver riksvei sitt navn i et unikt nummer, som i Riksvei 7 gjennom Hallingdalen. I Norge vedlikeholdes riksveinetettet av Statens vegvesen.
@ riktig
  1. som er i overensstemmelse med sannheten eller de faktiske forhold
  2. som ikke inneholder feil
  3. som er passende eller best egnet i henhold til et bestemt formål eller kriterium
  4. i overensstemmelse med god oppførsel eller god moral
  5. (om person, oftest i uttrykk der noen «ikke er riktig») med vettet i behold; normal
@ riktignok
  1. (brukt for å innrømme riktigheten av et utsagn) virkelig; sannelig
@ rim : n.
  1. (oftest utellelig) belegg av frossen kondens.
  2. deler av ord eller fraser som lyder likt, brukes til å markere strofer i vers
  3. vers som inneholder rim
@ rime
  1. Om vann, å danne rim på bakken, vinduet eller andre steder.
  2. ende på de samme stavelse; som man sier på samme måte
  3. finne ord slik at setningene man skriver danner rim; finne ord som rimer (1)
@ rimelig
  1. Som virker sannsynlig, som man ikke har grunn til å tvile på.
  2. Som synes å være slik man kan forvente, som virker passe å kreve.
  3. Økonomisk overkommelig, innenfor et lavere prissikt.
  4. i en viss grad; ganske
  5. i stor grad, brukt forsterkende
@ rimelighet : f. & rimeligheta
  1. Egenskapen å være rimelig; hva man synes er fornuftig, passende og berettiget i en bestemt situasjon.
  2. Resultatet av å være rimelig; sannsynlighet; hva som kan forventes.
@ rimord : n.
  1. ord som danner et rim
@ ring : m. & ringen & ringer & ringene
  1. dårlig, fattig
  2. liten sirkel med hull i midten, laget til å ha på fingeren til pynt eller symbolsk (som smykke); ofte laget av (edle) metaller, eller etterligninger av f.eks. plast
  3. generelt om hvilken som helst sirkel med hull i midten
  4. arena for boksekamp eller brytekamp
@ ringane
  1. bestemt flertall av ring
@ ringar
  1. ubestemt flertall av ring
@ ringbrynje : f.
  1. en type rustning som dekker overkroppen, laget av små metallringer som er lenket inn i hverandre og danner et nett; dokumentert i Europa fra 200-tallet f.Kr. og vanlig i militær bruk til innpå 1500-tallet
@ ringbygging : m.
  1. (demonym) person fra Ringebu kommune i Oppland
@ ringdue : mf.
  1. (fugl)
@ ringe & ring & ringer
  1. (alderdommelig) Som ikke er verd mye.
  2. (alderdommelig) Fattig
  3. Lage lyd ved en klokke.
  4. Bruke en telefon til å kalle opp noen til en samtale.
@ ringeakt : m.
  1. det å se ned på noen eller noe og utvise mangel på respekt eller ærbødighet
@ ringeklokke : f.
  1. innretning for å ringe på en dør ell. lign.
  2. bjelle festet på sykelstyre
@ ringer : m.
  1. Person som ringer med klokker.
@ ringes
  1. resiprok form av ringe
  2. passivform av ringe
@ ringperm : m.
  1. en type perm for anordning av dokumenter, hovedsakelig i papirform
@ ringvirkning : f.
  1. en følge av en kraft som brer seg i stadig videre kretser, som ringer i vann
  2. (økonomi) term brukt i forbindelse med nytte-kostnadsanalyse
@ ripe : f.
  1. merke i overflaten, som ikke skal være der
  2. (sjøfart) øverste kant på en båtside
  3. lage merker (i noe) ved å risse med noe skarpt
  4. tenne en fyrstikk ved å skrape hodet av denne mot en friksjonsside slik at varme utvikles
  5. # 3
@ rips : m.
  1. (botanikk) busk tilhørende en gruppe planter (Ribes) i ripsfamilien (Grossulariaceae)
  2. hagerips (Ribes rubum)
@ ris : n.
  1. gren eller kvist på busk ell. mindre tre; gjerne brukt kollektiv om en ansamling av slike
@ rise : m.
  1. et troll i berget
  2. gi ris (slå noen over baken med et bjerkeris, flathånden el. l.)
@ risiki
  1. (foreldet) Ubestemt flertall av risiko
@ riskoker : m.
  1. (kjøkkenredskap) apparat til å koke ris i
  2. (nedsettende) betegnelse på asiatiske biler eller mennesker
@ risse
  1. lage smale, avlange merker i en overflate
@ rissværing : m.
  1. (demonym) person fra Rissa i Sør-Trøndelag
@ rist : f.
  1. Flate laget av stenger som festes i kryssende mønster eller av en plate med en mengde hull.
  2. det å riste
@ riste
  1. skjelve, vibrere
  2. varme noe (spesielt brød) så det blir sprøtt, brenne (kaffe e.l.)
@ ritt : n.
  1. ridetur
  2. løp på hest, sykkel e.l.
@ rival : m.
  1. én av flere personer, grupper, organisasjoner eller andre som forsøgker å oppnå eller overta det samme
@ rive : f.
  1. hageredskap til å rake med
  2. lage rift, dele opp ved å spjære noe
  3. jevne med jorda; fjerne tidligere konstruksjon
  4. (om mat) dele i små biter ved hjelp av et rivjern
@ rivjern : n.
  1. (kjøkkenredskap) brett av platejern med utstansede og pressede hull i ulike mønster, for å raspe grønnsaker, ost ell.l.
  2. en stri kvinne
  3. en kvinne som kan arbeide hardt og lenge
@ ro : f. & ror
  1. bruke årer til å forflytte et fartøy
  2. prøve iherdig - men gjerne ikke lykkes (helt) i - å bortforklare noe
@ robust : [robu´st]
  1. motstandsdyktig overfor slit ell. belastninger; som ikke så lett går i stykker eller nedbrytes
@ robåt : m.
  1. Liten båt bygget for å bli drevet fremover med årer (ved å ro), men kan også benytte seil eller motorkraft.
@ rock : m.
  1. (musikk) Musikkstil som karakteriseres ved en grunnleggende trommetakt, vanligvis 4/4-riff, basert på (vanligvis elektrisk) gitar, bassgitar, trommer og vokal.
@ rockering : m.
  1. plastring som slenges rundt midjen og holdes i bevegelse ved å vrikke på kroppen.
@ rode : f.
  1. (om norske og delvis andre skandinaviske forhold) den minste administrative inndelingen i en kommune
  2. (om eldre forhold) historisk flate- og lengdemål brukt i Skandinavia med ulike definisjoner, og som etter at metersystemet ble innført i Norge i 1875 ble bestemt å skulle tilsvare 9,8439062 kvadratmeter
@ roe & ro
  1. få til å bli roligere
  2. (refleksivt) bli roligere
  3. (grønnsak) Beta vulgaris, en spiselig plante med oppsvulmet rot, brukt til å fremstille sukker.
@ rogalending : m.
  1. (demonym) person fra Rogaland
@ rogn : mf, f.
  1. (tresort) Løvtre i asalslekta innen rosefamilien. (lat. Sorbus aucuparia)
  2. (utellelig) Ved av dette treslag.
  3. Samlebetegnelse på fiskeegg og egg fra enkelte andre arter som reker, muslinger og kråkebolle
  4. egg fra amfibier
@ rognkjeks : m.
  1. (fisk) Liten fisk med rund kropp, tykk hud og syv rekker med benknuter på sidene og buken. (lat. Cyclopterus lumpus). Strengt tatt kun hunnfisk av denne art. Hannfisk kalles rongkall.
@ rolig
  1. i en tilstand med et relativt lavt energiforbruk.
  2. fredelig
  3. uten bekymringer; sorgløs
@ rollekonflikt : m.
  1. et motsetningsforhold mellom ulike roller den samme person eller organisasjon kan tenkes å inneha samtidig og de kravene de respektive rollene stiller for god oppfyllelse av denne
@ rom : n, m. & romer
  1. volum, romutstrekkelse.
  2. i sammensetninger og bestemt form; universet.
  3. eget adskilt område av noe.
  4. eget adskilt område i et hus eller en bygning, ofte adskilt fra andre rom ved vegger.
  5. spesielt om soverom.
  6. (abstrakt) plass, mulighet
  7. Alkoholholdig drikke, spritdrikke fra Vestindia, basert på gjæret saft eller melasse fra sukkerrør.
  8. Sigøyner, brukt av mange på seg selv.
  9. Med god plass; rommelig
  10. Åpen, ikke avstengt
@ roman : m.
  1. Type bok, skrevet skjønnlitterært; skjønnlitteratur.
@ romani : mn.
  1. (språk) et indoarisk språk som snakkes av romanifolket (taterne)
@ romanistikk
  1. vitenskap som befatter seg med de romanske språkene og deres litteraturer
@ romansk
  1. (språk) som stammer fra latin
  2. (arkitektur, kunst) før-gotisk
@ romantisk
  1. preget av kjærlighet, erotikk, lidenskap
@ rombe : m.
  1. (geometri) firkant med skjeve vinkler og like lange sider.
@ romer : m.
  1. (demonym) Person fra Romerriket.
  2. (demonym) Person fra Roma.
@ romersk
  1. Fra eller relatert til Romerriket.
@ romme
  1. ha plass til
  2. inneholde
@ rommelighet : f. & rommeligheta
  1. Egenskapen å være rommelig.
  2. Resultatet av å være rommelig.
@ rompe
  1. Feilstaving av rumpe.
@ romper
  1. Feilstaving av rumper.
@ rompis
  1. (vulgært, nedsettende) Homofil mann
@ romsdaling : m.
  1. (demonym) person fra Romsdal i Møre og Romsdal fylke
@ rope
  1. å bruke stemmen høylydt for å bli hørt på lang avstand
@ rope på elgen
  1. (slang, humoristisk) å kaste opp
@ ror : n.
  1. (sjøfart) et trestykke som henger bak på båten til å styre båtens retning med
  2. (luftfart) styreanordning bak på et fly
@ rorvær : m.
  1. sted uten fast bosetning langs kysten, bosatt under sesongarbeid i forbindelse med fiske
@ ros : m.
  1. (utellelig) omtale til heder, til ære; det å rose/bli rost
@ rosa
  1. (farge) lys variant av rødt
@ rose : f. & ros & rosa & rost & roser & roste & rosende
  1. plante med torner, kjent for vakre blomster
  2. gi god tilbakemelding, gi skryt
@ rosen
  1. bestemt entall av rose
@ rosenfink : m. & rosenfinkar & rosenfinken & rosenfinker & rosenfinkane & rosenfinkene
  1. (fugl) en fugl i finkefamilien (lat. Carpodacus erythrinus)
@ rosenfinke : m. & rosenfinken & rosenfinker & rosenfinkene
  1. (fugl) en fugl i finkefamilien (lat. Carpodacus erythrinus)
@ rosenrød
  1. rød som en rose, lys rødfarge
  2. som kun gir lykke; idyllisk, problemfri
@ rosenvann : n.
  1. alternativ skrivemåte av rosevann
@ rosenvatn
  1. alternativ skrivemåte av rosevann
@ rosevann
  1. vann tilsatt smak av kronblader fra rose, brukes som smakstilsetting i mat og drikke, i kosmetiske produkter og medisin
@ rosevatn
  1. alternativ skrivemåte av rosevann
@ rosin : f. & rosina & rosinen & rosiner & rosinene
  1. Tørket drue.
@ rosini
  1. tidligere bøyningsform av rosin
@ rosmarin : m.
  1. eviggrønn staude med grønne, små blader
  2. tørkede blader og kvister fra en slik plante, brukt som krydder
@ rossbybølge
  1. storskala bevegelser i havet eller atmosfæren som blir skapt av endringer av corioliskraften med breddegraden
@ rot : f, n.
  1. (botanikk) Den delen av en plante som er under bakken, fungerer blant annet som feste til bakken, samt planta kan ta opp vann og næringsstoffer via denne.
  2. (matematikk) kvadratroten eller n-te-roten av et tall; et tall b som multiplisert med seg selv n ganger gir tallet a.
  3. (matematikk) løsning på en ligning
  4. (lingvistikk) Den minste delen man kan dele et ord i, er gjerne opphav til flere beslektede ord.
  5. Bakgrunnen for noe, der man kan følge (historiske) spor bakover som har ført til den aktuelle situasjonen.
  6. Generell uorden, at noe er uten system.
@ rote
  1. skape rot / kaos, gjøre det uryddig
  2. (slang) kysse, kline, ha intim kontakt med
@ rotekopp : m.
  1. rotete person
@ rotete
  1. preget av rot, i uorden
  2. (om person) som har tendens til å skape rot
@ rothalsråte : f.
  1. (botanikk) Plantesykdom forårsaket av eggsporesoppen Pythium irregulare.
@ rotte : f.
  1. (zoologi) liten gnager som tilhører slekten Rattus
@ rouge : m.
  1. Rød eller rosa sminke, beregnet på å tilføre kjakene for farge.
@ rov : n, f.
  1. bytte
  2. hale
@ rovdyr : n. & rovdyret
  1. Dyr som lever av å spise andre dyr; vanligvis brukt om rovpattedyr.
@ rove : f.
  1. hale
@ rovfugl : m.
  1. samlebetegnelse på fugler med det vitenskapelige navnet falconiformes; omfatter ørn, falk, hauk, gribbe, våk, glente og noen andre
  2. vanlig navn på alle fugler som tar rov, inkludert både ovenstående og ugler (strigiformes)
@ ru
  1. ikke glatt; med ujevnheter i overflaten
  2. rusten
@ rubank : m.
  1. (verktøy) lang sletthøvel
@ rubel : m.
  1. myntenhet i Russland, 1 rubel = 100 kopek (russisk: 1 rubl = 100 kopejek)
  2. myntenhet i Hviterussland, 1 rubel = 100 kopek (hviterussisk: 1 rubel = 100 kapejek)
  3. myntenhet i Transnistria, en de facto sjølstyrt region i Moldova
  4. tidligere myntenhet i Tadsjikistan, erstatta av somoni
  5. br, RUB
  6. br, BYR
@ rubidium : n.
  1. (grunnstoff, utellelig) et grunnstoff med kjemisk symbol Rb og atomnummer 37
@ rubin : m.
  1. Rød edelsten
@ ruelse : m.
  1. psykisk ubehag med årsak i at man vet man har gjort noe dumt enner unnlatt gjøre noet man burde ha gjort
@ rug : m.
  1. Kornsort, brukes til mat, ofte sammen med andre kornsorter i brød eller frokostblanding.
  2. bøyningsform av ruge
@ rugde : f.
  1. (fugl) vadefugl i snipefamilien. (lat. Scolopax rusticola)
@ ruge & ruga & rugar & ruget
  1. Å holde et befruktet egg varmt slik at det kan klekke
  2. Å vokte på, vokte over
@ ruger
  1. Presens av ruge
@ rugg : m.
  1. Et veldig stort eksemplar av en art.
@ ruggestol : m. & ruggestolen
  1. (møbel) Stol med spente meier festet til stolbeina, som gjør at man kan gynge frem og tilbake i stolen.
@ ruin : m.
  1. rest av ødelagte eller sammenstyrtede bygninger
  2. total ødeleggelse eller sammebrudd, resultat av at noe er ødelagt eller ruinert
@ ruinerer
  1. Presens av ruinere
@ ruke : f. & ruka & ruken & ruker & rukene
  1. Dynge
  2. Ekskrementer i (stor) kladd, helst fra dyr.
@ rulerer
  1. Presens av rulere
@ rullator : m.
  1. hjelpemiddel som gir ekstra støtte til mennesker med nedsatt balanse ved gange
@ rulle : f.
  1. beveges eller bevege seg sirkulært, i ring
  2. beveges ved hjelp av hjul som ruller/roterer
  3. om russ: Feste eller kjøre rundt i i russebusser
  4. klemme klær med en mangel
  5. innretning som kan rulle rundt en akse
  6. (sport, bryting) grep som kaster motstanderen rundt fra mageliggende til ryggliggende
  7. (sport, håndball) kast som utføres ved at man slipper håndleddsmuskelen i det ballen går; forårsaker at ballen får backspinn og går saktere
@ rullefører : m.
  1. (militært) Person som fører journal over militært personell.
@ rullegardin : mfn.
  1. rektangulært lerret, plastikk el.lign. som kan rulles opp og ned innvendig foran et vindu og som beveger seg rundt en stang utstyrt med en fjærmekanisme
  2. kortform for rullegardinmeny, en type brukergrensesnitt for datamaskiner
@ rullemotstand : m.
  1. (fysikk, vanligvis utellelig) den friksjonen som oppstår mellom et hjuls ytre ring, som oftest et dekk, og underlaget dette hjulet løper på
@ rullere
  1. (la) gå på omgang, skje jevnlig i et gjentagende mønster
  2. bruke det eldste slik at en beholdning blir gradvis byttet ut
@ rullerer
  1. bøyningsform av rullere
@ rullering : f.
  1. det å rullere
@ rullestol : m. & rullestolen
  1. Stol med hjul på, brukes av handikappede eller andre som ikke kan gå til å komme seg frem.
@ rulletrapp : f.
  1. En trapp med trappesteg på et transportbånd.
@ rumen : m.
  1. (demonym) person frå Romania
@ rumenar : m.
  1. (demonym) person frå Romania
@ rumener : m.
  1. (demonym) person fra Romania
@ rumensk : m.
  1. (språk, utellelig) Et romansk språk som snakkes i Øst-Europa; offisielt språk i Romania, Moldova og i provinsen Vojvodina i Serbia.
@ rumle
  1. (lydord) dump, rullende lyd en sulten mage kan lage
  2. (lydord) buldrende lyd laget av andre ting enn magen
@ rumpe : f. & rumper
  1. (anatomi) kroppsdelen man sitter på; bakenden
@ rumpehull : n.
  1. (anatomi) åpningen i rumpa der bæsj og promp slippes ut
@ rumpetaske : f.
  1. liten veske båret på ryggen med hoftebelte i stedet for remmer over skuldrene
@ rumpetroll : n.
  1. Avkom hos amfibier som frosker, før utvikling av lunger og bein.
@ rundetid : f.
  1. (sport) tiden det tar en løper, syklist, skøyteløper el.l å tilbakelegge en hel runde på en bane. Oftest brukt i konkurranser der det skal tilbakelegges mer enn én runde.
@ rundkjøring : f.
  1. (trafikk) sirkelformet veianlegg, hvor flere veier møtes
@ rundorm : m.
  1. (dyr) virvelløst dyr med langstrakt, glatt kropp - som likner orm og mark
@ rundskriv : n.
  1. et skriv som sendes rundt til en krets av personer eller instanser, spesielt et som sendes fra myndighetene til underordnede instanser med instruks om hvordan en bestemt sak skal håndteres
@ rundtur : m.
  1. tur der man kommer tilbake til utgangspunktet etter flere mellomstasjoner
@ runke
  1. (vulgært, særlig om menn) onanere, masturbere
  2. (dialekt) gå for seg selv med et tungt eller seint ganglag
  3. (sjøf.) rulle, slingre, gynge
@ ruse : f. & rust
  1. innta narkotiske stoffer
  2. storme fremover
  3. sette en motor i høyt turtall uten å ta ut drivkraft
@ rusgift : f.
  1. samnamn på alkohol og narkotika
@ rusk : n, m.
  1. som har en avvikende og irrasjonell oppførsel, tullete
  2. (tellelig) noe bitte lite, et støvkorn eller en trevl
  3. (utellelig) småsøppel
  4. noe svært stort, en kjempe, et giganteksemplar
@ rusle
  1. Da en person går sakte eller spasere.
@ ruslebiff : m.
  1. (spøkef.) en stor muskuløs mann
  2. (spøkef.) en torpedo
  3. (spøkef.) en tykkfallen mann
@ rusmiddel : n. & rusmidler
  1. samnamn på alkohol, koffein, narkotika og tobakk
@ rusmisbruk
  1. Uformell dagligdags betegnelse for det som i psykiatrien heter skadelig bruk av rusmidler.
@ russar : m.
  1. alternativ skrivemåte av russer
@ russer : m.
  1. (demonym) person fra Russland
@ russisk : mn. & russiske
  1. (språk) et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Øst-Europa og Asia og er offisielt språk i Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan og Ukraina
  2. som har med Russland å gjøre
@ russofobi : m.
  1. fiendskap, frykt, fordommer eller negative holdninger overfor Russland, russere eller russisk kultur
@ rust : f. & rusten
  1. Resultatet av oksidert jern.
@ ruste & rust
  1. at det utvikler seg rust på noe
@ rusten & ruste
  1. Om ting av jern, som har rust på seg.
  2. Som er litt ødelagt, ikke fungerer helt optimalt, om ferdigheter: Som er ute av øvelse.
@ rute : f. & ruter
  1. firkant i et mønster
  2. en enkelt glassplate i vindu hvis dette er delt av sprosser, vertikale poster eller horisontale losholter - ellers hele glassflaten i vinduet
  3. fastsatt/planlagt vei
  4. fastsatt/planlagt tidsplan for kollektivtrafikk, postombæring osv.
@ ruter : m.
  1. (kortspill, utellelig) en av de fire fargene i en vanlig kortstokk (♦).
  2. (kortspill, tellelig) enkelt spillkort med farge ruter
  3. (edb) maskin som videresender nettverkspakker
@ rutte
  1. (kun i uttrykket «ha å rutte med»; om ressurser eller penger) ha tilgang til
@ rwandar : m.
  1. (demonym) person fra Rwanda
@ rwander : m.
  1. (demonym) person fra Rwanda
@ rwandisk
  1. som har med Rwanda å gjøre
@ ry : n.
  1. omdømme, rykte
@ rya
  1. bøyningsform av rye
@ rydde
  1. Flytte på ting eller ordne noe slik at det går fra å være uordentlig til å bli ordentlig.
  2. ta bort alt av noe, frakte uønskede, større mengder av noe bort fra en tomt eller et område
@ rydde opp i
  1. avslutte, få orden på og stoppe med noe
@ ryddesag : f.
  1. (verktøy) Bensindrevet eller elektrisk skjæreredskap med utbyttbare blad til å rydde mindre skog, villniss etc. Oftest noe større enn en gresstrimmer.
@ ryddig
  1. som har stor grad av orden
  2. (om en person) som er velorganisert, har god kontroll
@ rydding : f.
  1. det å rydde, sette ting på plass
  2. det å rydde, ta bort alt av noe
@ rye : f.
  1. grovt vevd tekstil til å ha på golvet
@ ryene
  1. bøyningsform av rye
@ ryet
  1. bøyningsform av ry
@ rygg : m.
  1. (anatomi) området mellom nakken og hoften - hos mennesket på baksiden, hos de fleste dyr på oversiden av kroppen
  2. (sport) kort for ryggsvømming
  3. Baksiden av noe, f.eks. en bok.
  4. (geografi) Om landskap, noe som reiser seg i landskapet, f.eks. åsrygg.
@ rygge & rygg
  1. bevege seg bakover, baklengs
  2. (fortrinnsvis om landgående kjøretøy) styre baklengs
@ ryke
  1. avgi damp, os eller røyk
  2. å revne, gå i stykker
  3. gå opp i røyk; forsvinne; ikke bli noe av
@ rykke
  1. alternativ skrivemåte av rykkje
@ rykkje
  1. rive brått til seg, trekkje kort og hardt i
@ rykte : n.
  1. ry; omdømme (bare entall) - ofte i kombinasjon med godt eller dårlig
  2. en mer uformell beskrivelse av noen eller noe som baserer seg på (løst) snakk
  3. ubekreftede opplysninger som sirkulerer
@ rynke : f.
  1. lage små folder i en overflate f.eks. i et stykke tøy, en gardin e.l.
  2. liten fold i en overflate
@ rype : f.
  1. (fugl) Slekt innen skogshønsfamilien, der hannen kalles «stegg». (lat. Lagopus)
  2. (overført, lett foreldet) Vakker jente
@ ryste & rystet
  1. sjokkere, skremme
  2. (arkaisk) riste
@ rystet
  1. skremt, opprørt, opprørt
@ rytle
  1. møkkrester
@ rytme : m.
  1. tempo og fremdrift i f.eks musikk
  2. det man gjør fast i løpet av f.eks en dag, et arbeid
@ ryttar : m.
  1. en som rir på en hest
@ rytter : m.
  1. en som rir på en hest
@ rå : f.
  1. (matlaging) om matvarer: Ikke kokt el. stekt
  2. (matlaging) om et kjøttstykke: Lite stekt; at den indre delen av en biff har beholdt sin mørhet og saftighet fordi kjernetemperaturen ikke har oversteget ca. 53 grader Celsius.
  3. tøff, uvøren, kul; som våger ting andre ikke gjør
  4. ekstraordinær, fantastisk
  5. ekte, usensurert
  6. råde, styre
@ råd : [rå:d] n, m.
  1. Forsamling som er valgt eller oppnevnt og med et bestemt mandat.
  2. Forslag til hjelp eller vei ut av et uføre.
  3. Oftest i sammensatte ord; person som er medlem av et råd
  4. Økonomisk bæreevne.
@ råde : [rå:`də] m.
  1. (motordel) del i en forbrenningsmotor; koblingen mellom et stempel og veivakselen
  2. gi råd
  3. styre, bestemme
  4. angi stemning, være det som angir tone eller ånd i noe
@ råderett : m.
  1. retten til å råde over eller disponere noe
@ rådhus : n.
  1. en bygning for sentraladministrasjonen i en by eller kommune
@ rådløshet : f.
  1. Egenskapen å være rådløs.
  2. Resultatet av å være rådløs.
@ rådyr : n.
  1. lite hjortedyr. Capreolus capreolus
  2. veldig dyr
@ råmelk : f.
  1. (utellelig) Melk som utskilles fra spener eller bryst i siste del av svangerskapet og de første dagene etter nedkomst. Lat: colostrum.
@ råne : m.
  1. hanngris
@ rås : f.
  1. gangsti
@ råtten
  1. Som er i ferd med å gå i oppløsning; morken.
  2. Moralsk fordervet.
@ råvare : m.
  1. De helt grunnleggende elementene man bruker for å lage noe; det som brukes som råstoff.
@ ræling : m.
  1. (demonym) person fra Rælingen i Akershus
@ ræv : f. & ræva
  1. (vulgært, dagligtale) bakende, rumpe
@ ræva
  1. av spesielt dårlig kvalitet
@ rævedilter : m.
  1. Person som går tett bak en eller flere andre, gjerne et barn som følger et marsjerende skolekorps.
@ ròten
  1. Som er i ferd med å gå i oppløysing; morken.
  2. Moralskt forderva.
@ rød : /ɾøː/ & røde
  1. Som har fargen rød (substantiv).
  2. Relatert til kommunistisk og sosialistisk politikk.
  3. (farge) Synlig lys med bølgelengde fra 670 nm; vanlig farge på blant annet blod
@ røda
  1. å samtala, å snakka saman
@ røde hunder : m.
  1. (sykdom, utellelig) smittsom barnesykdom med feber og utslett. (lat. Rubella)
@ rødfis : m.
  1. (dagligtale) patron med løsammunisjon, med rød hylse og uten prosjektil, vanlig under trening i bruk av skytevåpen i det norske forsvaret
@ rødfotsule : f.
  1. En sule; en fugl i sulefamilien, vitenskapelig navn Sula sula
@ rødme
  1. Bli litt rød og varm i ansiktet på grunn av flauhet.
@ rødmusset
  1. (om ansikt) med rødlig preg; rødsprengt
@ rødstrupe : m.
  1. (fugl) (Erithacus rubecula) spurvefugl i fluesnapperfamilien
@ rødvin : m.
  1. vin fremstilt av blå/røde druer, rødlig i fargen
@ rødvinsflaske : f.
  1. flaske som brukes til å oppbevare rødvin i
@ rødøyfjerding : m.
  1. (demonym) person fra Rødøy i Nordland
@ røkelseskjel : m.
  1. kjele til å koke røkelse i, brukt i kirken
@ røldøl : m.
  1. (demonym) person fra Røldal i Odda kommune i Hordaland
@ rølling : m.
  1. (demonym) person fra Rollag i Buskerud
@ rømme : m.
  1. (intransitivt) flykte, dra vekk for slippe unna noe
  2. (transitivt) evakuere, tømme
  3. syrnet fløte
@ rønne : f. & rønner
  1. lite, falleferdig hus eller bygning
@ rønner
  1. "En vidløftig og fandenivoldsk person", skøyer, røverunge, synonym til rabagast. Kilde: "Med ordet i sin makt - 10 000 stående uttrykk, faste fraser, ord og vendinger" av Lutdal, Håkon. Kolofon Forlag 2020, isbn=978-82-300-2114-9.
@ rør : n.
  1. en langstrakt struktur med gjennomgående hull, lagd av ett hardt materiale
  2. (botanikk) lang, ofte hul stilk, med en viss stivhet
  3. del av en fasttelefon bestående av mikrofon og høytaler
  4. (musikk) Del av et musikkinstrument; tynn bred stripe av et materiale som vibrerer for å lage lyd.
  5. (utellelig) noe som ikke gir mening; helt uten sammenheng
  6. (tellelig) rot, floke
@ rørblad : n.
  1. (musikk) Del av et musikkinstrument; tynn bred stripe av et materiale som vibrerer for å lage lyd.
@ rørbygg : m.
  1. (demonym) person fra Røra i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag
@ rørdrum : m.
  1. Underfamilie i hegrefamilien, vitenskapelig navn Botaurinae
  2. Fugl i hegrefamilien, vitenskapelig navn Botaurus stellaris
@ røre : f. & rør
  1. noe som er rørt sammen
  2. bevege
  3. Flytte sitt eget legeme
  4. Skifte stilling
@ rørete
  1. rotet, vrøvlet
@ rørlegger : m.
  1. (yrke) person som monterer, reparerer og vedlikeholder rørtekniske installasjoner i bygg
@ rørosing : m.
  1. (demonym) person fra Røros i Sør-Trøndelag
@ rørstol : m. & rørstolen
  1. (møbel)
@ rørtang : f.
  1. (verktøy) Spesiell tang brukt av rørleggere.
@ røstværing : m.
  1. (demonym) person fra Røst i Lofoten Nordland
@ røy : mf.
  1. hunnfugl av arten storfugl, (lat. Tetrao urogallus), utbredt i store deler av Nord-Europa men truet flere steder. Hannfuglen kalles tiur
  2. (sårende, også spøkef.) sur, eldre kvinne; hespetre
@ røyke
  1. (matlaging) utsette en matvare for kontrollert røyk, brukt som konserveringsmetode
  2. trekke damp fra en sigar, pipe el.l. inn i munnhulen eller ned lungene
@ røykenbøring : m.
  1. (demonym) person fra Røyken i Buskerud
@ røykepause : m.
  1. pause fra arbeidet der man røyker tobakk, typisk en sigarett
@ røynd : f.
  1. det som er røynd eller som lar seg røyne, det virkelige i motsetning til fantasien, det erfarte i motsetning til det forestilte.
@ røyndom : m.
  1. alt som lar seg røyne, det som er virkelig, røynda.
@ røyne
  1. Å erfare.
  2. Å møte motgang.
  3. Å utforske, eller prøve ut.
  4. Å ta på, å leite på (passivt).
@ røynleg
  1. som er røynd eller lar seg røyne, i overenstemmelse med røynda.
@ røynsle : f.
  1. Det en sitter igjen med etter å ha røynd livet, kunnskap basert på egne opplevelser.
@ røyrdrum : m.
  1. Underfamilie i hegrefamilien, vitenskapelig namn Botaurinae
  2. Fugl i hegrefamilien, vitenskapelig namn Botaurus stellaris
@ røys : f.
  1. haug med steiner, kastet sammen eller oppstått naturlig
  2. stor mengde av noe
@ røyskatt : m.
  1. (dyr) lite rovdyr i mårfamilien. (lat. Mustela erminea)
@ rōmaji : m.
  1. En måte å skrive japanske ord på ved hjelp av det latinske alfabetet.
@ sa : seie & sei & seier & seiast & seiande
  1. gje frå seg lyd
  2. ha ei meining, tyding
  3. styre, legge føresetnadene for noko
  4. formidla informasjon
  5. sladre
  6. uttala, gje fråsegn om
  7. ytra seg med ord
@ sa : si & sier & sies & siende
  1. uttale noe
  2. ha poeng, mening
  3. Kort for kan man si eller for å si det sånn; poengterer noe.
  4. Refleksivt pronomen, eieform, 3. person entall og flertall, om noe av hunkjønn entall som tilhører den handlende. Eieform av seg,
  5. (i uttrykk) side, noe utenom; brukt i uttrykket «på si»
@ sa brura
  1. Brukes for å løse opp stemningen
@ sabbatsår : n.
  1. Lengre periode, ofte et år, der man tar fri fra sin normale sysselsetting for å gjøre noe annet.
@ sabla
  1. pokkers, veldig, forferdelig
@ sabotasje
  1. forsettlig ødeleggelse eller skadegjørelse
@ saboterer
  1. Presens av sabotere
@ sadelpunkt : n.
  1. (matematikk) et punkt på grafen til en funksjon hvor denne grafen er stasjonær, slik at ethvert omegn rundt punktet inneholder andre punkter med både større og lavere verdi
@ safran : m.
  1. (krydder, utellelig) Krydder bestående av de tørkede arrene fra safrankrokusen, et av verdens mest kostbare krydder.
@ sag : f. & sagen
  1. (verktøy) Et redskap med taggete blad til å skjære i materialer, f.eks. treverk
  2. En bedrift som sager tømmer; sagbruk.
@ sagde
  1. bøyningsform av sage
  2. bøyningsform av seie
@ sage
  1. dele med sag
@ sagt : seie & sei & seier & seiast & seiande
  1. gje frå seg lyd
  2. ha ei meining, tyding
  3. styre, legge føresetnadene for noko
  4. formidla informasjon
  5. sladre
  6. uttala, gje fråsegn om
  7. ytra seg med ord
@ sagt : si & sier & sies & siende
  1. uttale noe
  2. ha poeng, mening
  3. Kort for kan man si eller for å si det sånn; poengterer noe.
  4. Refleksivt pronomen, eieform, 3. person entall og flertall, om noe av hunkjønn entall som tilhører den handlende. Eieform av seg,
  5. (i uttrykk) side, noe utenom; brukt i uttrykket «på si»
@ sak : f. & saken
  1. gjenstand
  2. tema
  3. gjøremål, oppgave.
  4. (jus) tvistemål
  5. anliggende, tilfelle
  6. nyhetsinnslag eller -artikkel i et presseorgan eller mediekanal
@ sakesløs
  1. (jus) som selv er uten skyld i en bestemt sak
@ saklighet : f. & sakligheta
  1. Egenskapen å være saklig.
  2. Resultatet av å være saklig.
@ sakne
  1. ikke være i besittelse av noe man trenger, ønsker eller forventer
  2. Feilstaving av saktne.
@ saks : f.
  1. Redskap som består av to blad som en bruker til å klippe med.
@ saksar : m.
  1. (demonym) medlem av en gammel germansk stamme som invaderte England sammen med anglerne og friserne rundt år 600.
  2. (demonym) person fra Sachsen i Tyskland
@ saksblad : n.
  1. den skarpe delen av den ene kniven til en saks
@ sakseierskap : n.
  1. (politikk) det at et bestemt parti ell. organisasjon fremstår som den som har størst troverdighet eller faglig tyngde i en aktuell sak
@ sakser : m.
  1. (demonym) medlem av en gammel germansk stamme som invaderte England sammen med anglerne og friserne rundt år 600.
  2. (demonym) person fra Sachsen i Tyskland
@ saksisk
  1. som har med Sachsen i Tyskland
  2. (historisk) som har med saksere eller saksiske språk å gjøre
@ saksofon : [saksofo:´n] m.
  1. treblåseinstrument laget i messing, brukes ofte innen populærmusikk, storband, blues, korps og jazz
@ sakte
  1. Som har lav hastighet.
  2. Som er dempet eller stille.
  3. I lav hastighet.
  4. På en avslappet eller rolig måte.
  5. På en dempet eller stillferdig måte.
  6. Å redusere farten.
  7. Å gå i for lav hastighet eller for lavt tempo.
@ saktens
  1. Vel, sikkert, sannynligvis, alltids.
@ saktmodig
  1. stillferdig, fredeligsinnet, villig til å lide urett
@ saktne
  1. gjøre langsommere
@ sal : m.
  1. rideunderlag som er bygget opp for å beskytte hestens ryggrad mot belastning, samt for å gjøre ridningen behageligere for rytteren
  2. stort møterom
@ salamander : m.
  1. amfibium, lever gjerne i tjern og dammer
@ salderer
  1. Presens av saldere
@ salderingspost : m.
  1. regnskapspost hvis vesentlige oppgave er å bringe balanse
@ salig
  1. glad, lykkelig
@ salighet : f. & saligheta
  1. Egenskapen å være salig.
  2. Resultatet av å være salig.
@ saligkåre
  1. (kristendom) pavelig erklære en person for salig som siste trinn før helgenkåring i den katolske kirke
@ salmesykkel : m.
  1. (spøkef.) pumpeorgel, et orgel der organisten må pumpe luft ut eller inn av en belg med pedaler
@ salomonar : m.
  1. (demonym) person fra Salomonøyene
@ salomoner : m.
  1. (demonym) person fra Salomonøyene
@ salomonisk
  1. som vitner om klokskap
@ salomonsk
  1. som har med Salomonøyene å gjøre
@ salongfähig
  1. som passer i selskapslivet
@ salt : n. & salte
  1. noe med salt smak eller på annen måte relatert til salt (natriumklorid, vanlig bordsalt)
  2. (matlaging, utellelig) Krydder brukt til å forsterke smak i mat med (kjemisk navn natriumklorid, formel NaCl)
  3. (kjemi, tellelig) ioneforbindelse, type atomstruktur der ioner forekommer i bestemt mønster gitt ved hva slags ladning de har.
@ saltar
  1. bøyningsform av salte
@ saltdaling : m.
  1. (demonym) person fra Saltdal i Nordland
@ salte
  1. Tilsette salt til maten for å endre smaken
  2. Tilsette salt til maten for å forlenge holdbarheten
  3. Strø veisalt eller strø på islagte områder på bakken
@ saltholdig
  1. som inneholder salt
@ saltlake : m.
  1. (matlaging) sterk saltløsning; væske brukt til å konservere fisk, kjøtt og grønnsaker
@ saltvann : n.
  1. vann i hav - som har høyere innhold av salt enn ferskvann (og brakkvann)
@ salutterer
  1. Presens av saluttere
@ salve : mf.
  1. medikament til å smøre på huden, har til forskjell fra f.eks. kremer gjerne medisinsk grunnlag
  2. (religion) å smøre olje på hode eller kropp i forbindelse med velsignelse.
@ sam-
  1. betegner likhet, f.eks. i tid (samtidig), sted (samlokasjon)
  2. betegner noe som er felles, som noe(n) er sammen om: samhandling, samordning
@ saman
  1. i fellesskap, med hverandre
@ samandrag : n.
  1. En kort beskrivelse av det viktigste innholdet i et dokument, en bok, et foredrag e.l.
  2. (sport) Samlede resultater etter flere deløvelser.
@ samarbeid : n.
  1. eit arbeid utført av fleire i lag
  2. kunsten å gjere eit slikt arbeid; det å samarbeide; utveksling mellom dei som arbeider i lag
@ samarbeide
  1. arbeide sammen, i gruppe eller lag
@ samboer : m.
  1. person man bor sammen med i et ekteskapslignende forhold
  2. (sjeldent) person man bor sammen med uten at det eksisterer noe romantisk forhold
@ sambygding : m.
  1. person som, jevnført med en annen eller flere andre personer, er fra samme bygd eller kommune som denne ell. disse
@ samd
  1. Harmonisert og samstemt i meining, påstand og/eller handling.
@ same : m. & saman & samar & samen & samer & samane & samene
  1. (demonym) Person av det samiske folk.
@ sameksisterer
  1. Presens av sameksistere
@ samfunnsdebattant : m.
  1. person som deltar i offentlig samfunnsdebatt
@ samfunnsmessig
  1. som angår alle, som angår hele samfunnet
@ samfunnsoppdrag : n.
  1. den (viktige) oppgaven en institusjon, organisasjon, medie, el.l. har eller mener seg å ha i et gitt samfunn
@ samfunnsøkonomi : m.
  1. læren om hvordan det økonomiske livet i samfunnet fungerer
@ samisk : m.
  1. noe som refererer til eller er fra området som dekkes av samer eller språket samisk
  2. (språk, utellelig) Etr finsk-ugrisk språk som snakkes i deler av Norge, Sverige, Finland og Russland.
@ samkommune
  1. et forpliktende samarbeid inngått mellom to eller flere norske kommuner for å løse felles oppgaver
@ samkvem : n.
  1. det å være eller holde sammen, gjøre noe i fellesskap
@ samle & samlet
  1. hente gjenstander eller individer fra ulike steder og føre dem sammen, sette de på samme sted
  2. forsøke å inneha så mange gjenstander som mulig, fra et gitt område
  3. konsentrere seg, gjenoppta aktiv mental tilstedeværelse
@ samleie : n.
  1. det å ligge sammen og ha kjønnslig omgang
@ samles
  1. Å komme sammen, om mennesker eller (litt sjeldnere) dyr.
@ samlet
  1. som er satt sammen fra ulike steder, ført sammen til én samling
@ samling : f.
  1. det å samle, hente inn noe eller forene
  2. det å samles; tilfelle av at flere mennesker har kommet sammen for noe
  3. kolleksjon, gjenstander eller lignende man har samlet, eller som kommer i et samlet format
@ samme
  1. akkurat som/likt noe, likedan
  2. helt lik, identisk
@ sammen
  1. i fellesskap, med hverandre
@ sammendrag : n.
  1. En kort beskrivelse av det viktigste innholdet i et dokument, en bok, et foredrag o.l.
  2. (sport) samlede resultater etter flere deløvelser
@ sammenheng : m.
  1. Det å henge sammen; forbindelse.
  2. omgivelse; kontekst.
@ sammenkrøkt
  1. i en bøyd posisjon, for å gjøre seg selv liten
@ sammenlignbar
  1. som kan sammenlignes
@ sammenligne & sammenlignende
  1. Se sammen for å finne innbyrdes likheter eller ulikheter, jevnføre.
@ sammenlignende
  1. som sammenligner noe, eller er relartert til det å sammenligne noe
@ sammenlignende lingvistikk
  1. studiet av hvordan språk forandrer seg over tid
@ sammenliknbar
  1. som kan sammenliknes
@ sammenlikne
  1. Se sammen for å finne innbyrdes likheter eller ulikheter, jevnføre.
@ sammensatt
  1. satt sammen av noe, konstruert ved å kombinere flere elementer
@ sammensatt funksjon
  1. (matematikk) en funksjon bestående av to eller flere uttrykk, der minst et av utrykkene inneholder en eller flere variabler, som f.eks. i 2x + 1 eller x + y; en funksjon av funksjoner
@ sammensatt tall
  1. (matematikk) et heltall som er delelig med andre heltall, ulikt 1; et tall som er et produkt av to heltall, der disse er ulike tallet selv og 1
@ sammensetning : f.
  1. produkt av kombinerte deler
  2. ord som er sammensatt av flere ord
@ sammenslåing : f.
  1. Det å slå (noe) sammen
@ sammentrengt strukturformel : m.
  1. (kjemi) komprimert/sammentrengt/sammentrukket strukturformel; strukturformel hvor man samler ulike grupper i formelen slik at de fortsatt viser rekkefølge på atomene, men ikke nødvendigvis deres struktur i rommet.
@ samning : m.
  1. (demonym) person fra Samnanger i Hordaland
@ samosa : m.
  1. Pairett bestående av innebakt salt fyll, f.eks. grønnsaker eller kjøtt; hører hjemme i flere asiatiske og afrikanske mattradisjoner.
@ samovar : m.
  1. type tekoker, brukes i Russland og andre slaviske land, samt i Tyrkia
@ samsvar : n.
  1. det at noe samsvarer med noe; at det ikke er motsetning mellom to eller flere ting
@ samsvare
  1. passe til eller stemme overens med noe annet
@ samt
  1. og i tillegg, dessuten
  2. i uttrykk som jamt og samt
@ samtale : m.
  1. det å tale, snakke sammen, konversasjon
@ samtidig
  1. som hender på same tidspunkt
  2. som høyrer til i same epoke
  3. på same tidspunkt
@ samtykke : n.
  1. det at man sier seg enig med noe, godkjenne
@ samvittighet : m.
  1. en persons følelse av rett og galt; følelse av eller bevissthet om hvorvidt ens handlinger er moralsk riktige eller ikke
@ sand : m. & sanden
  1. (utellelig) en jordtype, som består av partikler som har en diameter mellom 0,002 og 2 mm
@ sandal : m.
  1. Type åpen sko, hvor remmer eller bånd holder sålen fast til foten.
@ sandblåse
  1. rengjøre/slipe harde overflater ved hjelp av en strøm av luft og sand
@ sandblåsing : f.
  1. fjerning av rust, gammel maling, rengjøring av harde overflater m.m. ved hjelp av en strøm av luft og sand
  2. kunstig sandblåsing (som under 1.) + naturlig sandblåsing (erosjon)
@ sanddyne
  1. (geografi) En rygg eller haug av sand som flyttes av vind eller som er avsatt av strømmende vann.
@ sandkasse : f.
  1. lav, vid beholder eller grunn nedsenkning i bakken fylt med sand der barn kan leke
@ sandnesbu : m.
  1. (demonym) person fra Sandnes i Rogaland
@ sandstrand : f.
  1. strand dekket av sand
@ sandvolleyball : m.
  1. (sport, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Avart at den klassisle ballsporten volleyball. Opprinnelig en strandsport som har utviklet seg til en organisert idrett.
  2. Ballen benyttet i denne idretten.
@ sanerer
  1. Presens av sanere
@ sanforiserer
  1. Presens av sanforisere
@ sang : m. & sangen & sanger & sangene
  1. lyrikk, dikt med melodi til
@ sanger : m. & sangere & sangeren & sangerne
  1. en som synger
  2. (fugl) spurvefugl i sangerfamilien. (lat. Sylviidae), omfatter blant annet bøksanger, eikesanger og furusanger
@ sangerinne : f.
  1. kvinnelig sanger
@ sangsvane : f.
  1. fugl i andefamilien, vitenskapelig navn Cygnus cygnus
@ sanke
  1. Finne, plukke, og samle sammen noe til et forråd.
@ sanksjonerer
  1. Presens av sanksjonere
@ sannhet : f.
  1. Egenskapen å være sann.
  2. Resultatet av å være sann; utsagn som stemmer med de faktiske forhold.
@ sannsagn : n.
  1. sannferdig beretning
@ sannsynlig
  1. som det er grunn til å tru vil skje, som vi basert på erfaring eller røynsle regner med ligger nær sannheten
@ sannsynlighet : f. & sannsynligheta
  1. grad av mulighet for at noe bestemt vil skje
  2. (statistikk) den matematisk beregnede mulighet for at en bestemt hendelse inntreffer, eksempelvis at en kastet terning viser seks øyne
@ sannsynlighetsmaksimeringsestimator : m.
  1. (statistikk) Metode for lineærregresjon innen fagfeltet statistikk.
@ sannsynligvis
  1. trolig; med høy sannsynlighet
@ sans : m.
  1. evne til å motta sanseinntrykk
@ sanskrit
  1. et indoarisk språk som snakkes i India og andre deler av Sør- og Sørøst-Asia; offisielt språk i India
@ sant
  1. i overensstemmelse med virkeligheten eller fakta; på en sann måte
  2. Bekreftelse på utsagn eller spørsmål, som oftest spørrende; kort/dempet variant av ikke sant / ikkje sant.
@ sant for dyden
  1. (forsterkende, for å uttrykke en personlig mening) sannelig
@ sardisk : m.
  1. (språk) et romansk språk som snakkes på Sardinia i Italia, der det er offisielt språk
@ sarkastisk
  1. Skriv definisjonen her
@ sarkofag : m.
  1. likkiste av sten
@ sarping : m.
  1. (demonym) person fra Sarpsborg by i Østfold
@ sarv : n.
  1. svineri
  2. makkverk
  3. sørpe
  4. avfall
  5. ekskrement, avføring,
@ sat : sitte & sit & sitt & sitta & sitter & sittes & sittet & sittast & sittande & sittende
  1. hvile på baken, befinne seg i en sittende stilling
  2. (om ting) Befinne seg, være plassert, ofte i forhold til andre ting.
  3. passe bra (om klær)
@ satan : m.
  1. djevel
@ satellitt : m.
  1. kunstig himmellegeme
  2. biplanet til en større planet
  3. (overført) mindre stat som er politisk og økonomisk avhengig av en større
@ satellittbilde : n.
  1. Bilde tatt av (kunstig) satellitt, som oftest av jorda/jordoverflaten, fra verdensrommet.
@ satinerer
  1. Presens av satinere
@ satire : m.
  1. en forteller- eller kunstform som kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunn, politikk, fenomener og tanker i samtida på en humoristisk og poengtert måte
@ satiriserer
  1. Presens av satirisere
@ satisfiserer
  1. Presens av satisfisere
@ satse
  1. vedde (om penger)
  2. ta sats (starte en kropppslig bevegelse, oftest om å begynne et hopp)
@ satt : sette [se`t:ə] f. & set & sett & setter & settes & settast & settande & settende
  1. endre stoda til ein ting
    1. endre plassering
    2. endre retning eller innstilling
    3. (typografi) lage ord og linjer av blytyper
  2. forflytte seg i stor fart; løpe
  3. en hare av hunkjønn
@ satt : sitte & sit & sitt & sitta & sitter & sittes & sittet & sittast & sittande & sittende
  1. hvile på baken, befinne seg i en sittende stilling
  2. (om ting) Befinne seg, være plassert, ofte i forhold til andre ting.
  3. passe bra (om klær)
@ satt sitt lys under en skjeppe : sette sitt lys under en skjeppe & setter sitt lys under en skjeppe
  1. (idiomatisk) Være beskjeden uten å ha noen grunn til det, bokstavelig talt å skjule sitt lys.
@ satte : sette [se`t:ə] f. & set & sett & setter & settes & settast & settande & settende
  1. endre stoda til ein ting
    1. endre plassering
    2. endre retning eller innstilling
    3. (typografi) lage ord og linjer av blytyper
  2. forflytte seg i stor fart; løpe
  3. en hare av hunkjønn
@ satte sitt lys under en skjeppe : sette sitt lys under en skjeppe & setter sitt lys under en skjeppe
  1. (idiomatisk) Være beskjeden uten å ha noen grunn til det, bokstavelig talt å skjule sitt lys.
@ sau : m. & sauer
  1. klovdyr, brukes til ull- og kjøttproduksjon. Inndelt i mange raser. (lat. Ovis aries)
@ saudabu : m.
  1. (demonym) person fra Sauda i Rogaland
@ saum : m.
  1. Det å sy, drive med sying.
  2. Tråden man etterlater seg sydd fast i tøyet når man syr, rekke av sting.
@ saumfare
  1. lete nøye, ha en nøye gjennomgang
@ saus : m.
  1. (mat) Tynt- eller tyktflytende tilbehør til matretter.
@ savanne : m.
  1. betegnelse på store gresssletter i tropiske/subtropiske strøk; bosted for mange ulike dyrearter
@ savoykål : m.
  1. (mat) type kål (lat. Brassica oleraceae var. capitata sabauda)
@ scandium : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Sc.
@ scene : m.
  1. spilleplassen på et teater
  2. avsnitt som en film el. en akt i et teaterstykke består av
  3. situasjon, opptrinn
@ schpaa
  1. fin, deilig (utseende)
  2. flott, bra
@ schwabisk : m.
  1. (dialekt, utellelig) En høytysk, alemannisk dialekt som primært tales i regionen Schwaben i Tyskland.
@ schæfer : m.
  1. hunderase med opprinnelse i Tyskland
@ se & ser & sett
  1. oppfatte ved hjelp av øyet, ved synssansen
  2. betrakte, være passiv tilskuer
  3. observere mer generelt; vurdere sammenheng, merke
  4. (overført) vise at man er oppmerksom på noen og gi feedback
  5. I visse sammenhenger; skjønne, forstå sammenheng eller situasjon
  6. rette oppmerksomheten mot noe, undersøke
  7. vurdere, gi ettertanke
  8. møte, treffe
  9. (imperativ) sjekk videre, henvendelse til referanser eller videre lesning
@ se gjennom fingrene med
  1. la noe passere uten å gjøre noe med det, oftest en forbrytelse eller en noe man ikke burde
@ se opp til
  1. beundre, ha som forbilde
@ se rødt
  1. være veldig sint
@ se seg nødt til
  1. føle seg tvunget til
@ se spøkelser ved høylys dag
  1. (idiomatisk) Være redd ell. nervøs uten noen faktisk grunn
@ se til
  1. ta fatt med
  2. besøke eller pleie noen som er syk eller svekket
  3. bli helt viss på, forsikre seg om
@ se ut til
  1. (etterfulgt av infinitivsmerket «å») gi inntrykk av (å være)
  2. peke i en bestemt retning ut fra noen gitte tegn
@ sebra : m.
  1. Stripete hovdyr som lever vilt i Afrika, nær slektning av hesten.
@ sec
  1. (om vin) tørr
@ sedan : m.
  1. Type bilkarosseri der lokket til bagasjerommet er hengslet under bakvinduet og hvor bagasjerommet er adskilt fra kupéen, i motsetning til på en tilsvarende størrelse stasjonsvogn.
@ seddel : m.
  1. betalingsmiddel i form av et rektangulært stykke papir som utstedes av et lands nasjonalbank, påtrykket en pengemessig verdi
  2. stykke papir
@ sedimenterer
  1. Presens av sedimentere
@ sedvane : m.
  1. slik man gjør fordi det er vanlig å gjøre det slik; uskreven regel
@ seff
  1. (uformelt) selvfølgelig, såklart
@ seg
  1. refleksivt pronomen, tredje person entall og flertall
@ segl : n. & segla
  1. avtrykk i lakk eller annet materiale plassert på papir for å bekrefte at det er ekte, eller på konvolutt for (også) å bekrefte at den ikke har vært åpnet
  2. stempel til å lage et slikt avtrykk
  3. bildet som et stempelavtrykk gjenskaper
  4. duk brukt på båt eller skip til å skape framdrift
@ segle & segl
  1. alternativ skrivemåte av seile
@ segmenterer
  1. Presens av segmentere
@ segmentering : f.
  1. (lingvistikk) målmerke i noen norske dialekter; Segmentering betegner lyder som blir gjort ulike
  2. en markedsføringsmetode
  3. en teknikk for å organisere data
@ segneferdig
  1. så trett at en segner om
@ segregere
  1. Å separere, brukt spesielt om sosialpolitikk som direkte eller indirekte holder raser eller etniske grupper adskilt.
@ segregerer
  1. Presens av segregere
@ sei : m.
  1. fisk i torskefamilien
@ seie & sei & seier & seiast & seiande
  1. gje frå seg lyd
  2. ha ei meining, tyding
  3. styre, legge føresetnadene for noko
  4. formidla informasjon
  5. sladre
  6. uttala, gje fråsegn om
  7. ytra seg med ord
@ seier : m. & seire & seiere & seieren & seierne & seirene
  1. det å vinne noe/seire
@ seig
  1. sammenhengende. men tøyelig og vanskelig å få til å ryke
  2. tyktflytende
  3. klebrig, som lett fester seg til andre gjenstander og sitter fast
  4. (matlaging) ikke mør
  5. (matlaging) ikke sprø
  6. utholdende, iherdig
  7. som krever ekstra innsats; langdryg
@ seig : sige
  1. bevege seg sakte nedover
@ seiglivet
  1. seig, vanskelig å drepe
@ seigmann : m.
  1. (mat) et godteriprodukt fremstilt hovedsakelig av sukker og gelatin og med form som små menn
@ seil : n.
  1. duk brukt på båt eller skip til å skape framdrift
@ seilas : m.
  1. (sjøfart) sjøreise
  2. (sport) avsluttende konkurranser med båter, først og fremst seilbåter
@ seilbåt : m.
  1. Båt bygget for å bli drevet frem ved bruk av seil, men kan også benytte motorkraft eller lignende.
@ seile & seil
  1. navigere en seilbåt, bruke seil til å komme seg frem på vannet
@ sein & seine & seint & seinare & seinast & seinere & seinest
  1. langsom, treig
  2. som lar vente på seg; som ligger bak fastsatt tid.
  3. som foregår eller er aktivt på kvelden/natten
@ seire
  1. vinne, oppnå en seier
@ sekk : m.
  1. myk, relativt stor pose
  2. relativt stor veske/oppbevaringsenhet, med remmer slik at man kan ha den på ryggen
  3. (overf., i sammensatte ord) større mengde av ikke angitte enheter
@ sekkepost : m.
  1. budsjett- eller regnskapspost som skal dekke ulike, uspesifiserte elementer
@ sekretariat : n.
  1. Kontor som utfører det skriftlige arbeidet i en organisasjon, instutisjon eller annen virksomhet.
@ sekretær : m.
  1. (yrke) Person i et styre, administrasjon el. som har som oppgave å svare på telefoner, skrive brev, tekstbehandling og andre forefallende administrative oppgaver.
  2. (møbel) Skuffemøbel som delvis kan låses, har plate som kan legges ned som skrivebord; ligner skatoll, men anses som litt finere.
@ seks
  1. sjette tall i tallrekka (grunntall 6).
@ sekser : m.
  1. tilfelle av tallet seks
@ seksjonerer
  1. Presens av seksjonere
@ seksstemmig
  1. (musikk) som er i seks stemmer
@ seksten
  1. sekstende tall i tallrekken (grunntall 16).
@ seksti
  1. grunntall 60
@ sekstiende
  1. ordenstallet til seksti
@ sekstol : m.
  1. (musikk)
@ sektor : m.
  1. (geometri) snitt av sirkel eller kule, som går fra sentrum og omfatter området mellom sentrum og en gitt del av omkretsen eller kuleflaten
  2. del av en større helhet
@ sekulariserer
  1. Presens av sekularisere
@ sekulær
  1. verdslig, ikke-religiøs
@ sekund
  1. (tidsregning) tidsenhet på 1/60 minutt; definert som 9 192 631 770 svingninger av et foton fra isotopen cesium 133.
@ sekunderer
  1. Presens av sekundere
@ sekundviser : m.
  1. Viseren på en klokke som viser hvor mange sekunder som har gått.
@ sekvele : n.
  1. rester eller følgetilstander etter gjennomgått sykdom eller skade.
@ sel : m, n. & selen
  1. (dyr) Havpattedyr (lat. Pinnipedia)
  2. Type seterhus
@ selbygg : m.
  1. (demonym) person fra Selbu i Sør-Trøndelag
@ selebrerer
  1. Presens av selebrere
@ selekterer
  1. Presens av selektere
@ selektivt
  1. på en selektiv måte
@ selen
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Se.
@ selfie : m.
  1. (fotografi) selvportrett tatt med en mobiltelefon eller et lite kamera, særlig om et bilde der man strekker armen ut og snur kameraobjektivet mot seg selv.
@ selge & selger
  1. Inngå en handel hvor en gir bort noe for å få noe annet tilbake, gjerne i penger.
  2. Prostituere seg, motta betaling for sex.
  3. Gå i fiendens tjeneste for egen vinnings skyld; begå forræderi.
  4. (overført) Fravike sine prinsipper, sine idealer, gjerne i vinnings hensikt men uten direkte å motta betaling.
@ selge høns i regnvær
  1. selge en vare på et ugunstig tidspunkt hvis man ønsker en høy pris; være lettlurt; opptre uten betenksomhet
@ selge skinnet før bjørnen er skutt
  1. (idiomatisk) bygge noe på forventninger eller usikre formodninger; brukes gjerne som en oppfordring om ikke å inkassere en seier på forhånd.
@ selger : m.
  1. Person som selger noe.
  2. (yrke) Person som har salg av varer eller tjenester som yrke.
  3. (i sammmensatte ord) Noe som selger.
@ selje : f. & sel
  1. en treart i pilefamilien, vitenskapslig navn Salix caprea.
  2. å inngå en handel hvor en gir bort noe for å få noe annet tilbake, gjerne i penger
  3. Prostituere seg, motta betaling for sex.
  4. Gå i fiendens tjeneste for egen vinnings skyld; begå forræderi.
  5. (overført) Fravike sine prinsipper, sine idealer, gjerne i vinnings hensikt men uten direkte å motta betaling.
@ selle
  1. bestanddel i levende organismer
  2. rom i fengsel beregnet på fanger, fengselsselle
  3. klosterselle
  4. rute i datatabell
@ sellerirot : f.
  1. roten fra planten selleri, brukt som mat. (lat. Apium graveolens)
@ selskap : n.
  1. sosial kontakt, det at man er sammen et sted
  2. festlig sosialt lag, for eksempel i forbindelse med en bursdag
  3. (i sammensetninger) organisasjon for medlemmer med felles interesse, som f.eks. et bridgeselskap, jaktselskap
  4. økonomisk organisasjon; firma
@ selsom
  1. merkelig, fremmedartet eller mystisk
@ selv : n.
  1. Jeg; ens egen personlighet.
  2. Ord som står til substantiv eller et annet pronomen for å fremheve at det er det substantivet eller pronomonet betegner, det er snakk om.
  3. Etterfulgt av om, brukt for å innlede en innrømmelses- eller nektelsessetning.
  4. Til og med.
@ selv om
  1. til tross for at
@ selvangivelse : m.
  1. (økonomi) Årlig melding sendt inn til myndighetene som grunnlag for beregningen av skatter og avgifter.
@ selvangiver : m.
  1. person som sender inn selvangivelse
@ selvbestaltet
  1. som selv har tiltatt seg et ansvar, oppgave el.lign. og uten at det er godkjent av andre
@ selvbruningskrem : m.
  1. krem som påføres huden for å få den til å se mer solbrun ut
@ selvdrap : n.
  1. selvmord, det å ta sitt eget liv
@ selve
  1. i seg selv; som en forsterker til et substantiv eller et pronomen
@ selvhøytidelighet : f.
  1. (utellelig) det å være selvhøytidelig; det å ta seg selv for alvorlig
@ selvinnsikt : m.
  1. innsikt i ens egen psyke, adferdsmønstre m.m
@ selvironi : m.
  1. ironi rettet mot en selv
@ selvisk
  1. (om person) som handler med tanke på eget beste
  2. (om handling) som blir gjort med tanke på eget beste
@ selviskhet : f. & selviskheta
  1. Egenskapen å være selvisk.
  2. (utellelig) Resultatet av å være selvisk; egoisme.
@ selvmord : n.
  1. det å ta sitt eget liv
@ selvoppfatning : f.
  1. et menneskes oppfattelse av seg selv, sitt utseende, sine evner, sine handlinger, sine relasjoner til andre mennesker, osv.
@ selvopptatt
  1. (om person) som er opptatt av seg selv
@ selvplagiering : f.
  1. det å sitere seg selv i akademisk sammenheng uten å oppgi hverken at det man skriver er skrevet før eller at kilden (forfatteren) er en selv
@ selvstendig
  1. Som handler, tenker og bestemmer selv, uten å trenge innspill eller hjelp fra andre; fri, uavhengig.
  2. Som står av seg selv.
@ selvstendighet : f. & selvstendigheta
  1. Det å være uavhengig og bestemme over seg selv, spesielt om nasjoner.
  2. Det å være i stand til å tenke og handle uavhengig av råd eller hjelp fra andre.
@ selvtilfredshet : f.
  1. (utellelig) det å ha en (overdreven) følelse av tilfredshet med seg seg selv
@ selvtillit : m.
  1. (utellelig) tro på seg selv
@ semaforerer
  1. Presens av semaforere
@ semantikk : m.
  1. (lingvistikk, utellelig) studium av ordenes betydning
  2. (lingvistikk, utellelig) de samlede semantiske egenskaper hos et uttrykk eller en gruppe uttrykk
  3. Det der er bare semantikk. Ditt forslag er ikke noe bedre enn mitt!
@ sementerer
  1. Presens av sementere
@ semesteroppgave : f.
  1. oppgave som utføre over en lengre tidsperiode innenfor et semester og som er tellende for endelig karakter
@ semin : m.
  1. (mest om dyreavl) sæd
@ seminerer
  1. Presens av seminere
@ semje : f.
  1. Det å vere samd.
@ semule : m.
  1. den innerste og hardeste delen av hvetekjernen
@ sen : m, f. & sene & sent & senere & senest
  1. østasiatisk myntenhet. 1 japansk yen= 100 sen (1871-1954)
  2. langsom, treig
  3. som lar vente på seg; som ligger bak fastsatt tid.
  4. som foregår eller er aktivt på kvelden/natten
@ senat : m.
  1. en besluttende forsamling - først brukt om den den lovgivende forsamling i antikkens Roma
  2. overhuset i enkelte parlamenter, som USA og Frankrike
  3. navn på utøvende regjering, bl.a. i enkelte tyske by(stat)er og i Wien
@ senator : m.
  1. medlem av et senat
@ sende & send
  1. sørge for at noe bringes til en mottager
@ sendeflate : mf.
  1. (media) den programmiksen et etermedium har på en gitt dag, spesielt med hensyn til ulike lytter- og seergrupper samt tilgjengelige kanaler
@ sene
  1. (anatomi) Kroppsvev som fester muskler til skjelettet.
  2. Tynn tråd av kunstfiber, fiskesene
@ seng : mf. & senga & sengen & senger & sengene
  1. møbel til å sove i
  2. nattleie
  3. (matspråk) underlag
  4. bed, hageseng
@ sengeteppe : n.
  1. teppe til å bre over senga, over annet sengetøy
@ sengetid : f.
  1. tid for å legge seg, for å gå til sengs
@ sengevæter : m.
  1. persom som (ofte) tisser på seg i søvne
@ sengi
  1. tidligere bøyningsform av seng
@ seniorforsker : m.
  1. tittel for en forsker på samme nivå som førsteamanuensis, også kalt forsker II, som utgjør mellomnivået i et hierarki av forskerstillinger.
@ sennep : m.
  1. en gul eller brun smakstilsetning som har en kremaktig konsistens og en skarp smak
@ sensommer : m.
  1. perioden når sommeren gå mot hell; udefinert eksakt når, men i Norge gjerne utover i august og september hvis temperaturene er sommerlige
@ sensor : m.
  1. innretning, gjerne elektrisk eller mekanisk, som reagerer på bestemte fysiske påvirkninger og derved kan virke regulerende på noe
  2. person som bedømmer eksamensbesvarelser
@ sentral : m.
  1. som er i sentrum av noe (f.eks. en by)
  2. som er viktig
  3. (i norsk sammenheng) Der man tar med hele landet på noe, i motsetning til lokalt.
  4. Institusjon som utgjør sentrum av noe, f.eks. telefonsentral.
@ sentraldirigert økonomi : m. & sentraldirigerte økonomiar & sentraldirigerte økonomier
  1. (økonomi, utellelig) Et økonomisk system i et samfunn hvor priser og fordeling av varer og tjenester, hva som skal produseres og i hvilken mengde, osv., bestemmes sentralt (av staten)
  2. (økonomi, tellelig) En stat eller et samfunn der ovennevnte økonomiske system praktiseres
@ sentrallegeme : n.
  1. (astronomi, fysikk) Legeme som er slik at andre legemer kretser rundt det, slik sola er for planetene og jorda er for månen.
@ sentralstøvsuger : m.
  1. Støvsugersystem bygget inn i en bygning slik at motor og støvpose er gjemt fra brukeren og der slanger går inne i veggene til tilgangspunkter rundt i bygget.
@ sentralvinkel : m.
  1. (geometri) Vinkel med toppunkt i en sirkels sentrum.
@ sentrum : n.
  1. (matematikk) Et punkt som har like stor avstand til alle punktene omkring.
  2. De sentrale delene av en by eller et tettsted.
  3. (politikk) Betegnelse på partier og personer som plasserer seg mellom venstre- og høyresiden innen politikken.
@ sep.
  1. Forkortelse for måneden september.
@ separasjon : m.
  1. (generelt) Det å separere, skille noe fra hverandre.
  2. (om ekteskap, jus) Det å separere seg, betenkningsperiode før en eventuell skillsmisse.
@ separatistrett : m.
  1. (jus) En særrett til et bestemt formuesgode i et konkursbo på grunnlag av eiendomsrett til dette formuesgodet.
  2. (jus) Det å ha en vernet rettighet som i utgangspunktet står seg selv om debitor går konkurs.
@ sepsis : m.
  1. en fellesbetegnelse på tilstander der pasienter får alvorlig allmenn påvirkning av kroppen som følge av en infeksjon
@ september : m.
  1. niende måned i året
@ septemberdag : m.
  1. dag i september
@ septembermåned : m.
  1. måneden september
@ septembervær : n.
  1. været i en septembermåned
@ septum : n.
  1. (anatomi) skille mellom to antomiske regioner, f.eks. mellom to hjertekamre eller to nesebor
@ ser : se & sett
  1. oppfatte ved hjelp av øyet, ved synssansen
  2. betrakte, være passiv tilskuer
  3. observere mer generelt; vurdere sammenheng, merke
  4. (overført) vise at man er oppmerksom på noen og gi feedback
  5. I visse sammenhenger; skjønne, forstå sammenheng eller situasjon
  6. rette oppmerksomheten mot noe, undersøke
  7. vurdere, gi ettertanke
  8. møte, treffe
  9. (imperativ) sjekk videre, henvendelse til referanser eller videre lesning
@ ser
  1. spesiell, rar, utenom vanlig
@ ser : sjå
  1. taka i mot inntrykk med augo
  2. undersøkje noko med augo
  3. røyne, oppdage
  4. ha ein særskild utsjånad
@ seraf : m.
  1. en kategori engler med tre par vinger som er omtalt i Bibelen
@ serbisk : m.
  1. Som har med Serbia, serbere / serbare eller språket serbisk å gjøre.
  2. (språk, utellelig) Et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes på Balkan og er offisielt språk i Serbia og Montenegro og Bosnia-Hercegovina
@ serbokroatisk : n.
  1. Standardspråket i det tidligere Jugoslavia.
  2. En samlebetegnelse for de slaviske dialektene som tales i dagens Serbia, Kroatia, Bosnia og Montenegro
  3. som angår språket serbokroatisk
@ seremoni : m.
  1. sett med ritualer som brukes for å feire, minnes eller på en annen måte markere en viktig begivenhet.
@ serielån : n.
  1. Lån med variabelt terminbeløp, der avdragsdelen holdes konstant, mens renteandelen varierer med gjenstående lån.
@ serpentologi : m.
  1. Læren om slanger.
@ serve : m.
  1. (sport) sette ballen i spill, i sporter som tennis og volleyball
  2. (sport) handlingen å sette ballen i spill, i sporter som tennis og volleyball
@ serve-ess : n.
  1. (tennis) serve der man scorer poeng uten at motstanderen har vært nær ballen
@ servere
  1. Å oppvarte med mat og drikke, legge til rette for gjester eller herskap ved et måltid eller lignende.
@ serviett : m.
  1. Stykke tøy eller mykt papir (vanligvis rektangulært) brukt ved spising, til dekorasjon og/eller brukt hvis man søler.
@ servise : n.
  1. De delene av dekketøyet som mat serveres i eller på, slik som tallerkener, asjetter, kopper, etc.
@ servitrise : f.
  1. (noe gammeldags, sjeldent brukt) Kvinnelig servitør, serveringsdame.
@ servitutt
  1. (jus) en rettighet på en grunneiendom som begrenser grunneierens bruk av eiendommen
@ servitør : m.
  1. Person som serverer, som har som oppgave å servere ved et måltid eller lignende.
@ ses
  1. resiprok form av se
  2. passivform av se; bli sett
@ sete : n.
  1. noe å sitte på
  2. bak
  3. hjemsted for en institution eller lignende
@ seterjente : f.
  1. Jente som arbeider som budeie på en seter
@ setje & set & sett & sette
  1. endre stoda til ein ting
    1. endre plassering
    2. endre retning eller innstilling
@ setning : f.
  1. (grammatikk) en meningsfylt rekke av ord
  2. (geologi) sammensynkning, eksempelvis hos et bygg som står på leirgrunn
  3. (i sammensatte ord) regel
  4. (i sammensatte ord) handling som innebærer å sette noe ut i én operasjon
@ setningsadverb : n.
  1. (grammatikk) Adverb som brukes for å dempe eller forsterke innholdet i en setning, f.eks. jo, da, nok, bare
@ sett : se & ser
  1. oppfatte ved hjelp av øyet, ved synssansen
  2. betrakte, være passiv tilskuer
  3. observere mer generelt; vurdere sammenheng, merke
  4. (overført) vise at man er oppmerksom på noen og gi feedback
  5. I visse sammenhenger; skjønne, forstå sammenheng eller situasjon
  6. rette oppmerksomheten mot noe, undersøke
  7. vurdere, gi ettertanke
  8. møte, treffe
  9. (imperativ) sjekk videre, henvendelse til referanser eller videre lesning
@ sett : setje & set & sette
  1. endre stoda til ein ting
    1. endre plassering
    2. endre retning eller innstilling
@ sett : sette [se`t:ə] f. & set & setter & settes & settast & settande & settende
  1. endre stoda til ein ting
    1. endre plassering
    2. endre retning eller innstilling
    3. (typografi) lage ord og linjer av blytyper
  2. forflytte seg i stor fart; løpe
  3. en hare av hunkjønn
@ sett : sjå
  1. taka i mot inntrykk med augo
  2. undersøkje noko med augo
  3. røyne, oppdage
  4. ha ein særskild utsjånad
@ sette : [se`t:ə] f. & set & sett & setter & settes & settast & settande & settende
  1. endre stoda til ein ting
    1. endre plassering
    2. endre retning eller innstilling
    3. (typografi) lage ord og linjer av blytyper
  2. forflytte seg i stor fart; løpe
  3. en hare av hunkjønn
@ sette alle kluter til
  1. (idiomatisk) Gi alt man har for å oppnå et mål.
@ sette bukken til å passe havresekken
  1. La noen passe på noe man burde ha skjønt han ville stjele.
@ sette kniven på strupen
  1. (idiomatisk) Stille et krav til noen som denne ikke kan forhandle om; stile et ultimatum.
@ sette over styr
  1. (om penger, eiendom eller andre ressurser) ødsle bort
@ sette sitt lys under en skjeppe & setter sitt lys under en skjeppe
  1. (idiomatisk) Være beskjeden uten å ha noen grunn til det, bokstavelig talt å skjule sitt lys.
@ sette tæring etter næring
  1. (idiomatisk) vente med å forbruke til man har tjent penger
@ sette vognen foran hesten
  1. sette ting i feil rekkefølge eller med gal prioritering; fremsette noe uten betydning som viktigere enn noe mer essensielt
@ settepotet : f.
  1. potet, vanligvis med små groer på, som dyrkes utelukkende med det formål å starte en ny potetplante
@ setter : m.
  1. (zoologi) en liten gruppe hunderaser av stående fuglehunder
  2. et individ av gruppen ovenfor
  3. (yrke) person som tidligere - mens metalltyper ble satt for hånd - satte enkelt-blytyper sammen til hele tekster på et trykkeri
  4. en som setter-
@ setteri : n.
  1. (typografi) sted i et trykkeri der det foregår grafisk produksjon av tekst
@ settestatsråd : m.
  1. (politikk) En statsråd som fungerer som under visse omstendigheter opptrer som stedfortreder for en annen. Oftest skjer dette når den egentlig statsråd har erklært seg selv inhabil, men det kan også inntreffe ved sykdom av en viss varighet eller ved avskjedigelse uten at etterfølger er funnet.
@ severdighet : f.
  1. landskap, bygning eller lignende som er verd å se eller besøke, særlig for turister
@ sex : m.
  1. samleie, kjønnslig omgang
@ sexy : [ˈsɛksi]
  1. Å ha sexappeal, attraktiv.
@ shahada
  1. Trosbekjennelsen innen islam, der man erklærer troen på Allah som eneste Gud og hans profet Muhammed, en av islams fem søyler.
@ shampo & shampoen
  1. flytende såpe til å vaske håret med
@ shampoo & shampooen
  1. flytende såpe til å vaske håret med
@ shortsalg
  1. (økonomi) det at en person inngår avtale om et fremtidig salg av et aktivum som han på avtaletidspunktet ennå ikke eier
@ shortselger
  1. (økonomi) person som inngår avtale om et fremtidig salg av et aktivum som han på avtaletidspunktet ennå ikke eier
@ show : n.
  1. tv-program eller serie med flere episoder,
  2. en konsert, særlig stor, live-show
  3. når noen opptrer med teater, dans, standup, forestilling, oppvisning
  4. oppstyr, ståhei,
  5. oppmerksomhet
  6. positivt ord, bra, flott, kjekt,
@ showe
  1. å gjøre show, underholde, Han kan showe på både store og små scener
  2. vise seg, Hestene mine er ikke så flinke til å showe
@ si & sier & sies & siende
  1. uttale noe
  2. ha poeng, mening
  3. Kort for kan man si eller for å si det sånn; poengterer noe.
  4. Refleksivt pronomen, eieform, 3. person entall og flertall, om noe av hunkjønn entall som tilhører den handlende. Eieform av seg,
  5. (i uttrykk) side, noe utenom; brukt i uttrykket «på si»
@ si opp
  1. (transitivt) avskjedige en ansatt
  2. be om avskjed; kreve avskjed; avslutte sitt arbeidsforhold
  3. (transitivt) avslutte (andre) periodiske avtaler, f.eks. abonnement
@ si seg selv
  1. Som ikke trenger forklaring, som er åpenbart ut fra konteksten.
@ sia
  1. om noe som hender senere enn nå
  2. om noe som hender senere enn noe annet vi snakker om
  3. som tidskonjunksjon: etter at
  4. som årsakskonjunksjon: fordi
  5. i tida etter noe
@ sibilant : m.
  1. (lingvistikk) hvislelyd
@ sic
  1. slik det virkelig står, slik det er ment å være
@ sida : m.
  1. ei gruppe reineigarar som driftar reinflokkane sine saman
  2. Feilstaving av sia.
@ sidan
  1. om noko som hender seinare enn no
  2. om noko som hender seinare enn noko anna vi snakkar om
  3. som tidskonjunksjon: etter at
  4. som årsakskonjunksjon: fordi
  5. i tida etter noko
@ siddis : m.
  1. (demonym) Person fra Stavanger i Rogaland.
@ side : f. & sida & siden & sider & sidene
  1. overflate på et ark i en bok
  2. (geometri) en kant av noe, enten en begresende linje (2D) eller et begrensende plan (3D)
  3. én del av en enhet, ofte delt i to; fysisk eller overførbar
  4. ett aspekt av noe, én måte å se noe på.
@ sidebar
  1. Del av navigering i en nettleser eller på en nettside. Ligger bi hovedinnholdet, og kan vise sider eller linker.
@ sideform : f.
  1. (lingvistikk) I norsk, frem til 2012, ord som kunne benyttes korrekt i norsk av skoleelever og privatpersoner, men ikke offentlige instanser.
@ sidelengs
  1. til siden
  2. med siden først
@ siden
  1. om noe som skjer på et tidspunkt som ikke har/hadde inntrådt ennå
@ sider : m.
  1. (mat) en (vanligvs) alkoholholdig drikk, av og til også om brukt vin lagd av eple eller pære
@ sidestykke : n.
  1. noe som kan sidestilles eller sammenlignes med noe annet
@ siffer : n.
  1. talltegn; matematisk tegn som representerer et tall mellom 0 og 9
@ sig
  1. (foreldet) seg; refleksivt pronomen, tredje person entall og flertall
@ sigarett : m.
  1. tobakk rullet inn i hvitt papir, røyk
@ sige
  1. bevege seg sakte nedover
@ sigen
  1. så trøtt at en siger overende
  2. (spøkef., eufemistisk) beruset
@ sigle
  1. alternativ skrivemåte av seile
@ signalord : n.
  1. ord eller begrep som utsender et bestemt signal eller utløser en bestemt reaksjon
@ signe
  1. Gjøre korstegn.
  2. (alderdommelig) Velsigne, ønske velsignelse over.
@ sikker & sikre & sikkert
  1. som ikke fremprovoserer eller innebærer fare eller risiko for uønskede eller ubehagelige situasjoner
  2. (om person) utenfor fare
  3. til å stole på
  4. nøyaktig; som ikke ryster eller vakler i sin gang eller sine bevegelser eller ved håndtering av ting eller redskaper
@ sikkerhet : f. & sikkerheta
  1. Egenskapen å være sikker.
  2. Resultatet av å være sikker.
@ sikkerhetsmessig
  1. som angår sikkerhet, har med sikkerhet å gjøre
@ sikkert
  1. antagelig, nok
  2. (oftest forutgått av «helt») hevet over enhver tvil
  3. (sarkastisk) tvilsomt; det tror jeg ikke på; hvis du sier det så; det kan du innbille deg selv
@ sikle
  1. utsondre (rennende) spytt fra munnen
@ sikring : f.
  1. (elektrisitet, tellelig) En elektrisk innretning som skal hindre brann eller teknisk ødeleggelse i forbindelse med overbelastning eller kortslutning av elektriske strømkretser.
  2. (utellelig) Enhver innretning som skal hindre ulykker eller uønskede hendelser.
  3. (sport, utellelig) Det at spillerne i et lagspill besørger at det alltid er mer enn én forsvarer mellom keeper og motstanders ballfører/puckfører e.l.
  4. (jus, utellelig) Foreldet, norsk tidligere straffereaksjon og frihetsberøvelse for alvorlige forbrytelser, nå erstattet av forvaring.
@ siktedyp : n.
  1. (oseanografi, limnologi) et mål for den fysiske og biologiske tilstanden i vannet
@ sil : m.
  1. (kjøkkenredskap) innretning som stopper faste partikler eller større gjenstander fra å passere i en strøm av væske
@ sild : f.
  1. (fisk) Fisk i sildefamilien, latinsk navn Clupea harengus.
@ silhuett : m.
  1. Konturer av noe sett i forhold til noe annet, ofte svart mot hvit/lys bakgrunn.
  2. Bildemessig framstilt figur der omrisset er det som identifiserer figuren, ofte markert ved kontraster.
@ silikon : n.
  1. (kjemi) Samlebetegnelse for forbindelser basert på kjeder der silisium er bundet til både karbon og oksygen.
@ silisium : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Si.
@ silje : f.
  1. (arkaisk) selje
@ siljevånd : m.
  1. (arkaisk) tynn gren av selje
@ silkebånd : n.
  1. bånd av silke
@ silkehegre : m.
  1. en fugl i hegrefamilien, vitenskapelig navn Egretta garzetta
@ silur
  1. Periode i jordens oldtid; varte fra for 444 millioner år siden til 416 millioner år siden.
@ simile : m.
  1. En talemåte der en sak sammenlignes med noe annet, på norsk vanligvis med bindeordet som mellom dem.
@ simle : f.
  1. (hunndyr) hunn av rein
@ simoni : m.
  1. Ulovlig kjøp og salg av religiøs myndighet
@ simpel
  1. sjofel, tarvelig, ufin, gemen
  2. enkel, alminnelig
@ simulere
  1. utføre en etterligning av noe, imitasjon av tilstand eller prosess
@ sin
  1. Refleksivt pronomen, eieform (av seg), 3. person entall og flertall, om noe av hankjønn entall som tilhører den handlende.
@ sine
  1. Refleksivt pronomen, eieform (av seg), 3. person entall og flertall, om noe i flertall som tilhører den handlende.
@ singalesisk
  1. et indoarisk språk som snakkes på Sri Lanka, der det er et offisielt språk
@ singlet
  1. enkel topp med stropper
@ singsåsbygg : m.
  1. (demonym) person fra Singsås i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag
@ sink : mn.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Zn.
@ sinn : n. & sinnet
  1. (Mitt tankesett)
@ sinne : n. & sinnet
  1. sterk, negativ følelse rettet mot noen eller noe
@ sinnssyk & sinnssykt
  1. Som lider av sinnssykdom; gal; psykotisk.
@ sinnssykdom : m.
  1. alvorlig sinnslidelse, psykose
@ sinnssykt
  1. (slang) brukt forsterkende; veldig, kjempe-
@ sinnsyk
  1. Feilstaving av sinnssyk.
@ sinober : m.
  1. Mineral, med kjemisk formel HgS.
  2. Rød farge, iblandet oransje, kan utvinnes av materialet eller fremstilles syntetisk.
  3. Med fargen rød, iblandet oransje; farge som sinober.
@ sinologi : m.
  1. Læren om Kina.
@ sint
  1. i en følelsmessig tilstand prega av negative, opprørte følelser mot noen eller noe
@ sint som en veps
  1. veldig sint
@ sinus : m.
  1. (trigonometri) I en rettvinklet trekant, om en vinkel: Forholdet mellom motstående kant og hypotenusen i en trekant.
@ sionisme : m.
  1. politisk, jødisk nasjonalisme
@ sirabu : m.
  1. (demonym) person fra Utsira i Rogaland
@ sirka
  1. alternativ skrivemåte av cirka
@ sirkel : m.
  1. (geometri) Geometrisk figur bestående av en lukket kurve der alle punktene er like langt fra midten.
@ sirkulerende
  1. som sirkulerer eller har med eller er relatert til en form for sirkulasjon
@ sirkumfleks : m.
  1. Et diakritisk tegn, som ser ut som et lite tak over en bokstav. Uformelt kalles den gjerne for «tak», «møne» eller «hatt».
@ sirup : m.
  1. tyktflytende sukkerholdig væske, laget av sukker eller konsentrert bær- eller fruktsaft, brukt i baking og matlaging
@ sist
  1. senest, det som er til slutt i en rekkefølge
  2. forrige, foreløbig senest
  3. endelig
  4. senest eller bakerst; det som skjer til slutt
  5. nylig, ved seneste anledning
@ sist inn, først ut
  1. (informatikk, økonomi) etter prinsippet at det som blir lagt til sist, blir behandlet eller tatt ut igjen først
@ siste
  1. bøyningsform av sist
@ sisteforfatter : m.
  1. forfatter av en vitenskapelig artikkel som står sist oppnevnt i listen av forfattere; i en del fagmiljøer den som enten har veiledet eller gjort nest mest for arbeidet bak artikkelen
@ sitar : m.
  1. (musikkinstrument) En type lutt
@ sitat : n.
  1. ord eller setning som er tatt ordrett fra hva andre personer har skrevet eller sagt
@ sitje & sit
  1. kvile rumpa, vere i ei sittande stilling
  2. (om ting) opphalde seg, vere plassert, ofte i høve til andre ting.
  3. passe bra (om klede)
@ sitron : m.
  1. en gul sitrusfrukt
@ sitrongul
  1. (farge) livlig gul
@ sitronsaft : f.
  1. saften i en sitron
@ sitronskall : n.
  1. skall av sitron, særlig brukt om det ytterste laget; anvendes i matlaging, baking og i drinker
@ sitronsyre : f.
  1. Svak organisk syre som blant annet finnes i sitrusfrukter, kjemisk formel C6H8O7.
@ sitrontre : n.
  1. tre som bærer sitroner, av arten Citrus medica
@ sitt
  1. Refleksivt pronomen, eieform (av seg), 3. person entall og flertall, om noe av intetkjønn entall som tilhører den handlende.
@ sitte & sit & sitt & sitta & sitter & sittes & sittet & sittast & sittande & sittende
  1. hvile på baken, befinne seg i en sittende stilling
  2. (om ting) Befinne seg, være plassert, ofte i forhold til andre ting.
  3. passe bra (om klær)
@ sitte i veden
  1. (jaktspr., om storfugl) sitte i trærne
@ sitte med skjegget i postkassen
  1. bli snytt for noe; være i klemme
@ sitte på
  1. ha tilgang til, besitte, uten å gjøre tilgjengelig
  2. få skyss med, kjøre med noen
  3. (om teknologi) å bruke
@ situasjon : m.
  1. slik noe er, slik noe forholder seg
@ siv : n.
  1. en gruppe gressliknende planter som vokser ved myr og vann og ellers fuktige steder
@ sivilisasjon : m.
  1. En organisert kultur med mange grupperinger, av en viss størrelse, med en viss sosial, politisk og teknologisk utvikling.
@ sixpence
  1. (klesplagg) hatt med liten skygge og myk pull
@ sjakal : m.
  1. (zoologi) en av tre arter med et likelydende navn i gruppen med virkelige hunder
  2. (dyr) individ av en av artene under (1)
@ sjakk : m.
  1. (utellelig) Et brettspill for to spillere der det er om å gjøre å sette kongen i sjakk.
  2. (sjakk) (tellelig) En situasjon der kongen er truet av én av motstanderens brikker.
@ sjakkbonde : m.
  1. den enkleste brikken i sjakk, bonde
@ sjalu
  1. misunnelig
  2. med en (sykelig) mistanke om at ens romantiske partner er interessert i eller har innledet et forhold med en annen
@ sjalusi : m.
  1. (arkitektur, tellelig) type vindusskjerm bestående av ribber plassert såpass nære hverandre at man kan se innenfra og ut men ikke omvendt
  2. (psykologi, utellelig) følelse, frykt for å bli forlatt eller bedratt
    1. (psykologi, utellelig) følelsen av å ønske eller ville ha noe en annen har eller har oppnådd
@ sjampo : m.
  1. flytende såpe til å vaske håret med
@ sjanger : m.
  1. Gruppe av noe innen f.eks. litteratur eller musikk, avgrenset av felles kjennetegn.
@ sjangle
  1. gå ustøtt, f.eks. p.g.a. inntak av alkohol
@ sjanse : m.
  1. mulighet, utsikt, anledning
  2. risiko
@ sjanselaus
  1. Som ikke har noen sjanser; uten noen mulighet for å lykkes.
@ sjanseløs
  1. Som ikke har noen sjanser; uten noen muligheter til å lykkes.
@ sjappe
  1. (liten) butikk, forretning, gatekjøkken e.l.
@ sjargong : m.
  1. Spesiell uttrykksmåte mellom personer innen et fagfelt eller en egen gruppe, som er vanskelig forståelig for utenforstående.
@ sjarlatan : m.
  1. bedrager; en som driver med lureri
@ sjarmerande
  1. som sjarmerer
@ sjarmerende
  1. som sjarmerer
@ sjef : m.
  1. en som har høve til å gi andre ordre
@ sjefsforsker : m.
  1. forsker i faglig toppstilling, med professorkompetanse eller tilsvarende, spesielt ved teknisk-industrielle og naturvitenskapelige institutter
@ sjefsstol : m. & sjefsstolen
  1. kontorstol beregnet på sjefer - oftest større og mer behagelig enn vanlige kontorstoler
  2. topplederstilling
@ sjekke
  1. Se etter om alt er i orden.
  2. (overf.) Kapre, skaffe seg
    1. (tidligst attestert i 1968) Skaffe seg en seksualpartner
@ sjekksvindler : m.
  1. Person som forfalsker bank- eller postsjekker.
@ sjel : f.
  1. (religion, filosofi, utellelig) åndelig kraft i et menneske
  2. menneskes indre, tenkt som et immaterielt vesen
  3. person
@ sjelden & sjeldne & sjeldent
  1. som ikke skjer ofte
  2. enestående
@ sjeldenhet : f. & sjeldenheta
  1. Egenskapen å være sjelden.
  2. Resultatet av å være sjelden.
@ sjeldent
  1. ikke ofte
  2. ualminnelig
@ sjele
  1. Feilstaving av skjele. (se på skrå, ha øyne som ikke ser rett frem samtidig)
@ sjelesørger : m.
  1. En (profesjonell) rådgiver, spesielt knyttet til personlige kriser og dødsfall i nær familie. Gjerne en prest
@ sjenerøs
  1. En som er gavmild, omtenksom
@ sjenkebevilling
  1. bevilling til å selge alkohol som en del av en servering
@ sjeselong : m.
  1. (møbel) sittemøbel for å ligge, slappe av; minner om en sofa, men uten rygg, og med bare ett armlene.
@ sjesse
  1. Feilstaving av skjesse.
@ sjette
  1. Ordenstall til seks.
@ sjiraff : m.
  1. (dyr) Pattedyr med lang hals.
@ sjoe
  1. (om vind, lyd ell. l.) lage en brusende lyd
@ sjog : n.
  1. susende lyd
  2. lyden en orrhane eller tiur lager ved spill
  3. snø
@ sjogg
  1. snø
@ sjokkert
  1. utsatt for sjokk, el. en sjokkerende opplevelse
@ sjokoladane
  1. bestemt flertall av sjokolade
@ sjokoladar
  1. ubestemt flertall av sjokolade
@ sjokolade : m. & sjokolader & sjokoladene
  1. (mat) Et næringsmiddel bestående av (blant annet) kakao og sukker
  2. dessert/godteri laget av (1)
@ sjokoladeis : m.
  1. is med sjokoladesmak
@ sjokoladekake : f.
  1. Kake hvor man bruker sjokolade og/eller kakaopulver i deigen, kake med sjokoladesmak.
@ sjokoladen
  1. bestemt entall av sjokolade
@ sjonglere
  1. Å kaste flere ting opp i lufta, for å så ta dem imot igjen og gjenta dette kontinuerlig, som underholdning.
  2. (overført) Å koordinere flere ting, ha oversikt over eller klare flere ting på en gang.
@ sju
  1. sjuende tall i tallrekken (grunntall 7).
@ sjuer : m.
  1. tilfelle av tallet sju
@ sjuk
  1. Av dårlig helse.
  2. (dagligdags) Mentalt ustabil; forstyrret.
  3. (dagligdags) Umoralsk eller dårlig.
  4. (slang) Veldig bra, fortreffelig, utmerket.
@ sjukdom
  1. Det at man blir syk; inndelt etter hvordan syk man blir.
@ sjukehus : n.
  1. Fellesbetegnelse på institusjoner som ytrer medisinsk hjelp.
@ sjukepleiar : m.
  1. (yrke)
@ sjukepleier
  1. (yrke)
@ sjuske : f.
  1. (nedsettende) kvinne som slurver med sitt utseende
  2. å arbeide slurvet (av sluske)
@ sjå
  1. taka i mot inntrykk med augo
  2. undersøkje noko med augo
  3. røyne, oppdage
  4. ha ein særskild utsjånad
@ sjåfør : m.
  1. (yrke) En person som kjører et motorisert transportmiddel i forbindelse med transport av personer eller gods; yrkessjåfør.
  2. En person som kjører bil, uavhengig av om personen har transport som yrke.
@ sjåførlærer : m.
  1. (yrke) person som i sitt yrke skolerer noen som vi ta førerkort for bil, motorsykkel eller lignende
@ sjæl
  1. (dialekt) selv
@ sjø : m.
  1. stor vannmasse omsluttet av landmasse, innsjø
  2. del av et større hav
@ sjøaure
  1. aure som begynner livet i en elv, men som siden lever i havet utenom gytesesongen. (lat. Salmo trutta morpha trutta)
@ sjøfart : f.
  1. (utellelig) Trafikk med skip eller båter.
  2. (sjøfart, tellelig) Ferdsel til sjøs.
@ sjøl
  1. Ord som står til substantiv eller et annet pronomen for å fremheve at det er det substantivet eller pronomonet betegner, det er snakk om.
  2. Etterfulgt av om, brukt for å innlede en innrømmelses- eller nektelsessetning.
  3. Til og med.
@ sjølmord : n.
  1. det å ta sitt eget liv
@ sjølstendig
  1. Som handler, tenker og bestemmer selv, uten å trenge innspill eller hjelp fra andre; fri, uavhengig.
  2. Som står av seg selv.
@ sjølv : n.
  1. Eg; ens eigen personlegdom.
  2. Ord som står til substantiv eller eit anna pronomen for å framheve at det er det substantivet eller pronomonet karakteriserer, det er snakk om.
  3. Etterfølgt av om, brukt for å innleie ei tilståings- eller nektingssetning.
  4. Til og med.
@ sjølvdrap : n.
  1. sjølvmord, det å ta sitt eige liv
@ sjølvmord : n.
  1. det å ta sitt eige liv
@ sjølvstendig
  1. alternativ skrivemåte av selvstendig
@ sjørøver : m.
  1. mennesker som raner, plyndrer eller stjeler på havet uten tillatelse fra anerkjent, selvstendig stat
@ sjøsetting : f.
  1. (sjøfart) Det å sjøsette et skip ell. båt
@ sjøslag : n.
  1. krig til sjøs
  2. (overf.) fyllefest
@ sjøstjerne
  1. havlevende organisme
@ sjøvann : n.
  1. (utellelig) vann fra havet
@ sjøørett : m.
  1. (fisk) ørret som begynner livet i en elv, men som siden lever i havet utenom gytesesongen. (lat. Salmo trutta morpha trutta)
@ skade : m.
  1. funksjonsnedsettelse, ødeleggelse (helt eller delvis)
  2. lyte, mangel
  3. forvolde en skade på noe eller noen
@ skadefellingslag : n.
  1. gruppe av jegere som under gitte vilkår har lisens til å felle rovvilt som har forårsaket tap av buskap
@ skadefryd : m.
  1. ondskapsfull glede over at andre mislykkes eller har uhell
@ skadelig
  1. som forårsaker skade
@ skadesløs
  1. (handel) dekket mot pengemessig tap
@ skaffe
  1. oppnå, gjøre slik at man får noe
  2. (sjøfart) å spise
@ skaffedyr : n.
  1. (humoristisk, nedsettende) person som oppfattes som forsørger av en familie og dermed den som skaffer materielle goder; spesielt om en far som forsørger i et tradisjonelt familiemønster hvor mor er hjemmeværende.
@ skafott : n.
  1. struktur eller plattform brukt ved henrettelse
@ skaft : n.
  1. den delen av et redskap som er beregnet på å holde i
  2. del av en støvel, fra ankelen og oppover
@ skal : n. & skala
  1. hinne rundt noe
@ skala : m.
  1. en oversikt/rekke over noe som øker, f.eks. Richters skala.
  2. en rekke toner over et oktav som danner grunnlaget for musikk
@ skalar : m.
  1. (matematikk, fysikk) som har med skalarer (substantiv) å gjøre, tilsvarer et enkelt nummer
  2. (matematikk, fysikk) et nummer, en enhet bestående av én komponent; i kontrast til vektorer og matriser som representerer flere
@ skall : n.
  1. hinne rundt noe
@ skalle : m. & skall
  1. (anatomi) del av skjelettet hos virveldyr som danner et hulrom som rommer hjernen
  2. slå hodet hardt mot noe
@ skalv
  1. Preteritumsformen av skjelve
@ skam : f.
  1. Dyp følelse av å bli utsatt for allmenn ringeakt eller forakt; følelse av blyghet og mindreverdighet for noe.
@ skamfull
  1. Skriv definisjonen her
@ skamløshet : f.
  1. (utellelig) Det å ikke eie skam i seg.
  2. (tellelig) En skamløs kommentar ell. bemerkning.
@ skammekrok : m.
  1. (nå lite brukt) hjørne av et rom dit barn som straff sendes for å stå med ryggen mot rommet, være stille og tenke over det man mener de ikke burde ha gjort
@ skandinavisk
  1. noe eller noen som kommer fra eller gjenspeiler Skandinavia
@ skap : n.
  1. lukket oppbevaringsmøbel med dører, gjerne med hyller til å sette ting på inni
@ skapdranker : m.
  1. Person som drikker alkohol i smug.
@ skape & skap
  1. få noe til å begynne å finnes/eksistere, frambringe
    1. (refleksivt) skape for egen (for-)del
  2. oppføre seg påtatt unaturlig; gjøre seg til
  3. (nå mer sjeldent) bli hysterisk, oppføre seg ubehersket
@ skaphomse : m.
  1. Homoseksuell person som ikke åpent «står frem».
@ skarn : n.
  1. (foreldet) smuss, søppel
  2. person med usympatiske eller forkastelige karakteregenskaper
@ skarp
  1. (om redskap med) en egg eller kant som er godt slipt, eller som er natulig tynn og som man kan skjære noe med eller skjære seg på
  2. (matematikk) med en vinkel som er mindre enn 90 grader
  3. (om grense, forskjell e.l) tydelig markert
  4. (om smak ell. lukt) som brenner eller svir på tungen, eventuelt stikker i nesen
  5. (om sollys) som er sterk, som blender
  6. (om vind) som føles bitende, som er kaldere enn en kunne forvente ut fra årstiden
@ skarpretter : m.
  1. (yrke) bøddel som benytter øks eller sverd som arbeidsredskap. Tidligere norsk offisiele betegnelse for person for foretok eksekusjoner av personer etter straffeloven.
@ skarpskytter : m.
  1. (militært) person som er ekstra treffsikker med skytevåpen og som har spesialkompetanse på skarpskyttergevær
@ skarre-r
  1. en uttalevariant av bokstaven r som er karakteristisk for dialekter på Sør- og Vestlandet; lages ved at drøvelen vibrere mot den bakerste delen av ganen.
@ skarv : m.
  1. samlebetegnelse på en gruppe fugler i skarvefamilien; (lat. Phalacrocoracidae)
@ skatoll : n.
  1. (møbel) En type skap for oppbevaring, med åpne rom, skuffer og skriveklaff.
@ skatt : m.
  1. Større samling av verdier, særlig knyttet til gull, diamanter, etc.
  2. (overført) Noe annet som er verdifullt for noen.
  3. (økonomi, utellelig) Ytelser fra det private til det offentlige uten konkret vederlag, størrelse beregnes ut fra blant annet det privates inntekter og type foretak ved bedrifter.
@ skatteyter : m.
  1. alternativ skrivemåte av skattyter
@ skattytar : m.
  1. alternativ skrivemåte av skattyter
@ skattyter : m.
  1. juridisk person som kan være pliktig å betale skatt; skattesubjekt
@ skatvalsbygg : m.
  1. (demonym) person fra Skatval i Stjørdal kommune Nord-Trøndelag
@ skaubøring : m.
  1. (demonym) person fra Skoger i Drammen kommune i Buskerud
@ skauning : m.
  1. (demonym) person fra Skaun i Trøndelag
@ skavank : m.
  1. mindre feil, utilstrekkelighet eller mangel ved en ting eller et forhold
  2. fysisk eller psykisk svakhet eller funksjonsnedsettelse
@ skedsmoing : m.
  1. (demonym) person fra Skedsmo i Akershus
@ skeiv
  1. som ikke er parallel med eller står vinkelrett på en annen linje eller flate
  2. (overf., spøkef., stundom neds.) homofil
@ skeivhet & skeivheta
  1. Egenskapen å være skeiv.
  2. Resultatet av å være skeiv.
@ skeptisk
  1. som man finner grunn til å tvile på, som man stiller spørsmål ved
  2. (filosofi) som har med skeptisisme å gjøre
@ ski
  1. flat, langt emne av tre eller plast, beregnet for å skli fremover på snøen med uten å falle gjennom
@ skifer : m.
  1. en metamorf eller sedimentær bergart, dannet ved at sand, leire og grus har blitt avsatt (sedimentert) på bunnen av en større vann eller i havet
@ skifergass : m.
  1. naturgass som utvinnes direkte fra bergarten, og ikke fra formasjoner av sand eller kalkstein, slik vi kjenner det fra offshorevirksomheten
@ skiferolje : mf.
  1. en ukonvensjonell olje utvunnet av oljeskifer
@ skiftenøkkel : m.
  1. (verktøy) Et justerbart verktøy for muttere og skruer med utvendig sekskanthode.
@ skildring : f.
  1. det at noe blir skildret; tekst eller annen fremstilling som beskriver noe
@ skilje & skilt
  1. føre noko eller nokon bort frå kvarandre
  2. gå i oppløysing, dele seg
  3. kvitta seg med noko
  4. avslutte eit ekteskap
@ skille & skilt
  1. føre noko eller nokon bort frå kvarandre
  2. gå i oppløysing, dele seg
  3. kvitta seg med noko
  4. avslutte eit ekteskap
@ skille klinten fra hveten
  1. (idiomatisk) å skille det verdiløse fra det verdifulle
@ skilpadde : f.
  1. krypdyr med bred, kort kropp som er dekket av et ryggskjold
@ skilsmisse
  1. oppløsning av ekteskap
  2. atskillelse
@ skilt : n.
  1. oppslag som settes langs veier, stier og lignende for å gi informasjon til de som passerer
  2. (sivilstatus) som har inngått, og senere avsluttet, ekteskap
  3. som er skilt fra noe annet
@ skilthus : n.
  1. (militært) vakthus for én soldat, åpent i én ende
@ skiløper : m.
  1. person som står på ski
@ skimte
  1. Så vidt se, ane
@ skine
  1. Sende ut strålar, f.eks. sola skin.
  2. (overført) Om menneske, verke veldig glade, fornøyde.
@ skinn : n.
  1. (anatomi) hud med eller uten hår;
  2. garvet lær til bruk i møbler, klær etc.
  3. et helt stykke flådd pels av et dyr, brukt som teppe eller lignende
  4. menneskets hud
  5. (overført) skikkelse, ute av seg selv; i sammenheng med overtroen om at mennesker kunne skifte ham
  6. (overført) en eldre person
  7. svakt og/eller indirekte lys
  8. inntrykk, ytre fremtoning, skjær
  9. (oftest i sammensatte ord) Tilsynelatende
@ skinnbarlig
  1. ren og uforfalsket
@ skinne & skinn
  1. Sende ut stråler, f.eks. sola skinner.
  2. (overført) Om mennesker, virke veldig glade, fornøyde.
@ skinnegang : m.
  1. jernbanespor, der hvor skinnene går
@ skinnsyke : m.
  1. (delvis foreldet) sjalusi
@ skip : n.
  1. (sjøfart) større, havgående fartøy, beregnet på transport av personer og/eller gods
  2. (arkitektur) rommet i en kirke der menigheten sitter
@ skipbroten
  1. som har lide skipbrot, som har forlist på havet
@ skipbrudden
  1. som har lidt skipbrudd, som har forlist på havet
@ skiple
  1. flytte
  2. omkalfatre
@ skippertak : n.
  1. Plutselig, kortvarig krafttak. Uttrykket kommer fra sjømannstida når man ofte på lange sjøreiser hadde lite å gjøre mesteparten av tida man reiste mens akkurat i de korte tidsrommene når skipet skulle inn i, eller ut av en havn var det masse å gjøre og alle måtte stå på det de var gode for, inkludert skipperen.
@ skipreide
  1. (om historiske forhold) administrativ oppdeling av Norge i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip
@ skipshandler : m.
  1. (sjøfart, yrke) Person som kjøper og selger utstyr til skip.
  2. Forretning som handler tilsvarende som ovenfor.
@ skipsklokke : f.
  1. klokke om bord på et skip, brukt til signaler og til å angi tiden ved hjelp av lyd
@ skiskyting : f.
  1. (sport) idrettsgren der utøverne går langrenn på ski og i tillegg skyter på blink med riflegevær på en standplass; opprinnelig en militær gren
@ skisse : f.
  1. Uferdig, grov eller unøyaktig tegning
@ skite i eget reir
  1. (idiomatisk) Gjøre noe dumt som primært rammer en selv.
@ skitten
  1. som har fått skitt på seg, møkkete
  2. rå, simpel
@ skittne
  1. Feilstaving av skitne.
@ skiung : m.
  1. (demonym) person fra Ski i Akershus
@ skje : f.
  1. (kjøkkenredskap) Redskap formet som stang å holde i med større, ovalt stykke med nedsenking nederst, slik at den kan brukes til å for eksempel tas ting eller spises med.
  2. at noe finner sted, inntreffer, å hende
  3. at et ønske oppfylles
@ skjebering : m.
  1. (demonym) person fra Skjeberg i Sarpsborg kommune
@ skjebnefellesskap : n.
  1. det at tilværelsen eller historien utspiller seg nogenlunde likt for to eller flere mennesker eller folk
@ skjebring : m.
  1. (demonym) Person fra Skjeberg i Sarpsborg kommune, Østfold.
@ skjegg : n.
  1. hårvekst i ansiktet
@ skjelett : n.
  1. (anatomi) Rammeverk inne i kroppen på virveldyr, samlingen av knokler en kropp har
  2. Rammeverk som holder oppe en struktur
@ skjellsettende
  1. som gjør en stor forskjell, eller som markerer innledningen til en ny epoke, et nytt utviklingstrinn el.l.
@ skjellsord : n.
  1. Et ord brukt for å skjelle noen ut og som er ment å skulle oppfattes som tabubelagte, fornærmende, nedsettende eller støtende.
@ skjelmsk
  1. skøyaraktig
@ skjelne
  1. avgjøre saker der det kan være vanskelig å se forskjeller
@ skjelpadde : f.
  1. krypdyr med bred, kort kropp som er dekket av et ryggskjold
@ skjelsettende
  1. Feilstaving av skjellsettende.
@ skjelve
  1. riste av frykt
  2. bevege seg bølgevis eller opp og ned i støt
@ skjelve som et aspeløv
  1. (om person, gjerne på grunn av frykt eller kulde) Skjelve veldig mye
@ skjematisk
  1. oversiktlig, forenklet for å fremheve essensielle trekk
@ skjenk : m.
  1. (mat) alkoholholdig drikk tilbudt som gave eller velkomst
  2. (møbel) skap som brukes som oppbevaringsmøbel for alkohol, glass og andre ting
@ skjenke
  1. tilby, overføre som gave
  2. tilby noen alkoholholdig drikke
@ skjenne
  1. gi kjeft, snakke om noe med negativ innstilning
@ skjeppe : m.
  1. gammelt hulmål for tørrvarer, 17,4 liter.
  2. (foreldet) bøtte eller kar.
@ skjerding : m.
  1. oppheng for gryter over peis eller åre
@ skjerf : n.
  1. langt tøystykke til å tulle rundt halsen, for å gi varme og/eller for å pynte seg
@ skjerm : m.
  1. bøyningsform av skjerme
@ skjerme
  1. verne, holde skjerm for, i bokstavlig eller overført betydning
@ skjesse
  1. ha lyst på
@ skjestork : m.
  1. slekt i ibisfamilien; individ av en art i denne familien, vitenskapelig navn Platalea
  2. art i denne slekten; individ av denne arten, vitenskapelig navn Platalea leucorodia
@ skjev
  1. som ikke er parallel med eller står vinkelrett på en annen linje eller flate
@ skjevt
  1. på en skjev måte
@ skjorte : f.
  1. Klesplagg til å ha på overkroppen, kan gjerne lukkes med knapper på forsiden, brukes både til fint og til hverdags.
@ skjule
  1. gjøre slik at noe(n) ikke kan sees ell. forstås
@ skjåkvær : m.
  1. (demonym) person fra kommunen Skjåk i Oppland
@ skjær : n.
  1. fin og uten plekker
  2. ikke blandet med noe; ren, pur
  3. som er lett å ødelegge, ikke tåler mye
  4. lysstråler, skinn
  5. liten øy eller holme av stein
@ skjær i sjøen
  1. Problemer eller hindringer som gjør det vanskelig å oppnå det man ønsker.
@ skjære : f.
  1. bruke et skarpt redskap, som kniv eller sag
  2. krysse
  3. Om visse bevegelser
  4. Lyde skarpt
  5. lage et sår i huden etter bruk av an skarp gjenstand som kniv, saks, barberblad eller en papirkant
  6. gå galt, dele seg
  7. sort og hvit langhalet kråkefugl, lat. Pica pica
  8. en saks
  9. en kant som skjærer
@ skjærefjel : f.
  1. (kjøkkenredskap) Flat og bred plate, oftest av tre, til å skjære og tilberede mat på.
@ skjærsild : m.
  1. (kristendom) en renselse gjennom smerte som frelste sjeler må gå igjennom før de gjenoppstår
@ skjærspenning : m.
  1. (fysikk) spenning som oppstår på grunn av krefter som virker på tvers av et legeme, i motsatte retninger
@ skjødehund : m.
  1. liten hund; så liten at man kan ha den på fanget
  2. (overf.) person som er lydig og veloppdragen overfor en annen med mer makt
@ skjønn : n. & skjønt & skjønne
  1. pen, vakker
  2. forjettende, lovende
@ skjønne & skjønn & skjønt
  1. forstå, ved å bruke sitt skjønn
@ skjønnhet : f.
  1. (utellelig) Det å være skjønn, det som er pent (utseendemessig).
  2. (tellelig) Vakker person, fortrinnsvis om kvinner ell. unge piker.
  3. (utellelig) Det som er skjønt; det som er godt.
@ skjønnlitteratur : m.
  1. Fortellende litteratur og poesi, i motsetning til faglitteratur; prosa
@ skjønnlitterær
  1. Som har med skjønnlitteratur å gjøre.
@ skjønnånd : m.
  1. (stundom nedsettende eller ironisk) person med raffinert sans for skjønnhet, spesielt innnenfor kunst og litteratur
@ skjønt
  1. vakkert
  2. selv om; til tross for; enda
@ skjørlevnet : n.
  1. (spøkef., alderdommelig) umoralsk livsførsel
@ skjørt : n.
  1. (klesplagg) plagg som vanligvis bæres av kvinner og piker, som henger fra midjen og dekker den nedre del av kroppen.
  2. Den delen av en kjole eller kappe som henger under midjen.
  3. (spøkef.) en kvinne
@ skjørtejeger : m.
  1. (spøkef.) en person som jakter på kvinner.
@ skjøt : m.
  1. en sammenføyning av noe
  2. (sjøfart) tauverk som i motsetning til fall ikke går opp til et seil
  3. (sjøfart) nedre hjørne av et seil
@ skjøte : n.
  1. Eiendomsdokument.
  2. Overdra eiendomsrett ved eiendomsdokument (skjøte) til noen.
@ skled
  1. Preteritumsformen av skli
@ sklei
  1. Preteritumsformen av skli
@ skli
  1. bevege seg bortover en flate, gjerne glatt som f.eks. is, frivillig eller ufrivillig
@ skløtte : f.
  1. (unormert) hore
@ sko : m. & skodde
  1. fottøy, beskytter og støtter foten
  2. sette sko på
  3. gjøre god fortjeneste (gjerne på andres bekostning)
@ skoblokk : m.
  1. Et tre- eller plaststykke formet som en fot og som plasseres inni en sko under oppbevaring for å holde på formen og forlenge skoens levetid.
@ skodde : f, m.
  1. tåke; spesielt i høyere strøk
  2. vinduslem
@ skodespelarinne : f.
  1. kvinneleg skodespelar
@ skog : m.
  1. større ansamling av trær og andre planter
  2. (overf.) hvilken som helst ansamling av noe.
@ skogbrann : m.
  1. brann som brenner i skogsområder
@ skogbruk : b.
  1. (utellelig) Drifting av skog, utnytting av skog til produksjon av tømmer, papir etc.
  2. (tellelig) Eiendom, gård e.l. med ovennevnte industri som næringsvei.
@ skogbruker : m.
  1. (yrke) Person som har skogbruk som yrke.
@ skogforvalter : m.
  1. (yrke) offentlig eller privat tjenestemann med administrativ og driftsmessig ledelse, altså forvaltning, av et skogområde eller en skogeiendom
@ skoggrense
  1. skogvokters grenseområde for skogvekst mot høyfjellet (alpin skoggrense), grenseområde mot nord (arktisk skoggrense) og mot kyst (maritim/oseanisk skoggrense).
@ skogindustri : m.
  1. næringsvirksomhet knyttet til felling av trær, det å selge trevirke hentet fra skogen
@ skole : m. & skolen
  1. undervisningsinstitusjon
  2. Bygg hvor det holdes opplæring
  3. Alle personer på en skole; lærere og elever
  4. De som følger en bestemt doktrine; en bestemt måte å tenke på; en skoleretning
  5. undervise, lære bort
@ skolebok : f.
  1. Bok benyttet i undervisning (på skolen), lærebok.
  2. Bok som tilhører skolen (eks. fra skolebiblioteket).
@ skoledag : m.
  1. Dag man er på skolen på, vanlig dag når man går på skole.
@ skolemann : m.
  1. mann som virker i skolevesenet, tradisjonelt brukt om offentlig kjente og innflytelsesrike personer innen skolevesenet, særlig de høyere skolene og den sentrale statlige skoleforvaltningen.
@ skolerett : m.
  1. (om eldre forhold) straff en elev kunne få som kunne bivånes av alle på skolen
  2. (overf.) ydmykende irettesettelse, «stå skolerett»; det å måtte stå til rette for noen, gjerne en autoritet, og bli avkrevet en forklaring for noe en har sagt eller gjort, eller også har unnlatt å gjøre
@ skolett : m.
  1. Lav støvlett; sko til å gå med om vinteren, spesielt beregnet på jenter.
@ skomakerunge : m.
  1. (typografi) første linje i et nytt avsnitt som havner nederst på en linje i et dokument. Jfr. enke og horunge
@ skorpe : f.
  1. hardt lag utenpå noe
@ skorpion : m.
  1. Gruppe edderkoppdyr.
  2. Person som er født i stjernebildet Skorpionen.
@ skorsten
  1. kanal av murverk, betong eller blikk til å bortskaffe forbrenningsprodukter (røyk) fra ildsteder og tilføre luft til å vedlikeholde forbrenningen
  2. ildsted med åpen muring
@ skotsk
  1. (språk, utellelig) Språk som tales i Skottland og av en liten minoritet i Ulster, de fleste i Nord-Irland men noen i grenseområdet i Republikken Irland.
@ skotte : m.
  1. (demonym) person fra Skottland
  2. se fort mot, kaste et blikk på noe
@ skrangle
  1. lage lyd ved at man rister på noe med bevegelige deler
@ skrantesyke : m.
  1. (sykdom) smittsom, kronisk, nevrologisk sykdom hos hjortedyr
@ skreik
  1. Preteritumsformen av skrike
@ skrek
  1. Preteritumsformen av skrike
@ skremme
  1. gjøre slik at noen blir redd, skremt
@ skremselspropaganda : m.
  1. Propaganda som har til hensikt å skremme målgruppen eller fullstendig svartmale en situasjon.
@ skrev : n. & skrevet
  1. (anatomi) Den delen av kroppen der bena er knyttet til hoftene.
@ skreve & skrev & skrevet
  1. sprike med beina
  2. ta lange steg
@ skrift : f, n.
  1. teiknsystem for nedskriving av ord, stavingar eller språklydar
  2. ark samla i bok eller hefte
@ skriftlig
  1. i skrevet form
@ skriftnormal
  1. en standardisert skriftlig variant av et språk som enten har juridisk eller kvasi-juridisk status
@ skrik : n.
  1. Høy lyd som mennesker og dyr lager med stemmen, vanlig for å uttrykke redsel og varsle om fare.
@ skrike
  1. Å lage en høy lyd med stemmen
@ skritt : n.
  1. avstanden man tilbakelegger med én forflytning av foten når man går eller løper
  2. den delen av kroppen der bena møtes
  3. (håndball) feilsituasjon der spilleren med ballen tar flere enn tre steg uten å sprette ballen
@ skriv : [skɾiːʋ], [ˈskɾiːʋəɾ̥] n.
  1. et dokument, som regel fra offentlige myndigheter, med instrukser om noe
@ skrive : /²skriːʋɑ/, /²skriːʋə/, [²skɾiːʋɑ] & skrev & skriv & skreiv & skriva & skrivi & skrevet & skriver & skrivande & skrivende
  1. Å forme bokstaver og/eller tegn for å kommunisere.
  2. Å være forfatteren av noe (en bok, en artikkel, et dikt, etc.)
@ skrivebord : n.
  1. (møbel) Type bord eller benk laget for å kunne utføre kontorarbeid, enten på arbeidsplassen eller hjemme.
  2. (informatikk) Bakgrunnen for et operativsystems grafiske grensesnitt, det som vises bak alle vinduer.
@ skrivefeil : m.
  1. skrivemåte som bryter med allment vedtatte / aksepterte regler for staving og typografi
@ skrivefør
  1. (om person) som skriver godt; er god til å formulere seg skriftlig
@ skrivekyndig
  1. som kan skrive
@ skrivemaskin
  1. Mekanisk eller elektrisk innretning med et sett med tangenter som når de presses ned avsetter avtrykk av bokstaver på et papir.
@ skriver : [²skɾiːʋæɾ̥], [ˈskɾiːʋəɾ̥] m.
  1. enhet for oppkobling mot datamaskin, minnekort, digitalkamera, scanner etc. for papirutskrift av et digitalt dokument
  2. (yrke) en person som skriver for andre; sekretær, kopist
@ skriving : f.
  1. det å skrive
@ skrog : n.
  1. Det ytre skallet på en båt, skip, fly etc.
  2. (matlaging) Brystkassen og ryggraden på et dyr, spesielt om fugl.
@ skrolle
  1. Å dra innhold som for eksempel bilder, videosnutter eller tekster, over en (mobiltelefon-) skjerm.
  2. Å rope, le
  3. Å prate, samtale
@ skrott : m.
  1. (oftest om dyr) kropp
  2. person
  3. kjernehus
@ skru
  1. rotere, forårsake en vridning, slik at noe løsner eller festes
  2. vri en skrue rundt med verktøy
  3. (sport) gjøre slik at en ball roterer i en bevegelse, har dreiningsbevegelse
  4. drive med mekanikerarbeid, ordne med motorer
@ skru av
  1. sette noe i passiv tilstand, fra aktiv
@ skru på
  1. sette noe i aktiv tilstand, fra passiv
@ skrubbe : f.
  1. skure en overflate med en grov børste
  2. bremse, oftest ved å presse en gjenstand mot bakken for å skape friksjon
    1. (overf.) holde igjen; ikke være med på noe i samme grad som andre
  3. (fisk, utellelig) Fiskeart i flyndrefamilien. (lat. Platichthys flesus)
  4. (fisk, tellelig) Ett eksemplar av ovenstående art.
@ skrue : f.
  1. metallsylinder med riller og hode, brukes for å feste gjenstander
  2. propell på et skip
  3. mat formet i spiral
  4. original, person som skiller seg ut, har særlige karaktertrekk
  5. bevegelse med rotasjon om egen akse
@ skruestikke : f.
  1. (verktøy) et redskap laget for å holde på plass et arbeidsemne eller benyttes som tvinge eller presseverktøy ved hjelp av en skrumekanisme
@ skrujern : n. & skrujernene
  1. Redskap for å skru skruer.
@ skrujerna
  1. bestemt flertall av skrujern
@ skrujernet
  1. bestemt entall av skrujern
@ skrujerni
  1. bestemt flertall av skrujern
@ skrullete
  1. som likner ei skrulle
  2. utpreget tøvete, sterkt preget av mangel på rasjonalitet og logisk tankegang
@ skruppel : m.
  1. samvittighetsnag
  2. (foreldet) historisk lengde- og vektmål
@ skråning : f.
  1. en flate som hverken er helt vannrett eller helt loddrett, men noe i mellom
@ skråsikker
  1. veldig sikker på noen
@ skrøne : f.
  1. usann eller fritt diktet beretning som påstås å være sann
@ skrøpelig
  1. Som har dårlig helse.
  2. Som lett lar seg friste.
  3. som er i dårlig forfatning
  4. Som er ufullkommen.
@ skrøpelighet : f.
  1. Egenskapen å være skrøpelig.
  2. Resultatet av å være skrøpelig.
@ skudd for baugen
  1. en advarsel som tjener til å fortelle at negative konsekvenser vil komme om man ikke stopper med det man holder på med
@ skue hunden på hårene
  1. (idiomatisk) oftest brukt i omvendt forstand; «(man skal) ikke skue hunden på hårene»: bedømme noe ell. noen kun ut fra dets ytre
@ skuespiller : m.
  1. (kunst) Yrkestittel innen film og teater.
  2. Person som spiller en bestemt rolle i en film eller en teateroppsetning.
  3. (dagligdags) Person som er flink til å gjøre seg annerledes enn han eller hun egentlig er.
@ skuespillerinne : f.
  1. kvinnelig skuespiller
@ skuff : m.
  1. Boks-formet beholder som kan plasseres i et møbel slik at den kan dras ut horisontalt; brukt til oppbevaring.
@ skulder : f.
  1. (anatomi) kroppsdel, forbinder armen og overkroppen
  2. den asfalterte delen av et veianlegg som ligger på utsiden av kjørefeltene i retning av veigrøften
  3. (typografi) det øverste partiet av et typelegemes skaft; rett under relieffet.
@ skule : m.
  1. undervisningsinstitusjon
  2. Bygg hvor det holdes opplæring
  3. Alle personer på en skole; lærere og elever
  4. De som følger en bestemt doktrine; en bestemt måte å tenke på; en skoleretning
  5. undervise, lære bort
  6. fjerne skallet på noe
  7. kikke, se på en indirekte, skjult måte, gjerne som uttrykk for sinne, misnøye eller mistenksomhet
@ skuledag : m.
  1. Dag man er på skolen på, vanlig dag når man går på skole.
@ skulemeister
  1. skulelærar
  2. vinnar av ein konkurranse i skuleidrett
@ skulk : n.
  1. Det å skulke.
@ skulke
  1. Å utebli fra noe (spesielt om skole eller arbeid) uten lovlig grunn.
@ skulkesyk
  1. Som er borte fra noe på grunn av skulk.
@ skulle & skal & skulla & skullet
  1. måtte
  2. hjelpeverb som markerer fremtid
  3. sies, påstås (ikke fremtid)
@ skum : n.
  1. (utellelig) en substans som inneholder store mengder luftbobler.
  2. (tellelig) kort for forskjellige typer / merker skum, f.eks. barberskum
@ skuming : f.
  1. skumring, mørkning
@ skumlese
  1. Det å lese fort gjennom en tekst for å få en enkel forståelse av hva den omhandler.
@ skumme
  1. Det å lese fort gjennom en tekst for å få en enkel forståelse av hva den omhandler.
@ skumpe & skompe
  1. Å komme borti noen, ofte med albuene.
  2. å humpe;
@ skumring : f.
  1. halvmørket om kvelden etter solnedgang
@ skunke
  1. Å knabbe noe ;å skaffe til veie noe på en tvilsom måte.
@ skur : f, m, n.
  1. raskt avsluttet byge med nedbør av hagl eller regn
  2. (overf.) forsterkende om andre raskt påfølgende ting en kan få mot seg, som ukvemsord eller småsten
  3. de å skjære gjennom noe, spesielt om skjæring av modent korn
  4. liten og enkel bygning, oftest til lagring av ting
@ skurre
  1. lage en raspende lyd
  2. klinge feil; ikke være i overensstemmelse med gjeldende oppfatning
@ skurtresker : m.
  1. (jordbruk) selvgående treskeverk som er helautomatisk og som skjærer, tresker, sålder og samler kornet i en tank ved hjelp av et skjærebord foran på maskinen
@ sky
  1. Lettskremt og var, som har lett for å trekke seg tilbake
  2. Som prøver å holde seg borte fra noe, skyr noe; spesielt i sammensetninger
  3. Opphopning av damp i atmosfæren
    1. stedet der skyene befinner seg - oftest i uttrykk
  4. Opphopning av støv, damp eller røyk som minner om ovenstående.
  5. En gruppe eller en sverm, spesielt noe som henger i luften eller flyr.
  6. (edb) Internett, som et amorft og allestedsnærværende område for prosessering og lagring, kjent under begrepet skyen eller cloud computing.
  7. Å holde seg borte fra noe.
@ skyet
  1. (om himmelen) ha skyer på seg, være (til en viss grad) dekket av skyer
  2. bøyningsform av skye
@ skyfri
  1. uten skyer
@ skygge : m.
  1. Mørklagd område som oppstår fordi et objekt hindrer lysstråler å passere.
  2. Skape skygge, ved å for eksempel stå i veien for en lyskilde.
  3. Holde øye med, spionere på.
@ skygge banen
  1. fordufte, forlate; trekke seg unna for å unngå å komme opp i en gitt situasjon
@ skyggekabinett : m. & skyggekabinetta & skyggekabinetter & skyggekabinettet & skyggekabinettene
  1. (politikk) En gruppe av opposisjonens fremste politikere, med motsvarende saksansvar som den sittende regjerings departementsansvar.
@ skylde på
  1. oppgi som grunn til at noe (ikke) blir utført, ofte der man selv egentlig står til ansvar
@ skyldes
  1. å ha årsak i
@ skyldighet : f. & skyldigheta
  1. (utellelig) egenskapen å være skyldig; det å ha begått en straffbar handling eller gjort noe galt.
  2. (tellelig) plikt
@ skyll
  1. Skriv definisjonen her
@ skylle
  1. Utsette for store mengder væske
  2. (overført) utsette eller bli utsatt for store mengder av noe
  3. Bli ført bort eller flyttet på av vann
@ skyna
  1. forstå, skjønne
@ skynde
  1. få til å gå, skje, fortere
  2. være snar; rappe seg
@ skyss : m.
  1. Det å sitte på med noen.
@ skyt
  1. bøyningsform av skyte
@ skyte & skjøt
  1. Ta sitt eget liv ved bruk av skytevåpen
  2. avfyre skudd mot en egen kroppsdel
@ skyte spurv med kanoner
  1. Bruke for sterke virkemidler i forhold til det som kreves for å oppnå et mål.
@ skyteepisode : m.
  1. Hendelse der skudd har blitt løsnet mot mennesker eller objekter.
@ skytevåpen : n.
  1. våpen som skyter ut et prosjektil mot et tiltenkte mål
@ skyttar : m.
  1. en person som skyter
@ skytte : m.
  1. Person født i stjernetegnet Skytten.
@ skytter : m.
  1. en person som skyter
  2. (sport) person som er dyktig til å skyte
  3. (militært) person som bruker gevær som sitt våpen
@ skyvedør : f.
  1. dør som ikke er hengslet, men som åpnes og lukkes ved at den beveger seg horisontalt langs glideskinner
@ skyvelære
  1. (verktøy) måleverktøy som brukes til å måle lengder på objekter
@ skåbygging : m.
  1. (demonym) person fra Skåbu i Nord-Fron kommune i Oppland
@ skål : f.
  1. (servise) gjenstand til å oppbevare ting i eller på, lavere i forhold til høyden enn en bolle
  2. gest brukt i forbindelse med inntak av drikke
@ skånsom
  1. hensynsfull; mild
@ skår : n, m.
  1. bruddstykke av knuselige ting som glass, stentøy og porselen
  2. sted der en bit mangler, fordi det er slått eller skåret bort
@ skårunge : m.
  1. måkeunge
  2. (sjøfart) førstereisgutt på fiskebåt
@ skøyer : m.
  1. Person full av lystige påfunn.
  2. (delvis foreldet) Omstreifer.
@ skøyte
  1. fottøy for ferd på is.
@ skøyter
  1. ubestemt flertall av skøyte
  2. Presens av skøyte
@ slabberas : n.
  1. Uformell, festlig sammenkomst
@ sladder
  1. gjengivelse av rykter eller upålitelige opplysninger, spesielt om andre mennesker
  2. prat som ikke betyr mye; småprat
@ sladrehank : m.
  1. (nedsettende) person som farer med sladder
  2. (barnespråk, nedsettende) en tyster; en person som røper noe ulovlig eller farlig som en annen har gjort
@ slag : n.
  1. type gjenstand eller vesen
  2. resultatet av å slå, ramme noe eller noen i en plutselig bevegelse
  3. (overført) bølge av motstand, noe som går en imot eller går inn på en
  4. det at et hjerte slår, sammentrekning av hjertemusklene
  5. lyden som forekommer ved et slag
  6. lyd fra klokke som slår, resultatet av det at en klokke slår, særlig om urverk eller kirkeklokker
  7. i militær sammenheng, et sammenstøt mellom to fiendtlige styrker
  8. omgang spill eller lek
  9. terningskast, det å slå terning
  10. (musikk) tidsangivelse, som oftest tilsvarer en fjerdedelsnote
  11. (medisin) fellesbetegnelse for hjerneinfarkt og hjerneblødning; hjerneslag
  12. gjenstand brukt til å ta imot slag, særlig i sammensetninger, som i spikerslag
  13. (klesplagg) klesplagg brukt til beskyttelse over andre klær, f.eks. som i regnslag
  14. (klesplagg) del av klesplagg, en slags krage eller fold
  15. spor etter noe, mindre tegn som indikerer noe
  16. mindre hus for dyr eller fugler
@ slagghaug : m.
  1. En haug laget av slagg (biprodukt av gruvedrift).
  2. Stedet der slagg dumpes.
@ slagmark : f.
  1. Sted der det har foregått et slag
  2. Sted der det hersker kaos eller uorden
@ slagsmål : n.
  1. situasjon hvor to personer slåss på grunn av uenighet, en stridighet el.l.
@ slagtid : f.
  1. Tiden fra et skytevåpens avtrekk blir utløst til tennhetten (på patronen i kammeret) tennes.
@ slakte
  1. ta livet av et dyr for å bruke dette som føde
  2. myrde et menneske på en spesielt brutal eller grusom måte
  3. ta livet av mange mennesker samtidig
  4. kritisere hardt og inngående
@ slakte gjøkalven
  1. Begynne en stor feiring over noen som har kommet hjem etter å ha vært borte lenge.
@ slakteri : n.
  1. anlegg der dyr slaktes
  2. myrderi, massakre
@ slalåm : m.
  1. (utellelig), (sport) skigren, der en kjører i svinger ned en snøfylt bakke.
  2. det å kjøre i svinger
@ slalåmbrus : m.
  1. (spøkef.) alkohol
@ slam : n. & slammet
  1. Jord, sand og lignende som føres med elvevann og legger seg langs elvebreddene eller på jord som elva renner over; anses som god gjødsel.
@ slamp : m.
  1. en lat og doven person
@ slang : m.
  1. ikke-standardisert form for bruk av ord innenfor en gruppe mennesker med samme interesser og innenfor rammene av et ordinært språk (som norsk eller engelsk) og som typisk sett har et kortvarig liv
@ slange : m.
  1. reptil, uten ben, men som åler seg fremover på buken, vitenskapelig navn Serpentes
  2. (figurativt) sleip person lurer andre til å gjøre noe, gjerne straffbart, som de egentlig ikke ville gjøre.
  3. lang hylse som brukes til å transportere væske fra et sted til et annet
@ slangen
  1. bestemt entall av slange
@ slankepille : f.
  1. medikament i pilleform som skal få en pasient til å gå ned i vekt
@ slapphet : f. & slappheta
  1. Egenskapen å være slapp.
  2. Resultatet av å være slapp.
@ slaps : n.
  1. Blanding av vann og snø.
@ slaur : m.
  1. person som ikke vil arbeide; døgenikt, lathans
@ slave : m.
  1. En person som er eid av en annen, som eiendom.
  2. En person som er avhengig av noe.
  3. Å jobbe hardt.
@ slavedriver : m.
  1. person som organiserer slaver i arbeid
  2. (overført) person som forlanger utilbørlig mye arbeid fra ansatte
@ slaveri : n.
  1. Det å eie andre mennesker, ha mennesker totalt under sin kontroll; historisk sett en del av flere samfunns hierarki.
  2. (overført) fullstendig underkastelse, fullstendig kontrollert av noe, f.eks. om narkotika
@ slede : m.
  1. fremkomstmiddel med to meier, med konstruksjon for å dras på snø av dyr (f.eks. hunder, hester, el.)
@ slegge : f.
  1. (verktøy) tung hammer med langt skaft, konstruert for kraftige slag
  2. (sport) stålkule festet til en wire og med et grep i den andre enden av denne, brukt i friidrett
@ sleike
  1. føre tungen over (en bit av) noe
  2. (overført) nesten berøre
  3. smigre
@ sleiv : f, m, n.
  1. (kjøkkenredskap) Stor skje til å røre i maten, eller flytte den over til fat eller tallerkener.
@ slektning : m.
  1. en person man er i familie med, dvs. som man har én eller flere felles forfedre som. Det er ingen grenser for hvor langt tilbake man kan trekke slektslinjen for å finne hvem som er éns slektninger, og for hver generasjon man går bakover i tid, vil man få flere og flere slektninger, men for mange vil det være et punkt hvor man ikke lenger regner andre for å være «slektninger», ettersom familiebåndet blir for langt.
@ slem
  1. som utfører handlinger med negative konsekvenser for andre
@ slenge
  1. svinge fra side til side på uryddig vis
  2. kaste på uryddig vis
@ sleppe
  1. bli fri fra, komme seg bort fra
  2. la fare, løsne grepet om
@ slette : m.
  1. åpent landområde, hovedsakelig bevokst av ulike gressarter, kratt, buskas og småtrær
  2. (sport) det nederste området i en hoppbakke, etter unnarennet
  3. Kaste ting.
@ slettvar : m.
  1. (fisk) Flyndrefisk i varfamilien. Kan minne om piggvar. Lat:Scophthalmus rhombus
@ slev
  1. (kjøkkenredskap) Stor skje til å røre i maten, eller flytte den over til fat eller tallerkener.
@ sleve : f.
  1. liten orm, stålorm
@ slibrig
  1. som behandler seksuelle forhold på en anstøtelig måte
  2. (foreldet) glatt, sleip
@ slik
  1. av det slag
  2. på den måten, sånn
@ slike
  1. flertall av slik
@ slikt
  1. intetkjønn av slik
@ slim : n.
  1. Stoff med væskeaktig konsistens, men med høyere viskositet (henger mer sammen) enn vanlige væsker; kan virke litt ekkelt.
@ slimhinne : f.
  1. (anatomi) vev hos dyr og mennesker som bekler de indre flater på kroppen som har kontakt med kroppens utside
@ slindbarke
  1. (skogbruk) avbarke tømmer i strimler ved bruk av øks
@ slingringsmonn
  1. toleranse for variasjon eller unøyaktighet
@ slipp : n.
  1. opptrekk for båter og skip, konstruksjon som gjør det mulig å sette ut eller trekke opp et fartøy fra vannet
  2. bøyningsform av slippe
@ slippe
  1. la noe løsne fra et grep slik at det faller eller beveger seg bort
  2. unngå noe ubehagelig eller plagsomt
@ slippe katten ut av sekken
  1. (idiomatisk) fortelle en nyhet, avsløre noe som har vært hemmelig, ofte uten å mene å fortelle det
@ slitasje : m.
  1. de skader som oppstår ved normal bruk, det at noe litt etter litt blir i dårligere stand
@ slite
  1. utføre noe med vanskeligheter; møte utfordringer, eller ha spesielt problem med noe
  2. plages av noe; f.eks. psykologiske eller fysiske lidelser
  3. om gjenstander, utsette for slitasje
@ sliten
  1. I behov for avslapning eller søvn.
  2. Lut lei eller irritert.
  3. I dårlig forfatning.
@ slott : n. & slottene
  1. Staselig bygning, tradisjonelt bygget som bolig for kongelige eller medlemmer av adelen.
@ slotta
  1. bestemt flertall av slott
@ slottet
  1. bestemt entall av slott
@ slotti
  1. bestemt flertall av slott
@ slovakisk : m.
  1. (språk, utellelig) Et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Øst-Europa og er offisielt språk i Slovakia og i provinsen Vojvodina i Serbia
@ slovensk : mn.
  1. (språk) et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Sentral-Europa og er offisielt språk i Slovenia
@ slovio
  1. (språk, utellelig) planspråk basert på slaviske språk
@ sludd : n.
  1. Våt snø som nedbør, mellomting mellom snø og regn
@ sluk : m, n.
  1. avløpshull i et gulv der vann dreneres bort
    1. (overført) stor åpning der noe kan forsvinne
  2. (fiskeredskap) om sportsfiske: imitasjon av fisk eller annet bytte, oftest i metall og med kroker festet i enden, som festes til en line og kastes med fiskestang.
  3. avgrunn
  4. avløpsåpning i kjøkkenvask, på baderom etc.
@ slure
  1. bruke bilens clutch slik at giret ikke griper tilstrekkelig
@ slurk : m.
  1. munnfull med væske
@ slurp : n.
  1. det å slurpe
@ slurvefeil : m.
  1. feil som ikke er gjort på grunn av mangel på kunnskap, men p.g.a. mangel på oppmerksomhet/konsentrasjon
@ slut : f.
  1. (nyord, neds.) hore; promiskuøs kvinne
@ slutte
  1. ikke lenger utføre en/et handling/vane/arbeid
  2. ende på en bestemt måte; ha som resultat
  3. (sport) nå til et bestemt sluttresultat
  4. si (eller skrive) som avsluttende kommentar eller svar
  5. nå frem til en bestemt konklusjon eller overbevisning
  6. stadfeste en overenskomst
  7. Det forventes at partene slutter fred i løpet av to uker.
@ slynge : f.
  1. Apparat eller konstruksjon for å slynge noe ut med
  2. Håndholdt våpen for å kaste prosjektiler.
  3. Støtte for armen ved skader, stykke tøy bundet slik at armen kan hvile
  4. kaste eller bli kastet, slenge eller bli slengt igjennom luften
  5. bukte eller bukte seg, gå frem og tilbake
@ slå : f. & slo
  1. treffe med knyttet hånd eller våpen
  2. om klokka, markere bestemte klokkeslag, særlig om hele timer
  3. forvolde lettere skade eller fysisk smerte på seg selv
  4. bjelke som står foran ei luke og holder den stengt
@ slå deg ned
  1. se slå seg ned
  2. se slå noen ned / slå nokon ned
@ slå inn åpne dører
  1. (idiomatisk) Kjempe for en sak som allerede er vunnet; forsøke å overbevise noen som allerede er overbevist.
@ slå mynt på
  1. tjene seg rik på noe, både bokstavlig og i overført betydning.
@ slå noen ned
  1. slå til slik at de går i bakken
@ slå på tråden
  1. (idiomatisk) ringe noen; telefonere
@ slå seg ned
  1. (uformelt) sette seg, finne en plass å sitte
  2. bosette seg
@ slå seg vrang
  1. (om barn ell. vanskelige personer) få et raserianfall; bli umulig å ha med å gjøre
  2. (om kroppsdeler og gjenstander) fungere dårlig, ikke fungere som normalt
@ slå to fluer i en smekk
  1. (idiomatisk) få gjort to ting med én handling
@ slå to fluer i ett smekk
  1. få gjort to ting med én handling
@ slåbrok : m.
  1. (klesplagg) løst frakk- eller kåpeliknende klesplagg som man tradisjonelt bruker innendørs, vanligvis om morgenen før en kler på seg, eller om kvelden før en går til sengs
@ slåpe : mf.
  1. (frukt) Spiselig frukt av planten slåpetorn, prunus spinosa, type villplomme.
  2. Lang, hengslete person, person med slåpen/slåpete kroppsfigur.
@ slåss & sloss
  1. være i slagsmål
@ slåss mot vindmøller
  1. (overf.) føre en kamp mot en innbilt motstander
@ slåss som dyr
  1. (simile) slåss voldsomt
@ slåsskamp : m.
  1. slagsmål
@ slåst
  1. være i slagsmål
@ sløg
  1. vi seier at nokon er sløg når han eller ho ikkje er lett å lure
@ sløsa
  1. -a infinitiv av sløse
  2. Preteritum av sløse
  3. Perfektum partisipp av sløse
@ sløsar
  1. bøyningsform av sløse
@ sløse & sløst
  1. bruke mye av noe, for eksempel penger, til lite eller ingen nytte
@ sløser
  1. Presens av sløse
@ sløset
  1. Feilstaving av sløste.
@ sløste
  1. bøyningsform av sløse
@ sløyfe : f.
  1. Knute med en eller flere løkker, brukt til knyte sammen bånd, lisser, eller lignende; brukt for praktiske og/eller dekorative grunner.
  2. Pynt i silkebånd, gjerne med en vanlig sløyfe eller rosett.
  3. Smalt halsbånd med sløyfe foran, brukes som del av formell kledning, særlig båret av menn, i dag mindre vanlig enn slips.
  4. Rundt eller ovalt merke, symboliserer politiske symboler eller nasjonalmerker; båndsløyfe, kokarde.
  5. Vei, bane eller løype som starter og slutter på samme sted.
  6. Slynge eller løkke på vei eller bane; følges for å endre retning.
  7. Tynn list eller underlekte
  8. utelate, la være å ta med eller gjøre noe
@ smakløs
  1. som ikke smaker noe
  2. preget av dårlig smak
@ smal : n.
  1. liten i bredde/utstrekning; tynn, trang
@ smalahove : n.
  1. (mat) tradisjonell matrett i deler av Norge og noen andre land, basert på hodet fra sau/får og lokalt tilbehør
  2. hodet på en sau
@ smalhans : m.
  1. tid med lite mat og penger; fattigdom
@ smaragd
  1. Grønn edelsten
@ smart
  1. som har høy IQ, intelligent
  2. stilig, fikst,
@ smarting : m.
  1. smart person
@ smartkort
  1. Kort med en liten data-brikke (istedenfor magnet-stripe) som kan brukes til en rekke formål som betaling, adgangskort, lånekort, kryptering eller data-lagring.
@ smau : n.
  1. trang gate, oftest omgitt av tett bebyggelse
@ smeigedag : m.
  1. (opprinnelig) den siste godværsdagen før et kraftig uvær kommer inn på kvelden.
  2. en solfylt, stille og varm dag.
@ smeike
  1. kjærtegne forsiktig med hendene, stryke hendene over (f.eks. om dyr)
@ smeise
  1. slå, daske
  2. (uformelt) ha sex med
@ smekk : m.
  1. Åpning i bukse, foran på gylfen.
  2. Lite smell.
  3. Lite slag.
  4. (forsterkende) Fullstendig
@ smell
  1. høy og skarp lyd (n)
  2. kraftig sammenstøtt (m)
@ smelte
  1. (transitivt eller intransivt) gjøre noe flytende / bli flytende, gå over fra fast til flytende tilstand
  2. bli bløtgjort
@ smeltedigel : m.
  1. Et lite kar for å smelte metaller
  2. En figurativ pott hvor kulturer kommer sammen og blander seg
@ smelteentalpi : m.
  1. (kjemi) Varmen som skal til for å smelte et stoff. det finnes svært mange forskjellige typer som er underordnet smelteentalpien, men de vanligste fomene er polar og upolar smelteentalpi.
@ smeltepunkt : n.
  1. (kjemi) Den temperaturen hvor et stoff endrer fase fra fast stoff til væske.
@ smerte & smert & smerta & smertar & smerten & smerter & smertet & smertene & smertande & smertende
  1. noe som gjør vondt
  2. å gjøre vondt
@ smertestillende
  1. som har egenskapen at det lindrer smerte, særlig brukt om tabletter
@ smi mens jernet er varmt
  1. (idiomatisk) å passe på å gjøre det man skal mens forutsetningene er gode
@ smidig
  1. som lett lar seg tøye ell. bearbeide
  2. spenstig
@ smidighet : f. & smidigheta
  1. Egenskapen å være smidig
@ smigre & smigret
  1. overøse med uoppriktig ros og komplimenter, spesielt for å oppnå egne fordeler
@ smigrende
  1. Skriv definisjonen her
@ smigret
  1. som har latt seg smigre, som tar imot smiger
@ smil : n.
  1. grunnleggende følelsesuttryk og en grimase hvor mange av musklene i ansiktet trekkes sammen, vanlig uttrykk for glede eller humor
@ smile
  1. Gjøre slik at munnen blir formet til et smil, vanlig måte å uttrykke humor, glede eller lignende på.
@ smitt og smule
  1. absolutt alt, hver eneste lille bit
@ smitta
  1. -a infinitiv av smitte
  2. Preteritum av smitte
  3. Perfektum partisipp av smitte
@ smitte : m, f. & smittar & smittet
  1. overføring av et smittestoff fra en organisme til en annen, enten direkte eller indirekte
  2. en type klister brukt i vevproduksjon
@ smittebærer : m.
  1. individ eller gjenstand som selv er symptomfri fra en bestemt sykdom men som likevel kan smitte andre
@ smitter
  1. Presens av smitte
@ smittesporing : f.
  1. prosess som innebærer identifisering av personer som kan ha kommet i kontakt med en gitt smitteinfisert person og derpå følgende innsamling av informasjon om hvem disse kontaktene er
@ smittet
  1. Angrepet av en sykdom overført av andre (gjennom sekreter som spytt, blod eller sæd).
  2. overført Forelsket.
@ smittevern : n.
  1. (utellelig) tiltak som har til hensikt å motvirke og hindre at infeksjoner oppstår og spres i en befolkning
@ smittevernutstyr : n.
  1. utstyr som skal beskytte en selv eller andre mot smitte
@ smoking : m.
  1. (klesplagg) et antrekk som brukes av menn i forbindelse med større fester eller feiringer på kveldstid - mer formelt enn mørk dress, mindre formelt enn kjole og hvitt
@ smokk : m.
  1. en liten gummitut satt på en brikke, og gis til småbarn som trøst eller erstatning for mammas bryst
@ smugler : m.
  1. person som smugler noe
@ smul & smult
  1. om sjø: rolig
@ smult : n.
  1. (matlaging, utellelig) et salveaktig, hvitt fettprodukt fra svin
@ smutthull : n.
  1. (overf.) løsning på et problem som muligens ikke følger lovens bokstav til punkt og prikke
@ smygstol : m.
  1. tverrstilt stropp eller løkke til belte og remmer.
@ smykke : n.
  1. Gjenstand laget for å ha på seg for å pynte seg, ofte laget av metall som gull eller sølv, men også av andre materialer.
@ små : liten & lite & lille
  1. som ikke er stor; uten særlig omfang
  2. veldig ung; som er et barn
  3. ubetydelig
  4. om bokstaver; som er en minuskel
@ små gryter har også ører
  1. også små barn hører og forstår
@ smådjevel : m.
  1. liten djevel
  2. (spøkef.) rampete barn
@ småfolk : n.
  1. mennesker som lever under beskjedne sosiale og materielle forhold
  2. (spøkef., som regel i flertall eller uspesifisert antall) småbarn, babyer
@ smågodt : n.
  1. godteri i form av små biter, som selges i løsvekt i butikker og kiosker
@ småindustri : m.
  1. mindre håndverksbedrifter - produksjonsbedrifter med liten produksjon og lignende. Ofte enkeltmannsforetak eller med få sysselsatte i hver enhet.
@ småindustribebyggelse : m.
  1. en samling mindre bygninger innenfor et avgrenset område hvor mindre bedrifter innenfor rammen småindustri driver sine virksomheter.
@ småkryp : mn.
  1. fellesbetegnelse på kravlende insekter, maur, biller etc.
  2. (spøkef.) lite barn
@ smålig & smålige
  1. trangsynt
  2. gjerrig
@ smålom : m.
  1. en fugl i lomfamilien, vitenskapelig navn Gavia stellata
@ smårolling : m.
  1. et lite barn
@ småsko : m.
  1. lette sko, sko som ikke går lenger enn til anklene
@ småsnakke
  1. snakke om ulike dagligdagse emner, uten å ha en bestemt hensikt med samtalen
@ småspise
  1. spise ofte i små porsjoner, ikke nok til et fullverdig måltid
@ smør : n. & smøret
  1. (matlaging, utellelig) Fettprodukt kjernet av fløte. Brukes i matlaging og gjerne på brødskiva i tillegg til pålegg.
@ smørbrød : f.
  1. Et stykke avskåret brød med smør på - gjerne spist med pålegg eller lignende.
@ smøre & smør
  1. stryke noe utover noe annet
  2. påføre en substans - f.eks. olje - på bevegelige deler for å unngå friksjon
  3. bestikke; gi gaver eller penger for å oppnå en fordel
@ smørgås : f.
  1. (sjelden brukt) Et stykke avskåret brød med smør på - gjerne spist med pålegg eller lignende.
@ smøring : f.
  1. det å smøre
    1. gave gitt for å oppnå en fordel; bestikkelse (sjelden om svært store beløp)
  2. kort for skismøring
@ smørsanger : m.
  1. sangartist som synger i en smektende og sentimental stil, oftest brukt om mannlige artister
@ smøystol : m. & smøystolen
  1. tverrstilt stropp til belte og remmer.
@ snakk & snakket
  1. prat
@ snakka
  1. -a infinitiv av snakke
  2. Preteritum av snakke
  3. Perfektum partisipp av snakke
@ snakkande
  1. som snakkar, pratar
  2. som er mottakelig for samtale
@ snakkast
  1. resiprok form av snakke
  2. passivform av snakke
@ snakke & snakk & snakkar & snakket
  1. å lage lyder med munnen som blir noe forståelig.
@ snakke forbi hverandre
  1. snakke om ulike emner uten å forstå at man ikke diskuterer det samme tema
@ snakke i kortene
  1. (kortspill) røpe, bevisst eller ubevisst, hvilke kort man har på hånden
  2. (overf.) røpe noe til noen om noe som ikke er kjent
@ snakkende
  1. alternativ skrivemåte av snakkande
@ snakker
  1. Presens av snakke
@ snakkes
  1. resiprok form av snakke
  2. passivform av snakke
@ snakkesalig
  1. som gjerne snakker mye, er villig til eller glad i å prate
@ snar : n. & snart
  1. rask
  2. som vil skjer om kort tid
  3. (sjelden, alderdommelig) flyktig; som fremtrer og blir borte fort
@ snarlik
  1. som virker lik noe annet ved første øyekast, idet man ser noe første gang
@ snart
  1. om/innen kort tid
@ sne & sner & snedd & sneen & snedde & sneende
  1. alternativ skrivemåte av snø
@ snegl : m.
  1. (dyr) bløtdyr - med eller uten skall - som lever både på land og i vann.
@ snegle & snegl
  1. (dyr) bløtdyr - med eller uten skall - som lever både på land og i vann.
  2. (refleksivt) bevege seg langsomt fremover
@ snei
  1. Noe skrånende, eller i en vinkel.
@ sneip : m.
  1. rest, stump av en sigarett
  2. (spøkef., også nedsettende) lite barn, fortrinnsvis en gutt
@ snek : m.
  1. luftdrag
  2. stank; skarp lukt
@ snekker : m.
  1. (yrke) en håndverker som arbeider med trevirke.
@ snekre
  1. lage noe av trematerialer
  2. lage noe i full fart
@ snekret
  1. som er laget av trematerialer
  2. som er laget i full fart
@ snerk : m.
  1. hinne som lett danner seg på toppen av kokt melk, kakao m.m.
@ snes : n.
  1. Mengde på 20.
@ snikkar : m.
  1. (yrke) en håndverker som arbeider med trevirke.
@ snikksnakk : n.
  1. prat uten mening; tullprat, vrøvl
@ snikskryt : n.
  1. indirekte selvskryt uttalt gjennom at man nedsnakker noe man har gjort eller opplevd slik at man oppnår at andre faktisk legger merke til dette
@ snild
  1. vakker
  2. vennlig
  3. snill, godhjertet
@ snill
  1. god
  2. kjærlig og omsorgsfull
@ snillfjording : m.
  1. (demonym) person fra Snillfjord i Sør-Trøndelag
@ snobb : m.
  1. laps; overklassegutt
@ snowboard
  1. brett brukt innen skisport, der begge bena er festet til brettet
@ snu & snus
  1. Vende om, bevege seg motsatt vei i forhold til hvor man kom fra (bokstavelig eller overført).
@ snu på en femøring
  1. (kunne) snu på en veldig liten plass
  2. (overf.) som er i stand til å ombestemme eller endre seg i løpet av kort tid
@ snurrebass : m.
  1. leketøy som kan snurre rundt, bestående av en skive med en smal pinne gjennom sentrum og vinkelrett på skiven
  2. (spøkef.) penis
@ snus : m.
  1. En type fuktig til halvfuktig tobakk som enten klemmes sammen i små klumper av løssnus eller kjøpes som ferdig pakket porsjonssnus og legges under over- eller underleppen.
@ snusdåse : m.
  1. liten rund boks med lokk, brukt til å oppbevare snustobakk i, tidligere i metall, nå som regel produsert i plast eller presset papir.
@ snusfornuftig
  1. preget av selvtilfredshet og smålig fornuft
@ snut
  1. (slang) politi
@ snutt : m.
  1. Liten del av noe
@ snyte
  1. lure; svindle
  2. blåse snørr ut av nesen.
@ snål
  1. rar, underlig, merkelig
  2. søt Telemarksdialekt
  3. morsom, gøyal Haugesundsdialekt
@ snåsning : m.
  1. (demonym) person fra kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag
@ snø : m. & snør
  1. krystaller av frosset vann som faller ned som nedbør
  2. (slang) kokain
  3. støysignal på TV-skjerm; snøstorm, hvit støy.
  4. når snø fell frå himmelen
@ snøball : m.
  1. Hardpakket snø formet som en ball
@ snøbrett : n.
  1. Type brett laget for å kunne skli stående på snøen på, til å komme seg ned bakker, til hopp eller annet. Vintersport.
@ snøfall : n.
  1. Et tilfelle av at det har snødd, mellom to opphold.
@ snøfreser : m.
  1. maskin som samler opp snø i en beholder og blåser den ut og vekk, oftest med en utkaster som kan retningsstyre hvor snøen skal lande
@ snøgg
  1. kortvarig
  2. plutselig
  3. rask, hurtig
@ snøgås
  1. fugl i andefamilien, vitenskapelig navn Anser caerulescens
@ snøleopard : m.
  1. (dyr) et kattedyr som lever i fjellområder i Asia, (lat. Panthera uncia)
@ snømugg : mn.
  1. (botanikk) Muggsopp som angriper gress og korn, lat: Microdochium nivale.
@ snørr
  1. Slim i nesen; en blanding av vann, proteiner, enkle sukkerarter og bakteriedrepende stoffer som produseres av slimhinnene i nesen.
  2. (overført) Nesen
@ snøsokk
  1. Sokk til å trekke utenpå sko/støvler i snøvær/kaldt vær
  2. (unormert) Kallenavn/skjellsord
@ snøstorm : m.
  1. Uvær preget av lave temperaturer, kraftig vind og kraftig snøfall.
@ so
  1. alternativ skrivemåte av så
@ sober
  1. edru
@ socinianer : m.
  1. (demonym) tilhenger av socinianisme (Fausto Sozzini)
@ sociniansk
  1. Noe som er fra eller henspiller til socinianisme.
@ sofa : m.
  1. (møbel) langt møbel til å sitte på, beregnet til flere personer
@ sofistikert
  1. raffinert, elegant
  2. avansert, svært utviklet
@ sogar
  1. til og med, endog
@ soge : mf.
  1. Ei soge
  2. noko som er sagt, ei munnleg overlevering
@ soilrør : n. & soilrøra & soilrøret & soilrørene
  1. Avløpsrør i støpejern eller plast som fører kloakk fra toaletter og avløpsvann fra dusj og vaskeservant.
@ sokk : m.
  1. (klesplagg) tøyhylse man trer på foten for å holde varmen og unngå gnagsår når man bruker sko.
@ sokkedukkefører : m.
  1. En som fører en sokkedukke (en enkel dukke laget av en sokk)
  2. (Internett) En bruker i et online-samfunn som har to eller flere konti satt opp av samme bruker slik at det skal se ut som om det i realiteten er forskjellige brukere
@ sokkel : m.
  1. fot eller underlag for en statue, søyle el.l.
  2. lav, delvis nedgravet mur av sten eller betong, anvendt som underlag for en bygnings murer
  3. (kortform av) kontinentalsokkel
@ sokkelleilighet : m.
  1. leilighet i underetasjen til en enebolig
@ sokndøling : m.
  1. (demonym) person fra kommunen Sokndal i Rogaland
@ sol : f. & sola
  1. (astronomi) stjerne som er senter i et solsystem, særlig om den i vårt eget, symbol ☉.
  2. (vær, bøyes ikke) når sola skinner fra skyfri himmel
@ sol-og-vårmann : m.
  1. bedrager som lurer sine ofre inn i et kjærlighetsforhold for å ta deres penger
@ solabu : m.
  1. (demonym) person fra Sola kommune i Rogaland
@ solbrent
  1. brent grunnet UV-stråling, fra sola eller kunstige kilder
@ solbær : n.
  1. (botanikk) busk av arten Ribes nigrum
  2. (frukt) bær fra samme busk
@ soldat : m.
  1. en militær person
  2. en menig i det militære, til forskjell fra et befal
@ sole & sol & sola & solte
  1. Å la sola skinne på seg, for å bli varm og ofte for å bli brun (for mennesker).
  2. (overført) Å nyte å bli beundret, å nyte å ha oppmerksomhet.
@ solkrem : m.
  1. krem som beskytter mot solen
@ solljos : n.
  1. Ljos som kjem frå Sola.
@ sollys : n.
  1. Lys som kommer fra Sola.
@ solnedgang : m.
  1. det at solen går ned, forsvinner i horisonten
  2. (tid) tidspunktet for at sola går ned
  3. (overført) vakker avslutning, en god slutt på noe
@ solo : m.
  1. alene
  2. sang, dans eller musikkstykke fremført av én person/ett instrument
@ soloppgang : m.
  1. Det at sola står opp.
  2. (tid) tidspunkt for dette
  3. (overført) At noe begynner, starter; begynnelse.
@ solregn : n.
  1. Om været, tilstand når det både er sol og regn.
@ solside : f.
  1. solvendt del av noe, den delen som får mest sol
  2. side av et dalføre som får mest sol, i Norge tilsvarende nordsiden
  3. (overført) i høyere sosiale lag, blant de økonomisk vellykkede
@ solsikke
  1. (plante) stor blomst i kurvblomstfamilien, som oftest gul, kan også være orange eller rød.
@ solskinn : n.
  1. Stråler fra Sola, gir lys; vanligvis forbundet med fint vær og varme.
@ solskinnsdag : m.
  1. godværsdag, dag med mye sol
@ solslyng : mn.
  1. det at stålet i jernbaneskinner utvider seg på grunn av varme slik at disse deformeres
@ solstråle : m.
  1. stråle av solskinn, sollys
  2. Person som er lys til sinn, sprer glede rundt seg.
@ solsystem : n.
  1. (astronomi) et system av planeter og andre himmellegemer som kretser i bane rundt en sentral stjerne.
@ solsystemet
  1. bestemt entall av solsystem
@ solung : m.
  1. (demonym) person fra Solør i Hedmark
@ solvind : m.
  1. en plasmavind - en strøm av ladede partiklar, særlig elektroner og protoner - som stadig sendes ut fra solen
@ som
  1. Konjunksjon som binder sammen på grunnlag av ymse former for likhet.
  2. Konjunksjon som innleder en relativsetning.
@ som best
  1. som er midt i å gjennomføre noe, holder på med en gitt handling
@ som få
  1. I stor grad.
@ som lyn fra klar himmel
  1. (overf.) plutselig og ikke forventet
@ som man reder, så ligger man
  1. at man har seg selv å takke hvis man ikke er fornøyd med resultatet av et arbeid
@ somali : mn.
  1. et kusjittisk språk som snakkes i Øst-Afrika; offisielt språk i Somalia
@ somlekopp : m.
  1. person som somler
@ sommargrøn
  1. Grønt som planter om sommaren; i fargen sommargrøn.
  2. Farge med same nyanse som planter om sommaren; omtrent same grønfarge som planter ofte har.
@ sommarnatt : f.
  1. natt om sommaren
@ sommer : m.
  1. en av de fire årstidene, mellom vår og høst
@ sommerdag : m.
  1. dag om sommeren
@ sommerferie : m.
  1. ferie om sommeren
@ sommerfiske : n.
  1. fiske utført på sommeren
@ sommerfuggel
  1. (insekt) vanlig insekt som utvikler fargerike vinger; dialekt for sommerfugl
@ sommerfugl : m. & sommerfuglen & sommerfugler & sommerfuglene
  1. (insekt) Vanlig insekt som etter larve og puppestadier utvikler vinger, ofte med vakre farger. Lepidoptera
@ sommerføre : n.
  1. typisk føre på veiene i sommerhalvåret; vanligvis ganske tørt og varmt
@ sommerhus : n.
  1. feriebolig som hovedsakelig benyttes om sommeren, utenfor byområder
@ sommerkveld : m.
  1. kveld om sommeren
@ sommernatt : f.
  1. natt om sommeren
@ sommertid : f.
  1. den tiden av året når sommeren inntreffer
  2. (om klokkeslett) en ordning hvor normaltiden stilles én time frem relativt til resten av året
@ sommervær : n.
  1. været om sommeren
@ somre
  1. bli sommer
@ somres
  1. bli sommer, vise tegn til overgang fra vår til sommer; passiv form av somre
@ son : m.
  1. (familie) mannlig avkom
@ sondere & sondera & sondert & sonderer & sonderte
  1. prøve seg fram, granske
@ sondre
  1. Forstå eller gjøre forskjell på.
@ song : m.
  1. lyrikk, dikt med melodi til
@ sope & soper
  1. feie, koste
@ sopelime : m.
  1. feiekost laget av et treskaft og et knippe bjerkeris bundet til den ene enden av skaftet med de tynne endene nederst
@ soper : m.
  1. (vulgært, nedsettende) homofil mann
  2. (yrke), (delvis foreldet) person som soper
@ sopp : m.
  1. rike av organismer med ekstracellulær fordøyelse; vitenskapelig navn Fungi; art fra dette riket
  2. plantelegeme til en slik sopp, den delen som vokser over bakken
@ soppart : m.
  1. (biologi) art innen soppriket
@ soppfamilie : m.
  1. (biologi) familie innen soppriket
@ soppklasse : m.
  1. (biologi) klasse innen soppriket
@ sopporden : m.
  1. (biologi) orden innen soppriket
@ sopprekke : f.
  1. (biologi) rekke innen soppriket
@ sopprike : n.
  1. (biologi) riket av sopp; fellesnevner for alle organismer som regnes som sopp
@ soppriket
  1. bøyningsform av sopprike
@ soppslekt : m.
  1. (biologi) slekt innen soppriket
@ sorbet & sorbeten
  1. Iskrem laget uten fløte
@ sorbisk : m.
  1. (språk, utellelig) Et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i det østlige Tyskland
@ sorbé : m.
  1. drikk av vann, fruktsaft, likør eller vin med knust is
  2. iskrem laget uten fløte
@ sorg : f.
  1. sjelelig smerte, sterk følelse av å være lei seg
@ sort : [sort], [sårt] m. & sortere
  1. et slag, eller en type, noe som kan sorteres sammen.
  2. (farge) mørk farge, som på kull og olje
  3. møkkete
  4. ulovlig, særlig i skattesammenheng eller om penger tjent på ulovlig vis
@ sortere
  1. Sette i rekkefølge, inndele, skille fra hverandre, gjerne etter et bestemt kriterium, spesielt alfabetisk, etter nummer eller kronologi.
@ sortlending : m.
  1. (demonym) person fra Sortland i Vesterålen i Nordland
@ sosial
  1. Som omgås og/eller nyter å omgås med andre mennesker.
  2. Som angår eller er relatert til et samfunn.
@ sosialisere
  1. Å kommunisere og/eller samhandle med andre individer.
  2. Å tilpasse seg de formelle og uformelle normene i en gruppe eller et samfunn.
@ sosialisme : m.
  1. politisk ideologi som ønsker økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene
@ sosialist : m.
  1. (politikk) en tilhenger av sosialismen
@ sosialt nettverk : n. & sosiale nettverk
  1. Et nettverk av personlige eller profesjonelle bekjente, omgangskrets; ofte til bruk til sin fordel.
@ sosiolekt : m.
  1. språkvariant som ei særskilt sosial gruppe eller samfunnsklasse snakker
@ sosiolingvistikk
  1. studiet av hvordan forskjellige aspekter av et samfunn har innvirkning på språket.
@ sosiolog : m.
  1. forsker innen sosiologi, uansett utdanningsbakgrunn
  2. person med høyere grads eksamen i sosiologi
@ sothøne : f.
  1. (fugl) vadefugl i riksefamilien, kjennetegnet ved rund, sort kropp, hvitt nebb og hvit pannebliss. (lat. Fulica atra)
@ sotraværing : m.
  1. (demonym) person fra Sotra, Hordaland
@ sotrør : n.
  1. avtrekksrør for sot i en ovn
  2. (nedsettende) mørkhudet person
@ sov
  1. Preteritumsformen av sove
@ sov godt
  1. hilsning hvor man ønsker hverandre en god natts søvn
@ sova bort
  1. sova slik at ein ikkje får gjort andre ting
@ sove
  1. være i hviletilstand, det motsatte av å være våken
@ sove bort
  1. sove slik at man ikke får gjort andre ting
@ sove i timen
  1. (overf.) unnlate å følge med eller ta affære på det tidspunkt da det var nødvendig
@ sovehjerte : n.
  1. hvor godt man sover, hvor lett man har for å sove
@ sovekommune : m.
  1. en kommune der en stor del av arbeiderne pendler til andre kommuner
@ sovepose : m.
  1. En poseformet, polstret dyne, brukes som regel ved overnatting utendørs.
@ sovepute : f.
  1. (overført) grunn ell. unnskyldning til ikke å endre noe bestående eller hensynta bakenforliggende, mindre positive, forhold
@ sovevoldtekt : f.
  1. voldtekt utført mot en person som sover eller som er mer eller mindre bevisstløs
@ sovna
  1. -a infinitiv av sovne
  2. Preteritum av sovne
  3. Perfektum partisipp av sovne
@ sovne & sovnar & sovnet
  1. gå fra våken til sovende tilstand; falle i søvn
  2. (noe poetisk) dø; sovne inn
@ sovner
  1. Presens av sovne
@ soya : m.
  1. større mengde soyabønner eller protein fra disse
  2. saus fremstilt av soyabønner; soyasaus
@ spa : n.
  1. et sted der det finnes vann med antatt helsebringende egenskaper, vanligvis en mineralvannkilde eller varme kilder
  2. et luksushotell eller feriested som ligger i nærheten av en spesiell vannkilde, eller som tilbyr massasjebad eller andre former for hydroterapi
  3. bad eller stamp av typen som brukes under 2. beregnet til hjemmebruk; området eller rommet disse (og tilhørende utstyr) er plassert i
  4. kjøttsuppe
  5. grave eller flytte materiale med en spade
@ spade : m.
  1. (verktøy) redskap med blad og skaft til å grave eller flytte materiale med
@ spalte : f.
  1. ; glippe
  2. loddrett område på en side (i en bok, avis e.l.)
  3. fast plass i en publikasjon avsatt til et bestemt emne eller en bestemt skribent
  4. (fysikk, kjemi) ved hjelp av fysisk eller kjemisk prosess å adskille noe i mindre bestanddeler
@ spalteåpning : f.
  1. (biologi, botanikk) spalteformet åpning i huden (epidermis) som finnes hos høyere planter
@ spanderbukse : f.
  1. (spøkef., oftest i flertall) være mer spandabel enn man vanligvis er
@ spandere
  1. å betale for andre
@ spanjol : m.
  1. (demonym) person fra Spania
@ spansk : mn.
  1. Som har med Spania, språket spansk eller spanjoler å gjøre.
  2. (språk) et romansk språk som snakkes i Amerika og Europa
@ spansk åpning : f.
  1. (sjakk) spesiell åpningsvariant i sjakk, defineret ved åpningstrekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5. Referansen til Spania er fra Ruy López de Segura, spansk prest og sjakkteoretiker fra det 16. århundre.
@ spar : m.
  1. (kortspill, utellelig) en av de fire fargene i en vanlig kortstokk (♠)
  2. (kortspill, tellelig) et enkelt spillkort med fargen spar
@ sparbygg : m.
  1. (demonym) person fra Sparbu i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag
@ sparegris : m.
  1. tradisjonelt navn på oppsamlings- og lagringsbeholder for penger, som regel med utseende som en gris
@ sparke
  1. Dytte borti noe med beinet, gjerne med litt styrke.
@ sparkelmasse : m.
  1. produkt brukt i bygningsindustrien for å jevne ut hakk og hull i flater, eksempelvis på gipsplater og betongvegger
@ sparsomhet : f. & sparsomheta
  1. (utellelig) Det å unngå å bruke penger unødig.
@ spasere
  1. gå makelig, komme seg komfortabelt frem gående
@ spasertur : m.
  1. tur til fots, uten bestemt mål, for fornøyelsens skyld
@ spatial
  1. relatert til rom og utstrekning, hvordan noe forholder seg til hverandre med tanke på fysisk avstand
@ speaker : m.
  1. person som annonserer over høyttaleranlegget på idrettsarrangement etc.
  2. (politikk) (mest om britiske forhold) parlamentstalsmann, person som styrer og leder debattene
@ speberging : m.
  1. (demonym) person fra Spydeberg i Østfold
@ sped
  1. tynn, spinkel
@ spedalskhet : f. & spedalskheta
  1. Det å være smittet av leprabasillen.
  2. Resultatet av å være spedalsk.
@ speed : m.
  1. (slang) (utellelig) amfetamin; metamfetamin
@ spegel : m. & speglar & spegelen & speglane
  1. Flate som gir et speilbilde; som reflekterer lysstrålingen slik at man ser et nøyaktig bilde av det som speiles.
@ speil : n.
  1. Flate som gir et speilbilde; som reflekterer lysstrålingen slik at man ser et nøyaktig bilde av det som speiles.
@ speile
  1. Å gjøre slik at noe blir reflektert ved et speil.
  2. Å gjengi bilde av noe, ut fra hvordan det er.
  3. Å betrakte seg selv i et speil.
  4. steke speilegg
@ spekkhugger : m.
  1. (dyr) Den fysisk største arten i delfinfamilien (Delphinidae).(lat. Orcinus orca)
@ spel : n.
  1. Lek med faste regler.
  2. Forestilling.
@ spele
  1. vere med i ein leik eller idrott
  2. vere med på eit spel
  3. vedde om pengar
  4. opptre som noko, spele dum, gjere seg til
  5. spele skodespel
  6. traktere eit musikkinstrument; produsere musikk ved hjelp av dette.
  7. spele eit puss: gjere ein strek
  8. ha verknad
  9. glitre og funkle
@ speleologi : m.
  1. Læren om huler.
@ spelle
  1. være med i en lek, sport
  2. være med på et spill
  3. opptre som noe, s- dum, s- en lærer
  4. traktere et musikkinstrument; produsere musikk ved hjelp av dette.
@ spenn
  1. lengden mellom to kanter, utstrekkelse
  2. det å være strekket ut, bøyet eller lagt i spenn
  3. omfang
  4. Slang: penger, av engelsk spend; å bruke penger
  5. spark
@ spennande
  1. alternativ skrivemåte av spennende
@ spenne : f.
  1. Hårpynt, liten ting laget av metall, plast eller lignende for å sette i håret til pynt og/eller for å holde fast håret.
  2. Sette i spenn; gjøre slik at noe er spent, utstrakt.
@ spennende
  1. interessant; som gjør en interessert eller gir spenning
  2. nervepirrende
@ spenning : f.
  1. Det at noe er spennende; ofte brukt i fortellinger, drama og så videre for å skape interesse.
  2. Om stemning, forhold mellom personer.
  3. (elektrisitet, fysikk) Det at noe har elektrisitet i seg; et mål på den potensielle differansen av elektrisk ladning mellom to punkter; ofte angitt med enheten U på norsk, på engelsk V eller E.
  4. (mekanikk) Størrelse som angir kraft som virker på et legeme, per areal.
  5. Det å spenne noe; sette fast, eller sette noe i bestemt posisjon, ofte med fysisk kraft.
@ spenningsfri
  1. (fysikk) som ikke er utsatt for mekanisk eller elektrisk spenning
@ spenningsregulator : m.
  1. (elektronikk, fysikk) innretning som regulerer og stabiliserer inkommende spenning så den blir konstant, uavhengig av belastning og uten rippel
@ spenst : m.
  1. Den fysiologiske egenskapen som kreves for å hoppe høyt eller langt.
@ spenstighet : f. & spenstigheta
  1. Egenskapen å være spenstig.
  2. Resultatet av å være spenstig.
@ sperreballong : m.
  1. en ballong beregnet på å ødelegge eller forstyrre angripende fly
@ sperregrense : f.
  1. (politikk) Nedre grense for hvilken oppslutning et politisk parti må ha for å kunne få plass i et lands parlament.
@ spesialisere & spesialisera
  1. bli god på et bestemt område
  2. velge seg en bestemt gruppe, et område
@ spesialiserer
  1. Presens av spesialisere
@ spesialisering : f.
  1. det å spesialisere
@ spesialisert
  1. Perfektum partisipp av spesialisere
@ spesialiserte
  1. Preteritum av spesialisere
@ spesiell & spesielt
  1. som skiller seg ut fra andre, er annerledes enn andre av samme slag
  2. som har visse egenskaper, avsatt eller laget for et visst formål
  3. utover det vanlige, i tillegg til, som forekommer i stor grad
  4. som er spesifisert, utpekt
@ spesielt
  1. særlig, særskilt, uvanlig
@ spesifikk
  1. særegen
@ spesifisere
  1. gi nøyaktig informasjon om noe, beskrive nøye hva noe er eller hvordan noe gjøres, angi i detalj
@ spetta
  1. (dialekt) spettete
@ spettete
  1. som har spredte flekker
@ spheksofobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for veps.
@ spiker : m.
  1. Metallstift med hode, brukt til å holde trebord sammen.
@ spikertelt : n.
  1. snekret tilbygg til campingvogn
@ spill : n.
  1. Lek, med faste regler.
  2. Sett med kort eller brikker
  3. Forestilling; skuespill
  4. (musikk) (i sammensatte ord) instrument; trekkspill
  5. Parringsrituale hos enkelte dyrearter.
  6. Urolige bevegelser; muskelspill
  7. Det å kaste bort noe, spille bort noe.
  8. Mekanisme til heising eller vinsjing av tau, kjetting e.l.
@ spille & spill & spilt & spilte & spiller & spillande & spillende
  1. være med i en lek, sport
  2. være med på et spill
  3. opptre som noe, s- dum, s- en lærer
  4. traktere et musikkinstrument; produsere musikk ved hjelp av dette.
  5. gjøre urolige bevegelser, glitre, funkle
  6. kaste bort
  7. søle, miste
@ spillefilm : m.
  1. film som forteller en historie, viser dramatikk; laget som underholdning
@ spilleliste : f.
  1. en liste over bestemte lydspor på en musikkenhet, eksempelvis inenfor samme musikksjanger, av én eller flere artister eller fra samme tidsepoke
@ spiller : m. & spillere & spilleren & spillerne
  1. person som deltar i et spill
@ spilling : f.
  1. det å spille, være med i en lek eller sport
  2. det å spille, være med på et spill
  3. det å spille, opptreden
  4. det å spille, traktering av et musikkinstrument
  5. det å spille, det å glitre eller funkle
  6. det å spille, det å kaste bort noe
  7. det å spille, sløsing
@ spillkort : n.
  1. (kortspill) kort i en kortstokk, brukes til å spille kortspill
@ spinat : m.
  1. (grønnsak) grønn matplante
@ spindel : m.
  1. Del av en spinnerokk
  2. edderkopp
  3. spindelvev
@ spindelvev : mn.
  1. nett en del edderkopparter spinner for å fange bytte
@ spinne
  1. omgjøre ull eller andre fibre om til garn ved å snurre materialet rundt og rundt
  2. om edderkopper, skape spindelvev
  3. fortelle en historie (videre), improvosere
  4. avgi surrende lyd; kan minne om lyden en rokk lager ved spinning
  5. rotere fritt, uten feste; snurre rundt
  6. (fiske) fange fisk med en spinner
  7. (om fly) bevege seg nedover i en spiralbevegelse
@ spinneside : f.
  1. (spøkef., poetisk) fellesbetegnelse for kvinner
@ spire : f.
  1. (botanikk) ny plante som vokser fra frø; individ som vokser frem
  2. (botanikk) det at nye planter begynner å vokse fra frø; at kimrot og kimknopp kommer frem fra frø
  3. (overført) oppstå, vokse frem som noe nytt
@ spirituell
  1. Skriv definisjonen her
@ spirrevipp : m.
  1. liten eller spedbygget mann eller gutt, gjerne kranglevoren
@ spisa
  1. a-infinitiv av spise
@ spise & spis
  1. Å innta fast føde gjennom munnen
@ spise ute
  1. Ha et måltid på et spisested.
@ spiser
  1. presens av spise
@ spiseskje : f.
  1. stor skje som brukes til å spise fra en bolle
  2. (hulmål, matlaging) 15 ml
@ spisested : n.
  1. sted hvor man mot betaling kan få noe å spise
@ spiss : m.
  1. Om et objekt, at det er særlig smalt frem til et bestemt punkt.
  2. (geometri) Om en vinkel, at den er mindre enn 90°.
  3. Området på et objekt som er spisst; f.eks. blyantspiss, eller spissen på en odde.
  4. (fotball) Den spilleren på et fotballlag som normalt befinner seg i midten i fremste rekke, spilleren som normalt bør score flest mål for laget.
@ spist
  1. Perfektum partisipp av spise
@ spiste
  1. Preteritum av spise
@ spit : n, m.
  1. erting, krenkjing; og hædande, krenkjande ord, spott, hån
  2. spiss, pigg
@ spjeld : n.
  1. klaff , luke som reguler trekk i en skorsten, lufttillførselen til en forgasser el.l.
@ spleise
  1. å flette sammen endene på to tau så man får étt langt
  2. (overført) å føre noen sammen
  3. å gå sammen om å betale/dekke utgiftene til noe
@ spontan
  1. som oppstår uten ytre påvirkning
  2. som inntreffer plutselig
@ spontanabort : m.
  1. Det at et ufødt foster dør under svangerskapet uten at dette er kunstig framprovosert.
@ spor
  1. avtrykk, merke, far, dyretråkk
  2. skinnegang, jernbanespor,
  3. riller på et apparat som noe skal passe inn i, gjenger
@ sporadisk
  1. uregelmessig og ikke spesielt hyppig
@ spore : m.
  1. frøemne for sopp og fungus, frø
  2. (anatomi) klo på foten hos hannene i hønsefuglarter
  3. stjerneformet utstikker på cowboystøvler, for å gi signaler til hest under ridning
  4. (overf.) stimulans
  5. å (finne noen ved) følge etter et spor, spore opp
@ sporløst
  1. uten spor
@ sporstoff : n.
  1. Fellesbetegnelse for mineralstoff som finnes i mindre mengder i kroppen.
@ sport : m.
  1. Samlebetegnelse for ulike typer fysisk aktivitet, ofte knyttet til lek eller konkurranser.
@ sportsidiot : m. & sportsidiotar & sportsidioten & sportsidioter & sportsidiotane & sportsidiotene
  1. (spøkefullt) person med ekstrem interesse for sport
@ sportsklubb : m.
  1. organisasjon for utøvelse av en felles angitt sport
@ sportsutøver : m.
  1. person som deltar i sport
@ sportsvasking : f.
  1. begrep som brukes når en stat eller profilert bedrift arrangerer, sponser eller tar eierskap til høyprofilerte sportsbegivenheter eller sportsorganisasjoner, i den hensikt å avlede oppmerksomheten fra forhold som den er under kritikk for
@ sporv : m.
  1. (fugl) normalt i flertall: artene av småfugl i spurvefamilien (Passeridae); (samling av) individer fra disse artene
    1. kort for gråsporv, den eneste "fastboende" spurven i Norge utenom pilfink
  2. brukt i sammensetninger om enkelte arter i finkefamilien (Fringillidae) samt individer fra disse
@ sporvei : m.
  1. skinnegang for sporvogn
@ spotter : m.
  1. (religion) Person som spotter.
@ spre
  1. fordele, føre fra hverandre.
@ spre for alle vinder
  1. gå i stykker, forsvinne, oppløses
@ sprekk : m.
  1. smal, avlang åpning eller fordypning i et materiale
@ sprengstoff : n.
  1. (kjemi) Forbindelse som kan eksplodere under ytre påvirkninger.
@ sprett : m.
  1. elastisitet
  2. (spøkef.) en liten og spinkel gutt eller mann, gjerne også spretten og sprek
  3. hopp, stuss
@ sprette
  1. Med ren muskelkraft å tvinge kroppen opp så den forlater underlaget.
  2. (om visse planter) skyte knopper
@ sprettert : m.
  1. (leketøy, våpen) et håndholdt våpen for skyting av prosjektiler med strikk-kraft
@ spring : m.
  1. Endestykke av vannrør med tappekran.
  2. (foreldet) sprang
@ springe & spring
  1. løpe
  2. komme frem, komme ut, dukke opp
  3. gå av, eksplodere
@ springfjære : f.
  1. når tidevannet har den laveste fjære
@ springflo : f.
  1. når tidevannet har den høyeste flo
@ spritsmugler : m.
  1. person som smugler sprit - gjerne i større mengder for videresalg
@ sprut : m.
  1. sprutende; brukes forsterkende
@ sprute
  1. (intransitivt) stråle, slynges ut med ujevn fordeling
  2. (transitivt) skvette, slynge ut med ujevn fordeling
@ språk : n. & språkene
  1. høyrlege lydar eller skrivne ytringar frå menneske som uttrykkjer kjensler, tankar o.l.
  2. uttrykksmåte som liknar språk (1)
  3. fråsegn, utsegn
  4. sitat, skriftord
  5. (programmering) programmeringsspråk, sett av paradigmar brukt innan programmering
@ språka
  1. bestemt flertall av språk
@ språkblomst : m.
  1. ord eller uttrykk som er feilaktig på en komisk eller morsom måte
@ språkbruk : m.
  1. gjengs måte måte å bruke språket på
@ språket
  1. bestemt entall av språk
@ språkfamilie : m.
  1. gruppe av språk som en kan vise stammer fra et felles grunnspråk
@ språki
  1. bestemt flertall av språk
@ språkknippe : n.
  1. (lingvistikk) språk som ikke er i slekt, men som har blitt mer like hverandre som resultat av at de blir talt nær hverandre, gjerne av flerspråklige talere
@ språklig
  1. som har med språk å gjøre
@ språknormering
  1. bevisst prosess hvor man søker å påvirke eller styre et språks utvikling i forhold til nyord, struktur eller bruk
@ språkvask : m.
  1. det å bearbeide skriftlig materiale slik at det fremstår tydelig, klinger rett og følger aksepterte, grammatikalske regler
@ språkøre : n.
  1. (i fast uttrykk) ha en evne til å raskt å lære seg fremmedspråk; ha sans for hva som er riktig eller godt språk
@ sprøyt : n, m.
  1. tull, sludder
  2. (muntlig) smakløs eller tynn utgave av en drikke, især om vin
  3. en sprut av noe
@ sprøyte : f. & sprøyt
  1. Et redskap bestående av et stempel i en sylinder, som presser en væske eller en gass ut gjennom en liten åpning (f.eks. ved en nål). Brukes for å overføre substanset til eller fra ellers utilgjengelige steder; ofte brukt på menneskekroppen.
  2. Å tilføre (sende ut) et stoff i form av væske, f.eks. insektsgift, maling, el.
@ sprøytenarkoman : m.
  1. en rusavhengig person som hovedsakelig ruser seg ved å injisere narkotiske stoffer i egen kropp, fortrinnsvis gjennom blodårene.
@ spunt : m.
  1. En støttekonstruksjon som brukes for å holde løsmasser unna utgravinger på land og i sjøen.
  2. En av de individuelle stålprofilene i ovennevnte.
@ spuntrør : n.
  1. stålrør som bankes ned i grunnen for å forsterke en byggegrop der spuntvegg ikke kan brukes
@ spurt : m.
  1. det å spurte
@ spurte
  1. øke hastigheten opp mot det maksimale
@ spurv : m.
  1. (fugl) normalt i flertall: artene av småfugl i spurvefamilien (Passeridae); (samling av) individer fra disse artene
    1. kort for gråspurv, den eneste "fastboende" spurven i Norge utenom pilfink
  2. brukt i sammensetninger om enkelte arter i finkefamilien (Fringillidae) samt individer fra disse
@ spy : n. & spytt
  1. kaste opp
  2. (utellelig) oppkast, det som blir spydd
@ spyd : [spy:d] n.
  1. kastevåpen som består av et langt skaft med påsatt spiss
  2. redskap til matlaging
@ spydighet : f. & spydigheta
  1. (utellelig) Det å være spydig, komme med spydige bemerkninger.
  2. (tellelig) En spydig kommentar ell. bemerkning.
@ spytt : n.
  1. kroppsvæske som utskilles i munnen
@ spytte & spytt
  1. støte ut spytt eller annet man vill bli kvitt fra munnen
  2. kaste ut ting i stor fart
@ spyttslikker : m.
  1. slesk, krypende person
@ spøk : m.
  1. vits, det å spøke; noe som ikke er alvorlig ment
  2. bøyningsform av spøke
@ spøkefullt
  1. sagt ell. gjort på en spøkefull måte
@ spøkelsesby : m.
  1. by eller bebyggelse der innbyggerne har flyttet, mens bygningene står igjen
@ spøkelsesfiske : n.
  1. det fenomen at gjenglemte eller forlatte fiskeredskaper blir liggende i vannet og fortsetter å fange fisk og andre dyr også etter at reskapene ble forlatt
@ spøkelsesgarn : n.
  1. garn som tidligere har blitt brukt til fisking, men gått tapt og flyter fritt i havet
@ spøkjelsesby : m.
  1. alternativ skrivemåte av spøkelsesby
@ spørje
  1. stille eit eller fleire spørsmål
@ spørre & spurt & spurte
  1. stille et eller flere spørsmål
@ spørsmål : n.
  1. åpent, uavklart utsagn
    1. en setning som åpner for flere alternative slutninger og ber om en avgrensing av disse: spørresetning. Inneholder et spørreord, eller en spesiell ordrekkefølge. Avsluttes av spørsmålstegn.
    2. en emne som folk diskuterer
    3. noe noen må ta stilling til
@ spørsmålstegn : n.
  1. tegn brukt til å avslutte eller markere et spørsmål med skriftlig, tegnet ?
  2. grunn til tvil eller usikkerhet
@ ss
  1. spiseskje
@ sta & stae
  1. som (i overdreven grad) holder fast ved egne meninger selv om andre er uenige
@ stad : m.
  1. stor eller viktig by
  2. avgrensa område, plass
  3. punkt i rommet, lokalisering
  4. stilling eller situasjon
@ stadfeste
  1. fastslå at noe forholder seg slik som hevdet
@ stadig
  1. konstant, som varer
@ stagflasjon : m.
  1. (økonomi) stagnasjon sammen inflasjon; økte priser og lønninger, men ikke økonomisk vekst
@ stagnasjon : m.
  1. det å stagnere
  2. utviklingsstans
@ stahet : f.
  1. Egenskapen å være sta.
  2. Resultatet av å være sta.
@ stake : m.
  1. lang stang
  2. lysestake
  3. Bruke en stake for å flytte på en båt eller flåte over grunt vann.
  4. Bruke en stake for å bevege masser; f.eks. for å åpne noe, eller i leting etter noe.
  5. (Østfolddialekt) kjærtegne forsiktig med hendene, stryke hendene over (f.eks. om dyr)
@ staking : f.
  1. (langrenn) en skiteknikk som innebærer at utøveren kun bruker armer og staver til fremdrift
@ stakkars
  1. som det er synd på
@ stakket
  1. (om utstrekning i tid) kort
  2. (foreldet, om utstrekning i rom) kort
@ stall : m.
  1. Hus på gårder ol. beregnet for hester.
  2. Samling hester, hestene til én person eller ett selvskap.
  3. Spillere på et idrettslag eller i en idrettsforening.
  4. garasje for tog, trikker, undergrunnsbaner eller lignende
@ stambrøk : m.
  1. (matematikk) Brøk hvor teller er lik 1, som i eller i .
@ stamfar : m.
  1. forfader, mannsperson i eldre tid fra hvilken en slekt har sine aner
@ stamina : m.
  1. utholdenhet.
@ stamme & stamma & stammar & stammet
  1. (botanikk) vedaktig stengel; trestamme
  2. kjerne, hoveddel av noe
  3. folkegruppe
  4. dyregruppe som lever i et visst område.
  5. komme fra
  6. snakke ujevnt
@ stammer
  1. Presens av stamme
  2. ubestemt flertall av stamme
@ standa
  1. det å stå
@ standardform : m.
  1. Tallnotasjon der tallet uttrykkes som et desimaltall med ett siffer foran komma, deretter ganget med en tierpotens.
@ standfugl : m.
  1. En fugl som overvintrer og ikke drar sørover om vinteren.
@ standhaftig
  1. Som holder fast ved det en mener, som er karaktersterk
@ standhaftighet : f. & standhaftigheta
  1. det å stå fast ved en beslutning og ikke gi etter for motgang, vanskeligheter eller fristelser
@ stang : f.
  1. Et langt, tynt stykke av tre; stake; staur; stokk.
  2. Mer eller mindre vannrett rør som danner den øverstliggende strukturen i rammen på en sykkel
@ start : m. & startar & starten & starter & startane & startene & startarar & startaren & startarane
  1. Begynnelse på noe.
  2. Fysisk punkt noe starter fra, startpunkt.
@ starte & start & starta & startar & starter & startet & startande & startarar & startaren & startende & startarane
  1. (intransitivt) begynne; gå / sette i gang
  2. (transitivt) sette noe(n) i gang; gi klarsignal til å begynne
@ starter : [sta:`rtər] m. & startere & starteren & starterne
  1. person som starter
  2. (sport) person som gir startsignalet for et løp ell. race
  3. (sport) person som deltar fra start i en sportskonkurranse
  4. (motordel) elektrisk innretning som igangsetter en forbrenningsmotor
@ startsperre : f.
  1. innretning på biler som skal hindre uautoriserte i å starte kjøretøyet
@ stasjon : m.
  1. Stoppested for avstigning og påstigning under kollektivtransport (spesielt om tog), for eksempel en holdeplass eller jernbanestasjon.
  2. Et sted brukt til radio- eller TV-sendinger: radiostasjon, fjernsynstasjon
@ stasjonsvogn : f.
  1. Type bilkarosseri der taket forlenges bakover slik at bagasjerommet blir større enn på en tilsvarende størrelse sedan.
@ stat : m. & statar & staten & stater & statane & statene
  1. land, rike
  2. (politikk, oftest i bestemt form entall) et sett med styrende institusjoner med suverenitet over et bestemt landområde
@ statane
  1. (dagligdags) Sambandsstatane , USA
@ statene
  1. (dagligdags) Amerikas forente stater, USA
@ statist : m.
  1. person som medvirker i film, skuespill der det trengs endel mennesker i bakgrunnen
@ statistikk : m.
  1. (tellelig) Oversikt over hvor mange ganger en observert verdi forekom på et gitt tidspunkt eller har forekommet i en gitt periode.
  2. (utellelig) Fagfelt innen matematikk.
@ statsborger
  1. borger av en stat
@ statsborgerskap : n.
  1. det å være statsborger; det å være lovlig borger i en stat
@ statsforvalter : m.
  1. (politikk) fra 2021 den nye, norske betegnelsen på det som tidligere het fylkesmann
@ statskirke : f.
  1. (kristendom) et trossamfunn forankret i en stats lovverk og administrert av statsorganer i større eller mindre grad
@ statsminister : [sta:tsministər] m.
  1. (politikk) leder for regjeringen i enkelte land
@ statsoverhode : n.
  1. den øverste lederen i en selvstendig stat
@ statsoverhovud : n.
  1. den øvste leiaren i ein sjølvstendig stat
@ statsråd
  1. medlem av et lands regjering
@ statsstipendiat : m.
  1. person som har statsstipend
@ statsstøtte : mf.
  1. en virksomhet, frivillig organisasjon e.l. som mottar økonomisk bistand fra staten
@ status : m.
  1. posisjon i et samfunn, et system, eller lignende; hvordan noe stå i forhold til noe annet
  2. noe som respekteres, prestisje
  3. formell posisjon
  4. nåværende tilstand for noe, hva som gjelder for øyeblikket
  5. (innen sosiale medier) innen enkelte medier, kort tekst som viser andre hvorvidt man er tilgjengelig for øyeblikket eller ikke
@ staude : m.
  1. en urteaktig, flerårig plante med ettårig stengel og bladverk
@ staur : m.
  1. en rettvokst, tynn trestamme kuttet i omtrent to meters lengde og spisset i begge ender
@ staurbæring : f.
  1. det å bære staur, fortrinnsvis på ryggen
@ stave
  1. Å sette sammen ord bokstav for bokstav, i den rekkefølgen bokstavene kommer i ordet.
@ stavelse : m.
  1. (lingvistikk) en del av et ord som gjerne oppfattes som én lyd, selv om den oftest består av flere: en vokal eller diftong og en eller flere konsonant(er)
@ stavemåte : m.
  1. (lingvistikk) måte å stave et ord på, hvordan et ord skrives
@ stavmikser : m.
  1. (kjøkkenredskap) Håndholdt nett- eller batteridrevet kjøkkenredskap i stavformat.
@ ste : n. & stea & steet & steene
  1. ambolt
@ stearin : m.
  1. Materiale som brukes til å lage lys med, består av triglyserider, som forbrennes i stedet for veka dersom man tenner lyset.
@ stearinlys : n.
  1. lys laget av stearin med veke i midten; veken tennes på for å gi (svakt) lys
@ sted : n.
  1. avgrenset område
  2. by eller bygd
  3. stilling eller situasjon
@ stedfortrederkonflikt : m.
  1. (om stridigheter som ikke regnes som regulære kriger) Konflikt der to parter bruker tredjemann eller tredjeland som substitutt for, eller i tilleg til, egen kamp.
@ stedfortrederkrig : m.
  1. en krig som offisielt utkjempes mellom to parter, men hvor hver av disse partene er alliert med (eller støttet av) andre, større makter, der det egentlige målet med krigen først og fremst er å flytte maktbalansen mellom stormaktene.
@ stedsadverb : n.
  1. adverb som sier noe om hvor noe blir gjort (i forhold til noe annet), f.eks. her, ned, hjemme
@ stedsnavn : n.
  1. navn på et sted, område eller en annen del av jordens overflate (eller annet sted)
@ steg : n.
  1. én forflytning fra et ben til det andre når man stiger; langt skritt
@ stegg : m.
  1. hannfugl av flere fuglearter, spesielt om rype
@ steig
  1. Preteritumsformen av stige
@ steigværing : m.
  1. (demonym) person fra Steigen i Nordland
@ steikepanne
  1. alternativ skrivemåte av stekepanne
@ steile
  1. reise seg på bakbena (om dyr)
  2. få plutselig motvilje mot noe
  3. forandre stilling slik at forparten kommer høyere enn bakparten
  4. rage opp over det omkringliggende
@ stein : m. & steinene
  1. fast, hard, mineralsk masse
  2. klump eller fragment av samme
  3. sterkt påvirka eller rusa av kjemisk substans
@ steinane
  1. bestemt flertall av stein
@ steinar
  1. ubestemt flertall av stein
@ steinen
  1. bestemt entall av stein
@ steiner : sjokolade m. & sjokolader & sjokoladene
  1. (mat) Et næringsmiddel bestående av (blant annet) kakao og sukker
  2. dessert/godteri laget av (1)
@ steinsopp : m.
  1. spiselig sopp. (lat. Boletus edulis)
@ steinsprut : m.
  1. flyvende grus og småsteiner, gjerne forårsaket av biler med slike objekter fastklemt i dekkmønsteret og som løsner mens bilen kjører, slik at de kastes av og kan treffe andre kjøretøy i stor fart
  2. (utellelig) den skade som et slikt projektil forårsaker på den rammede bilen
@ stekepanne : f.
  1. (kjøkkenredskap) flatbunnet panne egnet til å varme mat raskt ved høy temperatur
@ steking : f.
  1. Det å steke.
@ stemme
  1. det man snakker med, menneskets røst, mæle,
  2. en av flere deler i et flerstemmig musikkstykke
  3. noe som avgis ved en avstemning eller valg
  4. Avgi sin stemme ved valg
  5. Passe sammen, være riktig
  6. Justere lyden på et instrument eller streng
  7. -i, syng med, begynne å spille, begynne å synge
  8. Stenge, stoppe, stanse
  9. Trykke
@ stemple
  1. Sette stempel på noe.
@ sten : m.
  1. fast, hard, mineralsk masse
  2. klump eller fragment av samme
@ stengel
  1. (botanikk) urteaktig eller vedaktig organ hos planter som kan danne blad og blomster.
@ stengetid : f.
  1. tidspunktet butikker, restauranter, kontorer og lignende slutter å være åpent
@ steppe
  1. Skogløst sletteland dominert av grasarter, i Øst-Europa og Asia, brukes ofte til beiteland og til kornproduksjon.
  2. Å danse en spesiell type dans, stepping.
  3. med inn: overta oppgaver o.l. på kort varsel
@ sterk & sterke & sterkt
  1. som har styrke
  2. som tåler mye
  3. konsentrert
  4. svært krydret
@ sterk som en okse
  1. (simile) veldig sterk
@ sterkt verb
  1. verb som endrer rotvokal ved bøyning i tid (og dels også med person)
@ stett : m.
  1. del av vinglass, mellom foten og klokken
@ stevne : n.
  1. sammenkomst med mange mennesker.
@ stevnemøte : n.
  1. Avtalt romantisk møte mellom to mennesker.
@ sti : m, n.
  1. smal vei som primært brukes av større dyr eller mennesker
  2. (informatikk) En spesifikasjon for en lokasjon innen et hierarki eller en trelignende struktur, slik som innen et filsystem eller del av en URL
  3. (grafteori) En følge av kanter i en graf, der hver kant slutter der neste begynner.
  4. i sammensetninger: inngjerding
@ stift : m, n.
  1. Liten metalltråd som brukes til å feste sammen papirer eller lignende, festes ved en stiftemaskin.
  2. Liten spiker eller noe som av form ligner på dette.
  3. En fargetusj med tynn spiss av filt eller kunstig filtmateriale.
  4. Tidligere betegnelse på et bispedømme eller et embedsdistrikt i Norge.
@ stifte
  1. grunnlegge, starte noe
  2. Bruke stiftemaskin til å feste en stift til ark.
@ stig : m.
  1. sti
@ stige & steg & stig
  1. Redskap som består av to parallelle stenger med trinn mellom til å komme høyere.
  2. å bevege seg oppover.
@ stikk : n.
  1. knute som slås for å feste et tau til et annet eller til en gjenstand
@ stikke : f. & stikk
  1. pinne, vanligvis utformet av treverk
  2. flystikke
  3. (transitivt) penetrere, føre spiss gjenstand igjennom eller inn i noe
  4. (transitivt) føre, bevege, putte
  5. (intransitivt) dra, fare, komme seg vekk
  6. (intransitivt) (om båter og skip) stige, rage, ha en viss dypgang (dybde under vannoverflaten)
@ stikke av
  1. forsvinne raskt fra et sted; rømme
@ stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
  1. analysere en gitt situasjon og agere basert på denne analysen
@ stikke hodet i sanden
  1. (idiomatisk) nekte å innse sannheten, aktivt holde fast på en villfarelse
@ stikke kjepper i hjulene
  1. (idiomatisk) forårsake problemer for andre, gjerne på utilbørlig vis
@ stikke under stol
  1. legge skjul på noe, holde noe tilbake
@ stikkelsbærsyltetøy : et.
  1. syltetøy laget av stikkelsbær og sukker
@ stikkontakt : m.
  1. En innretning for å koble elektriske apparater til et strømnettverk.
@ stikkrenne : f.
  1. kulvert; vanligvis om mindre anlegg
@ stikksag : f.
  1. (verktøy) En sag med smalt blad som er spesielt egnet til å sage ut hull og buer.
@ stikkvei : m.
  1. liten sidevei, typisk til et par boliger med adresse i hovedveien, eller snarvei mellom to gater
@ stil : m.
  1. særpreg som kjennetegner et (kunst)verk, en utøver eller en periode
  2. sjanger, særpreg som kjennetegner bestemt tekst
  3. det å være kledd harmonisk uten tilsynelatende å følge noen fast mal
  4. tekst, særlig brukt i skolesammenheng
@ stilk : m.
  1. (botanikk) tynn plantedel mellom stengel og blad eller blomst
  2. (Vin) tynn del mellom stett og klokke på et vinglass
@ stille
  1. med liten eller ingen bevegelse
  2. uten støy; med svak lyd
  3. Anbringe noe, plassere; kan brukes refleksivt
  4. Tilveiebringe noe påkrevd
  5. Justere noe
  6. Stanse, dempe noe
@ stille Anders : m.
  1. (slang) En runk, å masturbere
@ stillferdig
  1. som er utpreget rolig og stille
@ stillhet : [sti´lhet] f.
  1. fravær av lyd
@ stilling : f.
  1. Hvordan kroppen er plassert i forhold til omgivelsene.
  2. jobb, arbeidsplass
  3. posisjon, rolle, tilstand; hvordan noe stiller seg i forhold til noe annet
  4. (sport) poengfordeling i kamp mellom to lag
@ stillingtagen : m.
  1. det å ta stilling till noe eller uttrykke en bestemt hensikt
@ stilliss : m.
  1. en fugl i finkefamilien (lat. Carduelis carduelis)
@ stillits : m.
  1. (fugl) en fugl i finkefamilien (lat. Carduelis carduelis)
@ stillstand & stoffer & stillstander & stillstandene
  1. det at noe står stille, stagnasjon, stans i utviklingen
@ stillstandane
  1. bestemt flertall av stillstand
@ stillstandar
  1. ubestemt flertall av stillstand
@ stillstanden
  1. bestemt entall av stillstand
@ stilna
  1. -a infinitiv av stilne
  2. Preteritum av stilne
  3. Perfektum partisipp av stilne
@ stilne & stilnar & stilnet
  1. å bli mer stille, roligere
@ stilner
  1. Presens av stilne
@ stim : m.
  1. flokk av fisk, mange fisk tett i lag
@ sting : n.
  1. et stikk, tilfelle av at noe blir stukket
  2. tilfelle av at en tråd går i løkke over og under noe ved sying
@ stipend : n.
  1. en pengesum en person kan motta, enten fra private eller myndigheter, for et bestemt formål
@ stipendiat : m.
  1. person som mottar stipend
@ stipendium : n.
  1. en pengesum en person kan motta, enten fra private eller myndigheter, for et bestemt formål
@ stirre
  1. se stivt (uten å bevege øynene særlig) og gjerne intensivt på noe eller fremfor seg
@ stjele
  1. Å ta noe fra noen andre uten lov; tilegne seg noe urettsmessig.
@ stjerne : f.
  1. Lysende himmellegeme
  2. Kjent person, ofte brukt om musikere og skuespillere
  3. Figur, form; stilisert bilde av himmellegemet med tre eller flere tagger som stikker ut fra kroppen
  4. Tegnet * (asterisk)
@ stjernebilde : n.
  1. Gruppe stjerner som er visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling, sett fra jorden.
@ stjernebilete : n.
  1. Gruppe stjerner visuelt forbundne til kvarandre i ei spesiell samansetting, sett frå Jorda.
@ stjerneeksempel : n.
  1. Eksempel på utmerket, godt arbeid eller kvalitet; som er av høyeste standard innen det gitte området.
@ stjernehop : m.
  1. (astronomi) Gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskrefter.
@ stjerneklar
  1. skyfritt vær om natten, slik at man kan se stjernene
@ stjernenavigasjon : m.
  1. navigasjon etter solen, månen og bestemte stjerner
@ stjernetegn : n.
  1. stjernebilde i dyrekretsen; ett av tolv stjernebilder assosiert med når på året man er født
@ stk.
  1. stykke
@ stodbygg : m.
  1. (demonym) person fra Stod i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag
@ stode : mf.
  1. Situasjon, tilstand
@ stoff : n. & stoffene
  1. vevd tøystykke
  2. narkotika
  3. (kjemi) alt som har masse og opptar plass; materie
  4. ofte skriftlig materiale som kan/skal bearbeides, f.eks. som grunnlag for avisartikler
@ stoffa
  1. bestemt flertall av stoff
@ stoffet
  1. bestemt entall av stoff
@ stoffgruppe : f.
  1. (organisk kjemi) Betegnelse på type organiske stoffer som har samme type funksjonell gruppe og dermed en del felles egenskaper.
@ stoffi
  1. bestemt flertall av stoff
@ stoffmisbruk : mn.
  1. misbruk av narkotika, inntak av narkotiske stoffer i en slik grad at det skader kroppen
@ stoffskifte : n.
  1. (biologi) et sett av kjemiske reaksjoner; opptak, omdannelse, oppbygning, nedbrytning og utskillelse av stoffer og tilknyttet energiomsetning i en levende organisme
@ stokk : m.
  1. (forsterkende) svært, fullstendig
  2. stykke tilhogd tre, tilsvarende en lang gren
  3. stykke tre eller lignende, brukt som støtte når man går
  4. bøyningsform av stokke
@ stokke
  1. (transitivt) gi ting en annen rekkefølge
@ stokkrose : f.
  1. (blomst) planteslekt i kattrosfamilien; hører naturlig hjemme i Asia og Europa rundt Middelhavet, kan ha rosa, hvite, lilla eller gule blomster
@ stol : m. & stolar & stolen & stolane & stolene
  1. (møbel) et møbel som én person kan sitte på
  2. (overført) posisjonen som noen styrer fra
  3. (mest i sammensatte ord) en bærende ramme, stativ eller brett
  4. bøyningsform av stole
@ stole på
  1. ha tillit til
@ stoler
  1. bøyningsform av stol
  2. bøyningsform av stole
@ stolheis : m. & stolheisen
  1. heis med master og stoler som brukes i skisentre
@ stoll : m.
  1. en vannrett eller svakt skrånende gruvegang fra en fjellside og inn mot en gruvesjakt
@ stolpediagram
  1. diagram av loddrette søyler
@ stolt
  1. Som viser stolthet ovenfor noe.
  2. bøyningsform av stole
@ stolthet : f. & stoltheta
  1. Egenskapen å være stolt.
  2. Resultatet av å være stolt.
  3. Ting eller person man er stolt av.
@ stopp en hal
  1. (sjøf.) stans halingen av seil
  2. (overf.) vent litt
@ stopp en halv
  1. Feilstaving av stopp en hal.
@ stoppe
  1. stanse, bli stående stille
  2. opphøre
  3. sy igjen hull i plagg, som strømper eller hull i buksebaken
  4. objekt+fra, hindre i, fra engelsk
  5. stanse
@ stoppested : [ˇstɔpəsteːd] n.
  1. (trafikk) En holdeplass.
@ stor & store & stort & større & størst & største
  1. med mye størrelse
  2. viktig, betydningsfull
  3. voksen
@ stordriftsfordel : m.
  1. (økonomi) Konkurransemessig fortrinn oppnådd gjennom å produsere eller drive så stort at enhetskostnadene blir lavere enn ved å drive i mindre skala.
@ storelvdøl : m.
  1. (demonym) person fra Stor-Elvdal i Hedmark
@ storfin
  1. som er spesielt fin eller prominent
@ storfugl : m.
  1. (fugl) En hønsefugl av arten Tetrao urogallus - utbredt i store deler av Europa, men truet mange steder.
@ storhet : f. & storheta
  1. Egenskapen å være stor.
  2. Resultatet av å være stor.
@ storhjelm : m.
  1. (blomst) en høyreist og meget vakker, giftig plante i soleiefamilien.
@ stork : m.
  1. familie av storkefuglerordenen, vitenskapelig navn Ciconiiformes; individ av en art i denne familien
  2. fugl i denne familien, vitenskapelig navn Ciconia ciconia
@ storkar : m.
  1. rik og fornem mann, mann som har penger og innflytelse
  2. bøyningsform av stork
@ storleik : m.
  1. å vere så eller så stor
  2. noko som kan målast med tal
  3. kjend person, kjendis
@ storlire : f.
  1. (fugl) en fugl i stormfuglfamilien (lat. Puffinus gravis)
@ storlom : m.
  1. en fugl i lomfamilien, vitenskapelig navn Gavia arctica
@ storm : m.
  1. (vær) Værtype kjennetegnet ved sterk vind, ofte i kombinasjon med ulike typer nedbør; metrologisk definert som vær med vindfarten fra 20,8 m/s (41 knop) til 32,5 m/s (63 knop).
@ stormester : m.
  1. tittel anvendt om den høyeste lederen i ulike ordener, for eksempel i ridderordener og fortjenstordener og i brorskap som frimurerordener
  2. tittel anvendt om sjakkspillere som har oppnådd en bestemt kvalitetsscore gjennom deltagelse i turneringer; den høyeste tittel en spiller kan oppnå
@ stormsvale : f.
  1. en fugl i stormsvalefamilien (lat. Oceanodroma leucorhoa)
@ storskarv : m.
  1. (fugl) en fugl i skarvefamilien (lat. Phalacrocorax carbo)
@ storskjerm : m.
  1. Videoskjerm med svært stor bildeflate, slik at man kan betrakte den fra lang avstand uten at detaljene forsvinner.
@ storslagen
  1. mektig, imponerende
@ storspiser : m.
  1. en person som spiser mye
@ storstilt
  1. som foregår i stor skala, i stor stil
  2. imponerende, veldig bra
@ stort
  1. i stor grad, med et visst omfang
  2. gjevt
  3. (jaktspr., om jakthund) som gjør store søk
@ stoverein
  1. alternativ skrivemåte av stuerein
@ str.
  1. størrelse
@ stradivarius : m.
  1. En fiolin (eventuelt en cello eller bratsj) produsert av Antonio Stradivari eller andre medlemmer i hans familie.
@ straff & straffa & straffer & straffene
  1. en negativ reaksjonsform på uønsket oppførsel eller handling
@ straffbar
  1. Som kvalifiserer til straff.
@ straffe & straff & straffa & straffar & straffer & straffet & straffene & straffande & straffende
  1. (sport) kort for straffekast, -slag eller -spark
  2. gi straff
  3. (refleksivt) gi uheldige konsekvenser senere
@ straffedom : m.
  1. straff fastsatt av domstol eller annen dømmende instans
@ straffelov
  1. Lov vedtatt av styresmaktene for å bestemme straff.
@ straffen
  1. bøyningsform av straff
  2. bøyningsform av straffe
@ straks
  1. med en gang, i øyeblikket like etter noe
@ strand : f.
  1. stripe land ved sjøen, gjerne forbundet med sand
@ strandabu : m.
  1. (demonym) person fra kommunen Strand i Rogaland
@ strande
  1. seile eller bli skyllet opp på så lavt vann at man sitter fast og ikke kan komme videre
  2. (overf.) mislykkes
@ strategi : m.
  1. Framgangsmåte for å nå et mål.
@ strategisk tvetydighet : f.
  1. (politikk) uttrykk for en regjerings ønske om bevisst å fremstå tvetydig i sin utenrikspolitikk; eksempelvis USAs lenge vedvarende linje i spørsmålet om landets vilje til å forsvare Taiwans suverenitet i tilfelle av en væpnet konflikt med Kina
@ strebe & streber
  1. forsøke å oppnå noe med stor iver
  2. rage opp
@ streber : m.
  1. Person som arbeider hardt for å oppnå sine mål, gjerne kombinert med smisking e.l.
  2. (nedsettende) Skoleflink person.
@ streifskudd : n.
  1. kuleskudd som ikke treffer målet men streifer på siden og eventuelt forvolder skade
@ streikebryteri : n.
  1. det å bryte en streik, kan enten gjøres av arbeidsgiver eller en arbeidstaker:
    1. arbeidsgiver bryter streik ved å ansette vikarer når de faste ansatte streiker
    2. arbeidstaker bryter streik ved å jobbe mens han/hun egentlig skulle streike, eller ved å ta arbeid i en bedrift rammet av streik.
@ strek
  1. Horisontal eller vertikal rett linje
  2. puss, spøk
@ streke
  1. sette eller tegne en eller flere streker.
@ strekformel : m.
  1. (kjemi) Måte å skrive kjemisk formel på som også viser romlig struktur, ofte slik at vanlige elementer, som for eksempel karbon og hydrogen i hydrokarboner, blir utelatt og erstattet med symboler, som også viser bindingene, i stedet.
@ strekk : mn.
  1. noe som er strukket ut, dvs. i en utstrakt stilling
  2. strekning
  3. kortform av forstrekning («muskelstrekk»)
  4. (militærspr.) refs
@ strekke
  1. utvide flate eller lignende ved å dra eller bruke krefter
  2. (refleksivt) ha utstrekning, befinne seg over et gitt område
  3. (refleksivt) rette ut kroppen gjennom å bøye ryggen bakover og evt. føre armene bakover eller opp over hodet
@ strekke våpen
  1. (militær, om eldre forhold) strekke frem sitt våpen som tegn på overgivelse
  2. (overf.) gi opp
@ strekkfisk : m.
  1. lengdejusterbar lastsikrer i metall med en øyeskrue e.l. i hver ende
@ strekkode : m.
  1. Et maskinlesbart sett av ulike vertikale streker på et ark, brukes til å identifisere objekter.
@ streng : m.
  1. hard og ubarmhjertig
  2. snor spent imellom to punkter, blant annet brukt for å spenne en bue eller for å kunne skape lyd (som en del av et instrument)
@ strengeinstrument : n.
  1. (musikk) Et musikkinstrument basert på strenger og, vanligvis, en resonanskasse.
@ strenghet : f. & strengheta
  1. (utellelig) Det å være streng.
@ stress : n. & stresset
  1. Det at man har mye å tenke på eller å gjøre, ofte i slik sammenheng at det går ut over humør og tanker; motsetning til å kunne slappe av.
@ stressande
  1. Som er årsak til eller fører til stress.
  2. Som kjenneteiknar stress.
@ stressende
  1. Som forårsaker eller fører til stress.
  2. Som kjennetegner stress.
@ stresset
  1. (om person eller dyr) utsatt for fysiske eller mentale påkjenninger, høy belastning; perfektum partisipp av stresse
@ stressor : m.
  1. element som forårsaker psykiologisk stress
@ streve
  1. legge inn stor innsats for noe, jobbe hardt for å nå et mål, med en viss motgang
@ stri : f.
  1. preget av sterke strømninger eller krefter; sterk, kraftig
  2. om en person eller et dyr, som har sterke meninger, har vanskelig for å føye seg
  3. om materiale, som står rett ut, ikke glatt eller i bølger
  4. strev, anstrengelse, en mengde ting man må gjøre
  5. streve, ha vanskeligheter eller utfordringer
@ stride
  1. være i strid
  2. kave, slite
@ stridlynt
  1. som har stritt lynne
@ stridsvogn : f.
  1. (militært) et pansret og beltedrevet kampkjøretøy utstyrt med dreibar kanon for å bekjempe pansrede kjøretøy
  2. (om gamle forhold) hestedreven vogn med to hjul brukt i kamp
@ strigle
  1. rengjøre og børste en hest
@ strik : m.
  1. lang, tynn og stivlemma gutt
@ strikk : m.
  1. Elastisk materiale formet i en sirkel, beregnet for å samle noe og holde det samlet, eks. hårstrikk, gummistrikk.
@ strikke
  1. teknikk med pinner for å lage tøy av tråd; å bruke denne teknikken
@ strikker
  1. bøyningsform av strikk
  2. bøyningsform av strikke
@ strikking : f.
  1. håndarbeidsform med garn og strikkepinner
@ stril : m.
  1. (demonym, opprinnelig nedsettende) Innbyggernavn på folk som bor på Strilelandet i Hordaland fylke.
@ stringer : m.
  1. (journalistikk) freelance korrespondent på et bestemt sted eller i et bestemt land, for ett eller flere presseorgan
@ stripegås
  1. fugl i andefamilien, vitenskapelig navn Anser indicus
@ striptease : m.
  1. En danseform der danseren sakte tar av seg alle klærne som underholdning eller for å gi tilskuerne seksuell opphisselse, som regel til musikk og mot betaling.
@ stripteasedanserinne : f.
  1. Kvinne som danser striptease.
@ strofe
  1. i lyrikk et antall linjer eller vers som er føyd sammen etter et bestemt metrisk prinsipp, f.eks. rytme og rimstilling. Typografisk skilles strofene i et dikt med en blank linje.
@ strofisk
  1. inndelt i strofer
@ struktur : m.
  1. Hvordan noe er organisert, oppsetning av noe, f.eks. i en organisasjon.
  2. Elementer som bidrar til orden; faste rammer og konvensjoner; regelmessig struktur eller oppsetning.
@ strukturformel : m.
  1. (kjemi) Formel som viser stoffene i en kjemisk forbindelse, og hvordan disse er bundet sammen; grafisk fremstilling av de kjemiske forbindelsenes oppbygging.
@ strupe : m.
  1. (anatomi) den øvre, fremre delen av halsen
@ struts : m.
  1. (fugl) Verdens største nålevende fugleart, kan ikke fly, struthio camelus.
@ stryk : n.
  1. en del av en elv der vannet renner hurtig på grunn av fall og/eller innsnevring.
  2. det å ikke stå (dvs. stryke) til eksamen eller annen avsluttende prøve
@ stryke med
  1. (spøkef.) å dø
@ stryking : f.
  1. det å stryke
@ stryning : m.
  1. (demonym) person fra Stryn i Sogn og Fjordane
@ stråa
  1. bestemt flertall av strå
@ strået
  1. bestemt entall av strå
@ stråi
  1. bestemt flertall av strå
@ stråle : m. & strålende
  1. lysstripe
  2. energibølge som går i rett linje
  3. tynn strøm av væske, damp e.l.
  4. (geometri) del av en rett linje, begrenset av et endepunkt
  5. gå ut fra, spre seg fra en kilde
  6. spesielt om lys og energi; sende ut stråler
  7. sende ut positive signaler
@ strålende
  1. fremragende, utmerket, som er spesielt godt gjennomført
@ stråling : m.
  1. Overføring av energi i form av bølger som forplanter seg gjennom rommet, eller gjennom et medium; samlebetegnelse på typer stråling som elektromagnetisk stråling, akustisk stråling og partikkelstråling.
@ strålingspådriv : n.
  1. et mål på hvilken virkning en faktor kan ha for klimaet; defineres som netto inn- og utstråling i atmosfæren ved tropopausen.
@ stråmann : m.
  1. figur utstoppet i halm (f.eks. fugleskremsel)
  2. (overført) noe som er lite effektivt
  3. Tankefeil hvor man lager «stråmann» av motstander for å tillegge denne meninger man lett kan tilbakevise, dernest tilbakevise dem, og som resultat få inntrykk av å ha tilbakevist noe motstanderen står for.
  4. person som opptrer på kjøpers vegne under et salg eller en transaksjon og som påtar seg det formelle ansvaret
@ strø
  1. fordele noe, eksempelvis korn, ut over et område ved å la det falle litt etter litt eller kaste det ut i forskjellige retninger
@ strøm : m.
  1. vann som flyter (raskt)
  2. flom, vell
  3. elektrisitet
@ strømming : m.
  1. overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere
  2. (fisk) liten sild, navnet på sild fra nord i Østersjøen
@ strømpe : f.
  1. (klesplagg) ettersittende klesplagg som dekker foten og deler av beinet
  2. meetallforsterket plastrør rundt en bremsewire eller girwire
@ strømpebukse : f.
  1. ettersittende beinklær med fot
@ strømpelest : m.
  1. den nederste del av fotstykket på en strømpe
@ studere & studera
  1. lære, sette seg grundig inn i eller fordype seg i ett emne
    1. (utdanning) ta høyere utdanning, spesielt på universitet eller høyskole
  2. lære mer om et bestemt spørsmål, se nøye på, observere, granske
  3. tenke hardt, fundere
@ studie : m. & studiar & studien & studier & studiane & studiene
  1. (vitenskap) vitenskapelig (eller på annen måte systematisk) undersøkelse, der man gjerne publiserer resultatene i form av for eksempel en eller flere artikler i vitenskapelige tidsskrifter, eller i bokform.
    1. en publikasjon med grunnlag i slikt arbeid, f.eks. en avhandling
  2. (kunst) kunstverk skapt for å øve inn eller demonstrere et visst emne eller en viss teknikk
@ studium : n. & studia & studier & studiet & studiene
  1. det å studere
    1. (utdanning) det å ta høyere utdanning
    2. (utdanning) fagfelt og/eller studieforløp innen høyere utdanning, f.eks. medisinstudium, masterstudium
@ stue : f.
  1. oppholdsrom i huset, tiltenkt enkle fritidssysler, sosial omgang og lignende; i sammensetninger gitt en bestemt funksjon, som f.eks. i spisestue
  2. (arkaisk) lite hus
  3. (i sammensetninger) større rom, sal, som f.eks. i sykestue
@ stuegris : m.
  1. en gris som ales opp inne i et hjem, ikke helt uvanlig i eldre tider
  2. (spøkef.) person som ikke liker å bevege seg utendørs
@ stuerein
  1. (om kjæledyr) som ikke skitner til nevneverdig innendørs; som gjør fra seg utendørs eller på steder som er beregnet på det
  2. i god takt og tone; ikke støtende
@ stueren
  1. alternativ skrivemåte av stuerein
@ stum
  1. som ikke kan snakke
  2. stille (lydløs)
@ stum som en østers
  1. (simile) som ikke sier noe som helst; som ikke kan lage hørbare lyder
@ stumhet : f. & stumheta
  1. (utellelig) Det være stum.
@ stump : m.
  1. rest, noe som er igjen
  2. ende
  3. Som har avrundet ende, til forskjell fra spiss ende.
  4. (geometri) Om vinkler, som er større enn 90°.
@ stumtjener : /stʉˈmtjɛnɛr/ m.
  1. Stativ for opphenging av yttertøy
@ stund : f.
  1. en relativt kort tidsperiode, oftest lengre enn et øyeblikk
@ stundom
  1. (idiomatisk) av og til
  2. dativ av stund
@ stupid
  1. dum, med lav forståelse
@ sturt : m.
  1. ei snøgg rørsle med stor kraft
@ sturte
  1. rase; styrte (som eit fly frå himmelen)
  2. tømje; slå ut
@ stuslig
  1. Feilstaving av stusslig.
@ stusselig
  1. Feilstaving av stusslig.
@ stusslig
  1. stille og uten selskap av noen
  2. trist og uten innhold
@ stutteri : n.
  1. et sted der man driver med oppdrett og avl av hester
@ stygg & stygt & stygge & styggare & styggast & styggere & styggest
  1. (om person) som ikke er fysisk tiltalende.
  2. (om skade eller sår) som er relativt alvorlig.
  3. illevarslende
@ stygg som juling
  1. (simile) fryktelig stygg
@ stygghet : f. & styggheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være stygg; ha et lite tiltalende utseende.
@ stykke : n.
  1. liten bit
  2. kunstnerisk verk som kan fremføres; skuespill, musikalsk verk, eller lignende
@ stykningsdel : m.
  1. (matlaging) Bestemt del av slaktet dyrs kjøtt etter ulike land eller regioners parteringstradisjon av kjøtt.
@ stymper : m. & stympere & stymperen & stymperne
  1. (lettere foreldet) person som vekker forakt eller medynk,stakkarslig person
  2. feig person
@ styr : n.
  1. orden i noe; kontroll med noen eller noe
  2. husarbeid, hjemlig syssel
    1. (overf.) mas
@ styrar : m.
  1. Person som styrer
@ styrbar
  1. mulig å styre.
@ styrbord
  1. (sjøfart, luftfart) høyre side av et fartøy sett bakfra
  2. (sjøfart, luftfart) på, i, ved eller i retning mot styrbords side
@ styre : [sty:`rə] n. & styr & styrt & styrer
  1. håndtak til å styre med
  2. makt, ledelse
  3. føre, lede
  4. (politikk) herske, regjere
  5. stagge, beherske
  6. holde en viss retning; stevne
  7. (grammatikk) bestemme kasus
@ styreform : f.
  1. måte man styrer et land på, type system man følger for å organisere samfunnet
@ styrer : m.
  1. Person som styrer; leder en virksomhet e.l.
@ styrke : m.
  1. det å være sterk; kraft
  2. (militært) organisert flokk/tropp
  3. gjøre sterkere
@ styrkemessig
  1. som gjelder noe eller noens styrke
@ styrt : m.
  1. det å styrte / ha styrtet
@ styrte
  1. (intransitivt) falle
  2. (transitivt) skyve ut over en kant
  3. (intransitivt) haste avsted raskt og plutselig
  4. bøyningsform av styre
@ styrtregn : /ˈstʏʈˌrɛŋn/, /ˈstʏʈˌræin/ n.
  1. Intens nedbør med kort varighet, ofte knyttet til bygevær.
  2. Konvektiv nedbør: Fagbetegnelse for intens nedbør forårsaket av konveksjon.
@ stå : m. & sto & stod & står & stått & stående
  1. Om kroppen, befinne seg i oppreist stilling.
  2. Om ting, befinne seg et sted, oppå noe.
  3. Om tekst, være skrevet.
  4. (fortsatt) være gyldig, riktig, sant, holde mål ell.l.
  5. (om vanskeligheter, prøvelser ell.l) klare seg, holde stand
  6. (kortform av) ståpikk; ereksjon
@ stå og falle med
  1. være fullstendig avhengig av, komme helt og holdent an på
@ stå opp
  1. å våkne, reise seg fra senga og gjøre seg klar til andre ting
@ stå på
  1. gjøre en innsats
  2. (sport) Bevege seg ved bruk av gitt utstyr, bruke.
@ stå på spill
  1. (overf., (noe) står på spill) være i en situasjon hvor det er risiko for å miste noe
@ stå som en påle
  1. stå fullstendig rett oppreist
  2. (overf.) være generelt vel ansett, ha et særs godt rykte
@ stå til troende
  1. være troverdig
@ ståhjuling : m.
  1. selvbalanserende, elektrisk kjøretøy med to hjul
@ stål : n.
  1. (utellelig) En jern-forbindelse med lite karbon i seg, er mykt/bøyelig. Rustfritt stål er jern-forbindelser med tilleggs-stoffer som krom og/eller nikkel som motvirker rust.
@ stålis : m.
  1. Blank, gjennomsiktig is med stor bæreevne.
@ stæsj
  1. usorterte ting
  2. (slang) narkotika
@ støkiometri : m.
  1. (kjemi) Læren om mengdeforhold i kjemiske reaksjoner; om forholdet mellom reaktanter og produkter i en (balansert) kjemisk ligning.
@ støkiometrisk
  1. Som har med støkiometri (mengdeforhold i kjemiske reaksjoner) å gjøre.
@ støl : m.
  1. (om muskel) stiv, uten kraft, preget av nylig (over)belastning
  2. (om eldre forhold) melkeplass i utmarka som lå nær nok til gården til at budeien kunne gå frem og tilbake
@ støpe
  1. fremstille noe ved å helle flytende masse i en form og la den størkne
@ støpsel : n.
  1. en plugg som settes inn i en stikkontakt
@ støresbygg : m.
  1. (demonym) person fra Støren i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag
@ størkne
  1. (om væsker) bli hard, fast; stivne
@ størrelse : m.
  1. angivelse av hvor stort noe er
  2. noe som kan måles med tall
  3. kjent person, kjendis
@ størrelsesorden : m.
  1. omtrentlig eller anslått størrelse
  2. grad av størrelse
@ støtt
  1. stadig (vekk), alltid
@ støttekontakt : m.
  1. (yrke) person som arbeider som betalt fritidskontakt for psykisk utviklingshemmede eller andre vanskeligstilte
@ støttevev : n.
  1. (biologi) Nettverk av kollagen og andre fibre som binder celler og ulike typer vev sammen
@ støv : n.
  1. Små partikler av en substans, findelt materiale.
  2. Spesielt om husstøv, støv som dannes av rester av hud, klær og annet i et hus.
@ støvel
  1. fottøy, ofte i skinn, som er høyere enn en sko
  2. gummistøvel, høyt fottøy
@ støvelhav : n.
  1. grunt, uoversiktlig havområde der det kan være farlig å ferdes om man ikke er godt kjent
@ støvfri
  1. Uten støv.
@ støvlett : m.
  1. Type støvel til å gå ute med om vinteren, gjerne laget av skinn eller lignende materialer, spesielt beregnet for jenter.
@ støvsuger : m.
  1. Husholdningsmaskin som suger luft med støv og bøss gjennom et munnstykke og en slange, inn i en pose hvor partiklene blir liggende igjen.
@ støvsuging : f.
  1. det å støvsuge
@ støvvirvel : m.
  1. En roterende luftsøyle som kan forekomme på flere planeter, blant dem i hvertfall på jorden og på Mars.
@ subbe
  1. det å gå uten å løfte føttene ordentlig
@ subjektiv
  1. som er avhengig av subjektet, som berre kan forståast i høve til den einskilde
  2. ei sterkt personleg oppfatning
@ subjektivitet : m.
  1. det å være subjektiv
@ subjunksjon : m.
  1. (grammatikk) ord som skyter en leddsetning inn under en annen setning
@ submediant : m.
  1. (musikk) en ren treklang som ligger en liten ters under hovedfunksjonen
@ submikroskopisk
  1. for lite til å bli sett av et mikroskop
@ subsidiær
  1. som trer i stedet for noe annet
  2. (rettsvitenskap) om en påstand, som legges ned for det tilfellet at den prinsipale påstand ikke blir tatt til følge
@ subsidiært
  1. Som gjøres etter et subsidiært prinsipp; som gjelder om noe annet bortfaller.
@ substantiv : n. & substantiver & substantivene
  1. (ordklasse) Ordklasse med navnord som kan stå sammen med artikkel.
@ substantiva
  1. bestemt flertall av substantiv
@ substantivet
  1. bestemt entall av substantiv
@ substantivfrase
  1. (grammatikk) frase som fungerer som et substantiv, består av et substantiv satt sammen med andre ord
@ substantivi
  1. bestemt flertall av substantiv
@ substantivisk
  1. som brukes som et substantiv
@ substitusjon : m.
  1. (matematikk) Integrasjonsmetode der man uttrykker et ledd ved en innsatt variabel, og integrerer ut fra denne.
  2. (kjemi) Reaksjon der et atom eller en atomgruppe settes inn i stedet for en annen.
@ substrat
  1. det språket som opprinnelig blir snakka i et område når et annet kommer og tar over i samfunnet
@ subtil & subtile & subtilt
  1. forma så presist at de enkelte egenskapene nesten er umerkelige; velformulert, men samtidig underfundig, kan være vanskelig å forstå
@ subtrahere : [subtrahe:´rə] & subtraher & subtrahera & subtrahert & subtraherer & subtraherte & subtraherande & subtraherende
  1. (matematikk) trekke fra, matematisk operasjon
@ subvensjon : m.
  1. økonomisk understøttelse
@ subwoofer : m.
  1. (musikk) En elektronisk høyttaler laget for å skape lavfrekvenslyd, spesielt bass.
@ suffiks : m.
  1. uselvstendig del av et ord som etterstilles
@ sugerør : n.
  1. rør til å suge væske igjennom
@ sukker : n.
  1. (matvarer) organisk hydrokarbon som smaker søtt
@ sukkerlake : m.
  1. lake basert på sukker
@ sukkertopp : m. & sukkertoppar & sukkertoppen & sukkertopper & sukkertoppane & sukkertoppene
  1. raffinert sukker presset sammen til en avrundet kjegle
@ suksess
  1. godt utfall, framgang, om noko som når eit høgdepunkt etter ei usikker førebuing
  2. ein person eller ei ovring som har suksess
@ suldøl : m.
  1. (demonym) person fra Suldal i Rogaland
@ suling : m.
  1. (demonym) person fra Solund kommune i Sogn og Fjordane
@ sult : m.
  1. Trang til å spise
@ sulte
  1. Ha trang til å spise; føle sult; ha behov for mat
  2. Gi for lite mat
  3. Bevisst avstå fra å innta fast føde.
@ sulten : [su`lt(ə)n]
  1. som føler sult
@ sum : m. & summen & summer
  1. (matematikk) Innen aritmetikk, resultatet av en addisjon.
@ sumar : m.
  1. Årstid mellom vår og høst
@ sumarnatt : f.
  1. natt i sumarhalvåret
@ sumerisk
  1. Som har med Sumer, den sumeriske sivilisasjonen å gjøre.
@ summe & summer
  1. lage lyd som er jevn, lav og med endring som såvidt er merkbar, slik som f.eks. insekter når de flyr
  2. samle tankene, få tenkt seg om
@ summere & summer
  1. (matematikk) Legge sammen tall eller uttrykk til en sum
@ sump : m.
  1. våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten, og som skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer
@ sund : n.
  1. (geografi) forholdsvis smalt undersjøisk dalføre som adskiller to landområder og forbinder to vann- eller havområder i begge ender
@ sundag : m.
  1. syvende og siste dag i uken, dagen etter lørdag, før mandag
@ sunnhet : f. & sunnheta
  1. (utellelig) Det å være sunn.
  2. (tellelig) Person som fremstår som sunn.
@ superhop : m.
  1. (astronomi) Samling av galaksehoper som påvirker hverandre gjensidig gjennom tyngdekrefter.
@ superlativ : m, n.
  1. (grammatikk) Betegnelsen for den sterkeste grad av et adjektiv eller et adverb. Innebærer to grader høyere enn positiv og én høyere enn komparativ.
  2. Sterkt rosende betegnelse, gjerne brukt om en bragd, en utførelse av noe kunsterisk.
  3. Uformelt eller humoristisk: Et ikke-komparabelt adjektiv brukt for å lovprise noe eksepsjonelt.
@ superlineær
  1. (matematikk) om en funksjon, som vokser raskere enn en lineær funksjon
@ superros : m.
  1. (utellelig) kraftfull ros
@ superspreder
  1. En person som viderefører smitte i langt større grad enn normalt.
@ supervisor : m.
  1. overordnet ressursperson, arbeidsleder
@ suppe : f.
  1. (mat) en tyntflytende matrett som enten kan serveres som forrett eller hovedrett
@ supperåd : n.
  1. (spøkef., neds.) et byråkratisk organ uten reell innflytelse eller funksjon
@ supporter : m.
  1. tilhenger, især fotball
@ sur & sure
  1. Med stram eller syrlig smak
  2. (om person) som er i dårlig humør; furten
  3. (om været) spesielt kaldt og utrivelig
@ sure : m.
  1. Kapittel (i Koranen).
@ sureste
  1. bøyningsform av sur
@ surhet : f.
  1. (utellelig) Egenskapen å være sur.
  2. (utellelig) Resultatet av å være sur.
@ surjeksjon : m.
  1. (matematikk) en surjektiv funksjon
@ surjektiv
  1. (matematikk) Om funksjoner, som har den egenskapen at for alle verdier i verdiområdet til funksjonen finnes et element i definisjonsmengden til funksjonen som tilordnes dette punktet; rangen og verdiområdet til funksjonen er det samme.
@ surjektivitet : m.
  1. (matematikk) Som omhandler surjektive egenskaper, det å være surjektiv.
@ surrogati : m.
  1. (utellelig) At en kvinne bærer fram og føder et barn for et annet par eller en annen person.
@ surstoff : n.
  1. eldre betegnelse på oksygen
@ suspendere
  1. utsette
  2. utvise
@ sutre
  1. gråte for noe barnslig og trivielt, syte, sippe
@ sutrehue : n.
  1. (unormert, spøkef.) sutrete person
@ suveren
  1. som har stor makt
  2. kvalitetsmessig uovertruffen
@ suverenitet : m.
  1. selvstendighet, det at et land selv fatter beslutninger over sine landområder og innbyggere
  2. det å være suveren, stå langt over andre
@ svai : [svai] m.
  1. innoverbøyet form
  2. svingende bevegelse
  3. innsvinget; svakt innoverbuet
@ svak & svakt
  1. som mangler styrke; skrøpelig
  2. lettpåvirkelig, unnfallen
  3. (grammatikk) Som går etter normer, f.eks. svake verb.
@ svakhet : f. & svakheta
  1. (utellelig) Det å være svak.
  2. (tellelig) Mangel på mental styrke, karakter, holdning el.lign.
  3. (tellelig) Punkt hvor et anlegg, et system, en teknisk konstruksjon el.lign. fungerer dårlig
@ svaksynt
  1. (om person) som har svekket syn, men som ikke er helt blind
@ svakt
  1. så vidt; noe, til en viss grad
@ svakt verb
  1. (grammatikk) i germanske språk, et verb der ulike tider blir uttrykt ved suffiks og ordets rot forblir uendret
@ svale : f.
  1. fugl i ordenen spurvefugler, vitenskapelig navn Hirundinidae; hvilken som helst fugl i en art i denne familien
@ svamp : m.
  1. et primitivt, flercellet dyr som lever av å filtrere næring fra vannet gjennom et system av porer, kanaler og utstrømsåpninger
  2. vaskeredskap - fremstilt av (1) eller syntetisk
@ svane : f.
  1. (fugl) stor og hvit andefugl i svanefamilien, lat. Cygnini
@ svanesong : m.
  1. Verk laga av ein kunstnar rett før sin død, eller det siste som ein offentleg person gjorde i sin karriere før karrieren vart avslutta eller tok slutt.
  2. Songsvana sine skrik.
@ svar : n. & svara & svaret & svarene
  1. uttalelse som er en reaksjon på et spørsmål
  2. handling som reaksjon på noe
@ svarabhaktivokal : m.
  1. (lingvistikk) en hjelpevokal plasseres mellom to konsonanter for å forenkle uttalen av ord
@ svare & svara & svart & svarte
  1. å gi en reaksjon på et spørsmål
  2. å være slik som forventet
  3. å lønne seg; gi en positiv avkastning
@ svare for
  1. Å bli holdt ansvarlig for.
  2. Å svare på vegne av en annen.
@ svare igjen
  1. Å svare nesevist tilbake
@ svart : [sva:rt], [svart] & svarte
  1. (farge) fargen på olje og kull
  2. møkkete
  3. ulovlig, særlig i skattesammenheng eller om penger tjent på ulovlig vis
  4. om kaffe: uten sukker eller fløte/melk
@ svartbjørk
  1. bjørk som er naturlig viltvoksende i østlige deler av USA fra New Hampshire vest til sørlige deler av Minnesota og sør til nordlige Florida og øst Texas.
@ svartbrynalbatross : m.
  1. (fugl) sterkt truet art i albatrossfamilien (lat. Thalassarche melanophris)
@ svartedauden
  1. en pest som herjet i Europa i tiden fra 1347 til 1351
@ svarteliste : f.
  1. Liste over personer, organisasjoner el. som man vil boikotte.
  2. (økologi) Liste over (fremmede) arter som kan true andre arter.
  3. Sette på svarteliste.
@ svartemarje : f.
  1. politibil brukt til transport av flere arrestanter eller politifolk
@ svartens
  1. dumme fordømte, hersens
@ svarteper : m.
  1. (kortspill, utellelig) kortspill der deltagerne prøver å kvitte seg med sine kort ved å parre kort av samme rang og samtidig unngå å sitte igjen med et bestemt kort (svarteper) ved spillets avslutning
  2. (kortspill, tellelig) spillkort i ovennevnte spill, normalt sparknekt
  3. (overført) ubehagelig ansvar for eller sjenerende forhold ved en sak
@ svarthalsdykker : m.
  1. (fugl) medlem av lappedykkerfamilien (lat. Podiceps nigricollis)
@ svarting : m.
  1. (nedsettende) mørkhudet person
@ svartor : mf.
  1. tre i oreslekten i bjørkefamilien, vitenskapelig navn Alnus glutinosa
@ svartstork : m.
  1. en fugl i storkefamilien, vitenskapelig navn Ciconia nigra
@ svarttrost
  1. Fugl i trostefamilien, Turdus merula
@ sveis : m.
  1. hårfrisyre; spesielt om kortere hår, gjerne på menn
@ sveitser : m.
  1. (demonym) person fra Sveits
  2. (foreldet) meieritekniker
@ svele : f.
  1. liten pannekake, lapp
  2. liten laks, unglaks
@ svelge
  1. sende noe i munnen nedover halsen
  2. (overført) godta, akseptere, spesielt om noe vondt eller bittert
@ svenn : m.
  1. utlært håndverker som ennå ikke har avlagt mesterprøve
  2. (foreldet) ung mann i underordnet stilling i visse yrker, uavhengig av utført læretid og avlagt svenneprøve, jfr. bakersvenn og skreddersvenn
@ svensk : mn. & svenske
  1. noe som er fra eller relatert til Sverige eller språket svensk
  2. (språk) et germansk språk som snakkes i Sverige, USA, Finland og på Åland, der det er offisielle språk
@ svenske : m. & svenskar & svensken & svensker & svenskane & svenskene
  1. (demonym) person fra Sverige
@ svenskeknapp : m. & svenskeknappen
  1. Av og på-knapp på datamaskiner
@ sverd : n. & sverdene
  1. Våpen med langt, skarpt blad.
@ sverda
  1. bestemt flertall av sverd
@ sverdet
  1. bestemt entall av sverd
@ sverdi
  1. bestemt flertall av sverd
@ sverdside : f.
  1. (spøkef., poetisk) fellesbetegnelse for menn
@ sverm : m. & svermer & svermene
  1. stor flokk
@ svermane
  1. bestemt flertall av sverm
@ svermar
  1. ubestemt flertall av sverm
@ svermen
  1. bestemt entall av sverm
@ svermer : m.
  1. En (person) som svermer, gjerne for noe.
  2. (foreldet) Gruppe av sommerfugler.
@ svetteslange : m.
  1. Hageslange med mange små hull i slik at den lekker vann over et begrenset areal.
@ sveve
  1. å oppholde seg eller bevege seg langsomt og glidende i lufta, over bakkenivå
@ sveve mellom liv og død
  1. være nær ved å dø, i fare for å miste livet over en viss tid
@ svevestøv : n.
  1. veldig små partikler som holder seg i luften, støv som ikke legger seg, særlig slik som oppstår i forbindelse med naturlig eller menneskeskapt forurensning
@ svevn : m.
  1. (utellelig) Tilstand med redusert bevissthet hvor mennesker eller dyr hviler etter en bestemt døgnlig rytme.
@ svibruk : n.
  1. Åkerbruk / jordbruk der man fikk nye områder ved å brenne ned busker og trær i et område, for å så bruke området til jordbruk.
@ svigemorsete : n.
  1. Bakerste seterad på enkelte, eldre bilmodeller
@ sviger-
  1. som befinner seg i inngiftet familie
@ svigerdatter : f.
  1. kvnnelig ektefelle eller kjæreste til ens barn
@ svigerdotter : f.
  1. alternativ skrivemåte av svigerdatter
@ svigerfamilie : m.
  1. den man har gifet seg med/har kjæresteforhold til sin biologiske familie
@ svigerfar : m.
  1. faren til den man har giftet seg med eller har kjæresteforhold til
@ svigerinne : m.
  1. (familie) brors eller søskens kvinnelige ektefelle
  2. (familie) ektefellens søster
  3. (familie) ektefellens brors ektefelle
@ svigermor : f.
  1. moren til den man har giftet seg med eller har kjæresteforhold til
@ svigersønn : m.
  1. Ektemannen eller kjæreste til ett av ens barn; tradisjonelt om personen gift med ens datter.
@ svik : n.
  1. Tilfelle av at man går bort fra sitt ord/sitt løfte/sin tilhørighet.
@ svikefull
  1. Skriv definisjonen her
@ sviker : m.
  1. forræder, troløs person
@ svimmel
  1. (om person) uklar, ubalansert, som har en følelse av at ting går rundt
@ svimmelhet : f. & svimmelheta
  1. det å være svimmel, følelsen av ustabilitet
@ svin
  1. klauvdyr. husdyr.
  2. Svin brukes også som skjellsord.
@ svindel : m.
  1. å ha betalt for noe annet enn antatt, bedrageri
@ svindle
  1. lure noen økonomisk, utføre ulovlige gjerninger for økonomisk gevinst
@ svindler : m.
  1. Person som lurer andre
  2. Profesjonell bedrager
@ svinge
  1. (intransitivt) bevege seg i en krum bane
  2. (transitivt) få noe eller noen til å bevege seg i en krum bane
  3. (intransitivt) skifte retning
  4. (transitivt) få noe eller noen til å skifte retning
@ svinghjul : n.
  1. (motordel) mekanisk anordning konstruert for å lagre bevegelsesenergi
@ svingning : f.
  1. vedvarende bevegelse frem og tilbake.
@ svintoks : mf.
  1. (dyr) grevling
@ sviske : m.
  1. tørket plomme
  2. (spøkef., neds.) velkjent og gjerne litt banal melodi
@ svive & sviv
  1. svinge, dreie seg
  2. sveve
  3. løpe, flakke, streife omkring
@ svoger : m.
  1. (familie) søsters ektefelle
  2. (familie) ektefellens bror
  3. (familie) ektefellens søsters ektefelle
@ svogerforskning : [svå:´gərfårskniŋ] f.
  1. synsing og generalisering basert på meninger blant ens egen omgangskrets, i motsetning til gjennom bruk av statistisk metode
@ svolten
  1. som føler svolt
@ svovel
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol S.
@ svovelpredikant : m.
  1. (kristendom) Folkelig begrep på en kristen predikant som forsøker å skremme menigheten til omvendelse og frelse ved å true med evig tortur i helvete.
@ svær & svært
  1. veldig stor
  2. uvanlig, usevanlig
  3. som gjør noe i (for) stor grad; ivrig, fæl
@ svært
  1. i høy grad
@ svæve
  1. dysse i søvn, få til å sove
@ svømme
  1. Bevege seg fremover i vannet ved faste bevegelser.
@ svømmeblære : f.
  1. (anatomi) organ hos enkelte fiskeslag som gjør at de kan holde en gitt dybde under vann mens de svømmer
@ svømming : f.
  1. det å svømme
@ svøpe
  1. (alderdommelig, poetisk) omfavne i noe, gjøre så noe omsluttes av noe
@ swahili : mn.
  1. (språk) et bantuspråk som brukes i Tanzania, Kongo, Kenya, Mayotte, Mosambik, Somalia, Sør-Afrika og Uganda
@ swati
  1. (språk, utellelig) bantuspråk som er offisielt språk i Swaziland og Sør-Afrika
@ sy
  1. (håndarbeid) Binde sammen med nål og tråd.
@ sydkyst : m.
  1. del av et land eller landområde som grenser mot havet i syd
@ sydlig
  1. alternativ skrivemåte av sørlig
@ sydover
  1. mot syd, i sydlig retning
@ sydside : f.
  1. alternativ skrivemåte av sørside
@ sydvest : m.
  1. tettsittende hodeplagg som skal beskytte hode, ansikt, nakke og hals mot vann i regnvær og på sjøen.
@ syk & sykt
  1. Av dårlig helse.
  2. Som lider av en sykdom
  3. (dagligdags) Mentalt ustabil; forstyrret.
  4. (dagligdags) Umoralsk eller dårlig.
  5. (slang) Veldig bra, fortreffelig, utmerket.
@ sykdom : m.
  1. Det at man blir syk; inndelt etter hvordan syk man blir.
@ sykdomsbyrde : m.
  1. (medisin) den samlede kostnaden i vid forstand som en bestemt sykdom ell. lidelse påfører et land, et lokalsamfunn eller annen enhet
@ sykehus : n.
  1. (medisin) Fellesbetegnelse på institusjoner som yter medisinsk hjelp.
@ sykel : m. & sykler
  1. (grafteori) En (ikke-tom) sti i en graf som starter og slutter i samme hjørne.
@ sykepleier : m.
  1. (yrke)
@ sykkel : m. & sykla & syklar & sykler & syklane & syklene & sykkelen
  1. (tellelig) fremkomstmiddel, vanligvis med to hjul, drevet av muskelkraft. Se typer under hyponymer nedenfor.
  2. (sport, utellelig) idrettsgren der deltagerne bruker sykkel
@ sykkelbukse : f.
  1. bukse brukt under sykling; beskytter mot slitasje og gnagsår
@ sykkelpumpe : f.
  1. innretning til å blåse luft inn i et sykkeldekk
@ sykkelsti : m.
  1. (dagligtale) mindre vei eller avmerket del av veibanen beregnet på syklister. Ofte en del av en kombinert gangvei og sykkelsti.
@ sykkylving : m.
  1. (demonym) person fra Sykkylven i Møre og Romsdal
@ sykla
  1. -a infinitiv av sykle
  2. Preteritum av sykle
  3. Perfektum partisipp av sykle
@ sykle & syklar & sykler & sykles & syklet & syklende
  1. Ferdes på sykkel.
@ syklisk
  1. som forekommer i sykluser
  2. (grafteori) om grafer eller nettverk, som inneholder sykler
@ syklubb : m.
  1. gruppe, fortrinnsvis av kvinner, som møtes med jevne mellomrom for å sy
  2. (overført, også nedsettende) koseklubb; sammenkomst uten annet formål enn å prate
@ sykne
  1. bli syk
@ sykt
  1. (slang) brukt forsterkende; veldig, kjempe-
@ syl : m.
  1. (verktøy) Spisst verktøy, brukt til å stikke hull i ting.
@ sylinder : [syli´ndər] m.
  1. legeme bestående av en rund eller avlang sideflate.
  2. (motordel) sentral del i en forbrenningsmotor,
@ syltetøy : n.
  1. pålegg laget av most frukt eller bær, som regel blandet med sukker
@ symaskin : /ˈsyːmasjiːn/
  1. (husgeråd) En maskin til å sy med.
@ symbantofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for ulykker.
@ symje
  1. Bevege seg framover i vatnet ved faste bevegelser.
@ symmetrisk
  1. som er relatert til eller har grad av symmetri
  2. som gjøres på en symmetrisk (adj.) måte
@ symmetrisk matrise : m.
  1. (matematikk) en matrise som er lik sin transponerte; som er slik at tallene er like på hver sin side av diagonalen
@ symmetrisk relasjon : m.
  1. symmetrirelasjon, en relasjon som går to veier
  2. (matematikk) en relajon som er slik at dersom x ~ y så er y ~ x for hver x, y i en gitt mengde
@ sympati : m.
  1. forståelse, velvilje
@ syn
  1. det at man kan se, en av de fem sansene et menneske har.
  2. en visjon, en opplevelse av at man ser noe uten at det skjer fysisk, kan være overnaturlig, eller slik man forestiller seg noe.
  3. noe man ser; synsinntrykk
  4. oppfattelse; mening
@ synagoge : m.
  1. (religion) Et jødisk bønne- og forsamlingshus.
@ synaløyfe
  1. betegnelse i poesi og sangtekster at vokaler fra tilgrensende ord smelter sammen til én stavelse
@ synast & synst & synest & syntest
  1. sjå ut til, gje inntrykk av
  2. ha ei oppfatning eller eit inntrykk av
@ synd : f.
  1. Umoralsk handling som anses for å bryte de guddommelige lover.
  2. En handling ansett for å være en seriøs feil eller fornærmelse.
@ synder : m.
  1. en som begår en synd
  2. (overf.) noe eller noen som er årsaken til et problem, feil eller mangel
  3. bøyningsform av synd
  4. bøyningsform av synde
@ synes & syns & syntes
  1. se ut til, gi inntrykk av
  2. ha en oppfatning eller et inntrykk av
@ synes synd på
  1. vise empati med (noen som man syns er i en dårlig stilling eller situasjon)
@ syng
  1. Imperativ av synge
@ synge
  1. lage sanger/melodier med stemmen
  2. si ifra
@ synge på siste vers
  1. (spøkef.) være i ferd med å dø, streike, bryte sammen eller gå i stykker; ofte gradvis eller sakte, men sikkert
@ synge på siste verset
  1. (spøkef.) i ferd med å dø, streike, bryte sammen eller gå i stykker; ofte gradvis eller sakte, men sikkert
@ synge sin svanesang
  1. Skape et stort, siste kunstnerisk verk, gjennomføre en stor, siste opptreden på scene, film, etc.
  2. (spøkef., overf.) Være i ferd med å dø, streike, bryte sammen eller gå i stykker; ofte gradvis e.l. sakte men sikkert.
@ synging : f.
  1. det å synge
@ syngje
  1. alternativ skrivemåte av synge
@ synke
  1. bevegelse nedover i bokstavelig eller overført betydning
@ synleg
  1. alternativ skrivemåte av synlig
@ synlig
  1. mulig å se
@ synonym : n.
  1. med samme eller liknende betydning
  2. (lingvistikk) et ord som har samme eller liknende betydning som et annet ord
@ synse
  1. Å mene noe om noe, gjerne veldig sterkt, vanligvis uten å ha faktabasert kunnskap
@ synsing : f.
  1. (utellelig) det å uttale seg om et tema uten å ha faktakunnskap som underbygger argumenter
@ synspunkt : n.
  1. en måte å se noe på, fra et perspektiv
@ syntetisere
  1. danne en syntese, sette sammen to eller flere komponenter til en mer kompleks substans
  2. fremstille syntetisk
@ sypress : m.
  1. familie innen bartrefamilien, vitenskapelig navn Cupressaceae; tre av en slekt i denne familien
  2. slekt innen sypressfamilien, vitenskapelig navn Cupressus; tre av en art i denne slekten
@ syre : f.
  1. surt stoff, gruppe kjemiske forbindelser med felles egenskaper
@ syrlig
  1. med en svak smak av syre, surhet
  2. (om bemerkning, uttalelse ell.l.) spydig, sarkastisk, hånlig
@ sysselmann : m.
  1. (politikk) tidligere betegnelse på sysselmester
@ system : n.
  1. (kjemi) De stoffene/forbindelsene som inngår i en kjemisk reaksjon.
@ systematisk
  1. som gjennomføres på en ordnet måte, etter et bestemt system; metodisk, organisert
  2. som er organisert etter et system; velorganisert
@ syster : f.
  1. En som er født av samme foreldre, hunkjønn.
  2. Kvinnelig sykepleier, sykesøster.
  3. Kvinne man har religiøst fellesskap med.
@ systrending : m.
  1. (demonym) person fra Leikanger kommune i Sogn og Fjordane
@ sysvort
  1. (dialekt) svart fugl av trostearten, svarttrost
@ sytten
  1. syttende tall i tallrekken (grunntall 17).
@ sytti
  1. grunntall 70
@ syttiende
  1. ordenstallet til sytti
@ syv
  1. syvende tall i tallrekken (grunntall 7).
@ syvende
  1. Ordenstall til syv.
@ syver : m.
  1. tilfelle av tallet syv
@ syvmilsskritt : n.
  1. (overf., i uttrykk om rask utvikling eller raskt forløp) kjempelangt skritt
@ syvstemmig
  1. (musikk) som er i syv stemmer
@ så : se & ser & sett
  1. oppfatte ved hjelp av øyet, ved synssansen
  2. betrakte, være passiv tilskuer
  3. observere mer generelt; vurdere sammenheng, merke
  4. (overført) vise at man er oppmerksom på noen og gi feedback
  5. I visse sammenhenger; skjønne, forstå sammenheng eller situasjon
  6. rette oppmerksomheten mot noe, undersøke
  7. vurdere, gi ettertanke
  8. møte, treffe
  9. (imperativ) sjekk videre, henvendelse til referanser eller videre lesning
@ så : m, f. & sår & sås & sådd & sått & såast & såande & sående
  1. om tilstand eller måte
  2. om grad
  3. om tidpunkt - når to (eller flere) hendelser og/eller endringer skjer omtrent samtidig
  4. ord brukt beroligende
  5. om føremål, spar litt, så jeg kan få noe
  6. om følge, ikke slit deg ut, så du kan vinne
  7. (påpekende) i så fall, hvis så er tilfelle
  8. stort trekar
  9. skall av korn
  10. legge korn eller frø i jorden
@ så godt som
  1. nesten, stort sett
@ sådde
  1. bøyningsform av så
@ sågar
  1. til og med, endog
@ såle : f.
  1. (anatomi) underste del av foten
  2. underste del av et skotøy
@ sånn
  1. av det slag
  2. på den måten
@ sånt
  1. intetkjønn av sånn
@ såpe : f.
  1. Faste eller flytende stoffer som brukes for å løse opp smuss fra ulike overflater (hud, tøy, annet) for å vaske disse, har egenskaper som gjør at smusset løses (lettere) opp i vann (emulgatoregenskaper).
@ sår : n. & sårene
  1. øm, var for noe
  2. med preg av smerte
  3. område på hud eller indre organer hvor noe er revet av, slitt i stykker ell.l; gjerne brukt om mindre skader
  4. område på overflate som er ødelagt
  5. (overført) skade på sjel
@ såra
  1. bestemt flertall av sår
@ sårbar
  1. som er lett å gjøre lei seg
  2. som er lett å skade psykisk eller fysisk
@ såret
  1. bestemt entall av sår
@ såri
  1. bestemt flertall av sår
@ sås : ses
  1. resiprok form av se
  2. passivform av se; bli sett
@ sås : så m, f. & sår & sådd & sått & såast & såande & sående
  1. om tilstand eller måte
  2. om grad
  3. om tidpunkt - når to (eller flere) hendelser og/eller endringer skjer omtrent samtidig
  4. ord brukt beroligende
  5. om føremål, spar litt, så jeg kan få noe
  6. om følge, ikke slit deg ut, så du kan vinne
  7. (påpekende) i så fall, hvis så er tilfelle
  8. stort trekar
  9. skall av korn
  10. legge korn eller frø i jorden
@ sæbygg : m.
  1. (demonym) person fra Setesdal i Aust-Agder
@ sædgås
  1. fugl i andefamilien, vitenskapelig navn Anser fabalis
@ sær
  1. Som kjennetegnes ved å være egen, rar eller unormal.
@ særegen
  1. Som har sitt eget særpreg; spesiell.
@ særeie : n.
  1. formue som er unntatt fra likedeling ved ekteskapets opphør
@ særlig
  1. Som utgjør eller betraktes som en selvstendig enhet, utskilt fra eller annerledes av andre lignende tilfeller.
  2. Hvis intensitet, grad eller mengde overgår det vanlige eller normale.
  3. Som gjelder i stor grad, spesielt.
  4. sarkastisk uttrykk for skepsis
@ særskriving : f.
  1. (grammatikk, lingvistikk) fenomenet at man skriver sammensatte ord som to, eller flere, enkeltstående ord i stedet for som ett enkelt ord ; vanligere i engelsk enn i nordiske språk
@ søk : [sø:k] n.
  1. leting; leteaksjon
  2. Prosess hvor man leter gjennom Internettets innhold etter spesifikke søkeord og mottar søketreff.
@ søke : [sø:`kə] & søk
  1. leite etter.
  2. Vende seg mot eller dra til noko
  3. Skriftleg be om noko.
  4. gjø vedvarande.
@ søkegod
  1. (jus, om person eller selskap) at man kan forventes å klare å betale for seg
@ søkelys : n.
  1. lyskjegle fra projektør el.lign
  2. (overf.) oppmerksomhet rettet mot noe, f. eks. for å få svar på et spørsmål
@ søker : m.
  1. person som søker, leter
  2. person som søker, har lagt inn søknad
@ søkje
  1. Oppsøkje, prøve å oppnå
@ søkt
  1. som er lik det man ønsker å oppnå
  2. kunstig, unaturlig, oppkonstruert
@ søle : f.
  1. blanding av vann og jord eller leire som blir til en viskøs væske.
  2. gjøre så noe blir sølete, lage eller frembringe søl
@ sølv : [søl:] n.
  1. (grunnstoff, utellelig) , gråhvitt blankt metall, grunnstoff med kjemisk symbol Ag og atomnummer 47
  2. (farge, tellelig) En skinnende, grå farge.
  3. (bestikk, utellelig) kort for sølvtøy
  4. (tellelig) kort for sølvmedalje; annenplass
@ søm : m.
  1. Det å sy, drive med sying.
  2. Tråden man etterlater seg sydd fast i tøyet når man syr, rekke av sting.
@ søme
  1. Være riktig, passende, veloppdragent, passe seg.
@ sømme
  1. Være riktig, passende, veloppdragent, passe seg.
@ sømnværing : m.
  1. (demonym) person fra Sømna i Nordland
@ søn
  1. Forkortelse for søndag
@ søn.
  1. søndag
@ søndag : m.
  1. syvende og siste dag i uken, dagen etter lørdag, før mandag
@ søndagskveld : m.
  1. kveld på en søndag
@ søndagsskole : m.
  1. undervisning i kristendom og bibelhistorie for barn, ofte lagt til søndag (i forbindelse med eller i tillegg til gudstjeneste)
@ søndre
  1. Som er mot sør.
@ sønn : m.
  1. (familie) En gutt eller mann i forhold til foreldrene; et avkom av hankjønn.
@ sønnafjells
  1. sør for fjellene; i Norge særlig brukt om området sør for Dovrefjell
@ sønnafor
  1. I posisjon sør for
@ sønnavind : m.
  1. Vind som blåser fra sør.
@ sønnenfjells
  1. sør for fjellene; i Norge særlig brukt om området sør for Dovrefjell
@ sønnenfor
  1. I posisjon sør for
@ søppel : mfn.
  1. gjenstander eller ting man ikke lenger har bruk for og som det ikke finnes nytte i å beholde
  2. skrap, skitt
@ sør : n.
  1. en av himmelretningene; motsatt av nord
  2. Som er eller beveger seg mot sør, i sørlig retning.
@ sør-amerikaner : m.
  1. (demonym) person fra Sør-Amerika
@ sørafrikansk
  1. Fra eller relatert til Sør-Afrika eller sørafrikanere/sørafrikanarar.
@ søre
  1. Som er mot sør.
@ sørfoldværing : m.
  1. (demonym) person fra Sørfold i Nordland
@ sørfrå
  1. frå sørleg retning
@ sørgeleg
  1. alternativ skrivemåte av sørgelig
@ sørgelig
  1. som er opphav til sorg eller at noe er leit
@ søringkarantene : m.
  1. Det å ulovlig sette personer som er fra - eller nettopp har besøkt - det sørlige Norge i karantene for å beskytte befolkningen i Nord-Norge mot smitte fra koronavirus.
@ sørkyst
  1. del av et land eller landområde som grenser mot havet i sør
@ sørlandsdialekt
  1. (utellelig) Dialekt snakket på Sørlandet eller av sørlendinger; samlebetegnelse.
  2. (tellelig) Én av flere dialekter som faller inn under denne dialekten.
@ sørlandsk : m.
  1. Relatert til Sørlandet, sørlendinger eller dialekter fra Sørlandet.
  2. Samlebegrep for alle dialekter snakket på Sørlandet; sørlandsdialekt.
@ sørleg
  1. alternativ skrivemåte av sørlig
@ sørlig
  1. Fra, vendt mot, plassert i eller relatert til noe fra sør.
@ sørover
  1. mot sør, i sørlig retning
@ sørsame : m.
  1. person tilhørende en gruppe blant samene, tradisjonelt bosatt i den sørlige delen av Nordland og i Västerbotten / Jämtland
@ sørsamisk : mn.
  1. noe som refererer til eller er fra området som dekkes av sørsamer eller språket sørsamisk
  2. (språk) Et finsk-ugrisk språk som snakkes i deler av Norge fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør og Sverige.
@ sørside : f.
  1. side som vender mot sør, sørovervendt eller sørlig del av noe
@ sørumsokning : m.
  1. (demonym) person fra Sørum i Akershus
@ sørvis
  1. Alternativ skrivemåte av service
@ sørøst : m.
  1. som ligger imellom sør og øst
  2. himmelretning, retning imellom sør og øst
  3. (kortform av) vind med nordvestlig retning, altså vind fra sørøst
@ sørøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Sørøysund i Finnmark
@ søsken : n. & søskena & søskenet & søsknene
  1. (familie) barn av samme foreldre; brødre og søstre
@ søskenbarn : n.
  1. (familie) Sønn/datter av ens onkel eller tante.
@ søster : fi.
  1. En som er født av samme foreldre, hunkjønn.
  2. Kvinnelig sykepleier, sykesøster.
  3. Kvinne man har religiøst fellesskap med.
@ søt
  1. en god smak som kommer fra f.eks sukker
  2. en person eller et dyr som er pent
@ søvn : m.
  1. (utellelig) Tilstand med redusert bevissthet hvor mennesker eller dyr hviler etter en bestemt døgnlig rytme.
@ søvnig
  1. Som kjenner behov for søvn.
@ søvnighet : f.
  1. (utellelig) Det å være søvnig.
@ søyle : f.
  1. (arkitektur) Bygningselement som tjener til å overføre vekt fra en overliggende struktur mot bakken eller en underliggende struktur.
  2. (overført) Noe som utseendemessig ligner på en søyle.
@ t-skjorte : f.
  1. Enkel skjorte med rette linjer og korte ermer, slik at den får form som en T.
@ t.d.
  1. Forkortelse for til dømes.
@ t.eks.
  1. Forkortelse for til eksempel.
@ t.o.m.
  1. Forkortelse for til og med.
@ ta & tar & tatt
  1. å leggja noko under eigen kontroll, tileigna seg
  2. å legge sine fingre eller sin hånd (på)
  3. (overf., transitivt) ha sex med; pule
@ ta bladet fra munnen
  1. (overf.) si sin mening rent ut
@ ta det piano
  1. ta det rolig, i avslappende tempo
@ ta en kaffe
  1. Møtes enkelt og uformelt, drikke kaffe sammen i forbindelse med noe.
@ ta for gitt
  1. anta at noe er korrekt uten å ha undersøkt om det faktisk forholder seg slik
  2. ikke bry seg om noe eller noen man har blitt veldig vant til
@ ta for god fisk
  1. (idiomatisk) godta noe som en sannhet uten å kontrollere nærmere
@ ta for seg
  1. forsyne seg, gjerne i større omfang enn hva andre måtte finne høflig måteholdent
@ ta inn vann
  1. (sjøfart) om en båt, lekke slik at det er fare for at den synker
@ ta livet av
  1. drepe, gjøre så noe dør
  2. (billedlig) kreve mye
  3. (refleksivt) begå selvmord
@ ta noen på ordet
  1. ta en annen persons utsagn bokstavelig selv om det kanskje ikke var ment helt på alvor
  2. tro på det noen andre har sagt uten å ha ressurser ell. mulighet til å sjekke sannhetsgehalten i det som er sagt
@ ta noen på senga
  1. innfinne seg hos noen som ikke har stått opp
  2. (overført) overrumple noen som ikke forventet å bli sett, hørt eller oppdaget
@ ta overhånd
  1. få for stor makt
@ ta på
  1. Å røre, putte finger på
  2. Å iføre seg klær eller annet (f.eks. klokker, ryggsekk, etc.).
  3. Si at man kan gjøre noe, ta ansvar for noe.
@ ta på borg
  1. (arkaisk) Kjøpe på kreditt
@ ta på sengen
  1. (overf.) overrumple; forstyrre noen som ikke er klar
@ ta rev i seilene
  1. (sjøfart) Å fire storseilet på en båt ved sterk vind eller ved behov for mindre seilareal.
  2. (overført) Være forsiktig, være mer forsiktig enn man hittil har vært; bremse.
@ ta seg sammen & tar seg sammen & tatt seg sammen
  1. å gjenvinne mental fokusering etter en periode der en har vært mindre årvåken
@ ta sin hatt og gå
  1. (idiomatisk) forlate et sted; oftest brukt eufemistsik om å si opp sin jobb ell. sitt verv i hui og hast
@ ta skjeen i den annen hånd
  1. fullstendig endre sin fremgangsmåte, adferdsmønster el.l.
@ ta stilling
  1. (oftest etterfulgt av "til") ta et standpunkt; avgjøre om man vi mene det ene eller det andre (i et dilemma mellom to)
@ ta til orde for
  1. fremme et synspunkt
@ ta tyren ved hornene
  1. (idiomatisk) Angripe en sak direkte og uten nøling.
@ ta ved nesen
  1. å narre noen
@ tabula rasa : m.
  1. (overf.) ubeskrevet blad; noe som kan utvikles i alle mulige retninger
  2. humanistisk filosofisk teori som sier at mennesket er født uten forutbestemte egenskaper; at man blir født som et "ubeskrevet blad"
@ taco : m.
  1. (mat, utellelig) Matrett, opprinnelig meksikansk, bestående av ulike typer grønnsaker, ost, kjøtt og annet tilbehør, spist med tortillaslomper, brød ell. skjell.
@ tadsjikisk
  1. et iransk språk som snakkes i Tadsjikistan og i andre deler av Sentral-Asia; offisielt språk i Tadsjikistan
  2. som har med Tadsjikistan å gjøre
@ tafatt
  1. uten initiativ
  2. barneleken sisten
@ tafse
  1. rive, rive i trevler
  2. ta på, klå på noe uten lov
    1. ta på kroppen til en annen person uten lov; berøre seksuelt på en utilbørlig måte
  3. gå med et tungt ganglag
  4. tygge sin mat langsomt
@ tagal
  1. som er teiande
@ tagg : m.
  1. takk, spiss
@ tagge
  1. (edb, sosiale medier) sette tagg, navn eller merke på
  2. utføre spraymaling på vegger eller større gjenstander; ofte i offentlig rom
@ tagne
  1. bli tagal
@ taigatrost
  1. (fugl) spurvefugl i trostefamilien. (lat. Turdus ruficollis)
@ taiwanar : m.
  1. (demonym)} person frå Taiwan
@ taiwaner : m.
  1. (demonym) Person fra Taiwan.
@ taiwanesar : m.
  1. (demonym) person frå Taiwan
@ taiwaneser : m.
  1. (demonym) person fra Taiwan
@ taiwanesisk
  1. som har med Taiwan å gjøre
@ taiwansk
  1. som har med Taiwan å gjøre
@ tak : n. & takene
  1. det som er på toppen av et hus.
  2. det som er over et rom (dekker rommet)
  3. (overført) øvre grense for noe
  4. det å holde fast; grep
@ taka
  1. bestemt flertall av tak
  2. Å leggja noko under eigen kontroll, tileigna seg
@ take & tak
  1. Å leggja noko under eigen kontroll, tileigna seg
@ taket
  1. bestemt entall av tak
@ taki
  1. bestemt flertall av tak
@ takjlkaill : m.
  1. et trøndersk dialektord for en pysete eller veik mannsperson. Den tilsvarende hunkjønnsformen er takjlkjærring. Takjlkaill kommer fra ordet takjl eller tachl, som betyr tull. Når noen skriver ordet som tachl skal det allikevel uttales med kj-lyd.
@ takk : m. & takker
  1. ord som uttrykker takknemlighet
  2. uttrykk for takknemlighet, en forekomst av å si takk
  3. spisst utspring på noe, pigg.
@ takka
  1. -a infinitiv av takke
  2. Preteritum av takke
  3. Perfektum partisipp av takke
@ takke : f. & takk & takkar & takker & takket
  1. ei plate til å steke lefse og flatbrød på.
  2. å vise takknemlighet, si «takk»
  3. (idiomatisk) å ta avskjed
@ takkelasje : m.
  1. (sjøfart) et seilskips master, bommer, tauverk m.m.
@ takket
  1. Ujevn, med takker.
@ takknemlig
  1. Som viser at man ønsker å takke for noe.
@ takknemlighet : f. & takknemligheta
  1. (utellelig) Det å være takknemlig.
  2. (tellelig) Kommentar el. bemerkning som gir uttrykk for at man er takknemlig.
@ takknemlighetsgjeld : f.
  1. Følelse av at man skylder noen en tjeneste eller lojalitet ut fra noe vedkommende har gjort for dem; følelse av at man ønsker å gjøre noe godt i gjengjeld.
@ takras : n.
  1. snø og/eller is som faller ned fra hustak
@ takrør : n.
  1. (plante) Gressplante med høye strå og svartfiolette topper; latinsk navn Phragmites australis.
@ taksameter : n.
  1. en type instrument som brukes til å måle hvor langt, hvor lenge og til hvilken pris en taxi har kjørt med en kunde.
  2. Er det greit for deg om jeg skrur av taksameteret, sa drosjesjåføren til den fulle passasjeren.
@ taksonomi : m.
  1. Vitenskapen knyttet til funn, beskrivelse, klassifisering og navngiving til organismer.
  2. Selve klassifikasjonen i et hierarkisk system.
@ takstol : m.
  1. en støtte for sperrene i en takkonstruksjon
@ taktart : m.
  1. (musikk) mål for antall slag per takt. Vist i en brøk angir det første tallet antall slag og det andre varigheten per slag,
@ taktekker : m.
  1. (yrke) Person som tekker tak, legger membran på yttertak; person som er utdannet i det byggfaglige knyttet til å hindre vann i å trenge inn i en bygning.
@ taktfast
  1. som holder takten
@ taktisk
  1. som har med taktikk å gjøre, planlegges for å strategisk nå et mål
  2. som gjøres på en taktisk (adj.) måte
@ takymetri
  1. situasjonskart laget ved hjelp av målinger i marka
@ tal : n. & tala
  1. eit matematisk teikn
  2. ein matematisk eining
@ talar : m.
  1. alternativ skrivemåte av taler
@ talde : telje
  1. Slå fast antal eningar det er av noko i ein mengde; aktiviteten ein utfører for å få denne oversikta. Halde rekning med.
  2. nevne tal i rekjefølge
  3. tilleggast tyngde/betydning
  4. omfatte
@ tale & tal & tala & talt & taler & talte
  1. det å tale; måte en sier noe på
  2. vitnesbyrd, appell
  3. budskap gitt til en forsamlig, foredrag
  4. det å holde en tale, snakke, ytre seg
  5. vitne om
@ tale Roma midt imot
  1. Gå imot den rådende oppfatning av noe, stå alene mot overmakten i en sak av stor betydning.
@ taleførhet : f.
  1. det å ha ordene i sin makt
@ talen
  1. bøyningsform av tale
@ taler : m.
  1. En som taler
@ talfylgje : f.
  1. (matematikk) Ei fylgje av tal, ei ordna liste av objekt i ei mengde.
@ talfølgje : f.
  1. (matematikk) Ei følgje der elementane er reelle eller komplekse tall, ei ordna liste av objekt i ei mengde.
@ talisman : m.
  1. Et magisk objekt båret av en person som beskyttelse mot onde makter.
@ talje : f.
  1. innretning brukt som løfteredskap og til strammming som en kraftutveksler for lineær bevegelse.
@ tall : n.
  1. (matematikk) et matematisk tegn
  2. en abstrakt matematisk enhet
  3. mengde som kan representerses ved hjelp av talltegn
@ tallerk : m.
  1. (servise) Liten, ofte sirkulær plate til å ha mat på.
@ tallerken : /tɑːlæɾk(ɘ)n/ m. & tallerkener
  1. (servise) Liten, ofte sirkulær plate til å ha mat på.
@ tallerker
  1. Feilstaving av tallerkener.
@ tallfeste
  1. fastsette ved konkrete tall, gjøre faktiske numeriske beregninger og overslag på noe
@ tallfølge : m.
  1. (matematikk) En følge der elementene er reelle eller komplekse tall.
@ tallknuser : m.
  1. person som er særlig dyktig i matematikk eller særlig god til å fortolke store mengder data
  2. (edb) datamaskin med spesielt stor regnekraft
@ tallmessig
  1. som har med tall eller antall å gjøre
@ tallrik
  1. som det er mange av
@ talltegn
  1. matematisk symbol som står for et tall; siffer
@ talt : tale & tal & tala & taler & talte
  1. det å tale; måte en sier noe på
  2. vitnesbyrd, appell
  3. budskap gitt til en forsamlig, foredrag
  4. det å holde en tale, snakke, ytre seg
  5. vitne om
@ talt : telle f. & telte & teller & tellet
  1. Slå fast antall enheter det er av noe i en mengde; aktiviteten man utfører for å få denne oversikten. Holde regning med.
  2. nevne tall i rekkefølge
  3. tillegges tyngde/betydning
  4. omfatte
  5. (ungt) bartre
@ talte : tale & tal & tala & talt & taler
  1. det å tale; måte en sier noe på
  2. vitnesbyrd, appell
  3. budskap gitt til en forsamlig, foredrag
  4. det å holde en tale, snakke, ytre seg
  5. vitne om
@ talte : telle f. & telte & teller & tellet
  1. Slå fast antall enheter det er av noe i en mengde; aktiviteten man utfører for å få denne oversikten. Holde regning med.
  2. nevne tall i rekkefølge
  3. tillegges tyngde/betydning
  4. omfatte
  5. (ungt) bartre
@ talviking : m.
  1. (demonym) person fra Talvik i Finnmark
@ talvikværing : m.
  1. (demonym) person fra Talvik i Finnmark
@ tamper : m.
  1. (kjøkkenredskap) Verktøy til å presse noe sammen, for eksempel kaffe eller tobakk.
@ tanatofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for døden.
@ tanaværing : m.
  1. (demonym) person fra Tana i Finnmark
@ tang : f. & tanga & tangen
  1. (verktøy) Todelt redskap til å ta tak i, forme eller kutte over det man plasserer mellom delene.
@ tanga : /ta´ŋga/ m.
  1. bikinibukse eller truse med høy skjæring
@ tangent : m.
  1. (geometri) Linje som berører et punkt på en sirkel eller en annen kurve, uten å krysse den.
  2. (musikk) Én av flere taster i et klaviatur på ulike musikkinstrumenter.
@ tanka : m.
  1. Folkegruppe i Kina
  2. (kunst) Japansk versform, på 5 strofer à 5,7,5,7,7 stavelser.
@ tanke : m. & tanka & tankar & tanket
  1. resultatet av å tenke, det ein tenker.
  2. forstand
  3. (utellelig) uspesifisert, svært liten enhet; litt
  4. fylle en tank, fortrinnsvis inneholdende drivstoff.
@ tankekart : n.
  1. nedtegning av tanker og ideer samlet ved idémyldring
@ tanker
  1. Presens av tanke
@ tanketur : m.
  1. en tanke, en serie av tanker
@ tankevekkende
  1. som får eller burde få en til å tenke nærmere over noe
@ tanklokk : n.
  1. påfyllingslokk for drivstofftank
@ tann : m.
  1. en emaljedekket benvekst i munnen på pattedyr, krypdyr, amfibier og fisk
  2. spiss som stikker ut fra noe; tagg, takk
@ tannbørste : m.
  1. Børste brukt til å pusse tenner med, gjerne sammen tannkrem og vann.
@ tannglass : n.
  1. Beholder for væske til å skylle med når man pusser tennene
@ tannhjul : n.
  1. hjul med tenner som overfører mekanisk kraft fra en aksel til en annen
@ tannin : n.
  1. (kjemi) plantebasert garvestoff; garvesyre
@ tannkost : m.
  1. Børste/kost brukt til å pusse tenner med, gjerne sammen tannkrem og vann.
@ tannkrem : m.
  1. Kremaktig masse brukt til å pusse tenner med, sammen tannbørste.
@ tannlege : m.
  1. (yrke) person som arbeider med tenner; lege som har spesialisert seg på tannproblemer
@ tannpasta : m.
  1. Kremaktig masse brukt til å pusse tenner med, sammen tannbørste; tannkrem.
@ tannregulering
  1. montasje på tennene for å rette en skjev tannstilling
@ tannstang : f.
  1. maskindel formet som en stang med inngrep der tannhjul kan løpe
@ tannverk
  1. Smerter i tann eller tenner.
@ tante : f.
  1. (familie) Søsteren eller svigersøsteren til en persons foreldre, i forhold til personen.
  2. (uformelt) og/eller (nedsettende) (Eldre) kvinne
@ tantetegning : f.
  1. det å tegne seg for kjøp av aksjer el.l. i en annen persons navn
@ tanzanianar : m.
  1. (demonym) person frå Tanzania
@ tanzanianer : m.
  1. (demonym) person fra Tanzania
@ tanzaniansk
  1. som har med Tanzania å gjøre
@ tap : n. & tapet
  1. Det at man taper, tilfelle av at man kommer sist eller dårligst ut av noe.
  2. Det at man mister noe
  3. (økonomi) Det å gå med underskudd; tjene mindre penger enn man forbruker i den løpende drift
@ tape : m. & tapt
  1. Å komme sist i en konkurranse.
  2. Å måtte unnvære noe man har hatt tidligere.
  3. Å forsvinne, bli borte for godt.
  4. Å bli redusert, f.eks. miste smak eller farge.
  5. Å bruke tape, teip til å lime noe.
  6. Å ta opp noe på (lyd)bånd.
  7. Stykke plastikkbånd med lim på ene eller begge sidene; brukes for å feste noe til noe annet ved dette limet.
@ tape ansikt
  1. miste respekt eller anseelse
@ tapet : mn.
  1. Stoff/papir brukt for å dekorere veggene i et hus.
@ tapt
  1. Som har blitt borte for godt; perfektum partisipp av tape.
@ tarm : m.
  1. (anatomi) kanal, del av fordøyelsessystemet; hele eller deler av systemet mellom magesekken og endetarmsåpningen
  2. noe tynt og langstrakt, som bukter seg; som ser ut som en tarm
@ tasmansk
  1. fra eller relatert til øya eller delstaten Tasmania
@ tasse
  1. forflytte seg med små skritt uten å løfte føttene særlig høyt
@ tastatur : n.
  1. Enheten for menneskelig grensesnitt med taster. Ofte tilknyttet en datamaskin.
@ tastetrykk : n.
  1. Det å presse en finger ned på en knapp i et tastatur, f. eks. på en datamaskin eller en skrivemaskin
@ tatarisk : m.
  1. (språk, utellelig) Et tyrkisk språk i den altaiske språkfamilien; snakkes i Øst-Europa og Sentral-Asia og er offisielt språk i republikken Tatarstan i Russland
@ tau : n, m.
  1. Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet. Ble tidligere laget på en reper-bane. Kan lages av kunstige eller naturlige fibre som hamp. Kan ha en kjerne av annet materiale for eksempel bly, for at tauet skal være tungt (og synke), eller ektrudert plast, for at det skal kunne flyte på vann.
  2. Navnet på bokstaven Τ (liten bokstav τ) i det greske, hebraiske og de gamle semittiske alfabetet, den nittende bokstaven i klassisk og moderne gresk, den tjuende i gammelgresk.
  3. (fysikk) Negativt ladet elementærpartikkel; et lepton som er noe tyngre enn et elektron.
@ taum : m.
  1. reim eller snor til å holde i hånda for å styre trekk- og ridedyr
@ taus : f.
  1. som tier, er stille
  2. i enkelte dialekter, spesielt i Trøndelag og på Møre, synonymt med jente. Også humoristisk
  3. (foreldet) alternativ form av tøs (1)
@ taushet : f. & tausheta & tausheten & tausheter & taushetene
  1. Egenskapen å være taus.
  2. Resultatet av å være taus.
@ taushetsplikt : f.
  1. (utellelig) plikt til å hindre andre å få adgang eller kjennskap til visse opplysninger, særlig for enkelte yrkesgrupper (f.eks. leger og advokater) og andre i tilsvarende fortrolige sammenhenger
@ tautologi : m.
  1. allmenngyldig utsagn; et usagn som nødvendigvis må være sant
  2. uttrykk der ord med samme betydning gjentas - f.eks. evig og alltid
@ taxi : m.
  1. transportmiddel hvor sjåføren kjører en eller flere personer, vanligvis i en personbil eller minibuss, mot betaling
@ tchader : m.
  1. (demonym) person fra Tsjad i Afrika.
@ te : m. & ter
  1. (dialekt) til
  2. Tørkede blader fra teplanten.
  3. Drikk som lages av slike blader, i utvidet forstand også brukt også brukt om andre vannbaserte typer drikke.
  4. (refleksivt) Det å opptre på en viss måte, oppføre seg.
  5. vise
@ teater
  1. hus el. utendørsanlegg med tilskuerplasser og scene som er bygd for framføring av skuespill, opera e.l.
@ teatralskhet : f.
  1. med teatralske fakter
@ tegl : n.
  1. et keramisk materiale som fremstilles ved brenning av leire i spesielle ovner
@ teglstein : m.
  1. En murstein eller takstein laget av brent leire (tegl).
@ tegn : n.
  1. et symbol
  2. et varsel
@ tegne
  1. Lage motiver – bilder, tegninger – ved hjelp av tegneredskaper som blyanter, fargestifter, tusjer, kritt og lignende.
@ tegneserie : m.
  1. ei kunstform der ei historie eller en situasjon fortelles gjennom tegninger, gjerne sammen med tekst.
@ tegnestift : m.
  1. Liten nål eller spiker med et stort hode, egnet til å presse inn i vegger og oppslagstavler for hånd, brukes til å henge opp lapper og lignende med.
@ teikn : n.
  1. et symbol
  2. et varsel
@ teikne
  1. Lage motiver – bilder, tegninger – ved hjelp av tegneredskaper som blyanter, fargestifter, tusjer, kritt og lignende.
@ teiknestift : m.
  1. Liten nål eller spiker med et stort hode, egnet til å presse inn i vegger og oppslagstavler for hånd, brukes til å henge opp lapper og lignende med.
@ teint : m.
  1. ansiktshudens farge og tilstand
@ teip : m.
  1. Stykke plastikkbånd med lim på ene eller begge sidene; brukes for å feste noe til noe annet ved dette limet.
@ teipe
  1. Å bruke tape, teip til å lime noe.
  2. Å ta opp noe på (lyd)bånd.
@ tekkelig
  1. beskjeden
  2. som ikke virker anstøtende eller seksuelt utfordrende
@ tekst : mf.
  1. sammenhengende, meningsfull rekke skrevne ord og setninger
    1. ord i en sang, skuespill eller annet, til forskjell fra andre aspekter ved verket
    2. det skriftlige forelegget til et åndsverk
    3. redaksjonelt innhold i ei avis
    4. utdrag fra Bibelen som danner grunnlag for en preken
    5. et opprinnelig skriftstykke som er grunnlag for senere gjendiktninger, oversettelser og kommentarer
    6. skriftlig gjengivelse av tale integrert i en film; undertekst
@ tekste
  1. Å skrive undertekster til en film, gjerne for oversettelse.
  2. Å skrive tekstmeldinger på en mobiltelefon, å føre en samtale på denne måten.
@ tekstmelding : f.
  1. Stykke tekst sendt fra én telefon til en annen.
@ telefon : m.
  1. telekommunikasjonsinnretning som overfører lyd ved hjelp av elektriske signaler
  2. kortform av telefonnummer; identitet på telenettverket, forkortet tlf.
  3. kortform av telefonsamtale ell. telefonoppringning
@ telefoni : m.
  1. Bruk av utstyr for stemmekommunikasjon over avstand, ved hjelp av telefoner, det å bruke telefoner til å overføre lyd med.
  2. Studiet av og læren om det å bruke telefoner.
@ telefonjustis : m.
  1. (jus) At en stats dømmende makt ikke på selvstendig grunnlag avgjør om en tiltalt er skyldig eller hvilken straff vedkommende skal ilegges, men heller får pålegg av den utøvende makt om hva den skal gjøre.
@ telefonkatalog : m.
  1. en liste, som regel sortert alfabetisk, med oversikt over personer som har telefon og deres korresponderende telefonnummer
@ telefonnummer : n.
  1. Identitet i form av et nummer på et telenettverk.
@ telefonselger : m.
  1. (yrke) person som selger varer eller tjenester ved å ringe potensielle kunder
@ telegram : n.
  1. (om tidligere forhold) kort, skriftlig beskjed sendt via telegraf
@ teleportere
  1. forflytte seg eller bli forflyttet plutselig på tvers av rom, fra et sted til et annet ved å bli oppløst på et sted og opprettet på et annet sted på samme tidspunkt
@ teleskopet
  1. bestemt entall av teleskop
@ teleskopord : n.
  1. (lingvistikk) sammentrukket ord - som regel satt sammen av deler av to andre ord
@ telgje
  1. Å forme (tre) med øks eller kniv
@ teljar : m.
  1. (matematikk) Tallet eller uttrykket over brøkstreken i en brøk, antall deler av noe.
  2. Person eller maskin som teller.
@ telje
  1. Slå fast antal eningar det er av noko i ein mengde; aktiviteten ein utfører for å få denne oversikta. Halde rekning med.
  2. nevne tal i rekjefølge
  3. tilleggast tyngde/betydning
  4. omfatte
@ tell
  1. Imperativ av å telle.
@ tellbar
  1. som kan telles
@ telle : f. & telte & teller & tellet
  1. Slå fast antall enheter det er av noe i en mengde; aktiviteten man utfører for å få denne oversikten. Holde regning med.
  2. nevne tall i rekkefølge
  3. tillegges tyngde/betydning
  4. omfatte
  5. (ungt) bartre
@ tellekant : m.
  1. (om klesplagg) Brett på klær lagt oppå hverandre slik at man kan telle antallet.
@ tellelig
  1. som kan telles
@ teller : m.
  1. (matematikk) Tallet eller uttrykket som står over brøkstreken i en brøk, antall deler av noe.
  2. Person eller maskin som teller.
@ telte
  1. bo i telt (av typen man setter opp selv); dra på telttur
@ telys : n.
  1. et lavt stearinlys i en lav rund plast- eller aluminiumform, bredt nok til å stå på egen hånd, brukt til å varme mat og drikke, til pynt, eller til å skape atmosfære.
@ tema : n.
  1. et emne eller idé
@ temmelig
  1. i nokså stor grad
@ tempel : n.
  1. (religion) bygning for gudstilbedelse
@ tempelridder : m.
  1. Et medlem av :w:Tempelridderordenen, en ridder hvis oppgave var å beskytte pilgrimmer på vei til Jerusalem, fra under Korsfarertiden.
@ temperatur : m.
  1. (fysikk) Grad av atomenes/molekylenes bevegelsesenergi i et stoff, i dagligtale forstått som hvor varmt eller hvor kaldt det er.
  2. Kroppsvarme, ofte forkortet temp, der avvik fra 37 grader Celsius betegnes som temperatur.
@ tempo : n.
  1. (musikk) hastighet på musikk
  2. indikasjon på hvor fort eller sakte man gjør noe.
  3. (sjakk) en "tur"/et trekk; trekkforskprang, initiativ
@ tenar : m.
  1. Person som tener andre.
  2. Datamaskin som tilbyr andre datamaskiner tenester
@ tengene : tang f. & tanga & tangen
  1. (verktøy) Todelt redskap til å ta tak i, forme eller kutte over det man plasserer mellom delene.
@ tengene : tong f.
  1. (verktøy) Todelt redskap til å ta tak i, forme eller kutte over det man plasserer mellom delene.
@ tenger : tang f. & tanga & tangen
  1. (verktøy) Todelt redskap til å ta tak i, forme eller kutte over det man plasserer mellom delene.
@ tenger : tong f.
  1. (verktøy) Todelt redskap til å ta tak i, forme eller kutte over det man plasserer mellom delene.
@ tenke & tenk & tenkt & tenker & tenkte
  1. sette sammen forestillinger til tanker, bedrive tankevirksomhet
  2. rette bevissthet eller tankevirksomhet mot noe
  3. ha til hensikt, planlegge å gjøre
  4. ha omsorg for
  5. forestille seg
@ tenker : m.
  1. person som tenker
  2. filosof
@ tenketank : m.
  1. Forskningsinstitutt eller annen organisasjon som gir råd og ideer om politikk, næringsliv eller militære spørsmål
@ tenkje
  1. sette i hop førestellingar til tankar, drive tankeverksemd
  2. rette medvit eller tankeverksemd mot noko
  3. ha som mål, planleggje å gjera
  4. ha omsut for
  5. førestelle seg
@ tenne & tenn & tent & tenner
  1. gjøre så en flamme begynner å brenne, starte (liten) ild
@ tennene : tann m.
  1. en emaljedekket benvekst i munnen på pattedyr, krypdyr, amfibier og fisk
  2. spiss som stikker ut fra noe; tagg, takk
@ tenner : tann m.
  1. en emaljedekket benvekst i munnen på pattedyr, krypdyr, amfibier og fisk
  2. spiss som stikker ut fra noe; tagg, takk
@ tenner : tenne & tenn & tent
  1. gjøre så en flamme begynner å brenne, starte (liten) ild
@ tennisball : m.
  1. (sport) ball som benyttes i tennis, men også i annen sport/lek
@ tennisspelar : m.
  1. (sport) ein som spelar tennis
@ tennisspeller
  1. person som spiller tennis
@ tennisspiller : m.
  1. (sport) en som spiller tennis
@ tentativ
  1. som ikkje er heilt ferdig enno, men som lar seg prøve
@ tenår : n.
  1. alder der tallet slutter med ten, som f.eks. 15
@ tenåring : m.
  1. person som er i tenårene, dvs. i alderen 13-19 år
@ teokrati : [teokrati:´] n.
  1. (politikk, utellelig) styreform hvor religion eller tro spiller en dominerende rolle; styre av Gud
  2. (politikk, tellelig) stat som styres etter ideologien teokrati; prestestyre
@ teoretisk
  1. Som har med teori å gjøre.
@ teplantasje : m.
  1. plantasje der det dyrkes te
@ teppe : n.
  1. et stykke stoff til å legge på golvet eller over ei seng, eller ha over seg i en sofa, - som et pledd.
  2. et stykke stoff til å henge på veggen til pynt, veggteppe.
  3. et stykke stoff til å henge foran ei scene.
@ teppefall : n.
  1. (teater, opera) det at sceneteppet går ned, oftest brukt om når en forestilling er slutt
  2. (overf.) siste forestilling, siste opptreden; også brukt utenfor kunsten
@ term : m.
  1. ord eller frase, særlig fra et spesialisert kunnskapsfelt
@ termin : m.
  1. Termindato; dato for fødsel antatt en stund før fødselen.
@ terminus : m.
  1. tidspunkt som danner en grense
@ termoklin : m.
  1. (limnologi) Grenseflate mellom to vannlag med ulik temperatur.
@ terning : m.
  1. (geometri) noe av kubeform
  2. kubeformet brikke merket med prikker fra en til seks på hver av de seks sidene, brukes i spill; kan også ha andre former og andre tallangivninger
@ terningen er kastet
  1. noe har startet, og det er ikke mulig å vende tilbake; et utfall er bestemt, men ikke nødvendigvis kjent
@ territorialfarvann : n.
  1. (geografi) alt sjøareal innenfor territorialgrensen for en kyststat
@ territorium : n.
  1. (geografi) landområde som ligger under en annen stats styre, men har en viss grad av selvstendighet
@ terror : m.
  1. sinnstilstand som innebærer at man blir overveldet av en følelse av intens, umiddelbar fare
  2. organiserte voldshandlinger som skal skape sterk frykt
@ terrorisme : m.
  1. bevisste og systematiske angrep på sivile for å skape frykt, i den hensikt å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål
@ terskel : m.
  1. opphøyning fra gulvet i døråpningen mellom to rom
  2. liknenede geologisk formasjon ved munningen til en fjord, tvers over et elveleie m.m.
  3. tenkt skille mellom to nivåer av noe
@ terskelverdi : m.
  1. en betingelse som innfris når en bestemt verdi nås
@ teskje : f.
  1. liten skje
  2. (hulmål, matlaging) 5 ml
@ test : m.
  1. prosedyre eller opplegg som tester noe
@ teste & test & testa & testet
  1. prøve (ut) noe; forsøke eller undersøke
  2. systematisk undersøke om et produkt fungerer som tenkt
@ testet
  1. som er prøvd ut, forsøkt eller undersøkt
  2. om produkter, som er undersøkt systematisk med tanke på funksjonalitet
@ testing : f.
  1. det å teste, det å prøve eller forsøke noe
  2. det å teste, systematisk undersøkelse av et produkt
@ tetraeder : n.
  1. Et polyeder bestående av 4 sider, hvor hver side er en trekant.
@ tetraploid
  1. (genetikk) om celler, som har fire sett med kromosomer
@ tettbebyggelse : m.
  1. område i eller utenfor en by, med tett, bymessig bebyggelse som f.eks i kjernen av en by, i sentrum eller ved et knutepunkt i en bygd eller en kommune
@ tettsted : n.
  1. (geografi) tettbebyggelse, en by, et bebyggelsestyngdepunkt, et industristed, fiskeristed, bygdesentrum eller kommunikasjonsknutepunkt
@ tevling : m.
  1. Det å tevle; konkurranse.
@ texas : n.
  1. lovløse tilstander
@ thaasofobi : m.
  1. (fobi, utellelig) Angst for å sitte.
@ thai : m.
  1. nasjonalspråk i Thailand
  2. (demonym) en person som kommer fra Thailand
@ thailandsk
  1. Relatert til landet Thailand, språket thai eller thailendere.
@ theravada : m.
  1. retning innen buddhismen som hevder å ha bevart Buddhas lære uten endringer eller tillegg
@ ti
  1. grunntall 10; tiende tall i tallrekken
@ tiande
  1. Ordenstall til ti.
@ tid : f. & tida & tiden & tider & tidene
  1. (utellelig) Den ustoppelige progresjonen inn i fremtiden med passeringen av nåværende hendinger inn i fortiden.
  2. (utellelig) En mengde tilgjengelighet i tid.
  3. (tellelig) En måling av en mengde tid; en numerisk eller generell indikasjon på lengden til en progresjon.
  4. (tellelig) Måling under et regionssystem for dag eller stund.
  5. (tellelig) En opplevelse eller særskilt periode.
  6. (tellelig) En æra, et tidsrom eller en epoke.
@ tiden leger alle sår
  1. Ved tidens hjelp vil all sorg og smerte reduseres eller forsvinne helt.
@ tidevann : m.
  1. (oseanografi, utellelig) periodisk variasjon i vannstanden i havet
@ tidfeste
  1. fastslå på hvilket tidspunkt noe oppsto eller skjedde
@ tidleg & tidlegare
  1. Som er før ventet eller vanlig tid.
@ tidlig & tidlige & tidligare
  1. Som er før ventet eller vanlig tid.
  2. Før/foran mange andre
@ tidligere
  1. bøyningsform av tidlig
  2. før nåværende eller et angitt tidspunkt
@ tidsadverb : n.
  1. (grammatikk) adverb som sier noe om tiden noe blir gjort på, f.eks. nå, etterpå
@ tidsenhet : m.
  1. (tid) et stykke tid, oppdelt i bestemte lengder.
@ tidslinje : f.
  1. Oversikt over hendelser som har hendt over en viss tid, satt opp systematisk.
@ tidsregning : f.
  1. måte å inndele tiden på, eksempelvis i dager, måneder og år i forhold til et gitt begynnelsestidspunkt
@ tidsrom : n.
  1. et avgrenset stykke tid
@ tidsskrift : n.
  1. publikasjon, oftast blad eller hefte som kjem ut med jamne mellomrom
@ tidsånd : m.
  1. innstilling eller tenkemåte som er typisk for en bestemt tid
@ tidt
  1. Ofte, hyppig eller stadig vekk.
@ tidtrøyte
  1. tidsfordriv en kan sysselsette seg med for å motvirke kjedsomhet eller få tiden til å gå fortere
@ tidvatn
  1. (oseanografi, utellelig) periodisk variasjon i vannstanden i havet
@ tie & tier
  1. ikke snakke
@ tiende : m.
  1. Mer eller mindre frivillig kirkeskatt på ti prosent (en tiendedel) av en persons årlige inntekt
  2. Ordenstall av ti.
@ tier : m.
  1. tilfelle av tallet ti
  2. tikronemynt, tikroneseddel, annen mynt eller seddel i annen valuta med verdien ti i denne valuta
  3. (sport) spiller på et lag med draktnummer ti
@ tigde
  1. Preteritumsformen av tigge
@ tiger : m. & tigre & tigere & tigrar & tigrer & tigeren & tigerne & tigrane & tigrene
  1. Stort stripete kattedyr, som lever mellom anna i India. (lat. Panthera tigris)
@ tiger-kidnapping : f.
  1. en kidnapping som egentlig innbærer to separate forbrytelser. Den første er vanligvis å bortføre noen, mens den andre oftest innebærer å presse noen til å utføre en annen forbrytelse.
@ tigga
  1. Preteritumsformen av tigge
@ tigget
  1. Preteritumsformen av tigge
@ tights : m.
  1. ord som brukes om mange slags ettersittende beinklær i varierende stoff, som kan rekke til under kneet, eller til ankelen.
@ til
  1. i tillegg
  2. om bestemmelsessted eller mål.
  3. om en bevegelse
  4. om forbindelse eller tilhørighet
  5. om mottaker
@ til dømes
  1. som nevner et døme
@ til odel og eie
  1. som man får fullstendig eiendomsrett over, brukes for å understreke eiendomsforhold
@ til og med
  1. endog, ovenikjøpet, attpå til
  2. inntil og inklusive
@ til side
  1. unna
@ til stades
  1. om noko(n) som er tilgjengeleg, i direkte eller overført tydning; på den plassen dei skal vere, saman med talaren
@ til stede
  1. på (rett) plass; her; om noe(n) som er tilgjenglige i direkte eller overført betydning, på den plassen der de skal være, sammen med taleren
@ tilbake
  1. rørsle mot en hovedretning
    1. mot kroppen, hodet eller blikket sin retning
    2. mot ferdselsretning
    3. mot tidsretning
  2. rørsle mot et punkt der en har vært før
    1. til utgangspunktet
    2. stille, mot all bevegelse i alle retninger
  3. om gjenoppretting av en tidligere tilstand
    1. mot et tidligere, lavere nivå
@ tilbakegang : m.
  1. det at noe viser svekkelse eller trekker seg tilbake
@ tilbakeholdenhet : f. & tilbakeholdenheta
  1. Egenskapen å være tilbakeholden.
  2. Resultatet av å være tilbakeholden.
@ tilbakemelding : m.
  1. beskjed hvor man svarer på en forespørsel eller gir sin mening til kjenne
@ tilbe
  1. å vise stor respekt, tilbedelse eller kjærlighet
@ tilde : n.
  1. Symbol som skrives over en bokstav for å angi en annerledes uttale av bokstaven, brukes i spansk, portugisisk, bretonsk, guaraní og vietnamesisk.
  2. En bøyd bindestrek (~) som brukes for å angi at noe er cirka likt noe annet.
@ tildragelse : m.
  1. (litterært) hendelse, spesielt om noe man selv ikke har innflytelse på
@ tilfeldig
  1. som ikke er planlagt eller ventet
  2. som er blitt til uten forutgående metode eller bevisst beslutning
  3. (statistikk) som er et av flere mulige utfall, som man ikke kan forutse på forhånd, ofte med lik sannsynlighet for å forekomme
  4. som tilsynelatende mangler grunnlag eller kontekst
@ tilfeldighet : f. & tilfeldigheta
  1. (utellelig) Det at noe skjer tilfeldig.
  2. Hendelse som inntreffer tilfeldig.
@ tilfelle : n.
  1. hending, ovring eller tilhøve som skil seg ut
  2. hending, ovring eller tilhøve utan orsak eller samanheng
@ tilfreds
  1. som ikke ønsker eller savner mer; som har alt nødvendig
  2. som vidner om denne følelse
@ tilfredshet : f. & tilfredsheta
  1. Det å være tilfreds.
@ tilfredsstille
  1. oppfylle behov, krav, ønsker eller lignende
@ tilgi
  1. Å godta en unnskyldning, eller et spørsmål om tilgivelse.
@ tilgivende
  1. Skriv definisjonen her
@ tilgjengelig
  1. Som man har tilgang til, det man kan bruke.
@ tilhenger : m.
  1. vogn som hektes på et kjøretøy
  2. person som liker noe, følger med på noe, fan
@ tilhøre
  1. høre til, være eid av
  2. være en del av en gruppe
@ tilintetgjøre
  1. Få noe(n) til å forsvinne, bli borte.
  2. (kvantemekanikk) annihilere
@ tilintetgjøring : f.
  1. Det å tilintetgjøre (noe/noen); få noe(n) til å forsvinne, bli borte.
  2. (kvantemekanikk) annihilering, det at én partikkel og én antipartikkel kommer i nærheten av hverandre og omdannes til energi
@ tilkaringsvirksomhet : f.
  1. (økonomi) det å forsøke å tjene penger ved å manipulere de økonomiske og/eller juridiske omgivelsene i stedet for gjennom handel eller produksjon av varer og tjenester
@ tilknappet
  1. (om plagg med knapper) med knappene festet i knapphullene
  2. (overf., om person) som fremstår som lukket eller begrenset, følelsesmessig eller i oppførsel
@ tilkortkommende
  1. (i dag mer sjeldent) som kommer til kort, som ikke strekker til; som er overvunnet
@ tilkortkommenhet
  1. (utellelig) brist, svakhet, utilstrekkelighet
  2. mislykkethet
@ tillate
  1. gi lov til
@ tillatelse : [tila:´t(ə)lse] m.
  1. Det at man får lov til noe, har rett til noe.
@ tillegg : n. & tilleggene
  1. noko som er lagt til noko anna
@ tillegga
  1. bestemt flertall av tillegg
@ tillegget
  1. bestemt entall av tillegg
@ tilleggi
  1. bestemt flertall av tillegg
@ tillerbygg : m.
  1. (demonym) person fra Tiller i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag
@ tillit
  1. Det å lite på noko(n).
@ tillitsvekkende
  1. Feilstaving av tillitvekkende.
@ tillitvekkende
  1. som inngir tillit
@ tillært
  1. noe man har lært seg til, i motsetning til noe som er medfødt
@ tilnærmet
  1. (matematikk) som beveger seg i retning av; som nesten er lik.
  2. praktisk talt; så å si
@ tilnærming : m.
  1. et forsøk på å utføre eller oppnå noe; det å tilnærme seg noe
@ tilslag
  1. det å få antatt
@ tilslutning : f.
  1. at noe kan bifalles; oppslutning
  2. godkjennelse
@ tilsnikelse : m.
  1. ytring eller påstand fremført på usikkert eller feilaktig grunnlag
@ tilstand
  1. (på et bestemt tidspunkt): beskaffenhet; forfatning
  2. (vanligvis i flertall): forhold
@ tilstede & tilstedte
  1. på (rett) plass, her, om noe(n) som er tilgjengelige i direkte eller overført betydning, på den plassen der de skal være, sammen med taleren
  2. gi lov til, tillate
@ tilstedte
  1. Feilstaving av til stede.
@ tilstå
  1. innrømme, bekjenne, vedgå
@ tiltakspakke : f.
  1. sammensatt, økonomisk virkemiddel fra myndighetene for å avhjelpe effektene av en bestemt, uønsket situasjon
@ tiltakstretthet : f.
  1. at noen iverksetter så mange tiltak overfor ansatte, pasienter etc. at den eller de berørte parter mister motivasjonen til å følge opp
@ tiltale
  1. (jus) anklagedokument i straffesaker.
  2. det å tale til, bli talt til
  3. måten man henvender seg til noen på , f.eks. du, De, herr, fru
@ tilværelse : m.
  1. det å finnes
  2. en persons liv, oftest med hensyn til hvordan dette livet leves eller de hendelser som preger dette livet
@ time : m.
  1. en tidsperiode på seksti minutter; en tjuefiredel av et døgn
  2. gjentagende eller spesiell avtale/hendelse av en viss - eller i hvert fall begrenset - varighet, som f.eks. skoletime
@ timebu : m.
  1. (demonym) person fra Time i Rogaland
@ timeplan : m.
  1. En strukturert oversikt over hendelser, inkludert tidspunkt for når de inntreffer, spesielt tidspunkt for ankomster og avganger.
  2. (skole) Spesielt om oversikt over ulike fag man har i løpet av en skoledag eller uke.
@ timeviser : m.
  1. Viseren på en klokke som viser hvor mange timer som har gått.
@ tine : f.
  1. rund eller oval beholder av tre, oftest brukt til å oppbevare mat
  2. bli myk og/eller flytende (om is eller annet som er frosset)
  3. varme opp for å få til å tine
@ ting : m, n.
  1. vanlig fyllord for ubestemt gjenstand, sak, greie
  2. opplegg, det som gjelder eller anbefales
  3. (norrønt) samling for å avgjøre viktige ting
  4. stedet man brukte å gjøre dette på
  5. bøyningsform av tinge
@ tinge
  1. gjøre forhåndsavtale (for å sikre seg en vare/tjeneste)
  2. forhandle
@ tingliggjøring : f.
  1. det å frata åndelig eller følelsesmessig verdi
  2. det å oppfatte eller behandle noe eller noen som en ting
@ tinn : n.
  1. (grunnstoff) metall i gruppe 14 i det periodiske systemet
@ tirs
  1. Forkortelse for tirsdag
@ tirsdag : m. & tirsdagen & tirsdager & tirsdagene
  1. andre dag i uken, dagen etter mandag, før onsdag
@ tirsdagskveld : m.
  1. kveld på en tirsdag
@ tispe : /tis.pe/, [ˈtɪs.pə] f.
  1. hunndyr av enkelte dyrearter, primært fra mår- eller hundefamiliein
  2. (lett foreldet) løsaktig kvinne; generelt skjellsord for kvinner (trolig lånoversettelse fra engelsk "bitch" i betydningen «kvinne man misliker sterkt»)
@ tiss : n, m.
  1. flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret
  2. (barnespråk) penis
@ tisse & tissa & tissar & tisser & tisses & tisset & tissast & tissande & tissende
  1. tømme sin blære for urin
@ tisse i buksene for å holde varmen
  1. Gjøre noe tilsynelatende lurt men som straffer seg på sikt.
@ tissemann : m.
  1. (barnespr.) penis
@ tissetrengt
  1. som må tisse veldig
@ tistemmig
  1. (musikk) som er i ti stemmer
@ titan : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol Ti.
@ titrere
  1. (kjemi) Å utføre kjemisk analyse ved titrering.
@ titrering : f.
  1. (kjemi) Det å titrere; utføre kjemisk analyse der man bestemmer konsentrasjonen av en løsning ved å gradvis tilsette en annen løsning som vil reagere med det første, til man har en viss konsentrasjon av hvert av stoffene i løsningene (ekvivalenspunkt).
@ titt : m.
  1. Rask kontroll eller sjekk, raskt gjennomført med øynene.
  2. Ofte, hyppig eller stadig vekk.
@ titte
  1. Å kaste et blikk; å se, kikke eller gløtte.
@ tiur : m.
  1. hannfugl av storfugl, (lat. Tetrao urogallus), utbredt i Nord-Europa.
@ tiår : n.
  1. (tid) Periode på ti år.
@ tja : n.
  1. uttrykk for tvil eller ettertenksomhet
  2. svaret «tja»
@ tjeldsunding : m.
  1. (demonym) person fra Tjeldsund i Nordland
@ tjene & tjener
  1. Å gjøre noe for andre, utføre en tjeneste for noen.
  2. Å motta penger for utført arbeid eller ytte tjenester.
@ tjener : m.
  1. Person som tjener andre.
  2. Datamaskin som tilbyr andre datamaskiner tjenester, slik som utskrifter, lagringsplass, nettsider o.l.
@ tjenesteforsømmelse : m.
  1. det at en offentlig ansatt (bevisst) unnlater å gjøre sin plikt i sitt arbeid
@ tjorgang : m.
  1. kolikk
@ tjue
  1. tjuende tall i tallrekken (grunntall 20)
@ tjuende
  1. ordenstallet til tjue
@ tjukk
  1. alternativ skrivemåte av tykk
@ tjukkas : m.
  1. tjukk person
  2. (sport) tykk madrass brukt til å lande på i sprangøvelser
  3. (Sørvestlandet) type lapper (små pannekaker), røre stekt i små former i en panne eller på ei takke
@ tjuv
  1. Person som stjeler eller tidligere har stjålet noe.
  2. (botanikk) Uønsket sideskudd på planter.
@ tjuvegods
  1. ting som er blitt stjålet
@ tjære : f.
  1. en sort væske som blir produsert ved pyrolyse eller raffinering av organisk materiale
@ to
  1. grunntall 2; andre tall i tallrekka
@ toalett : n.
  1. (møbel) keramisk skål særlig beregnet på å spyle ned urin og avføring
  2. et rom hvor en toalettskål befinner seg.
@ todel : m.
  1. (sjeldent) halv, halvpart
@ todimensjonal
  1. (matematikk, informatikk) som eksisterer i to dimensjoner, har utstrekning i to retninger
@ toe : [to:`ə]
  1. (overf.) vaske
@ toer : m.
  1. tilfelle av tallet to
@ tog : n.
  1. Transportmiddel bestående av lokomotiv og vogner koblet sammen, går på skinner, gjerne over lengre strekninger; jernbane.
  2. prosesjon, opptog - for eksempel syttendemaitog, demonstrasjonstog.
  3. Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet, rep.
@ togkupé : m.
  1. Adskilt rom, kupé, på et tog.
@ togn : f.
  1. det å teie, vere stille
@ togolesar : m.
  1. (demonym) person frå Togo
@ togoleser : m.
  1. (demonym) Person fra Togo.
@ togolesisk
  1. som har med Togo å gjøre
@ togtunnel : m.
  1. (trafikk) En tunnel forbeholdt tog.
@ tok
  1. bøyningsform av ta
@ tok seg sammen : ta seg sammen & tar seg sammen & tatt seg sammen
  1. å gjenvinne mental fokusering etter en periode der en har vært mindre årvåken
@ tolar : m.
  1. myntenhet i Slovenia, 1 tolar = 100 stotinov (slovensk: 1 tolar = 100 stotinov)
@ tolk : m.
  1. (yrke) en person som overfører mening muntlig fra ett språk til et annet, med unntak av tegnspråktolking, hvor meningen overføres mellom lyd og bevegelser
  2. mal for kontroll av passform
@ toll : m.
  1. skatt på varer som blir frakta over landegrensene
  2. skatt på varer som passerer gjennom et område eller et kontrollpunkt
  3. grensekontroll for å ta inn avgifter
@ toller : m.
  1. (yrke) ansatt i tollvesenet
@ tolmodig
  1. som uten å miste besinnelsen finner seg i ventetid, avbrytelser eller annet bryderi over lengre tid
@ tolv
  1. tolvte tall i tallrekka (tallet 12).
@ tolvte
  1. ordenstallet til tolv
@ tom & tomt & tomme & tomter & tomtene
  1. Som mangler innhold, som ikke har noe i seg.
@ tomannsbolig : m.
  1. bygning regulert til å være bolig for to husstander
@ tomat : m. & tomatar & tomaten & tomater & tomatane & tomatene
  1. rødt bær, opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika, vitenskapelig navn Solanum lycopersicum eller Lycopersicon lycopersicum
@ tomatsuppe : f.
  1. (mat) Suppe med tomater som hovedingrediens. Servert både kald og varm, ofte som ingrediens i mer avanserte retter.
@ tomgang : m.
  1. (trafikk) holde motoren på et kjøretøy i gang mens kjøretøyet står stille.
@ tomme : m.
  1. gammelt lengdemål som idag tilsvarer 25,4 mm. Lengden på en tomme har imidlertid variert over tid og mellom land
@ tommel : m.
  1. (anatomi) Minste finger på menneskehånden, fingeren med størst bevegelighet.
@ tomrom : n.
  1. et tomt rom, vakuum
@ tomtar
  1. bøyningsform av tomte
@ tomte : m. & tomter & tomtane & tomtene
  1. nisse, tuftekall, skikkelse som særlig holdt til i uthusene på en bondegård.
@ tomten
  1. bøyningsform av tomt
  2. bøyningsform av tomte
@ tone : m. & ton
  1. (musikk) et bestemt antall regelmessige lydsvingninger
  2. (litteratur) måten noe skriftlig er uttrykt på
  3. klinge, lyde, gi fra seg toner
  4. farge
  5. åpenbare
@ toneangivende
  1. (musikk) som gir tonen
  2. som spiller en avgjørende rolle og har stor innflytelse; ledende
@ tonefall : n.
  1. særskilt setningsmelodi karakteristisk for et bestemt språk eller dialekt
@ tonespråk
  1. språk som skiller mellom fonetisk like ord ved hjelp av forskjeller i tone
@ tong : f.
  1. (verktøy) Todelt redskap til å ta tak i, forme eller kutte over det man plasserer mellom delene.
@ topografi
  1. beskrivelse terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer
@ topologi : m.
  1. studiet av rom, kurver og flater som blir bevart under kontinuerlig deformasjon; utvidelse av tradisjonell geometri
@ topologisk
  1. som har med topologi å gjøre, er slik man anser det innen topologi
  2. som følger topologiske regler, ifølge topologisk tenkemåte
@ toponym : n.
  1. (lingvistikk), etnologi: navn på et sted, område eller en annen del av jordens overflate eller en annet sted
  2. (anatomi): navn på et sted på kroppen - i motsetning til navn på et organ
  3. (biologi): det vitenskapelige navnet på en plante.
@ toponymist
  1. en som studerer toponymi
@ topp : m.
  1. Den øverste delen av noe.
  2. (klesplagg) Klesplagg brukt på overkroppen, gjerne om lette kvinneklær.
  3. bra, super
@ toppdykker : m.
  1. (fugl) en fugl i lappedykkerfamilien (lat. Podiceps cristatus)
@ toppe
  1. Å overgå en annens prestasjon
  2. danne topp, være plassert på toppen av noe
  3. (botanikk) Å kutte den øverste delen av stilken på en plante slik at denne setter sideskudd.
  4. (oftest om en uheldig situasjon) være på sitt maksimale eller sitt mest ekstreme
@ toppmålt
  1. (landbruk, gradbøyes ikke) Målt fra toppen
  2. Fullstendig; fra topp til tå
@ toppmøte : n.
  1. et møte mellom ledere, oftest om statsledere
@ toppskarv : m.
  1. fugl i skarvefamilien (lat. Phalacrocorax aristotelis)
@ toppvinkel : m.
  1. (geometri) Én av to vinkler som dannes overfor hverandre dersom to linjer, plan el. krysses; vil alltid være like store.
@ tor
  1. Forkortelse for torsdag
@ torden : m.
  1. lydbølger skapt av lyn
@ tordenkile
  1. lynild
@ tordivel : m.
  1. (insekt) Sort bille. Geotrupidae.
@ tore
  1. ha mot til
  2. som modalt hjelpeverb: være mulig
    1. (litterært) driste seg til, ha (god) grunn til (å)
@ torg : n. & torgene
  1. en åpen plass i en by eller et større tettbygd strøk, beregnet for utendørs handel med varer
@ torga
  1. bestemt flertall av torg
@ torget
  1. bestemt entall av torg
@ torgi
  1. bestemt flertall av torg
@ torn : m. & tornar & tornen & torner & tornane & tornene
  1. (botanikk) tynn, spiss utvekst på en plante
  2. gjenstand eller del av gjenstand som likner på (1)
@ tornirisk : m.
  1. en fugl i finkefamilien (lat. Carduelis cannabina)
@ torpedo : m.
  1. selvstyrende, teinformet missil som kan avfyres fra skip, ubåt eller et fly mot et mål under vann
  2. person som krever inn penger på vegne av andre og som bruker eller truer med vold for å inndrive sitt krav
@ torpedokarosseri : n.
  1. et karakteristisk overstell på enkelte biler produsert fra 1908 til midten av 1930-tallet
@ tors
  1. Forkortelse for torsdag
@ torsdag : m.
  1. fjerde dag i uken, dagen etter onsdag, før fredag
@ torsdagskveld : m.
  1. kveld på en torsdag
@ torsjonal
  1. som skyldes vridning
@ torsk : m.
  1. (fisk) Det vanligste navnet på atlanterhavstorsk, en saltvannsfisk som kan bli opptil 60 kg. (lat. Gadus morhua); ett individ av denne arten.
@ torskekvote : f.
  1. Fangstmessig begrensning av hvor mye torsk en båt, en nasjon e.l. kan ta opp i en bestemt tidsperiode.
@ tort : m.
  1. (jus, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Krenkelse man kan påføre en annen person så denne mister anseelse eller selvfølelse.
@ tortur : m.
  1. en handling som med overlegg påfører et menneske smerte eller lidelse, enten psykisk eller fysisk.
@ torturer
  1. bøyningsform av torturere
@ torturere
  1. Å gjøre slik at noen blir påført betydelig og gjerne systematisk smerte; utsette for tortur.
@ torvtak : n.
  1. et tak ekket med torv på en vanntett undertekking, i eldre tid som regel av never.
@ tospråklig
  1. som snakker to språk
@ tostemmig
  1. (musikk) som er i to stemmer
@ totall : n.
  1. talltegnet 2
  2. (grammatikk, utellelig) spesiell form av substantiv som brukes i enkelte språk og uttrykker at noe finnes i en mengde av to; finnes eksempelvis i norrønt og i slovensk
@ totenschläger : m.
  1. Gummikølle, batong, med bly inni.
@ totning : m.
  1. (demonym) person fra Toten, et distrikt i Oppland fylke bestående av kommunene Østre og Vestre Toten.
@ tournure : m.
  1. Pute eller stålstativ for å få damenes kjoler til å stå litt ut bak, brukt på 1800-tallet.
@ tove
  1. filtre sammen ull slik at man får et tett stoff.
@ toverdig
  1. (kjemi) Om alkoholer, som har to OH-gruppe knyttet til seg.
  2. (kjemi) Om syrer/baser, som kan protolysere i to trinn.
  3. (kjemi, fysikk) Om ioner (molekyler eller atomer), som har to ladninger (kjemisk valens), enten positive eller negative.
@ township : m.
  1. (om forholdene i Sør-Afrika før 1994) betegnelse på områder avsatt til ikke-hvite innbyggere
  2. (om forholdene i Sør-Afrika etter 1994) betegnelse på områder hvor mange mennesker bor på svært liten plass, ofte preget av slum og fattigdom
  3. (lite brukt i norsk) generell betegnelse på boligområder; litt varierende bruk fra land til land
@ toårig
  1. som varer/har vart i to år
  2. som hittil har levd i to år
@ toårlig
  1. som foregår hvert andre år
@ trackback
  1. funksjon i blogg som holder rede på hvem som har vist til denne artikkelen.
@ tradisjon : m.
  1. skikk, noe som har vanlig, vanligvis med noe historie bak
@ tradisjonell
  1. som følger tradisjoner, sedvane, gitte normer for det man pleier å gjøre
@ tradisjonsbunden
  1. bunden av tradisjoner
@ tradisjonsbundet
  1. bundet av tradisjoner
@ trafikk : m.
  1. Ferdsel, mylder av pesoner eller kjøretøy.
  2. Det å befordre eller transportere gods eller personer.
  3. Bruk, besøk.
@ trafikklys : n.
  1. lyssignaler som regulerer trafikken i endel vegkryss og fotgjengeroverganger
@ trafikkmaskin : m.
  1. (Kompleks) konstruksjon av veier og lignende for å gi god trafikkflyt.
@ trafikkork : m.
  1. (trafikk) situasjon hvor trafikken på veien står stille eller beveger seg sakte
@ trafikkryss : n.
  1. veikryss, særlig mellom ganske trafikkerte veier, ofte lyskryss
@ trafikkskilt : n.
  1. skilt som opplyser om trafikkregler, farer eller eller veirelaterte opplysninger
@ tragedie : m.
  1. drama hvor det dreier seg om skjebne, ulykke og katastrofer, og som vanligvis har en negativ slutt
  2. hendelse som oppleves som katastrofal
@ tragisk
  1. relatert til en tragedie, et drama om skjebne, ulykke og katastrofer
  2. som er en del av eller hører til en tragedie; relatert til alvorlige eller sorgfrembringende hendelser
  3. relatert til hendelse med negative konsekvenser; patetisk, som med enkelhet burde ha vært gjennomført på en bedre måte
@ trailer : m.
  1. vogntog, en trekkvogn med tilhenger, som oftest med en stor kontainer på tilhengeren
  2. reklamesnutt for film
@ trakt : f.
  1. redskap til bruk for å fylle en væske eller annen masse over i en beholder med liten eller smal åpning.
  2. (land-)område
@ traktkantarell : m.
  1. betegnelse på flere varianter av spiselig sopp som gjerne er noe mindre enn såkalt «ekte» kantarell. (lat. Craterellus tubaeformis, Cantharellus infundibuliformis og (Cantharellus lutescens). Sistnevnte kalles gul trompetkantarell.
@ traktoregg : n.
  1. (landbruk) Store plasttrekte sylindrar som ligg rundt omkring på bøane etter slåtten. Humoristisk aukenamn på rundballar av samanpressa gras eller halm til dyrefôr.
@ traktorlesbe : f. & traktorlesba & traktorlesben & traktorlesber & traktorlesbene
  1. (slang) Mannhaftig, lesbisk kvinne.
@ trampa
  1. -a infinitiv av trampe
  2. Preteritum av trampe
  3. Perfektum partisipp av trampe
@ trampe & trampar & trampet
  1. Banke med foten.
  2. Bruke pedalene på en sykkel.
@ tramper
  1. Presens av trampe
@ trane : f.
  1. (fugl) Stor fugl med lange bein og langt nebb, latinsk navn Grus grus.
@ trang : m.
  1. som har liten bredde; smal, eng
  2. som sitter tett; liten
  3. behov, lyst
@ trangere
  1. bøyningsform av trang
@ transfusjon : m.
  1. blodoverføring
@ transilvaniar : m.
  1. (demonym) person frå Transilvania
@ transilvanier : m.
  1. (demonym) person fra Transilvania
@ transitiv & transitive & transitivt
  1. (grammatikk) om et verb som trenger ett eller flere objekt.
@ translitterasjon : m.
  1. (lingvistikk) omskriving av en tekst fra ett alfabet til et annet
@ transmural
  1. (anatomi) som trenger igjennom et organ
@ transperson : m.
  1. en betegnelse for mennesker som har en kjønnsidentitet som skiller seg fra den de ble tildelt ved fødselen
@ transthorakalt
  1. (anatomi) om ekkokardiografi spesielt; gjennom brystveggen
@ transøsofagal & transøsofagale & transøsofagalt
  1. (anatomi, medisin) om ekkokardiografi spesielt; gjennom spiserøret
@ trapp : f.
  1. En rekke trinn plassert etter hverandre, litt og litt høyere, slik at man kan gå oppover eller nedover.
@ trappeoppgang : m.
  1. et rom med en trapp som fører til de andre etasjene
@ trappetrinn : n.
  1. Et trinn i en trapp; én forhøyning i forhold til forrige trinn.
@ trast : mf.
  1. (fugl) Fugl i trastefamilien, Turdidae
@ trave : m.
  1. (om enkelte firbente dyr, spesielt hest) løpe i gangarten trav
@ travelhet : f. & travelheta
  1. det å ha det travelt
  2. hektisk aktivitet
@ tre : n.
  1. (botanikk) flerårig plante med vedaktig stamme; tre som er større enn en busk.
  2. (grafteori) sammenhengende graf uten sykler
  3. grunntall 3; tredje tall i tallrekken
  4. å forflytte seg til fots - oftest inn i eller ut av noe, gjerne med en viss verdighet
  5. å gjøre seg gjeldende
  6. å endre tilstand
  7. (om tråd) føre tråd inn i noe
@ treblåser : m.
  1. (musikkinstrument) blåseinstrument hvor lyden blir produsert ved at luft blåses mot en kant eller et vibrende rørblad, også kalt flis
@ tredel : m.
  1. én av tre deler av noe
@ tredimensjonal
  1. (matematikk, informatikk) som eksisterer i tre dimensjoner, har utstrekning i tre retninger
@ tredje
  1. Ordenstall til tre.
@ tredjedel : m.
  1. én av tre deler av noe
@ tredjegradspolynom : n.
  1. (matematikk) polynom av tredje grad
@ tredjeplass : m.
  1. plassering nr. 3 i en konkurranse
@ treer : m.
  1. tilfelle av tallet tre
@ treff : n.
  1. Det at man samles, sosialt treff, møte, samling.
  2. Et tilfelle av at man treffer; at det man kaster eller skyter kommer dit man sikter.
  3. (edb) Hvor mange filer eller sider som kommer frem når man søker etter noe i en database.
@ treffe
  1. komme i kontakt med, møte
  2. nå et mål, råke, skyte blink
  3. hende tilfeldig
  4. gjøre et valg
@ treffe spikeren på hodet
  1. (idiomatisk) Si akkurat hva en sak dreier seg om, komme med et utsagn som beskriver noe eller passer veldig godt.
@ treg
  1. langsom, sen
  2. kjedelig
  3. uintelligent
@ treghet : f. & tregheta
  1. Egenskapen å være treg.
  2. Resultatet av å være treg.
@ tregrense
  1. grense hvor det skilles fra trær til snaufjell el. mot kysten, til motsetning av skoggrense
@ trehjulssykkel : m.
  1. sykkel med tre hjul, ofte brukt av små barn for å hjelpe dem med balansen
@ trehus : n.
  1. hus bygget av tre
@ treig
  1. med lav hastighet
  2. kjedelig
  3. uintelligent
@ trekant : m.
  1. (geometri) figur bestående av tre rette linjer som til sammen danner et omriss.
  2. seksualakt som involverer tre personer
@ trekanta
  1. som har form som en trekant
@ trekke & trakk
  1. dra, lede noe i en annen retning
  2. absorbere, suge opp
  3. gi trekk
  4. (matematikk) subtrahere
  5. vandre eller fly i flokk
  6. (matlaging) koke på svak varme, omtrent mellom 80 og 90 grader Celsius
  7. prostituere seg ved å opptre synlig i bybildet
@ trekke inn i
  1. innvolvere, bli en del av
  2. gjennomsyre, gå igjennom
@ trekke opp
  1. (om en mekanisme) vri slik at en fjær spennes og utløser en tiltenkt funksjon
@ trekkfugl : m.
  1. En fugl som trekker (drar sørover) om vinteren.
@ trekkspillvirtuos : m.
  1. om en trekkspiller med ekstreme tekniske ferdigheter
@ treleopard : m.
  1. flekkete kattedyr som finnes i regnskog i Sørøst-Asia
@ tremannsbolig : m.
  1. bygning regulert til å være bolig for tre husstander
@ trenchcoat
  1. (klesplagg) dobbeltkneppet frakk, militærpreget
@ trend : m.
  1. Tendens over tid; hovedretning.
@ trene & tren
  1. å gjøre øvelser for å bli bedre i eller opprettholde egenskapene i noe, spesielt fysisk.
  2. (transitivt) å lede andres trening
@ trener : m. & trenere
  1. person som trener andre
@ trenere & trener
  1. hale ut, forhale, forsinke
@ trenge
  1. Å ha et absolutt behov for; å behøve.
  2. Å ønske seg sterkt; å føle at en må ha noe.
  3. Å være forpliktet eller påbudt til; å måtte.
  4. (refleksivt) presse seg på/sammen
@ trenger
  1. Presens av trenge
@ trening : f.
  1. Det å trene.
@ treningskamp
  1. kamp spilt i treningssammenheng
@ treske
  1. Skille korn fra aksene/halmet, i dag gjerne ved hjelp av treskemaskiner.
@ treskje : f.
  1. Skille korn fra aksene/halmet, i dag gjerne ved hjelp av treskjemaskiner.
  2. Skje laget av tre.
@ tresort : m.
  1. Art eller slekt av trær.
  2. Ved av ulike treslag
@ trespråklig
  1. som snakker tre språk
@ trestemmig
  1. (musikk) som er i tre stemmer
@ trette : m. & tretten
  1. En diskusjon der partene mer krangler enn utveksler meninger.
  2. (noe gammeldags) diskutere heftig og kranglete
@ tretten
  1. trettende tall i tallrekken (grunntall 13).
@ tretti
  1. grunntall 30
@ trettiende
  1. ordenstallet til tretti
@ treverdig
  1. (kjemi) Om alkoholer, som har tre OH-gruppe knyttet til seg.
  2. (kjemi) Om syrer/baser, som kan protolysere i tre trinn.
  3. (kjemi, fysikk) Om ioner (molekyler eller atomer), som har tre ladninger (kjemisk valens), enten positive eller negative.
@ triage : m.
  1. (medisin) prosess for å bestemme prioritering i behandling av pasienter basert på hvor alvorlig deres medisinske tilstand er
@ triagere
  1. bestemme prioritet ut fra medisinsk tilstand
@ triagering : f.
  1. det å triagere; det å bestemme prioritet ut fra medisinsk tilstand
@ triangulering : f.
  1. (geometri) (utellelig) Prosess for å finne avstanden til et punkt ved å beregne lengden til en av sidene i en trekant, samt de to vinklene mellom linjen og punktet.
  2. (sjøfart) (tellelig) Innen navigasjon og seismologi, en metode der et ukjent punkt kan finnes ved å bruke tre kjente avstander fra kjente punkter eller steder.
  3. (sjakk) Et utsettelsestrekk der kongen flyttes i et triangulært mønster for å forsere en bondes avansement.
@ trigonometri : m.
  1. (matematikk) Del av matematikken som behandler forholdet mellom sider og vinkler i trekanter.
@ trikk : m.
  1. Elektrisk sporvogn, spesielt om de benyttet i bygater.
@ triks : n. & trikset
  1. Elegant og enkel måte å gjøre noe på, for å unngå det mer kompliserte.
  2. (fotball) måte å trikse på, holde ballen i lufta på
@ triksa
  1. -a infinitiv av trikse
  2. Preteritum av trikse
  3. Perfektum partisipp av trikse
@ trikse & triks & triksar & trikset
  1. gjøre triks, utføre smarte knep
  2. jukse, forfalske
  3. gjøre tryllekunster
  4. holde en ball i lufta
@ trikser
  1. Presens av trikse
@ trille
  1. bevege seg i en sirkelbevegelse
@ trilogi : m.
  1. tre separate verk som hører sammen.
@ trinse : f.
  1. hjul som løper fritt på en aksel, ofte med et spor for et tau eller vaier
  2. (sport) ring eller skive nederst på en skistav, beregnet på å hindre eller begrense skistaven i å trenge ned i snøen
@ triologi
  1. Feilstaving av trilogi.
@ triploid
  1. (genetikk) om celler, som har tre sett med kromosomer
@ tripp trapp tresko
  1. Spill som går ut på å plassere tre brikker på rad på et spillebrett, ofte bestående av 3 x 3 punkter.
@ trise : f.
  1. kvinnfolk som arbeider i byssa
@ triskaidekafobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for tallet 13.
@ tritium : n.
  1. (kjemi, utellelig) isotop av hydrogen med ett nøytron, kjemisk formel 1H eller D
@ trivsel : m.
  1. det å ha det godt (med seg selv eller en situasjon); det å trives
@ tro : f. & tror & troen
  1. trofast, pålitelig
  2. I tråd med, etter
  3. (tellelig) Livssyn eller religiøs overbevisning; trosretning.
  4. (utellelig) Forestilling, slik man tror det er
  5. uthula stokk, avlangt kar eller renne, brukt som
    1. foringstrau for dyr
    2. vassrenne
  6. Være sikker på noe uten å ha noen bevis for det
  7. Regne med noe, anta
@ trofast
  1. Som holder fast ved noe, ikke svikter; tro, pålitelig.
@ trofékone : f.
  1. Hustru av rik, gjerne eldre, mann. Vanligvis attraktiv og yngre enn sin mann.
@ troké : m.
  1. En metrisk versefot som består av en trykklett stavelse med en forutgående trykk, som i «same» eller «jambe».
@ trolig
  1. som det er grunn til å tru, verdt å gå ut i frå
@ troll : n.
  1. Figur fra eventyr, vanligvis relativt stort i forhold til mennesker.
  2. (spøkef., mest om kvinne) vanskelig person å hanskes med
  3. (Internett) person som har som mål å påvirke nettbrukere og samfunnet i sin alminnelighet i den retning oppdragsgiverne ønsker, først og fremst via spredning av løgner
@ trollfabrikk : m.
  1. (Internett) enhet som har som mål å påvirke nettbrukere og samfunnet i sin alminnelighet i den retning oppdragsgiverne ønsker, først og fremst via spredning av løgner
@ trolløye : n.
  1. Visuell stasjonsindikator på radioer fra tiden før transistorradioen kom.
@ troløs : m.
  1. Som ikke er tro, ikke trofast.
@ trombone : m.
  1. (musikkinstrument) messingblåseinstrument med lavere tonehøyde enn en trompet, men høyere enn en tuba.
@ trommel : m.
  1. lagringsmedium for lange, tynne og bøyelige gjenstander, for eksempel kabler eller tauverk.
@ trommesett : n.
  1. (musikkinstrument) Stående gruppe av perkusjonsinstrumenter sånn at man lett kommer fram til alle trommene, dog sittende
@ trommeslager : m.
  1. en som spiller trommer, trommis
@ trommestikke : f.
  1. stikke brukt til å tromme med
@ trommis : m.
  1. (slang) kortform for trommeslager, en som spiller trommer
@ trompet : m.
  1. (musikkinstrument) Blåseinstrument i messing med en skarp klang
  2. (dagligdags, sjargong) En som spiller trompet; en trompetist
@ tromsværing : m.
  1. (demonym) person fra Troms
@ tromsøværing : m.
  1. person fra Tromsø by og kommune i Troms
@ trondheimar : m.
  1. (demonym) person fra Trondheim i Sør-Trøndelag
@ trondheimer : m.
  1. (demonym) person fra Trondheim i Sør-Trøndelag
@ trope : m.
  1. talefigur som innebærer et spill med et ords betydning
  2. et felles tema innenfor en litterær fortelling
@ troskyldig
  1. Godtroende uten kritisk sans.
@ tross : m.
  1. det å gjøre motstand, ikke la seg kue
@ trossig
  1. ulydig
@ trost
  1. (fugl) fugl i trostefamilien, Turdidae
@ troverdig
  1. som med stor sannsynlighet er forenelig med sannheten; som man kan tro på
@ tru & true & truer & trutt & truande
  1. trufast, påliteleg
  2. I tråd med, etter, ein nøyaktig kopi
  3. Livssyn eller religiøs overtyding
  4. Forestilling, slik en trur det er
  5. Være sikker på noe uten å ha prov for det
  6. Regne med noe, anta
@ true & tru & truande
  1. uttrykke hensikt om å ville skade eller straffe noen hvis det ikke blir gjort som man forlanger
  2. utgøre en nært forestående risiko for noe farlig eller ubehagelig
@ trunkering : f.
  1. (informatikk) måte å lagre et tall ved å bare ta med de mest gjeldende sifrene
  2. (edb) ordforkortning, en effektiv måte å søke på ord med ulike endelser
  3. (generelt) forkorte, ta bort noe for å få med det sentrale
@ truse : f.
  1. (klesplagg) underbukse uten bein, for jenter, i dagligtale mest brukt i flertall; truser
@ trussel : m.
  1. en anbefaling om forsiktighet eller ett signal om fare, en ytring som gir en annen part mulighet til å unngå noe ubehagelig.
@ trutne
  1. å hovne (ein byll)
  2. å bli tett av væte (treverk)
@ trutt
  1. utholdende, tålmodig
  2. stadig; uten opphold
@ truverdig
  1. alternativ skrivemåte av troverdig
@ trygghet : f. & tryggheta
  1. Egenskapen å være trygg.
  2. Resultatet av å være trygg.
@ trygle
  1. be noen om noe på en inntrengende måte
@ trykk
  1. (kjemi, fysikk) kraft dividert på areal n
  2. psykisk stress i forventing om noe n
  3. dytt, puff m
  4. (dagligdags, overført) m tilbakeslag, motgang («få seg en trøkk i trynet») m
  5. aksent del av ord som skal uttales spesielt sterkt n
  6. (utellelig) Det at noe blir trykket, laget grafisk og skrevet ut. m
  7. det å trykke mot noe (over noe tid) n
@ trykkbølge : f.
  1. (fysikk) En kraftig kompresjonsbølge produsert av et legemes bevegelse gjennom en væske i en hastighet høyere enn den lokale lydhastigheten.
@ trykke & trykket
  1. Påvirke med fysisk kraft eller ved kontakt med en overflate.
  2. Gjengi eller mangfoldiggjøre på papir.
  3. (dyreadferd) Ligge stille på bakken i stedet for å flykte, f. eks. ved kontakt med mennesker.
@ trykket
  1. (om stemning ell. sinnstilstand) nedstemt, ubehagelig, trist, pinlig
@ trykkfeil : m.
  1. utilsiktet feil i trykket tekst
@ trykkoverbelastning : m.
  1. (anatomi) patologisk tilstand der hjertemuskelen trekker seg sammen under høyt trykk i systolefasen
@ tryne : n.
  1. gristetryne
  2. forsida på et hode, der de fleste sanseorganer sitter
  3. falle forover
@ tråd : m.
  1. Langt og fleksibelt emne av et stoff.
  2. Sammenheng, ting som har sammenheng med hverandre.
@ trådløs
  1. Om teknologi, teknologiske gjenstander som fungerer sammen andre slike ting uten å være koblet opp fysisk med ledninger, men snarere fungerer ved stråling.
@ trældom : m.
  1. Det å eige andre menneske, ha mennesker totalt under sin kontroll; historisk sett ein del av hierarkiet i samfunnet.
  2. (overført) fullstendig underkasting, fullstendig kontrollert av noko
@ trænværing : m.
  1. (demonym) person fra Træna i Nordland
@ trøkk
  1. alle de andre, brukt i sport, spill, lek
@ trønderdialekt
  1. (utellelig) Dialekt snakket i Trøndelag eller av trøndere; samlebetegnelse.
  2. (tellelig) Én av flere dialekter som faller inn under denne dialekten.
@ trøndersk : m.
  1. som angår Trondheim eller Trøndelag, trøndere eller trønderdialekten
  2. dialekten som tales i Trondheim; trønderdialekt
@ trøstemål : n.
  1. (sport) mål som minsker et stort tap i en kamp uten å endre kampens utfall
@ trøstesløshet : f.
  1. Egenskapen å være trøstesløs.
  2. Resultatet av å være trøstesløs.
@ trøtt & trøtte
  1. Som trenger søvn eller å hvile seg.
@ trøtthet : f.
  1. Egenskapen å være trøtt.
  2. Resultatet av å være trøtt.
@ tsjadar : m.
  1. (demonym) person frå Tsjad
@ tsjader : m.
  1. (demonym) person fra Tsjad i Afrika
@ tsjadisk
  1. som har med Tsjad å gjøre
@ tsjekker : m.
  1. (demonym) person fra Tsjekkia
@ tsjekkisk : mn.
  1. (språk, utellelig) Et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Tsjekkia, der det er offisielt språk.
@ tsjetsjener : m.
  1. (demonym) person fra Tsjetsjenia
@ tsjuvansk : m.
  1. (språk, utellelig) Et utdødd språk i den jukagirske språkfamilien
@ tsunami : m. & tsunamiar & tsunamien & tsunamier & tsunamiane & tsunamiene
  1. en serie med bølger skapt i et vannmassiv av en impulsiv forstyrrelse som vertikalt forskyver en vannkolonne
@ tube : m.
  1. liten, avlang beholder der innholdet kan presses ut på ene siden
@ tuft : f.
  1. tomt, grunnen hvor en bygning står
@ tufte
  1. vette, nisse
@ tulipan : m.
  1. (blomst) blomst i liljefamilien; type løkblomst med store blader og blomster i ulike farger
@ tull : n, m. & tullet
  1. Utsagn eller handlinger utført for å tulle.
  2. Noe som ikke har sammenheng eller gir mening.
  3. Noe som er tullet sammen
@ tulle : f. & tull & tullet
  1. liten jente
  2. Si og utføre ting for gøy, ikke alvorlig ment.
  3. Si og utføre ting som ikke henger sammen, som ikke gir mening, som kun er nonsens.
@ tullekopp : m.
  1. tullete person
@ tulling : m.
  1. En uforsvarlig, utilregnelig eller mindre intelligent person.
  2. En som tuller.
@ tumle
  1. falle
  2. rave
@ tun : n.
  1. et åpent, sentralt samlingssted innenfor et gårdsbruk eller mellom flere bygårder
@ tundragås
  1. fugl i andefamilien, vitenskapelig navn Anser albifrons
@ tunell : m.
  1. En undergrunns- eller undervannspassasje.
  2. En passasje gjennom eller under et hinder.
  3. (fotball) I uttrykket å slå en tunell: det å spille ballen mellom bena på en motspiller.
@ tunfisk : m.
  1. Fisk i slekten Thunnus, bl.a. makrellstørje (Thunnus thynnus)
  2. 1. + enkelte andre arter i makrellfamilien - f.eks. er tunfisk på boks ofte Bukstripet bonitt
@ tung & tungt
  1. Som veier mye, har høy vekt.
  2. (om et emne) seriøs, alvorlig
@ tunge : f. & tungen
  1. benløst, muskuløst organ i munnhulen til dyr og mennesker
  2. språk, tungemål
  3. bøyningsform av tung
@ tungemål : n.
  1. språk
@ tunghørt
  1. (om person) som har svekket hørsel, men som ikke er helt døv
@ tungrodd
  1. (om båt) som er vanskelig å ro
  2. (overført) besværlig, langsom, overdrevent byråkratisk
@ tungtvann : n.
  1. Vann som isteden for oksygen og hydrogen (protium) består av oksygen og en tyngre isotop av hydrogen (deuterium).
@ tunisiar : m.
  1. (demonym) person fra Tunisia
@ tunisier : m.
  1. (demonym) Person fra Tunisia.
@ tunisisk
  1. som har med Tunisia å gjøre
@ tunnel : m.
  1. en undergrunns- eller undervannspassasje
  2. en passasje gjennom eller under et hinder
  3. (fotball) I uttrykket å slå en tunnel: det å spille ballen mellom bena på en motspiller.
@ tuppe : f.
  1. en høne
  2. (spøkef., nedsettende) en jente
  3. (fotball) sparke en ball med skotuppen, gjerne hardt og langt.
@ tupé : m.
  1. Hårstykke, en parykk for de som kun har mistet håret midt oppå hodet.
@ tur : m. & turar & turen & turer & turane & turene
  1. En reise
  2. En mulighet
@ turbin : m.
  1. Innretning for å utvinne elektrisk energi, fra termisk eller potensiell energi. Turbinen har et hjul som drives rundt, og er koblet til en generator.
@ turistby : m.
  1. by som har turisme som viktig næringsvei
@ turkis : [turki:´s] m.
  1. som har fargen turkis (subst.); mellom grønn og blå på fargeskalaen
  2. (farge) Et blå- til grønnfarget kryptokrystallint, sekundært fosfatmineral.
@ turkmen : m.
  1. (demonym) person frå Turkmenistan
@ turkmenar : m.
  1. (demonym) person frå Turkmenistan
@ turkmener : m.
  1. (demonym) person fra Turkmenistan
@ turkmensk : m.
  1. (språk, utellelig) Et tyrkisk språk i den altaiske språkfamilien; snakkes i Sentral-Asia og er offisielt språk i Turkmenistan.
  2. som har med Turkmenistan å gjøre
@ turn : m.
  1. en idrett som omfatter ulike øvelser der utøveren viser styrke, balanse, kroppsmestring smidighet og utholdenhet
@ turner : m.
  1. en som driver med turn
@ tusen
  1. grunntall 1000
@ tusen takk
  1. Uttrykker takknemlighet, i større grad enn ved bruk av takk.
@ tusenfryd : m.
  1. (botanikk) liten gul, hvit eller rosa blomst. (lat. Bellis perennis)
@ tusenkornvekt : f.
  1. (jordbruk) hvor mye tusen korn av en gitt avling eller bestemt kornslag veier; mål på egenvekt av korn
@ tusenår : n.
  1. periode på 1000 år
@ tusj : m.
  1. Blekktype
  2. Penn som bruker denne blekktypen, tusjpenn
@ tussmørke : n.
  1. halvmørke
@ tute med de ulver som er ute
  1. Tilpasse seg de en er sammen med selv om en ikke nødvendigvis liker dem, eller syns de er dårlige mennesker.
@ tute og kjøre
  1. (mest bruk i imperativformen «tut og kjør») sette noe i gang med mye kraft men uten å tenke på hvilke følger dette får
@ tuvalar : m.
  1. (demonym) person fra Tuvalu
@ tuvaler : m.
  1. (demonym) person fra Tuvalu
@ tuvalsk
  1. som har med Tuvalu å gjøre
@ tvangsforestilling : f.
  1. tanke eller forestilling som en person i uforholdsmessig grad er preget av og ikke kan gjøre sig fri av
@ tvangstanke : m.
  1. forestilling eller tanke som en person i uforholdsmessig grad er preget av og ikke kan gjøre sig fri av
@ tvangstrøye : f.
  1. solid trøye med lange ermer som kan knyttes fast; tradisjonelt brukt på urolige fanger og psykiatriske pasienter.
  2. (overført) noe som føles hemmende og påtvunget på samme tid
@ tvare : f.
  1. (kjøkkenredskap) et gammelt kjøkkenredskap til å røre i gryter eller stampe grøt med
@ tvekamp : m.
  1. En kraftprøve mellom 2 personer for å avgjøre en rettstvist. Dette var tidligere et lovlig bevismiddel, fordi seierherren fikk rett.
@ tverrvegg : m.
  1. vegg som er en av de kortere veggene i en rektangulær eller avlang bygning
@ tversgående
  1. som går på tvers av noe, i vinkel i forhold til lengderetningen til noe
@ tvetydig
  1. som har to betydninger; som kan misforstås
  2. mistenkelig
  3. som hentyder til noe seksuelt; slibrig
@ tvetydighet : f. & tvetydigheta
  1. Det å være tvetydig.
  2. En tvetydig kommentar ell. bemerkning.
@ tvile & tvilande & tvilende
  1. Å være usikker på noe eller noen
@ tvilling
  1. Én av to søsken som har blitt til som en følge av samme svangerskap.
  2. Person som er født i stjernetegnet Tvillingene / Tvillingane.
@ tvo
  1. høgnorsk/foreldet skrivemåte på nynorsk for to (andre tall i tallrekken)
@ tvore : f.
  1. (kjøkkenredskap) et gammelt kjøkkenredskap til å røre i gryter eller stampe grøt med
@ ty
  1. å bruke eller utnytte som middel til å løse en oppgave
@ tydaling : m.
  1. (demonym) person fra Tydal i Sør-Trøndelag
@ tyde
  1. forklare, tolke
@ tydelig
  1. som lar seg tyde; klar, skarp, lett å oppfatte
@ tydelighet : f. & tydeligheta
  1. Det å være tydelig.
@ tygge & tygger
  1. dele - nesten knuse - maten i svært små biter med jekslene før den svelges
  2. gjerne i uttrykket "få noe å tygge på": slite med - eller i hvert fall måtte bruke tid på - å løse et problem
@ tygger : m.
  1. en som tygger. Særlig brukt i sammensetninger, f.eks. drøvtygger, kattygger.
@ tyggis
  1. (uformelt) tyggegummi
@ tykk : /tyk/ & tykkere & tykkest
  1. omfangsrik, stor, solid
  2. om væsker: seigtflytende
@ tykkfallen
  1. (om person, litterært, ell. spøkef.) tykk, overvektig; som tenderer til å være tykk
@ tykt
  1. bøyningsform av tykk
  2. som gir et tykt resultat
@ tyl
  1. Intelligent tosk
@ tymin : n.
  1. (kjemi, cytologi) nukleobase, én av de fire basene man kan finne i et DNA, avledet av et uracil
@ tyne
  1. plage
  2. drepe
  3. bruke til det fulle, utnytte så langt det er mulig
@ tyngre : tung & tungt
  1. Som veier mye, har høy vekt.
  2. (om et emne) seriøs, alvorlig
@ tyngst : tung & tungt
  1. Som veier mye, har høy vekt.
  2. (om et emne) seriøs, alvorlig
@ tynn
  1. som har liten vidde eller tykkelse
  2. som det er relativt lite av
  3. med lite innhold
  4. Om væske: løst i mye av noe, utvannet
@ tynn som en strek
  1. (simile) veldig tynn; som veier veldig lite
@ tynnepille : f.
  1. medikament i pilleform som skal få en pasient til å gå ned i vekt
@ type : m.
  1. noe som faller innenfor en gitt kategori
  2. (om personer) som man liker, kommer godt overens med og/eller blir tiltrukket av
  3. mann; person man ikke kjenner godt, men legger merke til
  4. mannlig kjæreste
  5. (typografi) skrifttype, font
    1. metallstav med en (speilvendt) bokstav i ene enden brukt i tradisjonell trykking
@ typo
  1. (skriftlig) stavefeil, skrivefeil, typografisk feil
@ typografi : m.
  1. håndverk som omfatter bruken av av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design.
  2. den visuelle formen på trykt tekst.
@ tyr : m. & tyren
  1. okse; avlsokse
  2. Person som er født i stjernetegnet Tyren.
@ tyristranding : m.
  1. (demonym) person fra Tyristrand i Ringerike kommune i Buskerud
@ tyrk : m.
  1. (primært nedsettende) person fra Tyrkia
@ tyrkar : m.
  1. (demonym) Person fra Tyrkia
@ tyrker : m.
  1. (demonym) Person fra Tyrkia.
  2. Person som tilhører én av flere stammer med tyrkisk etnisisitet.
@ tyrkisk : mn.
  1. som har med Tyrkia, tyrkere eller språket tyrkisk å gjøre
  2. (språk) Et tyrkisk språk i den altaiske språkfamilien; snakkes i Asia og Europa og er offisielt språk i Tyrkia og på Kypros.
@ tysdag : m.
  1. alternativ skrivemåte av tirsdag
@ tysdagane
  1. bestemt flertall av tysdag
@ tysdagar
  1. ubestemt flertall av tysdag
@ tysdagen
  1. bestemt entall av tysdag
@ tysen
  1. (kalkulerande) kvalm og ufyseleg.
@ tysfjerding : m.
  1. (demonym) person fra Tysfjord i Nordland
@ tysk : mn. & tyske
  1. av, fra eller som hentyder til Tyskland eller språket tysk
  2. (språk, utellelig) Et germansk språk som snakkes i Sentral- og Øst-Europa; offisielt språk i Tyskland, Østerrike, Liechtenstein, Sveits, Luxembourg og Belgia.
@ tyskar : m.
  1. (demonym) person frå Tyskland
@ tysker : m.
  1. (demonym) person fra Tyskland
@ tyskertøs : f.
  1. kallenavn og skjellsord brukt om norske kvinnner som hadde kjærlighetsforhold til tyske soldater og andre representanter for okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig
@ tyster : m.
  1. kriminell person som i det skjulte gir politiet informasjon om forbrytelser
@ tysværing : m.
  1. (demonym) person fra Tysvær i Rogaland
@ tytebær : n.
  1. bær som veks på små plantar i skogen seint om hausten. Dei er små, som tuppen på barnefingrar. Dei veks i klyngjer, og losnar lett frå planten. Dei er raude, med raud saft som tyt ut om ein knuser dei, og dei smakar litt surt. Folk plukkar dei for å ete dei, og det er lett å plukke dei
@ tyttebær : n.
  1. (plante) liten, eviggrønn plante, ca. 10 cm. høy, lyserøde eller hvite, klokkeformede blader, med syrlige røde bær. (lat. Vaccinium vitis-idaea)
  2. (frukt) bær fra ovenstående plante
@ tyttebærsyltetøy : n.
  1. syltetøy laget av tyttebær og sukker
@ tyv : m.
  1. Person som stjeler eller tidligere har stjålet noe.
  2. (botanikk) Uønsket sideskudd på planter.
@ tyvaktig
  1. henfallen til å stjele
@ tyvegods : n.
  1. ting som er blitt stjålet
@ tyvlåne
  1. å låne en annen persons eiendom, uten å spørre eieren om tillatelse.
@ tå : f.
  1. leddet utvekst foran på føttene til mennesker eller dyr
  2. fremste delen av en sokk
  3. fremste delen av en sko
@ tåke : f.
  1. Tykk sky som dannes nede ved bakken.
  2. Det at tankene er uklare, forvirret.
@ tåkelur : m.
  1. (innen sjøtransport) et apparat som lager lyd for å advare fartøy om farer når det er fare for skipstrafikken i tåkevær
@ tåkete
  1. Som er preget av mye tåke.
  2. (overført) uklart
@ tåle
  1. makte, klare
@ tålegrense : f.
  1. grensen for hvor mye som kan tolereres av noe
@ tålmodig
  1. som uten å miste besinnelsen finner seg i ventetid, avbrytelser eller annet bryderi over lengre tid
@ tålmodighet : f.
  1. Det være tålmodig.
@ tåpe : m.
  1. ekstremt dum person
@ tåpelig
  1. (om person ell. dyr) dum, uintelligent
  2. (om situasjon ell. handling) absurd, meningsløs
@ tår : m.
  1. Litt drikke.
@ tåre : f.
  1. salt vanndråpe som kommer ut av øyet ved indre eller ytre påkjenninger
@ tåregass : m.
  1. Kjemisk våpen brukt til opprørskontroll eller personlig forsvar, sterkt irriterende men vanligvis lite giftig.
@ tårn : n.
  1. høy bygning eller bygningsdel hvor høyden som oftest er flere ganger største tverrsnitt
  2. tårnliknende konstruksjon, f.eks. kanontårn
  3. (sjakk) brikke i sjakk
@ tæv
  1. slag
  2. å slå til noen
  3. å slå ned noen
@ tø
  1. Det motsatte av å fryse.
@ tøffel : m.
  1. mykt, lett fottøy til innebruk
  2. (slang) kortform av tøffelhelt
@ tøffelhelt : m.
  1. mann som styres av konen sin.
@ tømme : m. & tømmer
  1. reim eller snor til å holde i hånda for å styre trekk- og ridedyr
  2. fjerne innhold fra noe
@ tømmer : n.
  1. grove stammer av trær som skal bearbeides videre i et sagbruk eller i en papirfabrikk
@ tømmerhugger : m.
  1. person som har tømmerhogst som yrke, feller større trær for trevirkets skyld
@ tønne : f.
  1. sylindrisk beholder for noe, f.eks. for væske
  2. sylinder på et skytevåpen, avløpet for kula
@ tønsbergensar : m.
  1. (demonym) person fra Tønsberg i Vestfold
@ tønsbergenser : m.
  1. (demonym) person fra Tønsberg i Vestfold
@ tør
  1. bøyningsform av tore
  2. bøyningsform av tø
  3. bøyningsform av tørre
@ tørkekrise : f.
  1. krise i et samfunn som oppstår på grunn av langvarig tørke
@ tørketrommel : m.
  1. maskin som tørker vaskede klær ved å varme opp luft og tromle tøyet rundt
@ tørking : f.
  1. det å tørke
@ tørr & tørre
  1. som ikke har mye fuktighet i seg
  2. (om uttalelser, humor, etc) uten innlevelse og virkemidler, med en viss ironisk undertone
@ tørre & tørr
  1. alternativ skrivemåte av tore
  2. gjøre tørr; tørke (avfukte)
@ tørrfisk : m.
  1. usaltet fisk - oftest torsk - som er naturlig tørket av sol og vind på hjell eller (mer sjeldent) tørket i egne tørkerier
@ tørst : m.
  1. som kjenner at man trenger å drikke noe, f.eks. vann
  2. (spøkef.) som drikker mye alkohol, er alkoholiker
  3. trang til å drikke
@ tørste : m. & tørst
  1. ha trang til å drikke
  2. trang etter noe å drikke
    1. overført: trang (etter annet en væske)
@ tøs : f.
  1. (foreldet) «løsaktig» jente
  2. (foreldet) jente, pike
@ tøy : n.
  1. tekstil, stoff
  2. klær
  3. andre grupper av kles- og husholdningsartikler ofte - men ikke nødvendigvis - lagd av tekstiler
  4. Imperativ av tøye
@ tøye
  1. gjør lengre eller videre
  2. (sport) strekke sin kropp ut, vanligvis som en restitusjonsøvelse etter trening
  3. tø, smelte
@ tøyremse : f.
  1. langt, smalt stykke tøy
@ tøysekopp : m.
  1. tøysete person
@ u-
  1. Prefiks som gir nektende eller motsatt betydning, som ubevegelig, ulåst, uspist
  2. Prefiks som gir nedsettende betydning, som ufin, ugjerning, uvær
  3. Prefiksforkortelse for blant annet undervanns-, ungdoms-, universal-, utviklings-.
@ u-dal : m.
  1. Dal som er formet i «u-form» ved erosjon fra en isbre; har bratte, parallelle sider og er jevnbred.
@ uakademisk
  1. Skriv definisjonen her
@ uaktsom
  1. Som ikke er aktsom
@ uaktsomhet : f. & uaktsomheta & uaktsomheten
  1. det å være uaktsom
@ ualminnelig
  1. sjelden, utenom det vanlige, det alminnelige
@ uanselig
  1. ubetydelig, liten, nesten ikke mulig å legge merke til.
@ uansett
  1. uavhengig av kva som helst som måtte vere til hinder
  2. sjølv om noko særleg er til hinder
  3. markerer at emnet ein har diskutert er ferdig, og ein skal gå over til neste emne.
@ uanstendig & uanstendige
  1. som ikke er anstendig
@ uanstendighet : f. & uanstendigheta & uanstendigheten & uanstendigheter & uanstendighetene
  1. (utellelig) Det å være uanstendig
  2. (tellelig) Ytring eller handling som oppfattes som uanstendig
@ uavhengig
  1. fri fra utsidekontroll; ikke avhengig av andres autoritet
  2. (om land) selvstyrende
  3. (om kringkasting, skoler etc.) ikke støttet av offentlige midler
@ uavhengighet : f. & uavhengigheta
  1. Egenskapen å være uavhengig.
  2. Resultatet av å være uavhengig.
@ uavlatelig
  1. Stadig, uavbrutt.
@ ubarmhjertig
  1. som ikke er barmhjertig
@ ubarmhjertighet : f.
  1. tilstanden eller egenskapen å være ubarmhjertig
@ ubefestet
  1. som ikke er befestet
@ ubefestethet : f.
  1. tilstanden eller egenskapen å være ubefestet
@ ubegavet
  1. med lav intelligens
  2. talentløs
  3. talentløst
@ ubegavethet : f.
  1. tilstanden eller egenskapen å være ubegavet
@ ubegrenset
  1. som ikke er begrenset
@ ubegrensethet : f.
  1. tilstanden eller egenskapen å være ubegrenset
@ ubegripelig
  1. utenfor menneskelig fatteevne
  2. (brukt forsterkende) av enorm dimensjon; svært stor
@ ubehagelig
  1. ikke behagelig; ukomfortabel
  2. (om personer) ikke behagelig; utrivelig, som ikke er lett å være sammen med
@ ubehaglig
  1. Feilstaving av ubehagelig.
@ ubesluttsomhet : f.
  1. Egenskapen å være ubesluttsom.
  2. Resultatet av å være ubesluttsom.
@ ubestemmelig
  1. Uten kvaliteter/egenskaper som gjør det mulig å avgjøre/skille.
@ ubestridt
  1. som ikke bestrides, som ikke benektes
@ ubesvart
  1. ikke besvart, som ikke er tatt imot eller svart på
@ ubetrådt
  1. som ingen har gått på, ikke er betrådt
@ ubetvingelig
  1. spesielt sterk og voldsom; som ikke lar sig undertrykke
@ ubevegelig
  1. som ikke kan beveges, stillestående
@ ublu
  1. så vidtgående eller overdreven at det vekker forargelse
@ ubøyelig
  1. som ikke er bøyelig
  2. (om person) som holder på sitt; som ikke vil forandre standpunkt om en sak
@ udyktighet : f. & udyktigheta
  1. Egenskapen å være udyktig.
  2. Resultatet av å være udyktig.
@ udyr : n.
  1. Vilt dyr, utemmet dyr.
@ udåd : m.
  1. skadelig og/eller (gjerne alvorlig) kriminell handling; ugjerning
@ udødelig
  1. som ikke er dødelig; evig, som varer for alltid
@ udødelighet : f.
  1. Egenskapen å være udødelig.
  2. Resultatet av å være udødelig.
@ uekte brøk
  1. (matematikk) Brøk der teller er større enn nevner, slik at den også kan skrives som blandet tall, f.eks. . Vil alltid ha verdi større enn 1, eller mindre enn -1 (ved negativt tall).
@ uemosjonell
  1. Skriv definisjonen her
@ uendelig
  1. (dagligliv, matematikk) Som ikke har noen slutt, varer for alltid.
  2. (matematikk) som ikke har noen slutt; kan gjentas villkårlig mange ganger
  3. i meget stor grad, uten grense, utover det som er forventet; gradsadverb
@ uenig
  1. Som ikke er enig.
@ uenighet : f. & uenigheta
  1. Egenskapen å være uenig.
  2. Resultatet av å være uenig.
@ uer : m.
  1. (fisk, utellelig) Fiskeart i gruppen uerfamilien.
  2. (fisk, tellelig) Ett eksemplar av ovenstående art.
  3. (mat, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Måltid basert på kjøtt fra denne fisk.
@ uerfaren
  1. uten erfaring
@ ufarlig
  1. ikke farlig
@ ufattelig
  1. som ikke har eller gir mening; umulig å forstå
  2. utenfor menneskelig fatteevne
  3. sjelden
@ uff
  1. uttrykk for skuffelse
@ ufordragelig
  1. (om person eller personlig karaktertrekk) svært lite tiltalende
@ uforenelig
  1. som ikke kan fungere sammen
@ uforfalsket
  1. ikke forfalsket; ekte
@ uforgjengeleg
  1. Som ikke blir borte; ikke forgjengelig.
@ uforgjengelig
  1. Som ikke blir borte; ikke forgjengelig.
@ uforholdsmessig
  1. som ikke passer i forhold til noe, ikke forholdsmessig
@ uforlegenhet : f. & uforlegenheta
  1. Egenskapen å være uforlegen.
  2. Resultatet av å være uforlegen.
@ ufornuftig
  1. som ikke er fornuftig
@ ufornuftighet : f.
  1. tilstanden eller egenskapen å være ufornuftig
@ uforrettet
  1. ikke gjennomført og brakt til ønsket avslutning
@ uforsiktighet : f. & uforsiktigheta & uforsiktigheten & uforsiktigheter & uforsiktighetene
  1. Egenskapen å være uforsiktig.
  2. Resultatet av å være uforsiktig.
@ uforskammet
  1. som bryter med vanlig høflighet; frekk, uhøflig, særlig i samtale
@ uforskammethet : f.
  1. tilstanden eller egenskapen å være uforskammet
@ uforsonlig
  1. som uttrykker eller nærer stor uvilje mot å skape et vennskapelig forhold til en fiende eller motstander
@ uforståelig
  1. umulig å forstå; ufattelig
@ uforutsigelighet : f.
  1. Egenskapen å være uforutsigelig.
  2. Resultatet av å være uforutsigelig.
@ ufrivillig
  1. ikke frivillig
@ ufruktbar
  1. som ikke kan få avkom
  2. (om jordsmonn) som gir dårlig avling
  3. som ikke fører til ønsket resultat
@ ufullendt
  1. som ikke er avsluttet
@ ufødt
  1. som (enda) ikke er født
@ uførhet : f.
  1. Egenskapen å være ufør.
  2. Resultatet av å være ufør.
@ ugander : m.
  1. (demonym) person fra Uganda i Afrika
@ ugift
  1. ikke gift, som ikke har inngått ekteskap
@ ugjennomførlig
  1. som ikke er gjennomførlig
@ ugjennomførlighet : f.
  1. tilstanden eller egenskapen å være ugjennomførlig
@ ugjennomsiktig
  1. som ikke er gjennomsiktig
@ ugjennomsiktighet : f.
  1. tilstanden eller egenskapen å være ugjennomsiktig
@ ugjennomskinnelig
  1. som ikke er gjennomskinnelig
@ ugjennomskinnelighet : f.
  1. tilstanden eller egenskapen å være ugjennomskinnelig
@ ugjennomskuelig
  1. som ikke er gjennomskuelig
@ ugjennomskuelighet : f.
  1. tilstanden eller egenskapen å være ugjennomskuelig
@ uglesett
  1. sett ned på
@ ugudelig
  1. som ikke tror på Gud
  2. som bryter med Guds lover og natur
@ ugyldig
  1. ikke gyldig
@ ugyldighet : f. & ugyldigheta
  1. Egenskapen å være ugyldig.
  2. Resultatet av å være ugyldig.
@ uhederlighet : f. & uhederligheta
  1. Egenskapen å være uhederlig.
  2. Resultatet av å være uhederlig.
@ uheldig
  1. ikke heldig, som er i situasjon der tilfeldigheter ga negativt utfall
  2. med negativ utvikling eller vinkling
@ uhell : n.
  1. dårlig med flaks
@ uhorvelig
  1. grusomt, ille, forferderlig, skrekkelig, kjempe-
  2. brukes forsterkende
@ uhyre : n.
  1. et fryktelig, stygt vesen
  2. en person som gjør grusomme ting
  3. veldig, svært
@ uhøflig
  1. ikke høflig
@ uhøflighet : f.
  1. Egenskapen å være uhøflig.
  2. Resultatet av å være uhøflig.
@ uhøytidelighet : f.
  1. Egenskapen å være uhøytidelig.
  2. Resultatet av å være uhøytidelig.
@ uigurisk : m.
  1. (språk, utellelig) Et tyrkisk språk i den altaiske språkfamilien; snakkes i Sentral-Asia og er offisielt språk i regionen Xinjiang i Kina.
@ ujevnhet : f. & ujevnheta
  1. Egenskapen å være ujevn.
  2. Resultatet av å være ujevn.
@ uke : f.
  1. periode på syv dager
@ ukependler : m.
  1. person som pendler til og fra arbeidsstedet en gang hver uke
@ ukeslutt : m.
  1. slutten av en uke, oftest fredag, lørdag og søndag; helg
@ ukjent
  1. som ikke er kjent, som man ikke vet hva eller hvem er
@ uklar
  1. ikke klar; grumsete; diffus
  2. (overf.) vanskelig å forstå; lite presis
@ uklarhet : f. & uklarheta
  1. (utellelig) det at noe er uklart definert eller er uforståelig
  2. (tellelig) en kommentar eller ytring som er uklart definert eller er lite presist uttrykt
@ ukorrekthet : f.
  1. Egenskapen å være ukorrekt.
  2. Resultatet av å være ukorrekt.
@ ukrainsk : mn.
  1. (språk) Et slavisk språk i den indoeuropeiske språkfamilien; snakkes i Øst-Europa og er offisielt språk i Ukraina og den sjølstyrte republikken Transnistria i Moldova.
@ ukryten
  1. vanskelig, usympatisk og ufordragelig
@ ukvemsord : n.
  1. skjellsord
@ ukyndighet : f. & ukyndigheta
  1. Egenskapen å være ukyndig.
  2. Resultatet av å være ukyndig.
@ ulastelig
  1. Som ikke kan lastes; feilfri.
@ ule : f.
  1. alternativ skrivemåte av ugle
  2. lage ul, lage langtrukne klagende lyder
@ ulik & ulike & ulikt
  1. forskjellig fra noe(n); med andre egenskaper
  2. med annen status og rettigheter
  3. (matematikk) med annen verdi; med et eller flere andre elementer; med annen form og/eller størrelse
    1. om tall (også): som ikke er delelig på 2.
@ ulikhet : f. & ulikheta
  1. Egenskapen å være ulik.
  2. Resultatet av å være ulik.
@ ulikt
  1. på forskjellig måte
@ ull : f. & ullen
  1. hår fra sau (eller andre dyr), brukes til å lage tøy
@ ullen
  1. vag, uklar, diffus
  2. som minner om ull
    1. lodden, hårete
    2. krusete; med små krøller
@ ullsokning : m.
  1. (demonym) person fra Ullensaker i Akershus
@ ulovlig
  1. Som ikke er lovlig
@ ulovlighet : f.
  1. Egenskapen å være ulovlig.
  2. Resultatet av å være ulovlig.
@ ultimatum : n.
  1. et krav med en - vanligvis kort - tidsfrist for å oppfylle det, med trussel om alvorlige følger hvis det ikke innfris
@ ultralyd : m.
  1. (fysikk) lyd med en frekvens som er høyere enn menneskets øre kan oppfatte
  2. (medisin) kort for ultralydundersøkelse eller -behandling
@ ulv : m. & ulvar & ulven & ulver & ulvane & ulvene
  1. (pattedyr) rovdyr i slekt med hund (lat. Canis lupus)
@ ulv i fåreklær
  1. noe, særlig en person, som virker ufarlig, men som faktisk er farlig
@ ulvestue : f.
  1. Fangstinnretning for ulv; tildekket grop, gjerne med lokkemat eller åte.
@ ulydig
  1. som ikke er lydig, som ikke vil adlyde
@ ulydighet : f. & ulydigheta
  1. Egenskapen å være ulydig.
  2. Resultatet av å være ulydig.
@ ulykke : f.
  1. uhell, noe negativt som skjer tilfeldig
  2. skadelig omstendighet
    1. (foreldet, i sammensatt uttrykk) bli gravid utenfor ekteskap
@ ulåst
  1. som ikke er låst, som man kan åpne uten nøkkel
@ um
  1. om
@ umake : m.
  1. arbeidsmessig kostnad
  2. ekstraarbeid
  3. (intransitivt) gjøre seg umake
  4. som ikke passer sammen;ulike
@ umami : m.
  1. smak typisk for mat med mye proteiner; ansett som den femte grunnleggende smaken
@ umbraconøkkel
  1. Feilstaving av unbraconøkkel.
@ umenneskelig
  1. unaturlig for mennesker
  2. grusom
@ umenneskelighet : f. & umenneskeligheta
  1. Egenskapen å være umenneskelig.
  2. Resultatet av å være umenneskelig.
@ umoden
  1. som ikke er moden
@ umodenhet : f. & umodenheta
  1. Egenskapen å være umoden.
  2. Resultatet av å være umoden.
@ umulig
  1. Ikke mulig
  2. (om person) vrang, umedgjørlig
  3. (om situasjon el. l.) spesielt vanskelig; ugunstig
@ umulighet : f. & umuligheta
  1. Egenskapen å være umulig.
  2. Resultatet av å være umulig.
@ unaturlig
  1. ikke naturlig
  2. ikke ekte
  3. laget av mennesker
@ unbraconøkkel & unbraconøklar & unbraconøkler & unbraconøklane & unbraconøklene & unbraconøkkelen
  1. Feilstaving av unbrakonøkkel.
@ unbrakonøkkel : m.
  1. (verktøy) En sekskantnøkkel beregnet på skruer med unbrakohode (innvendig sekskanthode).
@ under : n.
  1. handling eller begivenhet, oftest med et positivt resultat, som tilsynelatende er naturstridig og således tillegges overnaturlige krefter
  2. På et punkt som er lavere enn et annet angitt punkt, i motsetning til over, på.
  3. Pågående gjennom eller i det tidsrommet noe varer (eller den tiden det tar)
  4. Gitt
  5. På grunn av
@ under fire øyne
  1. Med kun to personer til stede, i fortrolighet.
@ under lås og lukke
  1. Et uttrykk som brukes da noe eller noen er sikkert begrenset eller inneholdt
@ undera
  1. bøyningsform av under
@ underart
  1. (biologi)
@ underdanig
  1. underlegen, ydmyk, ærbødig
@ undere
  1. bøyningsform av under
@ underet
  1. bøyningsform av under
@ underfundig
  1. (om person) utspekulert eller slu på en spøkende måde, uten nødvendigvis å være ond
  2. (om kommentar, ansiktsuttrykk el.l) som det ligger noe under, uten at dette under behøver å være negativt
@ underholde
  1. gi økonomisk støtte; forsørge
  2. lage moro eller adspre
@ underkjeve : m.
  1. (anatomi) den delen av ansiktsskjelettet som omslutter den underste delen av munnen hos virveldyr
@ underlig
  1. Som er vanskelig å forstå; som skaper undring.
@ underne
  1. bøyningsform av under
@ underoffiser : m.
  1. (militært) historisk betegnelse på offiser av lavere rang
@ underrette
  1. gi beskjed om, informere
@ undersjøisk
  1. som ligger under vann, lavere enn havnivå og dekket av vann
@ underslag : n.
  1. (handel, jus) Bemektigelse av penger man er betrodd å forvalte for andre.
@ understatement : n.
  1. underdrivelse
@ understreke
  1. tegne en strek under
  2. vektlegge, markere som viktigere
@ undersøke
  1. systematisk finne ut av noe, sjekke nøye etter, ofte etter noe spesifikt
@ undertiden
  1. noen ganger men definitivt ikke bestandig
@ undertøy : n.
  1. klær som bæres nærmest kroppen under andre klær
@ undra
  1. bøyningsform av under
@ undre
  1. bøyningsform av under
  2. tenke over, stille seg spørrende til noe
@ undrene
  1. bøyningsform av under
@ undret
  1. bøyningsform av under
@ undringskapasitet : m.
  1. evnen, kapasiteten en gitt person har til å fundere over og stille spørsmål ved ulike synsvinkler, dogmer el.l.
@ undulat : m.
  1. (fugl) Liten, fargerik fugl, populær som kjæledyr.
@ ung
  1. lav alder
  2. tidlig i livet
@ ungarer : m.
  1. (demonym) person fra Ungarn
@ ungarsk : mn.
  1. noe som refererer til eller er fra Ungarn eller språket ungarsk
  2. (språk) et uralsk språk som tales i Ungarn - hvor det er offisielt språk - og i tilgrensende områder
@ ungdom : m.
  1. (utellelig) det å være ung
  2. (utellelig) tidsrom hvor man er ung
  3. (tellelig) ungt menneske
  4. (utellelig) (kollektivt) unge mennesker
@ ungdomsskole : m.
  1. (i norsk sammenheng) de tre siste årene av grunnskolen (8.–10. kl.), etter barneskole og før man (eventuelt) begynner på videregående skole.
  2. bygning som utgjør en slik skole
@ unge : m.
  1. bøyningsform av ung
  2. avkom (1. generasjon); barn
@ ungkar : m.
  1. ugift mann
@ union : m.
  1. (mengdelære) Om to mengder; mengden av alle elementer som finnes i minst én av de; symbol .
@ univers : n.
  1. (oftest i bestemt form; utellelig) alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling; verdens-altet
  2. en alternativ virkelighet med samme egenskaper; et av flere multivers
  3. alt som beskrives eller er implisitt inneholdt i noe, f.eks. en bok eller en film; verden
  4. (statistikk) alle objekter som en analyse kan ta for seg; populasjon
@ universitet : n.
  1. Undervisningsinstutisjon for forskning og høyere utdanning basert på forskning.
@ unnfallenhet : f.
  1. ettergivenhet; det å være føyelig, ofte med en negativ konnotasjon
@ unngå
  1. bevisst la være å møte noe eller noen
@ unnselig
  1. blyg, sjenert
@ unnskyld
  1. Uttrykk for å beklage/unnskylde noe.
@ unnslippe
  1. slippe bort fra
@ unntakstilstand : m.
  1. en ekstraordinær krisetilstand der statsorganene blir tildelt særlige fullmakter for å kunne avverge truende eller inntrådte farer
@ unnvikende
  1. Skriv definisjonen her
@ unnvære
  1. å være noe foruten
@ unormal
  1. Som ikke er normal.
@ unøyaktighet : f.
  1. Egenskapen å være unøyaktig.
  2. Resultatet av å være unøyaktig.
@ uoppmerksom
  1. som ikke er oppmerksom
@ uoppmerksomhet : f. & uoppmerksomheta
  1. Egenskapen å være uoppmerksom.
  2. Resultatet av å være uoppmerksom.
@ uoppslitelig
  1. (ofte om person ell. personlig egenskap) utrettelig, svært arbeidssom
  2. (alderdommelig, om tekstiler el.l) som ikke kan slites opp
@ uoversiktlig
  1. ikke oversiktlig, kaotisk
@ upassende
  1. som ikke er i samsvar med god oppførsel eller moral
@ upp
  1. hn: opp
@ upåliteleg
  1. Som man ikke kan stole på, ikke kan lite på..
@ upålitelig
  1. Som man ikke kan stole på, ikke kan lite på; ikke pålitelig.
@ ur : n, f.
  1. instrument for å måle tid
  2. en haug eller skråning med steiner i landskapet
@ uravstemning : f.
  1. en avstemning hvor alle i en gruppe stemmer ved direkte valg og ikke gjennom representanter
@ urdu : m.
  1. et indoarisk språk som snakkes i India og Pakistan, der det er offisielle språk
@ uregelmessig
  1. som forekommer i et ujevnt og uforutsigbart mønster, ikke regelmessig
@ urett
  1. Det som ikke er riktig, handling som strider mot det som anses som moralsk rett.
@ urettet graf : m.
  1. (grafteori) En graf der kantene er refleksive; dersom det finnes en kant fra a til b finnes det også en kant fra b til a.
@ urettferdig
  1. som ikke er rettferdig
@ urettferdighet : f. & urettferdigheta
  1. Egenskapen å være urettferdig.
  2. Resultatet av å være urettferdig.
@ urettmessig
  1. som ikke følger loven, ikke følger gitte bestemmelser
@ urgermansk
  1. (språk) urspråket som regnes for å være opphavet til alle germanske språk, blant annet tysk, engelsk, nederlandsk og skandinaviske språk.
@ urimelig
  1. ikke sannsynlig
  2. (om person) umedgjørlig
@ urimelighet : f. & urimeligheta
  1. det å være urimelig
@ urin : m.
  1. Flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene.
@ urindoeuropeisk
  1. som angår det hypotetiske språket urindoeuropeisk
  2. et hypotetisk språk som er felles opphav for de indoeuropeiske språkene
@ urmakar : m.
  1. alternativ skrivemåte av urmaker
@ urmaker : m.
  1. (yrke) person som lever av å lage og reparere klokker
@ urne : mf.
  1. En vase til blomster eller andre pyntesaker.
  2. En beholder beregnet for asken etter en avdød som er kremert.
  3. En beholder for stemmesedler.
@ urnenedsettelse : m.
  1. det å sette urnen med en avdøds aske i jorden (på en kirkegård)
@ uro : f.
  1. Noe som er urolig, i bevegelse, ikke i ro.
  2. Opptøyer, uroligheter.
  3. Leke eller pyntegjenstand der enkeltdeler henger i tråder som kan bevege seg.
@ urolig
  1. som har uro for noe
@ urslavisk
  1. (språk) urspråket som regnes for å være opphavet til alle slaviske språk
@ urspråk
  1. et utdødd språk som samtlige språkene i en språkgruppe har utviklet seg ut ifra
@ urt
  1. (botanikk) en plante som ikke utvikler ved (nr. 2) eller treaktig varig vev.
  2. aromatisk plante som brukes innen matlaging, eller urtemedisin; krydderurt.
@ urugayaner : m.
  1. (demonym) person fra Uruguay
@ urugayansk
  1. som har med Uruguay å gjøre
@ urut
  1. Forkortelse for urutinert, antonym for rutinert.
@ urviser : m.
  1. viser på en klokke som viser nåværende tidspunkt
@ urådighet : f.
  1. (jus) det at man ikke har full råderett over en eiendom fordi det foreligger en tinglyst klausul på denne
@ urørt
  1. ikke rørt, ikke tatt i bruk eller behandlet på noen måte
  2. ikke rørt, ublandet
  3. (om personer, særlig kvinner) som ikke har hatt samleie, er jomfru
@ usaklighet : f. & usakligheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være usaklig.
  2. (tellelig) Resultatet av å være usaklig.
@ usannsynlighet : f. & usannsynligheta
  1. Egenskapen å være usannsynlig.
  2. Resultatet av å være usannsynlig.
@ usbekisk : m.
  1. (språk, utellelig) Et tyrkisk språk i den altaiske språkfamilien; snakkes i Sentral-Asia og er offisielt språk i Usbekistan.
@ uselvisk
  1. (om person) som handler uten tanke på eget beste
  2. (om handling) som blir gjort uten tanke på eget beste
@ uselviskhet : f. & uselviskheta
  1. Det å være uselvisk.
@ uselvstendighet : f. & uselvstendigheta
  1. Egenskapen å være uselvstendig.
  2. Resultatet av å være uselvstendig.
@ usikker
  1. Ikke sikker; ustø.
@ usikkerhet : f. & usikkerheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være usikker.
  2. (tellelig) Resultatet av å være usikker.
@ usjenert
  1. ikke sjenert, ikke redd for at det man gjør kan føre til sjenanse
@ uskyldighet : f. & uskyldigheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være uskyldig.
  2. (tellelig) Handling som tilsynelatende er ulovlig eller ikke innenfor regelverket men som ved ettersyn viser seg å være mindre alvorlig.
@ uspist
  1. ikke spist, ikke tatt av
@ usymmetrisk
  1. som ikkje er spegla rundt ein eller fleire akser
  2. (overført) som ikkje er i balanse
@ usæl
  1. ikke innbydende
  2. (foreldet) ulykkelig
@ ut
  1. bevegelse innenfra og utover
  2. fullføring
  3. som har tenkt å gå et annet sted enn kontoret eller huset, for lunsj, middag, date eller annet
@ utadvendt
  1. Som er sosial, åpen, ekstrovert, omgjengelig og interessert i utvendige saker.
@ utakknemlig
  1. som ikke utviser takknemlighet for noe; krever uten å vise at man setter pris på noe
@ utakknemlighet : f. & utakknemligheta
  1. (utellelig) Det å være utakknemlig.
  2. (tellelig) Resultatet av å være utakknemlig.
@ utan
  1. som manglar, ikkje er til stades eller inneheld eller er kjenneteikna av, fri for
  2. som ikkje tek del, bortsett fra
  3. innover frå noko ytre, frå eit omkringliggjande rom, frå naturen; utanfra
  4. på andre sida av eit skile, i eit ytre, omkringliggjande rom, i naturen; utanfor
@ utanriksminister : m.
  1. (embetstittel) Minister som har ansvaret for sitt lands utanrikspolitikk/sitt lands forhold til andre land.
@ utarme
  1. utpine; frata styrke, midler eller resurser; gjøre svakere eller fattigere; tappe for ressurser
@ utbedre
  1. reparere, gjøre bedre
@ utbrudd : n.
  1. (geologi) det at en vulkan utstøter aske, lava etc.
  2. en begynnelse på noe
  3. noe man sier spontant og voldsomt som uttrykk for en følelse
@ utbytte : n.
  1. Hvor mye en får ut av noe.
    1. (økonomi) avkastning
    2. (kjemi) mengden som produseres ved en kjemisk prosess eller reaksjon
@ utdanne
  1. gi utdanning, lære opp
  2. skaffe seg utdanning, lære
@ utdannelse : m.
  1. det å utdanne seg
@ utdanning : f. & utdanningen & utdanninger & utdanningene
  1. det å utdanne seg, en opplæring over lenger tid
@ utdanninga
  1. bestemt entall av utdanning
@ utdanningane
  1. bestemt flertall av utdanning
@ utdanningar
  1. ubestemt flertall av utdanning
@ utdrag : n.
  1. en del, smakebit av noe, f.eks. av en tekst eller et musikkverk
  2. det å dra noe ut
@ ute
  1. Som befinner seg utenfor noe.
  2. Som befinner seg utenfor hus/bygninger.
  3. (sport) Som er utenfor banen det spilles på.
  4. (sport) I lek, sport, spill: Som har tapt muligheten til å være med videre (ev. for en stund).
  5. Som ikke er hjemme eller på kontoret.
  6. Som er lagt ut på internett.
@ utedass : mn.
  1. en do plassert i en egen bygning eller i et uthus, som regel i nærheten av et hovedbygg og ikke tilkoblet vann og kloakk
@ uteligger : m.
  1. person som ikke har et sted å bo; særlig brukt om hjemløse personer med tilholdssteder i bymiljøet
  2. Feilstaving av utligger., et begrep i fagfeltet statistikk
@ utellelig
  1. som ikke kan telles
@ uten
  1. som ikke har;som mangler
@ uten videre
  1. uten forbehold
@ utenat
  1. som man kan hente fram fra minnet - i riktig rekkefølge - uten f.eks. å måtte slå opp i en referansebok
@ utenbys
  1. i/til område utenfor en gitt by
@ utendørs
  1. ikke innendørs
@ utenfor
  1. på utsiden av noe
  2. til utsiden av noe
@ utenfra
  1. som har bakgrunn i, eller beveger seg fra, områder utenfor; geografisk eller overført
  2. i retning ut, fra det som er utenfor
@ utenlands
  1. i/til et annet land
@ utenlandsk
  1. (stammer) fra utlandet
@ utenomsnakk : mn.
  1. skrift eller tale som mer eller mindre bevisst søker å omgå et tema man synes er ubehagelig
@ utenriksminister : m.
  1. (embetstittel) Minister som har ansvaret for sitt lands utenrikspolitikk/sitt lands forhold til andre land.
@ utepils : m.
  1. en øl man nyter ved en uterestaurant
@ utfall : n.
  1. det noe ender med; resultat av gitte hendelser
  2. plutselig angrep, brå og kraftfull, angripende bevegelse
  3. styrkeøvelse
  4. (sjelden) fjære sjø; det at tidevannet er på vei ut
@ utferdige
  1. skrive (og sende ut), eksempelvis et skriv
@ utfordring : f.
  1. Det å utfordre
  2. Noe som krever kamp eller innsats
@ utforske
  1. undersøke for første gang
@ utføre
  1. Å selge varer til andre land; eksportere.
  2. Å gjøre.
  3. Å lage eller utforme.
@ utførlig
  1. som tar hensyn til mange aspekter; som går i detalj
@ utgang : m.
  1. passasje man går for å komme ut
  2. slutten på noe
@ utgi & utga & utgav & utgitt & utgiende & utgivende
  1. utgi på trykk eller annet medium for salg
  2. (refleksivt) påstå / late som om man er noe / noen man ikke er
@ utgift : f.
  1. Beløp som en betaler; utbetaling.
@ utgjøre
  1. være, danne, skape, beløpe seg til
  2. være ensbetydende med
@ utglidning : f.
  1. det at noe glir eller raser ut
@ utgå & utgår & utgått & utgående
  1. gå ut (fra), komme (fra)
  2. (oftest som adjektiv i perf. partisipp) bli gammel, utdatert
  3. bli borte fra, falle ut
  4. (om beskjeder, meldinger, bud etc.) sendes ut
@ utgående
  1. i retning utover
  2. på vei ut (av en havn)
@ utgått
  1. som ikke lengre produseres eller lagerføres
  2. (om sko) som er brukt så mye at de er utslitt
@ uthavn : f.
  1. bebyggelse med havn i den ytre skjærgården som hovedsakelig finnes langs Skagerrak- og Nordsjøkysten fra Ytre Oslofjord til Rogaland.
@ utheve & uthevet
  1. markere forskjell, gjøre mer tydelig enn noe annet
@ uthevet
  1. Som er uthevet; markert, fremhevet.
@ utholdenhet : f. & utholdenheta
  1. evnen til å kunne klare store fysiske eller psykiske anstrengelser, gjerne over lengre tid
    1. evnen til å fortsette med en aktivitet selv om man møter motstand
@ utilbørlig
  1. som strider mod god moral
  2. på en utilbørlig måte
@ utilfredshet : f. & utilfredsheta
  1. Det å være utilfreds.
@ utilnærmelig
  1. (om person) som en ikke oppnår fortrolighet med; som ikke lar andre komme følelsesmessig nær seg selv; tilknappet
@ utilregnelig
  1. (om person, løselig brukt) som ikke er ved sine fulle fem; sinnsforvirret, gal
    1. (jus, om person) som ikke kan straffeforfølges på grunn av sin mentale tilstand
@ utilstrekkelig
  1. som ikke er god ell. godt nok til å oppnå et bestemt ell. et forventet resultat
  2. som ikke er ufeilbarlig
@ uting : m.
  1. noe som er sett på som sterkt uønsket, noe som bør unngås
@ utkast : n.
  1. forsøk på å formulere noe, tekst som skal bearbeides videre til en ferdig utgave senere
  2. det å kaste ut noe/noen
@ utligger : m.
  1. (statistikk) En verdi i et gitt utvalg som ikke har samme karakteristikk som resten av datapunktene; distinkt statistisk verdi.
  2. (sjøfart) En anordning som stikker ut på en brygge og der en kan fortøye en båt
@ utløp : n.
  1. Sted der noe renner ut, eller kan renne ut.
  2. (geografi) Om elver, bekker, e.l.; stedet der den renner ut i en større vannmasse.
  3. Det å kunne uttrykke seg, utfolding eller uttrykk for følelser.
  4. Det at man passerer en viss tidsfrist eller tidsramme.
@ utmatting : f.
  1. det å utmatte eller bli utmattet
@ utmelding : f.
  1. det å melde seg ut av noe
@ utmerkelse : m.
  1. anerkjennelse av noe, tegn på heder, f.eks. i form av en pris
@ utover
  1. i retning ut fra noe.
  2. i tillegg til
@ utpressingsmetode : m.
  1. bestemt fremgangsmåte for å mannipulere noen til å begå en kriminell handling eller sikre at kriminelle på annet vis oppnår sine hensikter
@ utropstegn : n.
  1. tegn brukt til å markere et utrop, viktig poeng, hilsning, el. skriftlig; tegnet !
@ utrygghet : f. & utryggheta
  1. Egenskapen å være utrygg.
  2. Resultatet av å være utrygg.
@ utrykkelig
  1. Feilstaving av uttrykkelig.
@ utseende : n.
  1. ytre form; det som kan ses eller observeres
@ utsending : mf.
  1. person sendt ut i ærend, på oppdrag, av en annen; delegat
  2. distribusjon av noe
@ utsett ikke til i morgen, det du kan gjøre i dag
  1. Det er bedre å gjøre noe med én gang enn å vente med det.
@ utsette
  1. (transitivt) skyve frem i tid; vente med
  2. (transitivt) forårsake at noen (eller noe) rammes av noe / opplever noe (som regel negativt)
  3. sette ut et oppdrettet dyr i naturen for å øke bestanden
@ utslipp : m.
  1. noe som slippes ut
  2. det å slippe ut
@ utstille
  1. vise frem for tilskuere
@ utstilling : f.
  1. organisert, statisk fremvisning av kunst eller lignende, det å sette ut en samling av noe til offentlig fremvisning
@ utstillingslokale : n.
  1. et sted man stiller ut kunst eller gjenstander.
@ utstrakt
  1. som er strukket ut
  2. utbredt, vidt, vanlig
@ utstråle
  1. (overført) avspeile eller uttrykke en særlig egenskap
@ utstøtt
  1. en som er blitt ekskludert fra en gruppe, et samfunn, en flokk ell.l.
@ uttale : m.
  1. (lingvistikk) den måten som enten et enkeltindivid sier et ord, eller den måten de fleste brukere av et språk sier ordet
  2. si, ytre
  3. (lingvistikk) fremsi, lage lyden som høres når person fremsier et ord, artikulere
@ uttrykk : n.
  1. i vid forstand: noko som kommuniserer, ei ovring som kan tolkast, men ikkje så stramt som eit teikn
    1. ordtøke, idiom, ei fast språkleg vending ein tyr til i tilbakevendande tilfelle
    2. mine, grimase, ei måte å visa fram andletet på som gjer at folk skjønar kjenslene dine
    3. innleving, engasjement, dei ikkje-verbale ytringane i ei framføring
    4. ein måte å framføre noko på
    5. ei frase av matematiske symbol
@ uttrykke & uttrykk
  1. gi uttrykk for, uttale eller vise hva man mener
@ utvalg : n.
  1. en andel som er valgt ut av en større mengde.
  2. en gruppe personer som utreder en sak, en komite
  3. variasjon i ulike produkter man kan velge mellom, f.eks. i en butikk
  4. (statistikk) mindre del av et datasett (en populasjonen) valgt ut for analyse; data for utvalget brukes som representativt for hele populasjonen
@ utvekslingsstudent : m.
  1. en student som er immatrikulert ved et universitet eller høyskole og som tar deler av studiene i utlandet
@ utvetydighet : f. & utvetydigheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være utvetydig.
  2. (tellelig) Resultatet av å være utvetydig.
@ utvidelse : m.
  1. det at noe utvides; blir større
@ utvikle
  1. gjennomføre flere steg for å skape noe
  2. prosessen der man lager programvare, ofte ved hjelp av programmeringsspråk.
@ utvikling
  1. at noko endrar seg i ei fast retning, til dømes at det vert større, modnare eller meir komplekst.
@ utviklingshemja
  1. som har unormalt sen eller nedsatt fysisk eller psykisk utvikling
@ utviklingshemma
  1. som har unormalt sen eller nedsatt fysisk eller psykisk utvikling
@ utviklingshemmet
  1. som har unormalt sen eller nedsatt fysisk eller psykisk utvikling
@ utviklingsmessig
  1. som har med utvikling å gjøre
@ utvirke
  1. sørge for at noe skjer
@ utydelighet : f. & utydeligheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være utydelig.
  2. (tellelig) Resultatet av å være utydelig.
@ utålmodig
  1. Skriv definisjonen her
@ utålmodighet : f.
  1. (utellelig) Egenskapen å være utålmodig.
  2. Resultatet av å være utålmodig.
@ utørst
  1. Som har drukket nok til å ikke lenger være tørst.
@ utøver : m.
  1. person som utøver noe; en som gjennomfører en aktivitet
  2. bøyningsform av utøve
@ uutholdelig
  1. ikke til å holde ut
@ uuttalt
  1. ikke uttalt
@ uvanlig
  1. ikke vanlig
  2. spesielt, i høy grad, brukes forsterkende
@ uvegerlig
  1. uten at andre muligheter foreligger
@ uvergelig
  1. Feilstaving av uvegerlig.
@ uvillig
  1. som ikke har lyst til eller ikke vil foreta seg eller gjøre noe bestemt
  2. uavhengig eller upåvirket av egne eller andres interesser, følelser eller meninger
@ uvisshet : f. & uvissheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være uviss.
  2. (tellelig) Resultatet av å være uviss.
@ uviten : m.
  1. Det å ikke vite, motsatt av viten.
@ uvitende
  1. som mangler kunnskap, som ikke vet, dum
@ uvitenhet : f. & uvitenheta
  1. Egenskapen å være uvitende.
  2. Resultatet av å være uvitende.
@ uvær : n.
  1. Værtype preget av mye vind og nedbør.
@ uønsket
  1. ikke ønsket, motsatt av slik man vil ha det
  2. ikke velkommen
@ v : m.
  1. Bokstaven
  2. Språklyden
@ v-dal : m.
  1. Dal som er formet i «v-form» ved erosjon fra rennende vann (bekk, elv, el.).
@ v.
  1. vei eller veien
@ v/
  1. forkortelse for ved
@ vadsøværing : m.
  1. (demonym) person fra Vadsø i Finnmark
@ vaffel : m.
  1. bakverk bestående av egg, sukker, mel og smør, vanligvis stekt i vaffeljern
@ vaffeljern : n.
  1. apparat til å steke vafler i
@ vaffelkake : f.
  1. alternativ form av ordet vaffel
@ vagina : m.
  1. skjede
  2. en kvinnes seksuelle reproduksjonsorgan; passasjen fra ytre seksualorgan til morslivet
@ vaid : m.
  1. (plante) ei plante i korsblomstfamilien (lat. Isatis tinctoria)
@ vakker & vakkert
  1. Som har skjønnhetsegenskaper, har fine trekk, er pen(t).
@ vakkert
  1. pent, skjønt; som gjøres på en vakker måte
@ vakle
  1. bevege seg fra side til side og være på nippet til å falle
  2. ha vondt for å ta en avgjørelse
@ vakne
  1. gå over fra å sove til å være våken
@ vaksenpoeng : n.
  1. (humoristisk) kudos mottatt for å gjøre ting som anses som modent eller ansvarlig; som tilhører det voksne gjør, i motsetning til barn eller ungdom
@ vaksine
  1. preparat brukt til å oppnå immunitet
@ vaksinere
  1. gi vaksine
@ vakt : f.
  1. Det å bevokte noe; å passe på noe, og varsle eller reagere ved uventede eller uønskede situasjoner.
  2. Person med jobb eller oppgave å være på vakt.
@ vaktel : m.
  1. (fugl) Liten hønsefugl i fasanfamilien. (lat. Coturnix coturnix)
@ vaktmester : m.
  1. (yrke) En som av og til har vakt som medfører en viss beredskap
@ vakum
  1. Feilstaving av vakuum.
@ vakuum : n.
  1. Tomrom. Fravær av luft eller annen materie
@ val : n, m.
  1. handlinga ein gjer når ein veljer
  2. resultatet av å velje
  3. ei organisert, kollektiv røysting
  4. slagmark, kampplass
  5. vad, grunt vann
@ valestrending : m.
  1. (demonym) person fra Valestrand i Sveio kommune i Hordaland
@ valfri
  1. som ein kan velje eller velje vekk, har fridom til å velje
  2. som ein kan velje som eitt av fleire alternativ
@ valg : n.
  1. Det å velge mellom forskjellige ting.
  2. Spesielt om politisk valg/valg av personer til styrer/komiteer/etc.; avstemning hvor man avgir sin stemme på et parti eller en person ved demokrati.
@ valgdagsmåling : f.
  1. (sosiologi) Utspørring om hva befolkningen har stemt, foretatt blant et representativt utvalg av de som kommer ut av et stemmelokale umiddelbart etter å ha avgitt sin stemme.
@ valgdeltagelse : m.
  1. (utellelig) Andelen av den stemmeberettigede befolkningen som stemmer ved et valg.
@ valgdeltakelse : m.
  1. (utellelig) Andelen av den stemmeberettigede befolkningen som stemmer ved et valg.
@ valgflesk : n.
  1. Noe midlertidlige eller plutselige løfter om at man skal bruke penger på et visst område, eller andre lignende vedtak, gis i forkant av eller under en valgperiode, av den hensikt å få flere til å stemme på en politiker eller et parti.
@ valgforsker : m.
  1. (sosiologi) En forsker som har spesialisert seg på valg, politikk og meningsmålinger.
@ valgfri
  1. som man kan velge eller velge bort, har frihet til å velge
  2. som kan velges som ett av flere alternativer
@ valgkamp : m.
  1. Strid mellom flere politiske kandidater eller partier om velgernes stemmer ved et valg.
@ valgurne : f.
  1. En beholder for stemmesedler.
@ valgvake : f.
  1. Sammenkomst, gjerne blant meningsfeller, der man venter på et valgresultat.
@ vallak : m.
  1. Kastrert hingst.
@ valmue : m.
  1. blomst tilhørende valmuefamilien, ofte røde, vitenskapelig navn Papaver
@ valmuefrø : n.
  1. frø som egentlig er innholdet i valmueblomstenes fruktkapsler, brukes i matlaging
@ valp : m.
  1. unge av flere arter av pattedyr
    1. unge av hund og andre hundedyr,
    2. unge av bjørner og halvbjørner
    3. unge av rødpanda
@ vals : /vals/, [valˀs] m.
  1. (dans) pardans som danses i 3/4-takt
@ valurt : f.
  1. (botanikk) ei plante i rubladfamilien (lat. Symphytum officinale)
@ valuta : m.
  1. (økonomi) enhet for eller benevning på et betalingsmiddel
@ valør : m.
  1. (økonomi) Den pålydende verdien til en mynt, seddel, frimerke o.l.
  2. rangering av en del medaljer etter typen metall de inneholder (helt eller delvis)
  3. (kortspill) Rangordningen til spillkort i en kortstokk, som kjennetegner kortet i tillegg til farge.
  4. Mål for hvor en gitt farge befinner seg langs aksen lyshet-mørkhet.
  5. (musikk) den relative lengden til en tone; noteverdi
  6. (lingvistikk) betydningsnyanse for ord
@ van : m.
  1. del av navn med nederlandsk opphav
  2. gudommelig vesen i norrøn mytologi
  3. stasjonsvogn
@ van-
  1. som mangler, som er dårlig
@ vanadium : n.
  1. (kjemi, grunnstoff) et stoff med kjemisk symbol V.
@ vanakt : m.
  1. ringeakt, forakt
@ vanakte
  1. forakte, ringeakte
@ vanartet
  1. som har utvikla seg slett
@ vandre & vandrer & vandret
  1. Bevege seg uten noe bestemt mål, til fots.
  2. Skifte oppholdssted ofte, gjerne med jevne mellomrom.
  3. (bil) om et kjøretøy som slingrer i kjørebanen på grunn av slark i styresnekken e.l.
@ vandre heden
  1. (eufemistisk, spøkef.) å dø
@ vandrer : m.
  1. En som vandrer
  2. Speiderbetegnelse for en ungdom mellom 13 og 15 år, spesielt for jenter.
@ vandringsmann : m.
  1. (foreldet, poetisk) mann som vandrer langt; som tilbakelegger lengre distanser til fots
@ vane : m.
  1. innarbeida, gjentatt handlemåte
  2. skikk, tradisjon
@ vanedyr : n.
  1. (overf.) person som foretrekker rutiner
@ vanfør
  1. ufør, bevegelseshemmet
@ vanførhet : f.
  1. Egenskapen å være vanfør.
  2. Resultatet av å være vanfør.
@ vang
  1. gressvoll, gresslette nær bebyggelse
@ vangsgjelding : m.
  1. (demonym) person fra Vang kommune i Oppland
@ vanheilag
  1. som vanhelliger; som nedverdiger det hellige.
@ vanhellig
  1. som vanhelliger; som nedverdiger det hellige.
@ vanhelse : f.
  1. dårlig helse
@ vanilje : m.
  1. (botanikk) ei slekt i orkidéfamilien
  2. (botanikk) ei plante i orkidéfamilien (lat. Vanilla planifolia)
  3. (matlaging) en smakstilsetning som fremstilles av vaniljeorkidéer
@ vaniljeis : m.
  1. is med vaniljesmak
@ vaniljestang : m.
  1. frukten hos noen av vaniljeplantene. Utsondrer en lukt av vanilje og brukes som smakstilsetning
@ vanleg
  1. noe det finnes mange lignende av
@ vanlig
  1. noe det finnes mange lignende av
@ vann : n.
  1. (utellelig) klar smakfri væske, viktig for alle levende vesener, kjemisk formel H2O
  2. (tellelig) ansamling av ovennevnte i et større, avgrenset basseng, for eksempel et tjern eller en sjø. Er avgrensningen svært liten, brukes heller putt, dam e.l.
@ vanna
  1. som har fått vann, ved vanning
  2. bøyningsform av vann
  3. bøyningsform av vanne
@ vannbøffel : m.
  1. (dyr) medlem av bøffelfamilien (lat. Bubalus bubalis)
@ vanndamp : m.
  1. (utellelig) vann i gassform
@ vanndrivende
  1. som induserer (stimulerer til) tissing
@ vanne
  1. Helle vann over eller tilsette vann til blomster og planter, slik at de skal få nok vann til å vokse.
@ vannene
  1. bøyningsform av vann
@ vannet
  1. alternativ skrivemåte av vanna
  2. bøyningsform av vann
  3. bøyningsform av vanne
@ vannfast
  1. som ikke påvirkes av vann
@ vannhyasint
  1. (plante) ei plante i vannhyasintfamilien (lat. Eichhornia crassipes)
@ vanning : f.
  1. det å vanne
@ vannkopper : p.
  1. (medisin) smittsom barnesykdom med mild feber og utslett
@ vannlatende
  1. som urinerer
@ vannlating : f.
  1. det å tisse
@ vannlås : m.
  1. en konstruksjon som benyttes i sluk og avløp for å hindre at kloakkgass og lukt trenger opp fra rørsystemet
@ vannmangel : m.
  1. mangel på vann, særlig i slik omfang at det skaper problemer for dyr og mennesker
@ vannmann : m.
  1. Person som er født i stjernetegnet Vannmannen.
@ vannmasse : m.
  1. stor mengde vann; betegnelse på større ansamling av vann, gjerne en del av verdenshavet
@ vannmelon : m.
  1. (plante) ei plante i gresskarfamilien (lat. Citrullus lanatus)
  2. (frukt) frukten av denne
@ vannmølle : f.
  1. Teknisk struktur som benyttet vannhjul eller en turbin for å drive en mekanisk prosess, blant annet brukt til å kverne mel, til sagbruk og til å forme metall.
@ vannpost : m.
  1. Utendørs vannpumpe, helst hånddrevet og ofte delt av flere husstander.
  2. Møtested.
@ vannsport : m.
  1. sport utøvd i eller på vannet, slik som svømming eller vannski
@ vannsportsklubb : m.
  1. organisasjon for utøvelse av vannsport, paraplyorganisasjon for flere typer vannsport
  2. organisasjon for utøvelse av felles angitt vannsport, som f.eks. svømming eller seiling
@ vannsportsutøver : m.
  1. person som deltar i vannsport
@ vannstoff : n.
  1. (grunnstoff) eldre betegnelse påhydrogen
@ vanntett
  1. som ikke slipper gjennom vann
  2. sikker, ugjendrivelig
@ vanry : n.
  1. negativt omdømme
@ vanskelig
  1. som skaper vansker, ikke lett, problemfylt, komplisert
  2. umedgjørlig, som ikke er lett å omgås
@ vanskelighet : f.
  1. (utellelig) Det at noe er vanskelig.
  2. (tellelig) Problemfylt situasjon
@ vant : n, m.
  1. (sjøfart) sett av vaiere montert for å støtte en mast
  2. (sport) kant av treverk rundt ishockeybane
  3. mangel av noe
@ vant : vinne f. & vinner
  1. oppnå noe, lykkes å komme i mål med noe
  2. få en pris og/eller en plassering, i en konkurranse
  3. (landbruk) onn
@ vante
  1. klesplagg i ull, tøy eller nylon som dekker fingrene.
@ vantrives
  1. ikke ha det bra
@ vantro : f.
  1. (vanligvis kun i ubestemt form entall) tvil, mangel på tro, mistro
  2. mistroisk, som ikke tror.
@ vantru
  1. tvil, mangel på tro, mistro
  2. mistroisk, som ikke tror.
@ vanvare : m.
  1. uaktsomhet
@ vanvidd : n.
  1. (foreldet) sinnnstilstand, handling eller tanke som skyldes at en ikke er ved sin fornufts fulle bruk pga. psykisk sykdom
  2. dumhet, tåpelighet
@ vanvittig
  1. fra vettet
@ vanære : f.
  1. (utellelig) negativt omdømme
  2. å behandle på en nedverdigende måte
  3. (foreldet) ha samleie med kvinne utenfor ekteskapet
@ var : n. & vara & vare & vart
  1. følsom, at man merker noe lett
  2. beskyttende trekk
@ var : vare f. & vara & vart & varer
  1. produkt
  2. fortsette å holde seg
@ var : vere
  1. eksistere
  2. befinna seg ein stad
  3. ha ein eigenskap
  4. hjelpeverb som viser at noko har gått føre seg
  5. kvile, vere uverksam
  6. ha ei stode, ein tilstand
@ var : være n. & vær & vært
  1. eksistere
  2. befinne seg et sted
  3. Angir at noen har vært et sted, og så kommet tilbake igjen
  4. Å hende, finne sted, skje
  5. Angir at noe er det samme som noe
  6. (innen matematikk) angir at noe er lik noe; det på hver side av en ligning er det samme
  7. Tilegner noen en identitet, som rolle eller person
  8. Som har visse egenskaper, beskrevet ved adjektiv eller som kobling til substantiv som gir ordet de samme egenskapene som substantivet
  9. Brukt til å angi alder og høyde
  10. Brukt til å angi tid
  11. Brukt om været og lufta
  12. Som hjelpeverb, i enkelte verbsammensetninger for å danne perfektum. I moderne norsk brukes verbet å ha for så å si alle verb i perfektum, selv om være historisk har blitt brukt for noen verb.
  13. Som hjelpeverb for å markere passiv perfektum, der subjektet i setningen ikke er aktøren som har utført handlingen.
  14. få teften av noe, lukte
  15. (overført) ane noe
  16. Eksistens; det å være til.
@ vara
  1. vare, produkt
@ varangværing : m.
  1. (demonym) person fra Varanger i Finnmark
@ vardøværing : m.
  1. (demonym) person fra Vardø i Finnmark
@ vare : f. & var & vara & vart & varer
  1. produkt
  2. fortsette å holde seg
@ varedeklarasjon : m.
  1. liste over hvilke råvarer en (mat)vare inneholder, innholdsfortegnelse
@ varetekt : m.
  1. en form for frihetsberøvelse som innebærer at en person holdes i fengsel mens et lovbrudd vedkommende er siktet for blir etterforsket
  2. det å bli tatt vare på; omsorg; oppbevaring
@ variant : m.
  1. noe som til en viss grad er annerledes enn noe annet
@ variasjon : m.
  1. Det at noe er variert, ulikt, forskjellig.
@ varm
  1. med høy temperatur
  2. hjertelig, som utstråler godhet
@ varme : m. & varmen
  1. høy temperatur
  2. hjertelighet
  3. (fysikk) Energi som skriver seg fra uordnet bevegelse, kinetikk, av molekylene eller atomene i en stoffmasse; overføring av denne energien, fra et system ved høyere temperatur, til et system ved lavere temperatur.
  4. få temperaturen til å stige
  5. bøyningsform av varm
@ varmegrad : m.
  1. (vanligvis brukt i flertall) Temperatur som er over 0° på gradestokken.
@ varmesete : n.
  1. bilsete med innebygget, elektrisk oppvarming
@ varmluftsovn : m.
  1. en stekeovn med innebygget vifte slik at varmluften sirkulerer og skaper en jevnere varme enn tradisjonelle ovner
@ varmt
  1. som gjøres på en varm måte; hjertelig, med varme
@ varsel : n. & varsler
  1. beskjed,
  2. advarsel, tegn
@ varsla
  1. -a infinitiv av varsle
  2. Preteritum av varsle
  3. Perfektum partisipp av varsle
@ varsle & varslar & varsler & varslet
  1. melde fra om fare
  2. melde fra om noe
@ varsler : m.
  1. en som varsler om noe
  2. person som varsler om korrupsjon eller andre irregulære forhold på en arbeidsplass eller i næringslivet for øvrig
  3. liten fugl, Lanius excubitor.
@ varsom
  1. Ikke ta unødig risiko. Være forsiktig.
@ varsomhet : f. & varsomheta
  1. Egenskapen å være varsom.
  2. Resultatet av å være varsom.
@ vart : bli & ble & blei & blidt & blitt & blivende
  1. fortsette å være, forbli, være i ro
  2. begynne eller gå over til å være
  3. hjelpeverb, brukes til å danne passiv form sammen med hovedverb i perfektum partisipp
  4. (arkaisk) drukne
@ vart : var n. & vara & vare
  1. følsom, at man merker noe lett
  2. beskyttende trekk
@ vart : vare f. & var & vara & varer
  1. produkt
  2. fortsette å holde seg
@ vart : verte & vertande
  1. bli
@ varte opp
  1. på oppmerksomt og høflig vis servere, betjene eller legge til rette for
@ vaske
  1. Gjøre ren.
  2. skylle
  3. (edb) Rense en fil for feil ved å sammenligne den med opplysninger i en annen, som man stoler mer på.
  4. å gjøre seg selv ren
@ vaske opp
  1. vaske skitne kjøkkenredskaper og servise
@ vaskeekte
  1. (om tekstiler) som tåler å vaskes i vann uten at farvene blekner
  2. (spøkef.) genuin, virkelig, ekte, ikke forfalsket, uren etc.
@ vaskeklut : m.
  1. Klut til å vaske seg/vaske noe med.
@ vaskelapp : m.
  1. Tekst bak på bøker/filmer, lite utdrag eller sammendrag
  2. Lapp festet på klær/stoff med informasjon om hvordan det skal vaskes.
@ vaskemaskin
  1. (husgeråd) maskin som vasker tøy
@ vasking : f.
  1. det å vaske
@ vass- : n.
  1. (i sammensetninger) som inneholder eller relatert til vann
@ vassdrag : n.
  1. sammenhengende system av elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørområde, regnet fra sine utspring i skog og fjell og ned til et felles utløp i havet, en innsjø eller en større elv.
@ vassen
  1. med en smak av vann; uten mye smak
  2. kraftløs; slapp
@ vassmelon : m.
  1. (plante) ei plante i graskarfamilien (lat. Citrullus lanatus)
  2. (frukt) Frukten av denne.
@ vatne
  1. Helle vann over eller tilsette vann til blomster og planter, slik at de skal få nok vann til å vokse.
@ ve
  1. jevnlige «tak» i livmoren rett før barnefødsel; oftest i flertall
  2. omtanke for andre mennesker
  3. fredhellig sted i norrøn tid
  4. brukt som uttrykk for stor sorg og fortvilelse
@ ved : m.
  1. (utellelig) Brensel av tørket tremateriale
  2. (utellelig) Hardt cellemateriale i røtter, stamme og grener hos trær og busker, trevirke
  3. Beskriver hvordan to objekter befinner seg i forhold til hverandre. Objektene befinner seg i nærheten av hverandre uten at plasseringen i forhold til hverandre er spesifisert.
  4. Omtrentlig tidsangivelse
  5. Indikerer skaperen av et verk Som eksisterer gjennom forfatterskap eller lignende av.
@ ved siden av
  1. nær og i samme plan
@ vederbuk : m.
  1. (fisk) fisk i karpefamilien, Leuciscus idus
@ vederfares
  1. (foreldet) skje med noen uten dennes egen vilje; bli til del
@ vederkvege
  1. (litterært, alderdommelig) Forfriske, gi nye krefter.
@ vederstyggelig
  1. veldig ubehagelig eller frastøtende
@ vedk.
  1. forkortelse for vedkommende
@ vedr.
  1. forkortelse for vedrørende
@ vedskie : f.
  1. vedstykke
@ vedtak : n.
  1. en beslutning, spesielt om en formell avgjørelse tatt av et organ, en institusjon el.l. og med en angivelse av hva vedtaket spesifikt innebærer
  2. (alderdommelig) noe man har bestemt seg for; et forsett
@ vedvarende
  1. som består til stadighet
@ vefsning : m.
  1. (demonym) person fra Vefsn i Nordland
@ vege & veg
  1. Måle vekta av noe, det å ha vekt.
  2. ha en viss vekt
  3. gi plass/vei til noe(n)
@ vegg : m.
  1. Vertikal flate, gjerne brukt som adskillelse mellom to rom (i et hus) eller innsiden og utsiden av noe (yttervegg).
  2. (overført) skille mellom noe, gjerne sosialt
@ veggedyr : n.
  1. blodsugende tege. (lat. Cimex lectularius)
@ vegkryss : n.
  1. sted der to veger krysser hverandre eller på annen måte møtes
@ vegskilt
  1. skilt som viser relevante opplysninger for trafikkerende langs en veg; trafikkskilt, gateskilt, eller lignende
@ vegværing : m.
  1. (demonym) person fra Vega i Nordland
@ veidemann : m.
  1. fangstmann, jeger
@ veie & vei & veier & veier
  1. Måle vekta av noe, det å ha vekt.
  2. ha en viss vekt
  3. Måle sin egen vekt.
@ veigrep : n.
  1. hvor godt et kjøretøy holder seg stabilt på veien under ulike vær- og føreforhold og gitt hvor fort og aggresivt man kjører
@ veikryss : n.
  1. sted der to veier krysser hverandre eller på annen måte møtes
@ veis ende
  1. (overført) målet, slutten på noe
@ veiskilt : n.
  1. skilt som viser relevante opplysninger for trafikkerende langs en vei; trafikkskilt, gateskilt, eller lignende
@ veisperring : f.
  1. en fysisk hindring satt opp i en vei
@ veit : vite & vit & visst
  1. å være sikker på noe
  2. ha kjennskap til
@ veitastrending : m.
  1. (demonym) person fra Veitastrond i Luster kommune i Sogn og Fjordane
@ veivaksel : [væi`va´ks(ə)l] m.
  1. (motordel) Akselen på en stempelmotor som finnes under sylinderne og er koblet til stemplene ved hjelp av råder.
@ veke : f, m.
  1. tidsrom på sju dagar
  2. tvunnet tråd som opprettholder flammen i stearinslys og oljelamper, der drivstoffet transporteres til veken på grunn av kapillakrefter og deretter brenner opp
@ vekke
  1. få til å våkne
  2. gjøre noen bevisst
  3. fremkalle en eller annen følelsesmessig reaksjon hos noen, oftes om en gruppe mennesker
@ vekkerklokke : f.
  1. Klokke som har innebygd alarm som slås på ved fastsatt tidspunkt; vanligvis brukt for å våkne til et bestemt tidspunkt om morgenen.
@ vekse
  1. bli større
@ vekt : f.
  1. (fysikk, hverdagslig) Det å ha masse som kan veies, massens vekt; kraften et objekt har på grunn av gravitasjonskreftene mellom det og Jorda.
  2. Apparat til å måle dette med.
  3. Person født i stjernetegnet Vekten.
@ vektet
  1. som er gitt en vekt, en viss verdi
@ vektor : m.
  1. (fysikk, matematikk) enhet bestående av flere komponenter eller tall, organisert i en rad eller kolonne; objekt med gitt lengde og retning
  2. (biologi) kunstig fremstilt DNA-molekyl som benyttes for å overføre genetisk materiale inn i en celle
@ vektoriell
  1. (matematikk) beskrevet ved hjelp av vektorer
@ vektorregning : f.
  1. (matematikk, utellelig) Regning med vektorer.
@ vektorrom : n.
  1. (matematikk) mengde elementer, vektorer, definert over en gitt kropp, lukket under addisjon og skalarmultiplikasjon
@ vel : n.
  1. godt, bra
  2. nøye, grundig, godt gjennomført
  3. fullt ut
  4. riktignok,
  5. som konstantering, eller oppsummering
  6. (trykklett) uttrykke noe som er opplagt
  7. (trykklett) trolig, ventelig
  8. (trykklett) om noe man ønsker klarlagt eller bekreftet
  9. (trykktungt) i overkant av
  10. i stor grad
  11. gagn, beste
@ vel og bra
  1. Stort sett bra, men med visse svakheter eller begrensninger.
@ veldedighet : f.
  1. (utellelig) trang til eller vane med å gi av eget overskudd
@ veldig
  1. Beskriver i hvor stor grad noe skjer (gradsadverb); forsterker.
  2. Beskriver at noe er stort, storslagent.
@ vele
  1. duehale
  2. å gå rundt uten mål eller mening eller ikke helt ha kontroll med det man gjør
@ veler
  1. bøyningsform av vele
@ velferd : m.
  1. tilstand preget av gode livsvillkår og økonomisk sikkerhet
  2. ordning der man som utfører visse tjenester for en bestemt gruppe, med det å øke deres trivsel og velvære som mål
@ velferdsarbeid : m.
  1. arbeid for generell velferd, arbeid for å øke trivsel og livsvillkår for andre
@ velferdsstat : m.
  1. en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon.
@ velforening : f.
  1. sammenslutning av beboere innenfor et avgrenset boområde som har gått sammen for å skape et godt nærmiljø lokalt
@ velfortjent
  1. som noen i høy grad har gjort seg fortjent til
@ velfungerende
  1. som fungerer godt; utøve det man skal gjøre på en god måte; være funksjonell og til nytte
@ velge
  1. Å handle styrt av viljen sin.
  2. I avstemninger, politiske valg: Å stemme for noe(n), ta kollektive avgjørelser.
  3. Å ta valg om noe, bestemme seg for ett av flere alternativer.
@ velge mellom pest og kolera
  1. gjøre et valg mellom to onder; velge noe der man egentlig helst ville unngått begge alternativer
@ velges
  1. passiv-form av velge; bli valgt
@ velgjerande
  1. alternativ skrivemåte av velgjørende
@ velgjørende
  1. som gjør en vel, har positiv og lindrende virkning
  2. for et ideelt formål, veldedig
@ velje
  1. å handle styrd av viljen
  2. å ta del i ei kollektiv avgjerd
  3. å plukke ut ein eller nokre få frå ei mengde
@ velkommen : n.
  1. Hilsen gitt ved noens ankomst.
  2. Som hvis ankomst er en glede, fører til glede.
@ velle
  1. strømme frem
@ velmenende
  1. som gjør noe i god hensikt
  2. som vil sine omgivelser det beste
@ velsigne
  1. (religion, overført) vise stor velvilje ovenfor
  2. (religion) be om Guds beskyttelse og velvilje for noe eller noen
@ velsituert
  1. som sitter godt i det økonomisk; velstående
@ velvillig
  1. med velvilje; føyelig eller med samtykke
@ vemodig
  1. som omhandler eller vekker følelsen av vemod
@ ven : m. & vene & vent
  1. person man kjenner godt og har et fortrolig forhold til, men oftest ikke står i familiemessig eller seksuelt forhold til
  2. (foreldet, eufemistisk) elsker; kjæreste
  3. (lett foreldet, særlig om unge kvinner) vakker
@ vende
  1. Å endre retning.
@ vende det døve øret til
  1. ikke (ville) høre etter
@ vendepunkt : n.
  1. Sted der noe(n) vender
  2. Tidspunkt eller situasjon der forholdene endres betydelig, eller der man må gjøre en viktig beslutning.
  3. (matematikk) Punkt ved funksjon der kurven skifter mellom konkav og konveks; i dette punktet vil andrederiverte være null, men negativ på den ene siden og positiv på den andre.
@ vendereis : f.
  1. (i fast uttrykk med verbet «gjøre» foran) en reise tilbake til dit man kom fra, oftest uten å ha nådd frem dit man skulle
@ vene
  1. en blodåre som fører blodet fra mikrosirkulasjonen tilbake til hjertet
@ veninne : f.
  1. kvinneleg venn/ven
@ venn : m. & vennar & vennen & venner & vennane & vennene
  1. person man kjenner godt og har et fortrolig forhold til, men oftest ikke står i familiemessig eller seksuelt forhold til
  2. (foreldet) elsker; kjæreste
@ vennesex : m. & vennesexen
  1. (utellelig) Sex mellom personer som er venner men ikke har et kjærlighetsforhold.
@ vennetjeneste : m.
  1. en god gjerning gjort for en venn, stundom om en tjeneste man ikke burde ha gjort fordi den kan reise spørsmål om tjenesten er utført på grunn av bindinger partene imellom
@ vennileum : n.
  1. tidspunkt som viser at et bestemt antall år er gått siden noen møttes eller delte en opplevelse på Facebook eller annet sosialt medium
@ venninne : f.
  1. kvinnelig venn
  2. (alderdommelig) elskerinne; kjæreste
@ vennlig
  1. blid og imøtekommende
@ vennlighet : f. & vennligheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være vennlig.
  2. (tellelig) Vennlig handling eller tjeneste.
@ vennskap
  1. forhold mellom venner, har sitt grunnlag i pålitelighet eller kjærlighet
@ vennskapelighet : f. & vennskapeligheta & vennskapeligheten
  1. (utellelig) Egenskapen å være vennskapelig.
@ venstre
  1. retning mot vest hvis stående mot nord, motsatt av høyre
  2. politisk retning med sosialisme eller kommunisme som tankegods
  3. sjattering innen et politisk parti som gjerne assosieres med større grad av sosialistisk innstilling enn kjernen i partiet
@ venstrehånd : f.
  1. hånden på venstre arm
@ venstrekvinne : f.
  1. kvinne som støtter opp om, er medlem av og/eller stemmer på partiet Venstre
@ venta
  1. -a infinitiv av vente
  2. Preteritum av vente
  3. Perfektum partisipp av vente
@ vente & vent & ventar & venter & ventet
  1. avstå fra å gjøre noe over en viss tid (ofte stå stille på en viss plass, eller la en situasjon hvile), vanligvis for at tilfellet først inntreffer senere
  2. regne med, forvente
  3. (bare i uttrykket "i vente") noe man må vente på at skal skje, at man får e.l.
@ ventepølse : f.
  1. en pølse, gjerne med brød eller lompe, som man lager og spiser mens man venter på at hovedretten skal bli ferdig
  2. (overf) om noe man anskaffer i påvente av at det man egentlig ønsker skal leveres
@ ventetid : f.
  1. tid man må vente, hvor lang tid noe tar noe kan starte
@ ventrikkel : n.
  1. (fysiologi) hjertekammer
@ ventrikkelflimmer : n.
  1. (medisin) Medisinsk tilstand der elektriske impulser i ventriklene utløses mye raskere enn vanlig; kjennetegnes blant annet av mye høyere puls enn normalt, og er forbundet med høy risiko for plutselig hjertedød.
@ veps : /veps/ m.
  1. (insekt) Vanlig insekt med brodd, svarte og gule striper. (lat. Hymenoptera).
@ veranda : m.
  1. Utbygg med stolper på et hus, fortinnsvis med rekkverk.
@ verb : n. & verbi & verbene
  1. (ordklasse) Ordklasse av gjerningsord, et ord som betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring, og som kan bøyes i tid (tempus) og fungerer som verbal.
@ verba
  1. bestemt flertall av verb
@ verbalpartikkel : m.
  1. partikkel tilknyttet et verb, slik at verbet og partikkelen tilsammen gir en ny mening
@ verbet
  1. bestemt entall av verb
@ verbfrase
  1. (grammatikk) frase som fungerer som et verb, som består av et hovedverb satt sammen med flere andre ord
@ verbror : m.
  1. svoger
@ verd : m, n.
  1. Som har verdi.
  2. Jorden
  3. en del av jorden, med tanke på utvikling etc.
  4. den samlede menneskelige eksistens; menneskeheten
  5. (bibelsk) det som ikke er av Gud; den delen menneskeheten som lever i synd
  6. alt som eksisterer; universet, tilværelsen, virkelighet
  7. En avgrenset ikke-eksisterende virkelighet.
  8. område/bane/nivå i dataspill
  9. måltid
  10. nynorsk hvor mye noe er verd; verdi
@ verden : m.
  1. Jorden
  2. en del av jorden, med tanke på utvikling etc.
  3. den samlede menneskelige eksistens; menneskeheten
  4. (bibelsk) det som ikke er av Gud; den delen menneskeheten som lever i synd
  5. alt som eksisterer; universet, tilværelsen, virkelighet
  6. En avgrenset, ikke-eksisterende virkelighet.
  7. område/bane/nivå i dataspill
@ verdensbilde : n.
  1. holistisk tilnærming til hvordan man betrakter verden, forestillingen en gruppe har dannet seg av hvordan verden ser ut og fungerer
@ verdensborger : m.
  1. menneske, person; en som er en del av menneskeheten og verden, i tillegg til borgerskap i gitte samfunn
@ verdensdel : m. & verdensdelen & verdensdeler & verdensdelene
  1. (geografi) område på jorden som er avgrenset geografisk og til dels kulturelt
@ verdenskrig : m.
  1. krig mellom stormakter; storkrig
@ verdensmester : n.
  1. person som innehar en verdensmesterskapstittel; særlig brukt innen sport; person som har utvist ferdigheter bedre enn noen andre
  2. (ironisk) person som gir inntrykk av å inneha stor kunnskap eller ferdighet innen mange eller samtlige felt
@ verdensrekord : m.
  1. Prestasjon egenskap som overgår alle andre.
  2. (sport) Verdens beste resultat i en gitt idrett eller idrettsgren.
@ verdensreligion : m.
  1. Religion som er internasjonalt utbredt, med mange tilhengere.
@ verdi : m.
  1. noe som blir ansett for å fremme noe godt eller ønskelig, etiske prinsipper som settes høyt
  2. (matematikk) numerisk kvantitet som kan beregnes eller tilordnes, størrelse
  3. (økonomi) det noe er verd, et mål på hva man kan få ut av en vare eller tjeneste
  4. (i flertall) gjenstander som kan omsettes i større pengebeløp
@ verdighet : f. & verdigheta
  1. (utellelig) Høytidelig eller korrekt oppførsel el. fremtoning.
  2. (oftest utellelig) Høy posisjon eller anseelse.
@ verdiløs
  1. uten verdi; som ingen finner det verdt å betale for
  2. til ingen nytte
@ verdipapirisering
  1. (økonomi) det at et banklån eller anndre gjeldsprodukter blir videresolgt fra den opprinnelige långiver til andre finansinstitusjoner for å redusere dennes risikoeksponering.
@ verdivalg : n.
  1. avgjørelse som innebærer å velge mellom ulike alternativ med større eller mindre verdigmessig betydning for en selv
@ verdsreligion : m.
  1. Religion som er internasjonalt utbreidd, med mange tilhengjarar.
@ vere
  1. eksistere
  2. befinna seg ein stad
  3. ha ein eigenskap
  4. hjelpeverb som viser at noko har gått føre seg
  5. kvile, vere uverksam
  6. ha ei stode, ein tilstand
@ verft : n.
  1. en industribedrift som bygger eller reparerer skip
@ vergeløs
  1. som ikke kan forsvare seg selv
@ verk : m, n. & verken
  1. (utellelig) gullig, mer eller mindre tyktflytende væske som oppstår i forbindelse med betennelser i sår
  2. (utellelig) Lett smerte, murrende følelse et sted i kroppen, oftest brukt i sammensetning med hvor på kroppen smerten befinner seg.
  3. (tellelig) Abscess, byll
  4. Industrielt anlegg
  5. (i sammensatte ord) Maskineri
  6. Arbeid
  7. Resultatet av arbeid
  8. (i sammensatte ord) Del av bygning eller konstruksjon
@ verke & verk
  1. arbeide
  2. ha virkning, være i orden
  3. synes, se ut til
  4. ha verk, infeksjon, i kroppen, gi fra seg puss og materie
  5. gjøre vondt
  6. svelle, presse
  7. være urolig, lide
@ verkeleg
  1. røynleg
  2. brukes forsterkende eller for å uttrykke tvil/undring e.l.: faktisk
@ verken
  1. danner sammen med eller en konjunksjon som binder sammen to nektinger
@ verksted : n.
  1. sted hvor større mekaniske apparater slik som f.eks. biler blir sjekket og reparert
  2. samling eller arrangement hvor man jobber med et tema
@ verktøy : n.
  1. Redskap man kan bruke til å reparere, montere, demontere, lage, eller vedlikeholde noe med.
@ verneverdig
  1. som har fått status som bygg, område eller lignende med særdeles historisk eller kulturell betydning, der man forsøker å bevare dette
@ verpe
  1. (om fugl - særlig om høns) legge egg
@ verpesyk
  1. (om høne) som går omkring og kakler og er urolig på grunn av forestående egglegging
  2. (spøkef.) tilvarende oppførsel hos mennesker
@ verrabygg : m.
  1. (demonym) person fra Verran kommune i Nord-Trøndelag
@ verre : ille
  1. dårlig, fælt, stygg; som ikke er bra
  2. På en dårlig måte
  3. (gammeldags, bortsett fra i faste uttrykk)fiendtlig
  4. voldsomt
  5. uheldig
  6. som fremkaller ubehagelige sanseinntrykk
  7. (dialekt, Østfold) veldig
@ verre : /vœɾe/
  1. komparativ av vond, brukes om ting som er særlig dårlige.
  2. komparativ av ille
  3. komparativ av vond
@ vers : n.
  1. brukes om den enkelte linje i et dikt, enten diktet følger et bestemt versemål, eller det – som i det meste av moderne lyrikk – har frigjort seg fra alle faste skjemaer
  2. (dagligdags) del av sang eller dikt, gjerne sunget til samme melodi for hvert vers (ved sang); strofe
@ versal : m.
  1. bokstavtype prega av rette linjer og enkle former, gjerne kalt stor bokstav. Versaler brukes til å markere egennavn og starten på setninger.
@ versjon
  1. utforming, et eksemplar av noe som har mange varianter
@ verst : ille
  1. dårlig, fælt, stygg; som ikke er bra
  2. På en dårlig måte
  3. (gammeldags, bortsett fra i faste uttrykk)fiendtlig
  4. voldsomt
  5. uheldig
  6. som fremkaller ubehagelige sanseinntrykk
  7. (dialekt, Østfold) veldig
@ verst : m.
  1. (måleenhet) gammel russisk måleenhet tilsvarende 1066,77 meter
  2. Superlativ av vond.
  3. Superlativ av ille.
@ vert : m.
  1. den eller de som huser et besøk
  2. Feilstaving av vært. (verbet «å være» i perfektum partisipp)
@ verte & vertande
  1. bli
@ vertikal
  1. rett opp og ned, nedover
@ vertinne : f.
  1. kvinnelig vert
@ vertinnegave : f.
  1. liten gave en gjest gir en vertinne som en oppmerksomhet når gjesten kommer til en sammenkomst
@ verv : n, m.
  1. ærefull eller betrodd oppgave, arbeid el.l
  2. gruppe av hår som på et bestemt sted vokser ut i ulike retninger; virvel
@ veske : f.
  1. Liten bag, bærbar beholder som brukes til å ha ting i, f.eks. ved reiser.
@ veslevoksen
  1. (om barn) som snakker og ter seg som en voksen
@ vest : m.
  1. én av de fire himmelretningene; vest er motsatt av retningen som jorden roterer om sin egen akse. Solnedgangsretningen på ekvator
  2. (klesplagg) type jakke eller genser uten ermer
@ vestafjells
  1. vest for fjellene; i Norge særlig brukt om området vest for Langfjella
@ vestafor
  1. i posisjon vest for
@ vestavind : m.
  1. Vind som blåser fra vest.
@ vestbysokning : m.
  1. (demonym) person fra Vestby i Akershus
@ vestenfjells
  1. vest for fjellene; i Norge særlig brukt om området vest for Langfjella
@ vestenfor
  1. i posisjon vest for
@ vesteråling : m.
  1. (demonym) person fra Vesterålen i Nordland
@ vestfolding : m.
  1. (demonym) person fra Vestfold
@ vestfrå
  1. frå vestleg retning
@ vestkyst : m.
  1. del av et land eller landområde som grenser mot havet i vest
@ vestlandsdialekt
  1. (utellelig) Dialekt snakket på Vestlandet eller av vestlendinger; samlebetegnelse.
  2. (tellelig) Én av flere dialekter som faller inn under denne dialekten.
@ vestlandsk : m.
  1. Relatert til Vestlandet, vestlendinger eller til vestlandsdialekter.
  2. Samlebegrep for alle dialekter snakket på Vestlandet; vestlandsdialekt.
@ vestlig
  1. som ligger vest for noe, himmelretning i forhold til et referansepunkt
  2. som har med Vesten eller land som utgjør Vesten å gjøre
@ vestover
  1. mot vest, i vestlig retning
@ vestre
  1. Som er mot vest.
@ vestside : f.
  1. side som vender mot vest, vestovervendt eller vestlig del av noe
@ vet : vite & vit & visst
  1. å være sikker på noe
  2. ha kjennskap til
@ veterinær : m.
  1. (yrke) Person som har yrke og utdanning innen det å gjøre dyr friske.
@ vett : n.
  1. ens evne til å handle fornuftig og ansvarlig
@ vettug
  1. forstandig; som er i besittelse av klokskap
  2. som er ved sine fulle fem; som har sitt vett i behold
@ veve
  1. lage stoff/tekstiler av tråder, tøyremser e.l.
@ vevelstadværing : m.
  1. (demonym) person fra Vevelstad i Nordland
@ vexillologi : m.
  1. Læren om flagg.
@ vg.
  1. forkortelse for videregående/videregåande
@ vgs.
  1. forkortelse for videregående skole
@ vi
  1. første person flertall
@ vibrere
  1. dirre
@ vid & vide
  1. som har stor bredde, bred
@ vidare
  1. bøyningsform av vid
  2. alternativ skrivemåte av videre
@ vidde
  1. Åpent og flatt fjellområde (over tregrensa)
@ videnskap
  1. tidligere skriveform av vitenskap
@ videokrati : n.
  1. Et system der bilder er nøkkelen til makt.
@ videotelefon : m.
  1. Enhet som ved hjelp av elektronikk og programvare støtter toveisoverføring av lyd og bilde i sanntid mellom to lokasjoner
@ videre
  1. bøyningsform av vid
  2. bortenfor der vi er nå, i fortsettinga av
  3. bøyningsform av vidt
@ viderverdig
  1. (alderdommelig) vidløftig, plagsom, avskyelig
@ vidløftig
  1. komplisert, med mange detaljer og komponenter
@ vie
  1. (om embedsperson eller prest) forene to personer i ektepakt
@ vier : m.
  1. plante (tre, busk eller ris) i vierslekten
@ vietnamesisk : mn.
  1. (språk) et austroasiatisk språk som er offisielt språk i Vietnam
@ vifte : f.
  1. Håndholdt redskap til å kunne vifte seg med, også ofte brukt til pynt/tilbehør.
  2. Maskin laget for å sette luft i bevegelse.
  3. Sette luften i bevegelse ved å bevege noe frem og tilbake.
@ vik : f.
  1. en innskjæring av vann i land, smalere (og gjerne spissere) enn en bukt
  2. noe som likner en vik
@ vikarierende motiv : n.
  1. motiv som blir oppgitt for å skjule egentlige motiv(er) / baktanke(r)
@ viken
  1. bøyningsform av vik
@ vikeplikt : f.
  1. (trafikk) En plikt for fører av kjøretøy til å stoppe/vike for å la fotgjenger ved en fotgjengerovergang og kjøretøy (med forkjørsrett) kommende fra høyre (der det er høyreregelen) eller kjørende på en forkjørsvei passere før.
@ viking : m, f.
  1. nordisk sjøkriger og -røver fra ca. 800 til 1100 e.Kr.
  2. hardfør person
  3. å dra på vikingtokt
  4. handling hvor man viker, unngår noe
@ vikje : m.
  1. (demonym) person fra Vik i Sogn og Fjordane
@ viktig & viktigast & viktigaste
  1. som har store konsekvensar, som har mykje å seie
  2. som ser på seg sjølv som viktig, sjølvgod
@ viktighet : f. & viktigheta
  1. (utellelig) Det å være betydningsfull eller relevant
  2. (tellelig, noe gammeldags) Innbilskhet, hoven oppførsel.
@ vikværing : m.
  1. (demonym) person fra områdene rundt Oslofjorden, historisk kalt Viken. Tradisjonelt omfattet av Østfold, Vestfold og det sørøstlige Telemark
  2. (demonym) person fra Totenvika i Østre Toten kommune i Oppland
@ vil
  1. bøyningsform av ville
@ vilje : m.
  1. drivkraft i bevisstheden som får en til å ta beslutninger og gjennomføre dem
  2. (oftest religiøst) krav, ønske, bud
  3. erotisk begjær; lyst
  4. ønske, ha lyst til
@ vilkår : n.
  1. Noe som må være
  2. (jus) Bindende betingelser i en avtale
@ vilkårlig
  1. tilfeldig
@ vilkårlighet : f.
  1. (utellelig) Egenskapen å være vilkårlig.
  2. (tellelig) Resultatet av å være vilkårlig.
@ vill
  1. som ingen har herredømme over; utenfor menneskelig eller sivilisatorisk kontroll; som ingen har temma
  2. desorientert; som er havnet et annet sted enn forventet, så man ikke lenger vet hvor man er
@ villa : m.
  1. Større, frittliggende bolig, oftest for én eller få familier.
@ ville : f. & villa
  1. ørske, galskap
  2. forvilling
  3. ønske, ha lyst til
  4. (framtid) komme til å
@ villfarelse : m.
  1. fullstendig feil oppfattelse av noe
@ villhet : f. & villheta
  1. (utellelig) Galskap.
  2. (tellelig) Rampestrek.
@ villighet : f. & villigheta
  1. Det å være villig til noe.
  2. Resultatet av å være villig.
@ villsvin : n.
  1. vill slektning av grisen, klovdyr, lever gjerne i skogsområder. (lat. Sus scrofa)
@ viltfugl : m.
  1. (vanligvis bare som entallsbegrep) jaktbare fuglearter
@ vimpel : m.
  1. smalt, gjerne trekantet flagg.
@ vimse
  1. Bevege seg frem og tilbake eller hit og dit; virre omkring.
@ vin : m.
  1. Alkoholholdig drikk fremstilt av druer, ved at saften har fått gjære.
@ vinbygg : m.
  1. (demonym) person fra Vinje kommune i Telemark
@ vind : m.
  1. (meteorologi) naturfenomen bestående av luftstrøm som rører seg i forhold til jordoverflaten
  2. skjev
@ vindafjording : m.
  1. (demonym) person fra kommunen Vindafjord i Rogaland
@ vindauge : n.
  1. (lys)opning i veggen, gjerne dekka med glas
  2. (informatikk) eit grafisk styreelement
  3. kort for tidsvindauge
@ vindaugskarm : m.
  1. ramma rundt eitt vindauge; den delen av vindauget som er festa til veggen
  2. den nedre vassrette delen av vindaugskarmen
@ vindmølle : f.
  1. Teknisk struktur som benyttet blader på roterende aksel for å drive en mekanisk prosess, blant annet brukt til å kverne mel og til sagbruk.
@ vindrue : f.
  1. (vanligvis brukt i flertall) Drue som brukes til å lage vin av.
@ vindu : n.
  1. åpning i veggen, gjerne dekket med glass, laget for å slippe inn lys og eventuelt luft utenifra
  2. (informatikk) et grafisk styreelement som består av et visuelt område som er omgitt av en vindusdekorasjon
  3. kort for tidsvindu
@ vinduskarm : m.
  1. rammen rundt et vindu; den delen av vinduet som er festet til veggen
  2. den nedre vannrette delen av vinduskarmen, ofte bredere enn resten av rammen for å gi plass til blomster osv.
@ vinduspusser : m.
  1. (yrke) en som vasker/pusser vinduer
@ vinflaske : f.
  1. flaske som brukes til å oppbevare vin i
@ vingård : m.
  1. Et sted hvor det dyrkes druer til produksjon av vin. (Vinbonden produserer ofte også vinen, men ikke nødvendigvis på selve vingården.)
@ vinhegre : m.
  1. en fugl i hegrefamilien, vitenskapelig navn Ardeola bacchus
@ vinkel : m.
  1. (geometri) Figur som formes av at to stråler springer ut fra et felles punkt.
@ vinkelmåler : m.
  1. Redskap som måler vinkler.
@ vinkelskriver : m.
  1. (foreldet, humoristisk) advokat/sakfører av tvilsom kaliber
@ vinkelsliper : m.
  1. motordrevet verktøy som brukes til kapping, sliping, rubbing og rustfjerning av emner i forskjellige slags materialer
@ vinkling : f.
  1. måten hvorpå en avis ell. medie velger å fremstille en nyhetssak
@ vinne : f. & vinner
  1. oppnå noe, lykkes å komme i mål med noe
  2. få en pris og/eller en plassering, i en konkurranse
  3. (landbruk) onn
@ vinner : m.
  1. (sport) den som har seiret i en konkurranse
  2. (sport) (tennis og andre racketsporter) slag som i seg selv avgjør en ballveksling, fordi det er velrettet eller spesielt hardt
  3. menneske som typisk greier seg meget bra
  4. (kortspill) et kort som tar stikk
@ vinter : m.
  1. en av de fire årstidene, mellom høst og vår i land med fire årstider, regnes i Norge fra 21. desember til 21. mars
@ vinterblandingslag : n.
  1. laget i tempererte og kalde hav som omrøres i løpet av vinteren
@ vinterdag : m.
  1. dag om vinteren
@ vinterferie : m.
  1. ferie om vinteren; i Norge utenom jul og i tillegg til juleferien
@ vinterfiske : n.
  1. fiske utført på vinteren
@ vinterføre : n.
  1. typisk føre på veiene i vinterhalvåret; føre med fare for is og snø
@ vinterhage : m.
  1. rom med store vinduspartier hvor det er mulig å dyrke planter hele året
@ vinterland : m.
  1. (poetisk) et land eller landskap slik det er om vinteren
@ vinternatt : f.
  1. natt om vinteren
@ vintervær : n.
  1. været om vinteren
@ vintres
  1. bli vinter, vise tegn til overgang fra høst til vinter; passivform av å vintre
@ vippestat : m.
  1. delstater i USA der ingen kandidat eller parti uten videre kan regne med en et sikkert flertall ved presidentvalget
@ virak : m.
  1. velluktende, gummiaktig harpiks fra trær i Boswellia-slekten
  2. sterk, overstrømmende ros eller hyllest
@ viril
  1. mandig, maskulin
  2. kjønnskraftig
@ virke : n.
  1. virksomhet, arbeid
  2. råstoff, materiale av tre (særlig om tømmer)
  3. arbeide
  4. ha virkning, være i orden
  5. synes, se ut til
@ virkelig
  1. faktisk; som finnes / eksisterer
  2. forsterkende: ekte, sann; ikke falsk
  3. brukes forsterkende eller for å uttrykke tvil/undring e.l.: faktisk
@ virkelighet : f.
  1. Slik noe faktisk er, til forskjell fra fantasi, etterligninger eller slik man later som noe er.
@ virkemiddel : n.
  1. Tiltak for å få en gitt virkning
@ virksomhet : f.
  1. (utellelig) Det å være virksom; aktivitet.
  2. (tellelig) Organisasjon som selger varer og tjenester.
@ virksomhetsoverdragelse : m.
  1. overføring av en virksomhet eller en del av virksomhet til en annen arbeidsgiver
@ virtuell
  1. ikke i virkeligheten, men...
    1. i et dataspill eller på nettet - i en simulert virkelighet
    2. i en modell, et tankeeksperiment, på liksom
@ virulent
  1. (medisin, om patogene mikroorganismer) som har kraft til å forårsake sykdom(mer) hos en vert; infeksjonsfremkallende
@ virussykdom : m.
  1. (medisin) Sykdom en kan pådra seg ved at fremmede organismer inntar kroppen.
@ virvar : n.
  1. (utellelig) sammensurium, viklet inn i hverandre, rotete
@ virvel : m.
  1. rotasjonsbevegelse, særlig i væske eller luft
  2. (overført) rekke hendelser som skjer raskt, uoversiktlig kaos, tummel
  3. ryggvirvel
@ virveldyr
  1. (zoologi) dyr med virvelsøyle (ryggrad)
@ vis & visa & vise & vist & visar & visen & viser & viset & visane & visare & visast & visene & visere & visest
  1. med mye kunnskap
  2. måte; hvordan noe blir gjort
@ vis-à-vis
  1. sammenlignet med
  2. overfor, rett imot
@ visdom : m.
  1. Det at man handler på en vis/lur/klok måte.
@ vise : f. & vis & visa & vist & visen & viser & viste & visene & visande & visende
  1. et strofisk dikt, ofte med et enkelt språk, som er beregnet på å framføres med en melodi, med eller uten et enkelt akkompagnement
  2. å peke ut noe, la noe bli synlig eller tydelig
  3. (refleksivt) å komme til syne; bli synlig
  4. (refleksivt) å medføre riktighet; at noe er sant
@ viser : m. & visere & viseren & viserne
  1. nål e.l. som peker mot en verdi på en urskive, en vekt, et kompass o.s.v.
@ visittkort : n.
  1. et kort som inneholder en persons navn eller visuelle kjennetegn
  2. (spøkef.) avføring; gjerne fra et kjældyr dersom eieren ikke har ryddet opp etter dyret så bæsjen blir liggende
@ viske
  1. fjerne eller flytte med en feiende, viftende eller gniende bevegelse
@ visp : m.
  1. (kjøkkenredskap) Verktøy til å røre rundt i mat, gjerne for å få inn luft eller å blande sammen ingredienser.
  2. (musikkinstrument) et alternativ til trommestikker som består av et stort antall tynne strenger av metall eller plastikk festet på et håndtak
  3. et "tak" med en visp; en vispende bevegelse
@ viss & visse & visst
  1. sikker, avgjord, utan tvil
  2. særskild, fastsett
@ visselig
  1. med visshet; sikkert
@ visste
  1. bøyningsform av vite
@ vit : n.
  1. alternativ skrivemåte av vett
@ vita
  1. se vite
@ vitamin : n. & vitamina & vitaminer & vitaminet & vitaminene
  1. Fellesbetegnelse for livsviktige organiske stoffer som trengs i mindre mengder.
@ vitamininnsprøyting : f. & vitamininnsprøytinga & vitamininnsprøytingar & vitamininnsprøytingen & vitamininnsprøytinger & vitamininnsprøytingane & vitamininnsprøytingene
  1. (overført) noe som stimulerer
@ vitamininnsprøytning : f. & vitamininnsprøytninga & vitamininnsprøytningen & vitamininnsprøytninger & vitamininnsprøytningene
  1. (overført) noe som stimulerer
@ vitaminsprøyte : mf.
  1. sprøyte med vitaminer
@ vite & vit & visst
  1. å være sikker på noe
  2. ha kjennskap til
@ vitebegjærlig
  1. som har lyst og trang til større viten
@ vitenskap : m.
  1. metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskaper etter allment godkjente regler og krav
  2. fagområde som er emne for vitenskap
@ vitenskapelig
  1. som følger kriteriene til vitenskapen
@ vitenskapen
  1. bøyningsform av vitenskap
@ vitenskapene
  1. bøyningsform av vitenskap
@ vitenskaper
  1. bøyningsform av vitenskap
@ vitenskaplig
  1. Feilstaving av vitenskapelig.
@ vitne : n.
  1. (jus) Person som overværer eller opplever noe, særlig av straffbare forhold.
  2. (innen kristendom) Person som forkynner Guds ord, forteller om dette.
  3. Fortelle om en hendelse, opplevelse.
  4. (innen kristendom) å avgi vitnesbyrd om noe
  5. Vise, si noe om
@ vitnemål
  1. vitneutsagn, synonymt med vitnesbyrd
  2. eksamensbevis, synonymt med vitnesbyrd
@ vitnesbyrd
  1. vitneutsagn, synonymt med vitnemål
  2. eksamensbevis, synonymt med vitnemål
@ vits : m.
  1. (tellelig) en underholdende eller morsom historie; morsomhet.
  2. (utellelig) en (gjerne latterlig) verdiløs ting; objekt uten verdi.
  3. (utellelig) en krenkende/nedlatende betegnelse på en person.
  4. (utellelig) hensikt eller mening.
@ vitskap : m.
  1. metode for å samle inn kunnskap systematisk
  2. avgrensa fagområde som nyttar vitskap
@ vitterlighet : f. & vitterligheta
  1. Egenskapen å være vitterlig.
  2. Resultatet av å være vitterlig.
@ vittige sjeler
  1. (overf.) mennesker med sans for å uttrykke seg morsomt om noe alle kan forstå
@ vittighet : f. & vittigheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være vittig.
  2. (tellelig) Morsom kommentar.
@ vodka : m.
  1. alkoholholdig drikke
@ voff : n.
  1. lyd produsert av hund
  2. lyd produsert av en hund, tilfelle av dette
@ vogge
  1. Seng for småbarn/babyer, gjerne formet slik at stedet man skal sove er omgitt av vegger, med mulighet til å vogge vogga.
  2. Et sted noe har oppstått.
@ voggevise
  1. sang/vise man synger for barn for å få dem til å sovne
@ vognbolt : m.
  1. type bolt som vanligvis brukes til å feste metallobjekter til treverk
@ vogntog : n.
  1. en motorvogn med en eller flere tilhengere tilkoblet
@ vokal : m.
  1. en språklyd det kan synges på, som dannes når luft strømmer fritt gjennom strupe og munn
  2. en bokstav som representerer lyden av en vokal
  3. (utellelig) oppgaven sang i musikk
  4. som har med stemmen å gjøre
@ voks : mn. & voksen
  1. bøyningsform av vokse
@ vokse
  1. bli større
  2. smøre inn noe med voks
  3. fjerne hår med roten fra deler av kroppen ved å legge på en stripe med voks og trekke denne raskt av
@ voksen
  1. som er fullt utvokst / utviklet
  2. ansvarlig, moden, som viser at man evner å finne gode løsninger
@ voksenpoeng : n.
  1. (humoristisk) kudos mottatt for å gjøre ting som anses som modent eller ansvarlig; som tilhører det voksne gjør, i motsetning til barn eller ungdom
@ voksing : f.
  1. Det å vokse; smøre inn noe med voks.
  2. Det å vokse; fjerne hår med roten fra kroppen ved voks.
@ vold : m.
  1. handling som medførrer fysisk, smertefull kontakt
@ voldsalarm : m.
  1. elektronisk innretning utstyrt med GPS som en volds- eller trusselutsatt person kan varsle politiet med, som regel i form av en type elektronisk fotlenke
@ voldsom
  1. som skjer med fysisk kraft, at en person bruker kraft uten å styre dette ordentlig
  2. sterk, med stor kraft eller styrke
@ voldsomhet : f. & voldsomheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være voldsom.
  2. (oftest i flertall) Rå og brutale handlinger
@ voldsomt
  1. bøyningsform av voldsom
  2. veldig, i stor grad
@ voldtekt : f.
  1. et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, gjerne ved bruk av trusler, vold eller annen form for maktutøvelse; oftest brukt om seksuell penetrasjon - altså at penis eller annet objekt uten samtykke føres inn i ett eller flere av kroppens hulrom
@ voll : m.
  1. stykke jord med fast og jevn gressbunn
@ volleyball : m.
  1. (sport, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Ballsport med seks spillere på hvert lag, utført ved å slå med hender eller armerr ballen ved bestemte metoder, spilt på to banehalvdeler adskilt av nett. Poeng scores ved å slå ballen i bakken på motstanderens banehalvdel.
  2. Ballen benyttet i denne idretten.
@ vollgrav : f.
  1. Forsvarsverk i form av kanal, oftest fyllt med vann som danner et stengsel rundt noe, oftest et slott eller lignende.
@ volum : n.
  1. rominnhold
  2. mengde, kvantum
  3. lydstyrke
  4. bind av større bokverk
@ von : f.
  1. håp, forventning
@ vonbroten
  1. som heve mista all si von
@ vond
  1. ubehagelig, som fremkaller smerte
  2. sint
  3. vanskelig
  4. lite smakfull
  5. alternativ skrivemåte av ond
  6. lite smakfullt
  7. dårlig, nedsettende
@ vondle
  1. legge høy sammen i dotter
  2. sammenraske
@ vorden : m.
  1. under utvikling; i sin første begynnelse
@ vordende
  1. i ferd med å bli
@ vore : vere
  1. eksistere
  2. befinna seg ein stad
  3. ha ein eigenskap
  4. hjelpeverb som viser at noko har gått føre seg
  5. kvile, vere uverksam
  6. ha ei stode, ein tilstand
@ vori : vere
  1. eksistere
  2. befinna seg ein stad
  3. ha ein eigenskap
  4. hjelpeverb som viser at noko har gått føre seg
  5. kvile, vere uverksam
  6. ha ei stode, ein tilstand
@ vorr : m.
  1. Ein landingslass på eine eller båe side av ei båtstø oppbygd av stein.
@ vors : m.
  1. Kortform av vorspiel
@ vorse & vorsa & vorsar & vorset
  1. (dagligdags) Dra på vorspiel; drikke alkohol før en fest
@ vorser
  1. bøyningsform av vorse
@ vorspiel : n.
  1. Sammenkomst før fest eller tur på byen
@ vorsteher : m.
  1. Fuglehund som primært avles som jakthund på fugl men som også har kvaliteter for annen type jakt, som trekkhund og som brukshund og familiehund.
@ vorte : bli & ble & blei & blidt & blitt & blivende
  1. fortsette å være, forbli, være i ro
  2. begynne eller gå over til å være
  3. hjelpeverb, brukes til å danne passiv form sammen med hovedverb i perfektum partisipp
  4. (arkaisk) drukne
@ vorte : verte & vertande
  1. bli
@ vorte : f.
  1. godartet liten utvekst i huden
@ vott : m.
  1. (klesplagg) plagg beregnet på å holde hånden varm, med egen lomme til tommelen. Ofte i tykt stoff, eller ull. Skiller seg fra hansker ved at slike har separate lommer for hver finger.
@ vov : m.
  1. (barnespråk) hund
@ vov-vov
  1. lyd produsert av hund
@ vovvov : m.
  1. (barnesp.) hund
@ vrake
  1. forkaste, oppgi helt
@ vrakpant : m.
  1. pengebeløp som innbetales ved kjøp av et motorkjøretøy og som tilbakebetales ved kondemnering av kjøretøyet
@ vrangforestilling : f.
  1. sykelig forestilling som strider grovt mot virkeligheten
@ vranghet : f. & vrangheta
  1. (utellelig) Egenskapen å være vrang.
  2. Resultatet av å være vrang.
@ vranglære : f.
  1. (oftest om religiøse forhold) falsk lære
@ vrede : m.
  1. sterk følelse av å være sint, som følge av urett eller ondskap
@ vri : m. & vridd
  1. buktning, bøyd del av noe
  2. måte å se eller fremstille noe på, synsvinkel
  3. å bøye noe rundt seg selv, utsette for kraft slik at det beveger seg i en sirkel eller spiral
  4. å se eller fremstille en sak på en annen måte, snu noe slik at det får en annen hensikt
  5. (i kortspill) skifte farge
@ vridd
  1. som er bøyd rundt seg selv, beveget i eller kommet i en sirkel-/spiralposisjon
  2. som er fremstilt på en annen måte, snudd til en annen hensikt; ofte brukt i negativ forstand
@ vridning : f.
  1. grad noe har blitt vridd i; indre rotasjon av et objekt slik at ulike deler endrer vinkel i forhold til hverandre
@ vrien
  1. vanskelig, komplisert
  2. (om person) lite medgjørlig
@ vrimla
  1. -a infinitiv av vrimle
  2. Preteritum av vrimle
  3. Perfektum partisipp av vrimle
@ vrimmel : m. & vrimlar & vrimler
  1. en stor, uoversiktlig mengde der en god del av elementene er i bevegelse.
@ vrinsk : n.
  1. lyd produsert av hest
  2. imperativ av vrinske
@ vrinske
  1. lage lyd som en hest
@ vriompeis : m. & vriompeisar & vriompeisen & vriompeiser & vriompeisane & vriompeisene
  1. Vanskelig, kverulerende person.
@ vrøvl : n. & vrøvlet
  1. usammenhengende, ulogiske eller meningsløse ytringer
@ vugge : f.
  1. Seng for småbarn/babyer, gjerne formet slik at stedet man skal sove er omgitt av vegger, med mulighet til å vugge vuggen.
  2. Et sted noe har oppstått.
@ vuggevise : f.
  1. sang/vise man synger for barn for å få dem til å sovne
@ vulgær & vulgært
  1. den ene enden av en kulturell skala som deler verden i høy og lav, forfinet og rå eller verdig og uverdig; et hyponym av folkelig, men med sterkt negative assosiasjoner
  2. (opprinnelig) Folkelig.
@ vulkan : m.
  1. (geologi) en geologisk formasjon, som dannes av magma som kommer nært opp imot en planets overflate
@ vurder
  1. Imperativ av vurdere.
@ vurdere
  1. Gjennomføre en vurdering; Sette verdi, viktighet eller prioritet; Komme med en bedømmelse.
@ vurderer
  1. Presens av vurdere
@ vurdering : f.
  1. det å vurdere
@ vàr
  1. følsom, at man merker noe lett
@ vågaværing : m.
  1. (demonym) person fra Vågan i Nordland
@ våghals : m.
  1. Vågal person; dumdristig person; person som risikerer liv og lemmer.
@ våke
  1. unnlate å sove; forbli våken
  2. passe på noen eller noe
@ våken
  1. i fullt bevisst tilstand; ikke sovende, bevisstløs eller bedøvet
  2. som får med seg ting, er mer oppmerksom enn vanlig
@ våkenhet : f.
  1. (utellelig) det å være våken
@ våkne
  1. gå over fra å sove til å være våken
@ vånd : m.
  1. art i hamsterfamilien, vitenskapelig navn Arvicola amphibius; et individ av denne arten
  2. (foreldet, poetisk) tynn gren, kvist
@ våpen : n.
  1. et redskap eller en innretning som er konstruert med formål til å kunne drepe, skade eller fange personer, dyr, eller ødelegge fysiske mål.
  2. kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming
@ våpenhvile : f.
  1. (militært) tidsrom under en krig der krigføring ikke finner sted
  2. (militært) avtale mellom to eller flere stridende parter der man forplikter seg til å avstå fra kamphandlinger for en begrenset tidsperiode
@ vår : m.
  1. (årstid) Tiden på året da plantene spirer, etter vinter og før sommer.
@ vårblomst : m.
  1. blomst som blomstrer om våren
@ vårdag : m.
  1. dag om våren
@ våre
  1. bli vår
  2. (overført) fornyes
@ våres
  1. bli vår, vise tegn til overgang fra vinter til vår; passiv form av våre
@ vårfiske : n.
  1. fiske utført på våren
@ vårjevndøgn : n.
  1. Den dagen om våren hvor solen står i senit ved ekvator.
@ vårnatt : f.
  1. natt om våren
@ vårvær : n.
  1. været om våren
@ våt
  1. om et materiale, er infiltrert av vann eller annen væske
@ vær : m, n. & være & vært
  1. (dyr) sauebukk, se sau
  2. regn og sånt, alt som foregår i atmosfæren.
  3. fiskeområde, fiskevær
  4. som finnes
  5. blyg
@ vær så snill
  1. høflig avslutning av et spørsmål eller ønskemål
@ være : n. & vær & vært
  1. eksistere
  2. befinne seg et sted
  3. Angir at noen har vært et sted, og så kommet tilbake igjen
  4. Å hende, finne sted, skje
  5. Angir at noe er det samme som noe
  6. (innen matematikk) angir at noe er lik noe; det på hver side av en ligning er det samme
  7. Tilegner noen en identitet, som rolle eller person
  8. Som har visse egenskaper, beskrevet ved adjektiv eller som kobling til substantiv som gir ordet de samme egenskapene som substantivet
  9. Brukt til å angi alder og høyde
  10. Brukt til å angi tid
  11. Brukt om været og lufta
  12. Som hjelpeverb, i enkelte verbsammensetninger for å danne perfektum. I moderne norsk brukes verbet å ha for så å si alle verb i perfektum, selv om være historisk har blitt brukt for noen verb.
  13. Som hjelpeverb for å markere passiv perfektum, der subjektet i setningen ikke er aktøren som har utført handlingen.
  14. få teften av noe, lukte
  15. (overført) ane noe
  16. Eksistens; det å være til.
@ være der for
  1. å være tilgjengelig til å gi støtte og trøst til noen, spesielt i en vanskelig periode
@ være enig
  1. Være av samme oppfatning av som noen/om noe.
@ være i vinden
  1. være på moten, populært
@ være mann for sin hatt
  1. Markere seg; gjøre seg gjeldende.
@ være med på
  1. følge en gitt tankegang, si seg enig
@ være på tynn is
  1. (idiomatisk) være på usikker grunn; i overført betydning om en situasjon der man uttaler seg om saker man ikke har god greie på og derfor risikerer å vikle seg inn i feilaktige resonnement
@ være seg selv nok
  1. være selvtilfreds, selvgod, selvsentrert, navlebeskuende, egoistisk eller trangsynt
@ være skåret for tungebåndet
  1. være flink til å snakke for seg
@ være til
  1. (om organismer i dyreriket, først og fremst mennesker) eksistere
@ være ute og sykle
  1. (idiomatisk) være utenfor det man har greie på, eller at man har gjort en feil/bortforklaring i embets medfør eller privat som er lite troverdig
@ værhane
  1. en type vindfløy, bevegelig innretning festet til en forhøyning, slik som f.eks et tak, beregnet for å vise vindens retning, oftest formet som en hane
  2. (overf.) person som raskt skifter mening; opportunist
@ værre
  1. Feilstaving av verre.
@ værst
  1. Feilstaving av verst.
@ værvarsel : n.
  1. prognose for hva slags vær man kan vente seg i nærmeste fremtid
@ værøyværing : m.
  1. (demonym) person fra Værøy i Nordland
@ væske : f.
  1. Et stoff i flytende form; aggregattilstand med fast volum, men ikke fast form.
  2. utsondre væske
@ vêr : m, n.
  1. (pattedyr) sauebukk, sjå sau
  2. regn og sånt, alt som går føre seg i atmosfæren.
  3. pust, ande.
  4. ein stad langt oppe i lufta
@ walisisk : m.
  1. (språk) et brytonisk språk i den keltiske språkfamilie, som snakkes i Wales (Storbritannia).
@ walsertysk
  1. et språk som hører til den alemanniske (tysk höchstalemannische) dialektgruppen av tysk
@ wapiti : m.
  1. (dyr) hjortedyr som er utbredt i Nord-Amerika og Øst-Asia
@ weekend : m.
  1. helg
@ whisky
  1. bokstaven W (dobbel-v) i det fonetiske alfabet
  2. brennevin som er destillert fra brygg av korn
@ wiki
  1. Ei samling hypertekstsider der brukarar sjølv kan endra innhaldet. Ein wiki blir til ved at fleire brukarar lagar og endrar sider utan at dei må godkjennast på førehand.
@ wikipedianer : m.
  1. Bidragsyter til Wikipedia
@ wilsonstormsvale : f.
  1. en fugl i stormsvalefamilien (lat. Oceanites oceanicus)
@ woke
  1. som er seg bevisst de problemene i samfunnet som angår etnisk og sosial urettferdighet
  2. (neds.) politisk venstreorientert, spesielt om temaer som etnisk og sosial urettferdighet, gjerne i en ekstrem grad
@ xanthofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for fargen gul.
@ xantippe : m.
  1. kranglevoren, gift kvinne
@ xbox : m.
  1. spillmaskin laget av Microsoft
@ xenofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for det som er fremmed, brukes ofte nedlatende om mennesker som kommer med svakt rasistiske ytringer.
@ xhosa : m.
  1. (språk) språk som snakkes i Sør-Afrika og Lesotho
  2. afrikansk folkegruppe, hovedsakelig bosatt i Sør-Afrika og Lesotho; person som tilhører denne folkegruppen
@ xylofon : [sylofo:´n] m.
  1. (musikkinstrument) et instrument laget av trelameller som lager lyder når det slås på med en liten klubbe
@ yao : m.
  1. (språk, utellelig) Bantuspråk som tales i Malawi, Tanzania og Mosambik.
  2. (språk, utellelig) Språk som tales i Kina og Vietnam.
  3. (demonym, tellelig) Minoritetsfolk i Kina.
@ yapesisk : m.
  1. no}} oseanisk|Oseanisk språk som tales på øya Yap i Mikronesia
@ yd
  1. forkortelse for yard
@ ydmyk
  1. Som har lave eller ringe tanker om seg selv, ikke setter seg selv høyt.
@ ydmyke
  1. såre noens verdighet og/eller selvrespekt
@ ydmykelse
  1. fornedrelse
@ ydmykhet : f.
  1. en persons egenskap, ved at han personlig viser beskjedenhet, saktmodighet og underdanighet i forholdet til omverdenen. Den ydmyke har beskjedne tanker om seg selv og sine prestasjoner og tar aldri seg selv for høytidelig.
@ yndling : m.
  1. favoritt
@ yngle
  1. få avkom
@ yngling : m.
  1. (spøkef., lett foreldet) en gutt som minst er i tenårene men ikke fullt ut kan kalles en voksen mann
@ yngre
  1. bøyningsform av ung
@ yngst
  1. bøyningsform av ung
@ yngste
  1. bøyningsform av ung
@ ynkrygget
  1. Mangler mot og fasthet, belemret med en ynkelig feighet.
@ yocto-
  1. (måleenhet) SI-prefiks som representerer 10-24, symbol y.
@ yoghurt : m.
  1. (utelelig) tyktflytende melkeprodukt av høypasteurisert melk som er syrnet ved hjelp av bakteriekultur av Lactobacillus bulgaricus og Streptococcus thermophilus
  2. en porsjon, boks eller kartong med yoghurt
@ yokto-
  1. (måleenhet) SI-prefiks som representerer 10-24, symbol y.
@ yr : n.
  1. lett oppspilt
  2. (vær) svært lett regn, fuktighet i lufta
@ yrke : n.
  1. det slaget arbeid en vanligvis lever av, er utdanna til
  2. materiale, stoff
@ yrkesskadeerstatning : f. & yrkesskadeerstatninga & yrkesskadeerstatningar & yrkesskadeerstatningen & yrkesskadeerstatninger & yrkesskadeerstatningane & yrkesskadeerstatningene
  1. Erstatning for personskade, sykdom eller dødsfall som følge av arbeidsulykke.
@ ytelse : m.
  1. vederlag, betaling
  2. det å yte noe; innsats
  3. den effekt en motor el.lign. kan prestere
@ yter : m.
  1. en som yter noe. Brukes oftest i sammensetninger.
@ ytre : n.
  1. som gjelder det utvendige
  2. geografisk; som ligger utenfor mer sentrale strøk, eller mot sjøen (i motsetning til innlandet)
  3. Det som er utvendig; som gjelder f.eks. overflaten eller utseendet på noe.
  4. uttale, si
@ ytrefilet : m.
  1. (stykningsdel) muskel på et dyr som egnes som spesielt velsmakende;
@ ytringsfrihet : f.
  1. friheten et menneske har til å uttrykke sine meninger, skriftlig og muntlig, uten innblanding fra myndighetene
@ yver
  1. over
@ yvi
  1. over
@ zepto-
  1. (måleenhet) SI-prefiks som representerer 10-21, symbol z.
@ zloty : m.
  1. myntenhet i Polen, 1 zloty = 100 groszy (polsk: 1 złoty = 100 groszy, flertall: złote)
@ zoofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for dyr.
@ zoologi : m.
  1. Det vitenskapelige studiet av dyrs oppførsel, struktur, fysiologi og klassifisering.
  2. Dyrelivet et spesielt sted eller i en spesiell tid.
@ zulu : m.
  1. bokstaven Z (minuskel: z) i det fonetiske alfabet
  2. (språk, utellelig) Språk som tales av bantufolk i sørlige deler av Afrika.
  3. (demonym, tellelig) Etnisk folkeslag i sørlige deler av Afrika.
@ Ådne
  1. Norsk mannsnavn.
@ Åfjord
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Ål
  1. kommune i Buskerud
  2. tettsted i Buskerud
@ Ålesund
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Åmli
  1. kommune i Aust-Agder
@ Åmot
  1. kommune i Hedmark
  2. sted der to elver møtes
  3. et sted i Modum, Buskerud
  4. norsk etternavn
@ Åp
  1. forkortelse for Johannes' Åpenbaring
@ Åpenbaring
  1. Sist bok i Bibelen, omfatter tjueto kapitler, enn forteller om dem ende i tider
@ Årdal
  1. kommune i Sogn og Fjordane
@ Århus
  1. Kommune i regionen Midtjylland i Danmark
@ Årrestad
  1. Norsk etternavn
  2. Moderne skriveform av sted (eldre Aarrestad fremdeles brukt i familienavn), kjent fra Undheim, Helleland og Dalane alle i Rogaland.
@ Ås
  1. kommune i Akershus
  2. Norsk etternavn
@ Åse
  1. Norsk kvinnenavn
@ Åseral
  1. kommune i Vest-Agder
@ Åsnes
  1. kommune i Hedmark
@ Åsta
  1. Norsk kvinnenavn
@ Ærø
  1. Kommune i regionen Syddanmark i Danmark
@ ØNH
  1. forkortelse for øre-nese-hals
@ Øgla
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den nordlege himmelhalvkula.
@ Øistein
  1. Norsk mannsnavn
@ Øivind
  1. Norsk mannsnavn
@ Øksnes
  1. kommune i Nordland
@ Ølen
  1. kommune i Rogaland
@ Ørjan
  1. Norsk mannsnavn.
@ Ørland
  1. kommune i Sør-Trøndelag
@ Ørna
  1. (stjernebilde) Stjernebilete på den nordlege himmelhalvkula.
@ Ørnen
  1. (stjernebilde) Stjernebilde på den nordlige himmelhvelving.
@ Ørskog
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Ørsta
  1. kommune i Møre og Romsdal
@ Øst-Timor
  1. land i Asia
@ Østerrike
  1. (land) land i Europa
@ Østersjøen
  1. et innlands-randhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
@ Østfold
  1. fylke i Norge
@ Østfolds
  1. bøyningsform av Østfold
@ Østlandet
  1. Den østligste landsdelen i Sør-Norge, omfatter fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark.
@ Østre Toten
  1. kommune i Oppland
@ Øvre Eiker
  1. kommune i Buskerud
@ Øyer
  1. kommune i Oppland
@ Øygarden
  1. kommune i Hordaland
@ Øyrås
  1. Norsk gårdsnavn i Froland kommune, Aust-Agder fylke, nordvest for Arendal
  2. Norsk familienavn, det stammer fra gårdsnavnet (etternavnet Oraas er en ortografisk variant i Nord-Amerika)
@ Øystein
  1. Norsk mannsnavn
@ Øystre Slidre
  1. kommune i Oppland
@ Øyvind
  1. Norsk mannsnavn
@ à jour
  1. oppdatert, det at man ikke ligger bak i forhold til hvor langt man burde ha kommet mht. informasjon
@ à la carte
  1. Ved å bestille individuelt prisede matretter fra en meny.
@ å : m, f.
  1. Brukt i utbrudd
  2. Infinitivsmerke, brukes foran verb i infinitiv
  3. 29. bokstav i det norske alfabetet.
  4. elv
@ åffer
  1. med hva for en grunn; hvorfor
@ åfjording : m.
  1. (demonym) person fra Åfjord i Sør-Trøndelag
@ åger
  1. å låne ut penger mot svært høy rente
@ ågerkar : m.
  1. en som driver med åger
@ ågerrente : f.
  1. svært høy rente
@ åk : n.
  1. et bæreredskap - som regel i tre - til å legge over skuldrene, med en taustropp med krok i hver ende
  2. en stokk eller ramme av tre som legges over ryggen, pannen (festet til hornene) eller bringen på to trekkdyr for at de skal arbeide sammen.
  3. (overført) byrde, belastning; undertrykkende forhold, slaveri
@ åker : m.
  1. Jordområde hvor man dyrker jordbruksvarer, jorde.
@ åkerbær : n.
  1. (plante) (Rubus arcticus) art i rosefamilien.
  2. (frukt) Sammensatt frukt av planten åkerbær.
@ åkerhøne : m.
  1. rapphøne, Perdix perdix.
@ ål : m.
  1. (fisk) en fisk i ålefamilien; europeisk ål. Lat: Anguilla anguilla.
  2. (fisk) en slimål, en kjeveløs fisk
@ ålbygg : m.
  1. (demonym) person fra Ålen i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag
@ ålesunder : m.
  1. (demonym) person fra Ålesund by i Møre og Romsdal
@ ålreit
  1. OK, ok
  2. bra
  3. greit
@ åndenød : m.
  1. det at man får problemer med å puste
@ åndsfrende : m.
  1. (litterært) åndelig beslektet person sett i forhold til en bestemt person; åndsbror
@ åndsfrihet : f.
  1. tenkesett og kultur som inneholder få eller ingen sanksjoner på den offentlige samtalen
@ åndshøvding : m.
  1. (litterært, spøkef.) førende person i sitt miljø, samfunn el.l. innen filosofi, tenkning, kultur og annen åndelig virksomhet
@ åpen
  1. med fri passasje gennom en åpning
  2. mottagelig, for eksempel for forslag
  3. ikke tilslørt, ikke tildekket
  4. vidtstrakt eller rommelig uten noe som i særlig grad hindrer fritt utsyn eller fri bevegelse
  5. med adgang for kunder, besøkende, pasienter etc.
@ åpenbar & åpenbare & åpenbart
  1. som ikke trenger forklaring
@ åpenbare & åpenbar & åpenbart
  1. Å gjøre noe åpenbart, klargjøre, forklare.
  2. Gjøre noe klart på overnaturlig vis.
@ åpenbarelse : m.
  1. kunnskap henta fra en overnaturlig kilde
  2. hendelsen da dette skjer, når noe blir åpenbart
@ åpenbaring : m.
  1. noe som åpenbares; visjon eller syn
  2. meddelelse gitt av Gud
@ åpenbart
  1. tilsynelatende, tydeligvis
@ åpenhet : f.
  1. det å være åpen
@ åpenhjertig
  1. som kan snakke uten å tenke for mye på hva som er privat; villig til å røpe private detaljer
@ åpne
  1. Gjøre så noe blir åpent (fra lukket tilstand).
@ åpning : f.
  1. hull, rom som åpner for noe
  2. prosess hvor noe åpnes
  3. (sjakk) Det første nye trekket i et sjakkspill
  4. Det første stykket i en musikalsk opptreden
@ år : n. & åra & årene
  1. tidsperiode på tolv måneder
@ åre : f. & åra & åren & årer & årene
  1. (anatomi) kar som blodet strømmer gjennom
  2. (geologi) kanal som vann flyter gjennom
  3. (geologi) kanal fylt med annet materiale enn omgivelsene, som mineral, malm e.l.
  4. redskap for å ro en liten båt, lange stokker med grep til hånden i den ene enden og brede blad som skal gi motstand i vannet i den andre enden, monteres i åregafler langs ripen på en båt
  5. åpent ildsted (innendørs)
@ åregaffel : m.
  1. (sjøfart) innretning til å holde årene på plass mens man ror en båt.
@ årelating : f.
  1. tidligere medisinsk behandlingsmetode som går ut på å åpne en blodåre for å tappe ut blod
@ årepinne : m.
  1. (sjøfart) innretning til å holde årene på plass mens man ror en båt.
@ året
  1. bestemt entall av år
@ årg.
  1. forkortelse for årgang
@ årh.
  1. forkortelse for århundre
@ århundre
  1. Bestemt tidsperiode på 100 år regnet fra begynnelsen av en tidsregning.
  2. Generell tidsperiode på 100 år.
@ århundreskifte : n.
  1. Begynnelsen av et århundre; tidspunktet rundt overgangen fra ett århundre til et annet.
@ åri
  1. bestemt flertall av år
@ årlig
  1. som foregår hvert år
@ årsak : f.
  1. noe som fører til noe annet
@ årsmiddeltemperatur : m.
  1. (meteorologi) middeltemperaturen gjennom et kalenderår på et gitt sted
@ årsskifte : n.
  1. Tiden rundt overgangen fra ett år til et annet.
@ årstid
  1. En av de fire delene som et år er inndelt i, basert på årvisse skiftinger i været og sollysets innvirkning på naturen og lufttemperaturen.
@ årtusen
  1. Bestemt tidsperiode på 1000 år regnet fra begynnelsen av en tidsregning.
  2. Generell tidsperiode på 1000 år.
@ årvåken
  1. som er oppmerksom; som følger med; som er på vakt; skarp
@ årvåkenhet : f.
  1. det å være årvåken
@ ås : m.
  1. En tre- eller skogkledd høyde i terrenget
  2. En gud i norrøn mytologi
  3. Langsgående bærebjelke i takkonstruksjon
@ åsbygg : m.
  1. (demonym) person fra Åsen i Levanger kommune i Nord-Trøndelag
@ åsgårdstranding : m.
  1. (demonym) person fra Åsgårdstrand i Horten kommune i Vestfold
@ åskodeleg
  1. tydelig, lett å oppfatte
@ åssen
  1. variant av hvordan
  2. i muntlig språk også hva slags, hvilken
@ åsskardbygg : m.
  1. (demonym) person fra Åsskard i Surnadal kommune i Møre og Romsdal
@ åssokning : m.
  1. (demonym) person fra Ås i Akershus
@ åsted
  1. stedet hvor det er begått en forbrytelse
@ åstedsturisme : m.
  1. det at noen som observerer en ulykke eller alvorlig hendelse konsentrerer seg om å dokumentere hendelsen på sosiale medier i stedet for å være til reell hjelp eller holder seg borte slik at nødetater kan arbeide uforstyrret
@ åt
  1. Preteritumsformen av ete
@ åtgaum : m.
  1. oppmerksomhet
@ åtgjerd
  1. tiltak, handling
@ åtte : f.
  1. åttende tall i tallrekken (grunntall 8).
  2. Preteritum av å eige
  3. Preteritum av å eie
@ åttende
  1. Ordenstall til åtte.
@ åtter : m.
  1. tilfelle av tallet åtte
@ åttestemmig
  1. (musikk) som er i åtte stemmer
@ åtti
  1. grunntall 80
@ åttiende
  1. ordenstallet til åtti
@ åtvaring : f.
  1. Ei anbefaling om å vere forsiktig eller eit signal om fare. Ei ytring som gjer det mogeleg for ein annan part å unngå noko ubehageleg.
@ æra : m.
  1. en (vanligvis lang) tidsperiode med kjente karakteristika
  2. (geologi) tidsperiode over mellom 60 og 1000 millioner år, fastsatt etter markører på endring; flere æraer utgjør sammen eoner, og deles selv inn igjen i perioder
  3. bøyningsform av ære
@ ærbarhet : f.
  1. (utellelig) Det å være ærbar.
  2. (tellelig) (lett foreldet) Resultatet av å være ærbar.
@ ærbødighet : f.
  1. (utellelig) Det å være ærbødig.
@ ære : f. & ær & ærar & æren & ærer & æret & ærande & ærende
  1. respekt, heder; noe man setter høyt
  2. vise ære, gjøre ære på, hedre
@ ærefrykt : f.
  1. ærbødighet
@ ærekrenkelse : m.
  1. (jus) ytring eller handling som krenker noens ære
@ æreskirkegård : m.
  1. kirkegård der falne i krig gravlegges som hedersbevisning
@ æreskodeks : m. & æreskodeksar & æreskodeksen & æreskodekser & æreskodeksane & æreskodeksene
  1. Regler eller sedvaner innen en bestemt gruppe knyttet til ære.
@ æresord : n.
  1. Løfte, det at man sier noe og holder det som viktig å holde det (det går på ens ære).
@ æresrunde : m.
  1. løp rundt en idrettsbane som en idrettsutøver kan gjøre etter en seier i en konkurranse
@ ærfugl : m.
  1. en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører andefamilien. Somateria mollissima.
@ ærgjerrighet : f.
  1. (utellelig) Det å være ærgjerrig.
  2. (tellelig) Ærgjerrig plan.
@ ærleg
  1. som held seg til sanninga
@ ærlig : [æ:`rli]
  1. som held seg til sanninga
@ ærlighet : f.
  1. (utellelig) Egenskapen å være ærlig.
@ ærverdighet : f.
  1. (utellelig) Det å være ærverdig.
  2. (tellelig) Resultatet av å være ærverdig.
@ æsj
  1. Interjeksjon som brukes for å uttrykke avsky eller ergrelse.
@ ætt : n.
  1. En families tidligere avstamning.
@ én
  1. første tall i tallrekken (grunntall 1).
@ én fugl i hånden er bedre enn ti på taket
  1. Det er bedre med en liten men sikker fordel nå enn en potensielt større fordel på et senere tidspunkt.
@ én lov for Loke og en annen for Tor
  1. brukes hovedsaklig negativt, for å vise at det er uakseptabelt å ha ulike lover for mennesker som befinner seg i samme situasjon.
@ én svale gjør ingen sommer
  1. Det at noen har vært observert én gang betyr ikke at det er en regel eller et sikkert tegn
@ òg
  1. også, særlig trykksterkt, settes etter verbet, substantivet det beskriver.
@ ø
  1. (foreldet) et landområde omkranset av vann
@ øde
  1. med lite eller helt uten bebyggelse (eller andre spor av menneskelig aktivitet)
@ ødelegge
  1. gjøre ubrukelig eller verdiløs
@ ødeleggelse : m.
  1. det å ødelegge noe
  2. resultatet av at noe er ødelagt
@ ødsle
  1. sløse, kaste bort
@ øke
  1. tr: heve,
  2. intr: stige, bli mer,
@ økkøs
  1. (Vest-Telemark) vår, vårt, våre
@ økning : f.
  1. (definisjon)
@ økologi : m.
  1. Læren om interaksjonene mellom organismer og miljøet.
@ økologisk
  1. Som har med økologi å gjøre.
@ økonom : m.
  1. person med utdannelse innen økonomi
@ økonomi : m.
  1. effektiv ressursbruk
  2. finansielle eller økonomiske forhold til en enhet
  3. lære om de finansielle eller økonomiske forholdene til en eller flere enheter
@ økonomisk
  1. Som har med økonomi å gjøre.
@ økosystem : n.
  1. (økologi) Et biologisk samfunn av organismer sammen de abiotiske faktorene i miljøet som omgir dem, gjerne gitt ved et visst geografisk område.
@ øks : f.
  1. (verktøy) verktøy til å hugge trær, ved m.m. med
@ økseskaft : n.
  1. den delen av en øks som er beregnet på å holde i
@ øksle
  1. avle fram; reprodusere;
  2. (refleksivt:) få avkom; avle fram ny(e) generasjon(ar); yngle, jamfør auke
@ økumenisk
  1. Om arbeid for økt forståelse og samarbeid mellom forskjellige kristne kirker.
  2. Om det teologiske studiet av forholdet mellom kirkene.
@ øl : m, n.
  1. (drikke, tellelig, flertallsformen vanligvis bare i bestemt form) enhet av øl, f.eks. en ølflaske, ølboks
  2. (drikke, utellelig) alkoholholdig drikke
@ ølbrikke : f.
  1. liten brikke, gjerne i papp, til å sette under et ølglass
@ ølbrille : f.
  1. Språklig bilde på den negative effekten alkohol har på dømmekraften etter overdrevet inntak, særlig i omgang med det motsatte kjønn. Briller viser her til hvordan ølen endrer ens måte å oppfatte verden på.
@ øldrikker : m.
  1. person som drikker øl; som foretrekker øl fremfor andre alkoholholdige drikker
@ ølen
  1. bestemt entall av øl
@ øll : m.
  1. (måleenhet, foreldet) mengdeenhet på 80 enheter/stykker
  2. Feilstaving av øl.
@ ølsbu : m.
  1. (demonym) person fra Ølen i Rogaland
@ øm
  1. smertefull, sår; om sted eller punkt på kroppen
  2. kjærlig, hengiven
@ ømfintlighet : f.
  1. det å være ømfintlig
@ ømhet : f.
  1. Følelse av kjærlighet, gjerne sammen med beskyttelsestrang.
  2. Lett smerte.
@ ønofobi : m.
  1. (utellelig) (fobi) Angst for vin.
@ ønske : n. & ønsk & ønska & ønskt & ønsker & ønskte & ønskene & ønskande & ønskende
  1. vilje om å få/gjøre/oppnå noe, håp
  2. ville at noe skal skje
@ ønsket
  1. som er slik man vil ha det, slik man hadde et ønske om
  2. bøyningsform av ønske
@ ønsketenkning : f.
  1. tanke om at noe skal inntreffe som synes helt urealistisk
@ ønskje
  1. sjå for seg noko som ikkje er, og ha ei positiv ladd kjensle ved tanken på at det kan kome til å vere
    1. ville ha, kjenne trong til, sakna
    2. ha von om, unne
@ ørbygg : m.
  1. (demonym) person fra Orkanger i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag
@ øre : mn, m, n.
  1. myntenhet, ett øre = 1/100 krone; brukt som enhet i flere valutaer i Nord-Europa
  2. (i sammensetninger) mynt som tilsvarer et gitt antall øre, som i toøre eller femtiøre
  3. det synlige, ytre av hørselsorganet
  4. sans
@ ørekyte : f.
  1. (fisk) En opptil 15 cm lang, torpedoformet ferskvannsfisk i karpefamilien. Lat: Phoxinus phoxinus.
@ øremerke
  1. gi et dyr et eiermerke i øret, spesielt om husdyr
  2. (overf.) på forhånd reservere noe, eksempelvis penger, til et bestemt formål
@ ørett
  1. Feilstaving av ørret.
@ ørevoks : m, n.
  1. gulaktig kjertelsekret som finnes i ytre øregang
@ ørken : m.
  1. Landområder som over tid har svær lite nedbør, og som derfor er svært tørre og har begrenset grunnlag for plantevekst og dyreliv.
@ ørkenrose : f.
  1. krystall dannet av gips, barytt eller kalkspat sammen sandkorn; ligner på blomster eller rosetter
@ ørlending : m.
  1. (demonym) person fra Ørland i Sør-Trøndelag
@ ørn
  1. (fugl) rovfugl i familien Accipitridae.
  2. stolt, sterk og einsam karakter med eit ageleg ytre.
  3. symbol på våpenskjold: den tyske ørna.
@ ørna
  1. bestemt entall av ørn
@ ørnen
  1. bestemt entall av ørn
@ ørret : m.
  1. (fisk) laksefisk. (lat. Salmo trutta)
@ ørsted : m.
  1. enhet for magnetisk feltstyrke
@ øse : f. & øst
  1. (kjøkkenredskap) redskap som består av en beholder som kan være halvkuleformet, sylindrisk eller likne en dyp skål og som er festet til et skaft. Brukes primært til å håndtere all slags matretter og råvarer som har en flytende eller overveiende flytende konsistens, som f.eks vann, olje, øl, supper, sodd eller mel.
  2. bruke øse eller øseksar til å flytte på væske
  3. (om regn) falle i strie strømmer; hølje
@ øst : m.
  1. én av de fire himmelretningene, motsatt av vest. Retningen Jorden roterer om sin egen akse. Soloppgangsretningen ved ekvator
@ østafjells
  1. øst for fjellene; i Norge særlig brukt om området øst for Langfjella
@ østafor
  1. i posisjon øst for
@ østavind : m.
  1. Vind som blåser fra øst.
@ østenfjells
  1. øst for fjellene; i Norge særlig brukt om området øst for Langfjella
@ østenfor
  1. i posisjon øst for
@ østerriker : m.
  1. (demonym) person fra Østerrike
@ østerriksk
  1. noe som er fra eller henspiller til Østerrike.
@ østers : m.
  1. samlebetegnelse på flere grupper av muslinger med midstilt muskel, særlig de fra Ostreidae-familien (ekte østers)
@ østeuropeer : m.
  1. (demonym) person fra Øst-Europa
@ østfolding : m.
  1. (demonym) Person fra Østfold
@ østkyst : m.
  1. del av et land eller landområde som grenser mot havet i øst
@ østlandsdialekt : m.
  1. (utellelig) Dialekt snakket på Østlandet eller av østlendinger; samlebetegnelse.
  2. (tellelig) Én av flere dialekter som faller inn under denne dialekten.
@ østlandsk : m.
  1. Relatert til landområder i øst.
  2. Relatert til Østlandet, østlendinger eller østlandsdialekten.
  3. Dialekt snakket på Østlandet eller av østlendinger, samlebetegnelse for alle slike dialekter.
@ østlending : m.
  1. alternativ skrivemåte av austlending
@ østlig
  1. som ligger øst for noe, himmelretning i forhold til et referansepunkt
@ østover
  1. mot øst, i østlig retning
@ østre
  1. Som er mot øst.
@ østside : f.
  1. side som vender mot øst, østovervendt eller østlig del av noe
@ østtimoreser : m.
  1. (demonym) person fra Øst-Timor
@ øve & øvet
  1. forbedre sine egenskaper
@ øverbygding : m.
  1. (demonym) person fra Øverbygd i Målselv kommune i Troms
@ øvet
  1. erfaren; som har gjort noe flere ganger tidligere
@ øvrig
  1. som vert til rest, etter at noko er trekt fra
@ øy : f. & øya & øyer
  1. et landområde omkranset av vann
@ øyagarding : m.
  1. (demonym) person fra Ørsta i Møre og Romsdal
@ øye : n. & øya & øyer & øyet & øyne & øynene
  1. (anatomi) synsorgan, særlig om det foran
  2. åpning, hull, midpunkt
  3. rundt merke, øyne på terning, i en maske, på en potet
@ øyeblikk : n.
  1. i løpet av kort tid
  2. om kort tid, straks
@ øyeblikkelig
  1. med én gang, straks
@ øyeblikksopplevelse : m.
  1. hendelse som favner det som skjer der og da, som man ikke kan favne på forhånd eller i etterkant
@ øyebryn
  1. (anatomi) stripe med hårvekst som sitter over hvert øye
@ øyenbryn : n.
  1. (anatomi) Tynn stripe hårvekst over øyet.
@ øyenskygge : m.
  1. sminke i form av farge man påfører øyelokkene
@ øyensminke : m.
  1. sminke i form av farge man påfører rundt øynene
@ øyenstikker : m.
  1. (insekt) Stort insekt med lang kropp og to par vinger. Vitenskapelig navn: Odonata.
@ øyensynlig
  1. åpenbart
  2. tilsynelatende, sannsynligvis
@ øyentjener : m.
  1. innsmigrende og slesk person
@ øygarding : m.
  1. (demonym) person fra Øygarden kommune i Hordaland
@ øyne
  1. Oppdage, få noe i sikte; se
@ øysamling : n.
  1. (geografi) Kjede eller klynge av øyer.
@ москвич
  1. (demonym) gutt eller mann fra Moskva i Russland; moskovitt